PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Her er enda mer om dette:
Stikkord: Magne Winnem
-
Min Bok 5 – Kapittel 251: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXIV
På St. Hanshaugen så var det forresten ganske lang vei, til nærmeste McDonalds eller Burger King.
Men det lå en Maliks der, (husker jeg).
Selv om jeg slutta å gå der så mye.
For en gang jeg var der, (en søndag kveld vel), så var det en ansatt der, (en pakistaner eller noe), som var ganske uvennlig da, (mener jeg å huske).
Så etter det, så slutta jeg å kjøpe Maliks-burgere, på søndager, da.
(Selv om det hendte at jeg ble med Dag Anders Rougseth, (fra HiO IU), dit.
Hvis vi jobba med noen skoleoppgaver, hjemme hos meg.
For Rougseth var fan av Maliks, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var også et gatekjøkken til, på St. Hanshaugen.
Og det lå ved siden av postkontoret, (i krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien), husker jeg.
Og det gatekjøkkenet, det var også drevet av en pakistaner, da.
Og jeg husker jeg spurte han hvordan gatekjøkkenet gikk.
Og det gikk vel greit, hvis jeg husker det riktig.
(Noe sånt).
Jeg kjøpte vel burger der, en 3-4 ganger kanskje.
Iløpet av de siste årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida, som jeg bodde, i Ila-komplekset.
(I august, i 1989).
Så fortalte Magne Winnem det, forresten.
At utestedet Tranen, som lå rett rundt hjørnet, for Ila-komplekset.
Det var et utested, med et ikke så bra klientell, da.
Så det utestedet har jeg aldri vært på.
Og det utestedet er kanskje ikke så bra, for Ila.
Hva vet jeg.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rougseth dro meg også med på en restaurant som het Schrøder en gang, (husker jeg).
Og den restauranten, den ligger i Waldemar Thranes gate, da.
Cirka ovenfor Kiwi-butikken til Tom fra ‘Tom-gjengen’.
Det var forresten utafor den restauranten, at bussen min, (21-bussen), til ingeniørhøyskolen, (eller ihvertfall Frogner), gikk.
Og den restauranten, det var et såkalt brunt sted da, (må man vel si).
Og hvorfor Rougseth likte seg der, det veit jeg ikke.
Jeg ville vel heller gått på en pub, tror jeg.
Men Rougseth ville kanskje ikke det, fordi han var ferdig med ungdomstida si da, (som han pleide å si).
Så han gikk kanskje heller på litt lugubre restauranter, da.
Det er mulig.
(Og vi kjøpte vel bare en øl der, (på restaurant Schrøder), hvis jeg husker det riktig, forresten.
Men det var jo greit, med noen avbrekk, fra skole-arbeidet, også.
Det er jo sant.
Så Rougseth var kanskje litt øl-tørst, da.
Det er mulig.
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er forresten mulig, at det Mats Karlsson sa, på Rimi Langhus, rundt 2003, (må det vel ha vært).
Om at tvillingbroren hans, (nemlig Espen Karlsson), hadde fått arbeidsuke-jobb, (eller noe lignende), på Lamborghini-butikken, i Oslo.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
At det muligens kan ha vært noe tull, (fra Mats Karlsson), da.
For finnes det egentlig en Lamborghini-butikk, i Oslo?
Hvem vet.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Her kan man se det, at Magne Winnem, (fra Min Bok-bøkene), er en kuling, som bruker solbriller. Men Winnem bruker også samme typer skjorter, som Rimi hadde, på 90-tallet, med to knapper, for å holde slipset på plass. Jeg får leke motepoliti og arrestere Winnem her, tror jeg. Det tror jeg at min halvbror Axel ville ha gjort, hvis jeg ikke tar helt feil. Men men
https://www.facebook.com/magnew
PS.
Magne Winnem har forresten hatt samme type frisyre, hele tiden, som jeg har kjent han.
(Og jeg ble kjent med han, da vi begge gikk på datalinja, russeåret på handel og kontor, i Drammen, skoleåret 1988/89).
Så man kan kanskje si at Magne Winnem er en såkalt glatt type, da.
(Siden han har tilbakegredd hår, osv).
Andre Willassen, fra klassen til Winnem og meg, har forresten også samme type frisyre, (må man vel si).
Det samme gjelder Søren Larsen, fra grunnkurs handel og kontor-klassen, på Sande videregående.
(Han sa en gang, (på Sande videregående), at det fantes steder, hvor man kunne få råd, angående hvordan frisyre man burde ha, husker jeg.
Så kanskje Søren Larsen, Andre Willassen og Magne Winnem, har fått råd om hvordan frisyre de burde ha, av de samme folkene.
Hvem vet).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 5 – Kapittel 238: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XI
Noen få dager før jeg flytta til England.
Så var det noen som ringte meg, (på mobilen min), fra et Drammens-telefonnummer, husker jeg.
Og jeg regna med at det var faren min.
Selv om det ikke var ofte, at han ringte meg.
Og jeg kjente ikke igjen nummeret.
Så jeg ringte opplysninga, og fikk opplyst det, at det var Drammen tingrett, som hadde ringt meg.
(Av en eller annen grunn).
Og da gjorde jeg ingenting, husker jeg.
For jeg tenkte at det var kanskje faren min, som hadde ringt meg fra tingretten, (eller noe sånt), da.
Og jeg ville ikke at noe skulle stoppe meg, fra å flytte til England, da.
Så jeg ringte ikke tilbake, da jeg fikk denne ‘rare’ oppringingen, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En av grunnene til at jeg syntes det, at denne oppringingen, var så rar.Det var det, at det ‘aldri’ var noen som ringte meg, (på mobilen min), fra Drammen.
Drammen var liksom et sted, som jeg var en gang i året.(Og knapt nok det).
Jeg prøvde å kutte ut min fars familie, etter problemene, under oppveksten.
Så jeg hadde liksom ikke noe annet hjem, (de drøye åtte årene jeg bodde på St. Hanshaugen), enn Rimi-leiligheten min, da.
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at de nordlending-jentene, som bodde i leiligheten ved siden av meg, (i Rimi-bygget).
(Nemlig de som bodde i leilighet 304, var det vel.
En leilighet som muligens var litt større, enn de andre leilighetene, i tredje etasje, i Rimi-bygget.
Mener jeg at Magne Winnem muligens sa en gang, ihvertfall.Men jeg har aldri vært inne i den leiligheten.
(Såvidt jeg kan huske, ihvertfall).
Selv om min fetter Ove en gang hoppa over fra min terrasse, og gikk inn i den leiligheten.
Men Ove er ikke så lett å prate med, synes jeg.
Han er litt brå og ‘uhøvla’ noen ganger, (som sin far), vel.
Så å spørre Ove om leilighet 304, (som negerdama Sophia da bodde i), var større, enn min leilighet.
Det vet jeg ikke om hadde hatt noen hensikt.
Jeg hadde nok bare fått et slags degenerert ‘Follo-svar’ tilbake, tror jeg.
Noe sånt).Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Disse nordlending-damene.
(Eller om det bare var hu assistent-dama fra Rimi Ringen som bodde der).
De flytta ut, noen måneder før jeg flytta, til Sunderland.
Og jeg mener å huske at jeg overhørte det.
At disse damene prata om det, (seg imellom).
At de måtte flytte, siden at jeg, (tror jeg at det må ha vært), var forfulgt, av ‘mafian’.
Noe sånt.(Hvis jeg hørte riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten sånn, at etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i desember 2003.Så begynte jeg å ha det mye mer stille, i leiligheten min, enn før jeg overhørte dette.
For jeg pleide ofte å ha på TV-en ganske høyt.
(Etter at jeg fikk meg den nye stereo-TV-en i år 2000, ihvertfall).
Men etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så ville jeg ha fred, for å tenke klart, liksom.
Så da skrudde jeg ned lyden, på TV-en, da.
Så de nabojentene, i leilighet 304, de har nok antagelig merka det, at noe var galt, da.
(Det mener jeg å huske, at jeg overhørte, at de prata om også.
Noen måneder før de flytta ut.
Noe sånt).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg jo fikk meg en ny frisyre, (hvor håret liksom gikk mer nedover, istedet for til sida, som jeg jo hadde hatt det, siden begynnelsen av 90-tallet, vel), etter at jeg begynte å studere igjen, i år 2002.
Dette var det en frisør på Oslo City, (eller om det var en frisør på Arkaden-senteret like ved), som forandra, (husker jeg).
(Uten å spørre, egentlig).
Men jeg skulle jo begynne å studere.
Så jeg tenkte vel at jeg liksom kunne ha en litt kulere frisyre, da.
Men etterhvert, så ble jeg litt lei av, å betale 400-500 kroner, for å klippe meg, som frisøren på Oslo City, skulle ha, da.
Så jeg begynte å klippe meg, noen ganger, hos en frisør, som lå på skrått over gata, for der jeg bodde, i Waldemar Thranes gate.
Det var ei innvandrer-dame, i 40-50-åra, som klipte meg der, (husker jeg).
Og hu skulle ha mindre enn halvparten, enn hva frisørene på Oslo City osv., skulle ha betalt, da.
Men en gang, som jeg klipte meg, hos hu innvandrerdama, i Waldemar Thranes gate.
Så spurte hu meg, om: ‘Er du Erik?’, (husker jeg).
Og det var kanskje fordi at jeg hadde fått skada trynet og at det var kjent, da.
Hva vet jeg.
Jeg fikk ihvertfall litt sjokk, (husker jeg).
(Siden hu frisørdama visste navnet mitt, da).
Så jeg slutta å klippe meg der, da.
(Og ikke så lenge etter, så flytta jeg til England, da).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 228: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen
Det var også sånn, (husker jeg).
At Siri Rognli Olsen, hu sendte meg en tekstmelding, den siste våren/sommeren, som jeg bodde, i Oslo.
(Våren/sommeren 2004, da).
Og jeg husker at jeg leste den tekstmeldingen, mens jeg venta på toget, fra Vevelstad til Oslo.
(Etter at jeg hadde jobba en vakt, som låseansvarlig eller ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, da).
Men jeg bestemte meg for å ikke å ta noen unødvendige sjanser.
For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Og Siri Rognli Olsen begynte plutselig å ‘bable’ om noen utvekslingsstudenter, som hu måtte kjøre og hente, (eller noe sånt), mens jeg prata med henne, på telefonen da, (var det vel).
Og da lurte jeg på om dette kunne være noen albanske mafia-folk, (som hu egentlig mente), eller noe sånt.
Så derfor, så droppa jeg å møte henne, (for videofilm-leie og/eller ‘pulevenn-sex’, (eller hva man skal kalle det)), sommeren 2004, da.
(Selv om jeg hadde møtt henne, både sommeren 2001, sommeren 2002 og sommeren 2003.
Hvis jeg husker det riktig.
Og da møtte jeg vel henne, bare en gang, hver sommer.
Så man kan vel ikke si at jeg var sammen, med Siri Rognli Olsen.
(Siden vi bare møttes en gang i året, da).
Men vi var kanskje pulevenner da, (som det vel kalles, i våre dager).
(Noe sånt).
Siden vi pulte både sommeren 2001 og sommeren 2003, mener jeg.
(Og også i påsken 1990 da, mens jeg bodde på Abildsø).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg syntes ikke at Siri Rognli Olsen var så veldig attraktiv da, (for å si det sånn).
Så jeg syntes det hadde vært flaut, å være sammen med henne, da.
Siden hu var så kraftig osv., da.
Så å møte henne en gang i året, (for gamle dagers skyld, eller hva man skal kalle det).
Det syntes jeg at var greit, da.
Men jeg lot henne aldri få besøke meg, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, (husker jeg).
For jeg var litt flau over henne, da.
Siden hu var ganske ‘dundrete’, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg hadde prata med Siri Rognli Olsen, på telefonen, våren 2004, (må det vel ha vært).
Så mener jeg at jeg overhørte det, på ingeniørhøyskolen, (altså HiO IU).
At ei mørkhuda studentdame der, sa til en annen studentdame, vel.
At: ‘De har prøvd å ta han gjennom kameraten og ikke klart det.
Og de har prøvd å ta han gjennom dama, og ikke klart det’.
(Noe sånt).
Og jeg lurer på om den snakkinga var om meg, da.
(Eller hvordan det kan ha vært).
Siden jeg jo hadde overhørt, (noen måneder før det her), at jeg var forfulgt av ‘mafian’ også.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I det samme semesteret, (nemlig fjerde semester), så husker jeg at det også var en mannlig student vel, som snakka om at noen folk hadde blitt tatt, som det stod om i avisa, at hadde smugla heroin.
(Noen albanere, vel).
Og at dette var de folka, som var etter meg, da.
(Noe sånt).
Men dette var bare noe sladder, som jeg overhørte, da.
Så jeg visste ikke helt, om jeg kunne stole på dette.
(For jeg visste ikke hvem disse folka var, (som prata om det her), engang).
Ihvertfall ikke nok, til at jeg kunne basere meg, på dette, som jeg overhørte, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, (også i fjerde semester), så overhørte jeg det, (også i korridorene, på ingeniørhøyskolen), at: ‘Har du sett de folka som er etter han, eller?’.
(Noe sånt).
Og jeg lurte på om dette kan ha vært om meg, da.
(Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (noen måneder før det her), liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg må også ta med om det, at Rimi-bygget, (som jeg har kalt det), hvor jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Det bygget, det ligger i Waldemar Thranes gate.
(Nærmere bestemt i Waldemar Thranes gate 5).
Og i Waldemar Thranes gate, så ligger også Ila Apotek, (hvis jeg husker det riktig).
Og vel også Kiwi St. Hanshaugen.
Rimi-bygget, det ligger et steinkast unna selve St. Hanshaugen, da.
Så det er mulig at det bygget ligger liksom på grensen, mellom St. Hanshaugen og Ila, da.
(Siden Ila Apotek ligger like ved, mener jeg).
Men Magne Winnem pleide å kalle det St. Hanshaugen, (mener jeg å huske).
Og Waldemar Thranes gate, er vel en ganske kjent gate.
(Og Rimi-bygget ligger like ved krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien, da).
Så folk skjønner vel forhåpentligvis hvor jeg mener.
(Får jeg håpe på, ihvertfall).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at hu Tornerosa, (fra #sol.20ognoe, på ef-net, på irc), som jeg hadde møtt en gang, på ‘blind date’, på utestedet Snorre, i Oslo sentrum.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, vel).
Hu flytta etterhvert til Oslo.
(Fra Ålesund, hvor egentlig var fra, vel).
Og i tiden etter at jeg skada trynet og overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så kontakta hu Tornerosa meg, et par ganger, på irc, (på #sol.20ognoe, var det vel), da.
Og den første gangen, som hu kontakta meg der.
Så fortalte hu det, at hu nå bodde i en leilighet, i Oslo, sammen med to andre damer.
Og hu ønsket å bytte med meg, sånn at jeg bodde sammen med disse damene og hu kunne bo aleine, da.
(Noe sånt).
Dette var muligens tidligere.
(Altså før jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.).
Og dette var vel antagelig bare noe fleip, fra hu Tornerosa, (som var ei brunette, i 20-årene da), vil jeg vel tippe på.
Men våren 2004, (var det vel).
Så kontakta hu Tornerosa meg igjen, på kanalen sol.20ognoe, (som var en kanal, som jeg hadde chatta på, siden jeg var i midten i 20-årene, så jeg kjente mange av de andre folka, som pleide å chatte, på den kanalen da. Så derfor pleide jeg noen ganger å chatte der, selv om jeg hadde runda 30 år), da.
Og denne gangen, så ville hu Tornerosa besøke meg, (på St. Hanshaugen), husker jeg.
Men da, så var jeg så flau, siden jeg hadde fått skada trynet mitt, osv.
(Og jeg hadde jo også overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Så jeg begynte bare å tulle da, (må jeg vel innrømme).
Og jeg liksom unngikk det temaet, (at hu Tornerosa ønsket å besøke meg , og kanskje ville bli pulevennen min, (eller noe sånt), hu også), da.
Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da.
Og siden jeg jo hadde problemer med at jeg hadde fått skada trynet, (noen måneder før det her), og så skikkelig stram og rar ut, i maska, da.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 221: Høsten 2004
Studiene mine i Sunderland, de begynte først i midten av september-måned, i 2004.
Så jeg jobba ut august-måned, (mener jeg å huske), på Rimi Langhus, da.Og før jeg jobba min siste dag der, så lagde jeg vaktlister, (både for ledere og vanlige medarbeidere vel), sånn at den nye butikksjefen, hadde en grei bemanning, når han begynte, på Rimi Langhus, i september 2004 da, (må det vel ha vært).Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så, når jeg fikk ferie, så ringte jeg den nye butikksjefen, på Rimi Langhus, (fra Rimi-leiligheten min på St. Hanshaugen), da.
(En butikksjef, som jeg aldri møtte.
Og som jeg ikke husker navnet på nå, forresten).
Og på telefonen, så forklarte jeg det, at jeg slutta, i jobben min, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, da.
Og det mente jeg, at jeg kunne gjøre, over telefonen, (og på dagen).
For jeg hadde jo mye ferie til gode.Og jeg hadde jo bare en vakt i uka, som fast vakt der, (nemlig ledervaktene, på fredags-ettermiddagene).Og jeg hadde jo jobba mye ekstra der, (som ‘sommerbutikksjef’), sommeren 2004, da.Og jeg var i jo begynnelsen av ferien min, som varte i hele september, (og muligens også oktober), vel.
(For jeg hadde vel krysset av, på en tavle, som stod nede på spiserommet, (på Rimi Langhus), mener jeg å huske.Når det gjaldt hvilke uker jeg skulle ha ferie, da).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Før jeg dro til Sunderland, så var det mye jeg måtte ordne, (husker jeg).
For dette var jo egentlig sånn, at jeg flykta, til utlandet.
Og jeg skulle jo ta fly, til England.
Så jeg bestemte meg for å selge ting som TV, stereoanlegg, DVD-spiller, oppvaskmaskin, hybelkonfyr og kjøleskap, da.
Dette solgte jeg til en brukthandel, på Bislett, (husker jeg).
Han brukthandleren dukka opp på døra mi, (etter at jeg hadde ringt det firmaet vel), og jeg hjalp han å bære tingene ned, i varebilen hans, (husker jeg).
Og han brukthandleren spurte meg hvor mye jeg regnet med å få for disse tingene.
Og da svarte jeg noe sånt som, at jeg regna med å få tilbake cirka halvparten, av det jeg hadde betalt.
Men da svarte han brukthandleren det.
At det var det han fikk for tingene.
(Når han seinere skulle selge de, i bruktbutikken sin).
Så jeg kunne bare få cirka en fjerdedel, av det jeg selv hadde betalt, (for disse tingene da), husker jeg.
Men jeg sa at det var greit, da.
For jeg tenkte sånn, at jeg kunne jo bare kjøpe meg nye hvite- og brunevarer seinere.
Så dette ble bare som noe slags rydding, for meg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg bestilte også flybilletter, til England, (på nettet).
Jeg bestilte en billett, med Norwegian, (var det vel muligens), fra Gardermoen og til Heathrow.
Og så en billett, med et britisk selskap, (må det vel ha vært), fra Heathrow og til Newcastle, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den ‘pervo-sofaen’ og den rammemadrass-senga, (som jeg hadde kjøpt av Magne Winnem, i sin tid).
De visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av, da.
Men den pervo-sofaen, den hadde jeg jo funnet, i kjelleren, i Rimi-bygget, (bare noen få måneder tidligere).
Så jeg ringte vaktmester Karl Fredrik, (som jobbet i Ica vel), og spurte han, om det var greit, at jeg satt den sofaen tilbake, ned i kjelleren, da.
Og jeg spurte vel også om det var greit, at jeg satt den senga der, (som jeg hadde kjøpt av Magne Winnem, i sin tid), da.
Og det sa han vaktmester Karl Fredrik, at var greit da, (husker jeg).
(Og det brune salongbordet, som jeg hadde fått av svigerforeldrene til Magne Winnem, (på den tida, som jeg flytta inn, i Rimi-bygget), det må jeg vel også ha satt ned i kjelleren der, forresten).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida om jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
