Du og Anne-Lise Svendsen har ikke kontakt på Facebook
Self-Employed og jobber for Film, TV- og Reklameprodusenter
Bosted: Nydalen, Oslo, Norway
Hei,
er det Anne Lise fra Abildsø?
Husker du meg som bodde i Enebakkveien 239 B, fra høsten 1989 til våren/sommeren 1990?
Du og ei Lene, (som var cirka like gammel som deg), var med Magne Winnem og meg, på biljard, på/ved Peppes pizza, på Solli plass.
For dere var ikke gamle nok, til å bli med, ut på byen, men dere var på samme buss, som Magne Winnem og meg.
Bare lurte på om det var riktig person.
Husker også at jeg møtte deg og et par venninner av deg, utafor en ulovlig fest, (ulovlig utested), i Storgata vel, (ikke langt fra legevakta), som min søster Pia og hennes venninne Siv dro meg med på, ikke lenge etter, at jeg var ferdig, i militæret, (noe jeg var sommeren 1993).
Jeg burde kanskje introdusert deg, for min søster, som stod ikke langt unna.
Men det blir litt klamt, hvis søstera ens, skal blande seg, i alt mulig, (hele tida), liksom.
Politiet kom og stoppa festen, var det ikke sånn?
Jeg møtte deg et par ganger på byen, (mener jeg å huske), men du var så mye på byen, at du ikke huske så langt tilbake, sa du vel, en gang.
Jeg har forresten jobba som butikksjef på Rimi Nylænde blant annet, og jeg har også jobba, en ledervakt, i Rimi-en, som lå, like der du bodde, (nemlig Rimi Ryen), i 1998, (for et Kjersti Sørhagen, eller noe, som sleit med bemanning).
Hva het hu Lene forresten, til etternavn?
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
Anne-Lise Svendsen har godtatt forespørselen din.
Beklager sent svar men høres ut som meg ja, og veninnen min var nok Lene Foss (nytt etternavn nå)
Hei,
ok, takk for sist da, får man vel si.
Jeg var på Abildsø for å stemme, i 1991, og møtte Lene på bussen.
Broren hennes hadde brukket beinet, eller noe, og hu Lene var ikke blid, og var sur, fordi at jeg var, på Abildsø, virka det som.
Noe sånt.
Husker du og Lene hva hu trønder-dama het, som var på besøk hos meg, og som Lene møtte, da hu trønder-dama skulle ringe.
(For det var to trønder-damer på besøk hos meg.
Og hu ene het Siri Rognli Olsen.
Men jeg husker ikke hva hu blonde het.
Dette var noen jeg hadde møtt på Englands-ferja Braemar, sommeren 1989).
Trist det som hendte med han Kjetil.
Jeg får si kondolerer, (eller hva man skal si).
Hvem var det du var i lag med, utafor den ulovlige festen, i Storgata, i 1993, da?
Husker du søstera mi Pia og Siv, som jeg egentlig var i lag med?
(De stod litt unna oss der).
Jeg husker også, at jeg møtte deg, på dimmefesten, (i Akersgata), vel.
(Sommeren 1993).
Kan det stemme?
Jeg så i et avisarkiv, (eller noe), at det var hjem for utviklingshemmede, der dere bodde nå, (på Abildsø).
Du hadde åpent hus for alle ungdommene på Abildsø.
Hvordan gikk det i lengen, da?
Jeg husker også, at jeg hadde, en Nike-bag, hos dere.
Og den ble stjålet, av noen folk.
Hvem var det igjen, da?
Og hvem var de vietnameserne, som kasta stein, på Magne Winnem og meg, en gang, som vi var på vei bort, for å besøke dere, i ditt ‘fest-hus’.
Og hva skjedde egentlig, da vi spilte biljard, på ungdomsklubben Tjallern?
Henning hadde nøklene, og han og en ‘staner’ ringte etter hu Tone Selvig, (som jeg seinere har jobba sammen med, på Rimi 3164 Lambertseter), og begynte, å ‘pøke’ på henne vel, (som da bare var 12-13 år gammel), i kjelleren, på Tjallern der.
Hva var det om egentlig da?
Bare lurte.
Mange takk for svar, ihvertfall!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg får se om jeg finner, hu Lene, på Facebook.
(Jeg har sendt til noen andre Lene-damer, fra Abildsø.
For jeg har lurt på, om det var dem.
For det er jo en del år sida studieåret 1989/90 nå, for å si det sånn).
Det er flere ting, som man kan reagere på, når man ser, denne serien, (vil jeg si).
For det første, så prater de, til kamera, mens de ekspederer kunder, i kassa.
Og da er det ikke kunden, som er kongen, (vil jeg si).
Da er det film-folka, som er kongene, (må man vel si).
(Noe sånt).
Og en annen ting.
I denne serien, så får vi vite navnene osv., til alle de ansatte, i butikken.
Men hva med å ha navnskilt, som i gamle dager?
Da hadde kundene, kunnet rydde opp mer, (ved å klage, til Rema eller butikksjefen/franchise-tageren), hvis det skjedde, rare ting, i butikken, (vil jeg si).
Og ikke står det navnet, til kassereren, på kassalappen heller.
(Noe det vel gjorde, for eksempel, på Matland/OBS Triaden, da jeg jobba der, (fra høsten 1990 til høsten 1992).
Sånn som jeg husker det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se, at denne butikken, har billig dopapir, på lager.
Og det dopapiret, har heller ikke, noen holdbarhetsdato.
Så det dopapiret, kan godt stå, inne på lageret, i mange år.
Så når Rema-butikker, er utsolgt, for billig dopapir.
Da tuller de, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Og man kan se, når han Victor, (heter han vel), spør butikksjefen, om forholdet mellom kunde og medarbeider, liksom er, som mellom elev og lærer, (på skolen).
Så svarer ikke han Kent noe.
Og han sier ikke, som Gordon Ramsey, at kunden er kongen, liksom.
Så det er mulig, at han Kent, kunne ha vært, litt tydeligere.
(Noe sånt).
Men nå er det vel han, som eier firmaet, (og som er franchise-tager).
Så han må kanskje få lov til, å lede butikken, som han vil.
Men dette er, et interessant tema.
For eksempel, så var det sånn, at kassaleder Helene, (fra Finland), på Matland/OBS Triaden.
Hu møtte sin kjæreste, (en fra Abildsø vel), mens hu satt, i kassa, (på Matland).
(Noe sånt).
Og da lo jeg litt, (husker jeg).
(Da jeg fikk høre dette).
For det syntes nok jeg, at ble, litt harry/uprofessjonelt, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Rimi hadde, noen hefter/brosjyrer, som var, for nye medarbeidere, (husker jeg, fra den tida, jeg jobba, som butikksjef).
Og det var ikke sånn, på den tida, at man bare kunne ansette, de flinkeste elevene, fra handel og kontor, liksom.
For det var mangel på folk, (på arbeidsmarkedet), rundt årtusenskiftet.
Og derfor, så lot jeg, de nyansatte, få løse, mange oppgaver, (om kundeservice osv.), som stod, på midtsiden vel, i det nevnte heftet, da.
Før jeg liksom, slapp de løs, på kundene, i butikken.
Så da fikk de ansatte, litt ballast liksom, før de begynte, å jobbe, med kundeservice, da.
(For de ansatte, måtte lese/lære, om kundeservice osv., (som det stod om, i det nevnte heftet), før de kunne løse, de nevnte oppgavene, da).
Og det svar-arket, skulle sendes inn, til Rimi sitt hovedkontor, (husker jeg).
Og det ble da oppbevart, i den medarbeideren, sin personalmappe, (het det vel muligens).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det at det er mye svinn, på single bananer.
Det tror jeg, at det hadde vært mer hensiktsmessig, (av franchise-tageren), å ta, med fruktansvarlig.
(Istedet for å ta det, med han Victor).
For ellers så underminerer han jo fruktsansvarlig, som nok har svinn, som sitt ansvarsområde, liksom.
Så her tuller franchise-tager Kent, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Men men.
PS 7.
Det var også sånn, i Rimi, at jeg lærte litt, om såkalte medarbeidersamtaler, (som ledelsesmetode), av distriktsjef Anne Neteland.
Og det som stod, om medarbeidersamtaler, (i personalhåndboka, kan det vel ha vært).
Det var, at det som ble sagt, i en medarbeidersamtale.
Det skulle ikke brukes, mot en medarbeider, i ettertid.
Det var vel sånn, at det som ble sagt, i en medarbeidersamtale, liksom skulle være hemmelig.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så det at Rema, har medarbeidersamtaler, i en slags TV-serie.
Det blir kanskje, litt rart.
(For å si det sånn).
Her burde kanskje franchise-tageren, ha brukt medarbeidersamtalen, til å få vite, om det var noe, som Coly, var misfornøyd med, (i jobben sin).
Franchise-tageren kunne kanskje også, ha prøvd, å lytte mer, (til Coly), må man vel si.
(Coly sier at ros, (fra franchise-tageren), er veldig viktig for han, når det gjelder, å klare jobben sin.
Men det er ikke sånn, at franchise-tageren, skriver opp dette, (på et ark), for å huske det, liksom).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Denne Rema-butikken, har visst vekter, (noe jeg ikke har sett, men det er mulig, at det liksom er, en slags sivil vekter der):
PS 9.
Det at de ansatte, ‘hele tida’, må ha på seg kostymer, osv.
Det virker nesten som, at franchise-tageren, gjør narr, av sine kollegere, fordi at de er så opptatt, av å gjøre karriere, at de går med, på hva som helst liksom, (når det gjelder jobben sin).
(Noe sånt).
Jeg husker, fra da jeg selv jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
(Noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren/sommeren 2001).
Og da var det sånn, (husker jeg), at jeg ble bedt om, (av mine assistenter), å kle meg ut, som julenisse, på julaften, (eller om det var lille julaften), husker jeg.
(Dette var kun, en liten stund.
Mest for at de skulle ta bilde, fikk jeg inntrykk av).
Og en butikksjef, (i en stor butikk, som Rimi Kalbakken), tåler kanskje, å liksom, å bli ‘skøyet’ litt med.
Men for praktikanter og sånt, så er kanskje ikke dette, like morsomt.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Da jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det sånn, at alle kassadamene, hadde på seg nisselue, på lille julaften/julaften.
(Noe sånt).
Det var liksom, en tradisjon, da.
(Sånn som jeg forstod det).
Og da fikk jeg i oppdrag, en jul, (av butikksjef Kristian Kvehaugen), å få kassadamene, til å ta på seg, disse nisseluene.
Og det var sånn, (husker jeg), at ei afrikansk ei, (ei fra Marokko vel), dreiv og tok av seg, denne nisselua, ‘hele tida’.
Så det ble liksom ikke, noe morsomt, da.
(Må man vel si).
For det var bare, i annenhver kasse liksom, at kassadama, hadde på seg nisselue.
Og hva grunnen var, til at hu marokkanske, ikke ville ha på seg, nisselua si.
Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).
Men det kan man kanskje lure på, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det er også vanskelig, å forstå poenget, med at denne butikken, (Rema Fredensborg), skal bruke, så mye tid på, å lage, sine egne reklamefilmer, (hver høytid).
For denne butikken, er med, i Rema-kjeden, som har sentralisert markedsføring.
Så det blir vel, som noe dobbeltarbeid, (må man vel si), når denne butikken, også lager, sine egne reklamefilmer.
Da kunne de kanskje heller, ha lojalt fulgt opp, Rema sine sentrale kampanjer.
(Og hatt, en kjempesvær ‘Æ’ der, for eksempel).
Da hadde kanskje innsatsen, blitt mer effektiv, og gitt mer resultater.
(Noe sånt).
Og da, (når de har sånne ‘tøysete’ reklamefilmer), så blir det ekstra dumt, når de samtidig, er utsolgt, for billig pommes frites, (for eksempel).
For da kan man si, at istedet for å tøyse, med disse egenproduserte reklamefilmene.
Så kunne de heller, ha brukt tid på, å få bestillingene sine riktige.
Og på å fylle opp varer.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det kan være, at franchise-tager Kent kjeder seg.
Han ville kanskje helst, hatt en butikk, som het: ‘Kents butikk’.
Men så er det vel sånn, at det ikke finnes, noen uavhengige grossister lenger, i Norge.
Så derfor må liksom Kent velge, om han vil ha, en Rema-butikk, eller Kiwi/Meny-butikk, da.
(For å si det sånn).
Og dermed drive, en butikk, som han egentlig ikke liker selv, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Man kan også lure, på ansettelsene, til Kent.
(Vil jeg si).
Han sier i medarbeidersamtalen, (med Coly), at det er viktig, at folk snakker, ‘basic’ norsk.
‘Men det kan du jo lære deg’, sier han så, til Coly.
Men da har jo Kent allerede, sluppet Coly løs, på kundene, (uten at Coly kan grunnleggende norsk), kan det virke som.
Så hva driver Kent med her, (kan man kanskje lure på).
For hvorfor ansetter da ikke heller Kent, en annen person, som ikke snakker, dårlig norsk.
Det er jo ikke sånn, at Coly, er ny, i butikken.
Coly har helt klart jobba der, i flere måneder.
Var det ikke Kent, som var franchise-tager der, da Coly begynte?
Jo, det må det vel ha vært, (hvis man skal tolke dette, fra antallet egenproduserte reklame-filmer, som vi fikk se glimt av, i TV-serien, og på intervjuet med vaktmesteren/låsesmeden, osv.).
Hm.
Så Kent later som, at det ikke, er han selv, som har ansatt Coly, (eller dratt Coly, inn i butikken, som praktikant), må man vel si.
Men for kundene, så er det et fett, om tittelen, til Coly, på et ark, på kontoret, er ‘fast ansatt’ eller ‘praktikant’.
(Vil jeg si).
For kundene, ser vel først og fremst, en kar, i Rema-uniform.
(For å si det sånn).
Men kundene tenker ikke på, om Coly er praktikant eller fast ansatt, når de leter, en vare.
(Kundene ser da bare, en kar, i Rema-uniform, må man vel si).
Dette kan ikke kundene forventes, å holde rede på, (om Coly er praktikant, eller fast ansatt), vil jeg si.
Så Kent sin jobb, blir her, å sørge for, at alle som får lov til, å gå rundt, med en Rema-uniform, (i butikken), først må klare, å snakke bra/basic norsk, (før de liksom, blir sluppet løs, på kundene).
Men Kent har tydeligvis ikke, gjort jobben sin her, da han tok inn Coly, som praktikant.
(Kan det virke som).
Så her tenker visst ikke Kent, på kundene, (som ‘plutselig’ får, en butikkmedarbeider, som har problemer, med å snakke bra/grunnleggende norsk, å forholde seg til), kan det virke som.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Kent sier også, i medarbeidersamtalen.
At han selv, skal ut, i ‘pappa-permisjon’, og da blir det, en jobb ledig.
Så da blir altså Coly franchise-tager.
Dette virker rart, (vil jeg si).
Coly jobber jo, i butikken, fra før.
Så hvis Coly skal slutte, (når praksis-plass tiden, er ferdig).
Og hvis også Kent, skal ut, i pappa-permisjon.
Så blir det jo to jobber ledig.
(Skulle man vel tro).
Men det kan være, at Kent ikke, er komfortabel, i sin rolle, som leder, her.
Og så sier han bare, et eller annet, da.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Det virker også som, at mange av de ansatte, er noen vrak, liksom.
Viktor, Yanick og Coly.
De har alle tre, veldig dårlig selvtillit, virker det som.
Eller det er mulig, at Yanick bare, er veldig profesjonell, (og at han tar karrieren, veldig høytidelig, liksom).
Yanick ønsker ikke, å bli for personlig, når Viktor snakker, om sitt kjæresteliv.
Og Viktor ser veldig hardbarka ut, (synes jeg).
Så kundene må vel tro, at dette, er en, som har blitt tatt inn, fra Plata, liksom.
Og blant annet Viktor, er veldig usikker, på sin rolle, som butikkmedarbeider.
Her skilles det ikke mye, på kolleger, venner og kunder.
Så her er det, veldig lite konformt, (må man vel si).
Så franchise-tager Kent, er nok, en slags ‘russisk’/hippie-type, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Man kan også se, at mange av butikk-folka, (på Rema Fredensborg), har skjegg.
Og det er kanskje, et tegn, i tiden.
Da jeg var ukehavende, på Terningmoen.
(Noe jeg var, under førstegangstjenesten, som jeg avtjente, fra sommeren 1992 til sommeren 1993).
Så la jeg merke til, at det hang bilder, av alle de tidligere soldatene, på veggen, i kompani-brakka.
(For som ukehavende, så hadde jeg rom/kontor, i kompani-brakka.
Og i helga, så var jeg, mer eller mindre, aleine der.
For å si det sånn).
Og et par år, så var det sånn, at omtrent alle soldatene, hadde helskjegg.
Og det var, under ‘hippie-tida’, på slutten av 60-tallet/begynnelsen av 70-tallet.
Så det kan kanskje virke som, at vi nå, har fått, en slags ny hippie-tid.
Og at disse hippiene/marxistene, (fra 60/70-tallet), nå er tilbake igjen, for fullt, liksom.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Det er mulig, at disse episodene, (i denne TV-serien), er regiserte.
Det at han Yanick.
(Som jeg husker, fra den tida, som jeg handla, i denne butikken, som en ‘overhøflig’ og stressa/hardtarbeidende type liksom, var det vel.
Men så hadde de heller ikke navnskilt.
Hvis Yanick hadde hatt, et navnskilt, som det stod: ‘Assisterende butikksjef’ på, (da han betjente meg, i kassa).
Så hadde jeg kanskje, ikke syntes, at denne svensken, var så spesiell, liksom.
For å si det sånn).
Det at han Yanick, skal henge seg opp i, at en liten gutt sier, at han er: ‘Klin kokos’.
Og så begynne, å løfte, på den gutten.
Det virker, litt rart, (må jeg si).
Men det er mulig, at han Yancik, ikke er profesjonell nok liksom, da.
Og at han liksom glemmer, å være profesjonell, på grunn av, at han har, dårlig selvtillit.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Det at de har hunder, inni butikken.
(Noe jeg husker at de hadde).
Er det, en ny EU-lov, liksom.
(Som sier, at man har lov til, å ha hunder, inne i butikken).
For han Yanick sa, at de var både butikk og kennel, (mener jeg å huske).
(En gang, som jeg handla der.
For noen måneder/år siden).
Men på den tida, som jeg selv jobba, i butikk.
(Noe jeg gjorde, fra høsten 1988 til høsten 2004).
Så var det ikke lov, å ha hunder, i butikken, (sånn som jeg husker det).
Så hva de driver med, på Fredensborg.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Men samtidig, så ligger jo Fredensborg, i Oslo sentrum.
Så det burde vel helst ikke, være så mye tull der.
(For å si det sånn).
Og dette er jo også, en Rema-butikk, som liksom har Rema sitt rykte, å tenke på, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så at det skal være, så lite konformt der, når det gjelder roller.
Og også når det gjelder, om dette er, en kennel eller en butikk, liksom.
Så når Svelvik kommune, nå snart, blir slått sammen, med Drammen og Nedre Eiker.
Og Buskerud blir slått sammen, med Akershus og Østfold, (var det vel).
Så blir dette huset, liksom i Telemark, (for Sande ligger i Vestfold som skal slås sammen, med Telemark).
Og nabohuset blir i Østfold, (for Svelvik skal slås sammen med blant annet Drammen, som ligger i Buskerud, som skal slås sammen med blant annet Østfold).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Så dette blir muligens, på en måte fylkesgrensa, mellom Telemark og Østfold, om et par år, (for å si det sånn):
Hans Martin har visst to barn, med hu Annicke Ryberg, (blant annet en datter, som har gifta seg, og fått etternavnet Odden, kan det virke som):
PS 3.
(Private) Odden var visst, en sønn, ved navn Emil, (kan det virke som), og han har da antagelig, en annen far, enn Hans Martin Fallan, (hvis jeg skulle tippe):
I går, (lørdag kveld), så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.
Jeg skulle gå ut ‘postkasse-døra’, (som vanlig), her på tidligere Thon hotel Høvik.
Men ei ‘pakkis-dame’, som var kledd, i en sånn ‘kjempe-burka’, gikk inn ‘postkasse-døra’, like etter at jeg hadde havnet, ute i den tidligere hotell-gangen.
Så jeg var litt forsiktig, i tilfelle resten av ‘pakkis-familien’, også skulle dukke opp.
(For da ville det liksom ha blitt, en ‘klam episode’, i ‘postkasse-døra’ der.
Noe sånt).
Og jeg så, at det satt, en ‘haug’ av folk, (på noen plast-stoler), ovenfor postkassene.
(Selv om det var seint.
Jeg var på Rema Lambertseter, klokka 23.55, står det, på kvitteringa).
Så det endte med, at jeg snudde, og heller gikk ut ‘resepsjons-døra’, (etter å ha ‘travet’, gjennom en del titalls meter, med hotell-ganger).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg rakk akkurat t-banen, som gikk 22.35, (var det vel), fra Haslum.
Og en ‘pakkis’, (med Puma-treningsbukse), satt i sete-gruppen over midtgangen, for meg.
(Og det var også pakkis-gjenger, (må man vel kalle det), som jeg gikk forbi, før jeg satt meg ned.
Så det var liksom, for mange folk, (og for klamme folk), på t-banen, (syntes jeg nesten).
Noe sånt).
Og han ‘Puma-pakkisen’, hadde tatt av seg skoa, og satt og forpesta t-bane-vogna, med de svette sokkene sine, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Det kom også, et kvinnelig utdrikningslag, på t-banen, (ved Slemdal eller Borgen).
Og de begynte å chatte, med en kar, (med skjegg), som gikk på t-banen, etter meg.
Og de smalt også, en ballong, (husker jeg).
Og ei av dem, skulle ikke være med av t-banen, på Nasjonalteateret.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg gikk av t-banen, på Stortinget.
For jeg hadde tenkt meg, til Rema Lambertseter.
(For disse ‘basar-Rema-butikkene’, i Oslo sentrum, har ikke så bra vareutvalg, må jeg si.
Blant annet, så fører ikke Rema Ensjø billig saft.
Så da sparer man, cirka en tier, bare på en vare, ved å dra, til Rema Lambertseter, da.
For å si det sånn).
Og mens jeg venta, på 4 Bergkrystallen.
Så satt det seg, en pakkis-gjeng, like ved meg.
Og disse, (som virka svette og ekle/jævlige, må jeg si), var ute etter bråk, (vil jeg si, at det virka som).
For de treiga seg, før de skulle gå på t-banen, (som ikke var så lang, så det ble en del gåing, langs plattformen da, for å si det sånn).
Og det at de treiga seg, (foran meg), kan ha vært fordi, at de ville, at jeg liksom, skulle ‘kræsje’ med de.
(Mens jeg gikk, mot t-bane-døra).
Og så ville de nok, ha brukt, en sånn ‘kræsj’, som unnskyldning, for å starte, en slåsskamp da, (cirka fem mot en), mistenker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
I inngangspartiet, på Rema Lambertseter, så var det kaos, (vil jeg si), for noen hadde tulla, med handlekurvene, (kunne det virke som):
PS 7.
Denne butikken, hadde også begynt, å ta inn frukta, for tidlig, (for det var fortsatt, nesten en halvtime, til stengetid), må man vel si:
PS 8.
Denne butikken, hadde også plassert, en kjempestor gardintrapp, foran safta ‘mi’, (og jeg har jobba, i mange butikker, men vi brukte aldri gardintrapp, når vi satt opp varer, (for å si det sånn), så da handler man, hos ‘b-laget’, må man vel si):
PS 9.
Denne butikken, var også utsolgt, for Rema sitt partymix-potetgull.
Så jeg måtte betale fem kroner mer, for et annet slag potetgull, (Bondens), da.
(For å si det sånn).
Så dette, at disse ‘basar-Rema-butikkene’, jukser på sortimentet, gjør at det blir, en del dyrere, å handle, (på Rema), enn det Rema/Reitan skryter av, i sine annonser da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Jeg husker, fra da jeg jobba, på Rimi Munkelia, (også på/ved Lambertseter).
(Hvor jeg jobba, fra desember 1992 til våren/sommeren 1994, var det vel).
At butikksjef Magne Winnem, en gang, fikk spørsmål, fra ei butikkdame, (muligens ‘Audi-Monika’).
Om hvorfor, vi ikke kunne begynne, med handlekurver.
(For butikkene, på den tida, hadde ofte bare handlevogner).
Og det ønsket ikke Winnem, (sånn som jeg forstod det).
Og jeg spurte Winnem, om hvorfor han ikke ønsket handlekurver.
(Mest som noe ‘small talk’, må jeg si.
Noe sånt).
Men Winnem klarte ikke, å gjøre rede for seg, (vil jeg si).
(Han ble bare sur og taus, må man vel si.
Noe sånt).
Men jeg husker, fra mine seinere år, som Rimi-ansatt.
At noen kunder, (som regel middelaldrende damer, må man vel si), ofte spør, (de som bare har handlekurv), om: ‘Vil du gå før meg?’.
(Noe sånt).
Og det kan være fordi, at de med handlevogn, synes at de med handlekurv, blir litt klamme/innpåslitne.
(Noe sånt).
Og det kan ha vært derfor, at jeg stilte meg, ved kassa, og leste, i et tegneserie-blad.
Mens jeg venta på, at køen, skulle bli borte.
(Siden at de i køen, hadde handlekurver.
Og jeg hadde handlevogn).
Noe sånt.
Men kassereren ‘dassa’, (kunne det nesten virke som).
Og jeg ble stående der lenge da, (i det trange kassaområdet, i denne ellers ganske store butikken).
Så dette slet meg nesten ut litt, (for jeg måtte være, rimelig årvåken, mens jeg stod der da, må man vel si).
Og det dukket også opp, mange fler ‘handlekurv-kunder’ der, (blant annet, en gjeng, på 5-6 ungdommer, som nesten glante, må man vel si).
(Noe sånt).
Så dette ble, som noe rimelig rart da, (og som en ubehagelig/slitsom situasjon), vil jeg nesten si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Etterhvert så dukka det opp, en kasserer til der.
Dette var en, som stod i kassa, (istedet for å sitte).
Og jeg likte ikke, den gjengen.
Og derfor, så gikk jeg vekk, fra kassa, til han ‘dassen’, da.
Og han andre kassereren.
(Han som stod, i kassa).
Han hadde ikke på seg Rema-antrekk, (la jeg merke til).
(Det stod ikke Rema, på klærna hans.
For å si det sånn).
Så dette var, som en merkelig/rar episode da, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Og det var også sånn, at jeg ba, om tre bæreposer.
Men kassereren la ikke opp posene.
Så jeg måtte purre på de.
(Etter at jeg hadde betalt).
Og så la kassereren, en bunke, på cirka fem bæreposer, i min bås.
(En pose-bunke, som lå, oppå nabo-kassa, (sånn som jeg husker det)).
Selv om kassereren også, hadde en eske, med poser, inni kassa si.
(La jeg merke til).
Men det ble kanskje slitsomt, å ta poser, fra den esken.
(Siden at vedkommende stod i kassa, istedet for å sitte, da).
Og jeg måtte også purre, for å få kvitteringa.
Så dette var, en kasserer/leder, som tulla, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Og vedkommende begynte også, å ‘mase’, på han ‘dassen’, om han hadde, mye ‘oppgjør’.
(Noe sånt).
Og noe sånt maste aldri jeg om, da jeg jobba, som butikkleder.
For det var kjent, når kassereren begynte, på jobb.
Og omsetninga, var som regel, cirka den samme, på de forskjellige ukedagene/skiftene, (hvis ikke det var lille julaften, for å si det sånn).
Så dette ble, som noe rart/’merksnodig’, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
På Karlsrud t-bane-stasjon.
Så satt jeg meg ned, (på en benk), mens jeg venta, på t-banen.
Men jeg måtte reise meg opp igjen, for det lukta, så jævlig, fra noen søppelkasser, som stod, rett ved siden av benken.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Jeg tok så t-banen, til Nasjonalteateret.
Og så tok jeg et tog, (Spikkestad-toget), til Stabekk.
Og da jeg skulle gå av, det toget.
Så stod toget, og venta lenge, ved noen fotballbaner.
Og ei full dame, (som satt, på en plaststol, like ved utgangsdøra).
Hu satt seg da, (mens toget venta), ved siden av meg, i trappa, og begynte, å spy.
(For jeg hadde gått, til døra.
Da de opplyste om, (over høytalerne), at neste stasjon, var Stabekk).
Så jeg ble stående lenge, og vente, (siden at toget så, tok seg en pause liksom), da.
Mens hu unge dama spøy, like ved siden av meg.
Og han som hadde sitti, ved siden av henne, (på plast-setene).
Han stakk av, (må man vel si).
Og det samme gjorde, ei blond dame, som stod bak meg, (ved utgangsdøra).
Og jeg sa fra, til konduktøren, (på plattformen, da toget etterhvert kom seg, til Stabekk), at det satt, ei full dame, og spøy, i en trapp, (og at hu kanskje, kunne tenkes, og falle ned, på skinna, (eller noe sånt), etterhvert).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Og da jeg etterhvert, (klokka var nesten to), var framme, ved tidligere Thon hotel Høvik.
Så stod det, en ‘klam’ gubbe, (må man vel kalle han), og røyka, utafor hovedinngangen.
Så jeg måtte gå ‘bil-veien’, (noe som kan være farlig, hvis folk råkjører), til ‘postkasse-døra’.
(Vil jeg si).
For å unngå, en ‘klam’ episode, med han gubben, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Det var også sånn, da jeg gikk på toget, på Nasjonalteateret stasjon.
At konduktøren opererte, fra ubetjent-vogna.
Mens da jeg gikk av toget, (på Stabekk stasjon), så opererte konduktøren, fra betjent-vogna.
(Noe sånt).
Så det var litt rart, (må man vel si).
Og det var også sånn, at to ‘pakkiser’, (eller om de var albanere), i Nokas-uniformer.
De dreiv og ‘trava’, gjennom toget, mens toget var, på/ved Skøyen eller Lysaker, (eller noe i den duren).
Colin sier, (i Norge Rundt-programmet ovenfor), at det var grusvei, fra Sverige til Oslo, (på 70-tallet).
Men vi, (min mor, min stefar Arne Thomassen, min søster Pia og jeg), kjørte ned, til Danmark, et par somre, på midten/slutten, av 70-tallet.
(Det må vel ha vært sommeren 1977 og sommeren 1978).
Og da var det ikke grusvei, noe sted, mellom Oslo og Helsingborg, (sånn som jeg husker det).
(Jeg husker at Arne Thomassen, begynte å ‘bable’ om, at: ‘Nå kjører vi under vannet’.
Og det var, i/ved Gøteborg, når vi kjørte gjennom, en tunnel, (som muligens var ganske ny, på den tida), på veien, til Helsingborg-Helsingør-ferja.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det kan jo tenkes, at det var grusveier, mellom Norge og Sverige, tidligere på 70-tallet, (enn 1977).
Men jeg kan ikke huske, at det var grusveier, da faren min dro med søstera mi Pia og meg, til Vestlandet, (av en eller annen grunn), på første halvdel av 70-tallet, en gang.
Og det var heller ikke grusveier, i Vestfold, (mellom Larvik og for eksempel Svelvik, Oslo, Nevlunghavn eller Skien/Telemark), på 70-tallet, (sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå er jo Colin, et par år eldre, enn meg, (han er født, i 1968), så det er mulig, at det fantes, en del ‘grus-riks/europa-veier’, (i Sverige), på slutten, av 60-tallet:
I Nord-Norge, så hadde de visst ‘grus-europa-veier’, på 70-tallet, (så det er mulig, at de hadde ‘grus-europa-veier’, i Sør-Skandinavia, på 60-tallet):
Nå var det jo sånn, at min far, kalte seg ‘raggar’, og pleide å kjøre rundt, på europaveiene, i Sør-Skandinavia, på 60-tallet.
Sammen med sine to yngre brødre Håkon og Runar.
Og hvis det var sånn, (som Colin sier, i videoen ovenfor), at det var for det meste grus, på disse europaveiene, på den tida.
Så kan det jo ha vært sånn, at min far og hans brødre, fikk i seg, litt mye støv osv., fra disse humpete grusveiene, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var forresten sånn, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).
At Colin en gang fortalte meg, (og sin fetter Magne Winnem), om hva grunnen var til, at han heller ville bo, i Norge, (enn i England).
Og det var fordi, (fortalte Colin), at en gang, som gutt, (muligens på en av kjøreturene, med den nevnte blå Bedford-en, i PS 2), så hadde Colin sett, ei norsk jente, som gikk til kiosken, kun kledd, i en hvit helsetrøye, (sånn at man kunne se ‘pattene’ hennes osv.), på overkroppen.
Og noe lignende, kunne aldri ha skjedd, i England, (forklarte Colin).
