 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Anmeldelse av trusselbrev
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Jul 8, 2010 at 1:33 PM | |||||||||||||||
|
To: post.sondre.buskerud@politiet.no | ||||||||||||||||
| ||||||||||||||||
PS.
Her er vedleggene:
Stikkord: ‘mafian’
-
Jeg sendte en anmeldelse, av trusselbrev, til Politiet i Drammen
Gmail – Anmeldelse av trusselbrev
-
Min grandtante Unse, er etter Lothringen. Et rike etter Karl den Stores etterkommere. Det stemmer med hvor vi dro på ferie, til Jugoslavia, i 1980
PS.
Faren min klagde på at det var så mange ‘feite tyskere’, i Istra, i Jugoslavia, sommeren 1980.
Og det er antagelig pga. det her med Lothringen da.
Så sånn er nok antagelig dette.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Sånn som jeg husker det.
Så prøvde familien min å drepe meg der.
Ved at fetteren min Ove, skulle dytte meg ut, fra colosseumet i Pula, (en by vi dro på dagstur til, nederst på Istra-halvøya).
Jeg merka at han gjorde seg klar til å snike seg inn bak meg, mens jeg liksom skulle være interessert i å kikke ned i et ganske stort hull i murverket da, hvorfra det vel var over hundre meter ned.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Var på Tesco seint igår
Igår, så var jeg på Tesco seint.
For jeg så på fotball først, osv.
Og et par ganger nå, så har det vært sånn, at når jeg går på Tesco.
Så har de kassadamene reagert på meg.
Forrige gang, (på Tesco Clayton Sq.), så stod hu kassadama, i kassa først.
Og når jeg stod i kassa, så satt hu seg ned.
Det samme igår vel, mener jeg å huske.
Og hu, (som var litt mørk i huden vel, men ikke muslim, tror jeg).
Hu tok også på seg en sånn butikk-jakke, mens jeg stod der.
Som dem bruker på kjølerom, osv.
Også begynte hu å prate høyt, til ei som het Sue.
Mens jeg stod i kassa.
Så hu Sue var kanskje noe ‘mob’, eller ‘mafian’, mistenker jeg nå.
Som kanskje har fortalt løgner om meg.
Og som er i ferd med å miste kontrollen?
Hva vet jeg.
Jeg skal se om jeg finner den kvitteringen.
Bare for å ha det på bloggen liksom.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Så politiet de tørr nok ikke å gi meg rettighetene mine, men lar dette fortsette og fortsette.
Pga. noe æresgreier.
At de vil at ‘mafian’, eller hvem de er, skal miste æren sin?
Eller at de bare ikke liker meg.
Hvem vet
Rettighetene mine får jeg ihvertfall ikke uansett.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her kan man se at hu i kassa spurte om Clubcard osv.
Som er nesten som Dominokort var i Norge, i Rimi.
Men jeg har ikke fått vanlig Clubcard, jeg har bare fått et sånt i papir.
De har ikke sendt et av plast ennå.
Av en eller annen grunn.
Men men.
Her er mer om dette:
-
Jeg anmeldte noen idioter til Politiet i Drammen
Gmail – Anmeldelse/Fwd: Vedr. Erik Ribsskog
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Anmeldelse/Fwd: Vedr. Erik Ribsskog
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Jun 29, 2010 at 2:48 AM
To:
post.sondre.buskerud@politiet.no
Hei,jeg vil anmelde dette, for æreskrenkelse.Noen sier jeg har paranoid psykose, det er ikke riktig, jeg har aldri hatt noe psykisk diagnose.Jeg bare gikk til psykolog, i Larvik, for fem år siden, for å roe ned en onkel, som trodde jeg hadde diktet opp, at jeg var forfulgt av 'mafian'.
Og jeg er ikke på flukt fra norsk helsevesen, jeg er på flukt fra noen som prøvde å drepe meg på min onkels gård, i Larvik, og er blitt skrevet ut fra Psykologien i Vestfold.Jeg har vært i kontakt med overleger i Sandefjord osv., og fått rettet opp journal, fra 2005, og fått bekreftet at jeg er skrevet ut fra Psykologien i Vestfold.Dette er kun grove æreskrenkelser, så dette må dere få ræva deres i gir for, og rydde opp for faen.Se å få de svina i fengsel.Jeg vil altså anmelde og ønsker gjerningspersonen tiltalt og straffet.Med hilsenErik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Eli Sveinung <eli.sveinung@gmail.com>Date: 2010/6/28
Subject: Vedr. Erik Ribsskog
To: eribsskog@gmail.comHei,
ser du sender e-poster til Erik Ribsskog.Erik Ribsskog har paranoid psykose. Han publiserer alt han gjør påHan er på flukt fra norsk psykisk helsevern i Liverpool.Les hans "Oppsummering av hva som foregår"
http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/04/ oppsummering-av-hva-som- foregar-in.html Eller noen av hans mest interessante anmeldelser og klager
http://ribsskog-fanclub.blogspot.com/2010/06/ ribsskogs-beste.html
-
Jeg sendte en e-post til Forsvaret i Danmark, om de kunne hjelpe meg å få Tingretten i København, til å sende meg testamentet, etter baron Adeler
Gmail – Tippoldebarn av øverstkommanderende general, i Danmark, Anders Gjedde Nyholm
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tippoldebarn av øverstkommanderende general, i Danmark, Anders Gjedde Nyholm
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, Jun 26, 2010 at 10:31 PM
To:
fko@mil.dk
Hei,mitt navn er Erik Ribsskog.Jeg er sønn av Karen Margrethe Ribsskog.Som var datter av Ingeborg Ribsskog f. Heegaard.Som var datter av Karen Margrethe Heegaard f. Nyholm.Som var datter av Anders Gjedde Nyholm, øverstkommanderende general, i Danmark, på 1920-tallet.Jeg er en norsk statsborger, siden min mormor, dro til Norge og giftet seg med min morfar, tidligere rådmann i Hadsel, i Vesterålen, Johannes Ribsskog.Jeg er selv tidligere butikksjef i Rimi, i Oslo.Jeg har en høyskolekandidatgrad i IT, fra Høyskolen i Oslo.Jeg tjente min værneplikt i infanteriet i Oppland Regiment, i Norge, og ble etter endt tjeneste overført til Heimevernet i Oslo, (hvor jeg er ennå).Jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt 'mafian'.Jeg visste ikke hva dette betydde, for jeg var bare butikkleder og student på ingeniørhøyskolen, (HiO), på det tidspunktet, og i HV.Men jeg kjente ikke så mange i HV, for jeg hadde vært en travel butikksjef, siden slutten av 90-tallet, så jeg var ikke på alle øvelsene.Etter å ha tenkt nøye gjennom det, så fant jeg ut, at jeg ikke kunne stole på noen av mine slektninger eller venner, for de er for 'hippie'-aktige, vil jeg si, enten det, eller halvkriminelle.Så jeg har flyktet til England, hvor jeg ikke får lov å bli registrert som flyktning, men blir angrepet av 'mob', på jobb, hos politiet og på the Jobcenter, for jeg er arbeidsledig, enda jeg har ti års erfaring fra ledelse, og har en grad i IT.Men men.Holger baron Adeler, arvet general Anders Gjedde Nyholm, for hans datter Magna, ble gift med baronen, (som er etter den norske Cort Adeler, sjøhelten, som bygget opp den dansk-norske flåten, bl.a.).Og min mormor arvet så igjen baronen og baronessen, for de fikk ingen barn.Og pengene ble satt av min morfar, inn i et hus til min mor, i Larvik.Så jeg lurer på om jeg er baron eventuelt, for det kunne kanskje hjulpet, siden politiet nekter å fortelle meg hva som foregår, omkring dette med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som blir kalt 'mafian', i Oslo.Så jeg prøver å få Tingretten i København, til å sende meg Holger baron Adeler, sitt testamente.Men de vil ha mange tusen i kopi-avgift og slikt.Og det har ikke jeg råd til, siden jeg er arbeidsledig.(Og min mormor døde for et år siden, men jeg har ikke fått noe arv, enda min mor døde i 1999, så jeg sitter fast i England, for å si det sånn).Jeg lurer på om Tingretten i København, også gjør dette som del av noe 'mob', siden jeg ikke kan huske at de nevnte dette, før jeg bestilte testamentet.Så jeg bare lurte på om dere kunne høre med Tingretten i København, om de kan være så snill å sende meg testamentet til Holger baron Adeler, siden han arvet min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, som var øverstkommanderende general, hos dere.Det hadde vært veldig fint, i såfall!For jeg synes de tuller litt mye hos Tingretten hos dere.På forhånd takk for eventuell hjelp!Mvh.
Erik Ribsskog
-
Dette er fra da bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, bodde i Sætre, i Hurum, hvor Johannes jobbet som kontorsjef i Hurum kommune
PS.
Jeg syned det er litt tydelig at det nok er noen slags mafia i Norge, som isolerte min mormor og morfar, (ihvertfall mens min morfar levde).
Og som nå isolerer meg.
Noe Romeriks-mafia?
Hvem vet.
Dette var jo noe bestemor Ingeborg skrev i 1974.
Og jeg husker godt at hun lagde horn, som hun kalte de, i Nevlunghavn, i årene etter.
Som vi spiste nybakte, med smør og brunost.
Og de var veldig gode.
Så takk til hun i Aftenposten for den oppskriften.
Det smakte mye bedre enn sånne runde kneipbrød, som var det eneste vi spiste hos moren vår i Larvik.
Selv om de kneipbrødene kunne fås fra forskjellige bakere da, og vel kanskje smakte bedre enn f.eks. Bakers Kneip, (i den røde papirposten), idag.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min mormor fortalte meg også, etter at bestefar Johannes var død, at de lokale folkene i Nevlunghavn, de godtok liksom aldri bestefar Johannes helt.
De fiskerene nede på brygga osv.
For bestefar Johannes kunne vel være ganske sånn formell osv., og litt stiv i formen, kanskje litt som en engelsk lord, eller noe?
Han gikk alltid med hatt eller lue, som jeg mener at han tok av seg for å hilse osv.
Så han var en gammeldags gentleman, må man vel si.
Eller herre, eller hva man skal kalle det.
Så han var kanskje litt for formell, til å passe helt inn, i Nevlunghavn.
Og han tulla og tøysa hele tida, (ihvertfall med meg, som var barnebarnet hans), så det er ikke sikkert at de folka i Nevlunghavn forstod humoren hans.
Han var kanskje sånn, at han var litt som en forfatter, etter sin mor.
Og derfor hadde masse han tenkte på, og sånn da.
At han trengte at noe skjedde.
At han kanskje lett kjeda seg.
Og måtte ha noe å gjøre.
Så han hadde kanskje ikke helt roen.
Eller han hadde vel kanskje roen, men han var sånn at han satt og tenkte på alt mulig osv.
Og drev med masse forskjellige ting.
Så han var vel et åndsmenneske og en fritenker og en intellektuell, tror jeg.
(Som vel også min farfar, mer eller mindre, var, hvis jeg husker det riktig).
Så han var nok ikke noen enkel sjel.
Fiskerene i Nevlunghavn, hadde kanskje ikke lest så mye og bodd på så mange steder, som min morfar.
Så kanskje det var derfor at han ikke passet helt inn.
Kanskje han gikk for å være litt snobbete, eller for å være litt som en original?
Men stort sett tror jeg at det gikk greit, for bestefar Johannes og bestemor Ingeborg, å bo i Nevlunghavn.
Det var min tidligere stefar, (fra da jeg bodde hos moren min i Larvik. Moren min ble sammen med han, det første året vi bodde i Larvik, så han var min stefar, fra 1974 til 1979 kanskje).
Han heter Arne Thormod Thomassen.
Og er far til min halvbror Axel Nicolay Johannes Thomassen.
Det var han Arne Thomassen, som rådet min mors foreldre, til å flytte til det skipperhuset, i Nevlunghavn.
Han visste at det var ledig vel.
Og Arne Thomassen pussa også opp det huset, og la nytt gulv osv., mener jeg å huske.
Jeg husker ihvertfall at han hadde brutt opp gulvet, og drev med noe isolering og sånn vel.
Det var i førsteetasjen, ved toalettet ved peisestua der, husker jeg.
Fra første gangen jeg så det huset.
Som nok var fra før min mors foreldre flytta inn der da, i 1975.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
-
En kunde på Rimi Nylænde, (hvor jeg jobbet som butikksjef), stoppet ransbølgen i Oslo, i 1999
PS.
Spørsmålet er hvorfor han kunden ikke kom i avisa.
Og hvorfor ikke Rimi Nylænde fikk et lite bilde engang.
Det er kanskje litt merkelig.
Jeg tror ikke at han kunden fikk noe premie heller, og jeg vet ikke om politiet engang kontaktet han.
Kunden kontaktet meg, og sa at han hadde fått skrevet ned bilnummeret, på ransbilen.
Så, noen minutter senere, så dukket det opp noen høye herrer, (eller en mann og en dame, i 50-60 årene vel), fra Oslo-politiet.
(Det var litt kaos i butikken, siden det nettopp hadde vært ran).
Jeg ba da politi-etterforskeren, (som var i sivil), å prate med den kunden, som nettopp hadde fortalt meg, at han fikk skrevet ned bilnummeret.
(For han kunden kunne kanskje være litt sånn at han ikke likte meg så bra, siden jeg ikke var fra Lambertseter, eller Oslo, egentlig.
Men jeg tenkte at han kunden nok ville gi bilnummeret til politiet.
Siden jeg regna med at begge de var fra Oslo.
Og at han kunden nok syntes det var gjevere, å få prate med en politietterforsker, enn med meg, som bare var en litt kjedelig butikksjef).
Men politi-etterforskeren, reagerte, så jeg, på at han måtte snakke med kunden, som så litt ‘harry’ ut.
(For han politietterforskeren var vel litt snobbete da, virka det som for meg).
Kunden var vel i 60-70 åra, tror jeg.
Men politietterforskeren, fant etterhvert raneren, og ransbølgen ble stoppet.
Men han ‘harry’ kunden fra Lambertseter, han fikk vel ikke engang navnet i avisa, tror jeg.
Og jeg lurer på om han politietterforskeren, tok æren for dette, og derfor tuller med meg.
For jeg vet hvordan det egentlig var.
Jeg leste et sted, at han etterforskeren, sa at han satt i timesvis, for å pusle sammen bilnummeret.
Men kanskje det bilnummeret til han kunden, egentlig var riktig skrevet.
Men så ville han høye politietterforskeren gjerne ha hele æren selv da.
Og derfor tuller Politiet i Oslo, med meg, siden jeg vet hvordan det egentlig hang sammen.
Er det dette som foregår?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
I artikkelen over, så står det forresten presentert sånn, som at Rimi Nylænde kun hadde et ran.
Men, jeg husker det sånn, som at det var to ran på Rimi Nylænde den høsten.
Og et ran, på Rimi Langbølgen.
Så Aftenposten har rota, mener jeg.
PS 4.
Han regionsjefen, Jon Bekkevoll, sendte meg også denne artikkelen i posten, mener jeg å huske, noen måneder seinere.
Og da visste ikke jeg, at ranene var oppklarte.
For jeg hadde ikke sett det i avisa.
Og ingen hadde sagt fra til meg om det.
Så sånn var det.
Men det var ganske ofte ran der.
Det var vel også et ran i år 2000.
Og også et ransforsøk, i den perioden der, som jeg oppdaget, husker jeg.
Så det ble veldig mye, med tre ran og et ransforsøk.
Fordi etter det første ranet, på Rimi Langbølgen, så ringte han Thomas Kvehaugen meg, som var butikksjef der.
Og klagde på at personalet ble skremt, og sånn, av det ranet.
Så ble det like etter, 2-3 ran, på Rimi Nylænde.
Så jeg begynte jo å sitte i kassa, på seinvaktene på lørdager osv.
For å roe ned bemanningen.
Så jeg jobba seks dager i uka, i den perioden der, som det var så mange ran.
Aftenposten, presenterer det, sånn at man nesten synes synd, på han som var raneren.
For han hadde gjeld osv.
Men for oss i butikkene, som ble rana, så var dette her et helvete, som gjorde jobben vår mye mer slitsom.
Sånn var det ihvertfall for meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Ranene ble etterhvert nesten en del av hverdagen, i den jobben jeg hadde der, som butikksjef på Rimi Nylænde.
Det var ranskurs og sånn hele tiden og.
Vi butikksjefene ble opplært til å se på alle kundene som var i butikken.
Å la kundene legge merke til, at vi observerte de.
Så den vanen la jeg til meg da.
Siden jeg ville at ranene skulle slutte, for jeg var redd for at medarbeiderne der, kom til å slutte, pga. alle ranene.
Så det var en tung tid for meg.
Og moren min døde også i denne perioden.
Og farmoren min døde vel også i denne perioden.
Så jeg tenkte nesten nå, at hele den ransbølgen må ha vært noe mafia-angrep på meg.
Med Kristian Kvehaugen, (min sjef i den forrige jobben, som assistent på Rimi Bjørndal, som kanskje ikke likte det, at jeg ikke ville være ‘slaven’ hans lengre, men heller bli butikksjef selv).
Og min far, som kanskje kan ha hatt en finger med i spillet.
Han ville nok ikke at jeg skulle bli butikksjef osv.
For han kontaktet butikksjefen, da jeg jobbet som assistent, på Rimi Nylænde, noen år før.
Elisabeth Falkenberg, het hun.
(Og Magne Winnem sa en gang, at hun var i ‘mafian’).
Faren min kontaktet Falkenberg, over hodet på meg.
Og Falkenberg ga meg en brosjyre, som faren min hadde sendt eller levert.
Om flyvelederutdanning i Sveits, eller noe.
Men det var ikke noe jeg ønsket å jobbe som.
For jeg var så flink til å spille dataspill, mente faren min, så han mente at jeg burde jobbe som flyveleder.
Sa Falkenberg.
Men det var ikke noe som fristet meg.
Sitte der hele dagen, foran en skjerm.
Og hvis man gjorde en feil, så døde 500 mennesker.
Nei, det syntes jeg ikke var noe fristende å jobbe med, dessverre.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Den her ‘mafian’ var nok bak hele det greiene her.
Hvem nå de egentlig er.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 5.
Og det at Rimi, (på ranskurs for butikksjefer), fikk meg til å legge meg til den vanen, å observere alle kundene i butikken, og la de merke at de ble observert.
Det tror jeg fikk meg inn i problemer, på Rimi Langhus.
For jeg mener at jeg overhørte der, at Sølvi Berget og Kjetil Furuset, prata om meg, bak ryggen min, men sånn at jeg hørte det.
At jeg så på damer og jenter, i butikken.
Men det var altså noe Rimi hadde lært meg til, på et ranskurs, et par år før, at man skulle se på alle kundene i butikken.
Så da så jeg på alle kundene i butikken, som en vane, uansett om det var menn eller damer, eller hva de var.
Men det kan jo være at jeg reagerte mer på damene da.
Hvis de gikk sånn lettkledde, som damene og tenåringsjentene ofte gjorde ute på Langhus.
De gikk mer lettkledde der, enn damene inne i Oslo gjorde, hadde jeg inntrykk av.
Men jeg var opplært til å se på alle kundene i butikken.
Så kanskje noen trodde jeg var pervers, siden jeg så på alle damene, når de gikk forbi meg, når jeg stod og satt opp varer i hyllene osv.
Men det var altså noe jeg hadde lært på Rimi ranskurs for butikksjefer, et par år før, etter den ransbølgen i Oslo, i 1999.
For hvis folk merket at de ble sett på inne i butikken, så var det sånn, at de ofte avbrøt ransforsøket osv., lærte vi.
Og kundene stjal også mindre da, var det vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
-
En norsk mafia?
Sånn som jeg tenker nå.
Så lurer jeg på om det finnes en hemmelig, norsk mafia.
Med f.eks. min stesøster Christell Humblen, sin nå avdøde far, Oddbjørn Humblen.
Og min onkel Runar Mogan Olsen, og hans sønn Ove Christian Olsen, f.eks.
Og jeg tror at disse må ha forårsaket Scandinavian Star-ulykken.
Begge disse er linket til den ulykken.
Oddbjørn Humblen kjente Solveig, fra Holmen, (en venninne av min stemor Haldis Humblen), som var telegrafist ombord på Scandinavian Star.
Og min onkel Runar Mogan Olsen, han er tannlege i Ås, i Follo.
Og han var jeg på tannlegebesøk hos, på begynnelsen av 90-tallet, var det vel.
Og da satt jeg på med han tilbake til Oslo.
Og da skulle han på møte i tannlegeforeningen, hvor de skulle lære om hvordan de indentifiserte ofrene etter Scandinavian Star-ulykken.
Jeg var der også en sommerferie, muligens sommeren 1990.
Og da stod det en vits på Sonsveien jernbanestasjon, den dagen jeg skulle dra tilbake til Oslo.
(Fetteren min Ove, fulgte meg til stasjonen, på sykkel, men venta ikke på toget sammen med meg).
Den gikk sånn:
‘Alle barna kom lykkelige hjem fra ferien, untatt Gerda og far, for de var ombord på Scandinavian Star’.
Tilfeldig?
Ikke vet jeg.
Jeg har dette her litt i bakhodet, ihvertfall.
Christell kunne også være litt sånn ‘mafia-aktig’ i oppførselen, synes jeg.
F.eks. da jeg var ferdig med militæret.
Så dro søstra mi meg ned på visning, der hvor Christell hadde bodd, i Oslo sentrum.
Enda jeg fortalte søstra mi at jeg bare hadde dimme-pengene fra militæret.
(Som var kanskje 5-6000).
Så da hadde jo ikke jeg råd til depositumet for den gamle leiligheten til Christell, som husverten der skulle ha 9000, eller noe for.
Så hva søstra mi dreiv med der, det veit jeg ikke.
For hu ville at jeg skulle være med på visning der, enda jeg fortalte henne at jeg ikke hadde så mye penger, som depositumet var på.
Og søstra mi hadde ikke noen penger.
(Søstra mi ville at jeg og henne skulle ta over den gamle leiligheten til Christell.
Men jeg, jeg hadde jo rom på Ungbo-leilighet, på Ellingsrudåsen, mens jeg var i militæret og etter.
Så jeg trengte jo egentlig ikke den leiligheten.
Men søstra mi ville at jeg skulle være med på visninga som noe sosialt nærmest, virka det som for meg.
(Siden Christell var der, og siden vi ikke trengte å leie den, sa hun.
Men hun ville at jeg skulle bli med likevel da).
Men det var jo bare dumt, for da måtte jeg forklare igjen, at jeg ikke hadde så mye penger, for husverten.
Så dette var noe idiotisk spill av søstra mi, vil jeg si.
Det endte med at hu flytta inn på rommet mitt på Ungbo, siden hu ikke hadde noe sted og bo, og siden jeg hadde hele Ungbo-leiligheten for meg selv, siden alle de andre der flytta ut, mens jeg var i militæret.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Jeg hadde jo studert i 2-3 år og, før militæret.
Og fikk ingen penger da jeg ble 18, som noen får, dvs. en konto med barnetrygd, f.eks.
Så jeg hadde jo aldri noen formue, da jeg bodde i Oslo, og har ikke hatt det senere heller.
Og da ble jeg bedt av Christell, sa søstra mi.
Til å se en fransk film, sammen med søstra mi, hos Christell.
(En helg Christell ikke var hjemme selv).
De elskende på Peunt Nueff, eller noe.
Så det var kanskje noe sånn mafia-greier fra Christell.
For det var to uteliggere da, som var et par.
Så jeg lurer på om Christell også er noe mafia.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Så hvis Christell dør før meg.
(Jeg har jo skrevet om før, hva jeg skal gjøre hvis andre folk dør før meg).
Så skal jeg sende den filmen, ‘De elskende på Peunt Nueff’, på VHS, hvis jeg får tak i den.
Så kanskje de kan legge den i kista hennes.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Det er ikke sikkert de vil det men.
Vi får se.
