Hei,
på slutten av 90-tallet, så skjedde det en rar episode, da jeg og broren min gikk hjem fra byen.
Broren min, Axel Thomassen, han jobba som kokk, og ville bare møte meg ute på byen, virka det som for meg.
Vi pleide å gå på Studenten, og han bodde på Vestre Haugen vel, så han pleide å sove på sofaen hos meg, på St. Hanshaugen.
Den forrige gangen vi gikk hjem fra byen, så velta broren min noen veiarbeid-sperringer, så en sinna mann begynte å kjefte noe jævlig, nede i en av sidegatene til Ullevållsveien/Akersgata.
Neste gang, så tok broren min plutselig fram en sitron, som han hadde tatt med fra et fullt sitrus-fruktfat(!), fra bardisken på Studenten, ved stengetid, i 3-4 tiden om natta, som stod på en side av baren hvor det ikke var servering, oppe.
Han begynte plutselig å sjonglere med den sitronen, i Ullevållsveien.
Jeg huska den forrige episoden, og tok sitronen, for at ikke Axel skulle få oss opp i bråk i fylla.
Axel har jo svart belte i karate og kung-fu, så selv om jeg er en del år eldre, så er Axel sterkest.
Så jeg tenkte jeg måtte hive vekk sitronen, før Axel prøvde å ta den tilbake.
Men, vi gikk langs vår frelsers gravlund, og jeg hadde ikke lyst til å hive sitron på grava til Ibsen, for å si det sånn.
Men jeg tenkte jeg kunne hive den bort, mellom kirkegården, og Svenska Kyrkan, som var foran oss, i en oppoverbakke.
Men sitron spratt i kirka, og traff nesten en tøffing.
Som skreik ut.
Jeg sa 'sorry', og det roa seg ned.
Så begynte Axel å le, 'hehehe', som kanskje for å provosere tøffingen.
Så sa jeg at vi fikk gå over på den andre sida av gata.
For jeg prøvde å roe det ned igjen.
Det som så skjedde var at tøffingen plutselig løp etter oss, og dytta Axel overende.
Meg dytta han i en vegg, i en bygning, så jeg datt ikke ned.
Axel ble liggende nede, (enda han hadde svart belte i karate og kung-fu, han turte ikke, eller ville ikke, reise seg opp igjen).
Mens jeg og han tøffingen, bare stod der, og han prøvde vel å psyke meg ned da.
Så vi bare stod der, en stund.
Og jeg var klar til å slå han, hvis han slo meg.
I selvforsvar altså.
Men jeg prøvde fortsatt å roe det ned, så jeg bare stod der.
Og Axel han bare lå nede på bakken.
Men han var ikke skada.
Så kjørte en politibil forbi, med en mann og dame, i uniform, som stansa.
Han mannen skreiv opp meg og han tøffingen sine navn.
Men Axel slapp unna, han bare sjarmerte hu politidama litt, og oppførte seg litt barnslig.
Enda han var myndig, da dette skjedde, 18-19 år vel.
Og enda det var han som vel må sies å ha starta det her.
Men men.
Han politimannen sa han skulle skrive meg opp, et eller annet sted.
Jeg spurte hva det betydde.
Og da avbrøt han tøffingen oss, og sa 'vet du ikke det engang'.
Noe sånt.
Så turte ikke, eller ville ikke, politifolka si noe.
Kanskje av redsel for han tøffingen?
Så jeg bare gikk hjem, for å roe det ned igjen.
For det virka ikke for meg, som om politiet hadde helt kontroll, på han tøffingen, på vel kanskje 120 – 150 kg, for det meste muskler vel.
Så jeg og Axel dro hjem til meg.
Og siden så tok jeg opp det her, med noen kolleger, på Rimi Bjørndal, (jeg nevnte det for en som het Thomas Kvehaugen der, sønn av butikksjefen da, på Rimi Bjørndal, Kristian Kvehaugen), på en personalfest jeg hadde hos meg, i 1997 vel.
Så dette skjedde kanskje våren 1997.
Noe sånt.
Så jeg lurte på to ting.
1. Hvor var det han politimannen skrev meg opp?
2. Kan dere sende meg en utskrift av rullebladet mitt?
(Som jeg mener skal være plettfritt, men jeg er nysgjerring om noe fra punkt 1. har havna der, pga. inkompetanse, hos de politifolka, e.l.).
På forhånd takk for svar på denne e-posten.
PS.
Grunnen til at jeg lurer på dette nå, er at jeg overhørte i Oslo, 2003, at jeg var forfulgt av noe som de kalte 'mafian'.
Og jeg har flyktet til England, og får ingen hjelp av politiet hverken i Norge eller England.
Kan dette ha vært pga. de vel inkompetente politifolka deres, i 1997?
Sender også dette til Spesialenheten.
