Stikkord: Mat
-
Mer om mat osv. (In Norwegian).
Nå har jeg dårlig døgnrytme for øyeblikket, fant jeg ut.
Så jeg våknet for noen timer siden, og da var det 13 grader i stua her.
Jeg vokste jo opp på 70-tallet, i Norge, på Østlandet, og da var ikke sparing på varme og strøm noe tema, såvidt jeg kan huske.
Sånn er det ikke i England.
Ihvertfall ikke nå for tida.
Her er strøm dyrt, og jeg har bodd i ‘shared house’ i Walton og i studentleilighet i Sunderland, så jeg har lært om det her.
Og det er at varmeovner, det skal man ikke la stå på i rom man ikke bruker da.
Og det samme også med lys.
Som kanskje folk ikke tenker like mye på i Norge.
Ihvertfall ikke på 70, 80 og 90-tallet.
Men men.
Jeg har heller ikke varmtvann i leiligheten.
Fordi varmtvannsberederen virker ikke.
Jeg har hatt problemer, med at jeg hørte i 2003, i Norge, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.
Og jeg har ikke fått rettighetene mine av politiet.
(Jeg vil selvfølgelig vite hva som foregår).
Så jeg har forsøkt å skrive denne bloggen da bl.a., for å prøve å få rettighetene mine.
Men, det tar jo tid, å skrive om alt mulig på blogg, sånn som jeg har gjort.
Så da har jeg ikke hatt så mye tid til å jobbe osv.
Så, jeg har ikke hatt råd til å fikse varmtvannsberederen.
(Men i dusjen, så blir vannet varmet opp elektrisk, uten å gå innom varmvannsberederen, såvidt jeg har forstått, så jeg får dusja ihvertfall.
Men men).
Og på kjøkkenet, så er det bare en vask.
(Det er fordi at vaskemaskinen står under der hvor den andre vasken kunne ha vært, så da ble det bare plass til en vask).
Og det blir jo da utslagsvasken det da.
Så da blir det også uhygenisk synes jeg, og vaske opp i utslagsvasken.
Men men.
Og, når det er 13 grader i leiligheten, og man bare har kaldt vann i springen.
Da er det ikke så fristende å ta oppvasken mener jeg.
Så det blir ofte stående.
Men man må jo ha mat.
Hele systemet stopper jo opp, hvis man ikke spiser og sånn.
Man blir ukonsentrert og sånn da.
Så derfor har jeg kjøpt masse engangsting.
Så slipper jeg problemet med å vaske opp i bare kaldtvann, og i utslagsvasken da.
Det burde vært oppvaskmaskin i den her leiligheten.
Og det er ikke så dyrt i England.
Men jeg har som sagt brukt mye tid på å skrive den bloggen her, og si fra om at myndighetene tuller med meg.
Og at jeg ikke får rettighetene mine.
Så jeg har som sagt ikke så særlig bra råd.
Så jeg har ikke fått kjøpt meg noe oppvaskmaskin eller noe.
Så sånn er det.
Kjøpte jumbo-kongereker på Tesco
Nå spiser jeg mye curry med karbonadedeig og brødskiver med forskjellig kjøttpålegg og sånn, når jeg har råd.
Men, nå fikk jeg arbeidsledighetspenger, her i England, her om dagen.
Så nå tenkte jeg at jeg fikk prøve å kjøpe noe annen mat og.
Jeg spiser en del kylling da.
Men jeg er ikke så glad i fisk.
Men, igår, så hadde de tilbud på jumbo-kongereker, på Tesco.
Halv pris.
To og et halvt pund ca., altså ca. 25 kroner.
Og jeg har jo skrevet så mye om de kongelige osv., på bloggen, (dårlig vits), så da jeg så at kongereker var på tilbud, så kjøpte jeg heller det, enn vanlige reker som jeg først hadde tenkt å kjøpe.
Rekene i England er for det meste ferdig rensa.
Men, ikke i lake, som de ferdige rensa rekene i Norge.
De selges som vanlig kjølevare, omtrent som fiskefileer da.
Noe sånt.
(Men de er ferdig kokt da selvsagt, så det blir som sushi kanskje, bare at rekene er kokt da).
Noe sånt.
Skal jeg se om jeg finner bildene.
De var faktisk ganske gode de rekene.
Som er fra oppdrettsanlegg i tropiske strøk, stod det.
Men men.
Men det ble faktisk litt mye reker.
Det var faktisk nok reker til at de kunne ha vært på 5-6 brødskiver.
For de rekene her, de smakte reker de, i motsetning de vanlige rekene dem selger ferdig skrellet på Tesco, som smaker mest vann kanskje.
Men men.
Det var morsomme reker.
Jeg kan ikke huske å sett sånne på Rimi.
Men det er kanskje jeg som har dårlig hukommelse.
Så det er artig å gå å handle i matbutikker i utlandet.
Det har jeg alltid syntes var artig siden jeg var med på utlandsturer da jeg var guttunge osv., som det vel heter enda, til Jugoslavia og Danmark og Tyskland og alt mulig med både faren min, da jeg flytta til Berger i 3. klasse, og også med muttern og stefaren min, Arne Thormod, i de årene jeg bodde i Larvik.
Så sånn var det.
Så får vi se om jeg finner på noe annet å skrive om her.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Nå har jeg også kjøpt klementiner.
Og jeg har aldri brydd meg om det som noen sier, at man ikke skal kjøpe Jaffa-appelsiner og klementiner osv.
Men nå var Tesco full av Jaffa appelsiner og klementiner, igår.
Men da tok jeg boikott på de.
Så kjøpte jeg klementiner fra Marokko istedet.
Og jeg har jo handla i matbutikker, siden jeg var 9 år, for faren min flytta ned til Haldis.
Så fikk jeg penger av faren min til å kjøpe mat da, 2-3 ganger i uka.
Så da kjøpte jeg noen ganger klementiner også i butikken på Sand.
Selv om jeg for det meste kjøpte godteri og cola og potetgull og tegneserier og sånn da.
Og også VG og Dagbladet pleide jeg å kjøpe ganske ofte, i butikken på Sand der.
Men men.
Men jeg sjekka aldri hvilket land klementinene var fra.
Før nå her igår på Tesco.
Da tok jeg boikott av de israelske klementinene gitt.
Så sånn var det.
Men men.
Vi får se hva som skjer.
-
Nå lagde jeg nattmat her. Eller frokost blir det kanskje. Det her var ganske sterkt, selv om jeg brukte halve boksen som dip for tortilla-chips. (N).
Nå er jeg arbeidsledig nå da, så jeg burde kanskje ikke lage sånn her ordentlig mat.
Men, nå har jeg jo tid til å koke ris f.eks., istedet for å bare hive kjøttdeigen oppå brødskiver, som jeg pleide å gjøre før.
Men men.
Det behøver ikke å være så dyrt med ordentlig mat heller.
England har jo ikke så bra rykte for seg, på å ha bra kvalitet på maten.
Så jeg pleier å speide skikkelig oppi kjøttdeigpakkene osv., for de har ca. 10-12 forskjellige slag, på Tesco.
Og nå fant jeg et slag som var bra, nå sist jeg var der.
Da fikk man kjøpt 3 pakker a 710 gram karbonadedeig, var det ja, og ikke kjøttdeig.
For £10.
Så det vil si 2.1 kg karbonadedeig, for ca. 110 kroner, eller hva pundet er i nå.
Så det kan man drøye til å bli nok til over 10 middager, vil jeg si.
For jeg deler hver boks i tre-fire biter, og putter det i plastposer, og hiver det i frysern.
Så, hvis jeg skal lage sånn middag, så hiver jeg bare en sånn karbonadedeig-klump, må jeg vel nesten kalle det, i en boks med kaldt vann.
Så tiner den på et par timer.
Og hvis noen lurer på hvorfor jeg har så mye engangstallerkner og engangsglass osv.
Så er det fordi at varmvannsberederen her, ikke har virket på et år nå.
Så jeg har bare varmtvann i dusjen.
Og jeg gidder ikke å dra med tallerkener osv. i dusjen, det blir for dumt.
Så jeg bare bruker engangstallerkener.
Jeg synes ikke at jeg kan mase på husverten, om å fikse det, for jeg veldig forsinka med leia.
Men nå får jeg noe bostøtte nå da, vil jeg tro, siden jeg er arbeidsledig nå.
Men jeg må nok finne meg en jobb nå, som er litt bra betalt, sånn at jeg får betalt gjelda mi osv.
Men det måltidet her da, koster kanskje 10-15 kroner.
Ettersom hvor mye karbonadedeig, og hvor billig curry-saus man kjøper.
De har masse artige curry-sauser i England.
Den her heter Jalfrezi, av alle ting, og den har ikke lagd før, men den var god.
Det er antagelig alle de indiske immigrantene til England, som har tatt med de curry-rettene da.
Og det er artig mat, som ikke er like lett å finne i Norge.
I Norge lagde jeg spagetti med kjøttdeig, eller pasta og kjøttdeig, og Chilli Con Carne osv.
Men det var ikke Uncle Bens Jalfrezi f.eks.
Det klarte jeg ikke å finne der.
Så det er litt artig i hvertfall da, at det er mulig å finne god mat i utlandet, som man ikke har i Norge osv.
Så det er ikke bare dårlig mat i England, selv om landet vel har litt dårlig rykte når det gjelder mat.
F.eks. så har de en boks på 800 gram karbondadedeig, på Tesco, som ser nesten lik ut, som de som er på ca. 710 gram.
Og den er sånn at man må plukke ut masse slintrer av kjeften, etter at man er ferdig å spise.
Og de pakkene ser nesten like ut, og koster nesten det samme.
Så det gjelder å speide opp i kjøttpakkene osv. her.
Men sånn er det kanskje i Norge og.
Eller i Norge, f.eks. på Rimi, så var det jo ikke 10-12 slag med kjøttdeig/karbonadedeig.
Det var kanskje 3-4 slag.
Så da visste man jo hvordan den forskjellige kjøttdeigen var osv.
Så det er mulig at hvis jeg hadde flytta til Norge, og kjøpt varer jeg ikke kjente, i hyllene.
At jeg da hadde fått like mange negative overraskelser, med kjøttdeig full av slintrer som kommer opp av magen igjen osv.
Det skal jeg ikke si for sikkert.
Men det er mulig.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Dagens reprise: Hvordan du kan lage Thousand Island-dressing selv. Du tar ketchup og majones, og blander dette, så blir det Thousand Island. (N).
På 70-tallet, så bodde jeg hos muttern, sammen med søstra mi, og stefaren vår, Arne Thormod.
Jeg husker nok mest fra de siste årene jeg bodde sammen med dem, før jeg flytta til fattern, det var i Jegersborggate, i Larvik sentrum.
På 70-tallet, så var nok vil jeg tro, livet litt enklere enn det ofte er nå, så noe av det værste som kunne skje på 70-tallet, tror jeg, det var at man gikk tom for Thousand Island-dressing.
Men da visste muttern råd.
Hun var ikke alltid like flink til å lage middag osv., det gikk mye i billig lungemos fra Thorfinns osv., som ofte havna i søppla.
Jeg og søstra mi var bare sju-åtte år osv., så når muttern lagde noe vond mat, og stakk inn i stua, så havna maten ofte i søppla.
Så ofte gikk vi ganske sultne, men vi spiste matpakke på skolen osv., eller brødskiver da, så vi daua ikke, som man sa på den tida.
Men noen ganger, så kunne muttern klare noen matting da.
Det er vel stygt å skrive stygt om henne, siden hun er død.
Men Thousand Island dressing, det var bare å blande ketchup og majones, så var den middagen reddet.
Det husker jeg muttern pleide å lage et par ganger, i Jegersborggate.
Så da jeg flytta til fattern på Bergeråsen, så pleide jeg å lage det på Sand da.
At bestemuttern hadde ketchup og majones, så lagde jeg thousand island dressing, til maten da.
Sikkert fordi noen satt fram ketchup osv.
Jeg var ikke så fan av kethchup osv., i Larvik.
Vi ble ganske disiplinert hvis Arne Thormod bodde der.
Men han var i perioder på opp til et år omtrent, i Oslo og jobba.
Og da var det mye friere for meg og søstra mi.
Da spiste ikke muttern sammen med oss.
Hu bare steika noe lungemos, og gikk inn i stua.
Så kasta vi maten, som ikke var så forseggjort, og stakk ut for å leike med kamerater.
Så sånn var livet i Jegersborggate, fram til lillebroren vår, Axel, ble født.
Da fikk vi hushjelp.
Men månedene før hushjelpen dukka opp.
Da var ikke Arne Thormod boende der, så da var det ganske artig.
Untatt at muttern ikke hadde så mye penger, så katta fikk ikke så mye mat.
Muttern hadde en barnevakt, som var 16 år, en gutt, som bodde i ei gate nerafor oss.
Og han ga oss penger til kattemat en gang.
Men det var ikke så lett å åpne den boksen.
Og en boks gjør jo ingen sommer, for å si det sånn.
Så vi oppbevarte vel kattematen på rommet, eller noe, så om katta fikk all maten, det er vanskelig å si.
Den skulle vel vært oppbevart kjølig.
Men Fru Landhjem, som eide kolonialbutikken, på hjørnet, to-tre hus og over en vei, fra oss, hun var sånn katte-dame, så hun pleide å ta inn katta vår på spiserommet hennes i kjellern der, og gi katta mat da.
Hu malte også opp kaffe, mens kundene venta.
Så det var favorittkaffen, til muttern og Arne Thormod da.
Hver gang jeg og søstra mi var på Bergeråsen og Sand, så fikk vi en del mynter og noen ganger tiere.
Så sparte jeg ofte mye av de pengene.
Mens når Arne Thormod og muttern, var blakke.
Så var det en gang spesiellt husker jeg, så måtte jeg gå å kjøpe kaffe for _mine_ penger, som jeg hadde fått av fattern på Bergeråsen da.
Hos fru Landhjem.
Og så kjøpe noe andre greier andre steder.
Så kjøpte jeg en karamell, til 50 øre, hos Fru Landhjem.
Så klagde ei kone som hang i butikken og sladra da, på at jeg kjøpte karamell, for penga til foreldra mine.
Så forklarte jeg det da, at penga var mine.
Så hvis jeg ville kjøpe karamell, for 50-øre, av mine ca. 15-20 kroner.
Så syntes jeg at jeg kunne få lov til det.
Så da sa ikke hu kona og heller ikke Fru Landhjem noe.
Så sånn var det.
Jeg bare sa kaffe.
Så spurte Fru Landhjem, om jeg skulle ha kokemalt eller filtermalt.
Da skjønte jeg ikke så mye gitt.
For jeg var vel bare sju-åtte år, og drakk ikke kaffe.
Det var for kjærringer og sånn.
Men Fru Landhjem, prata litt med kona, og sa at dem drikker kokemalt der osv.
Så lagde hu det da.
Så det var ganske greit å bo i Jegersborggate.
Midt i Larvik.
Da jeg var fire og fem år, da bodde vi et år eller to, på en hytte, ute i skogen, ved Brunlandnes.
Uten ordentlig do, vi måtte ta med dopapir i skogen.
Og uten dusj eller badekar, så vi måtte dra til foreldrene til muttern, i Nevlunghavn, annenhver uke, og låne badet der osv.
Så det var litt spesiellt.
Men vi fikk sånn kjemikaliedo da.
Eller hva det heter.
Og også noe dusj muligens, selv om jeg ikke skal si det for sikkert.
Og der bodde det ingen på vår alder.
Så det var å sitte hjemme å tegne, eller å gå ut i skogen.
Eller høre på Robin Hood, på LP-plate.
Eller se på barne-TV da.
Så da var det litt artigere å bo på Østre Halsen, i Mellomhagen, men der var det så tøffe nabogutter.
Tre brødre, som jeg aldri kom overens med.
Mens i Jegersborggate, der var folk fredelige, og ingen skulle løpe etter meg, og prøve å banke meg, som nabogutten i Mellomhagen.
Pål Andre, eller noe.
Som var et år eldre enn meg.
Men jeg var vant til, fra Brunlandnes, at ingen tulla med meg.
Så jeg bare ble uvenn med de tre naboguttene, for jeg likte ikke å bli tulla med.
Så ble vi heller fiender, og hadde aldri noe med hverandre å gjøre.
Heller det, enn å bli kødda med, hver dag.
For jeg var vant til å være selvstendig og ha kontrollen, fra Brundlandnes, hvor det knapt var noen på min alder.
Så i Larvik, så bodde vi på et øde sted, i skogen.
Vi bodde i to drabantbyer, eller faktisk tre steder på Østre Halsen.
Storgata, Mellomhagen og i Skreppestad-blokkene, et par måneder.
Og vi bodde også noen uker, i Larvik, hos noen venner av Arne Thormod, opp mot Bøkeskogen der.
Og også i et hus på landet, det første stedet vi bodde i Larvik, ved en bondegård, i Vestmarka.
Og altså halvannet år, i Jegersborggate.
Men jeg dro tilbake til Jegersborggate, hver tredje helg ca., etter at jeg flytta til fattern, så det var nesten som om jeg bodde der dobbelt så lang tid omtrent.
Noe sånt.
Muttern flytta vel til Stenseth Terrasse i Drammen, så jeg ble kjent med noen folk der og, og var der en jul og nyttår blant annet.
Selv om søstra mi kjente folka bedre.
Så flytta muttern tilbake til huset i Jegersborggt. 16, mener jeg, så hu bodde der et stykke ut på 80-tallet vel.
Og der hadde jeg et par kamerater osv., og pleide å ta med kamerater fra Berger også dit.
Petter og Christian, og fettern min Ove, og Christell, dattra til Haldis var også med en helg, selv om hun da kanskje mer besøkte Pia.
Det er nok mulig.
Så sånn var det.
-
Putter matvareprodusentene aspartam i saft og brus osv., selv om de vet at det kan være skadelig? (In Norwegian).
Nå tenkte jeg at jeg skulle blogge om aspartam i saft og brus osv., i England.Fordi jeg fant noe saft i skapet her, som jeg egentlig hadde lagt bort, og bestemt meg for å egentlig ikke drikke alikevel, da jeg leste om Aspertam osv., på nettet.
Men som stod i skapet fremdeles.
Fordi den inneholder Aspertam som sagt.
Men nå fant jeg den fram igjen, for det er kanskje litt overhysterisk, å ikke drikke saft fordi den inneholder aspartam, når ‘alle’ andre drikker det.
Og nå hadde jeg ikke noe vanlig, ‘gammeldags’ saft, med sukker, som jeg pleier å drikke.
Så da drikker jeg den her safta med Aspertam da.
Så nå driver jeg å tenker på om jeg kommer til å bli idiot eller få kreft pga. det.
Så det var egentlig ikke mer jeg ville skrive om det.
Annet enn at jeg driver å tenker på det her da, med Aspartam da.
Jeg bare kom på det, da jeg så det stod ‘no added sugar’ osv., på flaska.
Og folk skriver jo på nettet, at man kan få kreft osv., av Aspartam.
Samtidig som millioner av mennesker, i USA og Europa osv., drikker det.
Det er kanskje ikke så vanlig i Norge.
Men i England, så er det nesten i all saft og også i mye brus.
Jeg vil tippe at over halvparten av all saft og brus som selges i England, inneholder Aspertam, fra hva jeg har sett i butikkhyllene i matforretningene her, på Tesco osv.
Det kan være vanskelig å finne saft og brus uten Aspertam, hvis man kjøper merker man ikke kjenner fra Norge da, som Coca-Cola og Pepsi osv.
Så sånn er det.
Men om matprodusentene er så kyniske at dem selger varer med Aspartam, selv om dem vet det kan forårsake kreft f.eks?
Så sier folk, at nei, ingen er så kyniske.
Men se på tobakksindustrien, på 60 og 70-tallet, de solgte jo røyk, uten å si fra at det var farlig.
Som de vel visste, men holdt skjult.
Kanskje det blir sånn i fremtiden, i Norge at saft også må selges i sånne maskiner, som de selger røyk fra nå.
Bare for å fleipe litt.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Nå har jeg prøvd å Google litt som vanlig, på Aspartham da:
boday
on 10/12/2007 Fuck that shit. Aspartham is fuckin rat poison. Putting multivitamin won’t ma that shit less harmful or maybe it will help to die slower. Fuck Aspartham… Aspartham is your ennemy
Reply
9 Replies — best has 3 diggs[..]
JewishPower
on 10/12/2007 Below viewing threshold. Hide (1 reply)
SHUT UP, you stupid liberals! Diet Coke doesn’t cause cancer, there is no international Jewish conspiracy and there is NOTHING being hidden from the public in Area 51!
Reply
1 Reply — best has 0 diggshttp://digg.com/health/Diet_Coke_Plus_a_Diet_Coke_with_vitamins_and_minerals_coming_Spring_07
Jeg stavde det feil, det skulle ikke være aspartham, men aspartame:
The European Food Safety Authority (EFSA), which assumed the role of the SCF in providing the European Commission with independent scientific advice, published a further review on the safety of aspartame in May 2006. This was in response to a study published by the Ramazzini Foundation in Bologna, Italy, in July 2005. The study claimed to have shown that rats given dosages of aspartame equivalent to the Acceptable Daily Intake (ADI) may develop tumours. The EFSA assessment raised a number of concerns regarding this study and concluded ‘on the basis of all the evidence currently available, that there is no need to further review the safety of aspartame nor to revise the previously established ADI’.
http://www.food.gov.uk/safereating/chemsafe/additivesbranch/sweeteners/55174
Så spørsmålet er vel om man skal stole på EU, som sier at aspartam er trygt å spise.
Eller om man skal høre på han italienske forskeren, (og også andre virker det som), som sier at aspartam forårsaker kreft hos rotter.
PS 2.
Nå kikka jeg nærmere på den her solbærsaft-flaska, fra Spar:
Så ikke nok med at de skryter av at saften ikke inneholder sukker.
(‘NO ADDED SUGAR’).
Neida.
De skriver også:
‘contains naturally occuring sugars’.
Det betyr jo, at saften inneholder naturlige forekommende søtstoffer.
Altså fruktsukker da, fra solbærjuice-konsentratet, som er blanda med vann og mye annet, i flaska.
Nå har jo jeg jobba i matbutikker, i 15 år i Norge, og har handla mat selv, (siden jeg bodde aleine i en leilighet på Bergeråsen fra jeg var ni), i snart 30 år.
(Og jeg har også gått på markedsføringslinja, på handel og kontor, på Sande VGS., skoleåret 1987/88.
Og da hadde jeg et rolig år, hvor jeg ikke jobba ved siden av skolen f.eks., men hadde stort sett bare skole, og å holde leiligheten jeg bodde i, på Bergeråsen i orden da.
Så da var jeg ikke stressa, det året, husker jeg, så da sitter nok den kunnskapen bedre, enn hvis man har et stressende år, hvor man driver mye med alt mulig annet.
Det er mulig.
Og da lærer man seg, i markedsføringsfaget, å vri og vrenge litt på virkeligheten, for å finne bra slagord og gimic-er osv, for å selge en vare da.).
Så jeg er jo vant til sånne ‘luretriks’, fra matvareprodusentene.
Men, vanlige folk, eller ‘idioter’ da.
Noe sånt.
Dem vil jo tro, hvis dem ikke følger med.
Sånn som onkelen min Martin, i Larvik.
Han var sånn.
At hvis du ba han kjøpe Grandiosa.
Så kunne du ikke vite hvilken Grandiosa han hadde med tilbake.
For han så ikke forskjell på eskene, om det var Grandiosa Original, eller Grandiosa Taco f.eks.
I hvertfall så virka det sånn.
Så noen folk er jo sånn.
Så noen folk dem vil tro, at det her er saft, som er naturlig søtet.
Pga. det at de skriver at saften inneholder naturlig sukker.
Men de skriver ikke det, at den også inneholder masse unaturlig sukker.
(Aspartam og Sodium Saccharin, står det her).
Det skriver de ikke noe om.
Så folk blir lurt, mener jeg.
Så hvem er butikkene for?
Og matvareprodusentene?
Er de for vanlige folk, eller er de for plutokratene, som har masse penger?
Det er vel for de siste antagelig, når du må konsentrere deg, for ikke å bli lurt, når du går i butikken.
Men er disse rikingene så kyniske, at de ikke bare lurer en på etiketten, men at de også heller ikke bryr seg om, at det som er i maten de selger, er skadelig?
Ja, det virka jo sånn da, med tobakksindustrien, f.eks.
At de solgte røyk, uten å si fra at det var farlig, på 60 og 70-tallet osv.
Som jeg skrev ovenfor.
Også Ford har gjort noe lignende, har jeg lest.
De visste om en feil på bilene, som gjorde at de ville begynne å brenne, når man kolliderte, på en bestemt måte.
Men de reparerte ikke bilene.
Neida.
De betalte heller erstatning, til familiene, som ble berørt.
Så jeg vet ikke helt hva man skal si om det her.
Men det er vel ikke så artig for de som det rammer da.
Og det er jo ment, at alle skal ha like rettigheter osv.
Så det er vel sånn, også i Verden og ikke bare i det gamle Sovjet, at noen er likere enn andre, som Orwell osv. skrev om vel.
Så sånn er det, må man vel si.
Det tror jeg nok.
PS 3.
Nå tenkte jeg tilbake til de dagene, da jeg gikk på handel og kontor, på Sande Videregående.
Fra høsten 86 til våren 88.
Så gikk jeg også et år på Gjerde i Drammen, etter dette.
Så jeg var blåruss, våren 89.
Så sånn var det.
Men men.
Men, på skolen i Sande spesiellt, så lærte vi om forbrukerrettigheter osv.
At forbrukerne var beskyttet i kjøpsloven osv.
Og I Norge, og Skandinavia da (les Sverige), så har det vel tradisjonellt vært stort fokus på forbrukernes rettigheter.
Sammenlignet med i England f.eks.
Hvis jeg har forstått det riktig da.
Jeg har forresten lest et sted, at man ønsker å ha billig mat i England, i en norsk avis en gang.
Bare noe jeg kom på.
Og at dette gikk på bekostning av kvaliteten på maten da.
Men videre.
Spar, i Dale St., like ved der jeg bor.
Det er en veldig dyr matbutikk, til å være i England, vil jeg si.
Det er nesten som Englands svar på 7-eleven.
Når det gjelder butikklokalet og prisene da.
Men ikke utvalget.
De har ikke pizza og grillpølser og sånn.
Men de har noe ferskvareavdeling ja.
Selv om jeg ikke har kikka så nøye i den disken.
Jeg liker ikke den Spar-butikken så bra.
For de selger billetter for strøm der, for fem pund.
Og den maskinen, som printet billettene.
Den var ofte i ustand.
Nå har jeg byttet boks, til strømmen.
Jeg ringte strømfirma, Scottish Power.
Og da kobla de bort den boksen faktisk.
Så det var flaks.
For ellers hadde jeg nok ikke hatt strøm her nå.
For jeg skylder på strømregninga nå.
Så jeg må prøve å få meg ny jobb.
Men men.
Men, omtrent det eneste som er billig på Spar.
Det er noe brus, og den her safta da.
Jeg er vant til å jobbe på Rimi, i 12 år i Oslo, og to år på OBS Triaden, og et år på CC Storkjøp i Drammen.
Og som sagt, så har jeg handla mat til meg selv, i snart 30 år nå.
Så jeg kan en ting eller to om matbutikker.
Og jeg tørr nesten si, at omtrent det eneste som er billig i den Spar-butikken der, og da sikkert i alle Spar-butikkene i England.
Det er brus med aspertam. (Egen Spar-merkevare).
Og saft med aspertam. (Egen Spar-merkevare).
Og jeg har jobbet i jobber med engelsk minstelønn, mye av tiden jeg har bodd i England.
Så jeg har ofte gått og kikka i den butikken, hvis jeg skulle ha sånne strøm-billetter da.
Men, jeg har ikke funnet noe der.
Annet enn saft og brus med aspertam da.
For alt det andre der, har vært veldig dyrt, vil jeg si.
Stort sett.
Så det er en ting, å putte aspertam, i Cola light, som er til damer som skal slanke seg osv.
Men det er en annen ting, mener jeg, å putte stoffet aspartam, (som det er delte meninger om forsaker kreft, som vi så i et PS over), i den billigste, tilbudsmaten, må man vel kalle det.
Da er det noe galt, mener jeg da, at man nesten kan si.
Da er det ikke bare et tilbud til damer som vil holde seg slanke.
Da blir aspartamen brukt, i de vanligste varene.
Som alle og enhver spiser, uten tanke på om de er på slankekur, eller ikke.
Så her er det noe lurifaks, vil jeg tippe.
Er det New World Order, som prøver å sakte drepe alle folka i verden?
Her tror jeg faktisk Norge er bedre enn England, når det gjelder sånne ting.
Jeg tror ikke nordmenn ville akseptert det, hvis den vanligste saften i Norge, ble fyllt med aspertam.
Greit, i Norge, så er det FUN light.
Det kan jeg forstå, hvis den saften inneholder aspertam, for det er en light saft, for damer på slankern, stort sett.
Men, hvis Stabburet husholdningssaft.
Hvis den hadde fått aspertam, istedet for sukker.
Da ville det vel blitt ramaskrik i Norge, ville jeg tro.
Og også i Sverige, ville jeg tippe, fra det jeg har sett der, fra hvordan det er der, fra aviser og på TV.
Så jeg tror engelskmennene, er mer kuet, av det her New World Order-greiene, enn skandinaver.
I hvertfall arbeidsklassen.
De som ikke har råd til å gå å handle på Marks & Spencers, hvor jeg synes det virker som at alle varene er av bra kvalitet, og de ikke bruker så mye ‘ekkle’ ting, f.eks. i den kokte skinke-pålegget.
Altså de koker noe svinekjøtt, av ubestemt natur, og former det på nytt, til kokt skinke.
Uten at jeg vil spekulere på hvor på grisen dette kjøttet er fra.
Men, på Marks & Spencers, der bruker de ‘pork shoulder’, i det billigste kokte skinkepålegget.
Det er jo ikke så ekkelt.
Svineskulder.
Det er vel greit.
Det finnes vel eklere steder på grisen, ville jeg tro.
Så jeg lurer på om folk i england, i hvertfall de som ikke er overklasse, eller øvre middelklasse, blir mer kuet, enn folk i Norge.
Det er mulig.
Selv om vel disse forbrukerrettighetene nå blir uthulet, etter at EØS-avtalen har dukket opp osv.
For da bestemmer vel EU dette, om forbrukernes rettigheter.
Hvis jeg har forstått det riktig da.
Nå lærte jeg om kjøpsloven, på handel og kontor, på slutten av 80-tallet.
Så hvordan det står til med forbrukernes rettigheter, i Norge, nå for tiden.
Og om de har blitt dårligere beskyttet, etter at Norge godtok EØS-avtalen.
Det er jeg ikke sikker på, skal jeg være ærlig.
Men det kunne jeg kanskje skrive om en annen gang.
Vi får se.
Jeg har også lest i en blogg vel, at margarin, er noe slags ‘salve’.
Og jeg vet fra før, at de har puttet litt av hvert mye rart, i Melange margarin, opp gjennom årene.
(Noe som kanskje holdes hemmelig og, virker det som, (les mer i Melange-tag).
Fett fra mennesker?).
Så jeg får se om jeg skal blogge mer om hva margarin egentlig er, neste gang.
Eller om forbrukernes rettigheter i Norge, har forrandret seg, etter EØS-avtalen.
Vi får se.
-
Tenkte jeg skulle blogge om matvareprisene i Norge osv. (In Norwegian).
Nå tenkte jeg på, hvor mye mat man får for 100 kroner i Norge og England.
I går, så handla jeg på Tesco, for ca. 100 norske, og da fikk jeg fire bæreposer.
I Norge, så får man stort sett bare en bærepose mat, for 100 kroner.
Jeg skal gjøre om prisene til norske osv.
Nå er vel pundkursen 11 og noe.
Men det var ikke lenge siden, at kursen var 10.
Så da bruker jeg kursen 10, for enkelhets skyld.
Nå har Tesco satt ned prisene litt i det siste, for å konkurere mot Asda og Aldi osv.
Men de butikkene har ligget så her lavt hele tiden.
Da får vi begynne, med kursen 10 kr da, for enkelhets skyld.
(Priser i kroner).
Grovbrød, 800 gr, oppskåret: 5.00 kr.
Vann, 2 liter: 1.50
Tortilla chips, 100 gram, egen merkevare: 1.70
Appelsinjuice, 1 liter: 5.80
Appelsinjuice, 1 liter: 5.80
Tortilla chips, 100 gram, egen merkevare: 1.70
Grovbrød, 800 gr, oppskåret: 5.00
Vann, 2 liter: 1.50
Tortilla chips, 100 gram, egen merkevare: 1.70
Oppvaskmiddel, 500 ml: 7.20
Salami, dansk, 150 gr: 5.80
Appelsinjuice, 1 liter: 5.80
Salami, dansk, 150 gr: 5.80
Tortilla chips, 100 gram, egen merkevare: 1.70
Papptallerkner. (Det er bare kaldt vann her,
blir litt kaldt å vaske opp hele tida): 10.00
Dopapir, 4 ruller: 3.70
Melkesjokolade 3 x 100 gram a 2.30: 6.90
Solsikkeolje-margarin, 400 gr, eller noe: 7.90
Peanøtter, egen merkevare, 200 gr: 3.00Tilsammen 87.50 kr.
Så skal jeg ta rimi-prisene fra hue:
Grovbrød, oppskåret: 13 kr
Vann, flaske: 8 kr
Tortilla-chips 100 gr: 6 kr
Appelsinjuice: 6 kr
Appelsinjuice: 6 kr
Tortilla-chips 100 gr: 6 kr
Grovbrød, oppskåret: 13 kr
Vann, flaske: 8 kr
Tortilla-chips 100 gr: 8 kr
Oppvaskmiddel: 8 kr
Salami: 15 kr
Tortilla chips, 100 gr: 6 kr
Papptallerkner: 19 kr
Dopapir: 8 kr
Melkesjokolade 3 x 100 gr: 30 kr
Margarin: 14 kr
Peanøtter: 12 krHva kan det bli da
176 kr.
Hm.
Ja så det var ikke så mye billligere som jeg trodde.
Men det er ca. halv pris i England da.
Så hvis du kjøper to poser i England, så betaler man det samme som en pose i Norge.
Noe sånt.
Men hvis man kjøper det dyreste, på Marks & Spencer, for eksempel, da betaler man nok like mye i England.
Men Rimi og Kiwi og Rema osv., det skal liksom være billigbutikker.
Men det er egentlig ikke det, hvis man sammenligner med utlandet.
Og så gikk jeg jo på 99 pence-butikken, som jeg blogga om i går.
Der har de varepartier, som de selger ut osv. da.
Så de har ikke noe fast sortement.
Så man vet aldri hva de har der omtrent.
Selv om de pleier å ha mye av det samme.
Og der hadde de 48 pakker nudler, til 99 pence.
Altså for 10-11 kroner.
Så da blir det 5 pakker for 1 krone ca.
Altså 20 øre pr. porsjon nudler.
Det var jo ikke dyrt.
Men det var vel ment for storkjøkken og sånn, den esken.
For nudlene var ikke pakka inn i enkeltpakninger.
Så sånn var det.
Så at Rimi-reklamen, på 90-tallet, som het Rimi billig, at det er riktig, det tror jeg ikke.
Det var kanskje derfor Rimi hadde en struts i reklamen.
Eller hva det var.
Som de kallte Billy.
At folka som jobba der, eller handla der, var som strutsen og hadde hue i jorda.
Kanskje det var det det betydde.
Og vi hadde noen sånne stripete tennisskjorter om sommeren, og stripete gensere om vinteren.
De sommer-skjortene sa noen ungdommer at så ut som klovnedrakter.
Var det Rimi som tulla med de ansatte, og sa at de var klovner som jobba der?
Hvem vet.
Det finnes kanskje artigere ting å skrive blogg om.
Jeg får se hva jeg finner på.
Men om hele industrien i Norge, er med på dette.
Siden alt er så dyrt i Norge.
At produsenter, grossister og butikker, lurer nordmenn.
Siden alt er dyrere i Norge.
Man så jo hva som skjedde med Lidl i Norge.
Uten at jeg vet hvorfor.
Men de klarte ikke å etablere seg.
Nå vet ikke jeg om det er fordi det var noe galt med Norge, eller Lidl, eller hva det var.
Men det ligger nok noe begravet et sted rundt dette, at Lidl ikke klarte å etablere seg i Norge, vil jeg tro.
Jeg vet at Norge var okkupert av Tyskland under krigen, og at tyske butikkkjeder kanskje ikke er populære pga. det, det er mulig.
Men England var også i krig med Tyskland.
Selv om England ikke ble innvadert.
Men de ble bomba en del av Tyskland, har jeg jo sett på TV osv.
Og her i Liverpool, så er det en kirke, som ble bombet av tyskerne, som står i ruiner enda, og blir kallt ‘bombed out church’.
Men alikevel så har de Lidl, i både London Rd., og i Kensington. (De har Kensington både i London og Liverpool, i England).
Og sikkert flere steder og.
Så hva som kan ligge bak dette.
Lidl i Norge, var jo også mye dyrere, husker jeg fra at onkelen min pleide å handle en del på Lidl, da jeg lå i dekning for noe mafia-greier jeg ikke visste hva var, på gården dems, for jeg ville ikke at folk skulle vite at jeg var der osv., i tilfelle onkelen min og dem fikk problemer, pga. det.
Men men.
Men Lidl i Norge, er mye dyrere enn Lidl i England.
Og jeg handla på Lidl i Berlin, i 2005, et par måneder før jeg dro til onkelen min, i Kvelde i Larvik der.
(Jeg prater ikke med han nå da, for noen prøvde å drepe meg der osv., så jeg måtte dra til Liverpool).
Men men.
Men jeg vil si, at Lidl i Tyskland, er nok enda litt billigere igjen, enn Lidl i England.
Men i Frankrike, der er maten like dyr som i Norge omtrent, vil jeg si.
I hvertfall mye dyrere enn i England og Tyskland.
Og i Sverige, så er jo maten billigere enn i Norge.
Det er velkjent.
Og jeg har vært i Danmark, på bilferie, i 96, men en Toyota HiAce, som jeg hadde.
Irene, på Rimi Bjørndal, sa at jeg burde dra til Løkken, på Jylland, for der var det kult, mente hun.
Jeg hadde vel egentlig tenkt meg til Skagen, eller noe.
Jeg hadde ikke noe spesiell plan.
Men men.
Men da handla jeg en del i danske supermarkeder.
Og det var også mye billigere enn i Norge.
Jeg hadde ikke så mye penger, for jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi, så jeg hadde ikke så bra råd.
Jeg lå vel på 160.000 i året da.
Så det var ikke så mye å skryte av.
Men jeg trengte å komme meg bort, for jeg syntes det var litt helvete, å jobbe sammen med Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, må jeg innrømme.
Så jeg hadde lyst til å komme meg litt vekk fra Oslo, i ferien.
Så sånn var det.
Så da dro jeg til Danmark, selv om jeg ikke hadde så mye penger.
Men da kjøpte jeg sånn franskbrød, som de kallte det, loff vel.
Og det kosta kanskje 5 kroner.
Også kunne man kjøpe kyllingsalat, på beger.
Og det kunne man finne for 5 kroner.
Skinkesalat var det.
Og da ble det et måltid, vil jeg si.
Da kunne man bare rive av brødet, og ta det i salatboksen da.
Det var ikke så værst måltid.
Og det var billig øl og vin der, så man ble full ganske billig.
Og det var fin strand der.
Bortsett fra at tyskerne hadde plassert masse betongbunkerser, på stranda.
Men de gikk det ann å klatre opp på.
Jeg hadde ferie først på slutten av sommeren, husker jeg nå.
Så det var i august det her, i midten av august, i 96, vil jeg tro.
Jeg traff to damer fra Setesdal, som var på samme campingen.
Så de gikk på stranda, så avtalte jeg å møte de seinere.
Så fant jeg de der.
Så dro de tilbake, så skulle vi spille fotball.
Men jeg kunne egentlig ikke spille fotball, fordi jeg hadde nettopp operert kneet.
Så jeg måtte ombestemme meg.
Fordi kneet var nok ikke så bra operert, jeg merka at det ikke var stabilt osv.
Så det var en ting, å trikse med en fotball osv.
Men å spille fotball, det kunne jeg nesten ikke gjøre.
For kneet var ikke trent opp igjen da, jeg gikk jo to måneder på krykker, et par-tre måneder før det her.
Men jeg kunne kanskje spurt de, om de skulle sitte på.
For de var på sykkelferie.
Og da dro jeg til Fredrikshavn, for å ta ferja til Larvik.
Men jeg kunne jo ha hivd syklene dems, bak i HiAcen og lat dem sitte på, til hvor de nå skulle hen.
Men men.
Men jeg ble litt nedfor, fordi kneet ikke var bra, og jeg var kanskje litt fucka opp fra militæret og Rimi da, at jeg ikke var så laid-back osv.
Eller, jeg var også veldig fyllesyk, fra dagen før, hvor jeg spøy som en gris osv.
Men det var litt dårlig, jeg kunne spurt de, om de ville sitte på.
Men jeg måtte gi de på campingen en kassettspiller, for å bli der de siste dagene.
For jeg hadde ikke så mye penger da gitt.
Jeg husker ikke hva jeg brukte pengene på den sommeren.
Men noe var det vel.
Men jeg trengte å komme meg bort da.
Men egentlig hadde jeg ikke råd å dra på ferie den sommeren, så jeg burde vel hatt med meg mer penger.
Men sånn var det, jeg kom meg hjem igjen.
Og da kunne jeg ta ut noen penger, som jeg hadde på noe kredittkort husker jeg, da jeg kom til Larvik.
Så jeg hadde noen penger da.
Jeg kunne kanskje gjort det i Danmark og, men jeg var ikke så vant til å ha kredittkort osv.
Og jeg kunne brukt mer penger på mat.
Men, jeg ville ikke gamble med bensinen, så jeg fyllte full tank, sånn at jeg var sikker på å komme meg tilbake til Norge.
Og jeg hadde jo billett til danskebåten, så hjem kom jeg meg.
Og jeg sov jo i bilen, så jeg behøvde egentlig ikke bo på campingplassen.
Jeg kunne bare funnet et annet sted å bo, i skogen osv.
Men, i Danmark, så er det ikke så mye skog og sånn, og skogsveier og sånn, som i Norge.
Så derfor var det litt vanskelig for meg, en nordmann, å finne lure steder.
Det var ikke lov å parkere på stranda, og sove i bilen der.
Men men.
Men jeg parkerte bilen ved en minkfarm, eller hva det var, de første dagene.
Jeg trodde jeg skulle finne noen lure steder å parkere.
For jeg hadde madrass bak i bilen osv., det var en varebil.
Så det ble nesten som en campingbil da.
Jeg synes det var greit, for jeg tok med noen gardiner osv.
Så sånn var det.
Men da kom politiet, og skulle undersøke hva jeg gjorde der.
Enda jeg spurte en kar, om det var greit at jeg stod der.
Og de sa det var greit.
Og politiet så noen tomme ølflasker, og begynte å kjefte, og si at det ikke var lov å kjøre og drikke samtidig.
Men jeg hadde jo ikke gjort det.
Jeg kunne jo drikke øl om kvelden, selv om jeg bodde bilen.
Jeg trodde dansker var så strenge på sånt, men de ville finne på noe å kjefte på da.
Og de spurte meg hvordan jeg kunne bo der, for det lukta så vondt fra minkfarmen, eller kyllingene, eller hva det var.
Men lukta kom ikke fram, inni bilen da.
Så ba de om å se vognkort og førerkort.
Og da de så, at bilen var registrert i mitt navn da, så roa de seg ned litt.
Da ble dem hyggelige.
Det var de på gården som trodde jeg hadde stålet bilen siden jeg parkerte der da.
Jeg trodde det var noe skogsvei-greier først, men det var kanskje en gårdsvei da.
Så etter det, så gadd jeg ikke å stå der lenger.
Om dagen så kjørte jeg jo til stranda og sånn da.
Og til butikken.
For jeg hadde masse bensin på bilen.
Jeg hadde bare ikke så mye penger til campingplass osv.
Men da, så tenkte jeg, at jeg måtte finne et annet sted, å parkere.
Så da kjørte jeg til campingplassen.
Og da hadde jeg fått en Grundig kassettspiller, av muttern, til jul, året før.
Og da sa de, at jeg kunne bo på campingplassen, i to dager, for kassettspilleren.
Det var litt sånn cowboy-ferie det her.
For jeg måtte bare komme meg bort fra Oslo.
For de var ganske ille å jobbe med de her, Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen osv., husker jeg, at jeg syntes.
Så jeg måtte bare vekk.
Så sånn var det.
Men men.
Men da, så hadde jeg avtalt.
Med de på campingplassen i Løkken.
At jeg skulle gå innom de, når jeg dro hjem.
For jeg skulle kanskje få noen penger tilbake, for jeg trodde den kassettspilleren var ganske dyr, siden det var Grundig.
Men nei, den var ikke så dyr, sa de danskene.
Og de var litt sure da.
Så da måtte jeg bare gå uten noe mer penger.
Men men.
Men det hadde kanskje vært litt flaut å forklare de her jentene fra Setesdal det, hvis de skulle sitte på.
Men men.
Og det var mye ungdommer, på campingplassen.
Og øl var veldig billig, og også vin, var billig.
Sånn kirsebærvin.
Men det ble man dårlig av.
Så jeg burde kanskje ha kjøpt øl ja.
Men men.
Men da kunne jeg pante, flasker, etter de ungdommene, som dro hjem.
Så kunne jeg kjøpe sånn kirsebærvin, for det var så billig.
Og da fikk jeg to flasker sånn kirsebærvin.
Selv om jeg var blakk.
Så jeg bodde på campingplass, og festa og dro på stranda, og dro på utesteder, og alt mulig, selv om jeg var blakk.
Jeg hadde noen svenske folk, som naboer, så jeg begynte å prate med dem tilfeldigvis.
For de her jentene fra Setesdal.
De var kristne, så de skulle ikke på byen.
Så jeg drakk med de svenske folka.
Så gikk vi på byen da.
Og da, hadde jeg hørt det, da jeg var i England, at man kunne ta med vin og sånn, på resturanter og sånn.
I hvertfall noen resturanter, i London osv.
Og, jeg hadde også hørt, at Danmark var ganske laid-back.
Så da funka det bra.
Da kunne jeg ta med kirsebærvin, i fylla, inn på et utested, i Løkken, som het Pakkhuset, eller noe.
Men men.
Men der var det veldig unge folk da.
Jeg tror Løkken egentlig var mest for unge folk.
Og at Irene, på Rimi Bjørndal, lurte meg litt, da hun sa, at Løkken var så fint.
For det her var jo sommeren jeg fyllte 26 år.
Så jeg burde nok heller dratt til Skagen eller Aalborg, eller noe sånt.
For jeg er jo sånn at jeg prater med alle.
Og at jeg syntes det var artig å prate tysk.
Så jeg hadde rota meg inn der, i fylla, dagen før og.
Og da møtte jeg noen tyske ungdommer, eller jenter da, fra Ingolstadt.
Men de tror jeg egentlig var litt for unge for meg.
Men jeg bare prata med de da.
Jeg syntes det var artig å prate tysk.
For jeg var jo på ferie, i Sveits, i 87, med søstra mi, og lærte litt tysk.
Så sånn var det.
Men det var en jente fra Bayern da, Ingolstadt, i tenårene, med mørkt hår osv., husker jeg.
Og hun kunne da se, på de danske tenåringsdamene.
At hun og hun bare ønsket å bli sjekket opp da.
Hun kunne se hvilke av damene man kunne få napp hos.
Som bare ønsket å møte en gutt og kline og så videre liksom.
Som ønsket å ha sex da.
Så om hun kan ha vært noe Illuminati-greier.
Siden hun var så god på det.
Og Ingolstadt, er også den byen, som Illuminati kommer fra, hvis jeg har forstått det riktig.
Hun hadde også en blond gutt, som venn, som hun kontrollerte vel.
Jeg bodde jo mye aleine og sånn, i byen, og ingen kjente meg, så jeg blåste i hvem jeg prata med.
Men hun forklarte at Audi ble laget i Ingolstadt.
Og at hun holdt med Bayern Munchen.
Og vi prata om Klinsmann, som da spilte i Tottenham.
Men da ble hun litt anspent, da jeg skrøyt av at han var en god spiller.
Hun sa Tottenham Hotspurs og ikke Tottenham.
Men men.
Men jeg bare prata med de her tyske jentene da.
Og jeg prata også med noen damer fra Drammen, som var der på ferie.
Som jeg traff, jeg kjørte rundt på stranda der.
Det var vanlig å kjøre bil på stranda der.
Og det var ganske artig.
Det var omtrent som å kjøre i snø.
Man måtte liksom lirke bilen framover.
Hvis man ga for mye gass, så kjørte man seg fast.
Men hvis man rygga litt, og så ga forsiktig gass, f.eks., da gikk det helt greit.
Men man måtte være forsiktig å ikke kjøre seg fast da.
Så jeg fikk i hvertfall kommet meg bort fra Oslo.
Og jeg prata med noen folk der.
Selv om jeg ikke fant noe utested, for folk på min alder osv.
Men det er mulig det var andre steder som var bedre sa.
Men jeg burde kanskje dratt til Aalborg, eller Skagen, eller noe sånt.
Eller kanskje lenger sør, på vestkysten av Jylland.
Det er mulig.
Men jeg kom meg litt bort fra Oslo og Rimi Bjørndal i hvertfall.
Og jeg kjørte innom muttern, i Tønsberg og bestemor Ingeborg i Nevlunghavn da.
Og der møtte jeg også onkel Håkon og tante Tone, fra Bergeråsen, som bodde i telt på en campingplass der.
Ved siden av Gurvika.
De i familien min, er ikke så flink til å forklare hva strendene heter.
Så hva den campingplassen ved siden av Gurvika heter.
Det er jeg ikke sikker på.
Selv om jeg har vært der 10-20 ganger, eller noe.
Eller enda flere ganger, med alle alle gangene vi har gått tur, ut i der.
Søndagstur, etter middag osv.
Som bestemor Ingeborg alltid går.
Men men.
Og på veien hjem, så kjørte jeg innom Kjetil Holshagen, en kamerat fra Bergeråsen, i Dunihagan, i Sande, for de flytta dit, på slutten av 80-tallet, ca. ti år før.
Noe sånt.
Men mora hans, hu var uvennlig, vil jeg si.
Og Kjetil var i Drammen, og dem ville visst ikke ha noe med meg å gjøre.
Så sånn var det.
Så det var siste gangen, som jeg dro innom dem.
Mer da.
Så kjørte jeg innom det gamle verkstedet til faren min, og huset til bestemora mi.
På Sand, på Berger.
Men bestemora mi bodde ikke der lengre.
Jeg skulle bare se hva som foregikk der.
For fattern og Håkon eide vel verkstedet ennå.
Så var det en kar som leide verkstedet.
Så jeg spurte om jeg kunne kikke litt der.
For da hadde jeg ikke vært der, på mange år da.
Og det fikk jeg lov til.
Så gikk jeg inn på kontoret.
For der pleide jeg å sitte å pakke skruer til køyesenger, da jeg bodde på Bergeråsen, fra jeg var sånn 9-10 år da.
Men da ble jeg hivd ut, fra verkstedet.
Jeg fant noe tegninger jeg hadde tegna på skrivebordet der osv.
Det var liksom kontoret på verkstedet, som var mitt sted på verkstedet da.
Men men.
Men dem ble sure, fordi jeg var på kontoret, så dem heiv meg ut.
Jeg hadde jo ikke vært der, så mye, siden jeg flytta fra Berger, i 89.
Jeg var der vel 3-4 ganger, i 89/90.
Og så et par ganger etter det.
Så jeg hadde lyst til å se hva som foregikk der da.
Men det var noen andre folk som holdt på, på verkstedet der da.
Og farmora mi, bodde ikke der lengre, det stod bare tomt vel.
Så det var liksom ikke noe med familien min lengre, på Sand der, med huset til farmora mi, og verkstedet til fattern.
Det var ute av slekta gitt.
Men da fikk jeg i hvertfall sett verkstedet og sånn, en siste gang.
Jeg syntes vel, at det var litt stusselig, å kjøre inn på der, uten å komme inn å få se, hverken i huset til Ågot, eller verkstedet.
Og jeg syntes nesten ikke jeg kunne kjøre forbi, når jeg først kjørte den veien der.
Og ikke hadde vært der, på så mange år.
Men men.
Så det var litt dumt å bli hivd ut fra verkstedet kanskje.
Men det hadde ikke vært noe morsomt å kjøre forbi, uten å se på verkstedet og huset til Ågot osv.
Det hadde nok vært værre.
Og da fikk jeg plaga de nye folka som holdt på der litt og.
Så sånn var det.
Selv om fattern nok ikke likte at jeg hadde gjort det.
For jeg sa til de nye folka der, at faren min eide verkstedet, så da trodde jeg, at jeg kunne gå inn der, selv om de nye folka leide der.
Det er mulig.
Men men.
Så kjørte jeg videre mot Svelvik.
Og da jeg kjørte ut på hovedveien igjen, så kom Hans Martin Fallan kjørende, mot Berger, og glante på meg, i HiAce-n, som om han så syner.
Fattern pleide å ha en HiAce han og.
Men dette her var en jeg hadde kjøpt, av tremenningen min, Øystein, som dreiv automatfirma, for 5000.
For jeg hadde nettopp fått lappen.
Og da trodde jeg det var smart å ha bil.
For da, så kunne jeg flytte tinga mine sjæl.
Til Rimi-leiligheten, til Ungbo.
Med hjelp av broren min, Axel.
Selv om han klagde på at jeg pakka, og at han måtte bære.
Selv om det bare var noen esker, som ikke var så tunge, og jeg nettopp hadde skada kneet.
Så da syntes jeg Axel var litt pysete, husker jeg.
For han var jo så godt trent, fra karaten og kung-fu treninga, osv.
Men da maste jeg ikke så mye på han da.
Jeg syntes egentlig ikke det var så tung jobb å flytte.
For jeg hadde jo vært i infanteriet, og også jobba med å stable masse kjølevarer og tørrvarer i full fart, mye, på Rimi.
Så å flytte, det var egentlig ikke så tung jobb, syntes jeg.
Så jeg kunne egentlig jobba med flytting, hvis ikke kneet mitt hadde vært litt dårlig.
Men men.
Sånn er det.
Det er ikke så artig.
Men Hans Martin, lillebror til Karl Fredrik i klassen, han Hans Martin, pleide å gå i klassen til Christell og Pia.
Og jeg hadde likeslåss mye med Hans Martin, opp i gjennom årene.
Eller i hvertfall et par ganger.
Han skulle alltid bråke med meg, av en eller annen anledning.
Uten at jeg helt skjønte hvorfor.
Og Karl Fredrik, var også sånn, at han var litt bøllete.
Og spente bein på meg i gymmen osv., en av de første ukene jeg bodde på Bergeråsen.
Men jeg ble nesten kamerat med han, etterhvert, så da roa han seg litt, i hvertfall, med for mye bølling.
Jeg kunne vel klagd til de andre folka i klasse, og på stedet der, og også prøvd å ta igjen litt, selv om jeg var tynn på den tida, for jeg fikk ikke så mye mat de siste årene i Larvik, av muttern osv., og jeg bodde aleine på Berger, og spiste ikke så mye der heller, om kvelden osv, annet enn usunn mat da.
Men men.
Videre da.
Så dro jeg til Svelvik.
Og da hadde jeg jobbet som Rimi-leder, siden 94 vel.
Altså i drøye to år vel.
Og syntes det var litt artig å se i andre Rimi-butikker.
Så da stoppa jeg på Skjønnhaug, tror jeg det heter.
Ved siden av Mitshubishi-butikken der.
Eller hvordan man skriver det.
Jeg får vel sjekke.
Mitsubishi, heter det, sa Google.
Men men.
I Svelvil, så er Mitsubishi så populært.
(Antagelig mye pga. at den eneste bilbutikken der er en Mitsubishi-butikk).
Så i Drammensdistriktet, eller i Svelvik-området, så er det en vits.
At Mitsubishi, det er Svælvik-mærsje.
Altså Svelvik-Mercedes.
He-he.
Så sånn er det.
Så gikk jeg og kikka, inne på Rimi der, og da møtte jeg onkel Håkon.
Igjen!
Enda jeg hadde møtt han og tante Tone, i Nevlunghavn, noen dager før, siden de var på Campingplassen der, da jeg besøkte bestemor Ingeborg, som bor i en eldrebolig der, en kommune-bolig vel.
Fordi onkel Martin, lånte masse penger av bestemor Ingeborg, for å investere, i en fiskedam, i Spydeberg, som gikk konkurs.
Så selv om besteforeldrene mine, eide et stort hus, i Nevlunghavn.
Så fikk ikke bestemor så mye for det.
For hun solgte før oppgangen i eiendomsmarkedet.
Rundt 85 kanskje.
Noe sånt.
Og det huset hadde hun ikke råd å reparere på osv., tror jeg.
Eller det var for stort hus for henne, etter at bestefar døde.
Men nå, så tror jeg man hadde fått mye mer for det huset, ovenfor bedehuset der, for det var et flott, stort hus, med mange stuer og soverom.
Så sånn var det.
Og stor, flott hage.
Så jeg lurer på om bestemor ble lurt da, da hun solgte det huset.
Det er mulig.
Så kjøpte hun en leilighet, i Stavern.
Men så solgte hun den.
Det var antagelig fordi hun pansatte, for onkel Martin, som gikk konkurs, med fiskedammen.
Så fikk hun en eldrebolig, av Larvik kommune da, i Nevlunghavn.
Tror jeg det må ha vært.
Og det er en kjempefin leilighet, med hage og alt mulig.
Så det var snillt gjort av Larvik kommune, må jeg si.
Ikke dårlig.
Hvis det er sånn jeg har forstått at det er.
Men men.
Så jeg var på besøk der, noen dager, etter at jeg kom tilbake fra Danmark.
For hun har noe gjesterom der til og med.
Og jeg hjalp til å klippe plenen der osv.
Så jeg er egentlig sånn at jeg liker å ha familie og sånn jeg.
Det er bare det, at det har vært så mye tull, i oppveksten, og at jeg ikke har bodd sammen med noen i familien, siden jeg var ni år.
Så det er sånn at faren og moren min, var veldig uansvarlige da.
Og at onkler og tanter, ikke er så gode heller.
Den her 68-er generasjonen.
Den synes ikke jeg er så fin, for å si det ærlig.
Og når jeg tenker mer på søstra mi og også broren min osv., hvordan de er.
Så er kanskje ikke de så mye bedre heller.
Uten at jeg vet helt hva som har foregått.
Siden jeg jo ikke har bodde sammen med de, untatt et fåtall år, i Oslo, på Furuset og Ellingsrud.
Men det var bare noen måneder, et år leide jeg rom hos Axel og foreldra hans, og to år bodde jeg i samme bokollektiv, Ungbo, som søstra mi, på Ellingsrudåsen.
Og det er alt jeg har bodd sammen med familie, siden jeg var ni år.
Så det er ikke sånn at jeg har skjønt helt alt som har foregått.
Så det er mulig at det er ting som hare foregått, som jeg ikke vet om.
Men vi er ikke så på bølgelengde da.
De har nok mange, som de er mer på bølgelengde med, enn meg da, for å si det sånn.
Så da er det ikke sånn, at familiebåndene er så sterke, i min familie.
Men hvis det hadde vært en vanlig familie, så hadde jeg nok dratt mer og besøkt dem i familien og funnet på ting med familien og sånn.
Men sånn er det dessverre ikke.
Jeg har prøvd å få til noe familiefelleskap, med broren og søstra mi, i hvertfall.
Siden den her 68-generasjonen, av familien, ikke er så god.
Men jeg har ikke klart å få det til.
Søstra mi, hun er sånn.
At hun sier til meg, at faren vår, misbrukte henne, da hun var barn.
Men alikevel, så gjør hun ikke noe med dette, men fortsetter å ha et vanlig forhold til fattern.
Så det er helt hjernedødt, spørr du meg.
Mens jeg da kutter ut fattern, pga. bl.a. det.
Så fortsetter søstra mi å ha et vanlig forhold til fattern.
Så jeg orker ikke mer av det greiene.
Det er så uryddige forhold.
Og det går ikke ann, å snakke ut med f.eks. søstra mi, om sånne ting, og bli enige om, at da gjør vi sånn og sånn.
For hun er enten litt forstyrra, eller så vil hun ikke være på bølgelengde med meg.
En av de.
Så derfor har jeg kutta ut henne nå.
For det er ikke noe fremtid, med sånn tull.
Det orker jeg ikke dessverre.
Broren min, har jeg nesten ikke noe med å gjøre nå.
Men han har jo foreldrene sine, altså han er halv-broren min da.
Sa han har jo familien til faren sin osv.
Og masse venner osv.
Så han har kanskje nok med det, altså han tar vel ikke det så tungt, om det er problemer på morsiden hans av familien, for han er mer i farsiden av familien.
Noe sånt.
Men men.
Så sa onkel Håkon da, at det var assistenten der, på Rimi Skjønnhaug, som tok alle bestillingene osv.
Selv om han ikke var butikksjef.
Så om han hinta om at han assistenten var noe slags slave, eller ble utnytta, eller hva han prøvde å si.
Hvem vet.
Onkel Håkon gikk forresten i shorts og bar overkropp, i matbutikken, hvis jeg husker riktig.
Og det reagerte jeg på, for det pleide ingen å gjøre i Oslo.
Men men.
Onkel Håkon, er forresten sånn, at hun Cecilie Hyde, sa han var ‘rå’, på slutten av 80-tallet, en gang, sikkeret sommeren 89, for da besøkte vi dem, og da gikk Håkon bare i noe tanga-truse, og med masse hår på brystet osv.
Så da reagerte hun Cecilie Hyde skikkelig, husker jeg.
Så sånn var det.
Og han Håkon har gjort meg flau flere ganger, blant annet da han gikk ned Havnehagen, med Hege Stenberg, da hun var 13 år vel, og han var over 30, og gift med Tone og med to barn.
Og det kom noen unger, eller nesten ungdommer, og banka på døra mi, og sa at Håkon gikk og holdt rundt Hege Stenberg, ned Havnehagen, etter å ha vært hjemme hos Håkon og dem angtagelig, på vei til fest hos Haldis og fattern, hvor alle var omtrent, av folka på stedet.
Jeg visste ikke hva jeg kunne gjøre med det, så jeg tok kvelden, for jeg var så flau.
Og da kom fattern opp, som han sjelden gjorde, og ville at jeg skulle stå opp igjen.
Enda det var kvelden, og jeg måtte vel få gjøre hva jeg ville, jeg var jo alene hjemme uansett, så jeg skjønte ikke hvorfor han hang seg opp i det.
Så det var rart.
Og tante Tone, er også litt sånn, at hun skal danse i fylla osv.
Så der er det litt Texas, oppe hos dem, når be de drikker.
Det husker jeg fra en gang jeg besøkte fettern min, og dem hadde fest.
Da løp Tone og Håkon rundt i leiligheten, som to barn omtrent, i fylla, mens det var masse gjester der, og krangla da.
Det er sånn som høres veldig merkelig ut for meg, at voksne mennesker gjør, synes jeg i hvertfall da.
Jeg ville aldri løpt rundt sånn i fylla og krangla og ropt, foran alle gjestene osv.
Det er litt sånn white-trash, eller idiotisk, eller hva man skal kalle det ja.
Ikke sivilisert vil jeg si, i hvertfall.
Det er kanskje jeg som er litt snobbete.
Det er mulig.
Så det huset til Tone og Håkon.
Det forbinder jeg med hus hvor det er litt mye hormoner osv., som kanskje ikke folka har så mye kontroll på.
Så det huset prøver jeg å holde meg litt unna.
Så sånn er det.
Jeg tenkte at jeg måtte nesten forklare det, siden jeg prøver å forklare om alt sånne ting med familien osv.
Så sånn er det.
Det er nesten som et slags syndig sted, det huset, for meg.
Enda jeg er ikke sånn at jeg er noe snerpete osv.
Men foreldre-generasjonen, dem skal liksom oppføre seg osv. da, synes nå jeg.
Det er ikke så artig å se onkelen og tanta di løpe rundt i fylla uten kontroll på hormonene sine og sånn, for å si det sånn.
Så da holder jeg meg helst unna dem, for å si det sånn.
Det er greit å dra dit, for å hente noe, eller spørre om noe, i nødsfall.
Men da bør man helst ha med Kjetil Holshagen, eller Pia og Cecilie Hyde f.eks.
For han Håkon er så pågående, eller ikke pågående, men han er så lur, og gliser alltid, og er liksom ikke så pålitelig da, men mer som en i klassen din, som skal tulle med deg, enn en ansvarlig kar i foreldre-generasjonen da.
Så det er ikke så lett å ta onkel Håkon helt på alvor, vil jeg si.
Så sånn er det jeg tenker på onkel Håkon og tante Tone osv.
Så sånn er det.
Tilbake til Rimi Skjønnhaug.
Det her var i 96.
Da hadde jeg omtrent ikke vært på Berger, siden 89.
Så jeg ante ikke hvem det var som jobba på Rimi i Svelvik da.
Men men.
Så dro jeg innom bestemor Ågot da.
Bestemor Ågot, bodde på eldrehjem, i Svelvik.
Hun var vel ensom, tror jeg, på Sand.
Bestemor Ågot, var ikke så utadvent, og selvsikker, som bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.
Selv om bestemor Ingeborg, kanskje går for å være litt eksentrisk, vil jeg tro.
Men bestemor Ågot, hun gikk for å være veldig vanlig og ordentlig.
Oppvokst på gård osv., i en familie, med mange barn osv., som var vanlig på den tida.
Så bestemor Ågot, hun hadde ikke fått fin leilighet, med utsikt osv.
Som var omtrent som hun hadde, i huset på Sand.
Men hun hadde et rom, på eldrehjem, og fikk mat og sånn laget der da.
Men hun var ensom, på Sand, så hun likte vel kanskje å være på eldrehjem, og prate med de andre gamlingene da, som jeg sier, for det var det man pleide å si før, i gamle dager osv.
Men men.
Men plutselig virka det som om Ågot ble redd for meg.
Så da bare dro jeg.
Da var det ikke noe hyggelig å være der lengre.
Kanskje jeg hadde blitt så tøff, fra å være i infanteriet, og å bo i Oslo, og å jobbe som sjef på Rimi.
Hva vet jeg.
Men det virka som at hu ble redd i hvertfall.
Så det var litt ekkelt, syntes jeg, at bestemora mi, skulle bli redd for meg.
Jeg visste ikke om hu kjente meg igjen, eller ikke.
Om hu var så senil, at hu ikke huska ordentlig hvem jeg var.
Eller hva det kan ha vært.
Det var også mye pleiere og sånn der.
Så det var ikke så lett, å prate ordentlig med bestemor.
Det var ikke sånn, at vi satt oss ned noe sted, eller noe.
Hu bare visste mer rommet og sånn.
Og da så jeg tinga fra huset på Sand og sånn da, som hang på veggene.
Så da syntes jeg det var artig da.
For det huset på Sand, det var jo også nesten barndomshjemmet mitt da, siden jeg var der på ferier, i alle år, og også var der hver dag, etter skolen, for å spise middag og lese avisene og sånn, på nesten hele 80-tallet.
Så sånn var det.
Så det var siste gangen jeg dro til det sykehjemmet.
Siden det virka som om bestemor Ågot ble redd for å se meg.
Så da syntes jeg ikke det var så hyggelig, å dra dit.
Så gjorde jeg ikke igjen.
Det var som om hu stivna, og bare stod å så på meg, uten å si noe.
Så da bare dro jeg tilbake til Oslo.
Men men.
Så det var ikke noe hyggelig.
Hu sa ikke noe heller.
Så etter det, så var det ikke så mye for meg, ute på Berger, eller Sand.
Onkel Håkon og tante Tone, dem er litt sånn at dem krangler i fylla, og er litt harry og sånn da.
Litt sånn white-trash, som Christian Grønli sa.
Så jeg gikk ikke så bra med dem.
Så det var ikke sånn, at jeg pleide å dra opp til onkelen min, i Havnehagen, selv om jeg bodde aleine, i Leifaret.
Nei, jeg likte meg ikke så bra der.
Siste gangen jeg var der, siden fettern min Tommy bodde der osv.
Da rivde Tommy av alle klærna til kusina mi Lene, inne på rommet sitt, mens jeg så på, sånn halvveis i sjokk.
Så etter det, så tror jeg ikke det er mange ganger jeg har vært der.
Nei, så der følte jeg meg ikke så hjemme.
Så på Berger og Sand, etter at bestemor flytta, og de solgte huset.
Da har det ikke vært så mye for meg der.
Men på 90-tallet, så tenkte jeg på det, husker jeg, å kanskje kjøpe en hytte, på Krok, hvis jeg fikk råd.
Og ha en båt der kanskje.
Om sommeren.
For hyttene der, var ikke så dyre.
Men med lønnnigene i Rimi, så ble det aldri noe av.
Jeg måtte jo klare meg selv, fra jeg var 19.
Så jeg har aldri fått noe særlig kontroll.
Jeg har alltid leid leilighet, og studert og vært i miliæter, og i lavt betalt Rimi-jobb.
Så jeg har aldri fått ordenlig kontroll, og fått kjøpt leilighet f.eks., sånn at jeg kan f.eks. drive med programmering og sånn, som jeg vel har litt talent i, tror jeg i hvertfall.
Det var egentlig det jeg skulle jobbe med.
Men det har jeg aldri fått til.
Det har alltid blitt sånn slaving i Rimi osv.
Men men.
Så jeg måtte vel fått meg leilighet og sånn først.
Og så kunne jeg fått meg en hytte på Krok, f.eks.
Det var liksom en slag drøm det.
For det jeg likte best på Bergeråsen, det var at det var like ved Drammensfjorden, og at det så digg å kjøre med båt på fjorden om sommeren, til Holmsbu og Rødtangen, eller til en øy, eller en holme og bade og ligge i sola.
Eller fiske makrell kunne man gjøre og, om kvelden.
Og det behøvde ikke være så rask båt heller.
Det var bare digg å ha en vanlig båt, med en 7.5 hester motor, syntes jeg da.
Det var digg å tøffe rundt på fjorden.
Men men.
Så det var pga. sånne ting, at jeg ikke hadde lyst til å jobbe som en slave på Rimi, resten av livet.
Men at jeg ville ha en karriære, hvor jeg tjente mer penger, sånn at jeg kunne få meg hus eller leilighet, og bil og parkeringsplass, og kanskje få noe familie osv. etterhvert, når jeg hadde kontroll på økonomien osv.
Jeg syntes jeg nesten måtte ha økonmien og sånn i orden, før jeg tenkte på å ha familie osv.
Men men.
Og så kunne jeg kjøpt meg hytte kanskje.
Da skulle jeg i såfall kjøpt hytte på Krok f.eks. var planen da, hvis dem hadde noe ledige hytter der.
Og ikke på fjellet, for jeg var ikke så glad i fjellet.
Selv om det også kan være artig, hvis det er en bra hytte, å feste osv.,
Men men.
Jeg var på en Rimi butikksjef-tur, i år 2000, med distriktet til Per Øivind Fjellhøy.
På rafting-tur, til Dagali, eller hva det het.
Og det var artig hytte, med mange rom, og badstu og boblebad osv.
Det må være digg å hatt en sånn hytte, til å koble av osv.
Så å hatt en sånn hytte.
Ikke nødvendivis så stor da, det hadde vært artig.
Men det er sikkert dyrt.
Så å hatt en vanlig, gammeldags hytte, hadde vel vært bra nok, så kunne man heller hatt båt, og kjørt ut på fjorden osv.
Men men.
Det kommer jo ann på hvor mange penger man har.
Å hatt en bra hytte ved fjorden, det måtte ha vært rått.
Men men.
Man kan ikke ha alt.
Da hadde det sikker blitt mye greier, med å leie ut hytta, og sånn.
Men men.
Men nå skreiv jeg meg bort skikkelig her.
Nå er jeg litt lei av skrive.
Så da bare avslutter jeg her.
Men om det er noe tull, med hele matvareindustrien, i Norge, siden prisene er så høye, og utvalget så dårlig.
Det lurer jeg på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Her er noe jeg har skrevet om innholdet i Grandiosaen før. Var det Anniken Huitfeldt som fikk igjennom spellt-pizzaen? Sier noen A men ikke B? (N).
Grandiosa 31: Vet Anikken Huitfeldt noe som vanlige folk ikke vet? (In Norwegian).
Denne artikkelen fikk meg også til å lure på hva det var med grandiosa i Sverige osv. (Se http://nb.xiandos.info/Pizza_Grandiosa).Vet Anniken Huitfeldt noe som ikke vanlige folk vet?
Her er artikkelen det er snakk om:
Krever sunnere Grandiosa
Arbeiderpartiet er ikke fornøyd med folkepizzaen Grandiosa.NTB
Foto: Stabburet
Kvinnepolitisk leder Anniken Huitfeldt i Arbeiderpartiet vil gjøre ferdigmaten alle spiser, sunnere. Et av forslagene er Grandiosa med grov bunn.Det skriver VG onsdag.
Får støtte av matministeren
– Foreldre burde selvfølgelig lage mat fra bunnen av hver dag, men hverdagen er ikke sånn. Man har ikke tid. Hverdagen er at man skal ha noe som er godt, sunt, fort og billig, sier Anniken Huitfeldt til VG.Hun får støtte av matminister Terje Riis-Johansen (Sp) som mener forbrukerne må ta bevisste valg når de handler mat.
I tillegg til sunnere ferdigmat, oppfordrer Huitfeldt matvareprodusenter til å opplyse bedre hva maten faktisk inneholder.
– Voksne er opptatt av fettinnholdet, og det vises gjerne på innholdsfortegnelsen. Men når det gjelder barn er jeg mer bekymret for hvor mye salt, sukker og tilsetningsstoffer det er. Det tror jeg mange foreldre lurer på, sier Huitfeldt.
Publisert: 04.07.2007 – 07:33 Oppdatert: 04.07.2007 – 08:47
Og i debatten etter artikkelen, så stod det denne kommentaren:
‘grandiosa
Skrevet av grandis, 04.07.2007 08:34
I Sverige har de grandiosa med fullkornsbunn, så er nok bare et tidsspørsmål før det kommer til Norge:-)’.https://johncons-blogg.net/2008/03/denne-artikkelen-fikk-meg-ogs-til-lure.html
-
De her er nesten som en slags nødproviant i England. De koster 1.50 eller 2 kr. boksen. Men det har omtrent vært luksusmat for meg noen uker. Men men.
PS.
Det her er egentlig ikke nødproviant da.
Etter det her, så har jeg makaroni, havregryn og ris.
Og etter det igjen, så har jeg noe kyllingsuppe, som jeg kjøpte, som var veldig billig i 99 pence butikken osv.
Mange esker.
Og sikkert noe mer greier og.
Så det er nok ikke sånn at jeg sulter ihjel, selv om lønningssjekken drøyer i noen uker til, det er det nok ikke.
Jeg er vant til å jobbe som butikkleder, i ti år og enda flere år i butikk, hvis man tar med årene på CC Storkjøp i Drammen, og OBS Triaden, og tiden på Rimi før jeg ble leder osv.
Så jeg er vant til å ha sånt i bakhue.
Og jeg har masse te og sukker også, så da kan man bare drikke det ved siden av den litt kjedelig maten, så får man dekket de fleste kickenen man trenger, når det gjelder sukker og mat osv.
Skulle jeg tro.
Vi får se hva som skjer.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
