Selv om jeg er i slekt med Håkon Bleken, så har jeg aldri møtt han.
Min mor (som døde i 1999) nevnte en gang Odd Nerdrum.
Og en del franske kunstnere (som Monet) som hu var inspirert av (og/eller beundret).
(På 80-tallet, så var det sånn, at min mor drev og lagde noe hu kalte: ‘Kollasjer’ (husker jeg).
Hu besøkte meg, i ‘min’ leilighet, i Leirfaret (på Bergeråsen).
Og så tagg hu (mens min lillesøster Pia også var der) om å få et New Order-platecover (som tilhørte en plate, som jeg hadde kjøpt, for min lønn, fra CC Storkjøp).
Men jeg syntes, at det ble feil (jeg hadde en tremenning, ved navn Øystein ‘Koreagutten’ Andersen, som var veldig opptatt av at plater skulle oppbevares ordentlig og han hadde tapetsert rommet sitt (i Lørenskog) med masse platecovere, husker jeg).
Og da begynte min mor å syte, husker jeg.
Men jeg husker ihvertfall, at det var sånn, at hu lagde litt kunst.
Selv om jeg ikke veit hvor kunsten hennes ble av.
Det var min lillesøster Pia, som styrte med boet til min mor, da hu døde, i 1996.
Siden at Pia da var arbeidsledig, mens jeg var butikksjef på Rimi Nylænde.
Og jeg hadde da en relativt fersk assistent, ved navn Stian Eriksen.
Så derfor forslo jeg, at Pia ordnet med begravelsen (og det) etter min mor)).
Men min mor nevnte aldri Håkon Bleken (hennes tremenning).
(Sånn som jeg husker det).
Så det at jeg er i slekt med Håkon Bleken.
Det fant jeg ut om, når jeg fikk tilsendt en kopi av slektsforsknings-prosjektet, til min mors tremenning Bjørn Ribsskog.
Det var forresten sånn, at den plata (som min mor ville ha platecoveret til) var helt ny (mer eller mindre) på den tida (som min mor maste).
(Den plata var på VG-lista, osv.
For å si det sånn).
Så min mor kunne (hvis dette var viktig) ha gått i hvilken som helst platesjappe, og kjøpt den plata selv, for en snau hundrelapp.
(Noe sånt).
Så det var litt rart, at min mor absolutt ville ha platecoveret mitt.
(Må man vel si).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Hvis ikke min mor hadde dødd i 1999, så kunne hu fortsatt ha bestilt denne plata (en nyutgivelse fra 2009) fra en VOEC-nettbutikk (noe som betyr at hu ville ha sluppet å betale toll):
Det var kanskje ikke sånn, at min mor, gjorde så mye ut av det med den plata.
(Mens hu var på besøk hos meg (på Bergeråsen) i 1989).
Men hu var kanskje litt tøysete.
(Må man vel si).
Og man kan kanskje lure på, hva som skjedde inni huet, til min lillesøster Pia (som vel er litt innesluttet/umoden) på grunn av denne masinga.
(Det var ikke sånn, at jeg kjente min lillesøster så bra (på den tida).
For hu hadde bodd, i en del år, nede hos ei Haldis Humblen (som min far kjente) i et annet hus på Bergeråsen (etter at hu flytta/rømte fra min mor, i 1982).
Så man kan kanskje si, at min mor lagde helvete, når hu dreiv med denne masinga.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det kan kanskje ha vært sånn.
At min mor var litt islamisert.
Og ikke hu likte, at jeg hadde et lilla platecover.
(Noe sånt).
En sjimpanse-hunne kunne kanskje ha ment, at jeg kjøpte den plata, på grunn av at jeg likte platecoveret.
Men det var egentlig ikke sånn, at jeg pleide å kjøpe de platene, som jeg likte platecoverene til.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var noe lignende på 70-tallet (mens vi bodde i Larvik sentrum) husker jeg.
Min mor ville ha det til, at jeg likte å gå med en vinrød/lilla cordfløyel-bukse (som hu av en eller annen grunn hadde kjøpt til meg (antagelig for barnetrygden)) husker jeg.
Men sannheten var, at jeg ikke var noe opptatt av klær/moter, i det hele tatt.
(Jeg var mest opptatt av godteri og cola (og fotball/fotball-kort og biler/sykler) osv.
Som gutter flest på den tida.
Må man vel si).
Jeg bare gikk med de klærna, som min mor ga meg (la fram).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Min mor gikk på maler/kunst-kurs, mens hu var tvangsinnlagt på Granli sinnsykehus (fra Tønsbergs Blad 20. juni 1987):
(Hu har visst to sønner, som spiller/har spilt hockey).
Sist jeg så Anita, var vel på 90-tallet.
(Før disse sønnen ble født).
Og sist jeg prata med Anita, var vel på 80-tallet.
(Eller begynnelsen av 90-tallet).
Det som skjedde.
Det var at Anita sin tante (moster) Reidun sin adoptivsønn Øystein ‘Koreagutten’ Anderesen.
Han ville ha meg som kamerat/storebror.
(Vinteren/våren 1990.
Etter at vi vel ble litt lei av hverandre, da vi var på språkreise, i Brighton (med EF Språkreiser).
Sommeren 1988).
Og så pleide Øystein å dra innom jobben min (OBS Triaden) hver dag (mer eller mindre) og avtale med meg, om å møte han, etter jobben (fra høsten 1990).
(For å spille på spilleautomater, osv.
I Lørenskog).
Og etterhvert, så begynte Øystein å dra med Glenn Hesler (sin skolekamerat) hele tida, når vi skulle spille på spilleautomater, osv.
Og sommeren 1991.
Så lå det vel litt i kortene, at Øystein og jeg, skulle dra til Brighton igjen (og besøke vår tidligere vertsfamilie der) som i 1988 og 1990.
Men så var det sånn, at det var så mye opptøyer, i Brighton, sommeren 1990.
(I forbindelse med at England var med i fotball-VM.
Og jeg hadde også havna i bråk, med en gjeng gategutter (var det vel muligens) på diskoteket Top Rank (det var noen som rappa røykpakka mi, osv.).
Mens Øystein surra rundt der).
Og derfor så foreslo jeg, at vi heller skulle dra til Gøteborg, den sommeren (sommeren 1991).
(Dette var egentlig en ide, fra min yngre fetter Ove.
Han ville at vi to og vår yngre fetter Tommy, skulle dra på raggen, til Sverige (som våre fedre pleide å gjøre).
Men jeg planla allerede på den tida (mer eller mindre) å begynne med omsorgssvikt-sak, mot min far (som tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år).
Så jeg prøvde å roe ned det ‘slekts-greiene’ litt).
Og da (når Øystein og jeg skulle til Gøteborg) så passa det, å dra en hel gjeng.
(Må man vel si).
Så Øystein sin kamerat Glenn (som jeg også hadde blitt kjent med) ble med til Gøteborg.
Og også Kjetil Holshagen (som var kamerat med både Øystein og meg).
Og Magne Winnem (som var min tidligere klassekamerat, fra russeåret, på Gjerdes videregående, i Drammen).
Og etter denne Sverige-turen, så var jeg jo kamerat med Glenn og.
(Må man vel si).
Men sommeren 1993.
(Etter militæret).
Så ville ikke Øystein være kamerat med meg lenger.
(Av en vag/uklar ‘drama-queen-grunn’.
Må man vel si).
Men jeg kjente da fortsatt Glenn Hesler.
(Fra den Sverige-turen, osv.).
Og Glenn ville bo der jeg bodde.
(Det var et ledig rom, på Ungbo Skansen Terrasse.
Hvor jeg bodde fra 1991 til 1996.
Og det var også sånn, at min lillesøster Pia bodde der.
Etter å ha først bodd noen måneder, på mitt rom.
For hu hadde ikke ting oppe og kjøre, med Arbeidsformidlingen (etter å ha jobba i barnehage, på/ved Slemdal).
Så hu var pengelens.
For å si det sånn).
Og dette (med Øystein) ødela vel for det med Anita og.
(Må man vel si).
Hvis ikke det var omvendt.
At det var noe med Anita, som ødela for det med Øystein.
For jeg husker at jeg spurte Anita, en gang i 1990 (eller om det var i 1991).
Om hvordan det hadde vært, å jobbe på cruise-skip.
(Noe hu hadde fortalt meg om, at hu skulle.
Noen måneder tidligere).
Og da var hu litt sur/negativ, da hu prata.
(Sånn som jeg husker det).
Men på 80-tallet, så var hu helt chill.
Da var det sånn, at jeg noen ganger fikk burgere av henne.
(Husker jeg).
For Øystein dro meg med, til Robsrudjordet Grill.
Hvor hu jobba.
Så etter den cruiseskip-praten (i 1990 eller 1991) så har jeg ikke snakka noe med Anita.
(Sånn som jeg husker det).
Men Glenn pleide å dra meg med, på fotballsparking (arrangert av Tom Gulbrandsen, som etterhvert ble butikksjef/butikkleder, på Kiwi St. Hanshaugen).
Og da pleide Øystein og Anita, og også noen ganger være med.
(Husker jeg).
Og da var det sånn, at jeg ikke veksla et ord, med noen av dem.
(Sånn som jeg husker det).
Og sånn har det vært, i alle år, etter 90-tallet og.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var forresten sånn.
At Øystein og Anita, var naboer, i Marcus Thranes vei (på Hanaborg).
(Et steinkast unna der hvor hu milliardær-fruen (Anne-Lise Hagen) forsvant fra, før pandemien.
For å si det sånn).
Så de (Øystein og Anita) var muligens som søsken under oppveksten.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Den røde nålen er der hvor Anne-Lise Hagen forsvant fra (i 2018) og det røde krysset, er der hvor Øystein og Anita vokste opp (i Marcus Thranes vei 29A og det huset som lå noen få meter nærmere Lørenskog stasjon (disse delte vel mer eller mindre hage, sånn som jeg husker det)):
PS 4.
Den grønne sletta, som er rett over vannet, for der hu Anne-Lise Hagen forsvant fra.
Det var sånn, at Øystein lurte meg, til å gå dit, en gang.
(Muligens etter at vi hadde vært i Brighton.
Sommeren 1988).
For der samla masse Lørenskog-ungdommer seg, på sommer-kveldene (i helgene).
(Husker jeg).
Og jeg lurer på om Øystein sendte meg dit, for at jeg skulle havne i stry, med hans bekjente (min navnebror) Erik aka. Psycho.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Sommeren 2016, så dro jeg forresten en tur, til Lørenskog, for å handle.
(Var det vel).
Og da gikk jeg en tur innom Marcus Thranes vei.
(For jeg mente å ha lest (på nettet) at Øystein uansett hadde flytta til Sand.
Noe sånt).
Og da tok jeg noen bilder (til bloggen).
Og på de bildene, så kan jeg se, at Øystein (og de) bodde i Marcus Thranes vei 29C.
(Og ikke 29A, som det står, på ‘Bokhylla’.
I forbindelse med Øystein sitt firma Arcade Action).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Og så var det sånn, at Anita (og de) bodde i det hvite huset, ved siden av huset til Øystein og de.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Nå har jeg zooma på bildet (sånn at man kan se hus-nummeret):
PS 9.
Det hvite huset foran (29B) er vel det tidligere huset til Anita og de (og så har de visst bygget to grå bygninger, på den tidligere tomta til Øystein og de (kan det virke som, fra Google Maps)):
PS 10.
Det var visst en som tapte mye penger på dette byggeprosjektet (fra Romerikes Blad 27. november 2021):
Artikkelen overfor, sier at huset til Øystein og dem, var: ‘Lite’.
Men det var egentlig ikke _så_ lite.
(Vil jeg si).
Jeg husker det huset sånn cirka enda.
Og det var vindfang, gang, kjøkken, do, to soverom og stue, i første etasje.
(Og muligens en bod.
Hm).
Og i kjelleren var det kjellerstue og minst et soverom.
Hvor de dusja/bada husker jeg ikke.
Men det var kanskje bad i kjelleren, da.
Og sikker noen boder.
(Eller noe lignende).
På bildet i PS 6.
Så ser man et lite kjellervindu.
Og jeg lurer på om det var det rommet, som jeg pleide å ha der.
(For Øystein ville (sommeren 1990 etter Brighton-ferie, og muligens sommeren 1991) at jeg skulle bo hos han/de litt (mens foreldrene hans var på ferie).
Noe sånt.
Sommeren 1991, så var det sånn, at vår språkreise-kamerat (fra sommeren 1988) Per Håkon aka. Perky, fra Nord-Norge (muligens Mo i Rana) besøkte Øystein.
Og da ville Øystein (og Perky) at jeg skulle bo/henge litt der (husker jeg).
Da var det muligens sånn, at jeg sov på sofaen i kjellerstua.
Og så hadde Perky det nevnte soverommet (hvor det forresten stod en bokhylle, med blant annet en bok, som het: ‘Åtte glass’ (eller noe) som Øystein anbefalte meg å lese).
Ellers abonnerte disse på Svelviksposten.
Så den avisa (som jeg sjelden leste, mens jeg bodde i Oslo) pleide jeg noen ganger å bla i der (husker jeg)).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det er forresten mulig, at det nevnte kjellervinduet, er vinduet til badet.
Og så var det rommet jeg sov på der, noen meter lenger vekk fra der jeg tok bildet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Mer om denne eiendommen (fra Romerikes Blad 20. april 2018):
Jeg har blogget om, at min farmor Ågot en gang sa (på 70/80-tallet) at hu/de/vi egentlig var fra Canada (før noen andre hvite bodde der).
(Noe sånt).
Og da har jeg lurt på om min farmor mente Gnomedal (i Amerika).
(Eller Markland).
Og Anita sin mor Grethe f. Zachariassen.
Hu er min farmor Ågot (som døde i 2001) sin niese.
Men hu ser kanskje ikke så canadisk ut.
Hm.
Jeg har prøvd å skrive, til Anita (blant annet) om det med Canada.
Men hu/de har ikke svart.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Hu Martha Haugen (i hvitt).
Hu er egentlig mer fra Berger, enn fra Sand.
(Vil jeg si).
Og jeg mener å huske, at hu er et (eller to) år eldre enn meg.
Og jeg syntes at hu var veldig pen/slank som ung.
(Husker jeg).
Men nå har hu muligens lagt på seg litt.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Harald Inge Sand.
Det er vel han, som jeg prøvde å holde følge med, i jordbær-åkeren en gang.
(Før mora hans (bondekona Sand) begynte å kjefte på meg.
For det var ikke det som var poenget, å være raskest ferdig (med en rad).
Poenget var, at man måtte få med seg alle bæra.
Noe sånt).
Og det var også sånn, at jeg intervjua Harald Sand, for Skoleavisa (til Berger skole) en gang.
(Jeg hadde skoleavis som valgfag, i fjerde klasse.
Var det vel).
Og da hadde Harald Sand vært med på Donald Duck-lekene.
Og kommet et stykke opp på lista.
(Sånn som jeg husker det).
Det er mulig at han løp 800-meter (eller noe).
(Noe sånt).
Og det var vel valgfag-læreren Joakim ‘Namibia’ Winters sin sønn Jørn, som tipset meg om dette (og at Erik Thorhallsson (som nå er direktør for Bladcentralen) også hadde gjort det cirka like bra, i kulestøt).
Dette (at Ulf Havmo skyldte meg 400) fikk etterhvert min yngre Lørenskog-tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen snusen i.
(På en eller annen måte).
Og han ville (Øystein og de hadde et feriehus på Sand/Berger, hvor de var ofte, på den tida) at vi skulle gå opp til Ulf Havmo og de (som bodde et steinkast unna meg, i Havnehagen) og kreve inn disse pengene.
Men jeg så på Ulf Havmo, som å være mer eller mindre gal.
(Etter det nevnte mordforsøket.
Eller hva man skal kalle det).
Så jeg valgte å heller roe det ned (istedet for å bli med han Koreagutten (som skrøyt av at han hadde chako/slåsspinner-våpen osv.) opp i Havnehagen, for å lage bråk).
(Og jeg syntes kanskje også, at han Koreagutten (Øystein) blanda seg litt mye.
Det var for eksempel sånn, at plutselig hadde Øystein (som ikke begynte å henge på Sand/Bergeråsen, før sin adoptivfar Kai sine foreldre døde, på midten av 80-tallet) blitt kjent med Ole Tonny Bergum (min tidligere klassekamerat) bak min rygg (må jeg si).
Og jeg måtte da drive og kopiere videofilmer, til Ole Tonny (på mitt rom).
Husker jeg.
Selv om jeg hverken likte Ole Tonny.
Eller at Øystein hadde blitt kjent med Ole Tonny, bak min rygg.
For å si det sånn.
Dette var liksom noe, som jeg syntes, at var litt kleint (som folk sier nå).
Og jeg syntes også, at det var noe lignende, da Øystein ble kjent med Jan Stadheim (som var i min uvenn Geir Arne Jørgensen sin gjeng) på Sand.
Og også da Øystein ble kjent med min uvenn Jens ‘Jensemann’ Christiansen (en musiker, som var litt eldre enn meg) som hadde angrepet meg en gang (og satt seg oppå meg) på skolebussen, på vei hjem fra Svelvik ungdomsskole (i sjuende eller åttende).
Og en gang, så måtte jeg kjøre mine uvenner Geir Arne Jørgensen og Ditlev Castellan, til Holmestrand (under båtfestivalen i 1987 eller 1988) i Øystein sin adoptivfar Kai sin båt.
For da hadde Øystein blitt kamerat med Geir Arne og Ditlev og.
På onsdag 20. desember 2023, så dro jeg til København, med DFDS Pearl Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Bekkestua Senter har lagd helvete for feite folk (må man vel si):
PS 2.
De blomstene til venstre på bildet, er de Meny eller Mester Grønn sine (hm):
PS 3.
Inne på Meny så var det sånn, at noen hadde tatt pause, uten å rydde etter seg (kunne det virke som):
PS 4.
Her var det vanskelig/umulig å komme forbi:
PS 5.
Det ble stikkprøve-kontroll i selvbetjeningskassa mi.
(Stikkprøve-kontoll er vel forresten et særnorsk/besynderlig fenomen.
For å si det sånn).
Og det var da sånn, at en Meny-pakistaner med ‘jihadist-skjegg’ skulle sjekke, at jeg hadde slått inn riktig.
Og han stod først og hang der (ved selvbetjenings-kassene) mens han kikka på et nettbrett.
(For å si det sånn).
Så man kan kanskje lure på, om han ‘pakkisen’ (som de sier) trykte på noe, på sitt nettbrett.
Og at det ‘stikkprøve-kontroll-greiene’ er noe tull/juks.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Stikkprøve-kontroller i kassa, var vel noe som dukka opp (i Norge) under/etter pandemien.
Så dette var flere år etter at sjølve selvbetjenings-kassene dukka opp.
Og dette fenomenet (stikkprøve-kontroller) det har både Mega, Extra og Meny.
(Og muligens også flere kjede).
Så dette er ikke bare en kjede.
Men såvidt meg bekjent.
(Jeg har bodd mange år i England.
Og har også prøvd å handle i selvbetjenings-kasser i Danmark, Sverige og Tyskland).
Så er det kun i Norge, at man har disse stikkprøve-kontrollene.
Og avisene skriver side opp og side ned om dagligvarebransjen.
Men jeg savner at avisene skriver om dette (stikkprøve-kontroller).
Det er da mange spørsmål man kan stille seg her.
Hvem fant opp disse kontrollene
Hvorfor hadde man ikke disse kontrollene fra dag/år en
Hvorfor begynte ‘alle’ de norske butikk-kjedene med disse kontrollene cirka samtidig (etter X antall år/tiår)
Hvorfor er disse kontrollene bare i Norge (såvidt meg bekjent)
Er det virkelig tilfeldig hvem som blir valg ut for kontroll
Er det Stasi som har tatt over de norske butikkene
Osv., osv.
PS 8.
Denne butikken har også et slags ‘Stasi-system’ når det gjelder parkering.
Det går ut på, at kundene vel, skal oppgi sitt skilt-nummer, til butikken.
(Noen ganger begynner kunder å ramse opp sitt skilt-nummer (til betjeningen) i selvbetjenings-kasse-avdelingen.
Noe jeg har blogget om tidligere).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Disse sigøynerne, som sitter og følger med på alt, er kanskje værre enn Stasi igjen (hadde jeg nær sagt):
PS 11.
Bekkestua har sett litt ut som Hiroshima, i mange år nå, på grunn av de mange (og kaotiske) bygge/veiarbeids-prosjektene:
PS 12.
På dette apoteket (Vitusapotek Stortingsgata) var det veldig dårlig luft (og det i disse corona-tider):
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Jeg skulle på do, men hverken chip, tapping eller magnetstripe virka på Nasjonalteateret stasjon:
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Det er også sånn, at det var kronglete å bruke magnetstripe, på kortautomaten i PS 14.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig at den kortautomaten er litt feil-montert.
(Med den hvite/grå jern-kanten rundt, osv.
For å si det sånn).
Det er mulig, at det tidligere stod en slags ‘myntinnkast-boks’, på døra der.
Og så har de ikke fjernet den gamle løsningen/boksen ordentlig.
Før de festa den nye kortautomaten der.
(For å sånn det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
På Burger King Klingenberg.
Så er det sånn.
At kundene fyller opp brus-begerne sine selv, fra en sisterne (som det het i gamle dager).
Men det var sånn, at det var flere kunder, som bare fjolla/klovna nærmest.
Når de skulle ta seg brus.
Så det hadde kanskje vært bedre, om betjeningen gjorde dette.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Her er mer om dette:
PS 19.
Det var også sånn, at klistremerket nederst på bestillingsautomaten burde ha vært bytta ut (og man må vel også si, at det er tull, når det står noe med så liten skrift, på bestilingsautomatene):
PS 20.
Extra Pilestredet Park var utsolgt for en del varer:
PS 21.
Her er mer om dette:
PS 22.
Enda mer om dette:
PS 23.
Og enda mer om dette:
PS 24.
Og enda enda mer om dette:
PS 25.
Jeg har blogget mye om svenske kjøttboller.
(Som jeg har pleid å kjøpe på Rema).
Det var sånn, at da jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem, vinteren 2018.
Så delte jeg stue og kjøkken med noen fremmede (som bare bodde der, noen dager av gangen).
Og jeg har bodd i bofelleskap, på Ungbo Skansen Terrasse, i Oslo (fra 1991 til 1996).
Og i Sunderland (i en leilighet eiet av University of Sunderland) fra 2004 til 2005.
Og i Liverpool/Walton, i et slags internasjonalt bofelleskap (som min Arvato-kollega Marianne Høksaas anbefalte) fra 2005 til 2006.
Så jeg var litt lei av bofelleskap.
Og jeg åt derfor på rommet mitt.
Og Rema hadde på den tida tilbud, på brett med svenske kjøttboller (600 gram) fra Nordfjord.
Og da kjøpte jeg bare et glass med salsa/taco-dressing, og helte over.
Og så hadde jeg plast-gafler (som var lov å kjøpe, på den tida).
Og det var god og billig (og sunn) mat.
(Må jeg si).
Noen mener kanskje, at man må varme maten først.
Men dette er mat, som allerede er kokt/stekt, på fabrikken.
Og det er vanlig, at nordmenn, for eksempel spiser wiener-pølser, rett fra pakka.
(Det husker jeg at min mors yngre bror Martin sin tidligere samboer Grethe Ingebrigtsen gjorde.
Da jeg jobbet på gården dems (i Kvelde) våren/sommeren 2005.
Etter at det skar seg, med Lånekasse og University of Sunderland).
Så derfor skulle man vel tro, at man også kan spise ferdigstekte kjøttboller, rett fra pakka.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Man kan se (på bildet i PS 24).
At denne butikken, selger Gilde sine svenske kjøttboller (i 800 grams-pakker).
Og det høres kanskje fristende ut.
Men jeg har lest bak, på de pakkene.
At de kjøttbollene inneholder: ‘Hodekjøtt’.
Og da synes jeg at det ikke høres like fristende ut.
(Det leder tankene til hjernemasse osv., må man vel si.
Som noen på irc en gang (på andre halvdel av 90-tallet) fortalte om, at ble brukt som ingrediens, i de gule leverpostei-boksene til Stabburet.
For å si det sånn).
Så derfor skyr jeg det merket litt.
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Denne fuglen var litt lei av Sibir-kulde, og prøvde å varme seg på jule-lysene (kunne det virke som):
PS 28.
Oslo kommune må bli flinkere til å fjerne grafitti (må man vel si):
PS 29.
Hvis man ser X antall etasjer over Burger King.
(På bildet overfor).
Så kan man se at det står: ‘EF’.
Og de har tulla med meg.
For jeg dro med EF Språkreiser til Weymouth (i 1986) og til Brighton (i 1988).
(En Svelvik-kar (Kenneth Sevland) som jeg hadde samme valgfag som (sjakk/bordtennis) på ungdomsskolen, dro meg med til Weymouth.
Og jeg dro med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen, til Brighton.
Siden at han var så morsom, og tok med masse dataspill og videofilmer, til der min far tvang meg til å bo aleine (på Bergeråsen) på 80-tallet.
Så jeg var også en slags støttekontakt, for Øystein, sommeren 1988 (i Brighton).
Må man vel si).
Og i 1988, så fikk jeg høyest poeng-score (på den avsluttende prøven) av alle elevene (det var vel snakk om 50-60 folk) på språkreise-kurset.
(Sånn som jeg husker det).
Men kurs-beviset (hvor det står forklart, hvor god jeg er i engelsk).
Det måtte jeg rømme fra (det lå i en perm, sammen med andre vitnemål/attester) sommeren 2005.
Da noen prøvde å myrde meg, på gården til Grethe Ingebrigtsen (og min mors yngre bror Martin) i Kvelde.
For da måtte jeg rømme (til England) uten min koffert og bag.
Og i den kofferten, så lå den permen min.
Hvor jeg hadde attester/vitnemål/kursbevis (fra 80/90/00-tallet) da.
(For å si det sånn).
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så kontakta jeg alle mine tidligere arbeidsgivere og studie/lære-steder.
(For å prøve å rydde opp i livet mitt.
Må man vel kalle det).
Og da nekta EF Språkreiser å sende meg kopi, av mine språkreise-kursbevis.
(Av en eller annen grunn).
Så de burde jeg kanskje tatt en alvorsprat med.
For det er blir jo som sabotasje (og undertrykkelse) mot min kamp, for å få meg en krem-jobb/drømme-jobb, for eksempel.
Så det hører ikke hjemme noen steder.
(Vil jeg si).
Den sommeren jeg var på den siste språkreisen.
(Sommeren 1988).
Så hadde jeg vel tittelen økonom (fra økonomi-linja på Sande videregående).
(Selv om nordmenn har blitt mer hippier, etter 60-tallet, osv.
Så det var ikke sånn, at jeg fikk et diplom, hvor det stor rett fram, at jeg var økonom.
Men jeg lurer på om de ville ha gjort det sånn, på 50/60-tallet (før hippie-tida) for eksempel.
Hm.
At jeg da ville ha fått, et fint diplom (som jeg kunne ha rammet inn) hvor det stod at jeg var økonom.
Noe sånt).
Og der lærte vi at firmaer osv., med en gang skal sende sånt, til borgerne.
(Mener jeg å huske).
Så dette er tull (og tull i mente) fra EF Språkreiser.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Som vanlig var det bare tull, med DFDS sine innsjekkingsautomater:
PS 31.
Det var sånn, at jeg fant en råtten kjøttbolle blant Coop sine EMV-kjøttboller (Spanske Kjøttboller):
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Og enda mer om dette:
PS 34.
Og enda enda mer om dette:
PS 35.
Det har tidligere skjedd meg noe lignende.
Og det var da jeg kjøpte de nevnte kjøttbollene (Svenske Kjøttboller) fra Nordfjord/Rema.
Men det var ikke mens jeg bodde i Trondheim.
Men dette var etter at jeg fikk meg kommunal leilighet (i Bærum) sommeren 2018.
(For å si det sånn).
Så hva det kommer av, at det noen ganger ligger råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-pakkene.
Det var forresten sånn, at han ene butikklederen på Extra Pilestredet Park, minna litt om Njål Kristiansen (som bodde i etasjen over meg, i Rimi-leder-leilighetene på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004):
PS 38.
Njål Kristiansen bor visst i Trondheim nå (så da er det nok ikke han):
Jeg har blogget om tidligere, at det eneste disse DFDS-danskebåtene sine tax free-butikker selger av kalde drikkevarer, er et slag italiensk kildevann/selters (San Benedetto) som de også har tilbud på, hvis man kjøper tre flasker:
PS 48.
Dette firmaet er veldig glade i rosa korker (av en eller annen grunn):
Disse danskebåtene (Crown og Pearl) burde egentlig ha vært like store som Kiel-ferjene, for da hadde man ikke merket uvær osv. like mye:
PS 52.
På McDonalds Kongens Nytorv, så var det noe tull (må man vel si):
PS 53.
Alle mine slektninger har vært så slemme de siste årene (de har ranet meg for arv osv.) så det var ikke sånn at jeg kjøpte noen julegaver, selv om jeg forvillet meg inn på Magasin du Nord:
PS 54.
På bildet overfor, så kan man se.
At selv om danskene prøver så godt de kan.
(Må man vel si).
Så ligger det likevel en godtepose på gulvet.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 55.
Mer om den nevnte arvesvindelen (dette er bare toppen av isfjellet forresten, for det er mange gamlinger som har dødd, på min fars side osv., som jeg skulle ha arvet (vil jeg si) for min far begynte å frasi seg arv (av en eller annen grunn) i 2005 deromkring, og min lillesøster Pia begynte å prate om at alle (etter min far og hans samboer Haldis) skulle få like mye, rundt årtusenskiftet):
Dette er forresten ikke noe med Lego, men det er et bilde fra København-bydelen Amager (uttales: ‘Ama’, hvis jeg ikke tar helt feil):
PS 57.
Jeg dro til Fields-senteret, og der hadde de problemer, med slurv, fra da taket ble bygget (eller om det kan ha vært etter kulene, til han terroristen/galningen, som gikk berserk der, under pandemien):
PS 58.
Her er mer om dette:
PS 59.
Jeg hadde tenkt til å spise burger på Sunset Boulevard (hvor det tidligere har vært lite trengsel/folk) men jeg syntes vel at det ble rart å stille meg ved siden av den gjengen her (som brukte kjempelang tid):
PS 60.
Jeg endte opp på Burger King (hvor jeg fikk et uvasket bord):
PS 61.
I gamle dager så hadde disse burger-sjappene (ihvertfall i England) noe som het ‘Big Gulp-begere’, og disse begerne var så store, at man slapp å fiske fram vannflasker (og lignende) på slutten av måltidene:
PS 62.
Jeg søkte på nettet nå.
Og ‘Big Gulp’ er visst 7-Eleven sin merkevare.
Men dette var på Burger King, i Brighton.
Enten sommeren 1988 eller sommeren 1990.
For da dro jeg i lag med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.
(Husker jeg).
Og han kalte det ihvertfall: ‘Big Gulp’ (når man bestilte kjempestore begere) husker jeg.
Men det er mulig at Burger King brukte et annet navn.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 63.
Nå var det sånn, at jeg vokste opp i Larvik, på 70-tallet.
(Før jeg flytta til min far på Berger, som ni-åring.
Høsten 1979).
Og min min mor (som bodde i Larvik) ga meg ikke så mye lommepenger.
Men sønnen (Morten Seemann Pettersen) til min stefars kamerat, lærte meg å samle tomflasker (på Jarlsberg travbane, hvor min stefar ofte dro meg med, på ordre fra min mor).
Og etter at jeg begynte å samle tomflasker.
Så hadde jeg noen ganger råd til, å kjøpe et beger med potetmos, i en pølsebod (som jeg har blogga om) som holdt til ovenfor Larvik rutebilstasjon.
(Husker jeg).
Men det var ingen som prata om McDonalds og Burger King (i Larvik) på den tida.
(Selv om de kanskje har McDonalds (og Burger King) der nå.
Det er mulig).
Og på Berger, så var det også pølse og brød osv., som det gikk i (av fast food) på Berger-kafeen.
Men da jeg var på språkreise med STS, til Brighton, sommeren 1985.
Så var det sånn, at noen svenske ungdommer.
(Dette var Fredrik Axelsson (fra Gøteborg) som hadde samme vertsfamilie som meg.
Og noen av hans bekjente/kamerater).
De dro meg med, til McDonalds.
(Disse hadde vært en uke eller to, i Brighton, før jeg dukka opp der.
Og disse var fra steder som Gøteborg.
Hvor det sikkert fantes McDonalds allerede).
Så jeg tror at det var første gang jeg spiste burger (BigMac) og Chicken McNuggets og tjukk milkshake.
(Jeg hadde kjøpt milkshake en del ganger (på gatekjøkken) i Norge.
Men de var mer som sjokolademelk i forhold.
Milkshaken i England (på McDonalds) var mye tjukkere.
For å si det sånn).
Det var de dagene der.
(Sommeren 1985).
For jeg var med de svenskene, et par-tre ganger, på McDonalds.
(Sånn som jeg husker det).
Men disse dro meg ikke med til Burger King.
Men når jeg dro på min tredje språkreise.
(Dette var til Brighton, med EF Språkreiser).
Sommeren 1988.
Så dro jeg med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.
(Som nevnt overfor).
Og det var fordi, at han hadde vært så kul/morsom, og dratt med kjempemange dataspill og video-filmer (pirat-kopier) hjem til meg (der min far tvang meg til å bo aleine, på Bergeråsen) i månedene/årene før denne språkreisen.
(For Øystein bodde hos min fars kusine Reidun (hans adoptivmor) i Lørenskog.
Og både Reidun og hennes ektemann Kai, var fra Sand/Berger.
Så de hadde sommerhus/hytte/slektsted der.
For å si det sånn.
Så Øystein og jeg, var naboer nesten, i helger/ferier.
Og vi ble kjent gjennom min kamerat Kjetil Holshagen (som dro med Øystein opp til meg).
For å si det sånn).
Og da var det sånn, at Øystein dro med meg til Burger King.
(Husker jeg).
Det var først sånn, at jeg dro med Øystein til McDonalds.
(Den samme restauranten (den like ved Churchill Square) som i 1985.
Men da skjedde det, at ei Skjetten-Gina, hilste på meg/oss, når vi skulle finne oss et bord (i andre etasje der).
Og da sa Øystein: ‘Erik har bare sjangs på stygge damer’ (for han mente at Gina var stygg (selv om hu var veldig slank osv.)).
Og det er muligens fordi at Øystein hata Gina, at han etterhvert heller ville, at vi skulle ete på Burger King.
Men jeg var ikke vant til å spise der.
Og jeg var heller ikke vant med, at man kunne ‘flikke’ på bestillingen.
Øystein skulle alltid ha en ‘Whopper’.
Og så sa han: ‘No cheese, no onion’.
(Var det vel).
Og da sa jeg det samme.
(Siden at jeg ikke var vant til å bestille på Burger King.
Jeg var mer vant med pølseboder enn burger-sjapper.
For å si det sånn).
Og da Øystein begynte å bestille ‘Big Gulp-size’ cola.
Så bestilte jeg etterhvert det samme.
For jeg var kjent for å være ‘coca-coliker’ (som min tidligere medruss/klassekamerat Magne Winnem kalte det).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 64.
‘Lunch-Bodil’ (som jeg har blogget om tidligere) har visst en slektning, som jobber på Bilka (og som også lager sånne plakater, uten logo og med feil font osv.):
PS 65.
Bilka er en hypermarked-kjede.
(Noe lignende av OBS i Norge).
Men jeg klarte ikke å finne EMV-dusjsåpe, i annet enn familie-størrelse-pakninger (på cirka en liter).
Så det lurer jeg på, om kan ha vært noe tull.
For nesten alle butikker (for eksempel Kiwi og Extra i Norge, og Lidl og Tesco i England) har EMV-dusjsåpe, i ‘vanlig’ flaske-størrelse (på 3-4-5 desiliter).
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 66.
Her er mer om dette:
PS 67.
Det endte med, at jeg istedet kjøpte EMV-dusjsåpe for hippier (av merket Salling Fri) blant annet:
PS 68:
De pølsene var forresten ikke spiselige (sånn som jeg husker det):
PS 69.
Det er som regel sånn (på disse ferjene) at vaskedamene fyller opp minimalt med håndsåpe (på badet) så jeg har ganske ofte måttet kjøpe håndsåpe i Danmark:
PS 70.
DFDS hadde problemer med landgangen.
Så passasjerene måtte vente, i en drøy time, før de fikk gå i land, i Oslo.
Det lurer jeg på, om er hennes søster Randi (som gikk i samme klasse som oss, det nevnte skoleåret).
(Noe sånt).
Eller om det er Irene Lippert (lurte jeg først på) som har gjort noe håret.
Men det er vel helst Randi (Line Nilsen sin høye/pene venninne, som jeg dansa med, på klassefesten (på et lokale i Svelvik) skoleåret 1987/88).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Hu som sitter til venstre for Inger Espelien.
Det er nok Tanya Brekke Voss.
(Hvis jeg skulle tippe).
Jeg lurte først på om det var Jeanette Oulie (som jeg har lurt på om er Tanya sin halvsøster).
Men Jeanette hadde en litt mindre ‘firkanta’/skarp frisyre.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Jeg kan ikke huske, at det var Ti i skuddet, i Svelvik.
Men jeg var og så på Flåklypa-filmen (i Svelvik) en gang, mens jeg fortsatt gikk på Berger skole, vel.
(Dette var den andre gangen jeg så denne filmen.
For min mor dro med min lillesøster Pia og meg, for å se denne filmen, på midten av 70-tallet (på Munken kino) i Larvik.
Husker jeg).
Og da måtte jeg sitte, i trappa der (ved siden av stolene) husker jeg.
Og etter det, så var jeg vel ikke noe særlig på den kinoen.
(For å si det sånn).
Så det var vel kanskje sånn, at jeg så for meg, at jeg måtte sitte i trappa der igjen.
(Noe sånt).
Og dessuten, så hadde jeg på den her tida, fått min ‘demon-aktige’ Lørenskog-tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen inn i livet mitt (via vår felles kamerat Kjetil Holshagen).
Og Øystein hadde hver helg med seg, en haug av nye filmer og dataspill (pirat-kopier) til meg/Kjetil.
Så det er mulig, at jeg syntes, at ‘Ti i skuddet’ var litt kjedelig, på den her tida.
Og jeg dreiv også og ‘førte inn’ min morfar Johannes (som døde et par år tidligere) sin bok: ‘Mannen i skogen’, på skrivemaskin (på oppdrag fra min mormor Ingeborg) dette halvåret (høsten 1987).
Så det er mulig, at jeg hadde nok annet å drive med.
Jeg var en tid, veldig fan, av ‘Ti i skuddet’.
Men det var mer da jeg gikk på barneskolen.
(Sånn som jeg husker det).
Og så ble jeg mer fan av Radio 1, mens jeg gikk på ungdomsskolen.
(Noe sånt).
Og mens jeg gikk på videregående, så fikk vi Super Channel.
Og de spilte den videoen: ‘What have I done to deserve this’ (som er nevnt overfor) med Pet Shop Boys, mener jeg å huske.
(For Super Channel viste musikkvideoer, noen minutter/timer på ettermiddagen og også på kvelden.
Mener jeg å huske).
Og dette var vel, på den tida, som vi fikk Super Channel.
(Noe sånt).
Så ‘Ti i skuddet-tida’ var litt sånn: ‘That was then, this is now’ (som en Øystein sine filmer het).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Nå er det sånn.
At jeg ikke husker hu Line Uglum så godt.
Fra det Svelvik-diskoteket (hvor forresten Tanya Brekke Voss også var) i 1995.
Men det var sånn.
At Line Uglum sin storesøster Heidi også gikk, i den nevnte handel og kontor-klassen, på Sande videregående (skoleåret 1987/88).
Og Snorre Skaug fortalte også en historie, om Heidi Uglum.
(Av en eller annen grunn).
Og det var, at hu hadde fått hengepupper allerede, selv om hu fortsatt var i tenårene.
Men i trynet så hadde ikke Heidi Uglum noen lignende problemer.
(Sånn som jeg husker det).
Og hu jenta, som har øya igjen, på bildet overfor.
Hu ligner litt, på Heidi Uglum.
(Må jeg si).
Så jeg lurer på om det er Heidi Uglum sin lillesøster Line Uglum.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det at Heidi Uglum hadde hengepupper allerede som tenåring.
(Hvis det var sant).
Det kan ha vært sånn.
At hvis Heidi Uglum var lesbisk.
Så pleier visst de, å noen ganger banke puppa sine.
(Det er vel derfor lesber kalles: ‘Flatbankere’.
For å si det sånn).
Og jeg lurer på om lesber også liksom ruller inn puppene sine.
(Noe sånt).
Og det er hvis de prøver å se ut som mannfolk.
(De har kanskje på seg skjorte og vest.
For eksempel).
Og da ødlegger det, for deres ‘macho-image’ hvis de har noen pupper, som liksom strutter, under skjorta.
Så derfor er det visst sånn, at lesber (mer eller mindre) ruller inn puppene sine (noen ganger).
(For å få mer drag, på det samme kjønn.
Hadde jeg nær sagt).
Og sånn var det, med Cecilie Hyde (som gikk i parallell-klassen min, på ungdomsskolen).
Hu ble seinere venninne med min lillesøster Pia.
Og en annen av Pia sine venninner (Lill-Beathe Bjerkholt f. Nilsen).
Hu sa (studieåret 1989/90, på Grønland, i Oslo) at Cecilie Hyde ikke hadde pupper men derimot patter.
Og Pia sa i 1993 (til min mor (og meg)) at Cecilie Hyde nok var lesbisk.
Så Cecilie Hyde, hadde muligens noen lignende pupper av Heidi Uglum.
(Jeg så Cecilie Hyde sine pupper.
En gang som hu (og Pia) lå over hos meg, i Leirfaret 4B (på Bergeråsen) skoleåret 1988/89.
Men Heidi Uglum sine pupper har jeg aldri sett.
Så det er mulig at Snorre Skaug tulla, og mente Cecilie Hyde sine pupper.
For de så litt deformerte ut (må jeg si) skoleåret 1988/89.
Sånn som jeg husker det.
Og en gang som min yngre halvbror Axel og jeg, var på byen, rundt årtusenskiftet.
Så ble vi med ei dame hjem, på nachspiel.
Og da ble Axel og hu dama plutselig borte.
Og da gikk jeg rundt og så litt der.
(For jeg lurte på hvor de blei av).
Og da gikk jeg inn på feil rom.
Og da var Heidi Uglum (eller ei som ligna) der.
Og hu lå i en dobbelseng, i lag med ei venninne.
Og da jeg gløtta inn døra der (for å se etter Axel).
Så gikk hu toppløs bort til en vask (eller noe) for å spy (var det vel).
Og hu hadde ikke hengepupper.
Sånn som jeg husker det.
Men det var kanskje bare ei som ligna.
Det ville jo være litt rart, hvis Axel og jeg, tilfeldigvis havna på nachspiel, der Heidi Uglum bodde (i Oslo).
Nei, Heidi Uglum har vel bare bodd i Svelvik (såvidt meg bekjent).
Så jeg har fortsatt juryen litt ute, når det gjelder Heidi Uglum sine pupper.
Men Cecilie Hyde er/var nok lesbe/flatbanker.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Det er vel også sånn, at han med det svære/firkanta huet, på bakerste rad, er min tidligere klassekamerat/plageånd (fra Svelvik ungdomsskole) Odd Einar Pettersen.
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 17.
Odd Einar er vel forresten høyere.
(Når jeg tenker på det).
Så ‘firkant-huet’ er kanskje gutte-jenta Gro-Marit Fjellner.
(Tenker jeg nå).
Hu fortalte forresten, en slags ‘Snorre Skaug-historie’, skoleåret 1987/88.
(Hu gikk også i nevnte handel og kontor-klassen.
For å si det sånn).
Og det var om Line Nilsen (som også gikk i den samme klassen).
Line Nilsen (som var på do, eller noe, da Gro-Marit fortalte dette).
Hu hadde visst vært med på en slalomtur til Hemsedal (fortalte Gro-Marit).
Og så hadde Line Nilsen smurt kjempemye Nivea på leppene sine.
(Før hu skulle sette utfor bakken).
Sånn at leppene hennes så helt hvite ut, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Jeg husker forresten noen episoder om ‘Ti i skuddet’.
(Som jeg vel har skrevet om i ‘Min Bok’).
En gang (dette var i sommerferien) så var min yngre fetter Ove, min yngre kusine Heidi, min lillesøster Pia og meg, på Roksvold (hvor min fars foreldre bodde) på Sand.
Og det er mulig at Ove hadde med seg en slags ‘ghetto-blaster’.
(For Ove og de, hadde liksom sitt eget rom, på Roksvold.
Det ytterste rommet (det tidligere rommet til min far og hans yngre bror Håkon).
Og når alle var der, så fikk de vel enda et rom (før min farfar døde, så fikk de vel da Runar sitt gutterom, og etter at min farfar døde, så fikk de da ‘the master bedroom’ (som britene sier) for da flytta min farmor inn på Runar sitt gutterom)).
Og plutselig så var det en ny sang, på ‘Ti i skuddet’ (husker jeg).
Og det var Mike Oldfield med: ‘Moonlight shadow’.
Og denne sangen tok vi vel opp, og hørte på også etter sendingen.
(Noe sånt).
Og det står på Wikipedia at den sangen kom ut i mai 1983.
Så dette var kanskje i juni/juli, i 1983.
(Noen uker før jeg begynte på ungdomsskolen.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Noen uker før.
Så var det reunion.
For vi var på leirskole (Barnas gård) høsten 1982.
Og da var vi på leirskole sammen med en klasse fra Grunerløkka.
Og våren 1983, så skulle den klassen besøke oss, på Berger.
Og da skulle det være danse-konkurranse (hadde noen bestemt).
Og Ditlev Castellan (i klassen) fikk ansvaret for danse-konkurransen.
(Sånn som jeg husker det).
Og han visste, at jeg disponerte en hel leilighet, med stereo-anlegg og det hele.
Så han spurte meg, om jeg kunne ta opp en sang, som het: ‘Puttin’ on Ritz’ (med Taco).
Og den sangen tok jeg vel opp, fra ‘Ti i skuddet’.
(For å si det sånn).
Og så ba de meg sette på den kassetten (når de skulle ha danse-konkurranse).
Og så skulle de ha del to, av danse-konkurransen.
Og da ba de meg plutselig om å sette på en annen/ny sang.
Men jeg hadde bare tatt opp den sangen som Ditlev ba meg om å ta opp.
(For jeg hadde vel brukt, en ny opptaks-kassett.
Og det var egentlig Ditlev som skulle arrangere denne danse-konkurransen.
For å si det sånn).
Og da var det ei fra Grunerløkka (muligens Rita Valee, som døde i en togulykke (på Sande stasjon, i nabo-kommunen vår) noen år seinere).
Som sa, at bare spol tilbake, og spill den samme sangen igjen.
Og det skjedde, et par ganger.
Jeg foreslo først (siden at Ditlev visst ikke hadde med seg noe musikk).
At vi kunne se gjennom skolen sin plate-samling.
For det var kanskje noen av skolen sine 30-40 plater (eller hva det var) som kunne brukes, som danse-konkurranse-musikk.
(Tenkte jeg).
Men det var det visst ingen som hadde tålmodighet til.
(Kunne det virke som).
Så det ble til, at jentene (det var vel for det meste Grunerløkka-jentene som var med i denne konkurransen) dansa til Taco-sangen, noe sånt som tre ganger.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Det var også sånn.
At en ferie.
Så var Pia og jeg, på besøk hos Ove og de, i Son.
Og da hørte vi igjen på ‘Ti i skuddet’.
(Husker jeg).
Og den nye sangen: ‘Wake me up before you go-go’ med Wham, ble spilt på programmet.
Og jeg var Wham-fan.
(Det var ingen som skjønte at Wham-gutta var homo.
For Pepsi og Shirley var med i alle musikk-videoene.
For å si det sånn).
Men den nye Wham-sangen syntes jeg ikke, at var så kul, som deres tidligere sanger ‘Club Tropicana’ og ‘Young Guns’ (husker jeg).
Så etter dette, så var jeg ikke så Wham-fan lenger.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Det står på Wikipedia, at ‘Wake me up before you go-go’ kom ut i mai 1984.
Så i juni/juli 1984, så var visst Pia og jeg, på besøk hos Ove (og de) i Son (i huset som min far bygde for dem der).
(For å si det sånn).
Men det var ikke så kult.
For de skrøyt av (på begynnelsen av 80-tallet) at de skulle ha svømme-basseng.
Men for å spare penger, så ville min fars yngre bror Runar støpe svømme-bassenget selv.
Og det svømme-bassenget var ikke ferdig, før i 1996.
(De hadde en slags ‘innvielses-seanse’ (slekts-stevne) for svømme-bassenget, i romjula 1996.
Mener jeg å huske).
Og et bordtennis-bord (som de også skrøyt av, på begynnelsen av 80-tallet, at de skulle få seg der).
Det hadde de heller ikke fått kjøpt seg/ordnet plass til.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Nå husker jeg det med: ‘Moonlight shadow’.
(Sommeren 1983).
Det var sånn, at den sangen var nykommer.
Men det var også sånn, at den sangen kom på førsteplass.
Så derfor ble den spilt to ganger.
Så det var vel ikke sånn, at vi (Ove) tok opp den sangen.
Men jeg begynte likevel å digge den sangen litt.
(Selv om den sangen kanskje var litt kjedelig/gammeldags.
I forhold til mange av de andre ‘Ti i skuddet’-sangene.
Hvis jeg har forstått min farmor Ågot (som døde i 2001) riktig.
Så er Anita sin mormor Ingeborg etterkommer av både Rollag-røvere og gnomedøler (fra Markland/Vinland/Grønland).
(Noe sånt).
Det er kanskje derfor at Anita sin tante (moster) Reidun Andersen f. Zachariassen heller ønsket å adoptere Øystein ‘Koreagutten’ Andersen (sammen med sin ektemann Kai).
(Enn å få barn selv).
Siden at de fra Grønland/Gnomedal, muligens er litt innavla.
(Etter å ha bodd der (i små bygder, telt-leire eller huler) i mange hundre år.
For å si det sånn).
Og min farmor (og min fars yngre bror Håkon) hadde nerveproblemer.
Husker jeg at min filletante Tone Olsen f. Løff sa, i min yngre fetter Tommy (hennes og Håkon sin sønn) sitt bryllyp, i Fredrikstad, i 2002.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Håkon sa forresten, en gang på første halvdel av 90-tallet.
At jeg var tøffere, enn han og min far (og de).
(Så jeg måtte kjefte, på de som skyldte vårt slektsfirma (Strømm Trevare) penger.
Mente Håkon).
Så det kan kanskje ha vært sånn, at jeg ble forbytta som barn.
(Har jeg seinere tenkt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det her er Anita sin mormor (Ingeborg Zachariassen f. Mogan):
Så var det sånn, at min farmor (Ågot) som jeg spiste middag hos, hver dag, etter skolen (fra høsten 1979).
Hu var med i et slags nettverk av sladrekjærringer.
(For å si det sånn).
Og ei av sladrekjærringene (som fant ut at jeg var den eneste på Roksvold, som var eldste sønn av eldste sønn).
(Dette var en gang på første halvdel av 80-tallet.
Noe sånt).
Det lurer jeg på om kan ha vært Anita sin mormor Ingeborg Zachariassen (som da hadde fått seg hvitt hår).
Men det kan også ha vært min farmors venninne Signora Nerdrum (som sa dette) for eksempel.
(Siden at min mor skilte seg fra min far, og dro meg med, til Larvik (hvor jeg bodde fra 1973 til 1979).
Så hadde jeg delvis nok med, å bli kjent med mine slektninger på farssiden (etter at jeg flytta tilbake til Berger).
Men alle sladrekjærringene som besøkte min farmor.
De var jeg ikke like opptatt av (å bli kjent med).
Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Anita sin morfar Thorleif Zachariassen.
Han har jeg nokså nylig blogget om.
For han var i Vi Menn (på slutten av 70-tallet) ettersom at han hadde sett masse russiske spioner (som prata i walkie talkier mens de lot som at de fiska) på Sand (hvor han bodde).
Og min farfar Øivind sa noe lignende (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
(Husker jeg).
Men min farfar mente at han hadde sett disse russiske spionene, nede på Krok/Høyen.
(Bortimot en kilometer nord for der Thorleif og Ingeborg Zachariassen bodde.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var kanskje litt urettferdig, av min farmor og hennes venninne, å si, at min farfar (Øivind) ikke var eldst.
For ingen av hans mange søsken (som bodde på slektsstedet Bergstø, i Holmsbu) fikk noen etterkommere (så min farfar hadde på en måte odelen der).
(Unntaket var Øivind sin bror Ragnar, som fikk et avkom/etterfølger.
Men det var ‘bare’ snakk om, ei gammel jomfru (må man vel kalle henne) ved navn Marit Olsen (som bodde på Rosenhof, i Oslo).
Og hu døde, for noen år siden.
Uten andre arvinger, enn min far (som egentlig hadde begynt å frasi seg arv (av en eller annen grunn) rundt 2005) og hans to brødre (Håkon og Runar).
Såvidt meg bekjent).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
A: Her mente Thorleif Zachariassen at det var russiske spioner.
B: Her mente min farfar (Øivind Olsen) at det var russiske spioner.
Anita sin sønn Kristian Røykås Marthinsen (Thorleif og Ingeborg sitt oldebarn) fikk forresten målpoeng, mot sitt hjemsted-lag (blir det vel) Lørenskog:
