johncons

Stikkord: McDonalds

  • Mer fra Norge

    I dag, (tirsdag), så skulle jeg trene.

    Jeg stod opp litt seint, på mandag.

    (Jeg driver og skriver memoarer, osv.).

    Så jeg var våken, hele natt til tirsdag.

    Og så dro jeg for å svømme, på tirsdag morgen.

    Men Tøyenbadet var stengt.

    (For de har noen ‘Kafka-åpningstider’ der, må jeg si).

    Og så dro jeg, til Majorstua.

    Og skulle kjøpe, en McDouble og milkshake-meny, på McDonalds.

    (En meny som bare koster 39 kroner).

    Men de drev og vasket milkshake-maskinen, forklarte ei mørkhåret Vestlandsdame, (med tatoveringer).

    Og så lurte hu på om jeg ville ha noe annet å drikke.

    Jeg holdt på å gi henne en skyllebøtte, siden at de tulla med milkshake-maskinen, mens de hadde åpent.

    Sånne rutiner er vel ikke McDonalds, (som er et kjempestort firma), ment å ha, (tenkte jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg sa til slutt, at jeg kunne prøve, en sånn slush, (som jeg har sett reklame for).

    Men det var den samme maskinen, (som milkshake-maskinen), sa Vestlandsdama, (og derfor kunne jeg ikke få det heller).

    (Noe sånt).

    Men så begynte en pakistaner, som stod ved en maskin, og si noe, (til Vestlandsdama).

    Og til slutt, så fikk jeg, en slags jordbær-slush, da.

    (Jeg pleide noen ganger, å kjøpe Slush Puppy-slush, med jordbær-smak.

    Da min tremenning Øystein Andersen og jeg, var i Brighton, (på språkreise), på slutten av 80-tallet).

    Og jeg sa til Vestlandsdama, at jeg håpet, at det ikke var noen vaskemidler, i drikken min.

    Siden at de dreiv og vasket, den slush-maskinen da, (som de sa).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og de hadde ikke tatt inn plakaten.

    (Hvor det stod, om tilbud på milkshake-meny).

    Så jeg må si, at McDonalds, (på Majorstua), bare kvema.

    For hvis det var sånn, at de vaska milkshake-maskinen.

    Så skulle de ha tatt in den plakaten, (hvor de skrøyt av milkshake-meny-tilbudet), mener jeg.

    Og hvis det var sånn, at det var noe galt, med milkshake-maskinen, (og at de bare sa, at de vaska den).

    Så skulle de også, ha tatt inn, den plakaten, (hvor de skrøyt av milkshake-meny-tilbudet sitt), mener jeg.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Etter dette, så gikk jeg, til Nordea Majorstua.

    Noe jeg har skrevet om, i denne klagen, (til Finansklagenemda):

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/06/jeg-sendte-en-e-post-til_21.html

    PS 4.

    Etter dette, så dro jeg, til Frognerbadet.

    (Siden at Tøyenbadet var stengt).

    En politibil stod rett utafor inngangen til Frognerbadet.

    Hva f*en er dette, tenkte jeg.

    Og så gikk jeg en tur i Frognerparken.

    (Jeg er litt lei av politiet, og mistenker at de tuller med meg.

    Siden at jeg har flere klager, hos Spesialenheten, blant annet).

    Og da jeg kom tilbake igjen, så var politibilen borte.

    Og en guttegjeng, lagde noe h*lvetes bråk, i garderoben.

    Og klokka over det største svømmebassenget, hadde slutta å virke, siden forrige gang, som jeg var der.

    (For en drøy uke siden, vel).

    Så det var jo vanskelig, (for meg), å følge med på, hvor lang treningsøkten min ble.

    Og noen guttunger, (muligens de samme, som bråkte, i garderoben), svømte på tvers, av bassenget, fire i lag, akkurat der jeg svømte, i ‘min’ bane, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    På Coop Extra Majonstua.

    Så var det kjempemange fargede folk, (det var bare fargede, som jobbet der, (som jeg la merke til), og det var 6-7 av de tilsammen, vel).

    Som satt opp varer.

    Og han som satt opp kjølevarer, virka helt åndsforlatt.

    Jeg stod der med handlevogna, og han fulgte ikke med på, at det kom kunder, (i den trange passasjen), virka det som.

    Så det ble ekkelt, syntes jeg.

    (Ihvertfall når man vet, hvor trangsynte, som mange av våre nye landsmenn er.

    De mener nok, at kunden skal passe seg, (og gi plass, for ‘butikk-pakkisen’), og ikke omvendt.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Før jeg gikk, til Coop Extra Majorstua.

    Så var jeg, på Kiwi Sorgenfrigate.

    Og på veien dit, så var det sånn, at lys-signalene, (i fotgjenger-overgangene), ikke virka.

    Noen karer, fra et privat firma, stod og dirigerte trafikken.

    Men skal ikke det være politikonstabler, isåfall?

    Hva var dette egentlig, (tenker jeg nå).

    Er det sånn, at noe albansk mafia, styrer hele Oslo/Norge og Majorstua, (lurer jeg).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Etter at jeg hadde vært, på Coop Extra.

    Så tok jeg t-banen ned til Nasjonalteateret.

    Og så gikk jeg, fra t-bane-plattformen til tog-plattformen, (en etasje under).

    Og mens jeg satt der, og venta, på toget, til Høvik.

    Så hørte jeg, på walkman.

    Men det stoppet ikke, en kineser, (av noe slag), fra å spørre meg, om et eller annet.

    Jeg hørte ikke helt hva han sa, (siden at jeg jo hørte, på walkman).

    Men han lurte på, hvor han skulle, (eller noe sånt), da.

    Og jeg kunne jo ikke vite, hvor han forvirra kineseren skulle, (for å si det sånn).

    Så jeg sa bare: ‘Nei’.

    For jeg hadde fått nok kveming, den dagen da, (for å si det sånn).

    Og da sa han kineseren: ‘Fuck you’, (til meg), før han gikk videre.

    Og da tenkte jeg, at sånn kan han ikke, prate til folk.

    Det er ikke riktig, at jeg skal finne meg i, å bli prata sånn til, av noen forvirra berme-folk, (eller gateteater-skuespillere), tenkte jeg.

    (Noe sånt).

    Så jeg tok et bilde, av han kineseren da, (på litt avstand), mens han gikk bortover plattformen, da.

    Selv om jeg også, nesten fikk lyst til, å banke denne frekke utlendingen flat, liksom.

    (Siden at han var så frekk, mot meg, i mitt eget hjemland.

    Enda han selv, helt tydelig, var en slags kineser, (eller noe i den duren)).

    Men jeg hadde en bag og mange poser, med matvarer, med meg.

    Og jeg er ikke så voldelig av meg heller, (for å si det sånn).

    Og ville det vært verdt, alt styret, å prøve å banke opp, en sånn ‘low-life’ kineser?

    Nei, det tror jeg ikke.

    Så derfor prøvde jeg meg ikke, på noe sånt, da.

    Jeg prøvde bare, å få tatt, et bilde, av han frekkingen, på litt avstand, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 19

    Det var også sånn, på Arvato.

    At den første dagen, som jeg jobba der, (var det vel).

    Så hang hu Katarina Murie, (som var svensk-amerikansk vel), seg opp i, at jeg hadde bodd, på Ungbo.

    (Noe jeg nevnte, av en eller annen grunn).

    Hu lurte på, om det var et slags 70-talls-kollektiv.

    (Noe sånt).

    Hu trodde kanskje, at Ungbo var sånn, at man delte på all maten, og at alle hadde sex med alle, liksom.

    (Noe sånt).

    Men sånn var det ikke, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, (på Ellingsrudåsen), da jeg bodde der, ihvertfall.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    Men prøv å forklare, om hva Ungbo er, til ei svensk-amerikansk dame, (som også er litt skrålete, (eller noe i den duren), liksom).

    Nei, det er ikke så lett, (vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Katarina Murie hadde en del, til felles, med Marianne Høksaas.

    De var naboer, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og de var begge slanke, veldreide, pene og ganske langbeinte damer, (må man vel si), i begynnelsen av 20-åra.

    Men Marianne Høksaas var blond, da.

    Mens Katarina Murie var brunette.

    Og Katarina Murie manglet også Marianne Høksaas sine ‘attributter’, (for å si det sånn).

    For Katarina Murie, hadde ikke, på langt nær, så store pupper, som Marianne Høksaas, (sånn som jeg husker det).

    Katarina Murie var nesten, helt flatbrystet, (sånn som jeg husker det).

    Og det synes jeg nesten, at jeg kan forklare om.

    For ofte, når jeg kom på jobb.

    (Når jeg hadde seinvakt).

    Så ville Katarina Murie, reise seg opp, og begynne å ‘svirre rundt’, foran meg.

    Mens hu smilte til meg og var ‘flørtete’ liksom, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og dette var, mens hu hadde på seg, veldig tynne/trange klær.

    (Det må vel ha vært hennes ‘dress down Friday’-klær.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så det var som, at hu nesten ønsket, å vise fram, at hu var helt flatbrystet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var vel sånn, at Katarina Murie, kledde seg, litt mer elegant muligens, enn Marianne Høksaas.

    (Hvis man skal sammenligne disse to).

    For Marianne Høksaas begynte, (etter at hu ble Team Leader), å kle seg, i noen slags ‘bestemor-kjoler’, (eller hva man skal kalle det).

    Mens hu også pleide å ha, en slags rød strikk, nokså langt bak, i det lyse håret sitt, (av en eller annen grunn).

    (Noe som så, rimelig dumt/rart ut da, (må man vel si).

    Siden at Marianne Høksaas, hadde ganske kort hår, (cirka som Goldie Hawn, med ganske kort hår, i nakken), til å være dame.

    Og hu hadde også, litt krøllete hår, (sånn som jeg husker det).

    Så noen hestehale-frisyre, kan man vel ikke si, at Marianne Høksaas hadde, (på Arvato), da hu gikk, med den røde strikken, i håret sitt.

    Hu hadde bare, en liten hårlokk, (som kanskje var tre-fire centimeter lang), i strikken sin, da.

    (Noe sånt).

    Så det var kanskje verdens rareste hestehale-frisyre, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Katarina Murie, var muligens, litt lavere, enn Marianne Høksaas.

    For jeg husker, at noen ganger, som jeg gikk hjem, fra Arvato, (om kvelden).

    Så gikk jeg, gjennom Matthew Street.

    (For jeg begynte, å isolere meg litt, på jobben også.

    For jeg syntes at det virka som, at hu Janine England, hadde prøvd, å spionere på meg.

    Etter at jeg var, på den festen, hos de svenske ‘Abba-damene’.

    Så etter det, så isolerte jeg meg, ganske mye, både i Mandeville Street og på jobb, da.

    For jeg var redd for, at de andre nordiske folka, som jeg ble kjent med, kunne få problemer, hvis jeg hang for mye, sammen med dem.

    (Noe sånt).

    På grunn av det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (i Norge, i 2003).

    (Noe jeg ganske ofte, var i kontakt, med politiet om, på den her tida).

    Og også på grunn av, den ‘spioneringa’, til hu Janine England, da.

    Som jeg mistenkte, at muligens jobba, for en lokal gjeng, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Og da pleide jeg noen ganger, å komme ut, av Matthew Street, (ved McDonalds der).

    Cirka samtidig, med Katarina Murie.

    (Som da hadde gått, gjennom hovedgaten, (som het Church Street/Lord Street vel)).

    Dette var, mens det var, ganske mørkt, (høsten 2005), sånn som jeg husker det.

    Men jeg forstod likevel, at hu som gikk, like ved meg, foran McDonalds, var Katarina Murie.

    (Hu gikk da ganske elegant kledd, i en mørk jakke, blant annet, vel).

    Og jeg la merke til, at hu var, en god del lavere enn meg.

    (Muligens cirka et halvt hode lavere, eller noe i den duren).

    Og at hu var, en god del tynnere, (eller spinklere), enn meg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Min første dag, på Arvato, må vel forresten ha vært, en fredag, (tenker jeg nå).

    For jeg husker, at Marianne Høksaas, hadde på seg, en bukse.

    Og viste fram ‘rørlegger-sprekken’ sin, liksom.

    Så det, må ha vært: ‘Dress-down Friday’-klær, (vil jeg tippe på).

    (Noe sånt).

    Og i tida etter, den første dagen min, (på Arvato).

    (Da Marianne Høksaas, Katarina Murie og meg.

    Liksom satt, i en gruppe sammen.

    Mens Marianne Høksaas, dreiv og lærte meg opp, i å svare, på Microsoft-telefonene).

    Så var det sånn, at Marianne Høksaas og Katarina Murie.

    De ville en gang i mellom, liksom spøke, med hverandre, da.

    Og liksom ‘kringkaste’ underfundige kommentarer, (til hverandre), over/mellom skrivebordene, på Arvato, da.

    (Spesielt Marianne Høksaas, var vel fæl, til å tulle/mobbe sånn.

    Hvis jeg forstod det riktig).

    Så det var liksom, som at de to damene, (Marianne Høksaas og Katarina Murie).

    Hadde begynt, noe slags rivaleri, (eller konkurranse), etter den første dagen min der.

    (Da vi tre, satt ganske tett sammen, i en del timer.

    Og dreiv og chatta, om en del forskjellig.

    Mens jeg fikk opplæring der, da).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Det var også sånn, at Marianne Høksaas, (den siste tida, som hu jobba, på Arvato).

    En del ganger, gikk trippende forbi, oss ‘agentene’, (inne i the Cunard Building der).

    Mens hu gikk, med ‘muse-små’ skritt, liksom.

    (Noe sånt).

    Så det var som, at hu hadde blitt omskåret, (eller noe i den duren), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, (fredag kveld), dro jeg inn til Oslo, (som vanlig), for å handle mat.

    (Etter at brannalarmen hadde gått, flere ganger, (på dagen), på fredag.

    Mens jeg prøvde å sove litt, døgnvill som jeg er).

    Da jeg gikk ut døra, så gikk det en svær kar, med ‘britisk’ refleksvest, mot utgangsdøra, (som egentlig er en nødutgang), ved postkassene.

    Så jeg gikk den motsatte veien, (mot den ‘vanlige’ utgangsdøra).

    Plutselig hørte jeg høy musikk, fra bilforretningen, (som om det hadde blitt diskotek der).

    (Klokka var cirka 22.30, vel).

    Og da jeg gikk forbi konferanserommet, så så jeg tilfeldigvis, at det blant annet, var to spreke ‘showgirls’ der, (i dette rommet, som ‘alltid’ tidligere, har stått ubrukt, (siden Thon sine dager, (eller noe i den duren), må man vel si))).

    Dette var ei brunette og ei blondinne, i begynnelsen av 20-åra, (hvis ikke de var, enda litt yngre).

    Og begge var kledd, i minikjoler, som var dekket, av sølvfargede paljetter.

    (Noe sånt).

    Dette minner meg, om julebordet, til OBS Triaden, i 1990, (tenkte jeg).

    (Hvor assisterende butikksjef Claus, (var det vel), hadde bestilt en stripper, til butikksjef John Ellingsen.

    Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Etter at jeg hadde gått forbi, det konferanserommet.

    Så var det enda en kar, i gangen der.

    Og han hadde hette på seg.

    Men jeg lurer på, om det kan ha vært vaktmesteren.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg skulle kaste noen søppelposer.

    Og det kan man ikke gjøre, ved å åpne, de ‘vanlige’ container-lukene nå.

    For noen har satt noen tomme stål-containere, foran de lukene.

    Så jeg måtte kaste søpla gjennom en side-luke, (i søppel-containeren).

    Og så gikk jeg rundt containeren, og kræsja nesten med ‘refleksvest-fyren’, (som også skulle kaste søppel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Utafor bilforretningen, (AutoXO, heter den vel), så stod det, en svær Hummer, (heter vel den bilen), blant annet.

    (Og det stod også en oransje Lamborghini, (var det vel), like ved, der jeg går, til og fra bussen/toget, her om dagen).

    Og de hadde, en rød løper, som gikk fram, til inngangen.

    For de hadde en slags fest, (virka det som).

    Antagelig i forbindelse med, at de har en slags nyåpning, (hvis jeg har forstått det riktig), i dag, (30. april).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg tok toget, inn til Oslo.

    Og så tenkte jeg, at jeg fikk vel dra, til Rema Lambertseter, igjen.

    Så jeg satt meg, på 4 Bergkrystallen-t-banen.

    Og en pakistaner, som etter en stund, satt seg ned, ovenfor meg, på t-banen.

    Han flyttet seg plutselig.

    Og på stasjonen etter, så gikk det på, en svær trønder, (så det ut som, for han hadde ‘trønder-bart’), som satt seg, på ‘pakistaner-plassen’.

    Og så stoppa t-banen, på Ensjø.

    Og han trønderen flytta seg, etterhvert.

    (Bort forbi der han pakistaneren, hadde satt seg, vel).

    Men t-bane-toget, ble bare stående.

    Og etter 20-30 minutter, (kan det vel ha vært), så dukka det opp, en melding, på en tavle, (i taket), på t-banestasjonen, (som jeg kunne se, når jeg så ut, et av vinduene, i t-bane-vogna).

    Og der stod det, at alle t-bane-togene, hadde slutta å gå, på grunn av ‘kommunikasjonsfeil’, (eller noe i den duren).

    (Og at folk ble oppfordret, til å bruke reisegarantien, (det vil si, å ta taxi, på Ruter sin regning).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg har vært på Ensjø, en par ganger tidligere.

    Den ene gangen, så var det, for å dra, på Toyota-verkstedet, (som Glenn Hesler hadde visst meg, hvor lå vel, like etter at jeg kjøpte, en brukt Toyota HiAce, av han og Øystein Andersen, rundt årsskiftet 1995/96).

    Og den andre gangen, så var det, for å søke om billån, (etter at jeg hadde skrotet den nevnte HiAce-en, på begynnelsen, av 1997), høsten 1998, (var det vel), hos DNB Ensjø.

    Så jeg visste, at man kunne ta av, fra Grenseveien, (hvor Magne Winnem, hadde tipset meg om, at jeg burde kjøre, til og fra jobb, (på Rimi Lambertseter), i 1996, var det vel).

    For å komme, ned til Ensjø.

    Så jeg visste, at hvordan jeg kunne komme meg, til Carl Berner, (via Grenseveien), fra Ensjø, da.

    Så jeg bestemte meg, for å heller prøve, å finne Grenseveien, (til fots), istedet for å stå, i den allerede relativt lange taxi-køen.

    (For jeg hadde en ubehagelig opplevelse, en gang, som jeg brukte den reisegarantien, mens jeg bodde, på Ungbo, (hvor jeg bodde, fra 1991 til 1996), på Ellingsrudåsen.

    For da ble jeg patronisert, og måtte ringe Sporveien, (stod det, i et brev, som de sendte meg), for å få, denne garantien, (husker jeg), av noen som liksom, skulle moralisere da, (ovenfor meg), siden at de ikke likte, at jeg klagde, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var ‘umulig’, å skjønne, i hvilken retning, som Grenseveien lå, (må jeg si).

    Så jeg bare satset på, å gå, i en retning, som jeg så, at noen folk gikk i.

    Og da, så kom jeg til Rema Ensjø.

    Som også har åpent, til klokka 24.

    Og så rakk jeg akkurat, å handle, et par bæreposer der, før den butikken, skulle stenge.

    Etter at jeg hadde betalt, så spurte jeg, den norske kassa-mannen, (som stod, i kassa, istedet for å sitte), om han visste, i hvilken retning, som Grenseveien lå.

    Men han Rema-karen, visste ikke det, og spurte en kollega, om hvor ‘Grense_n_-veien’ lå.

    (Så han hadde jo aldri hørt, om Grenseveien før, virka det som.

    Siden at han sa, det navnet feil).

    Jeg rettet kasseren, (og sa: ‘Grenseveien’ igjen), men heller ikke Rema-kar nummer to visste, hvor Grenseveien lå, da.

    (Hvis ikke disse bare lot som, at de ikke visste, da.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Etter at jeg kom ut, fra Rema.

    (Hvor de også hadde, hyller utafor kassaområdet, (må jeg si).

    Og jeg overhørte også, at noen andre kunder, (et norsk par, i 30/40 muligens), klagde over noen nymotens ‘plast-handlevogner’, (som de hadde der, istedet for ‘vanlige’ handlevogner), da jeg gikk inn, i butikken).

    Så gikk jeg litt lenger, den samme veien, som jeg hadde begynt å gå, (før jeg gikk inn, på Rema).

    Og ‘plutselig’, så kjørte det en buss forbi meg, (som det stod Vippetangen på vel), og jeg kunne også etterhvert, se Oslo Plaza, (som lå et par kilometer unna vel).

    Det viste seg, at bussen som jeg hadde sett, var den siste bussen, som gikk, (denne dagen).

    Og jeg begynte å gå, i retning, av Oslo Plaza, da.

    Og så kjøpte jeg meg, (da jeg kom fram, til Oslo sentrum), et par burgere, på McDonalds.

    (Den McDonalds-avdelingen, som ligger, i en sidegate, til Karl Johan).

    Og der lurer jeg på, om de lurte meg, på prisen, for en dobbelt Big Mac-meny.

    For jeg har sett en plakat, (som jeg tok et bilde av, som jeg har postet, på bloggen vel), utafor McDonalds, i Storgata, (blir det vel).

    For der mener jeg å huske, at de reklamerte for, doble menyer.

    Og at prisene, var en del lavere, enn det jeg betalte, da.

    Noe sånt.

    Jeg bestilte, av ei McDonalds-dame.

    (Som stod der, da jeg gikk inn).

    Men hu forsvant, og en ‘pakkis’, lurte på hvorfor jeg var der.

    Jeg forklarte at jeg venta på menyen.

    Og pakkisen kjefta på kokka, og sa at hu måtte lage to Big Mac, (og ikke bare en).

    Og jeg ba om kvitteringen, (siden at jeg lurte på, om de lurte meg).

    (For jeg ble en gang lurt, på McDonalds, ved Marble Arch, (i Oxford Street), i London, (sommeren 1990, var det vel).

    For jeg betalte, for en stor cola, men fikk bare en medium cola, da.

    (For vi hadde dratt inn tidlig, til London, (fra Brighton), fordi at Øystein skulle, i masse plateforretningen, så McDonalds hadde ikke begynt burger-salget sitt enda, den dagen, men solgte bare, noen ‘rare’ frokost-artikler da, (må man vel kalle det.

    Hvis ikke dette var, sommeren 1988, (da vi var på språkreise, i Brighton).

    Og at Øystein Andersen og jeg, da reiste, på en slags ‘ekstra-tur’, inn til London.

    Eller noe i den duren.

    Hm).

    Til ei britisk ‘McDonalds-blondinne’, i 20-åra, (var det vel).

    Og da jeg klagde, så helte hu McDonalds-blondinna, bare colaen min, oppi et større beger, og så fylte hu opp, med kun mer is, (og ikke mer cola), da.

    Og det husker jeg, at jeg klagde på, til Øystein Andersen, (for jeg syntes at hu McDonalds-dama, var så sleip, (siden at hu bare fylte på mer is, (og ikke mer cola), da).

    Så jeg fikk fortsatt bare, så mye brus, som det skulle være, i en medium cola, (selv om jeg hadde betalt, for en stor cola), da.

    For å si det sånn).

    Og jeg hadde også sagt fra, til hu norske McDonalds-dama, (da hu spurte), at jeg hadde tenkt til, å spise der.

    Likevel så la han pakistaneren maten min, oppi en papirpose.

    Og da jeg klagde på, at jeg ikke fikk brett.

    Så sa han pakistaneren, av vi serverer bare i pose, om ‘natta’.

    (Noe sånt).

    Men hvorfor spurte hu McDonalds-dama da, (om jeg skulle spise der)?

    Og da jeg kom opp, i andre etasje, på denne McDonalds-restauranten.

    Så hadde alle de andre, som satt der, fått brett, (såvidt jeg kunne se ihvertfall).

    (Så hadde disse, liksom sittet der, hele kvelden, da.

    Hm).

    Så dette var, som noe rart, (og som noe veldig dårlig kundeservice), må jeg si.

    (Hvorfor kunne ikke hu McDonals-dama, ha sagt fra, til han ‘McDonalds-pakkisen’, om at jeg venta, på en meny, liksom.

    Nei, dette ble som noe rart, må jeg si).

    Jeg fikk etterhvert kvitteringa.

    Og det stod, at hu McDonalds-dama, hadde slått inn, en Big Mac-meny og så en Big Mac-burger.

    (Istedet for en dobbelt Big Mac-meny, da).

    Så det er mulig, at jeg ble lurt.

    (Siden at denne maten, kostet 154 kroner, var det vel).

    Men jeg spiser ikke, så ofte, på McDonalds.

    Så jeg er ikke helt sikker på, hvordan de egentlig, skal slå inn, en dobbelt BigMac-meny der.

    (For å si det sånn).

    Så jeg turte ikke å klage, på prisen, (må jeg innrømme).

    (Og det stod heller ikke, noe pris, for en dobbelt Big Mac-meny, på ‘meny-veggen’, på denne McDonalds-en.

    Såvidt jeg kunne se, (mens jeg ventet, på bestillingen), ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Etter at jeg hadde vært, på McDonalds, så gikk jeg, til Nasjonalteateret stasjon, for å ta toget hjem.

    Men det siste toget hadde gått, (viste det seg).

    (Noe en vekter, (var det vel), sa fra til meg om).

    Jeg har ikke bodd, lenge nok, i Bærum, til å huske, når alle togene går.

    Og like etter at jeg flyttet tilbake, til Norge, (i 2014).

    Så fantes det noen nattbusser, som gikk, hver dag, hele uka.

    (Og som man ikke behøvde å betale ekstra for, hvis man hadde reisekort/månedskort).

    Og da jeg bodde, i Walton, (hvor jeg bodde, fra 2005 til 2006 og igjen fra 2012 til 2014), så var det sånn, at jeg bare kunne gå hjem, (det var cirka en halvtimes gåtur vel), fra Liverpool sentrum, hvis jeg ikke rakk, den siste bussen/toget.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Så jeg måtte ta Snarøya-bussen, til Lysaker.

    (Noe jeg også gjorde, en gang i vinter, da jeg ikke rakk det siste toget hjem).

    Og så gikk jeg hjem, (til Høvik), fra Lysaker, da.

    (En gåtur på bortimot en time, vel).

    Det gikk fortsatt noen busser, til steder som Skui, osv.

    (Og en ‘rar’ Rykkinn-buss, som gikk, til Rykkinn/Lommedalen, (istedet for bare til Rykkinn)).

    Men på Lysaker, så stod det ikke noen oversikt, over hvilke holdeplasser, som disse bussene, kjørte innom, (på veien til ende-holdeplassen).

    Og det var også, en stund, til disse bussene gikk.

    Så jeg fant ut, at det var smartest, å bare gå hjem, (som jeg også gjorde, en natt, i vinter), da.

    (For å holde varmen, osv.).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Like før Kveldsroveien, så så jeg, (en del meter foran meg, på veien), noe gulbrunt, som føyk over veien, og over et gjerde, (var det vel), og inn i en hage.

    (Men dette gikk ganske raskt, så jeg rakk ikke, å ta noe bilde).

    Dette var like ved noen fugler, som allerede hadde begynt, å kvitre, rimelig høyt, (noe jeg hørte, over musikken, på smart-telefonen min).

    Jeg trodde først, at det var en rev.

    Men når jeg tenker mer på det, så er vel reven mer rød en gul.

    Hm.

    Kan det ha vært en gaupe, tro.

    Gaupa er vel høyere, enn reven, (skulle en vel tro).

    Jeg har aldri sett gaupe før.

    Men da jeg bodde, ved Kveldsroveien, (på den folkehøyskolen), i sommer.

    Så så jeg, er rådyr, (hvis ikke det var et dådyr), like foran meg, ved en gangvei, (nedenfor noen blokker), nede ved fjorden/kyststien, ut mot ‘Oksenøya/Fornebu-halvøya’.

    Og det rådyret hadde visst, en eller flere unger, (hørtes det ut som), på den andre sida, av gangveien.

    Og jeg gikk mellom mora og ungen/ungene, på gangveien da, (mens jeg så, på dette dyret).

    (Dette var etter at den gamle smart-telefonen min, hadde blitt ødelagt.

    Og før jeg fikk kjøpt en ny.

    Så jeg fikk ikke tatt bilde).

    Og jeg har også sett ulv(!), hvis jeg ikke tar helt feil, utafor den hybelen, som jeg bodde på, i Slependveien.

    (Dette var for et drøyt år siden, vel).

    Og jeg har også sett ekorn, (som jeg fikk filmet), for noen dager siden, (like før Stabekk, på Gamle Drammensvei), da jeg gikk en tur, for å bedre kondisen litt, liksom.

    Så det er en god del dyr, i Bærum, (selv om Bærum ligger nærme Oslo, og er rimelig tett befolket da), for å si det sånn.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Når jeg søkte litt, på Google nå, så så jeg det, at reven, også kan være gulbrun.

    Så det var nok ‘bare’, en rev, som jeg så, (og ikke noe gaupe).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    https://snl.no/rev
    PS 13.

    Og da jeg kom hjem, så var det fortsatt ‘diskotek’, hos bil-forretningen.

    Og jeg hadde ikke noe mer reint tøy, så jeg måtte en tur, i vaskekjelleren.

    Og da dukket det opp, en festkledd herre, (fra bilforretning-festen), i de tidligere hotell-gangene, (på en eller annen måte).

    Men jeg gadd ikke å si noe, til personen, som antagelig var full, (som folk ofte er, på sånne fester/julebord, må man vel si).

    Og etter det igjen, så har brannalarmen gått, et par ganger til, mens jeg har blogget.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, (tirsdag), så dro jeg inn, til Oslo, for å handle mat.

    Like etter at jeg gikk på bussen, så gikk også tre karer, som jeg mistenkte, at var russere, (og som jeg også seinere, syntes at prata russisk), på bussen, og satt seg, på bakerste rad.

    Og så kjente jeg plutselig en vond lukt.

    Og da så jeg til sida.

    Og jeg så da, rett på buss-sjåføren, (som var bak i bussen, og dreiv, med et eller annet).

    (Jeg hadde på meg walkman.

    Så jeg hørte ikke hva buss-sjåføren sa.

    Men han snakka antagelig, med de tre russerne da, (kunne det virke som, ihvertfall).

    Noe  sånt).

    Og den vonde lukta, må enten ha vært noe med russerne, eller buss-sjåføren.

    Så jeg gikk av bussen, på Lysaker, siden at det hadde vært en stink-bombe, (eller noe lignende), på bussen, da.

    Og da, så var klokka 18.09, (skreiv jeg opp, i min syvende sans-bok).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Cirka en time seinere.

    (Kan det vel ha vært).

    Så var jeg på Rema Ila.

    Og da hørte jeg også på walkman.

    (Mens jeg stod, i køen, foran en kasse).

    Og ei dame, i 20/30-åra, begynte å prate, til meg.

    Hu spurte, om jeg skulle, i kassa ved siden av.

    (Det er sånne ‘new age-aktige’ kasser der, sånn at kassererne, sitter vendt, mot hverandre, (i to og to kasser).

    Noe sånt).

    Jeg svarte, at: ‘Da hadde jeg nok stilt meg der, tenker jeg’.

    (Noe sånt).

    Og hu sa så, at: ‘Jeg ville ikke løpe foran’.

    (Noe sånt).

    Men dette var jo ikke på McDonalds, (for å si det sånn).

    Så hu dama, oppførte seg unaturlig, syntes jeg.

    Hu prata til meg, selv om jeg hørte på walkman og.

    Og da er det noe galt, (må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 9 – Kapittel 17: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås VI

    På cirka den samme tiden, som jeg begynte, på Arvato.

    Så begynte ei ung og slank svensk brunette, (hu var vel i begynnelsen av 20-årene), ved navn Sophie Linvall Johnsson der, (husker jeg).

    (Hu begynte der, kanskje noen få dager, før meg.

    Noe sånt).

    Sophie, (uttales: ‘Sofi’), gikk ‘alltid’, i en gul bluse.

    (Noe jeg ikke kunne klage på, for jeg gikk jo selv ‘alltid’, i en lyseblå, kortermet skjorte.

    For å si det sånn).

    Sophie Johnsson hadde visst møtt, en ung og kraftig brite, mens hu var på sommerferie, i Spania.

    (Noe sånt).

    Og han briten ville ofte dukke opp, på jobb, for å liksom ‘frakte’ hu Sophie hjem, da.

    (Noe sånt).

    Og det visste ikke alltid hu Sophie om, (sånn som jeg forstod det), at han briten, (som jobbet i Telewest Broadband, (det samme bredbåndselskapet, som hu Taru Ojala brukte), sa Sophie, en gang, hvis jeg skjønte det riktig), ville dukke opp, på jobb.

    For det var kanskje sånn da, at hu Sophie spurte, om vi skulle gå til Tesco sammen, etter jobben, (innimellom telefonene).

    (For jeg pleide ofte, (i begynnelsen ihvertfall), å sitte ved siden av hu Sophie, (på jobb).

    Kanskje fordi at vi begge var nye der).

    Og så dukka typen hennes opp, (på jobben), og da ble det jo forrandring i planene, for å si det sånn).

    Og han briten, (de bodde sammen, hos mora hans, ikke så langt fra flyplassen Speke, vel).

    Han hadde liksom ‘fanget’, hu Sophie Johnsson, i Syden, da.

    (Noe sånt).

    Så hu hadde vel kanskje gjort noe ‘rart’ der, (nede i Spania/Syden), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, noen måneder etter at jeg hadde flyttet, til Mandeville Street.

    Så spurte Margrethe Augestad, om jeg ville bli med, på en bytur, etter jobb, en fredag, (var det vel).

    Og jeg ble med til slutt, da.

    (Muligens fordi at hu Sophie skulle være med).

    Og da, så dro Sophie, typen hennes og meg, til McDonalds.

    (I Church Street/Lord Street.

    Som var hoved-handlegata, (som skifta navn), i byen).

    Og så spiste vi der, før vi gikk sammen, til puben Queens, (ved Williamson Square), som liksom var det faste stedet, hvor Arvato-folk, drakk ‘fredagspils’, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Queens, så begynte Margrethe Augestad, å ringe folk.

    Og Charlotte Liljegren dukka opp.

    Sammen med ei Malin, (som bodde, i samme bofelleskap, som Charlotte og hennes søstre, vel).

    (Disse to jobba ikke, på Arvato, (selv om Charlotte seinere begynte der).

    Så hvorfor Margrethe Augestad ringte dem, det veit jeg ikke).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at ‘alle’ damene, ville drikke vin.

    Og typen til Sophie kjøpte hvitvin til dem.

    (Mens jeg drakk øl, vel).

    Men når det så ble min tur, til å kjøpe vin, liksom.

    Så ville ingen av damene ha, (husker jeg).

    Og jeg måtte drikke vinen selv.

    Og akkurat da, så skulle de andre gå.

    Så jeg måtte drikke veldig raskt, da.

    Så jeg ble rimelig full.

    (Selv om mesteparten av vinflaska, (som jeg kjøpte), vel ble stående igjen.

    For jeg er ikke så glad i vin, da.

    Jeg drakk bare vin, fordi at det hadde sett dumt ut, å latt en full vinflaske stå igjen, (for å si det sånn).

    Og hvis ikke jeg også hadde kjøpt vin, så ville kanskje noen sagt, at jeg var gjerrig, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så gikk vi, til et utested, hvor de spilte ‘scouse-house’, (eller noe sånt), husker jeg.

    (Muligens et utested som het Fudge).

    Og den høye musikken og all vinen, (som jeg hadde styrta ned), ble litt mye for meg, (husker jeg).

    Så jeg tok hu Malin, på rumpa, (mens jeg nesten hadde en slags ‘blackout’ da), husker jeg.

    (Hu hadde på seg en veldig trang olabukse, (mens hun gikk rett foran meg, inne på Fudge), husker jeg).

    Jeg sa: ‘Sorry’, og hu Malin bare lo, da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi ble ikke så lenge, på dette utestedet, før vi dro, til enda et utested, (dette var vel muligens en pub), husker jeg.

    Til slutt så var det bare Sophie, typen hennes og meg, som var igjen, (av ‘Arvato-folka’), husker jeg.

    Men da Sophie og typen hennes, begynte å kline, (i et hjørne liksom, like etter inngangen, på dette utestedet), så stakk jeg, (og dro antagelig på noen andre utesteder da, for å si det sånn), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens vi satt, på Queens der.

    Så fortalte forresten Charlotte Liljegren det.

    At de hadde bodd, i Leeds, før de flytta, til Liverpool.

    Og hu sa det, at folka i Leeds, var mye hyggerlige/bedre, enn folka i Liverpool, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Malin, (hvis det ikke var ei annen venninne, av Margrethe Augestad), jobba forresten, på utestedet the Cavern, (hvor the Beatles, pleide å spille, i ‘gamle dager’), fortalte Margrethe Augestad, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det blir forresten feil, å si: ‘Utestedet the Cavern’.

    For det er egentlig både en pub og en club, som heter Carven, da.

    Og disse utestedene ligger, på hver sin side, av Mathew Street, (i Liverpool sentrum).

    (Men om hu Malin jobba, på Cavern Pub eller Cavern Club.

    Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjeldet Mathew Street.

    Så var det forresten, (ihvertfall på den her tida, og en del år fremover), en festival, som het: ‘Mathew Street festival’.

    Og dette, var en gratis-festival, (husker jeg).

    Og denne festivalen, hadde vokst ganske mye allerede, i 2005.

    Så den første helgen, som jeg jobba, på Arvato.

    Så var det sånn, at det nesten, var vanskelig, å svare telefoner, (fra kunder som skulle aktivere Windows, osv.), husker jeg.

    For musikken, fra Mathew Street-festivalen, (dette var snakk om et ‘U2 kopi’-band, blant annet), var såpass høy, da.

    (For dette ‘U2 kopi’-bandet, (og flere andre kopi-band vel), de spilte, fra en scene, som lå, like utafor the Cunard Building, da.

    Og det bygget, lå nede ved elven the Mersey, (som var omtrent like bred, som en fjord, vil jeg si).

    Og the Mersey, lå et par steinkast, (må man vel si), nedenfor Mathew Street, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sommeren/høsten etter.

    Så hadde jeg flytta, til Leather Lane, (bare et kvartal eller to, fra Mathew Street).

    Og da, så var det sånn, at bandet the Lightning Seeds, spilte en versjon av låten: ‘Three lions’, en gang, som jeg gikk, (den ganske korte veien), ned til jobben, (husker jeg).

    (Som en del av Mathew Street-festivalen, i år 2006, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Så det var antagelig grunnet til, at de hadde: ‘Dress down-Fridays’, på Arvato.

    For da kunne folk, gå rett ut på puben, etter jobb, liksom.

    (Siden at de da, hadde ‘pub-klær’, (på seg), liksom.

    Og ikke kjedelige ‘business’-klær, da.

    For å si det sånn).

    Og dette, (å dra på fredagspils, på puben Queens), var noe, som de på den skandinaviske Microsoft-kampanjen, (som den ble kalt), ganske ofte, hadde pleid å dra på.

    (Fikk jeg inntrykk av ihvertfall, på Margrethe Augestad, (må det vel ha vært), da hu maste, om at jeg skulle bli med, ut på byen, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var også sånn, (da vi satt, på puben Queens der),

    At hu Sophie Johnsson, satt og klagde, (til de andre skandinaviske damene og meg), på den britiske typen sin, mens han var, på do.

    (Noe sånt).

    For han var visst ikke, noe snill da, (sånn som jeg forstod det, på hu Sophie).

    (Noe sånt).

    Men hva det var, som var problemet, (med han unge briten), det forklarte hu ikke helt.

    Men hu var visst ikke helt fornøyd da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Sophie Linvall Johnsson bor visst i Australia nå:

    bor visst i australia nå paint

    https://www.linkedin.com/in/sophielj

    PS 4.

    Det hu Sophie sa, (på puben Queens), om han britiske typen sin, (mens han var, på do vel).

    (Til Margrethe Augestad, de andre skandinaviske damene og meg).

    Det var, at på puben, så var han briten, så utadvendt og pratsom.

    Mens når de var hjemme, så satt han bare der da, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    I august 2006, så hadde jeg litt dårlig råd, (fordi at husleien var høyere, i Leather Lane, enn i Mandeville Street, (og jeg hadde blitt lovet en forfremmelse, som jeg ikke fikk)), så jeg stresset hjem, i lunsj-pausen, for å få i meg, noen brødskiver, (for det var billigere, enn å kjøpe ferdig lunsj), og da så jeg the Lightning Seeds, (på veien fram og tilbake), da:

    så lightning seeds

    http://www.bbc.co.uk/liverpool/content/articles/2006/07/28/music_mathewst_2006_feature.shtml

    PS 6.

    The Pier Head, (hvor jeg jobbet, (i 2005 og 2006), i the Cunard Building), er visst, et verdensberømt sted, (muligens fordi, at mange Amerika-båter, gikk herfra, i ‘gamle dager’), jeg har også prøvd, å krysse av, for hvor vi satt, og aktiverte Windows, (selv om vi ble flyttet en god del rundt, i bygget):

    pier head berømt

    (Samme link som ovenfor).

    PS 7.

    Grunnen til at Tone fra Trøndelag, spurte meg, (på jobb, for Arvato, like etter at jeg begynte, å jobbe der, i august 2005), om jeg hadde hørt, om bandet McFly, (en episode, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), må ha vært, fordi at McFly, skulle spille, utafor the Cunard Building, (på den samme tida):

    mcfly konsert

    http://www.bbc.co.uk/liverpool/content/articles/2005/07/22/mathewst_festival_05_feature.shtml

    PS 8.

    Det var også sånn, den dagen, som det var Lightning Seeds-konsert, utafor the Cunard Building, sommeren/høsten 2006.

    At mens jeg da, gikk hjemover, (i retning av Leather Lane), for å spise lunsj.

    Så kunne jeg høre, at the Lightning Seeds spilte kjente sanger, (som jeg kjente, fra ‘Min Bok 5-tida’), som ‘Pure’ og ‘Life of Riley’, da.

    (Noe sånt).

    Og the Lightning Seeds spilte disse sangene bra, (må jeg si).

    Det var nesten som å høre studioversjonene, (må man vel si).

    Så man kan nesten lure på, om noe av musikken, (på denne Lightning Seeds-konserten), liksom var ‘programmert’ inn, i instrumentene, (som for eksempel synthesizere), fra før konserten.

    Men i Liverpool, så var det forresten, veldig høy standard, på musikerne, (må jeg si).

    Det var nesten sånn, at gatemusikantene der, var flinkere, enn de vanlige musikerne, i Norge.

    (Noe sånt).

    Selv om jeg ikke er så musikk-ekspert, (må jeg innrømme).

    (Jeg bare liker å høre på bra musikk, liksom).

    Så var nok antagelig bare sånn, at the Lightning Seeds, er veldig flinke musikere.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Og det var også sånn, på den ‘Three Lions’-sangen.

    At the Lightning Seeds hadde, en egen vri, (på den sangen), på denne konserten, (i Liverpool, i 2006).

    For på slutten av sangen, så sang vokalisten noe sånt, som at: ‘And Germany always wins’, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Jeg huska litt feil, når det gjaldt den ‘Three Lions’-sangen, (fra 2006).

    For han vokalisten sang ikke, at Tyskland alltid vant.

    (Sånn som jeg huska det).

    Men han sang, at de hadde hatt: ‘Forthy years of hurt’, (istedet for: ‘Thirty years of hurt’), da.

    (Noe sånt).

    For sist England vant fotball-VM, var i 1966.

    Og sangen ‘Three Lions’, ble først utgitt, i 1996 deromkring.

    (Noe sånt).

    Og da var det 30 år siden, at England hadde vunnet, en stor fotball-turning.

    Men i 2006, så var det 40 år siden.

    (Og i år, så er det 50 år siden).

    Så jeg fikk kanskje litt ‘bakoversveis’, av det, at the Lightning Seeds, hadde forrandra litt, på teksten.

    Og så var jeg nok litt stressa, siden at jeg måtte tilbake igjen, på jobb, før pausen var over, (eller noe i den duren), da.

    Så derfor, så huska jeg nok, litt feil, (eller blandet, med en annen sang), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

  • Denne avtalen, (om at kjedene i Norge, tillater at konkurrentene, får scanne priser), har jeg aldri hørt om før. Enda jeg jobbet, som leder, i Rimi, fra 1994 til 2004. Så dette må være noe nytt, som dagligvare-kjedene, i Norge, har begynt med, etter at jeg flytta, til England, i 2004. Hm

    hm avtale

    http://www.hegnar.no/okonomi/artikkel574942.ece?_ga=1.42335333.1180349226.1439249656

    PS.

    Da jeg var, på Rema Fredensborg, i dag, (lørdag), for å handle.

    Så var de utsolgt, for masse julevarer, som koster, en krone, (eller noe sånt), per vare.

    (Noe sånt).

    Og da jeg jobba, som butikksjef, i Rimi.

    Så hadde vi noe. som kaltes aktivitetsplasser.

    Og de kampanje/tilbudsvarene, (som stod, på disse aktivitetsplassene), ble byttet ut, hver fjortende dag.

    Og hvis vi skulle, ha noen varer, på tilbud.

    Så var det sånn, at da måtte vi bestille inn ekstra, av de varene.

    (Sånn at det ikke skulle bli utsolgt).

    Unntaket var noe, som ble kalt partivarer, som vi bare solgte, til det ikke var mer igjen de, på lager.

    (Noe sånt).

    Men Rema-butikkene, de har masse Coca-Cola osv., på aktivitetsplass, i butikken, (har jeg lagt merke til).

    (Nå i desember 2015).

    Og samtidig, så er det utsolgt, i hylla, for marsipan, til en krone.

    (Jeg så ikke etter marsipan, på Rema Fredensborg, i dag.

    Men de var utsolgt for billig julegrøt og billig julebrus, husker jeg).

    Så hvorfor ikke plassere, en kvart-pall, med marsipan, på enden av en hylle-reol.

    Sånn at alle kundene, kan få nyte godt av, dette tilbudet.

    Nei, det gir lite mening, å ikke gi disse gode tilbudene, ekstra plass.

    På Matland, (hvor jeg begynte å jobbe, høsten 1990), så hadde de visst hatt tilbud, på klementiner, til en krone, per kilo, (en gang).

    Og da hadde de ikke bare en kasse klementiner stående, (i fruktavdelinga).

    Nei, de hadde visst fyllt opp, mye av gulvet, (i fruktavdelinga), med klementiner, (ble det sagt, av noen kolleger, (av meg), på Matland/OBS Triaden).

    Så man glemmer, i våre dager, å ta inn ekstra, av tilbudsvarene, virker det som.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dessuten, så er det sånn.

    At hvis man handler, i en Rema-forretning, i Oslo.

    Så står det ofte, et vanlig person-navn, på kvitteringa.

    Og det er navnet, til franchise-tageren.

    Og disse franchise-tagerne, blir nok ikke så glade, hvis Rema-kjeden bestemmer, at for eksempel pepperkaker, skal koste, en krone.

    For da taper franchise-tagerne penger.

    Så franchise-tagerne, vil kanskje ikke være lojale, når Rema bestemmer, at de skal ha masse forskjellige varer, på tilbud, til en krone.

    For da vil kanskje franchise-tageren, nesten begynne, å grine.

    Siden at hver gang, noen kjøper en boks pepperkaker, (til en krone), så blir det som, at franchise-tageren, mister et par kroner, i lommeboka si, (eller noe i den duren), da.

    Så snusfornuftige og/eller fremmedkulturelle butikk-drivere, kan da muligens, begynne å angripe kundene, (som er økonomiske, når de handler).

    Siden at de muligens sitter, i butikken, og regner på, hvor mange kroner, som de taper eller tjener, på hver enkelt kunde, da.

    (Kan man vel forestille seg, ihvertfall).

    Så noen kunder, (som reflekterer, over dette), vil kanskje kvie seg, for å kjøpe varer, til en krone, da.

    For da får man kanskje A-gjengen og B-gjengen, (og der som er), etter seg.

    Siden at butikk-driveren, kanskje har kontakter, i de gjengene, (eller noe i den duren), da.

    (For alt hva jeg vet).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Dette, (at det er konflikter, mellom kjeden og franchise-tagerne).

    Det er ikke noe, som jeg, har funnet på.

    Men det har vært om dette, i nyhetene.

    Når det gjelder, McDonalds.

    For der har noen franchise-tagere, (som kanskje, er snusfornuftige da), gått til rettsak, mot McDonalds-kjeden, siden at de har satt prisen, på de billigste burgerne, så lavt, at restaurant-driverne, har tapt penger, på de kundene, som kun handler, de billigste burgerne.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mcdonalds franchise søksmål

    http://www.nettavisen.no/na24/franchisetakere-saksker-mcdonalds-for-millionbelp/3423145641.html

  • Mer fra Norge

    I dag, så tenkte jeg, at jeg kunne jo prøve, å dra, til Sandvika, for å handle, (for en gangs skyld, eller hva man skal si).

    Men det gikk ikke så bra.

    Bussen var forsinka.

    Og to unge Bærum-herrer, som satt og venta på bussen, surra.

    Så jeg måtte liksom gå mellom dem, på bussen, da.

    Noe jeg syntes, at var litt ekkelt, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Etter at jeg gikk av bussen, så måtte jeg plutselig stoppe opp litt, (syntes jeg).

    For to utenlandske karer, (som hadde sitti på bussen), prata så høyt, (seg imellom), at jeg måtte liksom lure litt på, hva som skjedde, (syntes jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Da jeg kom opp, til der butikkene er.

    Så stod det tre unge Bærum-karer, på fortauet, ved Rema.

    (De tre bare hang der.

    Selv om det er kaldt, (om kvelden), nå.

    Det var noe slags is, (eller frost), på bakken, (husker jeg, at jeg la merke til, for jeg skled nesten litt, i en motbakke, etter at jeg gikk av bussen).

    Så jeg måtte gå over gata, (like før McDonalds, på storsenteret, der), husker jeg.

    Og så måtte jeg gå over gata igjen, (også det før McDonalds, vel), siden at jeg skulle handle mat, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Så gikk jeg inn på Kiwi.

    (For jeg fikk jo ikke handla, på Kiwi, i går.

    Som jeg skrev om, i denne bloggposten:

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/10/mer-fra-norge.html ).

    Og der, så holdt jeg på å kræsje, ‘hele tida’, med blant annet ei ung og smilende pakkis-dame, med skaut og rød lebestift.

    Og også med en pakkis, (eller om det var en jøde), i 40/50-åra.

    For den butikken, er så trang og uversiktelig, da.

    Så det blir nesten mer, som å handle, i en storkiosk, (eller noe sånt), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da jeg skulle gå til kassa.

    Så ‘kræsja’ jeg igjen, med han pakkisen, da.

    (Som det virka litt som, at det kan ha vært noe gateteater med, må man vel si.

    Jeg har opplevd at en skulle veksle mye der, en gang jeg handla der.

    Og det lurte jeg på, om var noe gateteater, rundt det, at jeg hadde jobba, som pengeveksler, (for min tremenning Øystein Andersen og hans skolekamerat Glenn Hesler sitt spilleautomatfirma), i Rykkinnhallen, en gang, under TG94, (som jeg har skrevet om, på CV-en min).

    Hvem vet).

    Jeg gikk så inn i butikken.

    Og ropte kassadama, bort til meg, (etter at pakkisen var gått ut).

    At: ‘Du må nesten slutte å handle nå’.

    (Noe sånt).

    Og jeg klagde da, for jeg fant ikke dusj-såpe, (av merke First Price).

    Hu kassadama, (som minner meg litt om Benedikte aka. Benny, som jobba, på Rimi Lambertseter, på den tida, som jeg var butikksjef der, noe jeg var, fra 1998 til 2000).

    Hu sa så, at hvis det ikke står i hylla, så har de ikke det.

    (Så hu gadd ikke å hjelpe meg, å se, om de hadde den varen, da.

    Hu var kanskje mer kjent der, enn meg, for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg klagde så på, at det liksom ‘alltid’, var utsolgt, for noe der.

    For forrige gang jeg var der, så var det utsolgt, for oppvaskmiddel, (av merke First Price).

    Og før det igjen, så var det også utsolgt for kyllingkjøttdeig, (av merke First Price).

    (Noe hu ‘Benny-dama’, da svarte om, at de ikke alltid hadde det merket.

    Det var litt sånn hipp som happ liksom, hvilket kjøttdeig-merker, som de hadde, da.

    Men det jo noe som heter sortiment, som en butikk, skal følge, liksom.

    Alle Kiwi-butikker, skal egentlig føre, de samme varene.

    Sånn som jeg har skjønt det).

    Så jeg lurte på, om det var så vanskelig liksom, å bestille.

    (For jeg synes, at de er litt dårlige, på å bestille der, da.

    Hvis jeg hadde bestilt sånn, da jeg var butikksjef, i Rimi.

    (Før Rimi begynte, med automatisk varebestilling, i 2002, var det vel.

    Men jeg vet ikke, om Kiwi, har begynt med sånn automatisk ‘butikkdata-program-bestilling’ ennå).

    Så hadde jeg nok fått sparken, (eller noe i den duren), vil jeg nok tippe på.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Hu Benny-dama, svarte da, at det var ikke hu, som bestilte.

    Da sa jeg, at hu kunne kanskje si det videre.

    Og så sa jeg, at det var kanskje hennes kollega, (ei annen brunette, som dreiv og tok ned noe gitter, foran vinduene), som bestilte.

    Men hu sa det, at det var ikke henne som bestilte.

    Men hu skulle si fra, til sjefen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg klagde også på, at det var trangt og oversiktlig, i butikken.

    Og at man liksom kræsja, men en annen kunde, hver gang, som man gikk, rundt et hjørne.

    Da sa hu lederinnen, at jeg burde gå, på en butikk, som het Kjørbo, (eller noe sånt).

    (Jeg regner med, at det da, var snakk om den Kiwi-butikken, som ligger like ved Sheraton der.

    Der hvor de hadde ei ‘rar’ svensk kassadame, med skrubbsår, i trynet.

    For der handla jeg litt, når jeg bodde, på Slependen.

    For det var en av de nærmeste Kiwi-butikkene, da).

    Men da ble det litt mye for meg.

    Så jeg fikk ikke svart, at jeg pleide å også handle, på Rema.

    Og at det ikke lå noen Rema-butikk, i den delen av Sandvika.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg fikk derimot sagt, at en Kiwi, i Thorvald Meyers gate, (like ved der Siri Rognli Olsen bodde, rundt årtusenskiftet).

    Var kanskje fire ganger større, enn Kiwi Sandvika.

    Men de hadde det samme utvalget.

    Da ble hu lederinnen mistroisk, (må jeg si), og sa liksom, at: ‘Å, har de det’, (på en mer eller mindre morsk måte, da).

    (Noe sånt).

    Og da svarte jeg, at de også hadde noen lefser der, som de noen ganger tinte, over natta, liksom.

    (For det pleide de, å ha der før, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Hu lederinnen, sa at de hadde prøvd alt mulig, men de klarte ikke, å få butikken, mindre ‘storkiosk-aktig’, da.

    Men da jeg gikk ut, så sa jeg til hu lederinnen, (som låste døra, foran trynet på meg, må jeg si).

    At de kunne jo, (Kiwi eies jo, av den rike NorgesGruppen), kjøpe naboen, (altså kjøpe nabo-butikken da, eller eventuelt leie denne), og så utvide litt.

    (Sånn at det ikke skulle bli så trangt der, liksom).

    Men da svarte hu ikke noe.

    (Og ikke hadde jeg vel hørt, hva hu sa heller, tror jeg.

    For hu stengte jo døra der samtidig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg husker at jeg tenkte, mens jeg venta på bussen, (var det vel).

    At fra sånn, som hu Kiwi-lederinnen var.

    Og til det, som vi lærte om, på handel og kontor.

    Om at kunden alltid har rett, osv.

    Mellom de ‘punktene’ liksom, så var det veldig langt da, (for å si det sånn).

    Så jeg tenkte med meg selv, (husker jeg), om det nå er sånn, at de liksom fyller opp butikkene, med all slags mulig ramp og berme, da.

    (For det gikk jo veldig dårlig, da jeg prøvde å handle, på Kiwi, (i Waldemar Thranes gate), i går, (torsdag), også).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Men det er jo sånn, at NorgesGruppen, (som eier Kiwi-kjeden), egentlig var en grossist, (som ble kalt ‘JoJo’ vel), i ‘gamle dager’.

    Så jeg har vel skrevet om, på bloggen, tidligere.

    At å handle, på Kiwi, er litt som å handle, på et grossistlager.

    Og på et sånt lager, så er kanskje folk, litt uhøvla, da.

    (Hva vet jeg).

    Og når sånne ‘distribusjonslager-folk’, liksom blir hivd inn, i en butikk.

    Så går vel kanskje ikke dette, like bra alltid, (for å si det sånn).

    Så Kiwi-butikkene, de lider kanskje litt av, at de har en slags uhøvla bedriftskultur, som de liksom har tatt med seg, fra grossistlagerene sine, (som de egentlig ‘stammer’ fra), da.

    (Noe sånt).

    Det er mulig.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Dessuten, så er det noe, som heter Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, (eller noe i den duren), som holder til, i Sandvika.

    (Har jeg lest, et eller annet sted).

    Så det er kanskje sånn, at de tuller, med alle som drar til Sandvika, (eller noe sånt), da.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Og det var ikke slutt på tullet, med hu uforskammede, (må man vel si at hu var, siden at hu liksom ba meg slutte, å handle, i butikken), lederinnen, hos Kiwi Sandvika.

    Da jeg gikk på 151-bussen igjen.

    Så var det sånn, at ‘busskort-leseplaten’ pep, (og ikke blinka), da.

    Og da sa jeg det, (til buss-sjåføren), at vanligvis, så blinka det grønt.

    Men da sa ikke buss-sjåføren noenting.

    Så da ble det litt, som noe truende, (må man vel nesten si).

    Så det var litt ubehagelig da, må jeg si, å reise med Ruter, tilbake igjen, fra Sandvika.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Og ikke nok med det.

    Når jeg kom inn, på tidligere Thon hotel Høvik her.

    Så stod det en mannlig neger, (i 20-årene vel), i en slags rød kjole, og ringte, i gangen, noen få meter, unna rommet mitt.

    Og hvis han ‘kjole-negeren’ bor her.

    Hvorfor ringer han ikke heller, inne fra rommet sitt, (istedet for å stå og henge, på gangen), tenkte jeg.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 7 – Kapittel 24: Mer fra Paris

    Den første morgenen, i Paris, (var det vel).

    (Det var vel en søndag morgen).

    Så gikk jeg, til McDonalds, (husker jeg).

    Og jeg snakker ikke fransk.

    Men jeg kom på noen ord.

    Og det var: ‘Merci’, (som betyr: ‘Takk’).

    Og: ‘Oui’, (som betyr: ‘Ja’).

    Og så sa jeg bare ‘merci’ og ‘oui’, til hu unge McDonalds-dama, da.

    Og da ble jeg litt skuffa, (husker jeg).

    For da fikk jeg tre-fire kaker, og en kopp kaffe, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Men, det var bedre enn ikke noe, (tenkte jeg vel).

    Og så spiste jeg, den her maten, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kunne også, en sveitsisk-tysk hilsen, som min kusine Rahel, pleide å si, da min søster Pia og jeg, var på sommerferie, hos tante Ellen, (i Sveits), sommeren 1987.

    Og det var: ‘Salute’, som vel egentlig, må være fransk, (regnet jeg med, ihvertfall).

    (Og som Rahel uttalte, som: ‘Saly’, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husket etterhvert, flere franske ord og uttrykk, (som jeg sånn halvveis skjønte, ettersom at jeg vel, kjente de litt, fra filmer og sånn, muligens).

    Og det var: ‘Bon jour’, (som betyr: ‘God dag’).

    Og: ‘Bon soir’, (som betyr ‘God kveld’).

    Og: ‘Au revoir’, (som betyr: ‘På gjensyn’).

    Dette er kjente franske uttrykk, som jeg klarte å skjønne, etter å ha vært i Paris, i et par dager.

    (For jeg hørte, at butikk-ekspeditører osv., brukte disse uttrykkene, da.

    Og da kom jeg på, hva disse uttrykkene betydde, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    ‘Vann’ visste jeg ikke, hva var, på fransk, (husker jeg).

    Jeg prøvde å si: ‘Aqua’, i en butikk, (husker jeg).

    Men det var feil.

    Vann het: ‘Eau’, (uttales: ‘Å’), lærte jeg, til slutt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Andre ord, som jeg etterhvert lærte, det var: ‘Sac’, (som betyr: ‘Bærepose’).

    (Og som vel, er greit å kunne, i butikker, osv.).

    Og også: ‘Merci beaucoup’, som betyr: ‘Mange takk’, (eller noe sånt, vel).

    Og: ‘Tres bien’, som betyr: ‘Veldig bra’, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, å prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 15: Mer fra Detroit

    Det var sånn, at jeg måtte gå inn, (jeg ble vel fulgt, av noen vakter), til et slags avhørs-senter, som politiet, (var det vel), hadde, på flyplassen, i Detroit.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at en amerikansk politimann, (med våpen), i 30-40-åra, (og med kraftige underarmer, sammenlignet med meg selv, husker jeg), begynte å spørre meg, masse spørsmål.

    Politimannen gikk gjennom bagasjen min, (og Federica sin blomst, som hadde visnet rimelig mye, var fortsatt med, husker jeg).

    Og jeg måtte ta fingeravtrykk, og mye sånt.

    (Jeg spøkte med, om jeg også måtte ta tå-avtrykk, husker jeg).

    Og han politimannen, gikk gjennom alle papirene mine, (altså attester og vitnemål og sånn, som jeg hadde hatt med meg, til Sunderland, året før), og spurte meg, om jeg hadde, et ‘resume’.

    Og det visste jeg ikke, hva var.

    Men det var visst det samme, som en CV, (på ‘vanlig’ engelsk, da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Politimannen lurte også på, hvor resten av tingene var.

    Og jeg begynte å forklare, om City Self-Storage, (og at jeg hadde tingene mine, i en bod, der).

    Og jeg holdt nesten på å fortelle om, det sølv-ølkruset, som jeg hadde fått, av bestemor Ingeborg, året før, (og som var eldre, enn USA, (eller cirka like gammelt), vel).

    Men for å være høflig, så gikk jeg ikke inn i detaljer, om tingene mine, (som jeg hadde, hos City Self-Storage).

    Men jeg bare sa det, at det stemte, når han politimannen spurte, om tingene var, i et ‘shed’, (i Norge).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fortalte heller ikke om, at jeg var i HV, for jeg var ikke sikker på, om HV ville ha likt det.

    Og politimannen spurte, om hvor mye penger jeg hadde.

    Og om hvilke planer jeg hadde.

    Jeg svarte, at jeg hadde tenkt til, å leie en bil, og kjøre den, til California.

    Og at jeg hadde tenkt til, å bruke, noen uker, på det.

    (For jeg hadde jo tenkt til, å bruke pengene mine, på å være borte, fra Europa, en stund.

    Mens jeg ventet på, at trynet mitt, skulle bli bedre da.

    Som jeg forklarte om, i det forrige kapittelet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg etterhvert, måtte være, i et sånt forhør, som ble tatt opp, på bånd, vel.

    (Noe sånt).

    Og da måtte jeg løfte hånden, og sverge, noe med ‘Gud’, (eller noe lignende), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener, at jeg overhørte det, at de amerikanske politifolka, (som satt i et rom, ikke så langt unna), ville ha det til, at jeg hadde stjålet pengene, fra University of Sunderland.

    (Noe sånt).

    Men det å skylde universitetet penger, er ikke det samme, som å stjele fra universitetet, (mener jeg).

    Men dette, var bare noe, som jeg syntes, at jeg overhørte der.

    Det ble ikke sagt direkte, av de amerikanske politifolkene, at de ikke likte noe, som hadde med min moral å gjøre, (eller noe lignende).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert så ble det bestemt, (etter mange timer der), at jeg ikke fikk komme inn, i USA.

    Jeg måtte dra tilbake, til Europa.

    Og jeg måtte betale reisen selv, sa de amerikanske politifolkene.

    De sa det, at Lufthansa, ikke ønsket, å ta meg med tilbake, til Europa.

    (Av en eller annen grunn).

    Men Air France, hadde visst sagt, at det var greit, at jeg reiste, med dem.

    (Noe sånt).

    Så jeg måtte betale noe sånt, som tilsvarende 15.000 norske kroner, for å komme meg tilbake, til Europa.

    Politifolkene sa det, at jeg kunne få lov til, å heller reise tilbake, til Europa, dagen etter.

    De sa det, at jeg kunne få sove en natt, på en politistasjon, i byen, (hvis jeg ville).

    Men jeg tenkte som så, at det ikke var noe smart.

    For enkelte mennesker, ville nok da, ha vridd på det, og sagt det, at jeg hadde vært i fengsel, (eller noe lignende).

    Så det, (å sove over på politistasjonen), det ønsket jeg ihvertfall ikke.

    (Selv om jeg da, nok hadde fått sett litt, av USA, (hvor jeg aldri hadde vært før), fra vinduet, i politibilen.

    På vei til og fra fengselet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at jeg ikke hadde nok penger, i dollar, til å betale, for reisen hjem.

    (Selv om jeg hadde mange penger, på Visa-kortet mitt.

    Men det fikk jeg ikke brukt, for jeg fikk ikke lov til, å forlate, avhørs-senteret).

    Men det ble til, at politifolkene, fikk en ‘flyplass-dame’, (av et eller annet slag), til å veksle noen pund, (eller om det var noen euro), som jeg hadde, til dollar, da.

    Sånn at jeg fikk nok penger, (i dollar), til flybillettene, (som også ble kjøpt, for meg, da).

    (Jeg skriver flybillett_ene_, (i flertall).

    For det var snakk om to billetter.

    Først en billett, fra Detroit til Paris.

    Og så enda en billett, fra Paris til Oslo.

    De amerikanske politifolkene, hadde spurt meg, om jeg ønsket, å dra, tilbake til England.

    Men det ville jeg ikke, på grunn av de problemene, som hadde vært, (må man vel si), med Chelsea-fansen, i London, noen uker før det her).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at det var bestemt, at jeg skulle reise, tilbake til Europa.

    Så gikk det enda en del timer, før flyet skulle gå.

    Og da satt jeg, i avhørs-senteret der, (husker jeg).

    Og der, så hadde de en stor tavle, med mange navn på, (blant annet mitt eget), husker jeg.

    Og de fleste navnene, var ikke-vestlige, (vil jeg si).

    Og det var blant annet sånn, at en stor neger, (i dress vel), fikk lov til, å komme inn, i USA, (mener jeg å huske).

    Mens jeg selv, ble sendt tilbake, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg slapp til og med en promp, (mener jeg å huske), mens jeg satt, (overfor den store tavlen), i avhørs-senteret der.

    Men jeg var ganske trøtt og sliten, da.

    For jeg sov ikke noe på flyet, over Atlanteren.

    Og jeg var mange timer, på flyplassen, i Frankfurt, før jeg fikk ordnet, med flybillett, osv.

    Og så var jeg på det avhørssenteret, (i Detroit), i mange timer.

    Så jeg hadde gått mange timer, uten søvn da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De politifolka, som fulgte meg, til flyet, var ganske hyggelige, (eller høflige), mener jeg å huske.

    Jeg spurte dem vel, om det var i Detroit, at de hadde, så mye bil-produksjon.

    (For det var bare tilfeldig, for min del, at jeg havnet, på et fly, til Detroit.

    Jeg ønsket bare, en billett, til USA, liksom).

    Og det var det, svarte politifolkene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Air France-flyet, til Paris.

    Så hadde jeg fått et sete, ved siden av, en pen fransk dame, (husker jeg).

    Jeg likte henne, helt til hun snøyt seg, (i et lommetørkle), morgenen etter, (var det vel), like før flyet landet, i Paris.

    (Noe sånt).

    Og jeg husker også det, at det var et slags underholdnings-system, over hvert sete, i det Air France-flyet.

    Sånn at jeg kunne høre på, blant annet en Snow Patrol-sang, (husker jeg).

    (Med noen høretelefoner, (eller noe sånt), var det vel antagelig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og vi fikk mye god mat, både på Lufthansa-flighten og på Air France-flighten, (mener jeg å huske).

    En sånn flytur, over atlanteren, tok vel cirka åtte timer, (eller noe sånt).

    Og det ble servert flere måltider, på begge flyene, (sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Like før flyet landet.

    Så kom ei flyvertinne bort til meg, med passet mitt, (husker jeg).

    (For jeg hadde ikke fått lov til, å ha passet på meg, (under flyreisen), av de amerikanske politifolkene, husker jeg.

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at flyet landet, i Paris.

    Så drøyde jeg litt, for å se, om hvor det ble av, hu pene dama, (husker jeg).

    Og da, så la jeg merke til det, at noen av de flyplass-ansatte, var muslimer, (virka det som).

    Og han ene, hadde langt skjedd, (omtrent som Osama Bin Laden), husker jeg.

    Og da lurte jeg litt på, hva franskmennene egentlig dreiv med, (for å si det sånn), husker jeg.

    (Var dette snakk om potensielle terrorister liksom, (lurte jeg da), for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at jeg hadde gått forbi, de ‘terroristene’.

    Så var det sånn, at det var pass-kontroll, (husker jeg).

    Og jeg husker det, at det var mange franske tenåringsjenter der.

    Som liksom svirret, frem og tilbake, i køene, (foran meg), da.

    (Omtrent som på McDonalds, kanskje.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på flyet, fra Paris til Oslo, (som var et SAS-fly, mener jeg å huske).

    Så sa ei norsk flyvertinne, at de ønsket, at jeg skulle sitte, på første klasse, istedet.

    (Noe sånt).

    Men da plasserte de meg, ved siden av, en eldre kar.

    (Selv om det var mange plasser ledig, ellers på første klasse og, vel.

    Sånn som jeg husker det).

    Men serveringen var bra der, da.

    Og jeg drakk både kaffe og øl, (og det som var), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg kom fram, til Gardermoen, så dukket ikke kofferten min opp, (på rullebåndet), husker jeg.

    Så jeg måtte ta inn, på et hotell, som lå, like ved Gardermoen flyplass, (husker jeg).

    Og der kosta det cirka tusen kroner, for en natt, (noe som jeg syntes, at var rimelig dyrt), husker jeg.

    Og jeg måtte også, kjøpe tannbørste og sånn, i en liten butikk, (av et eller annet slag), på Gardermoen flyplass der, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skule prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her kan man se det, at flyplasspolitiet, i Detroit, skrev noe i passet mitt, i forbindelse med, at jeg ble sendt tilbake derfra, (til Paris), i 2005:

    avhørssenter

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002342413044&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

  • Min Bok 7 – Kapittel 13: Frankfurt

    Etter å ha vært, i Amsterdam, i ti dager, (eller noe sånt).

    Så bestemte jeg meg for, å heller dra, til Tyskland, (husker jeg).

    Det var fordi, at det ikke var så mange jobber, for norsk-talende, i Nederland.

    Og fordi, at jeg syntes det, at det ble nesten litt ‘hett’ liksom, i Amsterdam.

    (Jeg mener, at jeg hørte det, mens jeg pakket, at noen briter sa: ‘Let’s pick him up at the airport’, eller noe sånt).

    Så jeg dro heller til jernbanestasjonen, (husker jeg).

    Og kjøpte så en billett, til Hamburg, (var det vel).

    Og så gikk jeg av det toget, (mener jeg å huske).

    I Duisburg, (var det vel), hvor jeg spiste, på en McDonalds-restaurant, (eller om det var en Burger King-restaurant), på togstasjonen, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og så tok jeg, et annet tog, til Frankfurt, (mener jeg å huske).

    Og der, så booket jeg hotellrom, på jernbanestasjonen, (husker jeg).

    Av en kar, (på en turistinformasjon vel), som hadde veldig tysk aksent, når han snakket engelsk.

    (Han sa ikke ‘think’, men han sa istedet ‘zink’, da.

    For å prøve å forklare.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette hotell-rommet, (som jeg fikk, i Frankfurt), kosta bare, cirka 20-30 euro, (mener jeg å huske), per døgn.

    (For jeg prøvde fortsatt, å være økonomisk, (siden at jeg er økonom osv., fra handel og kontor da, for å si det sånn), sånn at studielånet mitt, skulle vare, lengst mulig).

    Så det var mulig, å bo, nokså billig, i Frankfurt, (selv om det ikke var do på rommet vel), mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Frankfurt, så var det en internett-kafe, (drevet av noen innvandrere vel), på jernbanestasjonen, (husker jeg).

    Og jeg husker også det, at jeg gikk litt, ‘borti der’, liksom.

    Og så gikk jeg vel på en buss, (mener jeg å huske).

    Og da fant jeg et slags kjøpesenter, et stykke ‘borti der’, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og noe, som jeg likte, å kjøpe, på den matbutikken, som jeg ‘fant’, i Frankfurt.

    (Det var vel muligens en Lidl-butikk, (eller noe sånt)).

    Det var Ritter Sport marsipan-sjokolader, (de med det røde papiret), husker jeg.

    For de kosta vel bare 5-6 kroner, (i norske penger), og var veldig gode, (husker jeg).

    (Min mor, pleide å noen ganger kjøpe Ritter Sport-sjokolader, da jeg bodde, hos henne, i Larvik, på 70-tallet, husker jeg.

    Selv om hun vel aldri, kjøpte denne typen Ritter Sport, (nemlig den med marsipan), såvidt jeg husker.

    Muligens fordi, at denne Ritter Sport-smaken, ikke fantes, i Norge, (på den tida)).

    Og da jeg bodde, på det hotellet, i Amsterdam.

    Så pleide jeg vel forresten, å kjøpe Doritos, og spise de, på hotellrommet.

    (Som kveldsmat/snack, liksom.

    For som middag, så kjøpte jeg jo burgere, på McDonalds og Burger King).

    For jeg fant aldri noen ‘skikkelige’ matbutikker, i Amsterdam, (må jeg si).

    Bare ‘storkiosk-aktige’ butikker, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at på selve hovedjernbanestasjonen, i Frankfurt.

    Så hadde de en matbutikk, husker jeg.

    Og jeg husker det, at den matbutikken, solgte ferdiglaget mat, rimelig billig, (fra en ferskvaredisk der).

    (Det var ei middelaldrende tysk dame, (med en slags hvit kokke-uniform på seg vel), som stod, i den ferskvaredisken, husker jeg).

    Og mens jeg stod der, og så litt, på varene, i disken, så dukket det opp, en tysker der, som kjøpte en matrett, til cirka en euro, (altså i underkant av ti norske kroner), husker jeg.

    Og da prøvde jeg også, en sånn matrett, (husker jeg).

    Og det var kokt/grillet, (og nylaget/varm), hamburgerrygg, (eller noe i den duren), vil jeg vel tippe på.

    Og det var ordentlig mat, og mye mat, for pengene, (vil jeg si).

    Så i Tyskland, så har de god mat ofte, (må jeg nesten si).

    Og også billig mat.

    (Og øl var også billig der, må jeg si).

    Så Tyskland er et bra land, når det gjelder mat, (må jeg nesten si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes det, (mens jeg var i Frankfurt), at jeg trengte en ferie, (og litt sol).

    For jeg var litt anspent vel, og hadde ikke vært i Syden, på mange år.

    Så jeg ringte vel, et reisebyrå, (i Frankfurt), som også lå, litt ‘borti der’, liksom.

    (Jeg lurer på om jeg kjøpte, en ny mobil, i Duisburg, (mens jeg ventet, på toget, til Frankfurt).

    Jeg kjøpte ihvertfall en litt ‘nerdete’ mobil, (eller hva man skal kalle det), på kontinentet, en gang, (i 2005), husker jeg.

    Og det var vel en mobil, som var billigere, enn de billigste Nokia-mobilene, (mener jeg å huske).

    Men jeg husker ikke lenger, hvilket merke, som denne mobilen var.

    (Men det var muligens, et litt ukjent tysk merke, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu dama, hos reisebyrået, hu anbefalte meg, en ferie, til Malta, (husker jeg).

    Men da jeg dukka opp, på reisebyrået, for å betale, for den billetten.

    Så mente hu tyske reisebyrå-dama, at jeg heller burde reise, til Kanariøyene, (eller om det var til Mallorca), husker jeg.

    Så jeg bestilte heller den reisen, (som hu reisebyrå-dama anbefalte), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg gikk litt ‘borti der’, i Frankfurt.

    (Og også, når jeg tok den bussen, ‘borti der’, liksom).

    Så var det sånn, at man noen ganger kunne se, Frankfurt skyline, (husker jeg).

    Og det var noen få skyskrapere da, (husker jeg).

    En klynge skyskrapere, (må man vel si, at det var).

    Og blant disse ganske få skyskraperne.

    Så var det to skyskrapere vel, som var litt rart, (eller morsomt), formet, (mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter, at jeg flyttet, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg lurer på, om det kan ha vært, de her skyskraperne, som jeg husker, fra da jeg bodde, (noen dager), i Frankfurt, i 2005:

    frankfurt skyskrapere

    https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_tallest_buildings_in_Frankfurt#/media/File:Deutsche-bank-ffm001.jpg