johncons

Stikkord: ‘mafian’

  • Min Bok 8 – Kapittel 2: Mer fra Løvås

    Jeg husker det, at den første tida, som jeg bodde, på Løvås.

    Så lå det et CD-cover framme, (i stua), som het ‘American Idiot’, (husker jeg).

    Og det var Andrea sin CD, (tror jeg).

    (Andrea er Grete Ingebrigtsen, (samboeren til Martin), sin eldste datter.

    Og Andrea ble konfirmert, en måned eller to, etter dette.

    Så hu gikk fortsatt på ungdomsskolen, da).

    Og dette var en CD, (med bandet Green Day), som jeg kjente godt, (husker jeg).

    For det albumet, hadde jeg lastet ned, da jeg bodde, på the Forge, (noen måneder tidligere).

    (Og hørt en god del på der, da).

    Men dette nevnte jeg ikke, for Martin og dem, (husker jeg).

    For jeg ville ikke ha rykte på meg, for å være på konfirmanter, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin og Grete, de digga en sang, med Johnny Cash, (på den her tida), som het: ‘Hurt’, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Grete sin sønn Risto, han ga meg plutselig en dag, et glass milkshake, (husker jeg).

    For Risto var så glad, i å lage sånne ting, (på kjøkkenet), sa Grete.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde egentlig bestilt sengeplass, på Perminalen, i Oslo, (fra Løvås), husker jeg.

    Men jeg syntes, at det ble dumt, å dra tilbake, til Oslo.

    Etter at jeg hadde overhørt, (på Rimi Bjørndal), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Og onkel Martin, hadde masse våpen, (både rifler og håndvåpen), husker jeg.

    Så jeg spurte Martin, om jeg kunne få låne, et håndvåpen av han, (før jeg dro inn, til Oslo).

    (Siden at jeg var i Heimevernet, osv.

    Så var jeg vant til å ha en AG3, i klesskapet, for å si det sånn.

    Så jeg følte meg nok litt naken liksom, uten våpen, da.

    Noe sånt).

    Men Martin ville ikke låne meg noe våpen.

    Og Grete sa til meg, (på/ved tunet, utafor ‘hoved-huset’), at hennes kvinnelige intuisjon, fortalte henne det, at jeg ikke burde dra, tilbake til Oslo.

    (Noe sånt).

    Så det ble til, at jeg ble igjen, på Løvås, (etter at Pia og Axel, dro tilbake, til Oslo), da.

    Og så betalte jeg, cirka tusen kroner, i uka, for mat og opphold, (var det vel).

    Mens jeg samtidig, jobba gratis, for Martin og Grete, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    For å ta med litt, om Grete sin yngste datter Isa, (ei slank jente, med lyst hår), også.

    Så gikk vel hu, fortsatt på barneskolen, på den her tida, (tror jeg).

    Og hu hørte ikke, på samme musikk, som Andrea, (som også var slank, men som hadde mørkt hår), tror jeg.

    For jeg husker det, at etter, at jeg hadde bodd, på Løvås, i en del uker/måneder.

    Så hoppa hu Isa rundt, på kjøkken/stue-gulvet, (mens mora også var der), til en sang, (som var på radioen vel), som het: ‘Rich girl’, (med Gwen Stefani), mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 1: Løvås

    Etter at jeg dukket opp, (onkel Martin kjørte meg dit, fra togstasjonen, i Larvik), på gården Løvås, (i Kvelde), i påsken, i 2005.

    Så var det sånn, at jeg fikk min søster Pia og halvbror Axel, til å også dukke opp, i Kvelde, (husker jeg).

    Onkel Martin, henta dem vel, på togstasjonen, (mener jeg å huske).

    Og Pia spurte meg, i bilen, (fra Larvik togstasjon), var det vel, om hun kunne få lov til, å ordne, med regningene mine, (eller lånene mine), for meg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg forstod ikke, hvorfor Pia var så opptatt, av regningene mine, (husker jeg).

    Men jeg sa, at det var greit, da.

    Jeg var selv, mer opptatt, av dette, med ‘mafian’, osv.

    Og jeg lurte på, om vi alle, (det vil si Pia og dem, Martin og dem, Axel og jeg), burde flytte, til Canada.

    (For å komme oss bort, fra det her ‘mafian-greiene’, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg ventet, til både Pia og Axel, hadde klart å komme seg, til gården.

    Og så hadde vi et møte, på en ‘ute-plass’, på/ved gårdstunet, til Martin og dem.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For å klare å overtale, Axel og Pia, til å dukke opp, på Løvås.

    Så måtte jeg liksom, forklare litt av ‘settingen’, over telefonen, (i forkant, av møtet).

    Og mens jeg begynte, å forklare dette, (om at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.), til både Pia, Axel og Martin.

    (Martin holdt seg litt i bakgrunnen, vel.

    Men han hadde jeg snakka om dette med, mens vi venta, på Axel og Pia, da.

    Noe sånt).

    Så begynte Axel å si, at jeg gjentok meg selv.

    Men det var fordi, at jeg hadde snakket om dette, på telefonen også.

    (I forkant, av møtet).

    Men jeg måtte jo si dette på nytt, (for møtet), for at vi, (som var med, på møtet), skulle komme oss, på bølgelengde, liksom.

    Så Axel gjorde seg dum, (må man vel si).

    For så dum, går det vel ikke ann, å være, (må jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da Axel begynte, å ‘bable’ om, at jeg gjentok meg selv.

    Så stoppet Pia han, (husker jeg).

    Så jeg fikk snakket ferdig, da.

    Men når jeg avsluttet med, at vi alle, burde flytte, til Canada.

    (For å komme oss bort, fra det her ‘mafian-greiene’, da).

    Så ‘klikka’ Pia, (husker jeg).

    (Eller hun fikk sammenbrudd, må man kanskje si).

    For Pia sa da, at: ‘Men, jeg må bo i Oslo, jeg’.

    Og så ble hun sittende, med hodet, bøyet fremover, (som om hun var, i en slags tilstand), husker jeg.

    Og etter det, så gikk det ikke ann, å prate mer, til Pia, (virka det som).

    Så da ble møtet avsluttet, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens Axel og jeg, fremdeles oppholdt oss, like ved Pia, (som bare satt der, i en slags tilstand, med hodet bøyet fremover).

    Så sa pluteselig Axel det, (husker jeg).

    At han ville det, at vi to, skulle gå en tur, (rundt på eiendommen, til Martin og dem).

    Og Axel gikk da, opp et lite fjell, (opp mot der Risto sin lekekamerat bodde), husker jeg.

    (Risto er sønnen til Grete Ingebrigtsen, som er/var onkel Martin sin samboer, forresten.

    Og Risto gikk vel fremdeles, på barneskolen, på den her tida.

    Noe sånt).

    Og så sa Axel det, at han kjente, en av lederne, i A-gjengen.

    (Noe sånt).

    Og Axel sa også, at han ikke var noe redd, for å bo, i Oslo, av den grunn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg hadde også sagt det, på slutten av møtet.

    (Muligens i forbindelse med, at Pia, fikk sammenbrudd).

    At, det kanskje var meg, som hadde blitt gæern, og liksom hadde hørt ‘syner’, da.

    Men det var bare for, å liksom klare, å snakke, om disse ‘mafian-tingene’, (i det møtet), da.

    (For å si det sånn).

    For det var ikke sånn, at vi pleide, å ha møter, om sånt.

    (Vi pleide aldri, å ha noen slags slekts-møter, (i det hele tatt), må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg tok også opp, i det møtet, at vi kanskje, burde kontakte politiet, (om det her ‘mafian-greiene’).

    Og det kan ha vært, da Axel og jeg, kom tilbake, ned mot ‘hoved-huset’ igjen, (etter ‘spasertur-møtet’, til Axel), at jeg overhørte det, at Martin sa, til sin samboer Grete Ingebrigtsen, (om meg, må det vel ha vært), at: ‘Han er nok gæern nok, til å også kontakte politiet, om det her, han’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 36: Enda mer fra Paris

    Mens jeg bodde, på det andre hotellet, (det med ‘lær-madrasser’), i Paris.

    Så ringte jeg søstera mi Pia, fra like utafor hotellet, husker jeg.

    (Det må vel ha vært fra den norske ‘reserve-mobilen’ min, antagelig.

    Noe sånt).

    Og dette, var mens jeg gikk, innimellom masse uteliggere, (som nettopp hadde fått mat, i/ved en kirke, som lå, ved siden av hotellet).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så ringte jeg Pia, fra noen telefonkiosker, (i Paris), husker jeg.

    Og det kan antagelig ha vært, fordi at ‘reserve-mobilen’ min, var en kontantkort-mobil.

    Så det kontantkortet, gikk kanskje tomt, for ringetid, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker, at jeg forklarte til Pia, (på telefonen), at jeg bodde, (på et hotell), like ved jernbanestasjonen Gare du Nord, i Paris.

    (Noe sånt).

    Og Pia, (som muligens ble litt overraska, siden at planen min egentlig var, at jeg skulle bo, (og studere), et helt år, i Sunderland), hu sa det, at hu hadde vært, ikke så langt unna, den delen av Paris.

    (Noe sånt).

    For hu hadde gått, på språklinja, på Drammen Gym da, (var det vel).

    Og i forbindelse, med den skolegangen, så hadde klassen hennes, dratt på en slags reise, til Frankrike, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var ikke vant til, å ha, kontantkort-mobil.

    Så derfor, så spurte jeg Pia, om hu kunne ringe politiet, (i Norge).

    Siden at jeg hadde overhørt, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, et drøyt år tidligere, da.

    (For jeg måtte nesten forklare Pia, om det her med ‘mafian’, da.

    For å forklare grunnen til, at jeg plutselig ringte, fra Paris, da.

    Noe sånt).

    Og Pia fortalte vel seinere, (når jeg ringte henne, på nytt, fra en telefonkiosk, i Paris), at hu hadde kontakta politiet, på Manglerud politistasjon.

    (Noe sånt).

    Og at de hadde sagt, at dette ikke var noe, å bry seg om, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg ville vel gjerne, ha noe skriflig, (fra politiet), før jeg tok det de sa, for ‘god fisk’, liksom.

    Så derfor, så slo jeg meg ikke helt til ro, med dette, som Pia sa, (husker jeg).

    Men jeg ble istedet i Paris, i et par uker til, (eller egentlig, på fortsatt ubestemt tid), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 32: Mer fra Paris

    Mens jeg bodde, (på hotell), i Paris.

    Så pleide jeg å gå, en del ganger, til en avis-kiosk, som lå, inne på jernbanestasjonen Gare du Nord, (husker jeg).

    Der hadde de engelskspråklige aviser, (som Daily Mail, vel).

    Og ei ung fransøse, (som jeg har glemt, hvordan ser ut nå, selv om jeg mener å huske, at hu var, ganske pen), pleide å jobbe der, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var på denne tida, at boken: ‘Da Vinci-koden’, var så populær, (husker jeg).

    Men fra den tida, som jeg jobba, som butikksjef, (noe jeg jobba som, fra 1998 til 2002), så pleide jeg vel å være, litt ‘kul’ liksom, da.

    (Eller hvordan jeg skal forklare det).

    Så jeg syntes liksom ikke, at det hørtes så kult ut, å lese, den samme boken, (‘Da Vinci-koden’), som ‘alle andre’, liksom.

    Så derfor, så kjøpte jeg heller en annen bok, (på engelsk), av den samme forfatteren, (Dan Brown, var det vel), i den aviskiosken, (på Gare du Nord), da.

    Og det var en bok, som het noe lignende, av: ‘Angels and Demons’, (eller noe i den duren), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det ble ikke til, at jeg fikk lest noe særlig, av denne boken, (i Paris), husker jeg.

    (For jeg hadde også en Kafka-bok, (på dansk), som jeg hadde kjøpt, i København, en uke eller to, før jeg havnet, i Paris, vel).

    Men etter at jeg hadde vært, i Paris, i cirka en måned, (må det vel ha vært), så havna jeg, på gården, til onkel Martin og dem, i Kvelde, da.

    Og der, så var jeg, for det meste, på gården.

    (Siden at jeg hadde overhørt, på Rimi Bjørndal, (i 2003), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så når bestemor Ingeborg, hadde bursdag, i juni, i 2005.

    Så hadde jeg ikke noe særlig mulighet, til å få kjøpt, noen gave.

    (Siden at jeg for det meste, var på gården Løvås, da.

    Og der var det ingen butikker, for å si det sånn).

    Så derfor, så ga jeg bare bestemor Ingeborg, den Dan Brown-boken, (fra Paris), i bursdaggave, da.

    (Selv om det egentlig var sånn, at dette var en bok, som jeg hadde kjøpt, for å ha noe lesestoff liggende liksom, (for å si det sånn), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Etter at jeg bodde, på Løvås, (i Kvelde), så flytta jeg tilbake, til England.

    Og mens jeg bodde der, (i Liverpool), så sendte bestemor Ingeborg brev, om den boken, som jeg hadde kjøpt i Paris, og gitt til henne, i Kvelde.

    (Selv om bestemor Ingeborg, her skriver, den norske tittelen, på boken.

    Men den boken, var altså kjøpt i Paris, (sånn som jeg husker det), og var nok derfor, på engelsk da, (for å si det sånn)).

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    bok på engelsk

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1005165043608&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

  • Min Bok 7 – Kapittel 18: Helsinki

    På flyplassen i Helsinki.

    Så satt det en ung finne, med langt hår, i turistinformasjonen, (husker jeg).

    (Jeg husker, at jeg tenkte det, at han minnet meg, om han med Freddy Krueger t-skjorte, som hadde gått, i ‘klassen’, til Sari Arokivi, i Brighton, sommeren 1989.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at de hadde noen slags ‘internett-automater’, på flyplassen, i Helsinki, (husker jeg).

    Og jeg husker, at jeg prøvde å søke, (uten å finne ut så mye vel), på en av disse automatene, om de hadde mye albansk mafia osv., (i Finland), husker jeg.

    (For jeg trodde, (ihvertfall på den her tiden), at jeg var forfulgt, av noe albansk mafia, eller noe sånt, da.

    Etter å ha overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var i 23-24 tida, om kvelden, vel.

    Og jeg hadde aldri vært i Finland før.

    Og jeg snakket ikke noe finsk.

    Så jeg prøvde ikke engang, å finne noe buss, eller t-bane, (eller noe sånt), som gikk, inn til selve Helsinki.

    For noe sånt, så jeg ikke noe til der da, (for å si det sånn).

    Så jeg måtte etterhvert gi opp, og gikk bort, til han ‘slasken’, i turistinformasjonen, og spurte han, om han kunne booke, et hotellrom for meg, (i Helsinki), da.

    Og det gjorde han.

    Og så dukket det etterhvert opp, ei taxi-dame, som kjørte meg, til et hotell, like ved flyplassen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På hotellet, så var det sånn, at det var mye støv, på hotellrommet, (husker jeg).

    Og det var ikke noe på TV, (rundt midnatt), sånn som jeg husker det.

    Og ikke nok med det.

    Minibaren, var låst.

    Man måtte gå ned, i resepsjonen, for å hente en nøkkel.

    Dersom man ønsket, å bruke, minibaren.

    Så det var jo som i Sovjet, (husker jeg, at jeg tenkte).

    (Eller som i Norge, på 70-tallet, kanskje.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Morgenen etter, så gikk jeg ned i lobby-en, (på hotellet), husker jeg.

    Det var sånn, at jeg skulle sitte på, med hotellet sin minibuss, til flyplassen, (husker jeg).

    (Dette tilbudet, hadde jeg vel kanskje lest om, på en plakat, eller noe sånt).

    Og det var en time eller to, før den bussen, skulle kjøre.

    Men jeg husker det, at det lå, mange aviser, i hotell-resepsjonen, da.

    Og så tok jeg med en av de avisene, og satt meg, i den ganske store lobby-en der, (hvor det stod en del gammeldagse stoler), husker jeg.

    Men det var sånn, at jeg ikke tok med den avisen, som var for finner som snakket svensk.

    For jeg husker, (fra en gang, som jeg snakket, med noen finske språkreise-damer, på toget, i Brighton, på 80-tallet), at finner, ikke liker svensk.

    Så derfor, så turte jeg ikke, å ta med, den eneste svensk-språkelige avisen, som lå der, da.

    Men jeg satt istedet, og kikket litt, i en finskspråklig avis, (uten å skjønne noe), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg var, i lobby-en der, så hendte det noe rart, (husker jeg).

    En finsk handelsreisende, (eller noe sånt), kom ned trappa.

    Og han, var kledd, i en grønn dress, (var det vel), husker jeg.

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    For da lurte jeg på, om det var noe rart, med dette hotellet, (husker jeg).

    For selv i Finland, så kler vel ikke de handelsreisende seg, som alver, (tenkte jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den siste halvtimen, (eller om det var enda lenger), før minibussen, skulle kjøre, til flyplassen.

    Så stod jeg ute, i det kalde været, (sammen med en gruppe finner, som også skulle med bussen), husker jeg.

    Det var klart vær.

    Men det var fortsatt, i februar.

    (Eller, helt i begynnelsen, av mars-måned, må vel dette ha vært).

    Og det var vel 10-15 minusgrader, kanskje.

    (Noe sånt).

    Men lufta virka ikke så fuktig, syntes jeg.

    Eller, det blåste ihvertfall ikke så mye, (sånn som jeg husker det).

    Så det var en fin dag, (må man vel si), selv om det var en del minusgrader, da.

    Det var kanskje det, at det var relativt vindstille, som gjorde, at det gikk an, å være utendørs, i en drøy halvtime, (eller hva det var), i det kalde været, før vi fikk gå inn, i minibussen.

    Og det var en ganske fin utsikt, (fra utenfor hotellet der, mener jeg å huske).

    Det var snø overalt, (på bakken), hvor man kunne se, (sånn som jeg husker det).

    Så det var ikke som i Oslo, (vil jeg si), hvor det vel ikke pleier, å være så mye snø lenger, om vinterne.

    Jeg hadde aldri vært i Finland før.

    Og tidligere, så har jeg tenkt sånn, at Norge, Sverige og Finland.

    Det er tre land, som ligger, på rekke og rad, liksom.

    Men etter dette hotelloppholdet, så tenker jeg mer sånn, at Finland ligger en del lenger nord, (enn Norge), må jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden at alt liksom hadde vært så ‘sovjetisk’, (på flyplassen og hotellet, osv.).

    Så sa jeg bare, til minibuss-sjåføren, at jeg skulle av, på den internasjonale delen, av flyplassen.

    (For jeg syntes at det var litt rart.

    Med han ‘slasken’, (i turistinformasjonen), på flyplassen.

    Og med han ‘alven’, (på hotellet), osv., da.).

    Så det fristet ikke, å bli værende lenger, i Finland da, (må jeg si).

    Det var for mye rart der, (må jeg si).

    Og ikke TV, etter midnatt.

    Nei, dette var ikke så vestlig, (vil jeg si).

    Så jeg hadde fått litt nok, av Finland, etter en natt der, (må jeg si).

    Så på flyplassen, så kjøpte jeg bare en billett, til Munchen, (husker jeg).

    For det kostet vel bare, et par tusen kroner, (eller noe i den duren), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer om verv

    slektsråd verv

  • Etter at jeg fikk skada trynet, overhørte at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og slutta å jobbe, på Rimi Bjørndal, så begynte jeg å lure på, om jeg skulle prøve å få solgt laptop-en min, siden jeg jo da bare jobba en dag i uka, (på Rimi Langhus), ved siden av studiene, (på HiO IU), og fikk litt dårligere økonomi

    bare en dag i uka

    http://vgd.no/forbruker/data-og-internett/tema/546916/tittel/laptop-baerbar-pc/innlegg/5995012#post5995012

    PS.

    Jeg fikk jo også en studielån-utbetaling, inn på kontoen, hver måned.

    Så det var ikke så krise liksom, for meg, (økonomisk), å slutte, på Rimi Bjørndal.

    Men jeg fikk litt dårligere råd, (pga. at jeg sluttet, på Rimi Bjørndal), så jeg solgte min ganske nye Ipod og min ganske nye laptop, på QXL, iløpet av de første månedene, av 2004, da.

    (Jeg hadde jo også en stasjonær PC, på den her tida, så jeg trengte ikke egentlig å ha en laptop, da.

    Men jeg måtte jobbe så mye, på Rimi Langhus, sommeren 2003, (når jeg egentlig hadde planlagt, å ligge en del på stranda. Det var jo fordi at jeg var overarbeidet, at jeg begynte å studere, (i samråd med fastlegen min), liksom).

    Så jeg var litt deppa da, sommeren og høsten 2003, (siden jeg ikke fikk slappet av noe, i det fine været), og kjøpte meg Ipod og laptop, for den ekstra lønnen, som jeg fikk, for den ekstra jobbinga, som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 6 – Kapittel 1: Sunderland

    Jeg husker at jeg var på Heathrow flyplass, og lurte på om jeg skulle ta meg en tur, til Kensington Market, før jeg dro videre, til Sunderland.

    (Siden jeg savnet London litt, da).

    Men jeg bestemte meg for det, at det ville bli for mye stress.

    For jeg hadde jo to kofferter.

    Og jeg hadde jo en flybillett, til Newcastle, med BA eller EasyJet, (var det vel muligens).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tror at jeg muligens hadde litt overvekt.

    (Siden det britiske flyselskapet vel tillot mindre overvekt, enn det norske flyselskapet.

    Noe sånt).

    Den britiske flyselskap-damen, spurte meg, om et eller annet, (mener jeg å huske).

    Og jeg svarte vel at jeg skulle til Sunderland, for å studere, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg ble ikke bedt om å betale, for overvekten, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Flyturen til Newcastle, var litt roligere, (mener jeg å huske), enn flyturen fra Oslo til London.

    Det var vel bare briter, (bortsett fra meg), som var på flyet, (vil jeg vel tippe på).

    Og jeg husker at jeg syntes at landskapet var kjedelig, å se på, gjennom flyvinduet.

    Men da jeg så en elv, (det må vel ha vært Tyne), så våknet jeg litt opp, husker jeg.

    (For da så ikke landskapet like kjedelig ut, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde lest på University of Sunderland sine nettsider, (må det vel ha vært).

    At de hadde en buss, som kjørte studenter gratis, fra flyplassen i Newcastle, til Sunderland, da.

    Men jeg var litt i sjokk, (siden at jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’), da.

    Så etter å ha stått litt, inne på flyplassen i Newcastle, og tenkt en del, fram og tilbake, da.

    (På hvordan jeg skulle komme meg, fra Newcastle til Sunderland).

    Så bestemte jeg meg for det, å bare ta en vanlig taxi, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Taxi-sjåføren var fra Hellas, (av alle steder), husker jeg, at han sa.

    Og han bodde faktisk i Sunderland, (husker jeg forresten også, at han sa).

    (Selv om han stod parkert, utafor flyplassen, i Newcastle, da.

    Men det er ikke så mange mil, mellom disse to byene, (som sammen utgjør distriktet Tyne and Wear), da).

    Drosjesjåføren prata veldig bra engelsk, og forklarte det, at i Newcastle, så snakker folk veldig ‘bredt’ liksom, (som de sier, i Elverum).

    (Altså at de snakker med en utpreget dialekt, da).

    Mens i Sunderland, så er folk mer britiske, liksom.

    Og snakker liksom ikke like ‘bredt’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Taxi-sjåføren forklarte også det, at Sunderland sin fotballbane, var ganske ny, og het Stadium of Light.

    Og at denne fotballbanen, hadde plass til mer enn 50.000 tilskurere, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og da ble jeg innponert, (husker jeg).

    Jeg holder jo med Everton, så jeg husket jo cirka, hvor mange tilskuere, som Goodison Park har plass til.

    (Litt over 40.000, er det vel).

    Fra å ha fulgt med, og studert tabeller og resultater, i avisene, dagen etter fotballkampene, i England, da.

    Og jeg husket også det, at Liverpool sin bane, ikke var så mye større, enn det Everton sin bane var.

    Og jeg mente også å huske det, at Liverpool sin bane, hadde plass til bare noen få tusen fler tilskuere, enn det Everton sin bane hadde, da.

    (Men ikke så mange som 50.000).

    Så da taxi-sjåføren sa noe sånt, som at Sunderland sin bane, hadde plass til fler enn 50.000 tilskuere.

    Så ble jeg imponert da, (husker jeg).

    Og svarte det, at det var jo mer, enn det Anfield hadde plass til.

    (Noe sånt).

    Og at jeg skulle prøve å få tatt meg en tur, til Stadium of Light, (for å se på en kamp), da.

    (Selv om Sunderland på den her tiden ikke spilte, i Premiere League.

    Men kun i the Championship, da.

    Som er det nest høyeste nivået, i England).

    Drosjesjåføren mente at jeg burde gjøre det.

    Men jeg burde ikke dra dit aleine da, (mente han).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg sjekka på Wikipedia nå.

    Og så det, at tilskuerkapasiteten, på Stadium of Light, den er 49.000.

    (Og ikke mer enn 50.000, som jeg skrev, ovenfor).

    Men det er likevel mer enn tilskuerkapasiteten, på Anfield, som er 45.276, (står det, på Wikipedia).

    Så jeg husket riktig, i grove trekk da, (må man vel si).

    (Men dette er jo snart ti år siden nå.

    Så jeg husker nok ikke alt som ble sagt, ord for ord, liksom.

    (Må jeg nok innrømme).

    Men jeg husker nok fortsatt en god del, (fra dette første studieoppholdet mitt, i Sunderland), ganske bra.

    Får jeg håpe, ihvertfall).

    Så sånn er forhåpentlighvis det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 255: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXVIII

    Da jeg jobba på Rimi Langhus, (sommeren 2004).


    Så pleide jeg jo å gå av toget, (fra Vevelstad/Ski), på Skøyen stasjon, en del ganger, (husker jeg).


    Og da pleide jeg å gå gjennom Frognerparken.


    Og så gjennom Bogstadveien/Hegdehaugsveien.


    Og så bort Josefine gate, (blir det vel), til Bislett stadion.


    Og den ligger bare et steinkast unna der jeg bodde, i Waldemar Thranes gate.


    Så sånn var det.


    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.


    Og noen ganger, da jeg gikk mot Bogstadveien.


    Etter å ha gått gjennom Frognerparken.


    Og kommet ut av den, ikke så langt unna hovedinngangen til Frognerbadet der.


    Så overhørte jeg det.


    At en gjeng, (må man vel kalle dem), som var på en restaurant, like nedenfor Colosseum kino der, (blir det vel cirka).


    Sa noe sånt.


    (Om meg, virka det som for meg).


    At jeg bare gikk rundt, (og sånn), da.


    Og at det kunne jeg gjøre, da jeg var yngre.


    Men ikke nå, som jeg begynte å få litt mindre hår osv., (var det vel).


    Hvis jeg hørte det riktig, da.


    Det virker jo helt sinnsykt at man ikke kan gå gjennom Frognerparken på vei hjem fra jobb, etter å ha overhørt, at man er forfulgt, av ‘mafian’.


    Så det er mulig at jeg kan ha hørt feil.


    Hvem vet.


    Så sånn var det.


    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.


    Jeg kan også ta med om det.

    At det var vel mens jeg bodde, på St. Hanshaugen.


    (Noe jeg jo gjorde, fram til høsten 2004).


    At jeg leste om det, på VGD.

    At det fantes et CD/DVD-firma, i England, som delte opp pakkene, som ble sendt til Norge.

    Sånn at de gikk under tollgrensen, på 200 kroner.

    (Sånn som jeg selv senere har begynt å drive en nettbutikk, som selger Glacier Mints, osv.

    Mange år seinere, (nemlig i 2010), her i England).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.


    Da jeg bodde på Bergeråsen, (fra 1979 til 1989).

    Så pleide jeg noen ganger å lese krim-bøker, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Og et uttrykk jeg leste i en av de bøkene, det var ‘hundevakten’.


    Og det var den vakten, som var, rundt klokka 3-4, om natta.

    Da de flest ønsket å sove.

    Og det var forresten i disse hundevakt-timene, (altså seint på natta).

    At jeg traff de to unge damene, i krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate, den natten til søndag, (var det vel), som røykeloven begynte.


    (Som jeg har skrevet om, i et av de siste kapitlene).

    Og det var også i disse hundevakt-timene deromkring.

    At jeg et par år tidligere, (var det vel), traff de to unge St. Hanshaugen-damene, som sa at de bodde like ved synagogen, forresten.


    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.


    Og en annen gang, så traff jeg også to damer, i Ullevålsveien, (husker jeg).


    (På vei hjem fra byen, en natt til søndag, da).

    Og da ble det til at jeg bar hu ene dama, (på ryggen liksom), et stykke oppover, i Ullevålsveien da, (husker jeg).


    (I fylla, da).

    Som skikken vel muligens er, i Oslo.

    (Jeg mener ihvertfall å ha sett det tidligere, at noen damer blir bært på den måten, på vei hjem fra byen, da).


    Men dette må nok ha vært, før jeg slo opp kneskaden min igjen.

    (Noe jeg jo gjorde på en trening, med IT-akademiet, våren/sommeren 2002, (var det vel)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg en gang traff to damer, som var fra en Østfold-bygd, (eller noe sånt).

    Og som bodde, cirka et kvartal nedenfor krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate.

    (Cirka rett over gata for en ‘rar’ blokk, som Elin og Magne Winnem en gang sa at de likte.

    Da de var på besøk hos meg, i Rimi-leiligheten min.

    Et par år før årtusenskiftet, var det vel antagelig).

    Jeg møtte vel også de to damene, nede ved Jernbanetorget, en gang.


    (Rundt 1997 eller 1998, kan det vel kanskje ha vært).


    Og jeg ringte vel også på hos dem en gang, i fylla, men da var de litt avvisende, vel.

    (Noe sånt).

    Selv om jeg vel fikk prate med hu ene dama, i trappeoppgangen, eller noe sånt.

    (Noe sånt).


    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 254: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXVII

    Den siste våren/sommeren, som jeg bodde, i Oslo.

    (Det vil si våren/sommeren 2004).

    Så var det en helg, som jeg plutselig ble så lei av, å bare sitte hjemme.

    (Noe jeg da hadde gjort, i cirka et halvt år.

    Etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    Og fått skada trynet).

    Så jeg gikk ut på byen da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg dro på Horgans.

    Som var et sted i Hegdehaugsveien/Bogstadveien.

    En sportsbar, er det vel kanskje.

    Et sted som vanligvis er fullt, i helgene.

    Og hvor jeg pleide å dra, kanskje en gang i året, (eller noe sånt), da.

    (De årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen).

    Oftest aleine.

    Men også en eller to ganger sammen med Axel, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at dette var den siste kvelden, før røykeloven begynte, i Norge.

    (Det hadde jeg vel lest i en eller annen nettavis, tror jeg).

    Og jeg husker at jeg ble rimelig full.

    Og at jeg gikk rundt på Horgans der, og røyka og drakk, (en god del), da.

    Og at jeg var omtrent den eneste som røyka der, vel.

    (Ihvertfall etter midnatt, da).

    Sånn som jeg hadde forstått det, så var det lov å røyke, helt til utestedet stengte, den kvelden.

    Men nå når jeg skriver om dette, så lurer jeg på om det kanskje ikke var lov å røyke, etter midnatt?

    Eller var de andre vestkant-folka som gikk der, så politisk korrekte, liksom.

    (Jeg bodde jo på St. Hanshaugen.

    Så jeg må vel si at jeg liksom gikk inn under gruppen ‘vestkant-folk’, jeg og.

    Selv om Majorstua/Homansbyen nok er en del mer vestkant liksom, enn St. Hanshaugen, da.

    Ihvertfall mer vestkant enn Ila, (som lå like ved St. Hanshaugen), da.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    At de liksom måtte begynne med røykeloven på forskudd.

    Hva vet jeg.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde vært på Horgans, til like før stengetid, (eller noe sånt), var det vel.

    Så mener jeg vagt å huske, at jeg gikk innom et slags student-utested, (jeg var jo student på HiO IU), eller noe i den duren, på Bislett.

    Der skjedde det ikke så mye.

    Så jeg gikk videre hjem, til St. Hanshaugen, da.

    Og i krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate.

    (Bare et kvartal, (eller noe), fra der jeg bodde).

    Så stod det to sexy, unge damer, i slutten av tenårene, (husker jeg).

    (De hadde på seg trange, sexy-e jeans, mener jeg å huske).

    Og jeg spurte de om de skulle bli med opp til meg, for å ta en øl, da.

    (Som jeg jo i sin tid hadde spurt Nina Monsen om, høsten 1988.

    Da hu ble med hjem til meg, og vi hadde sex i mange timer, da.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Men det ville ikke disse unge damene da, (husker jeg), av en eller annen grunn.

    Selv om hu ene takket høflig for at jeg spurte, (eller noe lignende), husker jeg.

    Så hvorfor hu da ikke ville bli med opp til meg.

    Det veit jeg ikke.

    Men det veit hu vel kanskje selv.

    Dette virka kanskje litt rart, må man vel si.

    Men folk i våre dager er kanskje litt nerdete.

    Enn det folk var på for eksempel 80-tallet.

    Hva vet jeg.

    (Og jeg var jo rimelig full, da.

    For å si det sånn.

    Så det kan jo ha vært derfor at dem ikke ville bli med meg, og).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes ikke at jeg hadde hatt det så utrolig morsomt, på byen.

    Så jeg gikk ned til sentrum, da.

    Og klarte der å finne ei syd-amerikansk hore, (eller noe sånt), som stod i horestrøket, og som dro meg med, inn på hybelen sin, på et slags bordell, (eller hva man skal kalle det), som hadde dukka opp der, da.

    Jeg husker at jeg lå oppå hu mørkhudede dama, (i 20-årene vel), og knulla med henne, (i senga hennes), da.

    (Hu hadde vel ganske tjukke lår, mener jeg å huske.

    Noe sånt.

    Og hu var forresten ganske avslappa.

    Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Da vi gikk ut igjen, og ned trappa.

    (Må det vel ha vært).

    Så hørte jeg det, at noen andre knulla, i en annen leilighet der, da.

    Og de fikk senga si til å lage mye mer bråk da, (husker jeg).

    (Enn det jeg selv hadde klart å lage, like før).

    Så jeg lurte på om jeg hadde gjort det feil da, (husker jeg).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg etter dette, skulle gå hjemover igjen, til St. Hanshaugen.

    Så gikk jeg forbi Glassmagasinet, (ovenfor Stortovet der), på veien da, (husker jeg).

    Og hvem stod der, om ikke de samme to unge damene, som jeg jo hadde møtt, like nedenfor krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate der, en time tidligere, (eller noe i den duren).

    Men jeg sa ikke noe til disse damene, da jeg gikk forbi dem da, (husker jeg).

    For jeg var fortsatt litt sur, siden at de ikke hadde villet bli med meg hjem, og drikke noe øl eller sprit, da.

    Og jeg lurte forresten litt på, om disse to unge damene forstod hvor gæern jeg liksom hadde vært, da.

    (Siden jeg hadde vært på horehus osv., mener jeg).

    Mens jeg gikk forbi dem, da.

    (Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.