PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Magne Winnem
-
Jeg oppdaterte om mine fritidsaktiviteter, det andre året som jeg gikk, på NHI
https://www.linkedin.com/pub/erik-ribsskog/6/86a/455
PS.
Det mest spesielle, det var vel det, at Magne Winnem dro meg med på Unge Høyre-kurs, sommeren 1991.
Det var ikke sånn, at jeg kjente Magne Winnem så bra, egentlig.
Vi ble kjent, høsten 1988, da vi begge gikk på datalinja, på Gjerdes videregående.
Men Magne Winnem dro meg med på Danmarksturer osv., og vi dro også på en god del russefester sammen.
(Magne Winnem hadde en blå Volvo ‘bybil’, som han eide, sammen med faren og brødrene sine.
Og den bilen kunne nesten passere som russebil, da.
Siden den var blå).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Grunnen til at Magne Winnem ville dra meg med, på Unge Høyre-kurs.
Det kan ha vært fordi at han hadde dårlig selvtillit, (eller noe lignende).
Han dro meg også med på et generalforsamlingsmøte, i et aksjefond, som han var med i, dette studieåret.
For da skulle Magne Winnem liksom komme med noe kritikk, av styret, i aksjefondet, da.
Men det ‘stokket seg’, for Magne Winnem, og han satt bare taus, hele møtet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
En grunn, til at jeg ikke ville være med, på så mye ‘Unge Høyre-greier’.
Det var kanskje det, at Magne Winnem, han gikk liksom så fort fram alltid, (for å si det sånn).
Jeg husker at en gang, som Magne Winnem, Andre Wlilassen, og meg.
Gikk rundt, ved Youngstorget, (på vei til noe kino eller biljard, eller noe sånt, vel).
(Dette var vel året etter at vi hadde vært russ 89 sammen, på datalinja, på Gjerdes videregående.
Noe sånt).
Og da, så prøvde jeg, å få med Magne Winnem og Andre Willassen, til å bli med på interrail, (sommeren 1990, eller noe sånt, vel).
Men de andre var ikke så interessert, da.
Men jeg prøvde å forklare det, (og vitset litt vel), at det nok ville funka bra.
(Med oss tre, på interrail).
For Andre Willassen, han var liksom litt treig, da.
(Han så heller på TV, enn å dra på russefester.
Husket jeg, fra russetida).
Mens Magne Winnem, han gikk alltid litt fort fram liksom, og fant på nye ting, (hele tida), da.
(Husker jeg fra russe-året, da han dro med meg på Danmarkstur, noen få dager etter at jeg prøvde å hjelpe han, da han ble mobba, i klasserommet, av Ole Skistad.
Og hans kamerat Raymond, (fra Drammen og russetida), han nevnte vel også noe lignende, vel.
Nemlig at Magne Winnem alltid fant på masse rare ting, (hele tida), da).
Og jeg sa også det, at jeg selv, liksom var et sted i mellom, de to andre, da.
(Jeg var ikke treig; (som Andre Willassen).
Og jeg var ikke sånn som Winnem, at jeg liksom alltid måtte finne på masse rare, nye ting, (hele tida).
Jeg var et sted imellom, (disse to Røyken-kara), liksom.
Noe sånt.
Så det var det, som praten gikk i, når vi tre Gjerde-datarussene.
Møttes i Oslo, våren 1990, (kan det vel ha vært).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer om matbutikker
http://www.dagbladet.no/2014/03/18/tema/dinside/aller/okonomi/mat/32365285/
PS.
Jeg tenker på den helgen, som søstera mi Pia og meg, dro inn for å besøke broren vår Axel, på Vestre Haugen, på midten av 80-tallet, (mens jeg gikk på ungdomsskolen), var det vel.
Og da, så dro Axel sin stemor Mette Holter, med Pia og meg, (og Axel og sin datter Kirsten Ancona vel), til Furuset Senter, for å gjøre lørdaghandel, på Mega, (og spise på hamburgerrestauranten, i etasjen over Mega).
Men Mette Holter kunne vel kanskje ikke ha tatt med Pia og meg, (altså gjester), på lørdagshandel, på en Rema-butikk, (siden de liksom ser ut som ‘østblokk-butikker’)?
Og hva når folk skal handle til jul, osv.?
Det er vel sånn, som Magne Winnem sa, (på Rimi Munkelia), på begynnelsen av 90-tallet, at Rimi, (og dermed også Rema, Kiwi, Bunnpris og Prix), er ‘nummer to-butikker’, som man kan handle noe mat på, (som er billig), og så handler man resten, på en ‘nummer en-butikk’.
Noe sånt.
Vi kunne vel ikke bare hatt Rema, Rimi, Kiwi, Bunnpris og Prix-butikker, i Norge, mener jeg.
For da hadde det vel nesten blitt som å bodd, i Øst-Europa, før murens fall.
Noe sånt.
De hadde konfekt-butikker, i Jugoslavia, (husker jeg), i 1980, og der solgte de mange typer konfekt.
Men potetgull hadde de bare et slag av, husker jeg, (av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en ny e-post til Høyre
Gmail – Problemer med tull fra Philip Gabrielsen
Erik Ribsskog
Problemer med tull fra Philip Gabrielsen
-
Min Bok 6 – Kapittel 74: Fler erindringer fra Sunderland IV
En dag, som jeg skulle i vaskerommet, (på the Forge), for å vaske, noen klær.
(Dette må vel antagelig ha vært en dag, som student-utestedet Manor Quay var åpent.
Noe sånt).
Så stod det ei britisk jente, i slutten av tenårene, liksom som på utstilling, i resepsjons-rommet, (som lå mellom inngangen og vaskerommet), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var ei brunette.
Og hu stod der, uten klær, (må jeg si).
Hu hadde bare noe slags svart tape, (eller noe lignende), rundt det meste, av puppene og underlivet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er jo ikke hver dag, som man ser ei slank og naken ungjente, (liksom som på utstilling), når man går, for å vaske klær.
Så jeg må innrømme at jeg smilte, til ei av cirka fire-fem damer, som hu brunetta liksom var i selskap med der, (av en eller annen grunn), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da, så ble hu dama, (som jeg smilte til), sur, vel.
Også spurte hu sine venninner, (på engelsk), om hvorfor jeg ikke smilte til hu nakne dama istedet, da.
(Noe sånt).
Men det hadde kanskje blitt litt flaut, for henne, da.
(Hva vet jeg).
Siden hu stod der naken liksom, (fra før), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.
Så gikk jeg litt rundt, i sentrum der, og så, i butikkene, da.
Og på en av de store bygningene, i sentrum, så hang det et kjempestort skilt, som det stod ‘Hooray the Lads’ på.
Jeg skjønte ikke helt hva det skiltet, skulle bety.
For det stod vel ikke noe varemerke, (eller logo, for eksempel), på det skiltet.
Dette var bare et kjempestort skilt, som hang, på en bygningsfasade, da.
(Omtrent som da Stortinget nylig ble pusset opp, (og det hang noen duker, med trykk av Stortinget foran bygget, som jeg har lest om, i de norske nettavisene).
Noe sånt).
Men seinere, så lærte jeg det, (når det var snakk om den lokale dialekten, vel).
At ‘Hooray the Lads’, betydde ‘heia gutta’, (eller noe lignende).
Og at dette var noe, som ble ropt, på fotballkampene, i Sunderland.
Og grunnen til at dette skiltet hang der.
Det må vel ha vært det, at fotballsesongen ganske nylig hadde begynt.
(På den tida, som jeg flytta, til Sunderland, (nemlig høsten 2004)).
For dette skiltet, (eller flagget), det så jeg bare en gang, da.
(Selv om det vel var ganske ofte, at jeg gikk litt rundt, nede i sentrum der.
For å se i butikker osv., da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var jo sånn, at jeg hadde en tidligere klassekamerat, (i Norge), ved navn Magne Winnem.
Og han likte å gå inn i matbutikker, (i Drammensområdet), for å liksom inspisere dem, da.
(Siden han jobba som butikkleder, osv.
Og liksom ville bli ekspert, på butikkdrift, da.
Noe sånt).
Og jeg hadde jo bodd, i Larvik sentrum, under oppveksten.
(Nemlig i Jegersborggate, fra våren 1978 til høsten 1979).
Og jeg hadde bodd mange år, inne i Oslo.
(Nemlig fra 1989 til 2004).
Så jeg var vant med, å kikke en del i butikker, i Oslo, da.
Og noe av det morsomste, ved å flytte til England.
Det syntes jeg at var, å gå å kikke, i de engelske butikkene, da.
Jeg kikket mest i matbutikker.
(For eksempel på Kwik Save, i Pallion, (ved Matalan der).
Der gikk jeg rundt i mange minutter.
Og kikka på de mange nye matvarene, som de hadde, i butikkhyllene, da.
For jeg kjente jo de fleste matvarene, som de hadde, i Norge.
Etter å ha jobbet, som leder, i Rimi, i cirka 10 år.
Og jeg hadde jo handla mat selv, cirka hver dag, siden før jeg var tenåring.
Så jeg var kanskje litt lei av norske butikker, da.
Og syntes at det var spennende, å kikke litt, i de engelske butikkene, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.
(Før jeg fikk meg internett, vel).
Så gikk jeg litt rundt, i Sunderland sentrum, og kikka, i butikkene, da.
Og i en sportsbutikk, så kikka jeg litt på fotballdrakter osv., da.
Og den sportsbutikken, den hadde et stort, rundt stativ.
Som det hang Sunderland-drakter på, da.
(Nemlig drakter som er rød og hvit-stripete).
Men det som var rart.
Det var det, at på en fjerdedel av plassen, på dette stativet.
Så hang det ikke Sunderland-drakter.
Men det hang istedet Celtic-drakter, da.
(Jeg kjente vel såvidt igjen de draktene, fra sportsnyhetene på TV, osv.
Dette var drakter som så nesten akkurat ut, som Sunderland-drakter.
Men de hadde grønne striper, (istedet for røde), da).
Dette husker jeg at jeg syntes, at var merkelig.
Sunderland lå da ikke Skottland, liksom.
(Hvor Celtic jo er fra.
De er vel fra Glasgow, vel.
Noe sånt).
Og dette skjønner jeg fortsatt ikke noe av.
(Hvis jeg skal være ærlig).
Altså, hvorfor de hadde så mange Celtic-skjorter, i butikkene, i Sunderland.
(Og hvorfor disse draktene hang på samme stativ, som Sunderland-draktene).
Men det finnes sikkert en forklaring.
(Det er mulig).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Rema/Bunnpris-grupperingen har bare ‘nummer to’-butikker
Et poeng, (som media vel glemmer), som jeg skrev om, i et PS, i den forrige bloggposten.
Det er at Rema/Bunnpris-grupperingen, (eller om man skal si ‘Reitan’), bare har ‘nummer to’-butikker.
Disse butikkene har bare cirka to tusen vareslag.
Og det blir som i Øst-Europa, før murens fall nesten, hvis man bare hadde hatt sånne butikker.
(Dette fikk jeg kundeklage om, (som butikksjef), på Rimi Langhus, i 2001 eller 2002, ihvertfall.Og Rimi Langhus, den butikken hadde ikke plass, til et Rimi mellomsortiment, (som vel var det minste soritmentet, som Rimi hadde, på den tida), så den butikken hadde vel antagelig cirka like mange vareslag, som en Rema/Bunnpris-butikk.
Noe sånt).
Så Rema/Bunnpris kan ikke sies å være en ‘fullverdig’ aktør, i dagligvarebransjen, i Norge.
For de har ingen ‘fullsortiments-matbutikk-kjeder’.
(Som Mega, ICA Supermarked og Meny).
For Norge pleide ikke å ha ‘nummer to’-butikker, før Rimi dukket opp, på 70/80-tallet.
Og sånne ‘nummer to’-kjeder er avhengige av at det også finnes ‘nummer en’-kjeder, (som Mega, Meny, ICA Supermarked og OBS!).Så vi kan bare regne tre fullverdige aktører, i dagligvarebransjen, i Norge, (vil jeg si).
Nemlig ICA, NorgesGruppen og Coop.
Så hvis vi mister ICA.
Så har vi bare igjen to grupperinger, (nemlig NorgesGruppen og Coop), som har ‘ordentlige’ dagligvare-butikker.
Så Konkurransetilsynet må kanskje slutte å skryte så mye, av Rema/Bunnpris, hele tiden.
For hvis alle konsernene innen matvarebransjen hadde vært som Rema/Bunnrpris, så måtte omtrent alle ha dratt på ‘Harry-handel’.(For vi ville da bare ha kunnet velge mellom cirka to tusen vareslag, i Norge.
De andre kjedene, (enn Rema), må stå for varene, som man kjøper, i helgen, liksom.Vi kan ikke bare ha ‘mandags-butikker’.
Vi må ha ‘lørdags-butikker’ også.(Noe sånt).
Her må man se tilbake til tiden før Rimi dukket opp.
Hva hadde butikkene i Norge, på den tida.(Altså på 70-tallet).
Som Rimi og Rema ikke har i dag.
Differansen mister vi, hvis vi bare har konsern som Reitan.
Og dette glemmer konkurransetilsynet, vil jeg si.
Når de priser Rema, opp i skyene, på grunn av lave priser).Så sånn er det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Hvorfor vi må ha ‘nummer en’-butikker.
Det er kanskje enklere, for folk som har store familier, å forklare.
(Enn for meg, som er ungkar).
Men Magne Winnem, han ‘babla’ ihvertfall om ‘nummer en’ og ‘nummer to’-butikker, (eller noe i den duren), husker jeg.
Rundt årsskiftet 1992/93, (eller noe lignende), må det vel ha vært.
Mens han jobba, som butikksjef, på Rimi Munkelia.
(Og jeg dreiv og rydda hyller, (eller noe lignende), da
En dag, som jeg jobba, mens jeg hadde jule- eller helgeperm, fra førstegangstjenesten i Geværkompaniet, da.
(Hvis han ikke snakka om det her, en gang han kjørte meg hjem etter jobben, eller noe lignende).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
VG mener visst at det er fem matvare-kjeder, i Norge. Men jeg kan mange fler: Rimi, Rema, ICA, Meny, Prix, Kiwi, Joker, Spar, Bunnpris, OBS!, osv. Hvilket land lever VG i?
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10149227
PS.
VG mener kanskje her ‘konsern’ eller ‘aktør’?
Men det er ikke det samme som kjede, mener jeg.
For en aktør, (eller et konsern), kan ha flere kjeder, da.
(Som for eksempel NorgesGruppen, som har Meny, Spar, Joker og Kiwi, blant annet, vel.
Og ICA har også flere kjeder, som for eksempel Rimi, Matkroken, ICA Supermarked og ICA Nær.
(Hvis de ikke har byttet navn på noen av kjedene sine igjen, da).
Og Forbrukersamvirket har også flere kjeder.
Som Prix, Coop/Mega og OBS!).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg syntes forresten det, at hu fra Konkurransetilsynet, kanskje blander inn litt vel mye her.
Jeg synes at Konkurransetilsynet burde ha sagt noe sånt, som at: ‘Vi ønsker ikke at en aktør/et konsern skal ha mer enn 35-40% av markedet’.
(Noe sånt).
Istedet for å drøye ut dette, i ‘år og dag’.
(Og så ‘bable’ noe om Rema og Coop).
Når dette vel egentlig må sies å handle om NorgesGruppen, (og ICA).
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Fra RBS-saken, her i England.
Så har jeg forstått det sånn.
At Konkurransetilsynet også kan godkjenne en sammenslåing, (eller samarbeid), mellom NorgesGruppen og ICA.
Men da kan de for eksempel si noe sånt, som at NorgesGruppen da må selge Meny-kjeden, for eksempel.
(For å unngå at en gruppering, i dagligvarebransjen, nemlig NorgesGruppen(/ICA), blir for stor.
Noe som fører til mindre konkurranse, da).
Sånn at det er mulig å redde ICA-butikkene, og samtidig unngå at NorgesGruppen blir for stor.
Noe sånt.
(Hvis jeg har forstått det riktig, ihvertfall.
Kanskje Konkurransetilsynet burde ha dratt på studietur, til et eller flere andre EØS-land.
Siden dette vel er regulert av EU-lover nå.
Bare et forslag).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg husker forresten det, at Magne Winnem, ‘babla’ om det, like etter at han ansatte meg, på Rimi Munkelia, i 1992.
(Jeg overhørte at han prata med en kunde, mens jeg dreiv og rydda hyller, (eller noe lignende).
Noe sånt).
At Rimi liksom var en ‘nummer to-butikk’.
Det var meningen at man skulle handle på en fullsortiments-butikk, (som for eksempel MEGA eller Jens Evensen, da).
Så Rimi var, (ihvertfall på den her tida), en budsjett-kjede, da.
(Eller noe lignende).
Hvor man kunne handle noen varer billigere.
Så man skulle vel først gå på Rimi, da.
Og så kjøpe det man fant der.
Og så handle resten, i butikker, som hadde bedre utvalg, (og ofte høyere priser), da.
(Noe sånt).
Så Rimi kan vel da kanskje ikke kalles en dagligvare-butikk.
Man må vel kalle det en budsjett-butikk.
(Noe sånt).
Så kanskje det er et skille her, mellom disse.
Sånn at man muligens må tenke på miksen av fullsortiments-butikker og budsjett-butikker også, innen et konsern.
(Noe sånt).
Så dette kan vel kanskje sies å være litt komplisert.
Og om Rimi fortsatt er en ‘nummer to’-butikk.
Eller om Rimi’s eiere, (nemlig ICA), nå mener at Rimi har et fullgodt sortiment.
Det vet jeg ikke.
Men ICA har jo ICA Supermarked, så det er mulig at de ikke mener det.
Rema har jo ikke noe tilsvarende.
Så Rema slipper kanskje billigere unna.
Siden deres grossist-lagre, vel må være enklere å drive.
Siden de bare har et par tusen vareslag der.
Mens de andre aktørene, (jeg tenker da på ICA, NorgesGruppen og Coop), nok har nærmere ti tusen vareslag.
(Noe sånt).
Men om man skal bruke det mot Rema, det vet jeg ikke.
Men jeg fikk ihvertfall en klage, som butikksjef, på Rimi Langhus, i år 2001 eller 2002, (husker jeg).
På at Rimi-butikkene var som ‘østblokk-butikker’.
(Noe sånt).
Så da skulle jeg nok kanskje ha sagt det som Winnem sa, cirka ti år tidligere, (på Rimi Munkelia).
Men det var ikke så ofte, at dette temaet, (om ‘nummer to’-butikker), ble diskutert, i Rimi-butikkene, (sånn som jeg husker det).
Så det tenkte jeg vel ikke på, på den tida.
Men alle de fire største kjedene, her i England, (nemlig Tesco, Sainsburys, ASDA og Morrisons), har fullsortiments-butikker, forresten.
Så det er mulig at Rema slipper billig unna, i Norge.
For NorgesGruppen får kjeft, (i artikkelen), siden at Kiwi ikke er billigst.
Men NorgesGruppen har faktisk Meny, som et fullsortiments-alternativ, til Kiwi.
Men Rema har ikke noe tilsvarende.
Så det er kanskje enklere for Rema da, (må man vel si).
(Siden at de ikke har noen ‘nummer en-butikk’-kjede.
For å prøve å sitere tidligere Rimi-butikksjef Magne Winnem).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Når jeg tenker på Bunnpris og Rema, forresten.
(I forbindelse med at jeg leste denne artikkelen).
Så tenker jeg på mistelteinen, (må jeg innrømme).
Bunnpris er som mistelteinen.
Og Rema er som treet, som mistelteinen lever på.
Uten treet så dør mistelteinen.
Og uten Rema så dør Bunnpris, (må man vel si).
(Hvis de ikke finner et annet ‘tre’, (som for eksempel NorgesGruppen), å leve på da).
Så jeg vil si at Rema og Bunnpris er en aktør, (eller gruppering).
De er ikke konkurrenter.
Men de har et slags samarbeid og lever vel i et slags avhengighetsforhold, (eller symbiose), da.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Eller forresten, flodhesten og fuglen, er kanskje en bedre måte, å forklare Rema og Bunnpris på.
Fuglen, (Bunnpris), sitter på ryggen til flodhesten, (Rema), og spiser insekter, som irriterer flodhesten.
(Noe sånt).
Og det er en ting.
Men det rare, det er det.
At flodhesten og fuglen så prøver å innbille turistene i natur-reservatet.
At de konkurrerer fælt, om maten, i jungelen.
Men de er altså ikke konkurrenter.
Men de har et slags samarbeid, da.
Og lever i et slags forhold, da.
Så hvis vi tar Coop, NorgesGruppen og ICA.
Så er det tre ungkarer.
Mens Rema og Bunnpris, det er et samboer-par.
Og så går disse fem ut på byen sammen.
Og så sier samboer-paret det, at de er en gruppe på fem ungkarer, som skal ut på diskotek, og konkurrere om å sjekke opp damer.
(Noe sånt).
Så det blir jo bare tull, (må man vel si).
Bare noen tanker jeg hadde om dette nå.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Facebook-gruppen: ‘Du veit du er fra Svelvik….’
Ronny EngebretsenDu veit du er fra Svelvik….
Når du begynner å plystre så fort bussen kjører forbi Shell når man kommer fra jobb fra Drammen..hmmmm…Rekker jo for øvrig en 2-3 øl på den strekninga…mulig derfor?
Liker · · Del · for 6 timer siden ·
2 personer liker dette.
Erik Ribsskog Faren min, (Arne Mogan Olsen), pleide også å rekke en par-tre øl, på den strekningen.
Problemet var at han kjørte bil og satt ikke på med bussen.…Vis merfor ca. en time siden · Redigert · Liker
Ronny Engebretsen Bevares!! Kjekt med bussmuligheter synes jeg musikk på øret,øl i høyra,snusen under leppa og relativ trygg transport
for ca. en time siden via mobil · Liker · 1
Erik Ribsskog Ja, jeg brukte mange unødvendige penger, på å ha bil, da jeg bodde, på St. Hanshaugen, i Oslo.
For i Oslo så går det jo t-baner hvert kvarter, osv.…Vis merfor 56 minutter siden · Redigert · Liker
Erik Ribsskog Ser at du er Facebook-venn med Andre Willassen, fra Røyken, forresten.
Jeg gikk i samme klasse som han, da jeg var Russ 89, i Drammen, på Gjerdes Videregående.
Jeg kom inn på en samarbeidsavtale, mellom Vestfold og Buskerud, siden jeg hadde så bra karakterer.
Og fikk et gratis busskort, mellom Drammen og Bergeråsen, (noe søstera mi og hennes venninne Cecilie Hyde nok misunte meg, siden de vanka så mye, på cafeer, i Drammen).
Men da jeg ble butikksjef i 1998, så anbefalte vår klassekamerat Magne Winnem meg å kontakte Andre Willassen, når det gjaldt råd, om bilkjøp.
Men han bare mobba meg, siden jeg ikke hadde noen i slekta, som jeg kunne spørre, om sånt.
Så det var ikke mye råd/hjelp å få der i gården.
Men en tredje klassekamerat, (Tim Jonassen fra Hyggen), og meg, vi hadde mobba Andre Willassen.
For han hadde så dårlig ånde, at vi spleisa på tannbørste og tannpasta, til han, (som jeg la i sekken til Willassen, for jeg måtte sitte ved siden av han), som vi kjøpte på den bensinstasjonen, som Sten Rune Nilsen, (fra klassen min på Berger skole og Svelvik ungdomsskole), jobba på, på Bragernes, (ikke så langt fra tinghuset der vel).
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg skulle en gang drikke øl på bussen, under russetida.
For jeg prøvde å ta kassa, på et døgn, for å få ølkork, i russelua.
Men det ble for dumt, å drikke seks øl, på bussen, når jeg var fyllesyk, syntes jeg.
Så det ble ikke noe av.
Russelua mi fikk jeg ikke brukt i russetida heller.
For den lå hjemme i Leirfaret, og jeg bodde mest hos Cecilie Hyde, (og ei Astrid i klassen fra Nardo og Åssida, og Magne Winnem, og min fars stesønn Jan Snoghøj, og vi hadde jo våkenetter, rundt 17. mai).
Mvh.
Erik Ribsskog
