PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
Stikkord: Mat
-
I ‘Jarlsberg-ost-saken’, så mener visst retten, at registrerte varemerker, skal ha et sterkt vern. Mens i ‘Potetgull-saken’, så er det visst omvendt. Hm
http://www.nrk.no/kultur/synnove-finden-anker-til-lagmannsretten-1.12822884
PS.
Jeg har jo jobbet, som ‘ostesjef’, på Rimi Lambertseter.
(Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).
Og jeg har bare hørt, om en Jarlsberg-ost, (må jeg innrømme).
Men Jarlsberg, (for meg), var Jarlsberg travbane, (ved Tønsberg), egentlig.
Mora mi var vel mest glad, i Gouda-ost, (altså Norvegia-ost), sånn som jeg husker det.
Nå kan man kanskje si, at Jarlsberg-ost, er Norge sin Gouda-ost.
(Eller Norge sin champagne).
Og det er vel ikke sånn, at det er bare et firma, som har lov til, å kalle sin ost, for Gouda-ost, (på kontinentet).
Og det er vel heller ikke sånn, at det bare er et firma, som har lov til, å kalle sin vin, for champagne.
(For det går vel på distrikter).
Tine har jo hatt monopol.
Så dette blir derfor, en annen type sak, enn potetgull-saken, (mener jeg).
(I og med, at ikke Maarud, har hatt monopol, på potetgull).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hvis Synnøve Finden, får lov til, å kalle sin ost, for noe med Jarlsberg.
Så vil muligens meierier ‘overalt’, begynne å produsere Jarlsberg-ost.
For Tine selger jo mye, av denne osten, i blant annet USA.
(Selv om de selger den osten, veldig billig der, (ettersom jeg har forstått), av en eller annen grunn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
I ‘Potetgull-saken’, så sa retten, at hvem som helst må få bruke merkenavnet: ‘Potetgull’.
Siden at det beskriver hvordan frityrkokte potetflak ser ut.
Men hvorfor kaller ikke dansken og svensken potetchips for potatisgull, (eller kartoffelgull), da?
Det virker litt søkt, (fra retten), mener jeg.
Og hva er egentlig reglene, for hvilket ord, som man kan bruke, som en merkevare?
Freia, er jo navnet, på en norrøn gud.
Men det er visst greit, å bruke, som merkevare.
Så dette er kompliserte saker, kan det virke som.
Men at firmaer, mister retten til sine merkenavn, er kanskje noe nytt.
Jeg kan ikke huske, å ha hørt om dette før, ihvertfall.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Svensker synes visst, at ordet: ‘Potatisgull’, er litt rart:
http://moaholmsved.blogg.se/2010/september/dagens-ord-2.html
PS 5.
Dansker skjønner visst ikke ‘Kartoffelgull’, (så ‘Potetgull’, er nok, et merkenavn, som Maarud har bygget opp, gjennom mange år, og som nå blir ranet fra dem):
http://akvdf.blogg.no/1445538846_dum_dummere_dummest.html
PS 6.
Jarlsberg-ost, er visst en gautaler-ost, (så Synøve Finden, kan jo kalle sin ost, for en gautaler, (istedet for en jarlsberg-type-ost)):
https://no.wikipedia.org/wiki/Jarlsberg_%28ost%29
PS 7.
Hvis det er noen, som kan ha krav på, å få bruke Jarlsberg-navnet, (på en ost), så må det vel være etterkommerne, etter han som i sin tid lagde, den første Jarlsberg-osten, nemlig Anders Larsen Bakke:
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Larsen_Bakke
PS 8.
Hvem som vil, kan lage goudaost, (virker det som):
https://no.wikipedia.org/wiki/Goudaost
PS 9.
Det at man sluttet, å lage Jarlsberg-ost.
Det kan også ha vært, noe med nasjonalromantikk.
Jeg har lest et sted, at navnet Jarlsberg, var et navn, som en greve, satt på grevskapet sitt.
Og det var da inspirert, av navnet: ‘Jarlsø’, (en øy, i Oslofjorden/Viken).
Og det kan kanskje ha vært danskekongen sin jarl, sin øy.
Hvem vet.
Så Jarlsbergosten, ble kanskje ikke sett på, som å være norsk nok, (i navnet).
I tida rundt, da Norge ble selvstendig igjen, på begynnelsen av 1900-tallet.
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Dette brødet, savnet jeg, da jeg studerte i Sunderland, høsten 2004, (husker jeg). Det engelske brødet, ble liksom, som loff å regne, sammenlignet med Bakers sitt Birkebeinerbrød, (husker jeg, at jeg syntes)
PS.
Her er mer om dette:
http://www.klikk.no/helse/article640286.ece
PS 2.
Det var egentlig faren min, som i sin tid.
(Det var vel, på den tida, (nemlig skoleåret 1988/89), som annonsen ovenfor, var i avisa.
En gang, som jeg var på besøk, hos han og Haldis, (etter skolen), i vannsengbutikken).
Sa at: ‘Birkerbeinerbrød er det beste brødet’.
(Noe sånt).
Og så begynte jeg, å spise det brødet, etter at jeg begynte, på ingeniørhøyskolen, høsten 2002.
For da, var jeg mye hjemme, (i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen), og leste/dreiv med data.
Og så gikk jeg hver dag bort, til Rimi-butikken, (der hvor det nå er Rema Ila), på St. Hanshaugen senter.
Og kjøpte en to-pakning ferske kyllingfileter, 800-900 gram sjokoladeiskrem med sjokoladesaus, birkerbeinerbrød, hakket makrell i tomat, appelsinjuice, Maarud tortillachips, Søppeldynga godteri, VG og/eller Dagbladet og noe slags brus/mineralvann, vel.
(Noe sånt).
Og kyllingfiletene, de pleide jeg vel, å spise sammen med noen oppskårne tomater, (mener jeg å huske).
(Etter å ha stekt kyllingfiletene, i en hybelkomfyr, som jeg da ganske nylig hadde kjøpt meg.
For jeg hadde litt dårlig plass, i hybelen min, siden at jeg da nettopp, hadde kjøpt meg, et kombinert kjøle/fryse-skap.
Så det var ikke plass, til komfyr der, da.
Så jeg kjøpte da en hybelkomfyr, som jeg så satt, oppå kjøle/fryse-skapet, da.
For å si det sånn).
Og soya-saus.
Og muligens også med potetsalat.
(Noe sånt).
Og jeg varierte denne maten, ved å for eksempel også spise Grandiose mild taco, eller Pizza Pollo, fra Dr. Oetker.
(Noe sånt).
Og jeg kjøpte også noen ganger, ‘kalkunskinke-bokser’.
Og så skjærte jeg den ‘skinka’, i skiver.
Og så kokte jeg opp nuddelsuppe, av et par pakker nudler.
Og hadde kalkunskinka, opp i den suppa, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og jeg varierte også, ved å også handle i andre butikker, i nærheter, (av der jeg bodde).
Som for eksempel Kiwi i Waldemar Thranes gate.
Og Rema Ila, (som på den tida, hadde inngang, fra Bjerregårds gate).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Det blir jo som i Sovjet, når butikkene ikke har nok varer. I Rimi, så lærte vi butikksjefer, at vi måtte bestille, sånn at vi hadde nok varer, på lager, når vi hadde tilbudsavis, osv.
PS.
For eksempel, så hadde Rimi Lambertseter, (hvor jeg jobbet, som butikksjef, fra høsten 1998 til høsten 2000), et stort lager, (i kjelleren), som ble kalt, (på Rimi sitt hovedkontor), for: ‘Katakombene på Lambertseter’.
Og en gang, som Rimi skulle ha tilbud, på Coca-Cola.
Så fikk vår butikk, beskjed om, (av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin vel), å bestille 10-12 paller, med Coca-Cola.
(Noe sånt).
For da kunne de butikkene, som ble utsolgt, for denne varen.
Bare kjøre, til Rimi Lambertseter, og hente mer Coca-Cola der.
(Noe sånt).
Og en gang, som det var en slags streik, innen bryggeriene.
Så var det sånn, at Rimi, bestilte masse øl, (av merket Becks), fra utlandet.
Og så hadde Rimi-butikkene øl, (i butikken), under denne streiken, da.
For jeg har sett, at noen klager på, at en riskrem-fabrikk, (Fjordland vel), produserer så mye riskrem, som de klarer.
(Men at det likevel ikke, er nok riskrem, i butikkene).
Men da hadde nok Rimi, bestilt inn riskrem, (eller noe lignende juledessert), fra Sverige eller Danmark, (for eksempel).
Her later Rema/Reitan som, at Norge er som Sovjet, (og ikke er i et frihandel-område, som heter EØS), vil jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er også sånn, at på Kiwi, så er det, som under nazi-tida.
For der står det plakater, (i en del butikker), om at man kun, får lov å kjøpe, maks to pakker, av en vare.
Og sånn var det under krigen og.
Og det ble kallt, for _rasjonering_.
Så at det skal være som i Nazi-Tyskland og Sovjetunionen, når man går, i butikken, (for å handle julevarer).
Det blir som noe uverdig, mener jeg.
Her er det sånn, at Rema og Kiwi, har butikker, som har får små lagre, (må man vel nesten si).
For noen tøysebutikker, må jeg nesten si, da.
Hvis ikke, så er det sånn, at butikkene ikke prøver.
De setter for eksempel ikke ut den billige julebrusen, på halvpaller.
Hvis det hadde stått to halvpaller, med den billige julebrusen, på enden av en reol, (på Rema).
Så kunne de bare byttet ut, den ene halvpallen, når den ble tom.
Men de setter bare ut en kvartpall, (eller hva det kan være, på Rema Ila).
Så her er det sånn, at butikkene tuller, (og blir utsolgt, fordi at de ikke gir tilbudsvarene nok plass), vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
For da kunne butikksjefen, ha sagt det, (til denne uheldige kunden), at Reitan har tatt inn et parti risengrød, fra Danmark, (som kundene får, til samme pris), siden at vår norske leverandør, har litt mye å gjøre, i julestria:
https://secure.viewer.zmags.com/publication/5b34a32d#/5b34a32d/27
PS 4.
Her er mer om dette:
http://www.fyens.dk/erhverv/Koebenhavnere-spiser-faerdiglavet-julemad/artikel/1981778
PS 5.
Hitler og Terboven, ville nok kost seg, hvis de hadde fått jobbe, som butikksjefer, i Kiwi:
http://www.vg.no/forbruker/mat/begrenser-antall-julevarer-pr-kunde/a/23573987/
PS 6.
Her er mer om dette:
