Rundt årtusenskiftet en gang, så dro David Hjort meg med, på en fest, hos Alex fra Rimi Sinsen, (på Ullevål), husker jeg.
Dette var etter at jeg hadde fått meg CD-brenner, til PC-en.
Og jeg hadde parabol-antenne.
Og der fikk jeg inn MTV2, (men ikke vanlig MTV).
Så jeg fikk med meg en del musikkvideoer, innen alternativ musikk, (siden jeg noen ganger hadde på MTV2, (i bakgrunnen), mens jeg chatta på nettet, for eksempel), da.
Og jeg dro med meg en CD, som jeg hadde brent noen musikkvideoer på.
(Etter å ha først sett disse musikkvideoene, på MTV2, (eller om den TV-kanalen heter M2).
Og så funnet de, på nettet.
Og så brent de, på en CD.
På en måte, sånn at de kunne sees, på enkelte DVD-spillere, da.
Blant annet en type DVD-spiller, som Rimi solgte for cirka tusen kroner, ikke så lenge etter årtusenskiftet).
For han Axel, (fra Rimi Sinsen), han hadde en DVD-spiller, da.
(Må vel David Hjort ha fortalt meg).
Som man kunne se på den musikkvideo CD-en min på.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De musikkvideoene, som jeg hadde tatt opp, på den CD-en.
Det var Cypress Hill, med sangen ‘Rock Superstar’.
Det var Basement Jaxx, med sangen ‘Where’s Your Head At’, (som David Hjort hadde hatt med, på en CD, til meg, en gang, og spilt på min DVD-spiller, vel).
Det var en sang med Marylin Manson, som var ny på den her tida.
(Det var vel sangen ‘mOBSCENE’, som var ny på den her tida, og som var litt fengende da, (syntes jeg).
Den samgen ble forresten gitt ut i 2003, så jeg, på Wikipedia nå.
Så dette var nok i 2003 da, (på begynnelsen av 2003 da, antagelig), hvis jeg skulle gjette.
Noe sånt).
Pluss noen fler sanger antagelig, som jeg ikke husker lenger nå, da.
(Men en av de, var vel muligens Fatboy Slim, med ‘Funk Soul Brother’, hvis jeg skulle tippe.
Jeg pleide ihvertfall å høre en del på den sangen, på den her tida, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi så på de musikkvideoene, oppe hos Alex, fra Rimi Sinsen.
Så begynte plutselig han ‘Rimi Bjørndal-jobbsøkeren’, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), å prate, om Marilyn Manson, da.
Han mente at Marilyn Manson, var pervers.
For Marilyn Manson hadde operert bort to ribbein, sånn at han kunne suge seg selv, (eller noe lignende), var det vel, at han ‘Rimi Bjørndal-jobbsøkeren’ sa, da.
Det er mulig at det stemte.
Men det var ikke derfor, at jeg hadde brent, den sangen.
Men det var fordi at jeg hadde hørt den sangen, på M2, mens jeg chatta, på nettet, da.
Og så hadde jeg lagt merke til den sangen, fordi at den hadde et fengende refreng, da.
(Den delen når de ‘sparke-damene’ synger, osv.
Noe sånt).
Men jeg hadde ikke sett så nøye, på den musikkvideoen, tror jeg.
Jeg syntes vel bare at sangen var bra nok, til å ha med, som en av mange sanger, på den CD-en, da.
Og jeg tok vel opp musikkvideoene, (istedet for bare mp3-ene), fordi at jeg var litt fascinert, av mulighetene, som den da fortsatt ganske nye bredbånd-internett-teknologien, bragte med seg.
Som gjorde at det gikk an, å laste ned musikkvideoer, fra nettet.
Og så brenne disse musikkvideoene, på en CD eller DVD, da.
Og så spille den CD-en, på for eksempel en DVD-spiller, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo begynt å lasta ned musikkvideoer, fra vanlig internett, noen år før det her.
Men da var det mer sånn, at man bare fant en musikkvideo, som gikk an å laste ned, liksom.
(Og lastet ned den, da).
Uten å bry seg så mye, om hvilken sang dette var, liksom.
Og en av de første sangene, som jeg fant, på nettet, som musikkvideo.
Det var ‘Wicked Games’, med Chris Isaak.
Og en gang, som Magne Winnem var på besøk hos meg, like før årtusenskiftet, vel.
Så ville han at jeg skulle brenne den musikkvideoen for han, (husker jeg).
For han jobbet på den tiden, som foreleser, ved IT-Akademiet.
Og han ønsket da, å spille den musikkvideoen, for en klasse, i en forelesningssal, på IT-Akademiet.
For å vise studentene der mulighetene, som den internett-teknologien bragte med seg, da.
For kvaliteten på disse musikkvideoene, den var rimelig bra, da.
Selv om de nok var litt komprimert.
Mpeg het vel et av de formatene, som var mest vanlig, på denne tiden, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
