johncons

Stikkord: McDonalds

  • Mer fra England

    I dag så gikk jeg igjen til the Jobcentre, i Edge Hill.

    (Cirka en times gåtur, vel).

    For jeg så på Google Maps, og det enda mye lenger, å gå, til Huyton Jobcentre.

    Og jeg hadde jo ikke mer enn 60 pence, (eller noe sånt), på mandag.

    (Men så fikk jeg £9.70, i går).

    Så jeg hadde planlagt å gå til Edge Hill Jobcentre, (mer eller mindre ihvertfall).

    Siden det er 2-3 ganger så langt, å gå, til Huyton Jobcentre.

    (Det vil si over to timers gange, hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Og jeg diskuterte dette med Frank, fra the Jobcentre, som ringte meg, på tirsdag.

    (Dette var før jeg fikk vite om donasjonen).

    Og da hadde jeg ikke penger, til buss.

    (Men kun cirka 60 pence, til mat).

    Så jeg avtalte med han Frank, at jeg skulle gå, til Edge Hill Jobcentre, i dag.

    Men da jeg kom dit, (i dag), så ble jeg nekta å gjennomføre en ‘transfer’, som Frank hadde forespeilet meg, at jeg kunne foreta.

    John der, (på Edge Hill Jobcentre), sa at de hadde kapasitetsproblemer.

    (Noe sånt).

    Noe jeg tror at må ha vært en løgn.

    Han sa også det, at jeg måtte ha gått forbi Williamsson Square Jobcentre, på veien.

    Men det var også en løgn.

    For jeg gikk jo gjennom Stanley Park.

    Det ville vært en omvei å gå innom sentrum.

    Han foreslo at jeg skulle gå ned dit.

    Men jeg kan ikke gå ned i sentrum, (synes jeg), etter det mordforsøket mot meg, (for et par måneder siden).

    (En kar snek seg innpå meg bakfra, i Whitechapel, og prøvde å brekke nakken min, virka det som).

    Jeg orka ikke å forklare om det drapsforsøket, (som politiet ikke tar seriøst, virker det som), på Edge Hill Jobcentre, (foran en lang kø, osv.).

    Så det endte med at jeg bare ønsket dem, (John), lykke til med kapasistetsproblemene.

    (Og jeg var ikke fornøyd, siden jeg hadde gått, i en time, forgjeves.

    For å si det sånn).

    Og så dro jeg til Kensington Library.

    (Mitt gamle biblioteket.

    Fra da jeg bodde i Fairfield.

    Hvor jeg bodde, fra januar til mai, i 2012, var det vel.

    Før jeg flytta hit, til Keith Court).

    Og der hadde jeg tenkt å drive med jobbsøking, (og blogging), fra en PC.

    Men så så jeg det, at noen hadde donert penger.

    Og da bare overførte jeg de, (cirka 33 pund), til min bank-konto.

    For jeg hadde jo mye budsjett e-poster osv., som jeg skulle ha sendt.

    Og jeg fikk fire brev i posten i dag, som jeg skulle ha svart på.

    (Tre fra the Jobcentre og et fra the Council).

    Så jeg bestemte meg for å heller ‘kjøpe strøm’, og så ta alt dette arbeidet hjemmefra.

    (Siden det var så mye.

    Og siden at min PC vel er litt raskere å bruke, enn bibliotek-PC-ene.

    Som muligens har litt lite RAM, og også har mye begrensninger for hvilke nettlesere man kan bruke, osv.

    Og man kan kun sitte der en time, av gangen.

    Og det finnes også en begrensning, for hvor mange sånne en-times økter, som man kan ha der, hver dag.

    Noe sånt).

    Og Frank var også slitsom, da han ringte, (må jeg vel si).

    (Han var en gammel, ‘døv’ gubbe.

    Må man vel si).

    Så han har booket meg inn på samme dag som jeg har tannlegetime.

    Så det kan bli stress i morgen.

    Og jeg har ikke hatt ordentlig mat i helgen.

    På grunn av at the Jobcentre ikke sendte arbeidsledighetstrygd, i forrige uke.

    (For jeg har hatt lite sparepenger.

    Grunnet at jeg måtte kjøpe ny PC.

    Siden at politiet stjal min gamle.

    Og siden at jeg har liksom blitt presset til, av the Jobcentre, å bruke sparepengene mine, på Learn Direct-kurs.

    Og jeg har også vært nødt til å bruke mye penger på møbler og hvitevarer her.

    Siden denne leiligheten var umøblert, da jeg flytta inn.

    Men jeg ble kasta ut, fra MAS.

    Og dette var det eneste stedet, som jeg ble tilbudt, å flytte inn).

    Jeg dro så på McDonalds i Kensington.

    (For jeg var sulten, etter den lange gåturen, (da jeg så McDonalds-skiltet, var det vel kanskje, at sulten meldte seg. Noe sånt).

    Selv om jeg hadde spist i går kveld).

    Men pommes frites-en, på McDonalds Kensington, smakte ikke bra.

    De smakte ‘gammelt’.

    Jeg har aldri fått så dårlig pommes frites før, på McDonalds, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    (Den skal visst være verdens beste, ifølge Cecilie Hyde, på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet.

    Hvis jeg husker det riktig.

    Og vanligvis, (eller om man skal si alltid), så er de veldig gode.

    Men i dag, så var de ikke gode, i det hele tatt).

    Så det kan ha vært noe mob/mafia, som tulla.

    Hu som betjente meg der, hu virka kanskje litt ‘fake’.

    Hu liksom ‘brifa’ med puppene, (må man vel si), og sølte med det første cola-begeret, (ei Elley-Jo, eller noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg gikk ut igjen, da jeg kom hjem.

    Og jeg dro for å kjøpe strøm, på post-kontoret.

    Og så dro jeg på Home Bargains.

    For å kjøpe en ny deo-spray.

    Siden den gamle var tom.

    Men der stod det tre-fire butikk-damer, og liksom overvåket butikken.

    Det var ubehagelig, synes jeg.

    Jeg kan ikke skjønne at Home Bargains har råd til å ha så mange folk på jobb, i den butikken.

    Men det finnes kanskje en ‘forklarings’.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

  • Jeg var skeptisk, til kjøttet på Grandiosa, allerede mens jeg bodde, i Norge. Det var fordi, at jeg hadde lest om dette, i et gratis-magasin, som jeg leste, (mens jeg spiste en hamburger-meny vel), på McDonalds, i Østbanehallen, noen få år, (var det vel antagelig), før jeg flytta, fra Norge

    grandiosa kjøtt

    http://vgd.no/forbruker/mat-og-drikke/tema/599652/tittel/pizza-grandiosa-med-spam-og-loek/innlegg/6851248?xtmc=&xtcr=20#post6851248

  • Folk klager når kyllingen står ute i sola, i en time. Men da jeg var med på Rimi-butikksjef-hyttetur, (til Dagali), i år 2000, så lot distriktsjef Per Øivind Fjellhøy kyllingfiletene stå ute i romtemperatur, (i en stabbel, ved siden av kjøleskapet), over natten. Men bakteriene drepes vel muligens under stekingen? Jeg turte ikke å spise de kyllingfiletene, ihvertfall. For det heter seg ihvertfall, (i Rimi), at disse skal lagres, kaldere enn fire grader, (når det er snakk om kjølevarer). Men tubeost fra Kavli, (som de samme reglene vel gjelder for), de selges fra papp-display, som står i butikken, i vanlig romtemperatur, (når disse er på kampanje). Så noe henger ikke på greip, (rundt dette, i Rimi), må man vel si

    kylling solsteik

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10134645

  • Min Bok 5 – Kapittel 251: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXIV

    På St. Hanshaugen så var det forresten ganske lang vei, til nærmeste McDonalds eller Burger King.

    Men det lå en Maliks der, (husker jeg).

    Selv om jeg slutta å gå der så mye.

    For en gang jeg var der, (en søndag kveld vel), så var det en ansatt der, (en pakistaner eller noe), som var ganske uvennlig da, (mener jeg å huske).

    Så etter det, så slutta jeg å kjøpe Maliks-burgere, på søndager, da.

    (Selv om det hendte at jeg ble med Dag Anders Rougseth, (fra HiO IU), dit.

    Hvis vi jobba med noen skoleoppgaver, hjemme hos meg.

    For Rougseth var fan av Maliks, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var også et gatekjøkken til, på St. Hanshaugen.

    Og det lå ved siden av postkontoret, (i krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien), husker jeg.

    Og det gatekjøkkenet, det var også drevet av en pakistaner, da.

    Og jeg husker jeg spurte han hvordan gatekjøkkenet gikk.

    Og det gikk vel greit, hvis jeg husker det riktig.

    (Noe sånt).

    Jeg kjøpte vel burger der, en 3-4 ganger kanskje.

    Iløpet av de siste årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg bodde, i Ila-komplekset.

    (I august, i 1989).

    Så fortalte Magne Winnem det, forresten.

    At utestedet Tranen, som lå rett rundt hjørnet, for Ila-komplekset.

    Det var et utested, med et ikke så bra klientell, da.

    Så det utestedet har jeg aldri vært på.

    Og det utestedet er kanskje ikke så bra, for Ila.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Rougseth dro meg også med på en restaurant som het Schrøder en gang, (husker jeg).

    Og den restauranten, den ligger i Waldemar Thranes gate, da.

    Cirka ovenfor Kiwi-butikken til Tom fra ‘Tom-gjengen’.

    Det var forresten utafor den restauranten, at bussen min, (21-bussen), til ingeniørhøyskolen, (eller ihvertfall Frogner), gikk.

    Og den restauranten, det var et såkalt brunt sted da, (må man vel si).

    Og hvorfor Rougseth likte seg der, det veit jeg ikke.

    Jeg ville vel heller gått på en pub, tror jeg.

    Men Rougseth ville kanskje ikke det, fordi han var ferdig med ungdomstida si da, (som han pleide å si).

    Så han gikk kanskje heller på litt lugubre restauranter, da.

    Det er mulig.

    (Og vi kjøpte vel bare en øl der, (på restaurant Schrøder), hvis jeg husker det riktig, forresten.

    Men det var jo greit, med noen avbrekk, fra skole-arbeidet, også.

    Det er jo sant.

    Så Rougseth var kanskje litt øl-tørst, da.

    Det er mulig.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er forresten mulig, at det Mats Karlsson sa, på Rimi Langhus, rundt 2003, (må det vel ha vært).

    Om at tvillingbroren hans, (nemlig Espen Karlsson), hadde fått arbeidsuke-jobb, (eller noe lignende), på Lamborghini-butikken, i Oslo.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    At det muligens kan ha vært noe tull, (fra Mats Karlsson), da.

    For finnes det egentlig en Lamborghini-butikk, i Oslo?

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra England

    Jeg var nede i Liverpool sentrum og gjorde noen ærend, i dag.

    Og på baksiden av bussbilletten, så var det en rabatt-kupong, til McDonalds.

    Så på veien hjem, så dro jeg innom McDonalds i Rice Lane, da.

    Og mens jeg stod i kø foran kassene der, (for å bestille), så kom det ei dame ut av doen, og sa, (til sin mann), om sin baby, at: ‘They didn’t let me change him’.

    Veldig appetittlig.

    Og mens jeg skulle ta servietter, sugerør og ketchup.

    Så kom det ei kunde-kjærring, med et brett, som hu satt oppå det ganske lille ‘serviett-møbelet’, da.

    (Istedet på å vente noen sekunder på at jeg skulle bli ferdig).

    Intim-grenser er visst et fremmedord.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at jeg hadde vært, på McDonalds.

    Så dro jeg innom Sainsburys, i Rice Lane, for å kjøpe noe mat.

    De var utsolgt for budsjett-plastbestikk, (som jeg bruker siden jeg ikke har oppvaskmaskin).

    Og de var også utsolgt for budsjett-tørrmelk, (som jeg bruker, siden jeg bare bruker melk på corn-flakes, og da blir ofte melken sur, hvis jeg ikke spiser corn flakes, på et par dager.

    Men med tørrmelk, så blir det mindre svinn da, (som vi sa i Rimi).

    For da slipper jeg å kaste noe melk, liksom).

    Og de hadde også bare en igjen av budsjett-håndsåpe.

    Og da jeg kom til kassa.

    Så gikk jeg til self-service-avdelingen.

    Det var bare fire maskiner, (av seks), som virket.

    Ei kjærring gikk der med en handlevogn, (enda det ser veldig rart ut, når man bruker de maskinene, mener jeg).

    På ‘min’ maskin, så stod det en handlekurv, fra før.

    Ei jentunge fløy og tulla med håndtakene, sånn at jeg ikke kunne sette min handlekurv oppå.

    Og ingen, (hverken de hu jenta handla med eller de mange Sainsbury’s ansatte, som var på jobb, i den avdelingen og ellers), snakka til hu jenta.

    (Jeg som utlending, kan vel ikke irettesette engelske barn i butikken, synes jeg.

    De ville nok antagelig blitt skremt.

    Hvem vet).

    Og så var det kun en bærepose, på ‘min’ maskin, men det var ikke nok, til varene som jeg hadde, i handlekurven.

    Så hvorfor fyller de ikke opp ordentlig med bæreposer?

    Denne butikken har to self-service-avdelinger.

    (Med mange ‘vanlige’ kasser imellom).

    Men bruker som oftest bare den ene.

    Og da jeg betalte med kontanter.

    (For jeg må ha noen kontanter.

    For jeg betaler et pund, i vann-regning, i en innvandrerbutikk, per måned.

    For jeg må betale med et spesielt kort som omtrent bare innvandrerbutikker godtar).

    Så manglet jeg noen pence.

    Og skulle betale resten med kort.

    Men kortet ble avvist, enda det var penger på kontoen.

    Det er som at CIA tuller med meg, (eller noe sånt), synes jeg.

    Hva f*en foregår?

    Det var jo som å handle i en butikk fra helvete, synes jeg.

    Ikke nok med at det ikke var bæreposer der.

    Maskinen begynte så å ‘steile’ etter at hu Sainsbury’s dama fylte opp fler poser.

    Og også etter at jeg hadde fylt opp den andre posen, og skulle begynne på den tredje.

    Så Sainsbury’s-dama måtte gå til ‘min’ maskin tre ganger tilsammen, da.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her kan man se at jeg ble nektet å betale med kort, på Sainsbury’s:

    sainsbury nektet

    PS 2.

    Her kan man se at det var penger på kontoen:

    sainsbury bank

    PS 3.

    Engelske vannregning-kort kan bare brukes i innvandrer-butikker, stort sett:

    vannregning kort

    PS 4.

    Og på McDonalds, så har de enten ketchup, bak disken eller i en dispenser, ved serviettene.

    Men på McDonalds i Rice Lane, så hadde noen fylt opp noen papp-beger med ketchup, ved serviettene.

    Men det regner jeg med at må ha vært noen unger som har tulla.

    For ketchup fra dispenser er det meninga at man skal fylle opp selv, såvidt jeg har forstått.

    Så det var litt merkelig, at det stod sånne kopper med ketchup, (som ikke var dekket til), framme.

    Kanskje noe for Mattilsynet?

    Siden det er EØS nå, mener jeg.

  • Min Bok 5 – Kapittel 220: Mer fra sommeren 2004

    På Rimi Langhus, så var det sånn, sommeren 2004, (husker jeg).

    At medarbeider Dennis Libråten en gang ville leikeslåss med meg, (husker jeg).

    (Mens Espen Sigmund Nornes så på).

    Og Dennis Libråten, han er en svær kar, da.

    Og jeg har en kneskade.

    Så det gikk ikke så bra, (husker jeg).

    Jeg måtte skylde på kneskaden min og gi meg, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at når jeg skulle hjem, fra jobben, (denne sommeren).

    Så pleide jeg å gå noen litt ‘rare’ veier, (husker jeg).

    (Siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Jeg tok for eksempel toget til Nasjonalteateret, (istedet for til Oslo S.).

    Og på den togstasjonen, så fant jeg ut det, at det fantes en ‘rar’ utgang, som endte oppe ved den amerikanske ambassaden cirka.

    Og så pleide jeg å gå den veien hjem, da.

    Og det ble jo da cirka den samme veien, som jeg noen ganger hadde pleid å gå hjem, fra ingeniørhøyskolen.

    (Hvor jeg jo studerte, fram til våren 2004).

    Og jeg pleide noen ganger, (denne sommeren), å kjøpe med meg mat, på den McDonalds-restauranten, som lå i Frognerveien, (blir det vel).

    Men det slutta jeg med, etter at en av de burgerne, som jeg kjøpte med meg derfra, var helt uspiselig, (når jeg kom hjem), må jeg si.

    Og etter det, så pleide jeg å kjøpe noen slags kylling-nuggets, på forskjellige 7-Eleven kiosker, i Oslo Vest, (etter jobben), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg mener også å huske at hu unge Kine, som jeg ansatte, som lagerhjelp, da jeg jobbet som butikksjef der, to-tre år tidligere, var innom, for å si hei, (eller noe sånt), denne sommeren.

    Og Ingvill Storø var også innom, (mener jeg å huske), og fortalte det, at hu hadde vært på Quart-festivalen, og sett på the Cumshots, (med Christoffer Schaug), og Fuck For Forest.

    Og hu Ingvill Storø sa at det hadde vært litt ‘far out’ da, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, (denne sommeren), så begynte jeg å dra en enda rarere vei, hjem fra jobben, (husker jeg).

    For jeg begynte istedet, å gå av toget, på Skøyen stasjon, (husker jeg).

    Og så gikk jeg gjennom Frognerparken.

    Og så gjennom Bogstadveien.

    Og så bort Josefinegate, (blir det vel).

    Og så var jeg ved Bislett stadion, (som lå bare cirka et steinkast, fra der jeg bodde), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg begynte også å handle mat, (noen ganger ihvertfall), i en Bunnpris-butikk, (var det vel muligens), som lå like ved Skøyen togstasjon, da.

    Og jeg husker at jeg denne sommeren, en gang så en Saab cabroilet, (med to unge, norske karer i vel), som stod utafor denne butikken, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, da jeg gikk av toget, (etter jobben), på Skøyen togstasjon.

    Så var det to albanere, (tror jeg at det må ha vært), i 20-åra, som prata om meg, (husker jeg).

    De ‘babla’ om, (seg imellom), om jeg hadde noe våpen, (mener jeg å huske at det var).

    (Noe sånt).

    Og de smalt også med døra, til trappa, som gikk ned til bakkenivå, (husker jeg).

    Og da ble jeg veldig sint, (husker jeg).

    For jeg var veldig anspent, på den her tida.

    Så da de to albanerne gikk en annen vei.

    Så fulgte jeg etter dem, etter et minutt eller to, da.

    For jeg var så forferdelig sinna, på den her tida, (husker jeg).

    For jeg syntes ikke at det var riktig, at jeg som nordmann, i Norge, skulle bli forfulgt av noe ‘mafian’, da.

    (Bare fordi at jeg var norsk, liksom.

    Eller hva grunnen kan ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en annen gang, da jeg gikk fra Skøyen togstasjon og hjem, etter jobben.

    Så så jeg det, at det stod fire karer, (var det vel), nede på parkeringsplassen, der Waldemar Thranes gate 3 hadde vært, (før den bygningen ble revet, på slutten av 90-tallet, var det vel)

    (Dette var et stykke ut på kvelden.

    Så det begynte å bli litt mørkt, da).

    Og disse karene, de speida opp mot Waldemar Thranes gate 5, (nemlig bygget som jeg bodde i), da.

    (Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).

    Jeg ble ihvertfall nysgjerrig, og lurte på hva de her folka dreiv med, (husker jeg).

    Og det viste seg det, at disse karene, de var noen svære albanere da, (hvis jeg skjønte det riktig).

    Og de begynte å gå ganske sakte etter meg, da.

    Og da ble det jo fire mot en, (må man vel si).

    Og han ene av disse karene sa ‘vent’, (eller noe sånt vel), til de andre karene, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg vet ikke om de andre venta.

    Jeg bare låste meg inn, (i Rimi-bygget), og snudde meg ikke for å se, liksom.

    For jeg var litt i sjokk, da.

    For hele situasjonen ble liksom så uvirkelig.

    Hele situasjonen ble som noe rart da, (må man vel si).

    (Eller hvordan man skal forklare det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Facebook


    Man savner Prinsessebrusen….
    Liker · · Del · for 2 timer siden ·

    • 3 personer liker dette.

  • Ronald Thomassen Og orginal fanta, med riller/rundinger i glassflaska og du så det var pressa appelsiner og ikke bare sukkerlake…..

    for 54 minutter siden · Liker · 1

    • Kjersti Martinsen Bardal og stikkelsbærbrusen

    for 47 minutter siden · Liker · 2

  • Erik Ribsskog Ronald Thomassen:

    Var på McDonalds på Aker Brygge en gang, (rundt 1997), sammen med min halvbror Axel Thomassen og hans eksdame Heidi Bentzen, fra Son.

    Og jeg kjøpte Fanta, til BigMac-menyen min, (var det vel), da.

    Og da vi satt ved bordet så sa hu ‘Barbie’, (broren min sa at de ble kalt Ken og Barbie), at Fanta var ekkelt, for det var sånn ‘berme’, i den.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Stesøstera mi Christell Humblen, (som bor på Konnerud), hu er forresten glad i Fanta.

    Hu kjøpte ihvertfall det, i hvert land nedover, da faren min og mora hennes, dro oss med, på biltur-sommerferie, til Jugoslavia, sommeren 1980.

    Fanta smaker forskjellig i hvert land, sa Christell, (som da var 7-8 år vel), da vi hadde kommet til Italia, husker jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    https://www.facebook.com/groups/192847840840801/

  • Er det Christell som tuller?

    Jeg tenkte nå med meg selv.

    Om det er Christell, (dattera til min fars samboer Haldis Humblen), som tuller.

    For jeg vet nemlig noe om Christell.

    Nemlig at hu ‘dreit seg ut’, på et jobbintervju, på McDonalds, på slutten av 80-tallet, (må det vel ha vært).

    For Christell spurte nemlig meg, om jeg kunne skrive søknaden for henne, (på maskin), en gang jeg var innom vannsengbutikken, til Haldis, (og faren min), i Drammen, på slutten av 80-tallet, da.

    (For jeg hadde gått på handel og kontor.

    Og hadde fått en ‘6’-er, i maskinskriving).

    Og Christell kom til jobbintervju, (fortalte hu meg seinere).

    Men der hadde McDonalds-sjefen, (på McDonalds-avdelingen, på Bragernes Torg, i Drammen), spurt Christell, om hvorfor han skulle ansette henne.

    Og da hadde ikke Christell visst hva hun skulle svare, (fortalte hu).

    Så det er mulig at Christell bebreider meg, for dette.

    Siden jeg skrev søknaden hennes, (på maskin), for henne.

    For Christell kan vel noen ganger virke litt dum og litt ‘degenerert’, kanskje.

    (Selv om jeg aldri har bodd i samme bolig, som Christell.

    Så jeg kjenner henne ikke så bra.

    Men hun kan kanskje virke litt dum og/eller degenerert, (noen ganger da), må man vel nesten si).

    Så kanskje Christell tuller med meg, fordi at jeg vet det, at hu dreit seg ut, da hu var i jobbintervju, på McDonalds, en gang.

    Hvem vet.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 5 – Kapittel 134: Mer fra HiO IU

    Selv om jeg hadde jobbet i mange år som butikksjef og assisterende butikksjef.

    Så var det ikke sånn at jeg pleide å være noe leder, for gruppearbeid osv., på HiO IU.

    Blant annet popstjernen Dag Anders Rougseth, var vel en mer autoritær type, enn meg.

    Og jeg hadde jo liksom noen slags ‘sabbatsår’, hvor jeg prøvde å komme meg igjen, etter noen tøffe år, i Rimi.

    Så jeg var litt overarbeidet og utbrent, på den her tida, så det var ikke sånn at jeg liksom ville bestemme alt, når vi hadde gruppearbeid, på HiO IU.

    Selv om jeg hadde studert datafag tidligere på NHI og også hadde gått datalinja, på Gjerdes videregående i Drammen.

    Og også hadde vært butikksjef, mm.

    Så ble det ikke sånn at jeg var en slags dominant student, ved HiO IU der.

    Det var vel heller motsatt, at jeg satt mest hjemme og bare såvidt klarte å komme meg på skolen, de dagene, som det var gruppe-møter.

    (I fag som web-prosjekt, systemutvikling og systemadminstrasjon).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Av andre studenter, på bachelor IT, (ved HiO IU), som gikk på det samme årstrinnet, som meg.

    Så husker jeg en lav og mørkhåret kar, som het Mikael.

    Han spilte basket på Bærums Verk eller Asker Aliens, (eller noe sånt).

    Og han jobbet også på McDonalds, (husker jeg).

    Og da jeg en gang spurte han, (i kantina, på HiO IU, under noe gruppearbeid vel),  hva Chicken McNuggets var laget av.

    Så svarte han bare noe sånt som at det vil du ikke vite, (eller noe lignende vagt), av en eller annen grunn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Av andre studenter, som gikk det samme årstrinnet som meg, (på bachelor IT).

    Så husker jeg ei tynn og spe jente, (muligens med briller), som het Kristin vel, som var fra Groruddalen, (tror jeg).

    Dagga, (altså Dag Anders Rougseth), hilste alltid på henne.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men hu var litt sjenert vel, muligens.

    Hu sa ihvertfall aldri hei til meg.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også en ganske høy og kraftig kar, med kort, lyst hår.

    Han sa en gang at han ville ha alle damer han så, (eller noe sånt).

    Og en annen gang så skrøyt han av en foreleser, ved HiO IU, som het Frode Eika Sandnes.

    Han sa at Frode Eika Sandnes foreleste på et master-studie, i datakommunikasjon.

    Og reagerte på at jeg ikke virka interessert i det studiet, vel.

    For jeg syntes at fem års studier ble litt vel mye.

    For jeg var jo allerede 32 år gammel, da jeg begynte, ved HiO IU.

    Så jeg ville jo da vært 37 år gammel, når jeg var ferdig å studere, hvis jeg skulle tatt en mastergrad.

    Og utsiktene så bra ut, for de med bachelor-grad, på den tida, som studiene våre var ment å være ferdig, (det vil si i våren 2005).

    Så vi på Bacelor IT, vi lå an til å få en jobb med en begynnerlønn på 300 – 600.000, når vi var ferdige, med studiene våre.

    For det var mangel på ingeniører og IT-folk, i Norge, på den her tida, da.

    (Noe jeg fulgte med på, i avisene, da).

    Men å studere i fem år, til jeg ble 37 år.

    Det ble litt lenge, syntes jeg.

    Jeg syntes at tre års pause fra jobblivet, var lenge nok, når jeg var i 30-årene, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var litt nysgjerrig på de studentfestene, (med billig øl osv.), som pleide å være, i kantina, på HiO IU, i Cort Adelers gate der.

    Men Dag Anders Rougseth, han var ferdig med ungdomstida si, husker jeg at han sa, på den her tida.

    Så da gadd jeg ikke å dra på de her studentkroene aleine, liksom.

    Men Dag Anders Rougseth aka. Dagga, han var ofte på besøk hos meg, i Rimi-leiligheten min, (siden jeg hadde PC og bredbånd, osv.), og vi kjøpte ofte hver vår ferdigpizza, som vi spiste der, da.

    (For jeg kjøpte meg etterhvert et nytt kjøleskap, (med fryser), og også en hybelkomfyr, som jeg satt oppå kjøleskapet, da.

    For noen av pengene etter mora mi, må det vel ha vært).

    Og Dagga, han var også glad i å spise ute.

    Så ihvertfall en gang, så dro han meg med på Maliks, i Ullevållsveien, for å spise burger da, (husker jeg).

    Og en annen gang, så ville Dagga på restauranten Schrøder, (heter den vel), i Waldemar Thranes gate, (ovenfor den Kiwi-butikken, hvor Tom fra ‘Tom-gjengen’ var butikksjef).

    En annen gang igjen, så ville Dagga ta en utepils, på et utested, cirka ovenfor restaurant Schrøder der da, (husker jeg).

    Og en gang, i en pause fra HiO IU, så dro han Dagga meg med for å spise noe mat, på en kafe, i Vika der.

    Og han spurte meg da hva jeg syntes om de høye strømprisene, (som før det her hadde pleid å være lave, i Norge), husker jeg.

    Og da svarte jeg vel ikke så mye.

    For strømmen var inkludert, i husleia mi, i Rimi-bygget.

    Og sånn var det på Ungbo og.

    Så jeg sleit ikke så mye med strømregninger, på den tida jeg bodde i Norge, (for å si det sånn).

    I Rimi-bygget så pleide jeg å ha terrassedøra åpen og varmovnen på samtidig, vel.

    For å få frisk luft, uten å fryse, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dagga han prata også om at han kjente en kar, som jobba som Java-programmerer, i London.

    Og Dagga ‘babla’ også om at han ville at vi to skulle starte vårt eget datakonsulent-firma, etter at studiene våre var ferdige.

    Dette lot jeg bli hengende litt i lufta.

    For en av grunnene, til at jeg begynte å studere.

    Det var fordi at Axel, noen år før det her, (mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, vel).

    Hadde spurt meg om jeg ikke kunne få meg en jobb, med 600 – 700.000 i årslønn.

    (Mens han var stressa, (eller i sjokk), på grunn av et eller annet, vel).

    Og dette tok jeg som en utfordring, (omtrent som da jeg fant ut at jeg ville bli assisterende butikksjef eller butikksjef, i Rimi).

    Og sa at det kunne jeg vel prøve på.

    For jeg hadde vel ikke noen spesielle mål, på den her tida.

    (For jeg hadde jo da nettopp klart målet mitt, om å bli butikksjef, liksom).

    Men hvorfor Axel spurte om det her, det veit jeg ikke.

    Men jeg så ikke for meg det, at jeg kunne få så høy lønn, i Rimi.

    (Etter at jeg først ikke ble satt opp i lønn, da jeg begynte som ny butikksjef, på Rimi Kalbakken, i år 2000.

    Enda jeg da gikk fra en liten Rimi-butikk til en stor Rimi-butikk.

    Som jeg har skrevet om, tidligere i denne boken).

    Men med en bachelor IT-grad, ved siden av at jeg jo hadde jobbet, som butikksjef.

    (Og den ledererfaringen, som jeg hadde derfra).

    Så så jeg for meg det, at jeg burde ha gode muligheter til å få meg en jobb, som leder, i et datafirma, for eksempel.

    Så det var også litt dette jeg hadde i bakhodet, da jeg valgte å begynne å studere igjen, etter at jeg skjønte at jeg nok aldri kom til å få 600 – 700.000, i årslønn, i Rimi.

    (Etter problemene på Rimi Kalbakken, osv).

    Og Dagga han hadde jo som et slags motto, at han skulle få seg en bachelor-grad i IT, uten å lære seg programmering.

    Så jeg forestilte meg vel det, at å jobbe i et datafirma, sammen med Dagga.

    Det ville blitt omtrent som da vi to jobbet sammen med det eiendomsmegler-programmet, i faget Programutvikling, våren 2003.

    Nemlig at jeg satt foran PC-en i ukesvis, og programmerte hele datasystemet.

    Mens Dagga hjalp til litt den siste dagen med å levere programmet på HiO IU, osv.

    Så jeg var litt redd for at jeg ville ha blitt litt som en slags slave, (for Dagga da), hvis vi to hadde begynt å jobbe sammen, etter endt studier.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Vika, (hvor ingeniørhøyskolen lå, i Cort Adelers gate der).

    Den bydelen lå like ved Frogner.

    Og Frogner igjen lå like ved Homansbyen.

    Og Homansbyen lå like ved Bislett.

    Og Bislett lå like ved St. Hanshaugen.

    Så noen ganger, når jeg skulle hjem, fra HiO IU.

    Så var det sånn at jeg like gjerne gikk hjem.

    (En gåtur på et drøyt kvarter, vel).

    Som at jeg tok 21-bussen, da.

    (Som var litt trang og ‘svett’, vel.

    Må man vel si).

    Og nå jeg da gikk, hjem fra ingeniørhøyskolen.

    Så krysset jeg jo Hegdehaugsveien.

    Og Ragnhild fra Sørlandet, hu hadde jo fortalt meg det, (mens vi dansa, må det vel ha vært), på Rimi-julebordet, i LO-bygget, på Youngstorget, (et drøyt halvår før jeg begynte å studere, på HiO IU), at hu jobba på Rimi Hegdehaugsveien.

    (Heter vel den butikken.

    En butikk som forresten var en av de første søndagsåpne Rimi-butikkene.

    Fra tida før ‘Brustad-bua’, vel.

    Så jeg kjente den butikken ganske bra.

    For jeg pleide å handle der noen ganger, på søndagene, på rundt den tida som jeg hadde HiAce-en, husker jeg.

    Det vil si fra 1996 til 1997, da).

    Så en ettermiddag, etter skolen.

    Da jeg gikk hjem, til St. Hanshaugen.

    Så gikk jeg innom Rimi Hegdehaugsveien der.

    Og spurte etter hu Ragnhild fra Sørlandet.

    Men hu var ikke på jobb den dagen, da.

    Men jeg ba en kar som satt i kassa der, om å hilse henne, fra den tidligere sjefen hennes, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi få se.

    PS.

    En gang som jeg tok 21-bussen, til HiO IU, (en morgen eller formiddag), forresten.

    Så mener jeg at jeg så popstjernen Bertine Zetlitz, sittende på en trendy cafe, på Frogner, fra vinduet på 21-bussen, da.

    (Hvis jeg ikke så syner, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 118: Bedriftsfotball med IT-akademiet

    Som jeg har skrevet litt om tidligere, i denne boken.

    Så spilte jeg jo bedriftsfotball, for IT-akademiet.

    I et par sesonger.

    Den første sesongen som jeg spilte for dem.

    (Som jeg kan huske nå, ihvertfall).

    Det var vel høsten 2000, (mens jeg jobbet på Rimi Kalbakken).

    Men det er mulig at jeg også spilte noen kamper våren 2000.

    (Uten at jeg husker det her helt sikkert, nå).

    Men jeg husker fra en av de første kampene.

    (Som vel må ha vært før jeg begynte på Rimi Kalbakken.

    For jeg husker at jeg var i godt humør, vel).

    At jeg sa til Magne Winnem.

    (Som på den her tida jobba som foreleser, på IT-akademiet.

    Og som var den som spurte meg, om jeg kunne være med å spille, på det her laget, da.

    For de mangla folk, i begynnelsen, da).

    At jeg skulle sende han en e-post, (om noe greier).

    Når Magne Winnem spurte om jeg kunne ringe han, (eller noe sånt).

    Like før jeg skulle kjøre hjem, (med Sierra-en min), etter kampen, (må det vel ha vært).

    Og da ble Magne Winnem litt stiv i maska, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Magne Winnem, han var jo aldri på #blablabla.

    Men han ringte meg ofte på mobilen min, da.

    Og ‘babla’ om alt mulig i 10-20 minutter, liksom.

    Men hvorfor han var så glad i å prate på mobil.

    Men samtidig skydde skriftlig kommunikasjon, som e-post og irc.

    Det veit jeg ikke.

    Men det er nesten sånn at jeg lurer litt nå, på om Magne Winnem hadde noe å skjule.

    (Hva vet jeg).

    Hm.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den første sesongen, så fikk jeg jo med Glenn Hesler, (Øystein Andersen sin gamle kamerat), med på å spille fotball, med IT-akademiet, da.

    Og våren/sommeren 2001, (like etter at jeg hadde begynt som butikksjef, på Rimi Langhus), så fikk jeg jo også Kjetil Furuset, (låseansvarlig på Rimi Langhus), med på å spille fotball, på det her laget, da.

    Så jeg ble jo nesten som en slags stamme, i det her laget da, etterhvert.

    (Kan man vel muligens si).

    Noe som kanskje var litt rart.

    For jeg hadde jo aldri hverken forelest eller studert, ved IT-akademiet.

    (Selv om jeg kjente Magne Winnem, som jobba der, da).

    Jeg har faktisk aldri vært på IT-akademiet engang.

    (Selv om min fetter, Øystein Olsen.

    Som jeg jo ansatte deltid, i kassa, på Rimi Langhus, sommeren 2001.

    Siden vi hadde for få folk der, i sommerferien, da.

    Visstnok hadde studert, på IT-akademiet, ifølge min søster Pia Ribsskog, ihvertfall.

    Men ble aldri så kjent, med Øystein Olsen, at jeg prata noe særlig med han om de studiene, vel.

    Jeg lurer på om de studiene hans var mislykkede.

    Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert).

    Men jeg syntes at det var viktig, å ha noe å drive med, ved siden av jobben og, da.

    For å få litt avveksling, liksom.

    Jeg ville gjerne ha et liv liksom, da.

    Og ikke bare drive med Rimi natt og dag da, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg spilte vel de fleste kampene, for IT-akademiet, høsten 2000, våren 2001, høsten 2001 og våren 2002.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så jeg spilte på det her laget, i et par år, da.

    Og jeg var også med på noen treninger, med det her laget, på Vollsløkka, da.

    (Når det gikk an å trene på gresset der, da).

    Og en trening, den var faktisk i gymsalen, til en skole, som lå like bak Ingeniørhøyskolen der, (i Cort Adelers gate), hvor jeg seinere begynte å studere, da.

    (Og da spilte jeg på lag, med Espen Tokerud, (som vel må ha vært foreleser, ved IT-akademiet), mener jeg å huske.

    Og vi imponerte vel litt, tror jeg.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    For de spillerne på IT-akademiet, de var ikke så store, som de spillerne vi ofte møtte, når vi spilte kamper, da.

    Så det var vanskelig å imponere ofte, (syntes jeg), når vi spilte bedriftsfotball-kamper, da.

    For det var så mange ‘kjemper’, som vi spilte mot, da).

    Så jeg følte meg litt hjemme faktisk, da jeg begynte å studere, på HiO IU, høsten 2002.

    Siden jeg hadde vært og trent fotball, med IT-akademiet, i gymsalen, til den barneskolen, som var nabo, til HiO IU der, da.

    (Uten at jeg vet hvordan Espen Tokerud fikk låne den gymsalen.

    Men han hadde kanskje gått på den skolen, i Vika, som ‘snørris’, da.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg spilte ganske bra, i en kamp, mot Garden, (på Ekeberg vel).

    (På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus, vel).

    Men farten min, den var ikke på topp, på den her tida, (etter kneskaden osv.), husker jeg.

    Jeg husker at jeg fikk en pasning, og vendte, og løp mot Garden sitt mål, da.

    Og jeg vendte meg om ganske raskt, så jeg fikk liksom et forsprang, på en ganske lav gardist, med lyst, krøllete hår, vel.

    Men han gardisten, han var raskere enn meg, da.

    (Siden jeg hadde litt dårlig kondis, osv., på den her tida, da.

    For jeg fikk vel egentlig aldri trent meg opp helt igjen, etter den kneskaden, da.

    For jeg fikk ikke trent så mye, ved siden av at jeg jobba, som butikksjef, i Rimi, da.

    For jeg hadde jo også en halvbror, Axel, som dro meg med på byen, ganske ofte, da.

    Og David Hjort, (fra Rimi), han gjorde jo også det.

    Så livet mitt var ganske hektisk, til tider, på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, da.

    De samme årene som jeg jobbet, som butikksjef, da.

    Og de to årene, som jeg jobbet, som assistent, på Rimi Bjørndal, (før jeg ble butikksjef).

    De hadde også vært slitsomme, da.

    Med mye arbeidsoppgaver og mas, da).

    Så jeg måtte ta en finte og, da.

    Så jeg tråkka liksom på ballen, og løp videre igjen, da.

    Og da falt han gardisten av, da.

    Og så sentra jeg vel til en på laget mitt, da.

    (Noe sånt).

    Så i den kampen, så spilte jeg litt bra, tror jeg.

    (Muligens siden at de fleste gardistene ikke var så store, som de en del år eldre ‘biffene’, som vi vanligvis pleide å spille mot, da).

    Siden jeg hadde både en bra vending og en bra finte, på det samme, (og ganske lange), løpet, da.

    Og en største gardistene.

    Han skulle liksom ‘straffe’ meg da, etter det her.

    (Virka det som for meg, ihvertfall).

    Så han bare gikk rett inn i meg, (og liksom dulta til meg, med brystkassa da, var det vel).

    (Mens ballen var langt unna, da).

    For å markere seg, vel.

    Eller for å true, kanskje.

    (Noe sånt).

    Så da må jeg nok ha spilt ganske bra, tror jeg.

    Siden en sånn litt ‘pøbel-aktig’ gardist, (må man vel kalle han), reagerte på den måten, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker også en annen kamp, på Ekeberg, hvor jeg spilte høyreback, vel.

    (Mens Kjetil Furuseth, fra Rimi Langhus, var innbytter, vel).

    Så tok jeg en finte, da jeg fikk en sentring, (fra venstreback-en vel), på høyreback-plassen der, da.

    Og da, så stod jeg bare stille, da ballen kom, da.

    For jeg hadde en motspiller ganske nærme, da.

    Og da ble det som en finte da, (husker jeg).

    For jeg var jo litt treig, (som fotballspiller), på den her tida.

    Så jeg måtte nesten ta noen finter, nå og da, for å henge med, da.

    Og da, så gikk ballen mellom beina mine, (langs bakken), da.

    Og ballen liksom spratt i den venstre fotballstøvelen min, da.

    Og så løp jeg etter ballen.

    Men da skjønte ikke han på det andre laget noe, husker jeg.

    For han trodde vel at jeg kom til å stoppe ballen, da.

    Så han falt liksom av, da.

    Og en annen gang, i den samme omgangen.

    Da jeg hadde et løp, med ballen.

    Så finta jeg skudd hele tida, mens jeg løp, da.

    For å prøve å få bort han angriperen, da.

    (Som da hadde blitt forsvarer).

    Så det så nok ganske komisk ut, (for Kjetil Furuset og de andre på benken til IT-akademiet da), tror jeg.

    Siden jeg tok så mange skuddfinter, (heter det vel), på det samme løpet, da.

    Så han motspilleren, (på et lag som jeg ikke husker hva het nå), han tulla jeg fælt med, da.

    (Må man vel si).

    For han var vel ikke så utrolig bra teknisk da, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Men han hadde kanskje ikke spilt så mye fotball, da.

    (Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, når vi spilte et sted jeg ikke husker hva heter nå.

    Så skulle vi spille mot McDonalds fs, husker jeg.

    Og da, så spilte to lag, med noen cirka 15-16 år gamle jenter, vel.

    (Som vel hadde fått pupper og det hele.

    Og som kanskje var fra Oslo Vest, eller noe sånt, og så ganske pene ut, da).

    De spilte en kamp på banen ved siden av der vi skulle spille, mot McDonalds, da.

    Og da, så sa Espen Tokerud det, (husker jeg, at jeg overhørte).

    (Til en annen på laget vårt, da).

    At: ‘Nå var det mye rødt kjøtt, på begge baner’.

    (Noe sånt).

    Og uten at jeg skjønte helt poenget.

    Eller, jeg skjønte jo at han kalte McDonalds for rødt kjøtt, da.

    Siden hamburgere jo blir laget av oksekjøtt, (som er rødt kjøtt, i motsetning til for eksempel kylling, som er hvitt kjøtt), da.

    Men de her 15-16-17 år gamle snuppene.

    Hvorfor han kalte de for ‘rødt kjøtt’, det veit jeg ikke.

    Men kanskje han mente at fittene deres var røde, da.

    Hva vet jeg.

    Noe sånt.

    Og i den samme kampen, så ble Kjetil Furuset, (fra Rimi Langhus), løpt ned, (eller noe sånt), av en McDonalds-spiller, på cirka 150 kilo, (eller noe sånt da), husker jeg.

    Og da ble jeg litt sinna, på han McDonalds-spilleren da, (husker jeg).

    Så jeg kjefta vel litt på han, tror jeg, (hvis jeg husker det riktig).

    For jeg ville ikke at låseansvarlig Kjetil Furuset skulle bli skada, da.

    For jeg hadde ikke lyst til å miste fridagene mine, på Rimi Langhus, liksom.

    På grunn av sykemelding, fra Kjetil Furuset, da.

    Så jeg oppførte meg litt myndig, da.

    Uten å tenke meg om, kanskje.

    For han McDonalds-spilleren, han var jo dobbelt så stor som meg cirka, da.

    (For å si det sånn).

    Men jeg var jo både butikksjef og i Heimevernet.

    Så jeg følte meg kanskje litt myndig, da.

    Og jeg var ganske selvsikker kanskje, da.

    Så jeg prøvde å kjefte litt på han McDonalds-spilleren, da.

    Som jo var mye større enn meg, og sikkert begynte å lure, da.

    Hvis han ikke skjønte at jeg jobba som butikksjef, da.

    Siden jeg oppførte meg ganske sjefete.

    Det er mulig.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi spilte også en del kamper i Valhall, (husker jeg).

    Og den hallen, den var ganske ny, på den her tida, da.

    Så vi syntes jo at det var gjevt, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), å spille i Valhall, da.

    (Som forresten ikke lå så langt unna Helsfyr der, hvor jeg jo hadde studert, på NHI, cirka ti år tidligere).

    Og jeg husker det, at Kjetil Furuset, (var det vel).

    Han gjorde et poeng av det, at ei fin dame, som hang utafor Valhall der, da vi dukka opp der, en av de første gangene.

    At den blå fotballtrøya, som hu pene brunetta, i 18-20 års-alderen vel, hadde på seg.

    Det var landslagstrøya til Frankrike, da.

    (Mener jeg å huske at Kjetil Furuset sa, ihvertfall).

    Men hvorfor hu dama liksom stod og venta på oss, (eller hva man skal kalle det), utafor Valhall der, det veit jeg ikke.

    Men det finnes kanskje en forklaring.

    Det er mulig.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noe som frika meg ut litt.

    Når det gjaldt den fotballen, med IT-akademiet.

    Det var det, at han laglederen, Espen Tokerud.

    Han pleide å sende oss på laget e-poster, da.

    (Ihvertfall den første tida).

    Og jeg husker at jeg leste en av de e-posten på den nye Grundig TV-en min, da.

    For jeg hadde kobla PC-en til TV-en, da.

    Og jeg hadde kanskje sett en South Park-episode, (som han Tosh pleide å sende, på irc), da.

    På TV-en, da.

    Også hadde jeg lagt merke til den e-posten, da.

    (Eller, jeg prøvde vel å klare meg uten monitor en stund.

    For å se hvordan det gikk, da.

    For da slapp jeg å ha en monitor stående på stuebordet, da.

    (Og jeg hadde trådløst tastatur og mus, da).

    Og så brukte jeg bare TV-en som monitor da, liksom.

    Men det var vel bare en kort periode, at jeg prøvde det.

    Siden TV-en var litt uskarp, vel.

    Og jeg begynte jo å studere IT, etterhvert.

    Så da måtte jeg nesten ha en monitor, da).

    Og da husker jeg, det.

    At han Espen Tokerud, han pleide å skrive i e-postene.

    At han forestilte seg det, at ‘Erik scorte på et hardt skudd’, (eller noe sånt).

    (Noe i den duren).

    Espen Tokerud, han fantaserte, om hva resultatet, i den neste kampen, ville bli, da.

    Og hvem som scorte målene, da.

    Og også hvordan de scorte dem, da.

    Og da ble jeg litt frika ut, (husker jeg).

    For da ble det sånn at jeg liksom måtte score, da.

    Og jeg fikk vel kanskje ikke noen så mange målsjanser, i den neste kampen da, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så det her med de ‘fantasi e-postene’, til han Espen Tokerud, det ble litt dumt da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.