Stikkord: Lørenskog
-
Min tremenning, Øystein Andersen, (aka. ØA), er en kjent ‘gamer’, som har vært med i verdensmesterskapet i Tekken, osv., (hvis jeg ikke tar helt feil)
PS.
Her er mer om dette:
http://www.home.no/violet2k/tekken_4_nm_2002.htm
PS 2.
Enda mer om dette:
http://www.gamereactor.no/anmeldelser/118889/Tekken+6/
PS 3.
Øystein er visst også med i en engelskspråklig Tekken-video, fra 1998:
http://www.youtube.com/watch?v=tSQ3isRcL_0
PS 4.
Her er mer om dette, (Øystein, aka. ØA, aka. Heihachi, dukker opp cirka 2.04 ut i videoen vel):
PS 5.
Det her er automatfirmaet, til ØA, (og Glenn Hesler vel), som jeg jobba for, under påskepermen, i militæret.
Jeg lagde et regnskapsprogram, (i DataEase), som ØA og Glenn trodde at dem kom til å trenge, hvis firmaet deres kom til å gå veldig bra.
Jeg jobba hjemmefra, (på Ungbo, på Ellingsrudåsen), som selvstendig næringsdrivende egentlig, (på samme måte som da jeg jobba på vegne av Packaging Europe, for 2-3 år siden).
Jeg fikk en ekstra fridag, fra militæret, for å jobbe på det her programmet.
(Jeg søkte vel egentlig om tre fridager.
Noe sånt).
Dette var fordi at jeg ønsket å ha arbeidserfaring, fra å jobbe med data, sånn at jeg lettere kunne få datajobber, etter militæret.
Etter at militæret sparka meg fra en datajobb, uten noen ordentlig grunn.
Og jeg måtte være infanterist, under hele verneplikten.
Men jeg fikk ihvertfall designet et regnskapsprogram da, for firmaet til ØA og Glenn.
Og da fikk jeg 3.000 i betaling for arbeidet vel, og fikk mye av betalingen i mynter(!), (siden de måtte tømme spilleautomatene, for å få råd til å betale meg).
Og ØA ville ikke være med på møter, om programmet, så det ble ikke sånn han ville ha det.
Og jeg måtte fikse på det seinere, og brukte unødvendig lang tid på det, siden dette problemet ikke ble funnet, under design-fasen.
Og man kan vel se i videoen, i PS 4, at ØA ikke er en spesielt god taper.
Sommeren 1992, noen måneder før både ØA og jeg skulle i militæret.
ØA var i Madla, ved Stavanger, i Sjøforsvaret, eller noe, vel.
Og vi hadde en løpekonkurranse, fra Statoil, i Lørenskog, og til ØA og dem sitt hus.
For ØA utfordret meg, var det vel.
Som jeg vant da.
Og etter det, så ble vi vel aldri noe særlig gode kamerater igjen.
Og ØA dimma før tiden, fra militæret, grunnet kneskader vel.
Og da søstera mi, Pia, flytta inn hos meg, på Ungbo, etter militæret.
Så dukka plutselig ØA opp en dag, og fortalte det, at han ikke ville være kamerat med meg lengre.
(Av en eller annen grunn, som han ikke sa).
Mens søstera mi også satt i stua der vel.
Og etter det, så har jeg ikke hatt så mye med ØA å gjøre.
(Selv om jeg fortsatte å være kamerat med Glenn Hesler, (som jeg kjente gjennom ØA), og som flytta inn på Ungbo der, etter å ha sagt fra til meg, om at han ville det, (og jeg da spurte Ungbo-dama om det var greit. Så vi var nesten som Friends, eller Seinfeldt, på Ungbo, det var meg og Pia og Glenn, (før Keyton, fra Somalia, og Hildegunn og Rune, som Pia og Hildegunn sa var homo, begynte å dukke opp der da)).
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 6.
Her er mer om dette:
http://www.gulesider.no/finn:arcade?bc=0&q=arcade
PS 7.
Jeg har også hatt en avstemning, om ØA, på johncons-blogg forresten, (som kanskje noen av leserne husker, at jeg har hatt om mange slektninger og tidligere kamerater, osv., mest for å huske egentlig, hvorfor jeg ikke burde ha noe mer med dem å gjøre, (for det er ikke alltid så lett å huske sånt. Man husker kanskje best de kula tinga, som har skjedd, og ikke så godt de kjedelige. Det er mulig):
https://johncons-blogg.net/2010/04/det-vrste-tremenningen-min-ystein.html
-
Her er det noen som har tatt noen bilder fra Berger, (eller egentlig Sand/Krok/Bergeråsen)
PS.
Det stedet som dette bildet er tatt fra, heter vel Breidablikk, eller noe, tror jeg.
Jeg har prøvd å markere den eiendommen Bergstø, ved Holmsbu, som min farfar Øivind Olsen var fra, og som jeg eier 1/18 av, (men det er mulig jeg tar feil, men eiendommen ligger vel ikke så langt unna der jeg har markert, ihvertfall):
PS 2.
Det her er sommerhuset, til min tremenning ØA, (Øystein Andersen), fra Lørenskog, og dem.
Det var her jeg ferska faren til ØA, (Kai Andersen), og en ung afrikansk mann, høsten 1988, (og han afrikanske mannen spurte på engelsk, om jeg skulle ‘være med’ og Kai fikk svetteperler i panna):
PS 3.
Halvbroren min i Oslo, Axel Thomassen, har også vært på den stranda der, som 12-13-åring, eller noe vel, (da Glenn Hesler og Øystein Andersen ikke ville hilse, sommeren 1991):
PS 4.
Det var også på den stranda, som Pia og Christell dro meg med på, sommeren 1989 vel.
(Enda Christell pleide å dra på stranda på Sandvika, et par kilometer lenger sør vel.
Og Pia pleide vel ikke å dra så mye på stranda).
Dette var den sommeren vi, (jeg og søstera mi Pia), bodde hos bestemor Ågot, på Sand, etter at faren min hadde solgt leiligheten ‘min’, i Leirfaret, på Bergeråsen, (Nedre felt), (som er det byggefeltet i bakgrunnen på bildet i PS 2).
Så plutselig, mens jeg og Pia og Christell lå der og skulle sole oss, (noe som ikke var så vanlig på den stranda, for det var langgrunt, og folk brukte noen ganger den stranda som vei, (sånn som jeg gjorde den gangen jeg ferska faren til ØA og han unge afrikaneren, da skulle jeg gå bort til Sand, men valgte av en eller annen grunn, å gå langs fjorden, istedet for å gå langs riksveien, oppe ved der fjellene begynte).
Så plutselig, så dukka Espen Melheim, som jeg hadde gått i klasse med, fra 3. klasse til 9. klasse opp.
Han hadde med et windsurfe-brett og Annika Horten og Anne Uglum, (fra klassen til søstera mi og Christell, de var to årstrinn under meg og Espen), begge toppløse og i bare bikinitruse, (det var vel sommeren jeg fylte 19, så de jentene var i 17-års alderen da, og blant de peneste jentene på Bergeråsen begge to vel, det var liksom ikke et gram overflødig fett på noen av de, vil jeg si).
Og jeg fikk sett de ganske nøye og.
For jeg var jo nesten kamerat med Espen Melheim, (selv om han var litt som en gammel gubbe som bodde alene i skogen, noen ganger. Eller hvordan jeg skal forklare det).
Så jeg gadd jo ikke da å ligge der, sammen med Pia og Christell, (som begge hadde bikini på seg, og altså ikke var toppløse).
Men jeg gikk bort til Espen og dem.
Og det endte med at jeg bytta på å øve windsurfing, med Annika Horten og Anne Uglum.
Og bytta på å låne våtdrakten til Espen Melheim, med dem.
Så jeg fikk sett de jentene ganske nærme, når vi bytta på å låne våtdrakt, osv.
Selv om Anne Uglum begynte å grine nesten, og gikk ut på ei brygge, eller noe.
På slutten av windsurfinga.
Og da måtte jeg liksom følge etter henne, for noe var galt da, virka det som for meg.
Men Annika Horten sa at alt var i orden.
Og så stakk de like fort som de hadde dukket opp.
(Jeg vet ikke om de kjørte, eller om de spankulerte toppløse gjennom hele Havnehagen, eller forbi Teskjekjærringa?).
Dem var ihvertfall toppløse, de to pene lyshåra jentene, da de dukka opp på stranda der.
Men men.
Da de stakk, så gikk jeg bort til Christell og Pia igjen.
Og Christell spurte om jeg ‘likte’ de jentene.
Og det måtte jeg vel innrømme at jeg gjorde.
Selv om vel Christell også var veldig pen, og den samme sommeren, så så jeg henne toppløs på Marienlystbadet, i Drammen, hvor jeg dro, like før jeg skulle til Brighton, (hvor jeg traff hu finske Sari Arokivi), for å få litt ro fra Pia og Cecilie Hyde, som også hang mye hos bestemor Ågot, den sommeren, og jeg ville liksom markere det, at jeg også hadde et selvstendig liv, og ikke bare hang sammen med Pia og Cecilie Hyde, (som også hadde bodd hos meg i Leirfaret), og derfor stakk jeg inn til Marienlystbadet, i Drammen, en fridag, den siste skoleuka vel.
Og Christell hadde enda større og finere pupper enn hu Annika Horten, vil jeg si.
Så Christell var vel minst like fin som hu Annika Horten og Anne Uglum, (som også var veldig smekker og pen da), vil jeg si.
Så det var vel vanskelig å skille dem, vil jeg si.
Men alle tre var veldig fine da.
Det ville vel vært vanskeligere å finne tre finere 17 år gamle jenter, på Berger eller på et hvilket som helst annet sted i Norge, vil jeg vel tro.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Cirka en sånn her båt, (en 16 fots Askeladden vel), var det Haldis hadde, og som faren min lærte meg å kjøre, sommeren jeg fylte 16 da, (av en eller annen grunn. Det var en bensinkanne, med bensin med rusk i, bak i båten, (sammen med tre vanlige bensinkanner), så kanskje det var noe plott. Hvem vet).
Men den andre sommeren, så ville Haldis nekte meg å brukte båten.
Siden det ble ‘urettferdig’, for Pia og Christell, siden de ikke var 16 år enda da, og gamle nok til å kjøre båten.
Men det hørtes så idiotisk ut for meg, så det bare ignorerte jeg, må jeg innrømme.
For det ble som noe fra et forvirret sinn, for meg.
Men men.
(Den båten ble forresten ødelagt i høststormen 1987 vel, siden faren min og Haldis ventet så lenge med å ta inn båten, sånn at høststormene rakk å begynne.
Selv om jeg fikk skylda, siden det vel var jeg som sist hadde brukt båten.
Men men).
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Jeg lurer på om det her er Toppen 4.
Toppen 4 er det første stedet jeg husker noe fra.
Det var her jeg og søstera mi og faren og mora mi bodde, før mora mi tok med meg og søstera mi, og kjørte vekk, (mer eller mindre i hemmelighet vel), en dag, i 1973.
Så sånn var det.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Det her er Ulvikstranda, på Bergeråsen.
Jeg husker det var en sommer, som jeg og Christell prøvde å være som søsken.
Det var kanskje den sommeren vi var i Jugoslavia, (sommeren 1980), eller sommeren etter.
Altså enten det året jeg fylte 10 eller 11, (og Christell fylte 8 eller 9).
Da husker jeg at vi lå på stranda her en gang.
Og ei mørkhåra jente fra Oslo, eller noe, begynte å skrike til meg, fordi jeg var ‘slem’, mot Christell, eller noe, da.
(Hva nå enn hu hadde med det.
Christell kunne være slem nok selv hu.
Det hendte hu klorte, osv.
Men men).
Dette her var før søstera mi Pia flytta til Bergeråsen.
Pia bodde noen flere år hos mora vår, i Larvik og ved Solbergelva.
Så Pia fikk ikke så mye av oppveksten sin ute på Berger, i sola da.
Men men.
Og det ble vel kanskje litt annerledes der, når Pia flytta dit.
Uten at jeg klarer å helt beskrive det.
Men jeg måtte jo bo alene fra jeg var ni år.
Men jeg kan ikke si at det ble bedre når søstera mi flytta dit.
Det ble vel kanskje heller verre.
For hu tok liksom over mine bekjente da, som Christell og Gry Stenberg osv., eller gikk imellom oss kanskje.
Noe sånt.
Uten at jeg klarer helt å forklare det.
Men ting ble litt forrandret da, for å si det sånn.
Uten at jeg helt klarer helt å sette fingeren på hva det var som skjedde.
Det er mulig jeg roter og.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
-
Ned her var det jeg og Ulf Havmo løp, etter at jeg hadde sprengt postkassa til barnehagen, med noen kinaputter, som jeg rappa fra rommet til Christell
http://www.youtube.com/user/bergerfolka#p/u/38/fHoILUiExJk
PS.
Grunnen til at vi løp.
Det var fordi at noen som var oppe ved gangbrua ved Berger skole.
Og som hadde moped.
Dem hørte at det smalt i postkassa til barnehagen.
(Som jeg ikke hadde teipa igjen, så postkassa eksploderte egentlig ikke.
Lokket bare fløy opp.
Det var den første, (og siste), postkassa, som jeg prøvde å sprenge.
(Jeg brukte cirka fem kinaputter, som Christell hadde fått fra et eller annet sted.
De kinaputtene var ikke som de fra Sverige.
Disse var håndlagde vel.
Og de var laget av gråpapir.
Og de hadde tjærelunte, eller hva det kan hete, (en mye tjukkere slags lunte, enn de svenske kinaputtene hadde).
Og de hadde ingen skrift trykket på, ikke noe merkenavn, eller pris, eller noe.
Kun gråpapir.
Og de var kraftigere enn 1.0 eller 1.2 grams kinaputter, vil jeg si.
Uten at jeg vet hvor mange gram krutt det var i dem.
Kanskje 2.0 gram?
Hvem vet).
Og oppå den åsen, så pleide det ikke være noe bygg.
Men den barnehagen var et nybygg da.
Og det mest fremmede kanskje, på Bergeråsen, på midten av 80-tallet, vil jeg vel si.
Men men).
Jeg vet ikke om dem fikk tak i Ulf Havmo.
Dem kom etter oss på moped.
Ulf Havmo løp raskere enn meg.
For jeg spiste litt mye potetgull, så jeg var litt halvfeit.
Men men.
(Eller om det var pga. glutenallergi at jeg hadde luft i magan.
Jeg fikk ikke så mye biff eller kylling, osv., i kosten, jeg var veldig tynn og spinkel.
Men men).
Men jeg skar av ned til høyre, til en lekeplass.
Gjennom skogen.
Og mopeden fortsatte rett fram.
(Det var den lekeplassen hvor Christell noen få år tidligere vel, hadde fått ei jentunge, til å strippe ned til underbuksa.
Og jeg så Christell, da jeg gikk gjennom Havnehagen, av en eller annen grunn.
Og lurte på hva hu dreiv med.
Og så at hu fikk hu jenta til å ta av seg buksa da.
Men det var egentlig fordi jeg jo kjente Christell, men ikke så bra, siden vi bodde i to forskjellige hus, at jeg ble med på det.
Men jeg prøvde å roe det.
Så hu jenta tok ikke av seg underbuksa ihvertfall.
Uten at jeg vet hvorfor Christell dreiv med det her.
Er hu lesbisk?
Hvem vet).
Så gikk jeg rolig hjem, gjennom Havnehagen, og en snarvei ned til Leirfaret, like før huset til onkelen min Håkon der.
Og satt og så på TV.
Så kom Ulf Havmo på døra, (eller han gikk vel rett inn, uten å banke, som kanskje skikken var på Bergeråsen. Man skulle heller ikke låse døra, sa faren min. Men fra Larvik var jeg vant til at man skulle ringe på døra, men det var ikke så vanlig på Bergeråsen. ‘Det her er på landet’, eller ‘du er på landet nå’, eller noe, svarte faren min, da jeg spurte han hvorfor vi ikke hadde ringeklokke, i Hellinga 7B, da jeg var sånn 8-9-10 år vel, og faren min hadde en kamerat fra Oslo på besøk, eller noe, vel), og sa ikke noe om hva som hadde skjedd.
Jeg veit ikke om han fikk bank.
Jeg var litt flau for at planen min hadde gått så dårlig.
Men men.
Så hvem vet hva som skjedde.
Men jeg hadde nesten ikke noe med Ulf Havmo å gjøre, etter dette.
Unntatt at han lånte 300 kroner av meg, som jeg vel aldri fikk tilbake.
Og unntatt at han prøvde å sparke gørra ut av magen min en gang vel, i en slåsskamp, (som jeg ikke skjønte hvorfor han Ulf Havmo begynte), i gangen, hjemme hos meg, i Leirfaret 4B, (noen år før søstera mi Pia flytta opp der, og vel også et år kanskje, før min tremenning ØA aka. Øystein Andersen, fra Lørenskog, begynte å henge oppe hos meg, i helger, når adoptivforeldra hans var på helgebesøk, på Sand, som de kalte det, huset nedafor Teskjekjærringa der).
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Nå fant jeg et bilde, på Facebook, fra Berger skole, også har jeg prøvd å identifisere noen folk
PS.
A, det er han Kenneth, som tok jomfrudommen vel, til søstera mi Pia, aka. Pipa.
B, det mener jeg er Tom Lillemoen, som gikk to klasser under han Kenneth, og som fikk hormoner for å slutte å vokse, sa noen. Men men.
(Og som også kasta ‘chaco’-en, (japansk våpen), tilhørende min tremenning ØA aka. Øystein Andersen, i Drammensfjorden, en gang, som ØA hadde tatt med den fra Lørenskog, og jeg dro med han på en bryggefest, på Berger, som søstera mi, Pia, dro med meg på).
C, det mener jeg er han sønnen til trailersjåføren, på Øvre, som jeg fant vognkortet til, da traileren ble stjålet, også kjent som ‘Jensemann’, musikkartist, i våre dager vel.
D, det er vel Erik Thorhallsson, fra Island, og som jobba mye for faren min, Arne Mogan Olsen, blant annet var han med på å bygge huset til min onkel Runar, i Son, og han kjøpte øl for min søster Pia en gang, og lå over hos min fars stesønn Jan, i Drammen. Thorhallsson gikk en klasse over meg vel.
E, det lurer jeg på om er Hege Lislerud, i klassen min. Hm.
F. det er ihverfall Frode Holm, i klassen min.
G. det er vel Lene Andersen, tror jeg, også i klassen min.
H, det tror jeg er Ole Tonny Bergum, som kjørte seg ihjel, på vei hjem fra Sande VGS., det tredje året på VGS., (det året jeg gikk på skole i Drammen, men Christell fortalte meg dette, samme dag, i vannsengbutikken til Haldis og faren min, på Strømsø, i Drammen).
I, det er vel Anders Røkås, som familien til tok over huset våres, i Toppen 4, da mora mi separerte seg fra faren min, i 1973, eller noe.
J, dette lurer jeg på om er en av tvillingene Arnt og Eirik Lund, men det er mulig jeg roter. Hm.
-
ØA var også veldig flink til å få tak i C64-spill
http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-29
PS.
Jeg har skrevet om at ØA, (aka. Øystein Andersen), (tremenningen min, fra Lørenskog, som var adoptert fra Korea), var flink til å få tak i VHS-filmer, på 80-tallet.
(Han fikk tak i for eksempel masse Stallone, Swarzenegger og Mad Max-filmer, på VHS, på 80-tallet).
Så det var jo nesten som julaften, flere gangen i måneden, for meg og vår kamerat Kjetil Holshagen, (som også bodde på Bergeråsen).
(Hvor det var nesten umulig å få tak i kopier av nye filmer og spill, men dette var noe vi måtte kjøpe i Drammen eller i Oslo eller i utlandet, isåfall, (hvis vi ville ha filmer og spill).
Men men).
For når ØA kom til Sand/Bergeråsen, så hadde han alltid med minst en bærepose full av nye videofilmer og disketter, (sånne ganske store, i 5 1/4-tommer format, heter det vel), fulle av nye C64-spill da.
Og det var de nyeste filmene, (før de kom på kino i Norge).
Og det var de nyeste C64-spillene, som det stod om i databladene, som vi noen ganger kjøpte, på Narvesen, i Drammen, (3-4 mil lenger nord), osv.
Jeg husker spill som California Games, Defender of the Crown, (som var mitt favorittspill), og også masse slåsspill som karatespill og Barbarian, som ØA og Kjetil Holshagen, ville spille hele helgen, vanligvis oppe hos meg, (for jeg bodde aleine i Leirfaret 4B, på den her tida, som vel var, (spesielt de første), årene på videregående).
Så sånn var det.
ØA ville også få med masse cola og Pizza Grandiosa, av foreldrene sine, og som han da delte, med meg og Kjetil Holshagen, (som seinere flytta til Sande).
Så da stilte jeg liksom lokalet, som vi hang i, og ØA hadde med Grandiosa-ene og colaen, (og spillene og videofilmene), mens Kjetil Holshagen også var der da, (for å tulle litt med han).
(Kjetil Holshagen, var kamerat med ØA, før jeg ble kjent med ØA.
Jeg ble kjent med ØA, gjennom nettopp Kjetil Holshagen.
Og faren min fortalte meg, på den samme tida, at ØA var (adoptiv)-sønn av hans kusine Reidun da.
Men men.
Så jeg hadde nesten ikke noe valg, jeg måtte liksom bli kamerat med ØA, syntes jeg, siden jeg ikke hadde så mange andre kamerater, enn Kjetil Holshagen.
(Og siden det også viste seg, at ØA var tremenningen min da).
Og Kjetil Holshagen, ble jeg kamerat med siden min klassekamerat Tom-Ivar Myrberg, introduserte han for meg, like før han selv flytta til Drammen, et av de første årene på ungdomsskolen vel.
Så sånn var det).
Men men.
Så det var tider.
Selv om det også da kunne være konflikter.
Jeg var ikke så glad i slåsspill, så jeg så heller på Mad Max-filmer i stua, husker jeg, (om den gangen han Mad Max traff den stammen, i ørkenen), enn å spille karatespill, på rommet mitt, (som egentlig var faren min sitt, men som jeg tok over, siden faren min aldri brukte det, men alltid var nede hos Haldis).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog




















