johncons

Stikkord: Magne Winnem

  • Mer fra Norge

    Nå har jeg vært ute av døra igjen.

    Og på grunn av det dårlige samfunnet, (må man vel kalle det), i Norge, så må jeg skrive ‘stil’, igjen.

    Jeg gikk til toget, litt etter klokka 22.

    Og da jeg skulle gå under E18, så stod det to karer der, (med sykler vel), og dreiv med knebøy, for å se, hvem som gikk der.

    (Noe sånt).

    Og da jeg skulle over E18 igjen.

    (For å gå til togstasjonen).

    Så gikk det ei dame, på samme side, av fortauet, som meg, (men hu gikk motsatt vei, over E18).

    Så jeg krysset veien.

    Og da kryssa hu også veien, (i et fotgjengerfelt, vel).

    Så jeg kryssa veien igjen.

    Og da dukka det opp, ei dame der og, (som gikk samme retningen, som dame nummer en).

    Så jeg kryssa veien igjen, etter at dame nummer en, hadde blitt passert, på motsatt side av veien.

    Så det var jo som å stå på slalom, omtrent.

    Så det ble rimelig dumt, vil jeg si.

    (Men fortauene er ganske smale.

    Og å gå så nærme unge damer, om kvelden, det blir kanskje litt rart).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg skulle gå på toget.

    Så måtte jeg løpe bortover plattformen.

    For plattformen er mye lengre, enn toget, da.

    Så selv om jeg satt, på en benk, (for passasjerer), på tog-stasjonen.

    Så måtte jeg løpe, for å komme meg med toget, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og da jeg skulle gå av toget.

    Så var det en kar der, som var ‘tunet’, til mine bevegelser, (virka det som).

    Da jeg reiste meg, for å gå av toget.

    Så så jeg det, at det rykket, i den passasjeren sin kropp, (som om han også skulle av toget).

    (For han satt mellom meg og utgangsdøra).

    Men han passasjeren, så seg ikke bakover.

    Så det ble som om en forvokst unge, skulle gå av toget.

    Så da snudde jeg heller, og gikk inn i nabo-vogna, (gjennom noen automatiske dører, som jeg måtte trykke på en knapp, for at skulle åpne seg), og ut en utgangsdør der, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og da jeg skulle gå på Lambertseter-banen, (for jeg hadde tenkt meg, til Rema Lambertseter).

    Så stod det en brei kar, i veien for de som skulle gå på t-banen.

    (For han sa farvel, til en bekjent, virka det som.

    Rett foran t-bane-toget).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da jeg gikk av, på Karlsrud t-banestasjon, så var klokka nesten 23, (husker jeg).

    Men Rema Lambertseter, stenger ikke før klokka 24, (mandag til fredag).

    Likevel, så var det, en Rema-ansatt, som kvema, (må man vel si), og stod i veien for meg, da jeg skulle inn, i butikken.

    For han Rema-ansatte, dreiv og kjørte inn, en pall, med blomsterjord, (var det vel), med en jekketralle, da.

    Reitan har kritisert at varer står i vindfang, i avisene.

    Men selv så har varer utafor butikken, (på Rema Lamberseter), kan det virke som.

    Og de hefter kundene, når de skal kjøre disse varene, inn i butikken, en time før stengetid.

    Nei, var det gateteater, hos Rema Lambertseter.

    Lot de som at de var Kiwi, (kan man kanskje lure på).

    Hvem vet.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Inne i butikken, så fant jeg, det siste billige kneip-brødet, (bak et annet brød).

    (De hadde masse billige loff igjen, og ‘billige’ grovbrød, (som ikke er billig, selv om det også er en slags Rema-egen merkevare, med samme emballasje-design, som de billige brødene)).

    Men bare et kneip, og det var priset, til 6.90, (med et rart klistremerke, (av en eller annen grunn), la jeg seinere merke til).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Den Rema-butikken, er mye større, enn Rema Industrigata, (hvor jeg var, på mandag).

    Og denne butikken har tre brødoppskjæringsmaskiner.

    Og ikke bare en, (som ikke virker), som hos Rema Industrigata.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Mens jeg stod, og skulle skjære opp kneip-brødet ‘mitt’, inne på Rema Lamberseter.

    Så dukka det opp en gjeng der.

    (Som jeg lurte på, om var ‘tunet’ til meg, liksom).

    Dette var fire norske gutter, i slutten av tenårene.

    (Det kunne kanskje ha vært russ, som liksom hadde glemt, å kjøpe seg russeuniform.

    Noe sånt).

    Og de stod i melkedisken.

    Og jeg, (som er ganske voksen osv.), ble nesten redd for de.

    Det var som om de var ute etter bråk, (vil jeg nesten si).

    For disse stod bare, cirka en meter fra meg, (en hel gjeng), og prata ‘piss’, (og de prata også rimelig høyt), da.

    Så det var like før, at jeg bare gikk derfra.

    Men jeg tenkte, at da griser kanskje denne gjengen, med kneipbrødet mitt.

    (Som jeg dreiv og skulle pakke inn, etter at jeg hadde skåret det opp, (i brød-oppskjæringsmaskinen), da).

    Så det ble til, at jeg ikke stakk derfra.

    Men hvor var de Rema-ansatte, lurer jeg.

    Var dette Rema sin ‘terror-gjeng’, liksom?

    Hva vet jeg.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Da jeg skulle i kassa, så var det uoversiktlig der, (vil jeg si).

    For mens jeg gikk, mot kassene, så kunne jeg ikke se, hvor det var ledig kasse.

    Det var like før, at jeg satt fra meg vogna, for å gå og se, etter hvor det var ledig kasse, (for denne Rema-butikken, har ganske mange kasser, da).

    (For jeg var aleine, i kassaområdet der, trodde jeg).

    Men da så jeg, at en Rema-fyr, satt helt stille, i den nærmeste kassa.

    Han kunne kanskje ha satt på kassabåndet, sånn at man skjønte, hvor den ledige kassa var, (tenkte jeg seinere).

    (For kassabåndet lager, (ihvertfall vanligvis), en lyd, som er ganske lett, å høre, da).

    Ellers så kunne jo kassereren, ha gått litt rundt, og rydda hyller.

    Og sagt fra om, at det ble ledig kasse, når jeg kom fram, til kassene.

    Men man må vel si, at det er uoversiktlig, i den Rema-butikken.

    Dette, (at det er vanskelig, å få oversikten over, hvilke kasser, som er bemannet), har ikke vært et problem, i de butikkene, som jeg har jobba i.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det er CC Storkjøp, Matland/OBS Triaden og en ‘haug’ av Rimi-butikker.

    Så man må vel si, at denne Rema-butikken, har for lite ledig plass, foran kassene.

    (Ellers så er det sånn, at de har for høye stativer/skap, foran kassene).

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Og selv om jeg hadde stått ganske lenge, i kassa-området.

    (Og sett litt på, en pose Minde-sjokolade, som ble solgt, ganske billig der.

    For det var vanskelig å se, for eksempel, hvor mye den varen veide.

    Og jeg lurte også på, om denne varen, var nedpriset, på grunn av dårlig dato.

    Så jeg stod der, og kikket en stund, på en tilbudsvare da, (som lå, i en handlevogn).

    Og oppå Minde-sjokoladen, så hadde de liksom strødd, mange saus-poser, som var nedpriset, til fem kroner pakka.

    Noe sånt.

    Sånn, (i handlevogner), pleide jeg aldri, å eksponere varer, som butikksjef.

    Men Rema går for å være litt harry, da.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Denne butikken, hadde forresten billige nudler, (med biff-smak, var det vel), til cirka samme pris som Kiwi har, (for fem-pakninger).

    (Noe jeg ikke kan huske å ha sett, i andre Rema-butikker).

    Og denne Rema-butikken, har også, en høy butikkstandard, (vil jeg si).

    (Når det gjelder, at de har ryddige og velfylte hyller, osv.).

    Men det er kanskje ikke så rart.

    Siden at denne butikken jo, er vant til, å konkurrere, mot ‘min’ butikk, (Rimi Lambertseter), hvor jeg jobba, som vanlig medarbeider og assistent fra 1993 til 1996 og som butikksjef fra 1998 til 2000.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Selv om jeg var alene, (trodde jeg), i kassaområdet.

    (Da jeg studerte, den Minde sjokolade-posen).

    Så kom det plutselig, to kunder, til kassa.

    Akkurat da jeg skulle betale.

    (Selv om klokka var 23.38, ser jeg nå, på handlelappen, som jeg tok med meg).

    Og han første av disse to kundene, lurer jeg på, om var, den samme kunden, som en gang tulla, (må man vel si), på Rimi Karlsrud, (og lot som om han ikke skjønte noe, av Magne Winnem sine røykskap-løsninger), en gang jeg jobba der, (på min fridag, fra Rimi Lambertseter, kan det vel ha vært), for cirka 20 år siden), til kassa, akkurat da jeg skulle betale.

    (Så det virka nesten som, at han kunden, hadde stått og luska, (og venta, med å gå til kassa, til jeg var der, for å liksom stresse meg, eller noe i duren, da)).

    Og han kunden, skulle ta ut sju hundre ekstra, (mener jeg, at jeg overhørte).

    Og så måtte jeg flytte den store handlevogna ‘mi’, da.

    Siden at den handlevogna, liksom ble, som en forvokst handlevogn.

    Siden at jeg var på Rema og ikke på OBS, (hvor de vel har større kasser), liksom.

    Så litt mindre handlevogner, hadde kanskje vært en god ide, for denne butikken.

    For det ble som noe stress, (må jeg si), når han ‘ikke-handlevogn-kunden’, (som virka som, at han var på speed, må man vel nesten si), dukka opp, rett etter meg, (fra ‘ingensteder’ liksom), i kassa der da, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Og da jeg gikk av toget, på Høvik stasjon.

    (Etter å ha bytta, fra t-bane til tog, på Nasjonalteateret).

    Så var det, ei dame, som jeg lurte på, om det var noe gæernt med, som reiste seg opp, omtrent samtidig med meg.

    Hu dama, hadde lyseblå boblejakke og en Rimi-pose, (med noen tomflasker oppi, (blant annet), kunne det se ut som).

    Finnes det noen Rimi-butikker lenger, tenkte jeg.

    Og så holdt jeg på, å gå, til nabo-vogna, igjen.

    Men så tenkte jeg, noe sånt, som at det fikk holde, å gjøre det, (å ‘rømme’ til nabo-vogna), en gang, per Oslo-tur.

    (Noe sånt).

    Og så gikk jeg ut, den samme døra, som hu ‘Rimi-dama’, da.

    (Men litt bak henne, da).

    Og så har jeg tenkt, at Høvik togstasjon, den åpna jo, for noen måneder siden.

    (Etter å ha vært stengt lenge, på grunn av noe slags ombygging.

    Jeg tenkte tidligere i dag, at den tidligere Høvik stasjon, må ha vært litt av en rønne.

    Siden at de stengte stasjonen så lenge, (i flere år vel), for å bygge om).

    Så jeg har gått dit, den samme veien, som jeg går, når jeg går til bussen.

    Men da må jeg først gå under E18, (for å komme til bussholdeplassen), og så over E18 igjen, for å komme til togstasjonen, (som ligger noen hundre meter, nærmere Oslo).

    Men jeg tenkte, at kanskje jeg kan gå, på den motsatte sida, av bussholdeplassen/E18.

    Så slipper jeg, å krysse E18, så mange ganger liksom, (for å komme meg hjem).

    Og da, så måtte jeg liksom gå, litt oppover, (fra fjorden).

    Og så havna jeg, på Gamle Drammensvei.

    Og da jeg gikk, (på Gamle Drammensvei), mot tidligere Thon hotel Høvik, (også kjent som tidligere Esso Motorhotell, vel).

    Så så jeg tilfeldigvis, (like ved Høvik skole), at en kar stod og pissa, (ved siden av en kar på sykkel), cirka klokka et om natta, (må det vel ha vært).

    Og han ‘pisser’n’, begynte å rope til meg, på ‘kebab-norsk’, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (For jeg hørte på walkman.

    Men jeg hørte han ‘pisser’n’, såvidt over walkman-lyden, da.

    Selv om jeg pleier å ha den, på det tredje eller fjerde høyeste).

    Så det var kanskje, noen pakkiser eller negre, som stod der, (i den mørke sidegata), og plagde forbipasserende, (tenkte jeg).

    (Noe sånt).

    Så dette, (Norge), er et dårlig samfunn.

    Når det skjer så mye ‘dritt’, (må man vel kalle det).

    (Bare fordi, at man går ut døra, for å gjøre, noen ærend).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • ‘Discount-butikker’ er danskene, sitt navn, på kjeder som Kiwi og Rema. Magne Winnem, kalte disse butikkene, for noe lignende, av ‘nummer 2-butikker’, da han jobbet, som butikksjef, på Rimi Munkelia, i 1993, (husker jeg). Noe sånt. En kunde, på Rimi Langhus, kalte disse butikkene, for ‘kommunist/østblokk-butikker’, (en gang, på begynnelsen av 00-tallet), husker jeg

    discountbutikker

    http://www.bt.dk/erhverv/kendt-supermarked-goer-klar-til-discountkrig-saadan-vil-de-vinde-kampen-om-dig

    PS.

    Discount-kjedene, i Danmark.

    Det er forresten Netto, Fakta, Rema, Kiwi, Lidl og Aldi, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Noe sånt).

    Og det finnes også, en Spar-kjede, som vel muligens også, må regnes med.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om dette wiki dk

    https://da.wikipedia.org/wiki/Discountbutik

    PS 3.

    Det var derfor, at jeg syntes, (som jeg skrev om, på bloggen, for noen måneder siden), at det ville blitt feil, å la Rema, få overta Ica.

    For Rema/Reitan har bare lavpris/discount-butikker, (med begrenset varesortiment og fokus på hurtig omsettelige varer).

    Så i teorien ihvertfall, så ville det, muligens ødelegge, en god del, for de grisgrendte strøkene, i Norge.

    Hvor folk da, ikke ville hatt, noen _vanlige_ butikker lenger, (men kun ‘nummer 2-butikker’), i nærheten, av hjemstedet.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Så man kan kanskje si, at nummer 2-butikkene, de snylter liksom, på nummer 1-butikkene.

    Siden at man nok ikke, (uten at det blir som noe ‘gruff’, for folk), kan ha _bare_ nummer 2/discount-butikker.

    Ethvert sted, med respekt for seg selv, må vel da, (i teorien ihvertfall), ha minst en nummer 1-butikk, (vel også kalt: ‘Supermarked’).

    (Som Meny, Centra, Mega eller Coop Extra).

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og hvis Reitan/Rema, hadde fått kjøpt Ica.

    Så ville nok, en del Ica supermarked-butikker, ha blitt, til Rema-butikker.

    (For Reitan har jo bare Rema-kjeden.

    Og ingen supermarked-kjede, liksom).

    Men nå, som Ica-butikkene, har blitt, til Coop.

    Så kan ‘lokalbefolkningen’, prøve å mase, på Coop/Norsk Butikkdrift.

    Og høre, om de kan få en Mega eller Extra-butikk.

    (Istedet for Prix-butikk).

    Hvis det er langt, til nærmeste ‘supermarked-by/sted’.

    Og hvis butikklokalet, er stort nok.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Man kan også si det, at VG.

    De skviser de grisgrendte strøkene, i Norge.

    Når de bare hyller Rema/Reitan.

    I sin ‘Jugoslavia-handlekurv-pristest’.

    For i England, så var det sånn, (husker jeg).

    At ‘dedikerte snylter-kjeder’, som Aldi og Lidl, ofte ikke var med, i pris-sammenligningene.

    (Det var ofte bare Asda, Tesco, Morrison og Sainsburys, som fikk være med.

    Sånn som jeg husker det).

    Men i Norge, så får den ‘dedikerte snylter-kjeden’ Rema være med.

    Da skviser man supermarkedene, (i forhold til hvordan de gjør det, i England).

    Og dette kan føre til, at noen steder, mister sine supermarkeder, (og ender opp, med å istedet ha, en discount/’østblokk’-butikk).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    discount 2015

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/09/hvordan-rimi-kunne-ha-banket-rema-i.html

    PS 8.

    I PS-et ovenfor, (som var noe jeg skrev om, på bloggen, ifjor).

    Så skrev jeg, at Rimi kunne ha banket Rema, ved å ha Rimi supermarkeder og Rimi hypermarkeder.

    Men så var det jo sånn, at mange folk sa det, at Rema og Rimi, var det samme, liksom.

    Så dette hadde kanskje ikke funket, (som metode, for å liksom ‘banke’ Rema).

    Men Kiwi begynner jo nå, (ihvertfall i Danmark), med Kiwi+.

    (Som det står om øverst, i denne bloggposten).

    Og Rema kan ikke begynne, med Rema+.

    For Rema har ikke store nok distribusjonslagre.

    (For de satser rendyrket, på discount-konseptet, med begrenset sortiment.

    Og det har de gjort, i en årrekke.

    Så hvis Rema skulle hatt Rema+, så måtte de nok, ha utvidet, både her og der, på sine grossist-lagre.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så hvis Kiwi fortsetter sånn, (med for eksempel Kiwi supermarkeder/hypermarkeder), i Norge.

    Så må muligens Rema, bytte navn, til Kewa.

    (Sånn at folk etterhvert, begynner å si, at Kiwi og Kewa, er det samme, liksom.

    Noe sånt).

    For å liksom ikke, få ‘bank’, av Kiwi, da.

    (For å fleipe litt, (må man vel si).

    Men likevel).

    Så det blir artig, å se fremover, hva som skjer.

    (Det er helt sikkert).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Samtidig med at det nok er sånn, (som jeg skrev om ovenfor).

    At etterhvert sted, med respekt for seg selv, har ihvertfall et supermarked.

    Så er det også sånn, at det er mer eller mindre umulig, (må man vel si), for noen ‘lokale folk’, å bare starte opp, et supermarked.

    For alle grossistene, er nå eiet, av kjedene.

    Så for grossistene, så vil et sånt supermarked, bli en konkurrent.

    Og kjedene ønsker å ha høyest mulig markedsandel selv.

    Så de er nok ikke interessert i, å ha så mange uavhengige butikker, med ‘på lasset’.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så hvor er den frie konkurransen her?

    Nei, det kan man lure på, (mener jeg).

    Her har vel Konkurransetilsynet sviktet, (i årenes løp), må man vel si.

    (Mens dagligvarebransjen, har gjennomgått, sine ‘strukturelle endringer’, (eller hva man skal kalle det), og fått seg, et ‘integrert’ grossist-ledd.

    Noe sånt).

    Så her kan man nok, ikke bare si det sånn, at Rema må få lov til, å ha butikker, hvor de vil.

    For det er egentlig ikke, fri konkurranse, på grossistleddet.

    Så derfor, så kan man heller ikke late som, at det er fri konkurranse, på detaljistleddet.

    Og derfor må Konkurransetilsynet, prøve å regulere det sånn, at Rema ikke får for mange av butikkene, i grisgrendte strøk, (siden at Reitan, ikke har en supermarked-kjede), mener jeg.

    Ihvertfall hvis man skal følge teorien, fra Wikipedia-artikkelen ovenfor.

    Hvor det står om, hva som kjennetegner disse ‘discount-butikkene’.

    Og hvor det forklares om, at dette _ikke_ er snakk om, ‘vanlige’ butikker/supermarkeder.

    For eksempel, så er det nesten umulig, å få inn, en vare, (som kundene etterlyser), i en sånn ‘nummer 2-butikk’.

    (Husker jeg, fra min tid, som Rimi-leder.

    Noe jeg jobbet som, fra 1994 til 2004).

    For det begrensede sortimentet, skal være likt, i alle kjedens butikker, da.

    Og da må en annen vare ut, før en ny vare, kommer inn.

    Så disse ‘discount’/’nummer 2’-butikkene, gjør nok også sitt til, at små leverandører, liksom føler ‘gruff”, når det gjelder dagens situasjon, (i Norge), i dagligvarebransjen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg kan også ta med om det, at Rimi, var nesten besatt av, å ha, flere egne merkevarer.

    (Noe sånt).

    Og det samme, er vel dagens aktører, (som Rema, Kiwi og Prix).

    Så på kjedene sine hovedkontor, så driver nok folk, med mye rart, (vil jeg nok tippe på).

    Og dess mer ‘rart’, som kjedene driver med.

    Dess mindre tid, får de vel, (for å si det sånn), til å drive, med kundeservice, (og det å ta klager osv., på alvor).

    (Har jeg ihvertfall tenkt, nå i det siste).

    ‘Det enkle, er ofte det beste’, sier Rema, i en reklame.

    Men er det virkelig enklere, å lage ‘alle’ varene selv, istedet for å bare kjøpe de, fra en leverandør.

    Hm, (må man vel nesten si da).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Dette med egne merkevarer.

    Det kjenner jeg forresten litt til, fra da jeg jobbet, for min fars slekt, sin møbelfabrikk/forretning, Strømm Trevare, under oppveksten, (på 70 og 80-tallet).

    (Min far leverte trevare-senger, direkte fra produsent.

    Og jeg var ofte med, og leverte disse sengene, (hovedsakelig i Oslo-området), på 70/80-tallet).

    Vi hadde, (husker jeg, at min far fortalte meg, en gang, nede på verkstedet).

    En veldig norsk/norrøn, (vil jeg ihvertfall tippe på), dobbeltseng.

    (Dette var vel antagelig, en kane-seng, (som jeg mistenker, at er den mest ‘norske’, av dobbelt-seng-typene, som faren min og dem lagde).

    Noe sånt).

    Og denne ‘norske/norrøne’ dobbeltsenga, den het: ‘Gyda’, (som viking-kona, i tegneserien Hårek), mener jeg å huske.

    Men hva køyesenga vår/dems het, det husker jeg ikke.

    Det er mulig, at den senga ikke hadde noe merkenavn, (for alt hva jeg vet).

    Men det var nok ikke sånn, at min far og dem, tok dette, med merkenavn, så veldig alvorlig.

    Så det var nok ikke sånn, at denne senga, (‘Gyda’), ble registrert, som et ‘offisielt’ varemerke, (som ‘Coca-Cola’, for eksempel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 9 – Kapittel 13: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås II

    Vegg i vegg med herberget International Inn, så lå det, en internett-kafe, (husker jeg).

    Og det var sånn, at jeg hadde skrevet en CV, (på norsk), mens jeg bodde, på Løvås.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 8).

    Og mens jeg bodde, på International Inn.

    Så jobbet jeg, (på internett-kafeen), med å oversette, CV-en min, til engelsk, (husker jeg).

    Og så hadde jeg vel, med den CV-en, til Reed osv., da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde mailet en CV, til Magne Winnem, mens jeg bodde, på Løvås.

    Og den mailen fant jeg igjen, (på G-mail), men jeg satt, på internett-kafeen, (i Liverpool).

    Så det var bare, å laste ned vedlegget, fra den e-posten.

    Og så oversatte jeg den CV-en, (ganske raskt vel), fra norsk til engelsk, (på den nevnte internett-kafeen), da.

    (Og de hadde vel også en printer, (på den internett-kafeen), som det var mulig, å bruke, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men når det gjaldt Hotmail-kontoen min.

    (Som jeg hadde brukt, en god del, fra rundt 1998 til 2005, vel).

    Så klarte jeg ikke, (fra internett-kafeen), å logge inn, på den kontoen, (som vel var eribsskog@hotmail.no eller eribsskog@hotmail.com), lenger.

    (Og de e-postene og kontaktene, (som jeg hadde, fra rundt 1998 til 2005).

    De har jeg aldri sett noe mer til, da.

    For å si det sånn).

    Det kan ha vært sånn, (mistenker jeg), at jeg var logget inn, på laptop-en, til onkel Martin og dem, på Løvås.

    Og at noen, så har slettet, min Hotmail-konto, fra den laptop-en, (i Kvelde), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt min kontaktperson, (Dave Vaughan), hos Reed.

    Så spurte han meg, om jeg kunne tenke meg, å søke, på en jobb, som: ‘Butcher’.

    Men det, (å jobbe som slakter), ble som noe rart for meg, (må jeg si).

    For riktignok har jeg jobbet, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden, (som en ekstrajobb der, på lørdagene, (for det meste), mens jeg gikk, det siste året, på NHI, (studieåret 1992/93)).

    Men der, så lærte jeg bare, å skjære opp roastbiff og annet kjøttpålegg, fra hele biffer/pakker, liksom.

    (For jeg var som regel assistent der, (når jeg jobbet, i ferskvareavdelingen), for en kar, som var mer trenet, når det gjaldt, å jobbe, i den avdelingen.

    (En kar, som var med ‘Tom-gjengen’, å spille fotball, på Ellingsrud, en gang, rundt midten av 90-tallet.

    Og som jeg da taklet, rimelig hardt, skulder mot skulder, (sånn at han fikk litt juling nesten, siden at han, som pleide å liksom være, sterkere enn meg, hadde blitt den svakeste, siden at jeg ble i så god form, i militæret da), en gang.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

    Og han ‘sterkingen som ble svekling’, hadde nok, fått en god del mer opplæring enn meg, (når det gjaldt å jobbe, i den avdelingen), fra skole og/eller jobb.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    For jeg så for meg det, at en ‘butcher’, måtte være god på, å dele opp biffer, (uten at det ble for mye svinn), for eksempel.

    Og sånne ting, (som å skjære opp hele biffer, (og ikke bare pålegg), det hadde jeg ikke, jobbet noe med, (for å si det sånn).

    (Og en ‘butcher’, måtte kanskje gjøre ting, som å kverne kjøttdeig osv., (forestilte jeg meg).

    Og være ekspert, på hygiene-regler, når det gjelder, ferskvareavdelinger.

    Noe sånt).

    Så jeg måtte bare forklare, (til Mr. Vaughan), at å jobbe, som ‘butcher’, nok ikke var noe, som jeg hadde kompetanse til, da.

    (Selv om jeg nok muligens, kunne ha forsøkt meg litt, i den jobben, hvis noen hadde vært syke, for eksempel.

    Hvis jeg hadde jobba, i en annen avdeling, i samme firma.

    Men det ble noe annet, (enn å søke, på denne jobben, som en vanlig søker), mente jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Dave Vaughan, sendte meg, til et møte, om jobber, for et nytt Asda-supermarked, (muligens det i Bootle), på Kensington Jobcentre, (var det vel, han kalte det).

    (Noe sånt).

    Dette var et møte, hvor cirka 50 arbeidsledige deltok.

    (Noe sånt).

    Og noen navn, (på arbeidsledige), ble lest opp.

    Og et etternavn, (som jeg våknet litt av), var: Keegan, (som i den kjente britiske fotballspilleren Kevin Keegan), husker jeg.

    (Jeg har vel skrevet om, i Min Bok, at Jarle Kristiansen, fra Larvik.

    Liksom prakket på meg, et fotballkort, (som han byttet med meg), noen uker/måneder etter, at jeg flyttet, (med min mor og dem), til Jegersborggate, (noe jeg gjorde, våren 1978), husker jeg.

    Og det fotball-kortet, var av Kevin Keegan, (som var den mest kjente spilleren, på den tida vel), i Newcastle-drakt, (husker jeg).

    Så det var litt artig, at det fantes en slektning, (var det vel antagelig), av Kevin Keegan der, (husker jeg, at jeg syntes).

    Selv om dette møtet, vel var for hjemløse, osv.

    (Forstod jeg etterhvert).

    Kevin Keegan spilte jo, i flere år, for Liverpool, (som liksom er hoved-rivalen, (må man vel si), til mitt favorittlag Everton).

    Men likevel, så syntes jeg, at det var litt artig, å høre dette navnet, (Keegan), bli nevnt, da.

    For Kevin Keegan, var liksom en spiller, som var i en klasse for seg nesten, (i engelsk fotball), på 70-tallet.

    (Omtrent som Tom Lund var det, i norsk fotball.

    Eller som Cristiano Ronaldo, i spansk fotball, i ‘våre dager’.

    Eller som Wayne Gretzky var det, i amerikansk ishockey, på 80/90-tallet

    Eller som Petter Northug, (i langrenn), i ‘våre dager’

    Noe sånt).

    Dette var noe, å ta med om, hvis jeg noen gang, skulle skrive memoarer, (tenkte jeg vel).

    (Noe sånt).

    Dette ble nesten, som noe, som sørlandsdama Marianne Høksaas fortalte om, på Arvato, (i the Cunard Building), husker jeg.

    Høksaas sa, (noen uker/måneder, etter at jeg begynte, i den jobben), at hu, i sin hjemby, (hu var vel fra Risør, mener jeg å huske), hadde vært venninne, med datteren, til ‘Sleggemannen’, fra Nokas-ranet.

    Og han Sleggemanne, hadde visst deltatt, i Nokas-ranet, for å ha noe, å fortelle om, til barnebarna, (fortalte Marianne Høksaas).

    (Noe sånt).

    Men Sleggemannen, hadde visst ikke tenkt på, hvordan dette var, for datteren, (som ikke syntes, at dette med Nokas-ranet, (og at faren var med på det), var så veldig morsomt da), fortalte Høksaas.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Asda-møtet, så fikk jeg, et skjema, hvor jeg måtte skrive, hva som var ‘problemet’ mitt, liksom.

    Det var ikke nok, å være arbeidsledig, liksom.

    (Sånn som jeg husker det).

    For jeg måtte krysse av, for om jeg var hjemløs, (for eksempel).

    Og det ble, som noe vanskelig, for meg, (husker jeg).

    For jeg var ikke vant til, å tenke på meg selv, som ‘mislykka’, liksom.

    Jeg var jo, på flukt, fra noe slags mordforsøk, (i Norge), for å si det sånn.

    Og jeg bodde jo, på et herberge.

    Og der var det sånn, at jeg kjøpte soveplass, for noen dager, av gangen.

    (For jeg hadde ikke, noen bestemte planer, egentlig.

    Etter at jeg hadde gitt opp, å dra, til Sunderland.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og et par ganger, så var det sånn, at International Inn-medarbeiderne, sa til meg, at i natt, så har vi ikke, noe ledig sengeplass.

    (Muligens på grunn av, at dette var, i sommerferien.

    Og at det var mye turister, i byen).

    Og da, så gikk jeg vel, ut på byen.

    Og ble på et utested, til det ikke var så lenge igjen, av natta.

    (Noe sånt).

    Og så sov jeg kanskje, på en benk, (i en park), i noen timer, da.

    (Noe sånt).

    Men det var vel bare snakk om, to netter, til sammen, at jeg ikke fikk sove-plass, på herberget.

    Og at det skulle bety, at jeg var hjemløs.

    Det var jeg ikke helt enig i, da.

    (Siden at jeg jo, hadde adresse, på dette herberget, da.

    For å si det sånn).

    Og dette, (at disse Asda-jobbene, var for hjemløse osv.), det hadde ikke Dave Vaughan, (fra Reed), forklart for meg, (i møtene våre der).

    Så jeg ringte Dave Vaughan, (etter Asda-møtet), og fortalte han, at det hadde vært, en misforståelse, (siden at disse Asda-jobbene, var hjemløse osv.), da.

    (Siden at jeg ikke regnet meg selv, for å være hjemløs, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på Asda-møtet, at jeg tenkte at jeg fikk si hei, til de høye Asda-sjefene der.

    (Og det var vel muligsens sånn, at jeg viste de, CV-en min.

    Noe sånt).

    Men de høye Asda-sjefene, trodde visst ikke, at det var så store sjangser for meg, å få en jobb.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og derfor, (og på grunn av det, at jeg ikke regnet meg selv, for å være hjemløs), så ble jeg ikke med på, det personlige møtet der.

    For det var også sånn, at ei dame, som var før meg, i køen der.

    (Man satt, på noen sitteplasser, utafor et kontor).

    Hu hadde med seg, noen små unger

    Og de ungene, fløy rundt, inne på arbeidsformidlingen der, da.

    Og det syntes jeg, at ble litt rart.

    (Å sitte der, mens ihvertfall en liten unge.

    Dreiv og fløy, inn og ut, av det kontoret, som jeg seinere skulle inn på, da).

    Og det var vel også sånn, at hu dama, hadde en enda mindre unge.

    Som hylte og grein, (inne på selve møterommet da), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så derfor, så bestemte jeg meg ‘plutselig’ for, at nei, dette her gidder jeg ikke.

    Og så gikk jeg ‘plutselig’ ut, av Jobcentre-kontoret, da.

    (Noe sånt).

    Og da jeg kom ut, på gaten, så ringte jeg Dave Vaughan, (fra Reed), på mobilen min, da.

    Og forklarte om, at det hadde vært, en misforståelse.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde ringt, til Dave Vaughan.

    Så tenkte jeg, noe sånt, som at hvorfor var det, at disse høye Asda-folka, ikke ville, snakke så mye, med meg.

    (Inne på det møte-lokalet).

    Jeg var muligens, litt sliten, (fra å bo, på dette herberget, hvor det også bodde, mye ‘party-folk’ osv., da.).

    Og jeg tenkte, at jeg kanskje burde prøve, å klippe meg.

    (Eller det var vel skjegget mitt, som jeg nok tenkte, at kanskje kunne være et problem, (når det gjaldt, hvordan høre sjefer osv., så på meg).

    For jeg var ikke vant til, å ha, et sånt helskjegg, da.

    For å si det sånn).

    Så jeg fant, en: ‘Barber’, (altså en frisør/barberer), like ved, dette arbeidsledighetskontoret, (var det vel), da.

    Og der, så klippet jeg meg og stusset skjegget, (for en femtilapp, eller noe i den duren, i norske penger, da.

    Noe sånt).

    Og så tok jeg vel, en taxi, ned til Randstad.

    (For jeg hadde også et møte der.

    Som Dave Vaughan, hadde ordnet, for meg).

    Dette var et intervju, (med ei Randstad-dame).

    (Ei som het Joanne Trust.

    Mener jeg, at det må ha vært, (for jeg har visitkortet hennes enda, på et bilde, (på Facebook)).

    Og ei annen Randstad-dame, (som het Julia eller Juliana), fulgte meg ned, til Arvato, (i the Cunard Building), etter ordre fra Trust, vel.

    Jeg husker at hu Julia og jeg, gikk gjennom en gangvei-tunnel, som gikk over motorveien, (som deler the Pier Head, (hvor the Cunard Building ligger), fra resten av Liverpool sentrum).

    Og Julia viste meg, hvilket bygg, som var the Cunard Building, da.

    Og jeg ble da, litt imponert, av denne ganske forseggjorte bygningen, (må man vel kalle den), som også var veldig stor.

    Og jeg sa, til Juliana, at dette var, et flott bygg.

    (Noe sånt).

    Og hun svarte, at hun likte bedre, the Liver Building, (nemlig nabo-bygget), som hu pekte på, (eller nikket mot), da.

    Og da kikket jeg litt på det bygget og.

    Og det var et enda større bygg.

    Men jeg syntes kanskje, at the Liver Building, ble litt kjedeligere, (av en eller annen grunn), enn the Cunard Building.

    Så jeg sa ikke noe mer, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I jobb-intervjuet, på Arvato.

    (Som jeg har også skrevet litt om, i et tidligere kapittel).

    Så var det sånn, at jeg snakket med en slags nest-leder der, (som var britisk), husker jeg.

    Jeg husker ikke navnet, på denne lederen.

    Men det var ikke Kevin, (som var den øverste sjefen, på Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation, på den tida, sånn som jeg forstod det).

    ‘Intervju-lederen’, var en brite, (som hadde, en litt tynn bart, som nesten så ut som, en pubertetsbart, må man vel si), i 20-årene, med mørkt hår, vel.

    (Noe sånt).

    Og Katarina Murie, var assistent, (for å sjekke mine ferdigheter, i skandinaviske språk), i dette møtet.

    (Katarina Murie snakket svensk.

    Og jeg snakket norsk.

    Under denne delen, av møtet, da).

    Og etter intervjuet, så spurte han ‘pubertetsbart-lederen’ meg, (på gangen, like ved heisene/trappeoppgangen), om hva navnet, på hu pene Randstad-blondinna, som hadde fulgt meg, ned til the Cunard Building, var.

    (Av en eller annen grunn).

    Og da svarte jeg vel bare, at hu Randstad-dama, het Julia, da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Før jeg vel gikk tilbake igjen, til herberget, (som lå, i en annen del, av Liverpool sentrum), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her er det nevnte bildet, (som jeg har hatt, på Facebook, siden 2007), hvor man kan se visitkortene, til Joanne Trust og Dave Vaughan:

    visitkort

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002342293041&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 2.

    Jeg fant også disse to visitkortene på bloggen:

    visitkort blogg

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/06/un-indexed-arvato-files-scans-200-253.html

  • Kjetil Furuseth, var han, som jeg dro med, (i tillegg til Glenn Hesler), for å spille bedriftsfotball, for IT Akademiet/Magne Winnem, like etter årtusenskiftet

    fotball for it akademiet

    http://www.oblad.no/okonomi-og-naringsliv/nyhet/ski/uenighet-stopper-apningen-av-coop-mega-pa-langhus/s/5-68-105841

    PS.

    Butikken på bildet, er ikke den jeg jobbet i, (på Vevelstad/Langhus), fra 2001 til 2002, (som butikksjef), og fra 2003 til 2004, (som låseansvarlig, (ved siden av HiO IU-studier og låseansvarlig-jobb på Rimi Bjørndal)).

    ‘Rimi Langhus-bygget’, (hvor jeg vant Rimi Gullårer, for måten jeg drev Rimi Langhus på, andre halvår 2001), ble revet, noen år etter, at jeg flyttet til England, i 2004.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om denne butikken

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=11835180223&set=gm.10150570924652888&type=3&theater

    PS 3.

    Jeg hadde vel sånn halvveis forventet, at det skulle bli Coop Extra-butikk, i lokalet, på det øverste bildet.

    (Etter at Coop kjøpte opp ICA og Rimi-butikkene i Norge).

    Siden at man vel må si, at det hadde passet, med et nytt konsept, (som vel Coop Extra, må sies, å være), i et relativt nytt lokale/bygg.

    Men nå kjenner ikke jeg, hverken lokalet eller Coop Extra-konseptet, så utrolig bra.

    Så hva grunnen er, til at man vil ha det relativt kjedelige, (må man vel kalle det), Coop Mega-konseptet der.

    Det vet jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, så hadde jeg først, litt problemer, med husvert-firmaet, (som jeg har skrevet om, i en e-post, til Leieboerforeningen, som jeg postet, på bloggen, tidligere i dag).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Etter dette, så dro jeg, til Nasjonalbiblioteket.

    Og jeg var vel der, i 16-17-tida.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    På Nasjonalbiblioteket, så fylte jeg ut, et skjema, for å lese, i Østlands-Posten, fra 1975, (på mikrofilm).

    (For jeg ser blant annet etter, et intervju, med min mor, i den Larviks-avisen).

    Og da, så må man levere, dette skjemaet, til noen folk, som sitter, ved noen skrivebord.

    Jeg spurte to damer, om hvem som ville ha skjemaet.

    Og kun hu ene ville ha det, (virka det som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da hu dama, (som ville gjøre denne jobben), kom opp, fra et slags mikrofilm-lager.

    Så fikk jeg boksen, med Østlands-Posten-mikrofilmer, fra 1975.

    (Denne boksen, har jeg bestilt flere ganger tidligere, (siden at jeg leter, etter det nevnte intervjuet).

    Og jeg har kommet til november cirka, i den avis-årgangen).

    Men i dag, så manglet det, en mikrofilm, i boksen.

    Og da sa hu bibliotek-dama, at hu skulle lete litt her og der, for å se, om hun fant den mikrofilmen.

    (Noe sånt).

    Og så lå visst den rullen, i mikrofilm-rommet, (og ikke på lageret).

    Men da var det noe tull, mistenker jeg.

    Så jeg sa til disse to damene, (rett før jeg gikk hjem), at det var bra, at Larviks-aviser, var så populære.

    For det går ikke ann, å bestille, kun en mikrofilm, (fra lageret).

    (Sånn som jeg har forstått det).

    Man må bestille, en hel årgang, da.

    Så her tullet de, hvis de mente, at noen hadde lånt, en mikrofilm, (når det gjelder Østlands-Posten, fra 1975), mener jeg.

    Og hvor sannsynlig er det, at to folk, ønsker å lese, den samme Østlands-Posten årgangen, (fra 70-tallet), i Oslo, (på den samme dagen), liksom.

    Net, dette virka rart, syntes jeg.

    Jeg lurte på, (mens jeg satt der, og leste, på mikrofilme), om det var, fordi at jeg var kvart dansk, at de tulla.

    For jeg fikk først bare, 75% av mikrofilmene, liksom.

    Og det kan kanskje ha vært, fordi at jeg bare er, 75% norsk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Etter at jeg var, på Nasjonalbiblioteket.

    (Hvor jeg fant ut, at Cort Adeler, (som var i slekt, med min danskfødte mormor, siden at hu arvet sin tante Magna Adeler f. Nyholm, som var gift, med Holger baron Adeler, som var direkte etterkommer, etter Cort Adeler), hadde vært forpakter, av Fritzøe sag, (i Larvik), i gamle dager, (noe som var nytt, for meg)).

    Så dro jeg, for å handle mat, på St. Hanshaugen.

    Rimi-butikken, på St. Hanshaugen, ble Prix, denne uka.

    Og Prix har tilbud, på Pepsi blant annet, denne uka, (og neste vel).

    Så jeg hadde ikke så mye, på handlelappen, når det gjaldt, hva jeg skulle handle, på Rema.

    Så istedet for å ta en handlevogn der, (som jeg vanligvis bruker), så tok jeg istedet, en handlekurv.

    Men denne Rema-butikken, (som også var Rimi forresten, i 2004, da jeg flytta, fra St. Hanshaugen), de hadde ikke, noen ‘vanlige’ handlekurver.

    De hadde bare, sånne ‘hjul-kurver’, da.

    Og de, er jeg ikke helt sikker på, hva jeg mener om, (må jeg si).

    For når det finnes vanlige handlevogner, handlevogner for unger, handlekurver og ‘hjul-kurver’.

    Da blir det vel litt slitsommere, å handle, (i butikken), skulle man vel tro.

    For da er det liksom, ikke bare ‘handlevogn-kunder’ og ‘handlekurv-kunder’, å ‘se opp for’, i butikken.

    Men det blir liksom, litt mer, som en ‘jungel’, (med ‘hjulkurv-folk’, som ‘plutselig’ dukker opp, rundt hjørnet liksom, før man vet ordet av det).

    Det lurer jeg litt på, ihvertfall, (om det da ikke, har lett for å bli, mer kaos, i butikken, når det finnes ‘kjempemange’ forskjellige handlevogner/kurver.

    Hm.).

    Så jeg har fortsatt ‘juryen litt ute’, når det gjelder, disse ‘hjul-kurvene’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    På Prix, så var det åpningstilbud, på _fire_ store flasker Pepsi, (til 49 kroner, pluss pant).

    (De andre Prix-butikkene, har tilbud, på _to_ store flasker Pepsi, (til 39 kroner, pluss pant, var det vel)).

    Og jeg tok derfor, en handlevogn.

    Og den Prix-butikken, var ganske trang, syntes jeg.

    Og de hadde vel bare fire handlevogner, i butikken.

    Hvordan var dette, da Magne Winnem jobba, som assisterende butikksjef der, på begynnelsen av 90-tallet, prøvde jeg, å huske.

    Da var det vel mange fler handlevogner, (mener jeg å huske).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    De ansatte, i denne Prix-butikken, var for det meste negere og ‘pakkiser’, viste det seg.

    Og denne Prix-butikken, (som åpnet, i går vel), hadde ikke, den billige Coop-pizzaen, som jeg har pleid å kjøpe, på Prix Oslo S. og Prix VG-huset.

    Men jeg turte ikke, å klage, til afrikanerne og pakistanerne, om dette, (husker jeg).

    For da får man vel, hele slekta dems, etter seg.

    (Mener jeg å huske, at Dag Furuheim, fortalte meg, noe lignende av, (en gang, som han jobba, for min far, på Strømm Trevare), på 80-tallet.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Da Magne Winnem, jobba i denne butikken, (Rimi Waldemar Thranes gate 5), på begynnelsen av 90-tallet.

    Så var det vel sånn, at det omtrent bare jobba hvite der, (mener jeg å huske).

    Og nå, så var det vel ikke, en eneste hvit ansatt der, (tror jeg).

    (Bortsett fra ei kassadame, (var det vel), forresten).

    Så det kan virke som, at østkanten i Oslo, beveger seg vestover.

    (Noe sånt).

    Så om dette, at jeg blir tulla med, av noe gateteater.

    Det er kanskje noe ‘pakkis-greier’.

    For da jeg kom hjem, fra Oslo.

    Så var det en politibil, som snudde, og kjørte inn, mot parkeringsplassen, utafor der jeg bor.

    Så det kan virke som, at også politibilene, er med, på dette gateteater/’gangland Steinrøysa’-greiene.

    Som det virker som, at foregår, hver gang, jeg går ut døra.

    Jeg begynte å blogge, i 2007.

    Og etter at min første norske blogg, ble slettet, (var det vel), så fikk jeg meg, en Trykker-blogg.

    Og han som drev, med de bloggene, han hadde også nettstedet Xiandos Information.

    Og der, så stod det, om Street-theater/Gang-stalking, (husker jeg).

    Og det virker som, at dette er noe, som det foregår mye av, i Oslo, nå for tida, (må jeg si).

    Men jeg er oppvokst, på 70-tallet.

    Og på den tida, så var alle, redde for Sovjetunionen.

    Og det var det, liksom.

    Så dette ‘bokstavgjeng-greiene’, det er ikke min ting, må jeg si.

    Dette må være den ‘yngre garde’, sin ting, (må man vel si).

    Så dette skjønner ikke jeg, så mye av, (må jeg si).

    Min generasjon, er kanskje mer innstilt på, å stå opp, mot kommunisme, osv.

    Men dette som foregår, i Oslo, nå for tida.

    Det blir som noe rart, for meg, må jeg si.

    (Med alle disse kunstige ‘gate-teater’-episodene, må man vel kalle det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    xiandos første side

    http://en.xiandos.info/Gang-stalking

    PS 9.

    Enda mer om dette:

    mer fra xiandos

    http://en.xiandos.info/Surveillance,_Psychotronics_and_%28Gang-%29Stalking_Operations

  • Sånn var det, da jeg opererte kneet mitt, på Aker sykehus, (våren 1996), også. Da lot jeg Glenn Hesler og Øystein Andersen, få låne bilen min, (som jeg hadde kjøpt av dem, noen måneder tidligere), siden at de hadde fått problemer, med den nye firmabilen sin, var det vel. Noe sånt

    på randen av konkurs

    PS.

    For det var vel sånn, at Glenn og Øystein sitt automatfirma, var på randen av konkurs, på den her tida.

    (I 1996).

    Så de hadde ikke råd til, å fikse, den nye varebilen, med en gang.

    (Noe sånt).

    Og grunnen til at jeg kjøpte, den gamle varebilen deres, (en brukt Toyota HiAce, som var full av søppel, og som de ikke brukte lenger, for de hadde fått seg, en ny og større, hvit varebil), av dem, på slutten, av 1995/begynnelsen av 1996, var mye, at de hadde dårlig firma-økonomi.

    Så det var, for å hjelpe Glenn og Øystein da, (må jeg si).

    Og det var etter, at Glenn og Øystein, hadde kødda med meg, på begynnelsen av 90-tallet.

    Da de startet, dette automatfirmaet.

    For da ble ikke jeg tilbud, å få være med, i firmaet.

    (Selv om det, å starte automatfirma, var min ide.

    Og vi tre hang sammen, hele tida, på fritida).

    Men jeg ble bare tilbudt, å kjøpe aksjer.

    Noe de visste, at jeg ikke hadde råd til, på den tida, (siden at jeg hadde et friår fra NHI/studerte ved NHI), husker jeg.

    Så Glenn og Øystein var som et par unger, (som jeg liksom måtte hjelpe og støtte, selv om de gjorde narr av meg), må jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Nå var jo ikke, den varebilen, som jeg kjøpte, av Glenn og Øystein, så utrolig dyr.

    Den kosta vel cirka 5-6 tusen.

    (Noe sånt).

    Så det var jo omtrent, som å kjøpe, en sykkel, (må man vel si).

    (Selv om det jo er dyrere, å eie, en bil.

    Enn å eie, en sykkel.

    For man må betale årsavgift og forsikring osv., når man eier, en bil.

    Og parkeringsplass-leie, må man også ofte betale, (ihvertfall hvis man bor, på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde, på den her tida)).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Den neste bilen, som jeg kjøpte.

    Det var en Ford Sierra, (86-modell).

    Som jeg kjøpte brukt, i 1998.

    (Noe sånt).

    Og den betalte jeg, cirka 15-16 tusen for.

    (Etter å ha sett, en annonse, i Aftenposten, for denne bilen).

    Og det er vel sånn, at en del nye sykler, også selges, i den samme pris-klassen.

    Så det var nesten som, at jeg kjøpte meg, en ny sykkel, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så ‘klikka’ min lillesøster Pia, (må jeg si).

    For hu mente det, at jeg skulle ha kjøpt meg, en ny pick-up-bil, (med kun 2-3 sitteplasser totalt).

    (Noe sånt).

    Så Pia gikk veldig nærme, (og hadde skaffa brosjyrer, om pick-up-biler, osv.), selv om jeg ikke prata med henne, så ofte, på den her tida.

    (Det var Magne Winnem, (min tidligere klassekamerat), som jeg prata med, om dette bilkjøpet, husker jeg).

    Så hu fornærma meg, (må jeg si).

    (Det ble nesten, som at hu foreslo, at jeg burde kjøpe meg, en tandemsykkel, eller noe sånt, (siden at denne bloggposten, egentlig er, om sykler), må jeg si, (da hu foreslo, at jeg skulle kjøpe meg, en sånn ‘rar’ bil, rett _etter_, at jeg hadde kjøpt meg, en ‘ny’ bil).

    Noe sånt).

    Som hu også gjorde, et par-tre ganger seinere.

    Som for eksempel, da jeg besøkte henne, rundt årtusenskiftet.

    Da mente hu, at jeg ikke burde være i HV, siden at det var noe galt med meg, liksom.

    (Noe sånt).

    Og i 2005, (etter at jeg hadde flyttet, til onkel Martin og dem, i Kvelde), så behandlet søstera mi meg, som om jeg var død omtrent, og ville rydde opp, i økonomien min.

    Som etter mora mi, (som døde, i 1999), sa hu.

    (Noe sånt).

    Så Pia, er enda værre, enn Glenn og Øystein, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

  • Jeg tror at det må ha vært, i denne butikken, at Magne Winnem dro meg med, for å liksom inspisere butikkstandarden, en gang, iløpet av skoleåret, 1988/89, (det vil si russeåret, ved Gjerdes handelskole). Det at vi begge, jobbet i butikk, var vel det som fikk Winnem til å synes, at vi burde gjøre dette. Noe sånt

    IMG_20160114_144652 paint

    PS.

    Studieåret etter, (det vil si 1989/90).

    Så gikk jeg, på NHI, i Oslo.

    Og en gang, som jeg skulle, på helgebesøk, til bestemor Ågot, på Sand.

    Så møtte jeg min søster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde, i Drammen.

    (For de pleide å vanke mye, i Drammen, på den tida, da.

    Og ble på den tida, blant annet kjent med Helene Sommer, som de syntes, at var så kul, siden at hu hadde vært så mye, i England.

    Noe sånt).

    Cecilie Hyde ville, at jeg skulle kjøpe med, noe øl.

    (For hu var vel blakk, da.

    Noe sånt).

    Og derfor, så gikk vi å handla, i denne butikken da, (må det vel ha vært).

    (Men vi gikk da, inn inngangen, fra Bragernes torg.

    Mens Winnem og jeg, hadde gått inn, inngangen fra Gågata vel, året før.

    Noe sånt).

    Og etter dette, så ville Hyde og søstera mi, absolutt sette seg ned, på torget.

    Og det måtte jeg også gjøre da, syntes jeg.

    (Siden at vi skulle ta den samme bussen, til Sand/Svelvik, var det vel).

    Og jeg glemte meg bort, og åpnet en øl, (husker jeg).

    (Antagelig fordi at jeg ganske nylig, hadde vært russ.

    Eller fordi at ‘vertsfamilie-folka’, som jeg hadde besøkt, i England, pleide å drikke utendørs.

    Og Magne Winnem, pleide også, å ta med seg en ølflaske på bussen, hvis vi skulle på byen, (i Oslo).

    Og han fikk liksom også meg, til å få, den vanen, da.

    Noe sånt).

    Og da, så dukket det ‘plutselig’ opp, to politimenn der.

    Og han ene, sparket overende ølflaska mi, (husker jeg).

    (For det var visst ikke lov, å drikke øl, på torget da, virka det som.

    Noe sånt.

    Selv om dette vel, hadde vært greit, året før, da jeg var russ, (hvis jeg skulle tippe).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 9 – Kapittel 3: Tyskland og Frankrike

    Da jeg kjørte sydover, gjennom Jylland, (i retning av Tyskland).

    Så så jeg det, (husker jeg), at det stod en bil, oppå en gangbro, (som gikk, over motorveien).

    (Noen mil sør, for Hirtshals, var det vel.

    Noe sånt).

    Hvis jeg ikke så syner, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ganske langt sør, i Jylland, (var det vel).

    Så stoppa jeg, på en bensinstasjon, (husker jeg).

    For jeg hadde jo overhørt, (på Color Line-ferja), at mafiaen, hadde folk, på alle bensinstasjonene, langs autobahn.

    (Noe sånt).

    Så jeg fylte derfor bensin, like før grensen, til Tyskland.

    For å liksom prøve å unngå, å måtte fylle bensin, (for ofte), på de tyske bensinstasjonene, da.

    (Noe sånt).

    Og på denne bensinstasjonen, (ganske langt sør, i Jylland), så hørte jeg det, at noen andre norske karer, prata sammen, (mens jeg fylte bensin, var det vel).

    Og det var litt bemerkelsesverdig da, (må man vel si).

    (At det var nordmenn, (rundt meg), akkurat der, som jeg gikk ut av bilen, liksom.

    Såpass langt sør, i Jylland).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde kjørt, et godt stykke, inn i Tyskland.

    Så ble det natt, (husker jeg).

    Jeg turte ikke, å ta inn, på et hotell.

    (Siden at jeg hadde overhørt det, (på ferja), at mafiaen, hadde folk ‘overalt’ liksom, i Tyskland, da.

    Noe sånt).

    Så jeg stoppet, på en rasteplass.

    Men noen folk, som også hadde stoppa der, gikk forbi bilen ‘min’.

    Og de stod og prata, (var det vel), like ved der, som jeg prøvde, å sove litt, (mens jeg satt, i bilen).

    Så det funka dårlig, å sove der, (fant jeg ut).

    Så jeg kjørte videre, uten å få meg noe søvn, da.

    Men jeg fant etterhvert ut, (ved å se, på et eller annet kart, som jeg vel antagelig hadde kjøpt, på den bensinstasjonen, som jeg stoppet på, ganske langt sør, på Jylland), at jeg hadde kommet litt, ut av kurs.

    Jeg hadde nemlig planlagt, å kjøre, til Bayern, (og Sør-Tyskland), liksom.

    (Og så videre sør og vestover derfra.

    Til Frankrike, da).

    Men jeg hadde visst klart å surre litt.

    For jeg hadde kjørt sør-øst-over.

    Istedet for sørover da, (fant jeg ut).

    (Noe sånt).

    Så jeg måtte liksom ‘knote’ litt, for å komme meg, til den riktige motorveien da, (husker jeg).

    Og i forbindelse med dette, så holdt jeg på, å kjøre av veien, (denne natten), husker jeg.

    For jeg tok av, fra en motorvei.

    Og jeg blingsa, når jeg så, på merkingen, i avkjøringen.

    Så jeg var på vei, rett ut, av veien.

    Men en trailersjåfør, som fortsatte, rett fram, (og som kom like bak meg, på den motorveien, som jeg tok av fra).

    Han satt på fjernlysene, sånn at jeg fikk bedre oversikt, over den svingete avkjøringen, som jeg da, var midt inni.

    Og trailersjåføren tuta vel også, (sånn som jeg husker det).

    Og det var nok for meg, å se avkjøringen, i bedre lys.

    For da så jeg med en gang det, at jeg var i ferd med, å kjøre, rett ut av veien, (eller ihvertfall, inn i autovernet).

    (I ganske stor fart, siden at disse veiene, i Tyskland, er laget, for å kjøre på, i rimelig høye hastighet, da.

    Så jeg kjørte vel ihvertfall, i cirka 70-80 kilometer i timen, (som ‘fartsgrensen’ der antagelig var), vil jeg nok tippe på.

    (Noe sånt).

    Selv om dette var, i en svingete avkjøring.

    Men selv avkjøringen hadde vel, to felt muligens, (hvis jeg husker riktig).

    Ihvertfall, så var det sånn, at dette var en rimelig bred vei, (sånn som jeg husker det), som jeg kjørte på.

    Men dette var, midt på natta, (i 3-4 tida, om natta, eller noe i duren).

    Så det var bare meg, som kjørte, i denne avkjøringa, da dette hendte.

    Så jeg kunne ikke se, på noen andre bilene, hvordan de kjørte, liksom.

    Men trailersjåføren varslet meg, om at jeg var på vei ut, av veien, da.

    Og da, så vred jeg bare rattet litt, til høyre.

    (For avkjøringen, var formet, som en høyre-sving, da.

    Og jeg blingsa, og trodde det, at svingere, var slakkere, enn det den egentlig var.

    Så jeg måtte da, svinge mer til høyre, (når jeg forstod hva som skjedde), for å unngå, å kjøre, av veien, liksom.

    For å si det sånn).

    For jeg blingsa, når det gjaldt vei-merkingen, da.

    For den kunne liksom sees, på to måter, (vil jeg si).

    Så dette, (at jeg misforstod veimerkingen), var som et synsbedrag, (i denne dårlige belyste avkjøringen da), for å si det sånn.

    Som en tysker, nok ikke ville blitt lurt av, (forresten).

    Siden at han, nok antagelig, ville vært mer vant, med veimerkingen, i Tyskland, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Til slutt, så kom jeg meg inn, på riktig motorvei, (den som gikk sørover), igjen.

    Og jeg måtte også innom en bensinstasjon, (for å kjøpe bensin), husker jeg.

    Og jeg kjøpte også en mobillader, mener jeg å huske, på denne bensinstasjonen.

    (Og jeg prøvde vel, å betale, med kort.

    Men det var ikke mer penger, på kortet.

    Så jeg måtte betale, med euro, (var det vel).

    Noe sånt).

    Og jeg ringte nok da Magne Winnem.

    Og han klarte, (husker jeg), å betale inn penger, på mitt sim-kort, (via internett, eller noe sånt), sånn at jeg kunne bruke mobilen, en del, (selv om disse pengene forsvant ganske fort igjen, siden at jeg jo var, i utlandet, for å si det sånn).

    (Dette var nok den kontantkort-telefonen, som jeg hadde kjøpt meg, på Rimi Langhus, sommeren 2004.

    For de solgte noen mobiler, til halv pris der, (og jeg tenkte vel, at det hadde vært kjekt å ha, en reserve-mobil liksom, når jeg så det).

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    For min dyreste mobil, (på den tida), den ga jeg jo, i julegave, til min nevø Daniel Ribsskog.

    Da min søster Pia og hennes venninne Siv, (og hver deres fargede sønn), var og besøkte meg, i Sunderland, i juleferien, i 2004).

    Jeg prata med Winnem, om hva jeg hadde tenkt å gjøre, osv.

    For jeg regna vel med, at det var noe med ‘mafian’, (eller noe lignende), det at jeg ble angrepet, (må man vel si), på Løvås gård.

    Så jeg prøvde å finne ut, hva jeg skulle gjøre videre, da.

    Og egentlig så ville jeg ikke, at noen andre, skulle være innblandet, i dette.

    (I tilfelle, at det, kunne være farlig, (siden at dette vel var noe, med kriminelle), liksom).

    Men Winnem hadde visst kontaktet politiet osv., etter at jeg ringte han, da jeg ble jaget, fra Løvås.

    (Det hadde Winnem, sendt meg, en tekstmelding om.

    Men jeg satt på den bussen, fra Larvik til Kristiansand.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så Magne Winnem, var liksom innblandet da, (for å si det sånn).

    (For da, (siden at han, hadde kontaktet politiet), så måtte jeg nesten, ringe han, fra Kristiansand, (syntes jeg), selv om jeg egentlig hadde bestemt meg, for ikke blande inn han noe mer, (i denne flukten), etter at jeg dro, (med den bussen), fra Larvik).

    Så derfor, så tenkte jeg det, at jeg kanskje kunne samarbeide litt, med Magne Winnem, om hvordan jeg skulle løse dette, (med dette mafia-angrepet, (eller hva det var), på Løvås).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ringte til Europcar, husker jeg, (i Norge), og spurte de, om jeg kunne ha bilen, en dag eller to lenger.

    (Noe sånt).

    Og det var ikke noe problem, sa Europcar.

    (En ung mann, (med litt trøtt stemme, og vestlandsdialekt/dialekt vel), var det vel, som jeg snakket med.

    Noe sånt).

    Man behøvde ikke, å si fra, til Europcar, hvis man brukte bilen, en dag, (eller noe i den duren), lenger, sa han, som jeg ringte.

    (Noe sånt).

    Og det var ‘et fett’ liksom, i hvilket land, som man leverte, Europcar-bilen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Om morgenen, så fortsatte jeg, (uten søvn), da.

    (Men jeg hadde sovet, ganske mye, på Løvås.

    For onkel Martin, hadde ikke hatt, så utrolig mange arbeidsoppgaver, for meg, den siste tida der.

    Noe sånt).

    Og om morgenen, så kjører tyskerne, rimelig raskt, (må jeg si), på autobahn.

    (Dette var midt i det tidligere Vest-Tyskland).

    Og jeg var jo vant til, å kjøre, til Rimi Lambertseter, om morgenen, (i rush-trafikken, må man vel si).

    Så jeg kjørte jo, på et lignende vis der, (på autobahn), som jeg gjorde, i Norge, (må jeg si).

    Og jeg pleide å kjøre, i det feltet, som lå lengst til venstre, (i Norge).

    Og det gjorde jeg, på autobahn og, (husker jeg).

    Og i det feltet, så gikk det ofte, i 160-180 kilometer, i timen, (på denne tiden av døgnet), husker jeg.

    Men det gikk greit, og uten noen store problemer, (sånn som jeg husker det).

    Selv om det var sånn, at jeg nok noen ganger, var litt treig, med å flytte meg.

    Når det kom en Mercedes, bak meg, i over 200 kilometer, i timen, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så kjørte jeg ut, av Tyskland.

    Og da jeg kom til ved Lille, (var det vel), så var det på tide, å fylle bensin igjen, (husker jeg).

    (Og jeg fylte også bensin, ihvertfall en gang, i Belgia, (som ligger mellom Tyskland og den delen, av Frankrike, som jeg skulle til), husker jeg).

    Og utafor den bensinstasjonen, (ved Lille), så satt han amerikaneren, med rasta-fletter, som hadde trakassert meg, (må jeg si), utafor en internett-kafe, (var det vel), i Amsterdam, (under Min Bok 7-tida), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Og han amerikaneren, (som var hvit, i 20/30-årene og med blondt hår vel), snakka med en italiener, (eller noe sånt), i dress, da jeg gikk ut, av bensinstasjonen igjen, (mener jeg å huske).

    (Og han amerikaneren, våkna liksom opp, da han så/gjenkjente meg.

    Da jeg gikk, for å betale/handle, i den bensinstasjonen, som han amerikaneren, satt utafor, (på bakken), da.

    Syntes jeg, at det virka som).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg), før jeg kjørte videre, da.

    (For å si det sånn).

    Jeg hadde vel forresten parkert bilen, litt unna, den bensinstasjonen, (på en rasteplass, eller noe sånt).

    Så det er mulig, at han ‘rasta-fyren’, ikke så, hvilken type bil, som jeg kjørte.

    I tilfelle, at det var noe ‘lugubert’, med han ‘rasta-amerikaneren’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ved Calais, så ringte jeg, og bestilte billett, (med Eurochunnel), til England, (husker jeg).

    (Da må jeg vel ha brukt, mitt Mastercard, (fra DNB), eller et av mine Visa-kort.

    Hm).

    Men jeg var så trøtt, at jeg surra, da jeg skulle finne veien, (til Eurochunnel), fra den bensinstasjonen, (som jeg venta på), husker jeg.

    Og da, (siden at jeg ikke rakk Eurochunnel), så bestemte jeg meg, for å kjøre, til Rouen, (husker jeg).

    For jeg så på kartet, at den byen, lå ikke så langt unna, og at det var en flyplass der, (hvor jeg tenkte, at jeg kunne ta et fly, til Canada, eller noe sånt fra), husker jeg.

    Men i Rouen, så fant jeg ikke flyplassen, så det ble til, at jeg bare kjørte rundt, (i/ved byen), og surra liksom, (må man vel si), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så kjørte jeg ut, til Cherbourg, (eller noe i den duren), husker jeg.

    Dette var ved kysten, og det var et forferdelig regnvær, (husker jeg).

    (Jeg stoppa først, midt i dette regnværet, (siden at mange andre, også gjorde det).

    Men på rasteplassen, så var den noen unge muslimer, (eller noe sånt), som liksom ‘frika’ meg ut, da.

    Så jeg kjørte etterhvert videre, (i dette uværet), husker jeg).

    Og jeg tok etterhvert en pause, og spiste noe mat, (som jeg hadde kjøpt, på en bensinstasjon).

    Men det var noen folk, på en fabrikk like ved, (der jeg hadde stoppa), som jobba, om kvelden/natta.

    Så jeg turte ikke, å sove i bilen, (husker jeg).

    Så jeg begynte etterhvert å kjøre, enda en natt, (husker jeg).

    (Og jeg drakk, en god del cola, (rett fra noen store plastflasker, som jeg kjøpte, når jeg var innom bensinstasjoner, for å fylle bensin), for å liksom, holde meg våken, (mens jeg kjørte da), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.