johncons

Stikkord: Magne Winnem

  • Min Bok 5 – Kapittel 258: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXI

    Rundt årtusenskiftet en gang, så dro David Hjort meg med, på en fest, hos Alex fra Rimi Sinsen, (på Ullevål), husker jeg.

    Dette var etter at jeg hadde fått meg CD-brenner, til PC-en.

    Og jeg hadde parabol-antenne.

    Og der fikk jeg inn MTV2, (men ikke vanlig MTV).

    Så jeg fikk med meg en del musikkvideoer, innen alternativ musikk, (siden jeg noen ganger hadde på MTV2, (i bakgrunnen), mens jeg chatta på nettet, for eksempel), da.

    Og jeg dro med meg en CD, som jeg hadde brent noen musikkvideoer på.

    (Etter å ha først sett disse musikkvideoene, på MTV2, (eller om den TV-kanalen heter M2).

    Og så funnet de, på nettet.

    Og så brent de, på en CD.

    På en måte, sånn at de kunne sees, på enkelte DVD-spillere, da.

    Blant annet en type DVD-spiller, som Rimi solgte for cirka tusen kroner, ikke så lenge etter årtusenskiftet).

    For han Axel, (fra Rimi Sinsen), han hadde en DVD-spiller, da.

    (Må vel David Hjort ha fortalt meg).

    Som man kunne se på den musikkvideo CD-en min på.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De musikkvideoene, som jeg hadde tatt opp, på den CD-en.

    Det var Cypress Hill, med sangen ‘Rock Superstar’.

    Det var Basement Jaxx, med sangen ‘Where’s Your Head At’, (som David  Hjort hadde hatt med, på en CD, til meg, en gang, og spilt på min DVD-spiller, vel).

    Det var en sang med Marylin Manson, som var ny på den her tida.

    (Det var vel sangen ‘mOBSCENE’, som var ny på den her tida, og som var litt fengende da, (syntes jeg).

    Den samgen ble forresten gitt ut i 2003, så jeg, på Wikipedia nå.

    Så dette var nok i 2003 da, (på begynnelsen av 2003 da, antagelig), hvis jeg skulle gjette.

    Noe sånt).

    Pluss noen fler sanger antagelig, som jeg ikke husker lenger nå, da.

    (Men en av de, var vel muligens Fatboy Slim, med ‘Funk Soul Brother’, hvis jeg skulle tippe.

    Jeg pleide ihvertfall å høre en del på den sangen, på den her tida, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens vi så på de musikkvideoene, oppe hos Alex, fra Rimi Sinsen.

    Så begynte plutselig han ‘Rimi Bjørndal-jobbsøkeren’, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), å prate, om Marilyn Manson, da.

    Han mente at Marilyn Manson, var pervers.

    For Marilyn Manson hadde operert bort to ribbein, sånn at han kunne suge seg selv, (eller noe lignende), var det vel, at han ‘Rimi Bjørndal-jobbsøkeren’ sa, da.

    Det er mulig at det stemte.

    Men det var ikke derfor, at jeg hadde brent, den sangen.

    Men det var fordi at jeg hadde hørt den sangen, på M2, mens jeg chatta, på nettet, da.

    Og så hadde jeg lagt merke til den sangen, fordi at den hadde et fengende refreng, da.

    (Den delen når de ‘sparke-damene’ synger, osv.

    Noe sånt).

    Men jeg hadde ikke sett så nøye, på den musikkvideoen, tror jeg.

    Jeg syntes vel bare at sangen var bra nok, til å ha med, som en av mange sanger, på den CD-en, da.

    Og jeg tok vel opp musikkvideoene, (istedet for bare mp3-ene), fordi at jeg var litt fascinert, av mulighetene, som den da fortsatt ganske nye bredbånd-internett-teknologien, bragte med seg.

    Som gjorde at det gikk an, å laste ned musikkvideoer, fra nettet.

    Og så brenne disse musikkvideoene, på en CD eller DVD, da.

    Og så spille den CD-en, på for eksempel en DVD-spiller, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo begynt å lasta ned musikkvideoer, fra vanlig internett, noen år før det her.

    Men da var det mer sånn, at man bare fant en musikkvideo, som gikk an å laste ned, liksom.

    (Og lastet ned den, da).

    Uten å bry seg så mye, om hvilken sang dette var, liksom.

    Og en av de første sangene, som jeg fant, på nettet, som musikkvideo.

    Det var ‘Wicked Games’, med Chris Isaak.

    Og en gang, som Magne Winnem var på besøk hos meg, like før årtusenskiftet, vel.

    Så ville han at jeg skulle brenne den musikkvideoen for han, (husker jeg).

    For han jobbet på den tiden, som foreleser, ved IT-Akademiet.

    Og han ønsket da, å spille den musikkvideoen, for en klasse, i en forelesningssal, på IT-Akademiet.

    For å vise studentene der mulighetene, som den internett-teknologien bragte med seg, da.

    For kvaliteten på disse musikkvideoene, den var rimelig bra, da.

    Selv om de nok var litt komprimert.

    Mpeg het vel et av de formatene, som var mest vanlig, på denne tiden, mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 256: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXIX

    Jeg kan også ta med noe, som jeg ganske nylig kom på, fra ‘Min Bok-tida’.

    Og det var at min søster Pia.

    Hu spilte trompet, (var det vel).

    På den tida, som hu bodde hos mora vår.

    Altså en gang etter at jeg flytta til faren vår.

    Men før Pia selv flytta til faren vår, (eller egentlig Haldis), da.

    (Altså mellom 1979 og 1982 en gang, må det vel bli.

    Enten så var dette vel mens Pia bodde på Stenseth Terrasse, utafor Drammen.

    Ellers så var det mens hu bodde på Tagtved, (som er en bydel, (må man vel si), i Larvik).

    Men dette husker jeg veldig vagt.

    Men jeg mener å huske at Pia hadde et slags blåseinstrument, i metall, med tre ‘ventil-knapper’ på.

    Og at hu viste meg det her instrumentet, (som jeg syntes at virka litt kjedelig), på et av mine helgebesøk, hos mora mi, på begynnelsen av 80-tallet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noe jeg har kommet på, fra Min Bok/Min Bok 2-tida.

    Det er det.

    At Magne Winnem, (fra Gjerdes videregående).

    Han kalte seg ‘Mags’, (husker jeg).

    Altså som han i Aha, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (i ‘Høyres Hus-senteret’, i Groruddalen).

    (Noe jeg jo gjorde, fra høsten år 2000 til våren 2001).

    Så hendte det et par ganger, at kunder ble dårlige, i butikken, (husker jeg).

    (For det var mye eldre kunder, som handla der, av en eller annen grunn).

    En gang, så måtte jeg finne en stol og et glass vann, (eller noe sånt), til ei eldre kunde-dame, (mener jeg å huske).

    (Hvis ikke dette var mens jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (en del år tidligere), da.

    Eller, det er mulig at noe lignende hendte, mens jeg jobba, i begge disse butikkene.

    Noe sånt).

    Og en annen gang, på Rimi Kalbakken.

    Så måtte jeg ringe etter ambulanse, (husker jeg).

    For en eldre kar, som hadde mistet bevisstheten, (eller noe sånt), vel.

    (Og dette måtte jeg jo også gjøre en gang, på den tida jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

    (Noe jeg jo jobba som, i et par år, før jeg begynte, på Rimi Kalbakken).

    Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, da jeg tok drosje, (hjem fra byen, eller noe sånt), i Oslo.

    Så begynte plutselig den pakistanske drosjesjåføren, å ‘bable’ om.

    At jenter/damer, i byen, de fant seg alltid en sex-partner, hvis de ville ha det.

    (Noe sånt).

    Men at de ikke alltid gjorde det på landet.

    (Noe sånt).

    Uten at jeg vet hvorfor han pakistanske drosjesjåføren plutselig begynte å bable, om det her.

    (Og hvor han liksom ville hen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, i 1996 eller 1997, (må det vel ha vært).

    Så dro Axel og jeg, på en slags pub til pub-runde, da.

    (Noe vi noen ganger gjorde, på rundt den tida, som Axel fylte atten år.

    For Axel syntes at det var litt kult, å ha en storebror, (nemlig meg), som bodde i indre by, (i Oslo), da.

    (Siden han selv bodde på Vestre Haugen, som lå en mil eller to, utafor sentrum).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at vi dro på et utested, i Kirkegata.

    (Green Apple, (eller noe sånt), kan det vel muligens ha vært).

    Og i andre etasjen der, så var det et diskotek, (husker jeg).

    Og der var det omtrent bare pakistanske gutter, i slutten av tenårene, (hvis jeg husker riktig).

    Og en av de pakistanske guttene, sa til Axel, (husker jeg).

    (Mens jeg stod ved siden av han).

    At Axel kunne få lov til å feste der.

    (Eller om han sa at Axel var kul, eller noe sånt).

    Noe sånt.

    (Og uten at jeg veit hvem disse pakistanske ungdommene var).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 255: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXVIII

    Da jeg jobba på Rimi Langhus, (sommeren 2004).


    Så pleide jeg jo å gå av toget, (fra Vevelstad/Ski), på Skøyen stasjon, en del ganger, (husker jeg).


    Og da pleide jeg å gå gjennom Frognerparken.


    Og så gjennom Bogstadveien/Hegdehaugsveien.


    Og så bort Josefine gate, (blir det vel), til Bislett stadion.


    Og den ligger bare et steinkast unna der jeg bodde, i Waldemar Thranes gate.


    Så sånn var det.


    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.


    Og noen ganger, da jeg gikk mot Bogstadveien.


    Etter å ha gått gjennom Frognerparken.


    Og kommet ut av den, ikke så langt unna hovedinngangen til Frognerbadet der.


    Så overhørte jeg det.


    At en gjeng, (må man vel kalle dem), som var på en restaurant, like nedenfor Colosseum kino der, (blir det vel cirka).


    Sa noe sånt.


    (Om meg, virka det som for meg).


    At jeg bare gikk rundt, (og sånn), da.


    Og at det kunne jeg gjøre, da jeg var yngre.


    Men ikke nå, som jeg begynte å få litt mindre hår osv., (var det vel).


    Hvis jeg hørte det riktig, da.


    Det virker jo helt sinnsykt at man ikke kan gå gjennom Frognerparken på vei hjem fra jobb, etter å ha overhørt, at man er forfulgt, av ‘mafian’.


    Så det er mulig at jeg kan ha hørt feil.


    Hvem vet.


    Så sånn var det.


    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.


    Jeg kan også ta med om det.

    At det var vel mens jeg bodde, på St. Hanshaugen.



    (Noe jeg jo gjorde, fram til høsten 2004).


    At jeg leste om det, på VGD.

    At det fantes et CD/DVD-firma, i England, som delte opp pakkene, som ble sendt til Norge.


    Sånn at de gikk under tollgrensen, på 200 kroner.


    (Sånn som jeg selv senere har begynt å drive en nettbutikk, som selger Glacier Mints, osv.


    Mange år seinere, (nemlig i 2010), her i England).


    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.


    Da jeg bodde på Bergeråsen, (fra 1979 til 1989).

    Så pleide jeg noen ganger å lese krim-bøker, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).


    Og et uttrykk jeg leste i en av de bøkene, det var ‘hundevakten’.



    Og det var den vakten, som var, rundt klokka 3-4, om natta.

    Da de flest ønsket å sove.


    Og det var forresten i disse hundevakt-timene, (altså seint på natta).


    At jeg traff de to unge damene, i krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate, den natten til søndag, (var det vel), som røykeloven begynte.



    (Som jeg har skrevet om, i et av de siste kapitlene).

    Og det var også i disse hundevakt-timene deromkring.

    At jeg et par år tidligere, (var det vel), traff de to unge St. Hanshaugen-damene, som sa at de bodde like ved synagogen, forresten.



    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.


    Og en annen gang, så traff jeg også to damer, i Ullevålsveien, (husker jeg).


    (På vei hjem fra byen, en natt til søndag, da).

    Og da ble det til at jeg bar hu ene dama, (på ryggen liksom), et stykke oppover, i Ullevålsveien da, (husker jeg).



    (I fylla, da).

    Som skikken vel muligens er, i Oslo.


    (Jeg mener ihvertfall å ha sett det tidligere, at noen damer blir bært på den måten, på vei hjem fra byen, da).



    Men dette må nok ha vært, før jeg slo opp kneskaden min igjen.

    (Noe jeg jo gjorde på en trening, med IT-akademiet, våren/sommeren 2002, (var det vel)).


    Så sånn var det.


    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Det var også sånn, at jeg en gang traff to damer, som var fra en Østfold-bygd, (eller noe sånt).

    Og som bodde, cirka et kvartal nedenfor krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate.

    (Cirka rett over gata for en ‘rar’ blokk, som Elin og Magne Winnem en gang sa at de likte.

    Da de var på besøk hos meg, i Rimi-leiligheten min.

    Et par år før årtusenskiftet, var det vel antagelig).


    Jeg møtte vel også de to damene, nede ved Jernbanetorget, en gang.



    (Rundt 1997 eller 1998, kan det vel kanskje ha vært).


    Og jeg ringte vel også på hos dem en gang, i fylla, men da var de litt avvisende, vel.

    (Noe sånt).

    Selv om jeg vel fikk prate med hu ene dama, i trappeoppgangen, eller noe sånt.


    (Noe sånt).



    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 251: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXIV

    På St. Hanshaugen så var det forresten ganske lang vei, til nærmeste McDonalds eller Burger King.

    Men det lå en Maliks der, (husker jeg).

    Selv om jeg slutta å gå der så mye.

    For en gang jeg var der, (en søndag kveld vel), så var det en ansatt der, (en pakistaner eller noe), som var ganske uvennlig da, (mener jeg å huske).

    Så etter det, så slutta jeg å kjøpe Maliks-burgere, på søndager, da.

    (Selv om det hendte at jeg ble med Dag Anders Rougseth, (fra HiO IU), dit.

    Hvis vi jobba med noen skoleoppgaver, hjemme hos meg.

    For Rougseth var fan av Maliks, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var også et gatekjøkken til, på St. Hanshaugen.

    Og det lå ved siden av postkontoret, (i krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien), husker jeg.

    Og det gatekjøkkenet, det var også drevet av en pakistaner, da.

    Og jeg husker jeg spurte han hvordan gatekjøkkenet gikk.

    Og det gikk vel greit, hvis jeg husker det riktig.

    (Noe sånt).

    Jeg kjøpte vel burger der, en 3-4 ganger kanskje.

    Iløpet av de siste årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg bodde, i Ila-komplekset.

    (I august, i 1989).

    Så fortalte Magne Winnem det, forresten.

    At utestedet Tranen, som lå rett rundt hjørnet, for Ila-komplekset.

    Det var et utested, med et ikke så bra klientell, da.

    Så det utestedet har jeg aldri vært på.

    Og det utestedet er kanskje ikke så bra, for Ila.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Rougseth dro meg også med på en restaurant som het Schrøder en gang, (husker jeg).

    Og den restauranten, den ligger i Waldemar Thranes gate, da.

    Cirka ovenfor Kiwi-butikken til Tom fra ‘Tom-gjengen’.

    Det var forresten utafor den restauranten, at bussen min, (21-bussen), til ingeniørhøyskolen, (eller ihvertfall Frogner), gikk.

    Og den restauranten, det var et såkalt brunt sted da, (må man vel si).

    Og hvorfor Rougseth likte seg der, det veit jeg ikke.

    Jeg ville vel heller gått på en pub, tror jeg.

    Men Rougseth ville kanskje ikke det, fordi han var ferdig med ungdomstida si da, (som han pleide å si).

    Så han gikk kanskje heller på litt lugubre restauranter, da.

    Det er mulig.

    (Og vi kjøpte vel bare en øl der, (på restaurant Schrøder), hvis jeg husker det riktig, forresten.

    Men det var jo greit, med noen avbrekk, fra skole-arbeidet, også.

    Det er jo sant.

    Så Rougseth var kanskje litt øl-tørst, da.

    Det er mulig.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er forresten mulig, at det Mats Karlsson sa, på Rimi Langhus, rundt 2003, (må det vel ha vært).

    Om at tvillingbroren hans, (nemlig Espen Karlsson), hadde fått arbeidsuke-jobb, (eller noe lignende), på Lamborghini-butikken, i Oslo.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    At det muligens kan ha vært noe tull, (fra Mats Karlsson), da.

    For finnes det egentlig en Lamborghini-butikk, i Oslo?

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en Facebook-melding til Christell

    christell facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    enda mer facebook

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    christell humblen havnehagen