johncons

Stikkord: Magne Winnem

  • Min Bok 5 – Kapittel 267: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXX

    Det var også sånn, under ‘Min Bok/Min Bok 2-tida’, forresten.

    (Har jeg kommet på, mens jeg har holdt på med å skrive, på Min Bok 5).
    At Magne Winnem, han kalte seg noen ganger ‘Mags’, (husker jeg).

    (Som han ene, i Aha, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.

    Så jobba Magne Winnem, på Rimi, i Asker, da.

    Men nå har jeg kikket, på en CV, som Magne Winnem sendte meg, på e-post, i 2005.

    (Som eksempel, på hvordan en bra CV liksom burde se ut, da.

    Noe sånt).

    Og på den CV-en, så skriver Magne Winnem det, at han jobbet, på Spar 800, i Asker, da.

    Mens da vi gikk i samme klasse, russeåret på Gjerdes videregående, i Drammen.

    (Skoleåret 1988/89).

    Så sa Magne Winnem det, at han jobba på Rimi Asker da, (husker jeg).

    (Og han dro også med meg, og andre kamerater, til Rimi Asker, for å vise oss hvordan butikken så ut da, (husker jeg).

    Uten at jeg, (som jobba på CC Storkjøp, i Drammen, på den her tida), ble så veldig imponert, husker jeg).

    Og Winnem jobba også som leder, på Rimi Asker, på den her tida.

    For jeg husker at en gang, som Magne Winnem skulle besøke sin kamerat Raymond, (var det vel), i Drammen.

    (Mens han jobba, på Rimi Asker, da).

    Så hadde Magne Winnem glemt å dra innom banken, med dagsomsetningen, for den butikken, (husker jeg, at Winnem har fortalt meg, (under Min Bok/Min Bok 2-tida), ihvertfall).

    Men Winnem skriver bare at han jobbet som ‘butikkmedarbeider deltid’, i den butikken, på CV-en sin, (fra 2005).

    Så det var kanskje litt rart.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Rimi Lambertseter, (som hadde gateadressen Nylænde 5).

    (Hvor jeg jobbet tre dager i uken, som kasserer/varestabler, fra høsten 1993 til sommeren 1994, (ved siden av at jeg også jobbet deltid, på Rimi Munkelia, og som ekstrahjelp på Rimi Karlsrud og en del andre Rimi-butikker).

    Og som assisterende butikksjef-vikar, fra sommeren 1994 til høsten 1994.

    Og som aspirant fra høsten 1994 til januar 1995.

    Og som assisterende butikksjef, fra januar 1995 til våren 1996.

    Og som butikksjef, fra høsten 1998 til høsten år 2000).

    Den butikken, den var også en Spar 800-butikk, (på samme måte som Rimi Asker da), husker jeg.

    Men den ble kalt ‘Rimi’, da.

    Den var på alle måter en Rimi-butikk.

    Bortsett fra at navnet og kontonummeret, på den klistrelappen, som skulle stå på kassaoppgjørs-posene, til banken.

    Det navnet og kontonummeret, det var til Spar 800, da.

    (Og det stod også muligens Spar 800, på det ‘vanlige’ stempelet, til den butikken.

    Uten at jeg tørr å si det helt hundre prosent sikkert, hvordan det var igjen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at jeg la merke til det, (nå i september/oktober, i 2013), at Magne Winnem hadde skrevet på CV-en sin, i 2005.

    At han jobba, på Spar 800, (og ikke ‘Rimi’), i Asker.

    Så har jeg søkt litt på nettet, om Spar 800, da.

    Og det visste seg det, at Spar 800, det var en kjede, på cirka femten butikker, (hvorav de fleste lå, i Asker/Bærum).

    Som ‘Rimi-Hagen’ kjøpte av grossisten Joh. Johannson, (som Magne Winnem kalte ‘Jo-Jo’, eller ‘Joh-Joh’,  husker jeg), på 80-tallet, en gang.

    (Dette leste jeg i en link, hos Norges Colonialgrosisters Forbund: http://www.ncforbund.no/dagligvarehandel/NCF_100.pdf).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det blir enten en eller to fler kapitler, fra denne boken.

    Og disse kapitlene, de tenkte jeg at jeg skulle prøve å bli ferdig med, i dag, (5. oktober 2013), eller i morgen.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 17: Enda mer fra de første ukene i Sunderland

    En av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.

    Så traska jeg rundt, i området like ved Stadium of Light, (husker jeg).

    For å finne den databutikken, som jeg hadde funnet, på Google, en av de siste dagene, som jeg bodde, i Oslo.

    Og i den databutikken, (som jeg brukte litt tid på å finne, for den butikken lå inne i et slags industriområde, må man vel kalle det), da.

    Så kjøpte jeg min første Windows-lisens, (husker jeg).

    (For jeg tenkte vel at jeg burde være litt mer forsiktig, med å bruke, de CD-ene, (med forskjellige Windows-versjoner), som jeg hadde fått, av Magne Winnem, siden jeg nå bodde i England, (og ikke lenger i Norge), da.

    (Jeg tenkte at ting som piratkopiering, kanskje ble sett litt strengere på, i England.

    Mens det liksom er mer kultur, for å piratkopiere, i Norge, da.

    Mener jeg at jeg har lest, i aviser osv., i Norge, noen år før jeg flytta, til England, ihvertfall).

    Jeg kjøpte meg også en ny harddisk, (for jeg hadde jo kasta den gamle harddisken, før jeg flytta til England, i tilfelle det var noen ulovlige programmer osv., på den) og et nytt kabinett.

    (Og sikkert mer, som jeg har glemt, og).

    Og det var en liten ting, som jeg gjorde feil da, da jeg skulle bygge, den nye PC-en.

    Så jeg måtte dra ned enda en gang, (med taxi, husker jeg), ned til den PC-butikken, da.

    Og da forklarte de meg det, (dagen etter, eller noe sånt), at jeg hadde festet en ledning litt feil, (eller noe sånt), da.

    Men jeg var kanskje litt mer utålmodig, i England, (enn i Norge), da.

    For jeg hadde jo oppgradert PC-en, (og bytta kabinett og hovedkort osv.), i Norge, tidligere.

    Uten at jeg hadde så utrolig store problemer med det, vel.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    (Jeg brukte forresten Windows NT Server 3.0, (eller om det kan ha vært klient-versjonen, eller noe sånt), i en ganske lang periode, i Norge.

    Og det var fordi, at jeg hadde fått en student-utgave, (eller noe sånt), av det operativsystemet, da.

    I forbindelse med at jeg var på et fem dagers-kurs, i NT Server Core Tech, (med Global Knowledge Network), på Skullerud, i en av de første månedene, av 1998.

    (Mens jeg hadde en ukes ferie, fra min jobb, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal).

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men).

    De første dagene, som jeg var, i Sunderland, så hadde jeg også tilgang, til internett, fra St. Peter’s Campus, (husker jeg).

    For i den øverste datasalen, (var det vel), i the Goldman Building.

    Så fantes det noen gjeste-PC-er, (husker jeg), som man kunne låne, før man fikk seg student-login, da.

    Og jeg husker at det jobba en kineser, (eller om han var japaner), som et slags orakel, i den øverste datasalen der, (hvor blant annet disse gjeste-PC-ene stod), da.

    (I tillegg til at det også fantes en resepsjon, i den nederste etasjen der, da.

    Eller, det er kanskje riktigere å si ‘det nederste nivået’, (eller noe sånt).

    For the Goldman Building er et moderne bygg, med få vegger og mye luft, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg satt, ved en av PC-ene, i den øverste datasalen der, (i the Goldman Building), en av de første ukene, som jeg var, i Sunderland, (må det vel ha vært).

    (Jeg husker ikke om det var en gjeste-PC eller om det var en student-PC, som jeg satt da).

    Så så jeg det, at jeg hadde fått en e-post fra Dag Anders Rougseth, (som sa at han ble kalt Dagga), fra HiO IU, (på Hotmail), husker jeg.

    Og han lurte på hvor jeg var, (eller hva jeg drev med da), husker jeg.

    Og jeg svarte vel det.

    (Etter en dag eller to ihvertfall, vel).

    At jeg var i Sunderland, (eller ihvertfall i England), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjøpte meg også et trådløst nettverk-kort, til PC-en min, (i Sunderland), husker jeg.

    (Dette var vel et CPU-kort, (som det kalles), mener jeg å huske).

    Og det var fordi, at the Forge, (hvor jeg bodde), jo hadde gratis trådløst bredbånd.

    Og da måtte man ha et sånt WiFi-kort da, (som det vel også heter).

    Og da måtte jeg ta med det nettverkskortet, til andre etasjen, i the Goldman Building der, da.

    Sånn at de oraklene der, (han kineseren og kollegene hans), kunne skrive opp MAC-addressen, til nettverkskortet mitt, da.

    Og så fikk jeg en konto, på det trådløse nettverket, til the Forge, da.

    (Så dette var kanskje en litt tungvint løsning.

    Dette at man måtte registere MAC-adressen sin, i the Golman Building.

    Andre, lignende nettverk, er vel kanskje åpne.

    (Uten at jeg er noen ekspert, på dette).

    Sånn at man da slipper, denne ekstra prosedyren, som det jo er, å registrere seg, (og sine forskjellige nettverkskort), på en slik måte, da.

    Hvis det ble noe feil, med nettverkskortet, (og man trengte et nytt nettverkskort, med en ny MAC-adresse), så måtte man jo da dra innom, disse oraklene igjen, for å få en ny konto, da.

    (For ofte, så måtte studentene på the Forge, kjøpe flere forskjellige nettverkskort, før de fikk tak i et som virket, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Selv om jeg ikke hadde dette problemet selv, da.

    Og da måtte de vel også muligens innom oraklene, i the Goldman Building, en gang, for hver gang, som de kjøpte seg et nettverkskort, da).

    Noe sånt.

    Så dette kunne muligens ta litt tid og krefter, da.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Det her er kona til Magne Winnem, (som vel pleide å ha lyst hår, mener jeg å huske)

    kone winnem¨

    https://www.facebook.com/elin.z.winnem

    PS.

    Elin Winnem tuller litt, på Facebook.

    For det året jeg avtjente førstegangstjenesten.

    (Noe jeg jo gjorde, fra juli 1992 til juni 1993).

    Så var jeg på et par besøk, (husker jeg), hos Elin og Magne Winnem.

    Og da bodde de i Oberst Rodes vei, (på Nordstrand), husker jeg.

    Men etter militæret.

    (Som jeg var ferdig med, sommeren 1993).

    Så husker jeg det, at Axel og jeg, spilte fotball, mot Glenn Hesler og Magne Winnem, i Avstikkeren.

    Så jeg vil tippe på det, at Elin og Magne Winnem, flytta til Avstikeren, våren/sommeren 1993.

    Jeg husker også at Elin Winnem var på Magne Winnem sin 22 års-bursdag, i januar 1992.

    Og da bodde han i en Rimi-leilighet, som lå i etasjen over Rimi Lambertseter, i Nylænde 5, (husker jeg).

    Og da bodde vel ikke Elin Winnem der, (selv om hu jobba i Oslo).

    Men hu bodde vel et annet sted i Oslo, (sånn som jeg skjønte det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    oberst rodes vei nordstrand

    (Samme link som ovenfor).

  • Etter at Magne Winnem ansatte meg, på Rimi Munkelia, i desember 1992, så la jeg merke til det, (husker jeg), at hans britiske kusine, Kristin Dobinson, (som jeg vel hadde møtt en eller to ganger tidligere), jobba, med å vaske der. Så Magne Winnem hadde kasta ut vaskefirmaet ISS, (var det vel), og heller ansatt sin kusine, (som vel egentlig studerte), da

    kristin munkelia

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2013/09/magne-winnem-har-mye-slekt-i-england-osv.html

    PS.

    Og da jeg var forlover, for Magne Winnem, (høsten 1993).

    Så var det ikke en gang lov til å drikke cola, i bryllupet hans, husker jeg.

    (Og ihvertfall ikke alkohol).

    Så det er mulig at disse Røyken-folka er som noe slags ‘pakkiser’, (eller noe sånt), da.

    (For å si det litt folkelig).

    Hvem vet.

    (Siden Magne Winnem også hiver ut vaskefirmaet, i en Rimi-butikk, hvor han er ansatt.

    Og istedet får kusina si, til å vaske der, mener jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om Rimi

    Nå har jeg tenkt mer, på hu Liv, som jeg først ble kjent med, som låseansvarlig, (var det vel), på Rimi Karlsrud.

    (På den tida, som jeg jobba, som ekstrahjelp der, (da Magne Winnem var butikksjef der).

    Høsten 1993 deromkring, må det vel ha vært.

    Noe sånt).

    Så, cirka fem år seinere.

    Så er både hu låseansvarlig Liv og meg.

    Vi er begge butikksjefer, i Rimi, da.

    (Jeg på Rimi Lambertseter.

    Og Liv på Rimi Grenseveien.

    Var det vel).

    Og jeg har nettopp blitt butikksjef.

    Og kjenner nesten ingen, på Rimi sitt seminar, på Storefjell.

    Men jeg har spilt fotball, sammen med butikksjef-Liv, i mellomtida, (organisert av Magne Winnem), blant annet, på Lambertseter.

    (En gang som hu så bleik/sky ut, riktignok.

    Men likevel).

    Og da, i 1998, så hadde Magne Winnem, slutta i Rimi, et par år før.

    Og han fortalte meg vel det.

    At han hadde fått klager på det, at butikken, (Rimi Karlsrud), så rotete ut, mens han studerte, på BI.

    Og jeg tenkte vel kanskje det, at jeg kunne høre med hu Liv, om hvordan det hadde vært, (på Rimi Karlsrud), på den tida, da.

    Og så spørr jeg henne, (mens hu satt i en bar der, må man vel kalle det).

    Om hu likte Magne Winnem, (eller noe sånt da).

    Og da skriker hu ‘nei’, (eller noe sånt), husker jeg.

    Og seinere den kvelden, (dette var fredagen, på Storefjell-seminaret, i 1998).

    Så er regionsjef Jon Bekkevoll, rimelig innpåsliten.

    Og overvåker meg nesten da, (må jeg si).

    I diskoteket, på Storefjell der.

    Mens jeg stod og prata, med ei ung og pen svensk butikksjef-dame, (fra Oslo Vest, var det vel), blant annet.

    For Bekkevoll trodde kanskje det, da.

    At jeg hadde spurt hu Liv, om hu ville pule, (eller noe sånt), da.

    (Siden hu skreik så fælt, da).

    Og så har han Bekkevoll, liksom lagt meg for hat, da.

    Og tulla og tøysa fælt.

    Med meg og karrieren min, i Rimi, etter det.

    (Som var min første uke, (eller noe sånt), som butikksjef, i Rimi, da.

    Er det dette som har foregått?

    Hvem vet.

    Hm.

    Mvh.

    Erik Ribsskog