johncons

Stikkord: Lørenskog

  • Enda mer fra Facebook

    tone westbye 10

    PS.

    Her er mer om dette:

    westbye facebook 11

    PS 2.

    Og enda mer om dette:

    westbye facebook 12

    PS 3.

    Og enda enda mer om dette:

    westbye facebook 13

    PS 4.

    Og enda enda enda mer om dette:

    westbye facebook 14

    PS 5.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    westbye facebook 15

  • Mer fra Facebook

    tone westbye facebook 10

    PS.

    Her er mer om dette:

    facebook tone westbye 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    tone westbye facebook 3

  • Mer fra Facebook

    facebook rolf løvlahl 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    rolf løvdahl facebook 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    rolf løvdahl facebook 3

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    rolf løvdahl facebook 4

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    rolf løvdahl facebook 5

  • Er min tremenning Øystein Andersen schizofren?

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4, så flytta min yngre søster Pia inn hos meg, etter at jeg dimma, fra militæret, sommeren 1993.

    Jeg bodde da, i et Ungbo-bofelleskap, på Ellingsrudåsen.

    Og de andre der, (noen ex-blitzere muligens), hadde da nettopp flytta ut, (muligens fordi at de hadde nådd aldersgrensen, på cirka 25 år).

    (Noe sånt).

    Og vår tremenning Øystein Andersen, (som var adoptert fra Sør-Korea), han bodde i Lørenskog, (noen få kilometer unna).

    Så han dukka noen ganger opp, på døra mi/vår.

    (Han hadde lappen, og hadde en firmabil, (han drev spilleautomat-firma), og fikk også lov til å bruke adoptivforeldrene sin bil.

    Sånn som jeg husker det).

    Og den første gangen, som han dukka opp der, (på Ungbo), etter at Pia hadde flytta inn.

    Så skrøyt han av, hvor fint det hadde blitt der, etter at blitzerne flytta ut.

    (Jeg hadde rydda, (og vaska), der.

    En dag jeg hadde fri fra jobb.

    For jeg jobba ikke hver dag, i begynnelsen, etter militæret.

    For jeg hadde bare et par deltidsjobber i starten.

    For å si det sånn).

    Så da var Øystein full av lovord, under sitt besøk.

    Og så dukket han opp der, en uke eller to seinere.

    Og da var han liksom, som en helt annen person.

    Han var melankolsk og nedstemt, og fortalte at han ikke ville ha noe mer med meg å gjøre.

    (Før han stakk).

    Og det syntes jeg, at nesten ble, som noe komisk.

    For det var jo sånn, at det ikke hadde skjedd noe, i mellomtiden.

    Jeg hadde vel ikke engang snakket med Øystein, på telefonen, mellom disse besøkene.

    Og Øystein sin oppførsel/personlighet, var helt forrandret, uten noen åpenbar grunn.

    (Må jeg si).

    Så jeg lurer på, om Øystein kanskje, kan være schizofren, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Men min lillesøster Pia, (som satt i sofaen, (og så på TV), under begge disse besøkene).

    Hu må jo nesten ha trodd, at jeg hadde drept noen, (eller noe lignende).

    For sånn oppførte Øystein seg, (må jeg si).

    Som at jeg hadde gjort, noe kjempeslemt.

    Og min søster ble noen uker seinere neger-hore, (som min yngre halvbror Axel sier, (han sier ihvertfall pakkis-hore, om lignende norske damer)).

    Og det kan ha vært fordi, at Øystein sin rare oppførsel gjorde, at hu ble redd for meg.

    (Øystein oppførte seg, som om jeg hadde drept noen.

    Noe som var helt hinsides.

    For jeg hadde jo bare drevet med jobbsøking, osv.).

    Så Øystein avsluttet vårt mangeårige kameratskap, (vi hadde kjent hverandre siden høsten 1986 vel).

    Og det er en ting.

    Men han fikk muligens også min yngre søster Pia, til å bli negerhore, (siden at han oppførte seg som om jeg hadde gjort noe kjempe-slemt).

    Og han programmerte muligens Pia, til å bli ei slags hurpe, som angriper meg, (etter at jeg hadde vært grei, og latt henne bo hos meg, for å unngå at hu skulle havne på Plata, osv.).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    mer fra facebook malin flateby

    PS.

    Her er mer om dette:

    malin flateby facebook 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    malin flateby facebook 3

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    malin flateby facebook 4

  • Mer fra YouTube

    PS.

    Denne musikkvideoen, hadde min tremenning Øystein ‘Adopert fra Korea’ Andersen, (rundt 1990/1991/1992), husker jeg.

    (Han spilte den, på sin prosjektor/kino-løsning, (som han hadde kjøpt etter hotellet på Triaden sin konkurs).

    Husker jeg).

    Og så lo han av den italienske artisten Zucchero, (som visst betyr: ‘Sukker’), når han sa: ‘Look at me, I’m a flower’, (husker jeg).

    Og så sa Øystein: ‘Jasså, du er en blomst’, (eller noe lignende), og smilte.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Enda mer fra irc

    mystiske irc 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    mystiske irc 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    irc mystisk 3

  • Øystein-tegneserie

    øystein tegneserie 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    øystein tegneserie 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    øystein tegneserie 3 4

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    øystein tegneserie 4 2

    PS 4.

    Hvordan Kjetil og Øystein møttes, det veit jeg forresten ikke.

    Jeg husker at de hang sammen, når de hadde jordbær-plukking, som sommerjobb, sommeren 1986.

    Dette var i jordbæråkeren til bondefamilien Sand, på Sand.

    Og jeg var med, som en slags støttekontakt, for min yngre fetter Ove, (fra Follo).

    (Min far ville at jeg skulle støtte Ove, i denne sommerjobben, (og også bo på samme rom som han, borte hos bestemor Ågot, (som både var min min farmor og Ove sin farmor), på Sand, etter jordbærplukking-arbeidsdagene)).

    Og jeg husker, at Øystein plutselig reiste seg opp i åkeren, og kasta jordbær, på andre jordbærplukking-ungdommer.

    (Noe sånt).

    Og det var første gang jeg så Øystein.

    Og da var han liksom, i to-spann, med Kjetil Holshagen.

    (Sånn som jeg husker det).

    På samme måte, som jeg liksom var, i to-spann, med min yngre fetter Ove.

    (Selv om jeg ga Ove ganske lang line, (må man vel si).

    Så det var kanskje ikke alle, som fikk med seg dette.

    For å si det sånn).

    Så jeg snakka da knapt med Kjetil Holshagen, (under disse jordbærplukking-dagene/ukene).

    Selv om vi vel egentlig var kamerater, på denne tida.

    (Må man vel si).

    Og jeg dro seinere denne sommeren, på språkreise, til Weymouth.

    Dratt med av min ungdomsskole-kamerat, (fra en Svelvik-parallell-klasse), Kenneth Sevland, (som hadde samme valgfag, (sjakk/bordtennis), som meg, skoleåret før.

    Og vi kjente knapt hverandre.

    (Men jeg hadde vært på språkreise, (i Brighton), sommeren 1985 og.

    Og da hadde jeg delt rom, med en fremmed svenske, med navn Fredrik Axelsson, blant annet).

    Og Kenneth Sevland og jeg delte rom, hos en engelsk familie, i Weymouth.

    Og Kenneth Sevland hadde astma, og jeg var glad i dyr, så jeg ga sjokolade, (fra Frelsesarmeen sin godtebutikk i Weymouth, eller hva det kan ha vært), til familiens hund, inne på rommet, (til Kenneth Sevland og meg).

    Og da klagde Sevland, for han måtte bruke astma-sprayen sin, (på grunn av hundehår).

    Og mora i vertsfamilien klagde også, for bikkja begynte å fjerte, av de runde sjokolade-plettene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og på ferja hjem til Norge, (med Braemar), så ville Kenneth ‘Sevvi’ Sevland heller bo på lugar, med en annen kar, (muligens Svelvik ungdomsskole-rådgiver Lønseth sin sønn), så jeg måtte dele lugar, med en fremmed kar, (fra språkreise-kurset), som lånte hårgele av meg, (før han stakk til det kule/flotte diskoteket), husker jeg.

    Så Sevland og jeg, kjente knapt hverandre, og vi ble muligens uvenner, (istedet for at vi ble kamerater), må man vel si, (av å reise på språkreise sammen).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Når det gjelder om Øystein bor/bodde i Lørenskog eller i Oslo, (eller på Nordpolen).

    Så ligger Marcus Thranes vei i Lørenskog kommune.

    Men det er vel del av tettstedet Oslo.

    Og Øystein sin adoptivmor Reidun pleide å gå til Lørenskog togstasjon, som lå i Oslo sin billett-sone, for å spare noen grunker, (på månedskort-regninga), på å ikke ta toget fra Hanaborg stasjon, (som lå nærmere).

    (Hu jobba for Tetra Pak i Lysaker vel).

    Og det var en gåtur, på kanskje ti minutter, (fra der Øystein og dem bodde, til Lørenskog togstasjon).

    (Reidun var forresten ei fleskekjærring, (sånn som jeg husker det).

    Så hu brukte kanskje femten minutter.

    Noe sånt).

    Dette husker jeg at Reidun prata med ei fru Hvermansen-dame om, (utafor der dem bodde), på andre halvdel av 80-tallet en gang, (må det vel ha vært).

    (Øystein og jeg ble etterhvert kamerater.

    Og vi var en del på besøk hos hverandre.

    Først hos meg, i Leirfaret, på Bergeråsen.

    Og seinere hos Øystein og dem, i Lørenskog, (etter at jeg flytta til Oslo, for å studere, høsten 1989)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    mer om lørenskog i tettstedet oslo

    https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_(tettsted)

    PS 7.

    Så man kan kanskje si, (med litt forbehold).

    At Øystein sine adoptivforeldre Reidun og Kai, liksom var to avvikere/bygdehomoer, (fra Sand/Berger), som hadde flytta, inn til Oslo/Lørenskog/hovedstaden, (for å komme seg bort, fra bygdesladderen).

    (Noe sånt).

    Hvis ikke det var sånn, at Reidun for eksempel, hadde livmorkreft, og derfor ikke kunne få barn.

    Hm.

    Men jeg så en gang Kai, på hytta/landstedet/slektstedet deres Ulvika(?), nede ved Drammensfjorden, (på Sand/Berger), skoleåret 1988/89, med en ung negermann, (som kun snakka engelsk), på besøk.

    (Og Reidun og Øystein var ikke der.

    For å si det sånn.

    Og Kai fikk svetteperler i panna, da jeg banka på, (eller om de hadde ringeklokke), for å høre om Øystein var med, (husker jeg)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.