http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/11/fler-mobilbilder_5.html
PS.
Det var visst ‘bare’, en i Klokkarstua:
http://www.hjemme-it.no/kontakt
PS 2.
Her er mer om dette:
Stikkord: Magne Winnem
-
Mer fra Norge
I går, (lørdag), så var jeg, på Tøyenbadet, for å svømme, (for å bli kvitt litt mageflesk/få ut luft av magen, og få litt bedre kondis).
Da jeg dukka opp der, cirka klokka 18.
Så var det en kar, i 20-åra kanskje, som stod foran scanne-portene og prata med en pakistaner i billett-luka, som om han trodde, at han var, hjemme i stua si.
(Han var ikke oppmerksom på, om andre kunder dukka opp der.
Så han sperret begge scanneportene, må jeg si.
Jeg turte ikke å gå bort, til ‘nabo-scanneporten’.
For de to ‘scanne-portene’ står veldig nærme.
Så det blir som noe intimt, å bruke den ene porten, mens en uoppmerksom fyr, står foran den andre porten, vil jeg si.
Dessuten så stod ‘sperre-fyren’, ved den porten, som var lengst unna, billettluke-fyren.
Så å gå imellom dem, (som prata), ville blitt rart.
Og han ‘hjemme i stua-fyren’, så ut til å være troendes, til når som helst, å begynne å vimse rundt.
For han virket ikke oppmerksom, på de andre kundene, som var der, da.
Så dette virket som en skuespiller, som hadde trent på denne scenen, hjemme i stua si, (eller noe sånt), må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
I bassenget, så var han ‘basseng-kjeften’ der igjen.
Og også en eldre fyr, med hvitt hår, som spytta foran seg, i bassenget, (da han dukka opp der).
Og to tenåringsgutter, som tydeligvis ikke skjønte sirkelsvømminga, (men som svømte, på feil side, av ‘basseng-delen’).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg ville ta badstu, (for det tror jeg hjelper, for å bli kvitt mageflesket og for å slappe av litt, liksom).
Så jeg gikk til den største badstua, cirka klokka 19.10.
(Som er 20 minutter før de stenger ‘anlegget’, som det står på internett.
De har også begynt å stenge badstuene, på ‘anlegg-tida’, i det siste.
Men sånn var det ikke, for noen måneder siden.
Da kunne man sitte litt over ‘anlegg-tida’, i badstua, uten at det kom noen, fra ‘Hitler-jugend’ liksom, og jagde en ut).
Jeg satt meg, der det var minst folk.
(For folk sitter nakne der, osv.).
Og en naken mann, (i 50-60 åra), med semi-ståpikk, (må man vel si).
Han stilte seg, sånn at pikken hans, var rett foran trynet mitt.
Mens han sa, at det stod 60-70-grader, på termometeret.
(Så han reiste seg opp, i badstua, for å studere termometeret, da.
Noe jeg ikke har sett før, hverken i Norge, England eller Frankrike).
Og så begynte han, (eller om det var en annen fyr), å gjøre naken-gymnastikk der.
Og tilslutt, så stod han, på hue, med rumpa ut, mot resten av lokalet.
Så det så jo så perverst ut, (må man vel si).
Så jeg gikk, til den andre badstua.
Der var det en fyr, som svirra rundt, mens jeg stod, i ‘stol-rommet’, (som er et rom, som er mellom, den minste badstua og garderoben)..
Så jeg måtte stå litt i stol-rommet, mens han ‘svirreren’, enten skulle sette seg ned, eller gå ut døra.
Han gikk tilslutt ut.
Og så satt jeg meg ned, der det var ledig.
Og lukta, en søt lukt.
Det var fra, en gutt, (må man vel si), som satt, på nabo-plassen.
Sånn pleide aldri noen å lukte, i badstua, i England, (tenkte jeg).
Og han gutten, gikk så ut.
Og en norsk kar, satt seg ned der.
Og tre-fire pakkis-ungdommer gikk inn, (i den trange/fylte badstua).
Han ene la seg, på den nederste benken, mens han sa: ‘Jeg snakker norsk’.
Han som satt, ved siden av meg.
Han vrengte så av trusa si, sånn at en del ‘truse-svette’, skvatt på meg.
Da gikk jeg, til den andre badstua, igjen.
(For det å ta badstu, var liksom, noe jeg hadde sett fram til, å gå gjort, for å slappe av litt, (og bli kvitt litt flesk), liksom).
Og der var det da to gubber, som drev med naken-gymnastikk.
Så jeg venta, til ‘truse-vrenger-fyren’, hadde gått ut, av den varmeste, (og minste), badstua.
Og så satt jeg meg ned der.
Og så kom en ‘Gestapo-vakt’, (når jeg hadde sitti der, i noen sekunder), og sa, at badstua var stengt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og da jeg skulle skifte.
Så hadde en ung nordmann, (som hadde nabo-skapet), satt sekken sin, foran mitt skap.
(Så jeg måtte si fra om, at det var mitt skap, da.
For å si det sånn).
For et høl, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og mens jeg skifta.
Så dukka det opp, en neger/asiat der, som lukta surt/vond, (må jeg si).
Han hadde muligens trent, i treningsstudio-delen.
(Treningsstudio var tidligere inkludert, når man bada der.
Husker jeg, fra en gang, som Magne Winnem dro meg med dit.
Like etter, at jeg var ferdig, i militæret.
Så det var antagelig sommeren/høsten 1993.
Det var forresten sånn, at det var min halvbror Axel, som først dro meg med, til Tøyenbadet.
Og det var vel antagelig, på den tida, som jeg leide, et rom, av hans far, (min tidligere stefar), Arne Thomassen, (som oppmuntret Axel og meg, til å gå, i svømmehallene), og stemor Mette Holter.
Og det var studieåret 1990/91).
Og han negeren, skifta veldig raskt, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
På bussen, (Ruters 151-buss), inn til Oslo.
Så skulle jeg scanne reisekortet på ‘buss-leseplaten’.
Men den pakistanske sjåføren, bare vinket passasjerene forbi, (mens han sa noen gloser), kunne det virke som.
(Noe sånt).
Så det var som, at buss-sjåføren, oppførtes seg rart/besynderlig, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Noe sånt var det, som jeg var med på, i Unge Høyre, våren/sommeren 1991. Men vi holdt ikke på, i fire dager. Dette var bare et møte, (med Jan Tore Sanner, Magne Winnem, Andre Støylen vel og meg), som varte, i en halv time, (eller noe sånt)
http://www.dagbladet.no/nyheter/pers-politiske-pub-i-havgapet/61947343
PS.
Det er mulig, at noen andre, (i Unge Høyre), hadde sitti, i fire dager liksom, og jobbet, med programmet, på forhånd.
For Sanner, (og nestlederen), hadde et ferdig utkast, til et program.
Men det var sånn, at Sanner gikk gjennom hele programmet, (punkt for punkt).
Og så spurte han Winnem og meg, om hva vi syntes, om de forskjellige punktene, da.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Sanner ikke var helt sikker, på programmet.
Og at han ville ha noen jordnære folk, til å liksom luke bort, det som var ‘far out’, i dette skolevalg-programmet, (eller hva man skal kalle det), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og dette, at jeg var med, på det programkomite-møtet, (i Unge Høyre).
Det var, i etterkant, av en kursettermiddag/kveld, (i Høyres Hus).
(Dette var et kurs, i konservativ politikk, vel.
Noe sånt).
Og vi fikk også prøve oss, som politikere.
(For vi fikk alle, noen få spørsmål, om norsk politikk, da.
Som vi skulle svare på, nesten på direkten.
Og da nevnte jeg noe, som jeg hadde lært, av en sos. øk.-læreren, som vi hadde, på Sande videregående, (skoleåret 1987/88).
(Nemlig at Norge burde satse, på forskning og utdanning).
For dette nevnte denne læreren, (som forresten var, en kortvokst kar, i 40-åra vel, med mørkt hår og skjegg), ofte da, (dette skoleåret), husker jeg).
Og etter kurs-økten og spørsmåls-økten.
Så ble Winnem og jeg holdt igjen, (av Sanner).
(De andre skulle på McDonalds.
Den like ved Klingenberg kino).
Og så ble Winnem og jeg med, på denne nevnte programkomite-økten, (i et mindre møterom), da.
Og det var vel, i etterkant, av denne programkomite-økten igjen.
At Sanner sa til meg det, (i det største møterommet der vel).
At ‘alle’ lovene, i Norge, var ‘tullete’.
(Noe sånt).
Så jeg var vel bare, i Høyres Hus, (i Stortingsgata), en gang, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Men jeg syntes, at det tok av litt.
Og at jeg liksom skulle få veto, når det gjaldt, Unge Høyre sitt program.
Det var litt mye makt/ansvar, (for meg som var så ‘fersk’, i politikken liksom), må man vel si.
Og jeg syntes også, at Sanner, var litt nedlatende, mot alle de folka, som hadde jobba, med Norges lover, (i årenes løp).
Det fantes vel mye bra, i de lovene, (forestilte jeg meg ihvertfall, etter å hatt rettslære osv., på Sande videregående).
Og jeg så også litt framover.
Her hadde jeg, blitt dratt med, av Magne Winnem, på dette møtet.
(Med den begrunnelsen, av dette, skulle være, noe sosialt.
Det vil si, noe vi gjorde, istedet for å spille biljard.
Eller gå på kino.
Eller gå på pub til pub-runder/diskoteker.
Ting som vi delvis, hadde begynt, å bli litt lei av, muligens.
Spesielt Winnem, (må man vel si), som klagde på, at han aldri hadde noe hell, når det gjaldt, å sjekke damer, på byen.
Noe sånt).
Og hvis Winnem og jeg, hadde blitt, i Unge Høyre/Høyre.
Så hadde vi vel antagelig, blitt litt, som en klikk, (må man vel si).
Så hva hvis jeg mente en ting, og Winnem noe annet.
Det kunne kanskje blitt vanskelig.
Og Winnem ville da muligens, ha lagt press på meg, for å si/stemme, mot min overbevisning, liksom.
(Kan man vel forestille seg.
Siden at Winnem, var den, av oss, som var mest vant til, å være, i Unge Høyre, liksom.
For å si det sånn).
Og det var også sånn, at jeg hadde jo hatt, en veldig rar oppvekst.
(Jeg måtte bo alene, (på Bergeråsen), fra jeg var ni år gammel).
Og jeg hadde en mor, som hadde vært, på sinnsykehus.
Så dette kunne kanskje vært, en belastning, for Høyre, at jeg hadde, en så rar bakgrunn, (tenkte jeg).
(Noe sånt).
Og ikke hadde jeg, en ordentlig garderobe heller, (på den her tida).
Så jeg gikk, med hullete bukser, (blant annet), husker jeg.
Så jeg dummet meg vel muligens litt ut der, (tenkte jeg), siden at alle de andre ungdomspolitikerne, nok hadde, en god del bedre råd osv., (enn meg), for å si det sånn.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og da Winnem og jeg, etterhvert dukka opp, på McDonalds.
Så satt fortsatt noen av de andre der.
(Blant annet Cathrine Huitfeldt og ei venninne/politikerdame-kollega, husker jeg).
Og da hadde allerede Winnem og jeg, blitt stoppa, av en Unge Høyre-soss, (med ‘fluffy’ hår), på veien.
(En som vel, må ha somla ganske mye, (eller noe sånt), på veien, til McDonalds.
For denne Unge Høyre-karen, var ikke med på den nevnte programkomite-økten.
For der var det så få folk med, (Sanner, Winnem, Støylen(?) og meg).
Så det ville jeg nok, ha huska, for å si det sånn).
Som lurte på, om Winnem og jeg, skulle være med, på leir.
For Unge Høyre hadde, (denne sommeren), en ‘Utøya-aktig’ leir, (i Oslofjorden vel).
Men dette syntes jeg, at hørtes, litt ‘svett/klamt’ ut.
Og jeg hadde allerede avtalt, med min tremenning Øystein Andersen.
At vi skulle dra, til Gøteborg, (på campingtur), noen kamerater, denne sommeren.
(Siden at det hadde vært, så mye vold/opptøyer, i Brighton, (hvor vi pleide å dra, på sommerferie), sommeren før).
Og den turen, (til Gøteborg), skulle også Magne Winnem være med på.
Så vi droppa denne klamme/svette ‘Utøya-turen’, (i Oslofjorden), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Kristian Kvehaugen jobbet, som butikksjef, i Rimi, allerede i 1985, (det vil si syv år, før jeg begynte, som ekstrahjelp, på Rimi Munkelia, i 1992)
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html
PS.
I 1985, så jobbet Kristian Kvehaugen, som butikksjef, på Rimi Karlsrud, (som man kan se, i annonsen ovenfor).
Og da jeg var ferdig, med førstegangstjenesten, sommeren 1993.
Så jobbet Kristian Kvehaugen, som butikksjef, på Rimi Nylænde, (også kjent som Rimi 3164 Lambertseter), husker jeg.
For han ansatte meg, i en 50-60%-stilling der, (var det vel), høsten 1993.
(Noe sånt).
Og det passet meg greit, for jeg jobbet fra før, i en 10-15% stilling, på Rimi Munkelia.
(En lørdagsjobb, som jeg hadde begynt i, mens jeg var cirka halvferdig, med førstegangstjenesten min, (i Elverum)).
Og jeg hadde også programutvikling, som hobby, (etter å ha studert, ved NHI, osv.).
Og min russe-kamerat Magne Winnem, (som ansatte meg, på Rimi Munkelia, i desember 1992), ble etterhvert butikksjef, på Rimi Karlsrud.
Og da ble jeg, en slags fast ringehjelp der, (som den butikken kunne ringe, hvis de slet med sykdom osv., på mine fridager, fra Rimi Munkelia og Rimi Nylænde).
Så jeg jobbet tilnærmet heltid, (i Rimi), fram til sommeren 1994, da jeg begynte, som låseansvarlig, (en stilling som var heltid), på Rimi Nylænde.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og da jeg begynte, som låseansvarlig, (som var en lederstilling), sommeren 1994.
Så var det ikke sånn, at Kristian Kvehaugen var butikksjef, på Rimi Nylænde.
Nei, for da hadde Kristian Kvehaugen begynt, som ny butikksjef, på Rimi Munkelia.
(Og Elisabeth Falkenberg, hadde blitt ny butikksjef, på Rimi Nylænde).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og da jeg opererte kneet mitt, på Aker sykehus, våren 1996.
Så var det sånn, (da cirka halve sykmelding-tiden, etter operasjonen, hadde passert).
At jeg ble sendt, (av distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), til Rimi Bjørndal, for å få erfaring, fra å jobbe, som assisterende butikksjef, i en større butikk.
Og da, så var Kristian Kvehaugen butikksjef, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).
Så Kristian Kvehaugen, var butikksjef, på ihvertfall fire Rimi-butikker, (det vil si Rimi Karlsrud, Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Bjørndal), mellom 1985 og 1996, da.
(Og det kan godt hende, at det var snakk om, enda fler Rimi-butikker, som han jobba, som butikksjef i, (iløpet av de årene), også.
Hva vet jeg).
Men det merket jeg selv, som butikksjef, i Rimi.
(Noe jeg begynte som, høsten 1998, på Rimi Nylænde).
At distriktsjefene og regionsjefene, ikke ønsket å ha folk, som liksom hadde ‘grodd fast’, som butikksjefer, i en bestemt butikk, da.
Rimi lederne, (fra hovedkontoret), de ønsket å ha butikksjefer, som kunne bytte butikk, hvis regionsjefen knipset, liksom.
(Noe sånt).
Og det kunne kræsje, med det som de andre butikksjefene mente, (for eksempel).
(Nemlig at man ikke burde slutte, som butikksjef, i en butikk, før lageret og alt mulig, var skikkelig bra ryddet.
Det overhørte jeg, på et butikksjefmøte, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen, en gang).
Og medarbeiderne, de ville noen ganger, at man ikke skulle bytte butikk, (sånn som jeg forstod det).
(Jeg mener å huske, at Hanna Østberg, (på Rimi Bjørndal), sa noe sånt til meg, (at det var kjedelig, å jobbe, i små butikker), da jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998).
Og kundene, hadde vel også en mening, om dette.
(Jeg husker at ei dame, (muligens ei Balstad), en gang sa til meg, i fruktavdelingen, på Rimi Nylænde.
Like etter at jeg begynte, som butikksjef der, høsten 1998.
At: ‘Det er forskjell på folk’.
(Noe sånt).
Og da mente vel hu, at jeg var spesielt flink, med frukta osv. da, (sånn som jeg forstod det).
(Noe sånt)).
Så butikksjefene ble noen ganger skvisa, mellom forskjellige meninger, når det gjaldt det, å bytte butikk, (i Rimi), da.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Kristian Kvehaugen har visst også jobba, (før han begynte, i Rimi), som butikksjef, i Stabburet sin tidligere butikk, nederst i Karl Johans gate:
(Samme link som ovenfor).
PS 5.
Dette var visst, i 1979:
(Samme link som ovenfor).
PS 6.
Den Stabburet-butikken, i Karl Johan, var jeg forresten innom, en gang, på midten av 80-tallet, (var det vel antagelig).
(Muligens i forbindelse med et språkreise-besøk, til England, (før jeg skulle ta toget tilbake til Drammen), eller noe sånt.
Hvis ikke dette var studieåret 1989/90, da jeg gikk, på NHI, og bodde, på Abildsø, (i Oslo), og byttet buss, på Jernbanetorget, når jeg skulle, til NHI, og ble derfor gående litt rundt, i Oslo sentrum, noen ganger, før jeg kom meg, på NHI, siden at jeg da ofte, ville være, ganske sulten, og derfor kjøpte meg, en burger for eksempel, før jeg dro videre, til NHI, (på Frysja), fra Oslo sentrum)).
Og den Stabburet-butikken, var litt som en Grans-butikk, (vil jeg nesten si).
Det var liksom ikke så mange vareslag, i butikken.
Og det var ikke noe særlig utvalg, av fristende godteri/snacks der, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Den Stabburet-butikken, i Karl Johans gate.
Den var kanskje ment, for turister, (som ville kjøpe med seg, noen norske matvarer, (som hermetikk og spekemat, var det vel), mens de var, i Norge), tenker jeg nå.
(Noe sånt).
Så denne butikken, var kanskje, som en slags ‘Norway-butikk’, (for matvarer), da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Og da Kristian Kvehaugen jobba, på Rimi Bjørndal.
(Da jeg jobba seinvaktene og han jobba tidligvaktene.
Noe vi gjorde, ganske mye, av tida, som jeg jobba, i den butikken.
Hvor jeg jobba, fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det sånn, at han ganske ofte jobba, i hermetikkhylla, (med å fylle på Stabburet-hermetikk osv.), husker jeg.
Det var vel omtrent, det eneste, som Kristian Kvehaugen jobba med, på Rimi Bjørndal), sånn som jeg husker det.
(Eller Kristian Kvehaugen dreiv også, med å regne lønninger.
Og han satt vel også opp aktiviteter.
Og han pleide også, å legge opp frukta, (uten å fjerne så mye råtten/gammel frukt vel), husker jeg.
Men hvis han satt opp tørrvarer, så befant seg ofte, i/ved hermetikk-hylla, da.
(Sånn som jeg husker det).
Og Kristian Kvehaugen pleide vel også, å noen ganger, fylle opp frysevarer, for eksempel.
(Selv om det vel ikke var, så ofte, sånn som jeg husker det).
Og noen ganger sette opp brøda.
(Men ikke så ofte, vel).
Og ganske ofte sette ut nye label-er, (hvis det var pris-forrandringer, på noen varer).
(Noe sånt).
Og det var også mer kontorarbeid, (enn bare det, å regne lønninger), som skulle gjøres.
Men Kristian Kvehaugen jobba ikke aleine, (som leder), på tidligvaktene.
Han hadde vanligvis også, en assistent, (enten Irene Ottesen eller Merethe fra Follo), som hjalp.
Og også tre-fire-fem-seks heltidsansatte, (det var hans sønn Thomas Kvehaugen, Thor-Arild ‘Toro’ Ødegaard, Gry fra Mortensrud, David Hjort, Rahat og Linda Karlsson, (fra Sverige), vel).
Noe sånt).
Og det var kanskje, fordi at Kristian Kvehaugen var vant til, å jobbe, med (Stabburet) hermetikk, fra denne nevnte Stabburet-butikken, i Oslo sentrum, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Jeg jobba, i samme butikk, som Kristian Kvehaugen, i noen uker/måneder, på Rimi Nylænde, høsten 1993.
Og jeg jobba også, i noen måneder, i samme butikk, (Rimi Munkelia), som Kristian Kvehaugen, våren 1994.
Men på Rimi Nylænde, så gikk det ikke så langt tid, før Kristian Kvehaugen bytta jobb, til Rimi Munkelia.
(Det var vel rett etter julebordet, i 1993.
Noe sånt).
Og på Rimi Munkelia, så jobba jeg bare, annenhver lørdag.
Og den første tida, på Rimi Nylænde, (før Kvehaugen slutta), så satt jeg mest i kassa, (og rydda hyllene, rundt kassaområdet), vel.
(Noe sånt).
Så jeg kjente ikke Kristian Kvehaugen, så bra.
(For han så jo ut, som om han var, cirka 50-60 år gammel, i 1993, (da han ansatte meg, på Rimi Nylænde, vil jeg si).
Selv om han da var, i slutten, av 40-åra, (vet jeg nå, etter å ha funnet dødsannonsen hans, hvor det stod, hvilket år, som han var født)).
Og selv om jeg jobbet, i samme butikk, som Kristian Kvehaugen, (på Rimi Bjørndal), fra 1996 til 1998.
(Og på Rimi sitt butikksjef-seminar, på Storefjell høyfjellshotell, (heter det vel).
Så delte jeg rom, (i to netter), med Kristian Kvehaugen.
Da jeg var med der, som ny Rimi-butikksjef, (fra Rimi Nylænde), høsten 1998, husker jeg).
Men likevel, så visste jeg ikke, før på fredag, (da jeg så dette, da jeg søkte, hos Nasjonalbiblioteket), at Kristian Kvehaugen hadde jobba, (som butikksjef), i Stabburet-butikken og på Rimi Karlsrud.
Så det var ikke sånn, at Kristian Kvehaugen og jeg, pleide å ‘chatte’ så mye, på jobb.
Vi var nok, rimelig forskjellige, (vil jeg si).
Kristian Kvehaugen var jo fra Gudbrandsdalen.
Så man kan kanskje si, at han var, en litt sær døl, da.
(Noe sånt).
Og jeg var vant med døler, (og syntes at de ofte kunne være, lite sære/merkelige), fra førstegangstjenesten.
Hvor jeg hadde vært, på samme lag, som enkelte ‘døla-folk’, som Odd Sundheim, (fra Valdres), Skjellum, (fra Vågå), Andresen, (fra Vinstra, i Gudbrandsdalen), Pålhaugen, (fra Gudbrandsdalen) og Blekastad, (som jeg forresten ikke var, på samme lag som, men som var, fra et eller annet, mer eller mindre gudsforlatt sted, fortalte Løvenskjold, (fra troppen), noe om, etter at han kom tilbake, fra en påskeferie, (som han hadde vært på, blant annet sammen med Øverland og Nybø i troppen vel), der Blekkastad bodde/var fra, i 1993).
Og sersjant Johansen, (fra Terningmoen), fulgte nøye med, på ‘døla-guttene’, (som han vel kalte dem), nemlig Andresen og Pålhaugen, (husker jeg).
(For de fant visst noen ganger, på litt ‘ugang’ da, mente vel Johansen.
Noe sånt).
Så døler er ikke som andre nordmenn, (fikk jeg inntrykk av, fra førstegangstjenesten).
Så jeg var nok litt skeptisk, når det gjaldt, denne dølen Kvehaugen, da.
Men jeg hadde også respekt for han.
For jeg husket, at Skjellum, (fra Vågå), kunne være veldig ‘hårsår’, når det gjaldt ting, som dialekten hans, osv.
(For vi var på samme lag, i store deler, av førstegangstjenesten).
Og Blekastad var sånn, at han ikke likte, å prate, om personlige ting, (noe vi ble bedt om, å snakke om, på et jobbsøker-kurs, da Blekastad og jeg, ble satt til å samarbeide/havna på samme gruppe, vel).
Så det var ikke sånn, at jeg maste mye, på Kvehaugen, om forskjellig, (må jeg si).
Hvis vi prata sammen, så var det mest, for å si hei, (i forbindelse med vaktskiftet), og for å bli enige om, hvordan arbeidet, i butikken, skulle gjøres, sånn at ikke butikken, skulle bli seende ‘bomba’ ut liksom, (for å si det sånn).
(Og da var det Kristian Kvehaugen, som ga innstrukser liksom.
Siden at det var han, som var ‘sjølveste’ butikksjefen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Og det var også sånn, på leder-fest/møtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia/Lambertseter), på begynnelsen, av 1997.
At Kristian Kvehaugen visste Irene Ottesten og meg, et bilde/fotografi, som han hadde, på veggen.
Og det var, av en gård, som lå, ‘der ingen skulle tru, at nokon kunne bu’, liksom.
(Oppe i Gudbrandsdalen, da).
Men den gården hadde han vel egentlig solgt, (lurer jeg på ihvertfall), fra det jeg fant, da jeg søkte, hos Nasjonalbiblioteket, (her om dagen).
Så hvorfor Kristian Kvehaugen viste Irene Ottesen og meg, det bilde, av slekts-gården.
Det veit jeg ikke.
Men da tulla han kanskje litt, da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Kristian Kvehaugen solgte visst slektsgården, i år 2000, (drøye tre år etter, det nevnte ledermøtet):
(Samme link som ovenfor).
PS 12.
På det samme leder-møtet, (eller om man skal si leder-festen), i 1997.
Så fortalte Kristian Kvehaugen, at han hadde, så høye telefonregninger, (husker jeg).
Og det var visst, fordi at han ringte mye, til sex-telefonen, (som det stod annonser for, i Dagbladet osv., vel), fortalte Kvehaugen.
(Noe sånt).
Så Kristian Kvehaugen var igjen ungkar, (etter å ha vært gift, med ei lærerinne Skarpsno, og fått tre unger, med henne), og hadde et kjedelig sex-liv, (må man vel si, at det virka som).
(Noe sånt).
Men når jeg ser, på dødsannonsen, til Kristian Kvehaugen, på nytt.
Så står det noe, om ei Kari-Lise der.
Og det må vel ha vært, en kjæreste, (som vel også, noen ganger, var innom Rimi Bjørndal, (på den tida, som Kristian Kvehaugen jobba der), sånn som jeg husker det, (selv om dette er en del år siden nå)), som Kristian Kvehaugen hadde, (men som han ikke bodde sammen med vel).
(Sånn som jeg forstår det, etter å ha jobba sammen, med Kristian Kvehaugen, fra 1996 til 1998.
Og fra å ha vært, på det nevnte ledermøtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, i 1997).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 14.
Denne ‘sex-telefon-pratinga’, til Kristian Kvehaugen, på det nevnte ledermøtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia), i 1997.
Det kan muligens ha vært, fordi at min assistent-kollega Irene Ottesen, også var med, på dette møtet, (eller om man skal si festen), tenker jeg nå.
Så det er mulig, at Kristian Kvehaugen, kanskje prøvde, å legge noe slags press, på Irene Ottesen.
For å få henne, til å ha sex, med han.
Siden at han liksom hadde, et så kjedelig sex-liv, da.
(Noe Kristian Kvehaugen vel gjorde et poeng av, da han nevnte, sine høye telefonregninger).
Men Kristian Kvehaugen fortalte vel ikke noe, om sitt forhold, til Kari-Lise, på dette ledermøtet, (sånn som jeg husker det).
Så det er mulig, at Kristian Kvehaugen, var en slags ‘kåt gris’, (eller ‘rundbrenner’), da.
Som ville ned i trusa, på alle damene, som han jobba sammen med.
Hva vet jeg.
(For jeg tror ikke at jeg selv, ville ha begynt, å prate om, mitt sex-liv, på den måten, på et ledermøte, for eksempel. (for å si det sånn).
Det var ikke sånn, at jeg prata med de ansatte, (på Rimi Kalbakken), om mitt sex-liv, på ledermøtene der, (for å si det sånn).
Da ble det vel egentlig, litt for personlig, vil vel kanskje mange mene.
Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Kristian Kvehaugen hadde visst også, ei hytte.
Så jeg, da jeg søkte, (om Kristian Kvehaugen), hos Nasjonalbiblioteket, på fredag.
(Det er mulig, at det var denne hytta, som det hang bilde av, på veggen, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia/Lambertseter).
Det er jeg ikke helt sikker på.
For jeg satt bare, og så på det bildet, (etter at Kristian Kvehaugen, hadde pekt på det vel), fra min plass i sofaen, (jeg satt vel ovenfor Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen, sånn som jeg husker det).
(Og dette er, en del år siden nå).
Så jeg husker ikke det bildet, (av det ‘fjell-bygget’, til Kristian Kvehaugen), så bra da, (for å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 17.
Her står det noe, om en ‘do’, men jeg tror nok, at dette egentlig, er snakk om, en hyttetomt, (hvis jeg skulle tippe):
(Samme link som ovenfor).
PS 18.
Her er mer om denne eiendommen:
http://www.luseterfritidsgrend.no/
PS 19.
Enda mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html
PS 20.
Når det gjelder Stabburet-butikken, i Karl Johans gate, så var nok det antagelig, landets eneste Stabburet-butikk, (hvis jeg skulle tippe).
(Hvis de ikke hadde, lignende butikker, i andre store turist-byer, som Bergen og Trondheim, da.
Hva vet jeg).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Sel kommune, (hvor Kristian Kvehaugen hadde hytte), har bilde av Pillarguri, i kommune-våpenet:
https://no.wikipedia.org/wiki/Sel_(kommune)
PS 22.
I bildet øverst i blogg-posten, så kan man også se, at Rimi Karlsrud, (hvor det nå er Kiwi Karlsrud), har vært, en Rimi 500-butikk.
Og ikke så lenge etter, at jeg var ferdig, med førstegangstjenesten.
(Dette var vel på slutten av 1993 eller begynnelsen av 1994, en gang).
Så var det sånn, at jeg var med.
(Jeg jobbet blant annet med, å sette opp varer, etter planogram).
Da Rimi Karlsrud, ble gjort om, fra Rimi grunnsortiment, til Rimi mellomsortiment.
Så Rimi, de ‘stappa’ mer og mer varer, inn i noen ganske trange butikker da, (må man vel si).
Og min russekamerat Magne Winnem, (som var butikksjef, på Rimi Karlsrud, på den tida, som de gjorde om, til mellomsortiment der).
Han sa seinere, (på den tida, (dette var vel, i 1999), som det var snakk om, (fra min distriktsjef Jan Graarud), å gjøre om Rimi Nylænde, til mellomsortiment).
At han syntes, at: ‘Disse mellomsortiment-butikkene er så trange og upersonlige’.
(Noe sånt).
Så at det ble problemer, med å finne plass, i disse butikkene.
Når sortimentet økte fra 500 til 5000 varelinjer, (eller noe i den duren), var det vel.
Det er vel da ikke, så veldig rart kanskje, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Magne Winnem har visst sendt meg, noen mynter, og en slags firkantet metallbrikke, med hologram. Noe sånt
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/06/fler-mobilbilder_4.html
PS.
Metallbrikken har en tysk tekst, hvor det står: ‘Ab jetzt wird alles geteilt. 11.02.2011’:
(Samme link som ovenfor).
PS 2.
Det betyr visst: ‘Nå er alt delt’:
PS 3.
Magne Winnem, har visst forresten, flytta tilbake til Oslo:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/06/fler-mobilbilder_4.html
PS 4.
Og det postnummeret, er for blant annet Hoffsveien, (virker det som), hvor Christell og Breivik, tidligere har bodd, vel:
http://www.erikbolstad.no/postnummer-koordinatar/?postnummer=0275&poststad=Oslo
-
I en av de bygårdene her, (ved Paulus kirke, på Grunerløkka), så var jeg på visning, (Magne Winnem og min tremenning Øystein Andersen, var med), våren/sommeren 1991, hos to kolleger, (to unge damer), av Magne Winnem, fra Rimi St. Hanshaugen. De unge damene, lagde pizza, til oss, (mener jeg å huske), men da vi gikk derfra, så gjorde Magne Winnem, et poeng av, at disse damene, hadde spurt om, jeg klarte, å skille farget og hvit vask. Noe sånt. Og det kan ha vært fordi, at disse Rimi-damene, var rasister, og ikke likte, at min tremenning Øystein Andersen, var adoptert, fra Korea, (tenker jeg nå). Noe sånt
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_29.html
PS.
Det var også utafor denne kirken, (ved Birkelunden), at bussen vår stoppet, da klassen min, på Berger skole, dro på leirskole, (til Barnas Gård), høsten 1982.
For vi skulle dra, på leirskole, sammen med, en klasse, fra Grunerløkka, da.
Og de gikk på bussen, utafor den kirken her da, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Senterpartiet sier nå, det samme, som jeg har skrevet om, på bloggen, (flere ganger), nemlig at kommune-sammenslåingene, er noe, som Høyre, trer ned over hodet, på borgerne
http://www.nettavisen.no/na24/–tidenes-mageplask-fra-regjeringen/3423227238.html
PS.
På den tida, (nemlig på begynnelsen av 90-tallet), som jeg ble dratt med, av Magne Winnem, på møte/møter, i Unge Høyre, (i Høyres Hus, i Stortingsgata, i Oslo).
Så var Senterpartiet og Høyre, i samme blokk, (nemlig den borgerlige/ikke sosialistiske blokken).
Og på den tida, var vel disse partiene enige om, at sentralisering, ikke var en særlig bra ting.
Høyre mente, (sånn som jeg husker det), at beslutningene skulle tas, nærmest mulig, de det gjelder.
Så hva som har skjedd, i det politiske landskapet, i Norge.
Det kan man lure på.
Senterpartiet byttet blokk, (til sosialistisk/venstre-side), uten at noen, vel forstod noe særlig, av det.
Og Høyre har visst snudd opp/ned, på politikken sin.
Senterpartiet mener, at Høyre, vil ha større kommuner, for å: ‘Legge til rette for privatisering’.
Det vet jeg ikke, om er riktig, (at dette virkelig er grunnen til, at Sanner vil ha, større kommuner.
Det er mulig, at SP-politikeren her, blander stordriftsfordeler med privatisering.
Hva vet jeg).
Men jeg er ikke motstander av privatisering.
(Kan jeg ta med om, for å markere, at jeg, (som tidligere Unge Høyre-politiker, (må man vel si), selv om jeg ikke var der, så lenge), ikke er enig i alt, som Senterpartiet sier, i denne saken).
For hvis en kommune kjøper, en tjeneste, av et privat selskap.
Så kan kommunen bytte leverandør, hvis de ikke, er fornøyde.
Og det er vel vanskeligere, hvis disse ansatte, (som utfører den jobben, som kommunen, ikke er fornøyd med), selv er ansatt, i kommunen.
Men det er mulig, at det finnes sektorer, som ikke burde privatiseres.
(Men jeg ikke er yrkes-politiker, så jeg har ikke tenkt så nøye, gjennom dette, må jeg innrømme).
Men det jeg tenker, når jeg leser denne kritikken, av Sanner, (fra denne Senterparti-politikeren), nå.
Er at: Er ikke dette litt feigt?
Å vente, til valgresultatene, er kjente, med å kritisere.
Hvorfor har ikke denne politikeren, skrevet om sin motstand, (mot denne reformen), i avisene, i tida opp mot folkeavstemningene, (for da ville politikeren, ha brukt, sin påvirkningskraft), for å si det sånn.
Istedet så tar vel denne politikeren på seg, redaktørens rolle, (må man vel si), og begynner, å analysere valgresultatene, (altså noe, som allerede, er avgjort).
Men det er kanskje nå, at det er viktigst, å liksom si sin mening da, (må man vel da tro).
For nå skal jo kommunene diskutere, (i det lange og det breie liksom), om de skal følge folkets råd, og slå seg sammen, (eller ikke slå seg sammen).
Og noen kommuner, (som min hjemkommune Svelvik), skal visst ikke ha folkeavstemning, (og en sammenslåing med Drammen kommune), av en eller annen grunn.
Så det blir spennende, å se, hvilke ‘rare’ kommuner, som blir resultatet, av dette ‘sentraliserings-hysteriet’, til Sanner & Co.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg ‘kræsjer’, med Astrid Meland, for ‘ørtende’ gang. Jeg skjønner ikke at samarbeid, er et argument, for kommune-sammenslåing. For kommunene kan godt samarbeide, selv om de ikke er slått sammen. Så dette kjøper jeg ikke, dessverre
PS.
Det eneste argumentet, for kommune-sammenslåing, som jeg kan se, det er, at man får stordriftsfordeler.
(Noe man riktignok også kan få, hvis kommunene samarbeider, uten å slå seg sammen, (så det argumentet, forsvinner også, må man vel si)).
Men man mister mye, i prosessen, (hvis man slår sammen kommunene).
‘Gamlingene’ må bo på sykehjem, langt hjemmenfra, og bli pleiet, av ‘pakkiser’, liksom.
(Noe sånt).
Så dette ‘sammenslåings-hysteriet’ forstår jeg ikke.
Dette klarer kommunene å ordne opp i selv.
(Uten å bli pisket og manet og det som er).
Og hvis kommunene ikke klarer å få økonomien på rett kjøl, så får de hjelp, av fylkeskommunen, (som setter kommunen på spare-tiltak, noe som har skjedd, med min hjemkommune Svelvik, etter at Irene Lippert, (som gikk i klassen min, på ungdomsskolen), sin storebror, Knut Erik Lippert, var ordfører).
Så dette har vi funksjoner for, i samfunnet, fra før.
Så dette sentraliserings-hysteriet, (må man vel kalle det), fra Sanner og Meland.
Det forstår jeg ikke, (må jeg innrømme).
For ‘ørtene’ gang, så gjentar jeg, at dette sentraliserings-hysteriet strider, mot Høyre sin tradisjonelle politikk.
Som i ‘alle år’, har gått på, at beslutningene skal tas, nærmest mulig, de det gjelder, i samfunnet.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg må også si, at jeg lurer på, hva som har skjedd, med Jan Tore Sanner.
For Magne Winnem, (min russe-kamerat), dro meg med, på kurs, i konservativ politikk, holdt av Jan Tore Sanner, i Høyres Hus, i Stortingsgata, i 1991.
Og da sa Sanner, at næringslivet, trengte faste rammevilkår, (for å trives).
Men hva gjør han selv, når han kommer, i posisjon?
Jo, han truer, med å endre rammevilkårene, for kommunene.
(For de små kommunene, skal visst nå få, en god del mindre penger.
Noe sånt).
Men hvordan logikk er dette?
Hvis næringslivet trenger faste rammevilkår, (for å trives).
Så trenger vel også kommunene dette.
Likevel så endrer Sanner, på rammevilkårene, (altså statsstøtten), til kommuene.
Så man kan nesten lure på, om Sanner, har ‘klikka’ helt.
(Siden at han tilsynelatende, har glemt, ‘alt’ han lærte bort, (på kurs), som leder, i Unge Høyre, i 1991).
Jeg synes ihvertfall ikke, at Sanner er til å kjenne igjen, fra det han sa, på det kurset.
(Selv om han også, sa en del rart, (om Norges lover, og at de bare var tull og tøys), etter kurs-kvelden og ‘valgkamp-program-komite-møtet’, (som Winnem og jeg ble dratt med på)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Denne annonsen, hadde jeg glemt, at jeg satt inn. Hm
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_14.html
PS.
Jeg skulle studere, ved den private høyskolen NHI, fra høsten 1989.
NHI hadde løpende opptak, (som de kalte det), og jeg kom inn der, på påskekarakterene mine, fra Gjerdes videregående, (hvor jeg gikk datalinja, som utvekslingselev).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min far hadde solgt leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen), i midten av mai, (var det vel), det samme året.
Så jeg bodde, borte hos bestemor Ågot, (på samme rom, som min lillesøster Pia), da jeg satt inn, denne annonsen.
Men jeg var vant til, å ha, min egen leilighet.
Så jeg ble kanskje litt ‘surrete’, av å bo, i samme hus, som bestemor Ågot, (som liksom hang over meg, hele tida der), og min lillesøster Pia, (som var litt ‘innpåsliten’ vel, og det var også hennes venninne Cecilie Hyde, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Pia og Cecilie Hyde, bodde sammen med meg, i Leirfaret 4B, (for Pia ville ikke bo, nede hos Haldis lenger, av en eller annen grunn), i lange perioder, de siste månedene, som jeg bodde der.
Og de dreiv og prata, om en Spania/Amsterdam-tur, i spisestua der, (som manglet spisestue-bord), husker jeg.
Og Cecilie Hyde var innpåsliten, også i den boligen.
Og fikk meg, til å dra, til Brighton, fra midten/slutten, av juni 1989.
(Og i cirka en uke, vel).
For hun ville vite ‘alt’ om meg, liksom.
Og hu visste at den siste vertsfamilien, (Hudson-familien), til Øystein Andersen og meg, i Brighton, (fra språkreisen vår, sommeren før), hadde sagt til oss, at vi kunne besøke dem seinere, hvis vi ville.
Så Cecilie Hyde, fikk meg til, å dra, til England, den samme dagen, som hu selv og Pia dro, til Amsterdam/Spania, da.
Og jeg hadde da egentlig ikke tenkt, å jobbe, noe særlig mer, på CC Storkjøp, (hvor jeg begynte å jobbe deltid, høsten før, (på impuls, må jeg si), da jeg var innom den butikken, for å kjøpe noen brukte skolebøker, av Arnt Lund, fra Berger, som visst hadde vært utvekslingselev, på Gjerde, året før meg).
(For jeg ville nok helst prøve, å etablere meg ordentlig, før studiene begynte.
På samme måte, som at jeg ville dra tidligere hjem, (enn min søster Pia), fra tante Ellen og dem, (i Sveits), sommeren 1987, for å liksom være mer forberedt, når skolen begynte, da.
(Noe sånt).
Og hos Ågot, så måtte jeg sove, på en madrass, på gulvet, (av en eller annen grunn), på det samme soverommet, som Pia, (som fikk ha en seng, av en eller annen grunn).
Så derfor, så var jeg nok rimelig klar, for å flytte, ganske raskt, fra det ‘hølet’, (eller hva man skal kalle huset til Ågot, sommeren 1989), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Men det som skjedde, var at hu CC Storkjøp-dama, (som bodde i Havnehagen 4, på Bergeråsen), ‘klikka’.
Hu ble forbanna, fordi at jeg hadde satt meg opp, på ferie, den siste uka, i juni.
(Jeg dro til Brighton, den dagen, som vitnemålene ble utdelt.
Og det var fordi, at jeg allerede hadde kommet inn, på NHI.
Så det var ikke så spennede, hva som stod, på det vitnemålet, liksom.
Og Cecilie Hyde ville, at jeg skulle dra, den dagen, da.
Og skoleåret, er fra 20. august til 20. juni, cirka.
Så jeg dro til Brighton, cirka 20. juni, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Grunnen til at jeg skrev: ‘Etter klokken 20’, i den annonsen.
Det var fordi, at jeg jobba, på CC.
Og der stengte de, klokka 19 eller klokka 20.
Men da måtte vi telle kassene.
Og så gikk bussene, til Berger, annenhver time, (om kvelden), vel.
Så noen ganger, så var jeg ikke hjemme, før klokken 23, (eller noe i den duren).
Men jeg kunne jo nesten ikke skrive, klokka 23, i annonsen, (syntes jeg nok).
Så jeg regna vel med, at min farmor eller søster, ville ta imot, disse telefonene, (fra husverter i Asker), for meg, (hvis jeg ikke rakk hjem, fra jobben), da.
(Noe sånt).
Og jeg kan ikke huske, å ha hørt noe, fra noen husverter, i Asker.
Så hva som egentlig skjedde, det veit jeg ikke.
For på CC Storkjøp, så ble jeg bare satt opp, til å jobbe heltid, det meste av sommeren 1989.
(Så jeg ble liksom ‘shanghai-et’, av CC Storkjøp, den sommeren, må jeg nesten si.
Noe sånt).
Og jeg var ikke vant til, å jobbe, så lange vakter, (hver dag).
(Siden at jeg hadde vært skoleelev, i tolv år da.
For å si det sånn).
Og faren min sa til meg, (i huset til Ågot), at Haldis sin venninne Solveig, (som var telegrafist, på Scandinavian Star, i sin tid), kjente eieren, av Anker studentboliger, i Oslo.
Og at hu Solveig, skulle prøve, å skaffe meg plass, i det boligkomplekset, (eller hva man skal kalle det), da.
Så derfor, så gikk nok dette, med avis-annonser, litt i glemmeboka, for meg, (denne sommeren).
For jeg regna nok da med, at jeg kom til å få plass, hos Anker studentboliger, siden at hu Solveig, visstnok kjente eieren der.
(Noe sånt).
Men så ikke.
For min far sa til meg, (muligens etter at jeg ‘maste’), i begynnelsen av august, (eller noe i den duren), i 1989, at jeg _ikke_ fikk plass der, likevel.
Så dette med ny bolig, (etter at faren min solgte leiligheten min, på Bergeråsen), det gikk ikke så bra, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Grunnen til at jeg ville bo, i Asker.
Det kan ha vært, fordi at Magne Winnem, jobba på Rimi, i Asker.
Og fordi at Asker, er mye nærmere Drammen, enn Oslo.
(Og da kunne jeg også, ha fortsatt å jobbe, på CC Storkjøp, (om kveldene), ved siden av NHI-studiene).
Og jeg ville kanskje bo, ganske nærme, bestemor Ågot, (som jeg var vant med, å besøke, et par ganger i uka, den siste tida, som jeg bodde, på Bergeråsen, (etter at Ågot hadde pleid å lage mat til meg, etter skolen, før jeg ble gammel nok, til å lage middag, (som oftest Grandiosa), selv)).
Jeg hadde nok ikke lyst til, å bo, i Bærum.
For på 80-tallet, så fantes det ‘klyser’, selv i Svelvik/Sande-området, (husker jeg).
Og jeg hadde bodd aleine, (på Bergeråsen), fra jeg var ni år.
Og hadde nok spist for mye godteri, (og for lite biff), for å si det sånn.
Så jeg var tynn, og hadde liksom ikke noen hårfrisyre, (som Søren Larsen, min tidligere klassekamerat, fra Sande videregående, sa).
(Jeg bare ‘gjorde noe’, liksom.
Når jeg liksom skulle stelle håret.
Noe sånt).
Så jeg forestilte meg, at jeg lett, kunne blitt hakket på, av ‘Bærum-klyser’, da.
(Noe sånt).
Så i Bærum, hadde jeg nok ikke lyst til, å bo, (på den tida), for å si det sånn.
Og det var også det, at faren min vel egentlig ville, at jeg skulle gå, på BI Sandvika.
(Hvis jeg husker riktig).
Og da kunne jeg vel nesten ikke bo, i Bærum, når jeg hadde valgt bort, (også av den ‘klyse-grunnen’, må jeg si, og fordi at jeg var litt i opposisjon, til min far, som ikke bare ‘tulla’ med meg, (siden at han lot meg bo alene, fra jeg var ni år), men også tulla, med min søster Pia, som visst hadde hatt en abort, (med blod over hele senga), nede hos Haldis, (hvor faren min også bodde), ifølge min stesøster Christell).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det kan forresten ha vært sånn, at jeg snakka med Magne Winnem, (under eller like etter russetida), om hvor jeg skulle bo.
(For det var sånn, at jeg glemte det, at faren min, hadde solgt leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B.
Da Magne Winnem sin Hurum-kamerat Stein, kjørte oss hjem, fra en Danmarks-tur, med Petter Wessel, like etter russetida, (vi møtte Stein i Larvik, før ferja gikk, etter å ha tatt en Larvik Line-buss, fra Drammen til Larvik).
Så kjøpte jeg, en Grandiosa, på veien, (hos Coop Prix Selvik), for å lage den, i Leirfaret.
Og da vi kom fram, til Leirfaret, så kom jeg ikke inn døra, for faren min hadde solgt leiligheten, (noe jeg hadde glemt, da jeg kom på den ideen, (like ved Sande), at vi skulle spise pizza, hjemme hos meg).
(Jeg var litt sliten, etter russetida, (må man vel si).
Og denne leilighet-selginga, til faren min, hadde jeg ikke forventa meg, da dette skoleåret, (eller om man skal si ‘denne russetida’), startet, (for å si det sånn).
(Så denne leilighet-selginga/flyttinga, kom rimelig brått på, (og var også, på et veldig upassende tidspunkt), må man nok si).
Så derfor, så måtte jeg bare beklage, ovenfor Stein og Magne Winnem, at jeg hadde glemt, at min far, hadde solgt, leiligheten ‘min’.
(Noe sånt).
Og Stein og Magne Winnem, kjørte meg så bort, til Ågot, på Sand.
(Faren min sa, (sånn som jeg husker det), at: ‘Dere får bo hos Ågot’, (angående hva Pia og jeg, skulle gjøre, etter at faren min solgte, Leirfaret 4B.
Noe sånt).
Men Ågot, var vant til, å ha nøklene til verkstedet, (Strømm Trevare), over kjøleskapet sitt, (var det vel).
Så hu vokta liksom verkstedet da, (må man vel si).
(Siden at hu hadde ansvaret, for nøklene.
Noe jeg ikke vet, hvem sin ide var.
For de som drev den bedriften, (Strømm Trevare).
Det var først min farfar Øivind.
Og så min far og hans yngre bror Håkon.
Det var aldri snakk om, at jeg skulle drive Strømm Trevare.
Min far, Øivind og jeg, hadde et slags slektsråd, i stua til Ågot og Øivind, ganske tidlig, på 80-tallet.
Hvor det ble bestemt, (av faren min, for det meste), at jeg skulle jobbe, i ‘Oslo-gryta’, (i en mindre ‘fæl’ jobb, (mente faren min), som ‘vanlig’ ansatt), etter å ha først, studert en god del, (på BI Sandvika), vel).
Så Ågot stirra jo, som bare det, ut av vinduet, da Stein, Magne Winnem og jeg, dukka opp der.
(Siden at hu nok først ikke skjønte, hvem vi var.
Hu trodde kanskje, at vi var noen, som dukka opp der, på grunn av noe, med Strømm Trevare, for eksempel.
Noe sånt).
Og søstera mi, var også på kjøkkenet, til Ågot.
(Og kom ikke ut, for å si hei, (eller noe i den duren), for å si det sånn).
Så jeg regna med, at det ikke ville gå greit, å dra med Magne Winnem og Stein, inn til Ågot, for å spise, den nevnte Grandiosa-en, da.
For med ei stressa Ågot og en muligens sur Pia.
Så hadde vel ikke det, funka så bra, (tror jeg).
(Pia og jeg, hadde jo nettopp flytta, til Ågot.
Så dette var et dårlig tidspunkt muligens da, (for å si det sånn).
(Noe sånt)..
Man må vel si, at min far, muligens hadde gått konkurs, (eller noe i den duren), tror jeg.
Noe sånt).
Stein og Magne Winnem, sa ikke da så mye, annet enn at de sa, at det var greit, (eller noe i den duren), før de kjørte videre.
(Noe sånt)).
Og at Magne Winnem så, har anbefalt meg, å flytte, til Asker, (og å sette inn, en annonse, i Asker og Bærum’s Budstikke).
Men at jeg selv, kanskje heller, ville bo, i Oslo.
(Med kortere studievei, osv.).
Og at det er grunnen til, at jeg hadde glemt, denne annonsen, fra Asker og Bærum’s Budstikke.
(Før jeg så den, i går, hos Nasjonalbiblioteket).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg skrev: ‘Sikker betaler’, i annonsen ovenfor, (som jeg ringte inn vel).
Og det må ha vært, fordi at vi liksom var, en ‘fabrikkeier-slekt’.
Så jeg var vant med, (å tro ihvertfall), at vi hadde god råd, da.
(Noe sånt).
Men om faren min faktisk gikk konkurs, (på den her tida), det er jeg ikke helt sikker på.
Det har jeg vel ikke funnet noe om, hos Nasjonalbiblioteket, (sånn som jeg husker det).
Men jeg har tenkt sånn, at min far var mer eller mindre konkurs, (på den her tida), husker jeg.
Det ble sagt at han var konkurs, (sånn som jeg husker det).
Og det ble vel sagt, for det meste, av søstera mi Pia, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det endte med, at jeg satt inn, en ny annonse, (etter at bestemor Ågot, (som muligens ikke visste om det, med Anker studentboliger), minnet meg på det).
Denne gang, i Aftenposten, vel.
Og faren min trodde han visste, hvor NHI lå.
Så det endte med, at jeg fikk meg en hybel, på Abildsø.
Der flytta jeg inn, 1. september, (og ikke 1. juli, som var datoen, i annonsen ovenfor).
Så det gikk ikke så bra, da jeg skulle flytte, for å studere, da.
(På tross av, at jeg hadde bodd aleine, siden jeg var ni år.
Så jeg regna nok med, at denne flyttingen, ville gå ganske greit.
Noe sånt).
Og da bodde jeg også, i et par uker, (fra midten til slutten av august), i Haldis sin leilighet, i Ila-komplekset.
(En leilighet, som Magne Winnem seinere, har sagt om, at jeg heller burde ha fått.
Siden at jeg jo uansett, skulle arve etterhvert, (mente vel Winnem), og også trengte en hybel/leilighet, i Oslo, (samtidig med at denne Uelands gate-leiligheten, stod tom), da).
Og der, så hadde jeg besøk, av både Magne Winnem, (som var der, et par ganger vel), og Cecilie Hyde, den samme helgen.
Og vi tre, gikk ut på byen sammen, (til et utested ved Youngstorget), en lørdagskveld, (i slutten av august 1989), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Når det gjaldt, den nevnte Aftenposten-annonsen.
Så skrev jeg der, at de skulle ringe, før klokken 17 eller etter klokken 21.
Og det var nok fordi, at jeg ikke ville, at bestemor Ågot, skulle svare, på disse telefonene.
For onkel Håkon jobba, nede på verkstedet.
Så jeg tenkte vel, at han kunne svare, hvis noen ringte, på dagtid.
(Siden at jeg jobbet, på CC Storkjøp, (i Drammen), på dagtid, denne sommeren).
Og jeg selv, kunne svare, på kveldstid, da.
(Jeg var vel hjemme, innen klokken 21, hvis jeg var heldig, og fikk sitte på, med noen av mine kolleger, (for eksempel hu i Havnehagen 4 eller Gøril som bodde, på nabogården), hjem fra jobb).
Og det var vel sånn, at onkel Håkon, hadde sagt det, at man ikke kunne stole, på bestemor Ågot, når hu svarte, på telefonene, om kvelden, (for Strømm Trevare).
(Noe sånt).
Og jeg fant også, noen av onkel Håkon, sine annonser, (for vannseng-geskjeften, som han tok over, etter min far, må man vel si, (for Håkon var mye sykmeldt, og det var vel, på den tida, som min far begynte, med vannsenger)), i går, på Nasjonalbiblioteket.
Og onkel Håkon ville, at Strømm Trevare-kundene, skulle ringe han privat, (borte på Bergeråsen), hvis de ringte, på kveldstid.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/08/det-her-er-kyesengene-som-faren-min.html
PS 12.
Her kan man se onkel Håkon, sin vannseng-annonse, (hvor han ber folk, om å ringe han privat, om kvelden, (og vel dermed tar fra, bestemor Ågot, hennes tidligere ansvar, (som var, å svare på, Strømm Trevare-telefoner, etter arbeidstid)):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_14.html
PS 13.
Jeg jobba vel forresten, 9 til 17, (eller noe i den duren), på den tida, (i begynnelsen av august 1989), som jeg ringte inn den annonsen, (i Aftenposten), i PS 11.
Men så måtte jeg gå, fra CC Storkjøp, til rutebilstasjonen.
(I Drammen).
Og den buss-stasjonen var, på Strømsø.
Og da måtte jeg først gå, fra CC Brakerøya, (på Bragernes-sida), og til bybrua.
Og det, var en gåtur, på 15-20 minutter, kanskje.
(Noe sånt).
Og så måtte jeg over bybrua, (og ned til rutebilstasjonen), da.
En gåtur på fem minutter, kanskje.
(Noe sånt).
Og bussene gikk, noe sånt, som annenhver time.
Så hvis jeg ikke rakk bussen, som gikk, klokken 18.
(Hvis det var da den gikk).
Så måtte jeg ta bussen, som gikk, klokken 20.
(Noe sånt).
Så derfor var det vel, at jeg skrev: ‘Etter klokken 21’, i annonsen ovenfor.
For bussen brukte så, cirka 50 minutter, (var det vel), på de cirka tre milene, (blir det vel), mellom Drammen og Sand, da.
(Noe sånt).
Og så var det også, noen hundre meter, å gå, fra bussholdeplassen, (utafor den tidligere butikken, til Oddmund Larsen), og bort til bestemor Ågot, (på Rokksvold, som det vel heter), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det var vel sånn, at jeg jobba, 9-16-vakter, denne sommeren.
(Noe sånt).
Jeg måtte vel være der, før klokka 9, (som var åpningstiden), mener jeg å huske.
(Og det gikk greit, da jeg bodde, på Sand.
For bestemor Ågot, vekte meg om morgenene.
(I god tid, før bussen gikk).
Og hu sendte vel også, med meg, en matpakke, (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Så det var ikke sånn, som det var, da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden, (i Lørenskog), et par år seinere.
At vi begynte, klokka 8.
For på Matland/OBS Triaden, så brukte vi en time, (om morgenene).
På å telle skrinet, vaske kassa og sette ut aviser/ukeblader.
Men CC Storkjøp, (som var en økonomipakning-butikk, som jeg har skrevet om, på bloggen tidligere), hadde vel ikke aviser, (sånn som jeg husker det).
Og det var vel ikke gjengs, på CC Storkjøp, å bruke like mye tid/flid, på å vaske kassene og telle skrinet, (før åpningstid), sånn som jeg husker det.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Og så var det vel sånn, at jeg skulle telle kassa, klokka 16, da.
(Noe sånt).
Og på CC Storkjøp, så het det seg, (husker jeg, fra den første tida, som jeg jobba der).
At noen ganger, så måtte man jobbe ekstra, (som kassamedarbeider), etter at man var ferdig, med å telle kassa.
(Hvis det var mye å gjøre, (på gulvet), i butikken).
Men dette gjaldt vel stort sett, for kveldsvaktene, (hvis jeg ikke tar helt feil).
For CC Storkjøp-lederne, ville nok ikke ha, noen ‘sure, svette, sultne og slitne’ kassafolk, jobbende i butikken, mens kundene også var der.
(For å si det sånn).
Det ble nok da, noe annet, etter stengetid, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Og det er jo også, på denne tida av døgnet, (rundt klokka 16), at det er mest kunder, i butikken.
(For da skal folk, (som jobber på kontor, for eksempel), ofte hjem fra jobb.
Og de handler ofte, på vei hjem fra jobb da, (for å si det sånn).
Og denne tiden, (på dagen), kalles, for: ‘Rush-et’, (eller: ‘Hoved-rush-et’).
Og i rush-et, så blir det ofte, mer ‘mas og kjas’, liksom.
(Også siden, at det ofte, er vaktskifte, (i kassa), klokka 16.
Og ‘kvelds/deltids-kassererne’, er ofte unge folk/studenter, som ‘maser’ om retur og veksel, (og sånne ting), ganske ofte, (uten å tenke på ting, som om det er rush, eller ikke, (for å si det sånn)).
Noe sånt).
Så når ‘hovedvakt-kassererne’ er ferdige, så er nok lederne, ofte fornøyde, med den kassereren, (eller de kassererne), bare de/den etterhvert, kommer seg ut, av butikken, (etter å muligens, å ha handla litt), da.
(Noe sånt).
Så da ønsker nok butikklederne bare, (må man vel si), at disse ‘tidligvakt-kassererne’, skal komme seg bort, (og ut av veien), liksom.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
