johncons

Stikkord: Mette Holter

  • Brumming/snerring når man prater

    Jeg tenkte på nå, sånn der brumming/snerring når man prater.

    Sånn som han tidligere stefaren min Arne Thormod Thomassen prata, og sånn som naboen min i leilighet nr. 2 prata, merka jeg nå.

    Det er kanskje noe ‘mafian’-trussel-prating, som ligger under(?)

    Hm.

    Arne Thormod Thomassen, han er jo sammen med Mette Holter, som har vært hos Ancona-mafia familien i USA, som ung dame og.

    Så om det er noe mafia med han Arne Thormod Thomassen?

    Og om det er noe Al-Quaida, eller noe, med han i leilighet nr. 2?

    For vi vet jo at Al-Quaida folk har blitt arresterte i Liverpool og nord-England, for ikke mange måneder siden, så det er tydelig at de har noe på gang her vel.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Hvordan Magne Winnem fra Gjerdes VGS i Drammen, og butikksjef på Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud, i Oslo, er

    Jeg husker første året jeg bodde i Oslo, skoleåret 1989/90.

    Da hang han Magne Winnem fra skolen i Drammen, han hang hjemme hos meg, omtrent hver helg, for vi dro på byen og festa da, før han dro i militæret, på nyåret i 1990 vel.

    Noe sånt.

    Men han hadde en fetter, Colin, fra Swindon vel, som studerte ved universitetet i Oslo, og som da bodde på Kringsjå, i en studenthybel der.

    Så sånn var det.

    Så dro Colin tilbake til England, i juleferien, 1989.

    Så da skulle Magne få lov å bo der, i hybelen til Colin.

    Og da ville Magne, at jeg skulle besøke han, i bofelleskapet, på Kringsjå.

    Han bodde der vel i en måned, eller noe, for det var visst snakk om lange juleferier, ved universitetet.

    Noe sånt.

    Den første gangen jeg var der, så fant jeg en pantelapp, på isen.

    Og så en gang jeg og Magne dro i butikken, mens jeg venta på studielånet mitt, etter nyttår 1990.

    Så fikk han de folka i butikken på Kringsjå, til å ta imot pantelappen jeg hadde funnet, enda den var mange uker gammel, og på kanskje 50 kroner, eller noe.

    Så han kunne være myndig, han Magne Winnem.

    Fetteren hans, Colin, han hadde bil, også mens han studerte i Norge.

    Han fortalte oss, at grunnen til at han likte seg i Norge, det var fordi at hvis du var på en kiosk, litt ute på landet, om sommeren, så kunne det komme en pen, ung jente, gående inn i kiosken, kun i helsetrøye, sånn at man kunne se puppa, da.

    Så det var derfor han ville bo i Norge, for sånt skjedde ikke i England.

    Colin, han jobber med noe greier på Skibladner, på fritiden nå, eller om det var heltidsarbeid(?)

    Og Magne viste meg fra bryllupet til Colin, at der dukka det opp et mannskor, fra Nord-Norge, som var veldig kjente da, (men som jeg ikke kommer på navnet på i farta, noen som har vært med i filmer).

    Berlevåg mannskor, tror jeg det var.

    Så sånn var det.

    Jeg og Magne stakk også på en fest, som jeg tror var en afrikansk fest, på Kringsjå, like før jul da, i 1989.

    Nyttårsaften 1990, altså den siste dagen av 1989, da var jeg og Winnem på Radio 1 club.

    Magne skulle sove over på Kringsjå.

    Men jeg hadde ikke noe mer igjen av studielånet mitt, så jeg skulle ligge over på Kringsjå jeg og da, siden jeg ikke hadde råd til taxi, (men jeg fikk nytt studielån, bare skolen åpnet).

    Så ble plutselig Magne borte.

    Så møtte jeg ei dame fra Skøyen, som het Laila Johansen kanskje.

    Noe sånt.

    Så måtte jeg bli med hu og venninna, til Skøyen, fordi Magne hadde stikki av til Kringsjå da, uten å si fra til meg.

    Enda det vanligvis var sånn, at det var han som lå over hos meg.

    Så det her var litt merkelig.

    Men da måtte jeg bli med hu jente fra Skøyen da, som hadde vært skikkelig drita, den kvelden.

    Jeg var ganske full jeg og.

    Hu dro meg inn på damedassen, på Radio 1 club, uvisst av hvilken grunn, for hun ville ikke bli med på noe, inne på dassen.

    Men men.

    Og hu hadde med venninna si, så jeg lot de sove i dobbeltsenga, siden jeg trengte meg på, siden jeg ble med, fordi jeg ikke hadde noe sted å dra.

    Så sånn var det.

    Hu var også litt dum, hu jenta, for vi prata om ‘pirat taxi’, og da sa hu, at det het ‘privat taxi’.

    Så det her var litt merkelig.

    Men men, sånn er det.

    Selv om det er mulig at vi sneik i køen, til taxiene, at vi fikk lov til å gå foran eller noe.

    Men men, bare noe jeg kom på.

    At han Magne Winnem han er en sånn myndig type da, som får butikker til å ta imot gamle pantelapper osv., uten at jeg skjønner hvordan han klarte det.

    Men det er det kanskje noen andre som skjønner.

    Det får man håpe på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og grunnen til at jeg ikke ville være på Abildsø, i hybelen min der, det var at jeg hadde lånt bort TV-en og videoen min, var det vel, til Magne Winnem da, som lånte de, i hybelen til han Colin da, på Kringsjå.

    Jeg var på juleferie, med faren min og dem, til Geilo, på Highland hotell.

    Så, da vi kom hjem etter jul, så dro jeg og søstra mi, til Axel og dem, på Furuset.

    De skulle til Nordland, og besøke Arne Thomassens mor, var det vel.

    Men Mette Holter, stemora til halvbroren vår, hun sa at jeg og Pia kunne låne leiligheten, alene, i noen dager.

    Og se på Canal pluss osv., som de hadde, var det vel.

    Så vi var der, i romjula.

    Og så, så dro vi til byen da, på nyttårsaften.

    Så dro vel Pia til Drammen, så dro jeg med Magne Winnem til Radio 1 Club, da.

    Så da hadde jo jeg vært sammen med søstra mi, og sov på sofaen vel, i romjula, i leiligheten til Arne og Mette, på Furuset.

    Så derfor var jeg ganske våken da, for å si det sånn, når jeg var på det diskoteket, på nyttårsaften.

    Jeg hadde ikke fått sjangsen til å ha mye privatliv, i romjula.

    Så når jeg fant hun der Laila Johansen, eller hva hun het, fra Skøyen, så rota jeg jo skikkelig med henne, og var overalt på henne omtrent, eller ikke overalt da, men jeg var ganske fin i farta, ihvertfall, og vi rocka også ganske mye ute på dansegulvet, hvor hu skulle ha meg til å gjøre noe disco-greier osv., ned på gulvet og opp igjen, i fylla.

    Det var nyttårsaften da, og det var et av de kuleste stedene vel, i 1989.

    Det var folk fra Drammen der også, husker jeg, ei dame med lyst hår, som jeg hadde sitti på med russebussen til, så mye, under russetida, året før, så jeg måtte betale penger for bensin.

    (Enda jeg ikke ante hvem sin russebuss det var, men Tim Jonassen i klassen, fikk dem til å hente meg overalt, uten at jeg helt skjønte hvordan han klarte det.

    Jeg bare ringte Tim, og hørte om han skulle på russekro.

    Så spurte han hvor jeg var.

    Så sa jeg Svelvik, hos Cecilie Hyde og søstra mi, for mormora til Cecilie Hyde, var på ferie, eller noe.

    Og da sa Tim, ja da får jeg noen til å hente deg i Svelvik.

    Okey.

    Ikke spørr meg hvordan han klarte det, men han ringte rundt og ordna da.

    Jeg hadde vel sånn løst prata med han om den russekroa før da, så derfor ringte jeg da.

    Noe sånt.

    Det var litt rart men, det må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Og det var også en kar som het Halvard der vel, fra CC Storkjøp, hvor jeg hadde jobba, året før.

    Så sånn var det.

    Men hun Laila Johansen, hun var veldig hot, men hun lot meg liksom ikke komme til mer enn nest siste post, eller hva det heter.

    Og jeg var vel sammen med henne, i et par uker da, vi gikk på kino og ut på byen, når venninna var med.

    For jeg fikk studielån, og da lagde jeg middag, hos hu, på Skøyen, kyllingsalat osv.

    Men det var så lang kø på polet, så jeg fikk ikke kjøpt noe vin, men tror jeg kjøpte wine-cooler(?)

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, også gikk vi tur i Frognerparken, første nyttårsdag, med en bikkje, som hu lånte av en slags nabo vel.

    Så viste hu meg en kinarestaurant på Majorstua og Majorstua skole.

    Jeg skjønte ikke hva hu prøvde å gjøre, men nå lurer jeg på om hu skulle finne noe rom, hvor vi kunne kommet til siste base, for det turte hu visst ikke, om morgenen, den dagen, mens mora var hjemme da.

    Men så langt kom vi aldri, for jeg ville ikke rote rundt inne på Majorstua skole, hvor hu dro med meg for å luske på noen folk, som holdt på der, første nyttårsdag, så vi bare dro hjem.

    Så sånn var det.

    Venninna hennes var en sånn gutte-jente, må jeg si.

    Og de begynte å sjekke opp gutter, når vi var på et utested, som het Manhattan vel.

    Og da sa de sånn, ‘vi pleier å være på Dokka, (eller noe), et sånt sted hvor alle kjenner alle, i feriene).

    (Det sa de på Radio 1 Club, og, av en eller annen grunn.

    Jeg var jo fra Berger, så jeg syntes ikke at det var så spesielt, at alle kjente alle).

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så da bare stakk jeg fra dem, for hu Laila hu begynte å sjekke opp andre, så da tok jeg bare nattbussen hjem.

    Og da kom hu og ga meg tilbake halvparten av hundrelappen min, eller noe sånt.

    Etter det, så har jeg ikke hørt noe fra henne.

    Mora sa at hu var i England, en gang jeg ringte om noe greier.

    En gang, på 90-tallet, så gikk jeg forbi hu og venninna, på Egertorget, og hørte jeg at venninna beordra henne, til å bare late som at hu ikke så meg.

    Jeg husker at hu advarte meg litt for venninna, (kanskje fordi hu trente karate, eller det var vel noe mer alvorlig, antagelig).

    Så hu var nok under kontroll, av hu karate-venninna, med ganske kort, lyst hår vel.

    Så om de prøvde å få kontroll på meg og.

    Og at det her var noe set-up, av Mette Holter, f.eks?

    Hvem vet.

    Siden hun lot meg og søstra mi låne leiligheten, mens dem var i Nordland, med bilen vel, sånn at jeg ikke skulle ha noe særlig privatliv, og være et lett bytte for de Skøyen-jentene?

    Det passer med at Magne Winnem bare dro hjem, enda vi hadde avtalt, at jeg også skulle ligge over, på Kringsjå.

    Kanskje Mette Holter ikke likte, at jeg flytta til Oslo.

    Det vet jeg jo, at hu ikke likte, for hu har sagt det, at da følte hun seg ikke som mammaen til Axel lengre.

    Men, jeg og faren min, vi hadde jo planlagt det, siden før ungdomsskolen, tror jeg, at jeg skulle flytte inn til Oslo, og studere, etter videregående, sånn som onkelen min Runar gjorde, på 60-tallet da.

    Jeg husker ihvertfall det, at det som gjorde at jeg klarte meg gjennom all mobbingen på ungdomsskolen i Svelvik og alt tullet fra familien min, med at jeg måtte bo alene osv., det var tanken på at jeg skulle flytte inn til Oslo, og studere, når jeg ble myndig og var ferdig med videregående.

    Det var derfor jeg aldri ga helt faen i skolen, samme hvor mye jeg ble mobba.

    Og jeg visste det, at Handel og Kontor ga artium, hvis ikke så hadde jeg gått almenn.

    Så jeg hadde kontrollen på det her, og fulgte alltid nøye med om sommeren, at det ikke ble noe tull, med at jeg glemte å bekrefte at jeg tok skoleplassen osv.

    Eller at jeg kom inn da.

    Så jeg og faren min hadde egentlig planlagt dette, i mange år, siden jeg var sånn 10-11 år kanskje, på begynnelsen av 80-tallet, at jeg skulle flytte til Oslo, for å studere, på slutten av 80-tallet.

    For faren min ville ikke at jeg skulle bli selvstendig næringsdrivende, for det var mye jobbing til alle døgnets tider da, sa faren min, en del ganger.

    Så han ville at jeg skulle ha en karriære i næringslivet da, med startlønn fra 300.000 osv.

    Nå ble det ikke helt det, for jeg ble vel litt tulla med i Oslo, skjønner jeg vel nå, når jeg tenker tilbake.

    Og hovedpoenget for meg, var egentlig å komme bort fra mobbefolka, på Berger, og familien min, som lot meg bo aleine der.

    Så jeg tok av litt, i Oslo, og var ikke bare fokusert på studier.

    Jeg var glad for å bo for meg selv da.

    Så sånn var det.

    Men jeg tror jeg kanskje kan ha blitt tulla med av hu stemora til Axel, Mette Holter, som var i den italienske mafiafamilien, Ancona, i USA, under ‘hotpants’-tida, som hu vel kalte det.

    Vel på 60-tallet da.

    Eller hu sa at hu og Victoria, en stor amerikansk-norsk dame, bosatt i Trøndelag, med mørkt hår, hadde vært i Ancona mafia-familien, og gått med hotpants osv.

    Det sa hu Mette Holter, i år 1990, var det vel, etter at jeg flytta inn hos dem, et år, og leide et rom der, i skoleåret 1990/91.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Så da jeg og hu Laila Johansen, gikk mot Majorstua skole der, første nyttårsdag, 1990, så gikk vi selvfølgelig forbi spesialskolen da, som broren min Axel gikk på da, som vel fylte 12 år da, i 1990.

    Så da måtte jeg jo nesten si det da, at der går broren min på skole.

    Å, er’n sånn.

    Sa hu dama da.

    Så sa jeg vel, at nei, han er vel ikke sånn, og drøyde litt da.

    Jeg sa vel at han var ganske vanlig, bare at han gikk på spesialskole.

    Noe sånt.

    Men jeg tror ikke at hu jenta trodde helt på meg.

    Hu trodde vel at han var noe ‘mongo’ eller ‘hemma’, eller noe sånt, tror jeg, hvis jeg skal gjette på hvordan det virka på meg, at hu trodde, på måten hu sa den setningen på, ‘er’n sånn’.

    Noe sånt.

    Men hu var ikke helt god hu der Laila Johansen heller, for hu hadde sett UFO, sa hu, en gang hu var ute med hesten sin.

    Og den gangen vi gikk på byen, (hu var forresten bare 17 år, det samme som venninna, jeg var 19, men de sa først at de var 18, så jeg ble ganske skuffa da, siden de jugde på alderen, det var litt døvt å ikke ha dame som var 18, for det ble kronglete å komme inn på steder på byen osv).

    Og hu brukte ikke truse, når hu gikk ut på byen.

    Neida, hu satt i stua, mens mora var på kjøkkenet, eller noe, og gikk ut i spagatten, for å tøye ut strømpene, mens jeg var i nærheten da, og umulig kunne unngå å se, at hu ikke hadde truse da, for hu gjorde vel det her, før hu tok på seg skjørtet, tror jeg.

    Eller hu hadde sånn svart minikjole, som hu bretta opp, var det vel.

    Noe sånt.

    Og når vi var på Manhattan da, så dansa hu og venninna, sånn at dem svetta, også tok hu Laila da, hånda mi under den svarte kjolen sin da, sånn at jeg fikk sjekke at puppa hennes var svette.

    Og det var dem og, hun hadde fine og yppige vel, faste pupper, som virka som om dem var smurt inn med olje da.

    Så jeg veit ikke hvorfor hu lot meg få kjenne på puppa hennes, samtidig med at hu innimellom, begynte å sjekke opp andre gutter, eller unge menn da, sammen med venninna si.

    Det ble litt for rart for meg, så jeg bare stakk til slutt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Før vi dro dit, så prøvde de jentene å få meg opp i stry og.

    For de skulle absolutt gå forbi noen utlendinger, vel pakistanere, som satt og så på, at jeg gikk forbi med to jenter, i en sidegate til Karl Johan vel.

    Og da begynte dem å rope, at jeg hadde to jenter, og at det var urettferdig da.

    Og den gangen vi var på kino, så skulle hu Laila, absolutt gå med min jakke, i Karl Johan, og jeg måtte da gå med hennes.

    Så jenter som vi gikk forbi, som var yngre enn henne til og med, de lo jo da, husker jeg, i gågate-delen av Karl Johan der.

    Så hu hadde nok sett for mye UFO, tror jeg, hu Laila Johansen.

    Så en liten UFO-advarsel mot henne.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Så det første året jeg bodde i Oslo, da traff jeg ganske mange damer, på byen osv.

    Men etter at søstra mi flytta til Oslo, så var det ikke så ofte jeg ble kjent med damer på byen.

    Når broren min ble eldre osv.

    Da måtte jeg gå på alternative steder som So What, f.eks., da hendte det at jeg ble kjent med noen damer.

    Men men.

    Men kan det ha vært fordi at Oslo-damene, visste hvem broren min og søstra mi var?

    De er vel ganske kjente i Oslo.

    Og både søstra mi og broren min, de omgåes mye kriminelle da.

    Søstra mi hang mye på Jollys, i Storgate, hvor det vel var mye kriminelle utlendinger, og hun hang mye sammen med folk fra Somalia, som smattet når de spiste osv., og det var typen hennes, som smattet, mens han hadde visst noen kamerater, som var enda værre, og som bare spiste med henda, da visstnok.

    Så søstra mi, hun er nå kanskje som en somalisk dame.

    Hun skriker og hyler, når hun prater, og kommer med masse fakter og bærer seg, og sånn da.

    Så jeg kan tenke meg, at vanlige norske damer, nok kan bli litt redde for søstra mi, for hun kan være så bestemt og manipulerende, til tider, når hun prater og sånn.

    Og hyler mens hun prater da, så jeg ble litt satt ut, av søstra mi, da hun var på besøk hos meg, da jeg studerte i Sunderland, i jula 2004.

    For ingen andre av de som var i Sunderland, skreik så mye når de prata, som søstra mi.

    Søstra mi var helt klart den mest uhøflige personen, som jeg så mens jeg studerte i Sunderland, vil jeg si.

    Så jeg fikk helt sjokk egentlig, og lurte på hva faen som hadde skjedd med søstra mi.

    Jeg hadde ikke innbilt meg at hun var så ille, men hun var helt forfærdelig, med skriking og hyling og fakter, istedet for prating, på noe sånn gangster-aktig engelsk.

    Så jeg kan skjønne det, hvis Oslo-damer skyr søstra mi.

    Det samme med broren min, han kjenner jo en av lederene i A-gjengen, sier han.

    Og han har serbiske kamerater, som kaster han ut av vinduer, for morro skyld.

    Han kjenner dørvaktene i byen, og folk på utestedene, og kriminelle da som sagt, og har en tøff og barsk tone.

    Så damene er kanskje litt redde for broren min og, og tørr kanskje ikke si i mot han, hvis han vil ha de med hjem, for eksempel.

    Eller kanskje de synes det er spennende, at broren min kjenner så mange kriminelle osv.

    Men jeg ville jo helst ha en ordentlig dame da.

    Og de ville kanskje ha blitt litt skremt av søstra mi og broren min.

    F.eks., da jeg var fortsatt var i tenårene, så ville de kanskje ha synes, som hun Laila Johansen.

    De ville kanskje ha trodd, at jeg var litt dum, siden broren min vel er ganske kjent i Oslo, siden han har gått i alle år, fram til videregående, på spesialskole, på Majorstua, i Oslo sentrum.

    Så vet kanskje folk i Oslo det da, så sier de at broren hans har gått på spesialskole, så tror de at jeg, er litt dum da, siden jeg har en bror som er kjent for å ha gått på spesialskole.

    Så hvis jeg vil ha en ordentlig dame, så er kanskje best at jeg ikke har så mye med broren min og søstra mi å gjøre.

    For de har nok rykte på seg, for å ha for mye å gjøre med kriminelle osv.

    Og det var også sånn, de få gangene jeg traff noen damer.

    At det var ikke sånn, at de første jeg visste de damene til, var søstra og broren min.

    Nei, da møtte jeg heller kamerater da, f.eks. når jeg traff ei som het Ragnhild, som bodde på Stovner, da møtte jeg Magne og Andre, fra klassen, i Drammen, på Burger King, nederst i Karl Johan, sånn at dem fikk prate med henne da.

    Hun var ikke så hot som hun Laila Johansen f.eks., men hun var vel bedre i senga, vil jeg si.

    Men men.

    Men jeg ville ha ventet litt, før jeg introduserte noen damer, til søstra og broren min.

    For de er så spesielle, så jeg måtte nesten ha forberedt damene på dem.

    Og forklart hvordan søstra og broren min var osv.

    Hvis jeg hadde funnet en fin dame, så ville jeg vært litt redd for at broren min ville prøve å rappe henne også.

    For det er liksom hvordan broren min er.

    At han alltid skal hevde seg, gjerne på min bekostning.

    Og søstra mi, hadde kanskje begynt med manipuleringen sin, eller skrikingen sin, eller begynt å grine, eller noe spesielt da.

    Så det var ikke så lett tror jeg, å ha dame, mens man har sånne søskener og familie som jeg har.

    Jeg lurer på om dem er noe russisk mafia, eller noe, broren og søstra mi, og de andre i familien min.

    Noe sånt.

    Så da er det ikke så lett å ha et vanlig liv, da får man nok rykte på seg, pga. søskenene sine også, når man bor i den samme byen f.eks.

    Så det kan også være derfor, at jeg ikke hadde noe særlig langvarige forhold, at damer ble skremt av familien min, og at familien min, (og/eller andre, f.eks. utlendingene i byen, som kanskje ikke likte at jeg hadde to damer med meg på byen en gang, hun Laila Johansen og hun karate-dama. For utlendingene visste vel det meste av hva som foregikk, i Oslo, ihvertfall i Oslo Øst, de har/hadde jo folk stående utafor Oslo City osv., som fulgte med på hva som foregikk da. Hvem vet.), tulla med damene jeg fant.

    Hvem vet.

    Noe rart var det nok ihvertfall.

    Så sånn var nok det.

  • Det kan være Ancona-familien som tuller

    Altså, jeg flytta til faren min, fra mora mi i Larvik, i 1979.

    Og kanskje tre år seinere.

    Det kan kanskje ha vært sommeren 1982, så flytta søstra mi til Haldis og faren min, (jeg bodde aleine i Leirfaret), og broren vår, Axel, flytta til sin far i Oslo.

    Axel var født i 1978, så han var bare tre år, eller noe, da det her skjedde.

    Og faren hans i Oslo, Arne Thormod Thomassen, han var da sammen med Mette Holter.

    Eller, han ble sammen med henne, når han fikk Axel, mener jeg det var at Mette sa.

    Han hadde visst raska tak i henne, på den tida.

    Det var visst sånn, når de to var ute på byen, så kunne Arne Thormod, spandere opp damer, også sa han sånn, også en drink til hu der og, (altså Mette Holter).

    De gifta seg ikke, Arne og Mette.

    Men Mette hadde nok vært gift i USA, noen år tidligere, med en i Ancona mafia-familien.

    Ihvertfall så var en Ancona, far til hennes tre barn Bjørn, Kirsten og Erik.

    Så på slutten av 80-tallet, så kalte Axel, Erik Holter, for Erik Ancona.

    Så sånn var det.

    Jeg og søstra mi var jo på besøk et par ganger, hos Axel og Arne og Mette, inne i først Parkveien, og senere på Vestre Haugen.

    På Vestre Haugen, så var vi, da vi var sånn 13-14 år kanskje.

    Og Erik Ancona Holter, han var da i slutten av tenårene kanskje.

    Og han var en sånn litt rabagast, husker jeg.

    Jeg husker han fortalte til mora si, at han hadde gått på feil t-bane, Lambertseterbanen, istedet for Furusetbanen, og at det var derfor han kom så seint hjem.

    Så han er nok en tøffing, han Erik Ancona Holter da.

    Og på slutten av 90-tallet, når Axel begynte å bli sånn opp i 18-20 åra, så pleide Axel og jeg og gå ut på byen, og ta en øl, noen ganger.

    Og en gang, så så vi Erik Ancona Holter, på Burger King, nederst i Karl Johan, og da ble Axel litt engstelig, husker jeg.

    Axel var litt rett for Erik Ancona Holter.

    Og hun Kirsten, hun var sammen med Lars, som var sønn av en sjef på Slottet, og Lars var også med i Karihaugens Krigere, sa Axel.

    Karihaugens Krigere var en beryktet gjeng da.

    Som kanskje har forsvunnet litt i det siste, men de var kanskje mer kjente før det her med Young Guns og B-gjengen osv. dukket opp, det er mulig.

    Kirsten jobba med å kaste ut folk, fra leilighetene deres, som skyldte for mye i husleie.

    En jobb innen Oslo kommune, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Bjørn, han var sammen med ei, som Mette, mora hans, mistenkte var ei hore, ei med lyst hår.

    Hu avslørte seg, ved at hu visste hvordan vær det hadde vært, ut mot Fornebu der, mens hun ikke hadde hatt noen grunn, til å dra dit.

    Så hun hadde nok jobba på strøket da, mistenkte Mette husker jeg.

    Jeg leide jo et rom hos Arne og Mette og Axel, det andre året jeg bodde i Oslo, så jeg kjenner litt til de her Ancona Holter-barna også.

    Han Bjørn, tror jeg det må ha vært, var innom Rimi Kalbakken, da det blåste som værst der, (jeg hadde omtrent alle der mot meg, inkludert distriktsjefen, virka det som for meg, da jeg jobba som butikksjef der, i et drøyt halvt år, i år 2000 og 2001).

    Jeg sa til han Bjørn, åja du kjente igjen meg ja.

    (For jeg så så overarbeida og jævlig ut, på den tida).

    Så svarte han Bjørn, at han kjente meg igjen på holdningen.

    Så jeg så nok ganske overarbeida ut, for folk som jeg visste hvem var, i 1990 og 1991, de kjente meg bare igjen på holdningen, ti år seinere.

    Så jeg la igjen ganske mye arbeid og slit, i Rimi, vil jeg si.

    Så det kan være at det er Ancona-familien, som tuller med meg, av en eller annen anledning.

    Hun Mette Holter, hun ble jo litt bitter på meg, siden at hun tenkte på seg selv, som Axels mor, etter at Arne Thormad Thomassen, visstnok hadde bare grepet tak i henne, og fått henne til å ta seg av Axel.

    Så, når jeg dukket opp i Oslo, som student i 1989, så syntes jeg nesten, at jeg måtte dra å besøke broren min, Axel, som da var 11 år, eller noe, og bodde hos Arne og Mette på Furuset da, eller i Høybråtenveien, på grensa mellom Furuset og Høybråten.

    Og da, så sa Mette Holter til meg, at når jeg og søstra mi begynte å besøke dem der, så var dette tøft for henne, for da var hun liksom ikke mamma’n til Axel lengre.

    Så hun fikk en slags krise, kan man kanskje si, da jeg flytta til Oslo, og besøkte dem noen ganger, i Høybråtenveien da.

    Så det kan være, at hun Mette Holter vel eks. Ancona, bærer på noe følelsesmessig nag, mot meg, og at hun har fått med ungene sine, som kanskje er i Ancona mafia-familien(?), til å tulle med meg da, muligens.

    Så når jeg overhører, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg er forfulgt av ‘mafian’, så kan det være, at det er Bjørn Ancona Holter, og Kirsten Ancona Holter og Erik Ancona Holter.

    Det er nok ikke umulig.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og Axel, han ble helt rabagast, av å vokse opp i den her Holter-familien.

    Så da han var 5-6 år, og jeg og søstra mi og Axel da, besøkte mora vår, på Tagtvedt, i Larvik.

    Da skulle Axel sitte i barnevogna!

    Som 5-6 åring!

    Og da gjorde bare Pia og mora mi, som Axel sa, og trilla rundt på Axel, som 5-6 åring, i barnevogna da, som var for mye mindre unger, vil jeg vel tro.

    Jeg selv satt vel ikke i barnevogn, etter at jeg var 1-2 år, som jeg kan huske.

    Så det var som i et galehus, med mora mi og søstra mi og Axel.

    Så da lengta jeg tilbake til Berger, og vekk fra mora mi og søstra mi og broren min, som var forstyrra da, dessverre.

    Så sånn var det.

    PS 2.

    Og Axel, så nok ikke på mora vår, som mora si.

    Han så nok på Mette Holter, som mora si.

    Siden han flytta jo til henne, som treåring, eller noe.

    Moren vår døde i 1999.

    Og en gang i året, så pleide jeg og søstra mi, og bestemor Ingeborg, (som døde i år), og onkel Martin.

    Vi pleide å ta en minnestund, i Drøbak, for Karen, hvor vi gikk til graven hennes da.

    Og bestemor Ingeborg kjøpte mat og kaffe til alle, untatt meg, som måtte betale selv.

    En gang, så var til og med Martins datter, Liv Kristin, med på den minnestunden.

    Det var i 2004, og da møttes vi tidligere, av en eller annen grunn.

    For mora vår døde vel ut på høsten, og ikke i august, mener jeg å huske.

    Eller det kan kanskje være at hun døde i begynnelsen av september, da, og at det var riktig dato, for minnestunden?

    Det burde jeg ha huska, men jeg var ikke så nærme mora mi jeg heller, siden jeg flytta til faren min, som niåring.

    Men Axel, han flytta altså til faren sin som treåring, så han var ikke nærme mora mi, i det hele tatt.

    Søstra mi, hu flytta til faren vår, som 12-åring, kanskje, så hun var nok nærmere mora vår og bestemor Ingeborg, og onkel Martin og dem, enn meg selv.

    Men Axel han var aldri med på den her minnestunden, som vi vel hadde hvert år vel.

    Jeg kan ihvertfall huske, at jeg kjørte ut dit, til Drøbak, to-tre ganger, for å ha minnestund, og i år 2004, så tok jeg kanskje bussen, siden jeg da var student igjen, og det ble litt dyrt å ha den bilen.

    Men Axel, han var aldri med til Drøbak, på noen av minnestundene, selv om han var med i begravelsen eller kremasjonen, til mora vår da.

    Så sånn var det.

    Så Axel han ser nok fortsatt på Mette Holter, som mora si.

    Det var nok bestemor Ingeborg, som arrangerte disse minnestundene, og så spurte søstra mi meg om jeg skulle være med da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Min søster Pia, på midten av 90-tallet: ‘Erik, du er like gammeldags og konform, som bestemor Ingeborg’. (In Norwegian)

    I 1991, så flytta jeg inn, på Ungbo, i Skansen Terrasse, etter å ha bodd et år, sammen med familien til halvbroren min, Axel og hans far Arne Thomassen, som var min tidligere stefar, på 70-tallet, og hans dame i Oslo, Mette Holter.

    Jeg måtte flytte derfra, sa Mette Holter, og jeg så annonser for Ungbo, på T-banen, på vei fra Furuset ned til Sentrum.

    Så jeg syntes det hørtes greit ut, å bo på Ungbo, for de reklamerte med, at man bare måtte ta oppvasken, hver femte uke, siden det var bofelleskap da.

    Og leia var rimelig, det var det viktigste da, for meg, siden jeg skulle begynne å studere igjen, skoleåret 1991/92, etter å ha hatt et hvileår, året før.

    I 1993, så var jeg ferdig med militæret, hvor jeg var hele året ut, i infanteriet.

    Så jeg fikk vernepliktsmedaljen.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og da hadde ikke min søster, Pia, noe sted å bo, så hun ville bo hos meg, på Ungbo.

    De andre der, Anne-Lise osv., ville ikke bo der lengre, hadde jeg overhørt, når jeg var ferdig med militæret.

    Og hun som bodde igjen der, Wenche, begynte å oppføre seg rart, etter at min søster flytta inn, og glemte å passe på katta si, osv.

    Så der var det nok noe raritet, som foregikk.

    Men men.

    (Kan min søster ha stått bak, har hun kontakter i illuminati og/eller ‘mafian’?)

    Hvem vet.

    Min søster sov først, i en tre-fire måneder vel, på en madrass, på gulvet, på rommet mitt, før hun fikk eget rom der, like før jul, i 1993, var det vel.

    Så sånn var det.

    Jeg syntes vaskekjeller-ordningen, var tungvint, for man måtte vaske ferdig før klokken 20.

    Så jeg ringte Thorn, eller hva de heter, og jeg fikk med alle som bodde der.

    Det var meg og Glenn Hesler og søstra mi, og ei som het Hildegunn, og hennes type, Rune, som visstnok skulle være homo, ifølge søstra mi og Hildegunn.

    Jeg regna med at de mente bifil, siden han var sammen med Hildegunn.

    Men jeg var fra et lite sted, Berger i Vestfold, hvor det ikke var noen homo-er, så jeg var litt sky for han Rune, så jeg ble ikke så godt kjent med han, men det var søstera mi og Hildegunn, som så gjerne ville at Rune skulle flytte inn, etter at vi fire andre, hadde fått rom der.

    Dette må ha vært på begynnelsen av 1994, da jeg bestilte den vaskemaskinen, fra Thorn vel, som kosta 250 kroner, å leie, i måneden.

    Og da ble alle med på å leie den, så folka betalte meg 50 kroner, i måneden, for å spleise på den da.

    Rune ville at jeg også skulle leie oppvaskmaskin.

    Men da sa jeg, at det fikk noen andre leie, for jeg ville ikke sitte igjen med for mye, i leieutgifter, hvis det skjedde noe.

    Jeg hadde ikke så høy lønn på Rimi.

    Men det som skjedde, var at søstera mi, hun var heller nede i byen, i mange dager, hos typen sin Keyton, osv., istedet for å henge opp sin vask.

    Så da fikk jo ikke jeg vaska klær.

    Så dristet jeg meg da, i 1994, til å fortelle søstera mi, at hun ikke var noe flink til å henge opp klærne sine til tørk, når vaskemaskinen var ferdig.

    Men da våknet feministen i Pia, tror jeg, og det var ikke noe jeg hadde noe med, om hun hang opp tøyet sitt.

    Jeg husker jeg snakka med fetteren vår, Ove, om det her.

    Og han var enig med meg, for han sa at tøyet ble ‘surt’, hvis det ikke ble hengt opp.

    Men søstera mi, oppførte seg da, litt aggressivt, og nesten truende, når jeg turte å nevne dette, at hun hadde latt tøyet ligge, i flere dager, etter at vaskeprogrammet, var ferdig kjørt.

    For da ble jo det dumt for meg.

    Hvor skulle jeg gjøre av hennes tøy, i mellomtiden?

    Hvis jeg ville vaske tøy?

    Det var jo ikke min jobb, å henge opp tøy, etter søstera mi.

    Og vår mor, Karen, hun husker jeg at også gjorde et poeng av det her.

    At når hun besøkte meg og søstera mi, når vi bodde på Ungbo.

    Hun sov vel på sofaen, eller på rommet til søstera mi, vel.

    Så var det meg hun måtte låne reine håndklær av.

    For søstera mi, hun var ikke så flink til å holde styr på sånt, at man måtte ha reint tøy og reine håndklær osv.

    Søstera mi hadde ikke noe rutiner, for vasking av tøy osv.

    Hun bare fylte opp en maskin, en gang i mellom, også lot hun tøyet bare ligge, i flere dager noen ganger, hvis hun var hos kjæresten sin, f.eks.

    Og søstera mi, hun pleide også å glemme nøkla.

    Så hvis hun og kjæresten hennes, Keyton, kom hjem fra byen, natt til lørdag.

    Da vekte søstera mi bare opp meg, midt på natta og kasta stein på ruta mi osv.

    Enda det var natta før jeg skulle jobbe min første ledervakt på Rimi.

    Så jeg måtte ha reint tøy, og dusja hver dag før jobben osv., for jeg jobba jo i matbutikk.

    Og hadde ansvaret for kjølevarene osv., som er en ganske tung jobb, så jeg måtte være renslig, for ellers, så ville det nok lukta ‘hest’, og det som var, på Rimi Nylænde, hvor jeg jobba på den tiden.

    Og søstera mi, hun tok med tre afrikanere hjem fra byen, natt til søndag osv.

    Og lot to av de sove i stua, og lot de ta juicen min, i kjøleskapet, og hun gikk inn på rommet mitt, mens jeg sov, og rappa to røykpakker fra meg, siden det her var før jeg slutta å røyke, som vel var i 1994 eller 95.

    Og når jeg sa til søstera mi, at hun hadde gått fra tøyvasken sin, i vaskemaskinen, i flere dager.

    Så sa søstera mi, at det var ikke noe jeg hadde noe med.

    Selv om jeg var broren hennes, regna jeg med at hun mente.

    (For søsteren min er ganske feminist da).

    Nei, søstera mi var myndig, så jeg hadde ikke noe med å bestemme over henne, selv om jeg var broren.

    Det var vel egentlig ganske greit for meg.

    Men, som felles beboer, i bofellesskap, så hadde jeg vel rett til å klage, på at søstera mi ikke tok ut klærna sine av vaskemaskinen, på flere dager.

    Så sånn var det.

    Og søstera mi, hu begynte å klage, på at jeg var så gammeldags og ordentlig, som bestemor Ingeborg, som hun sa.

    Men da sa jeg ingenting.

    Men da gikk vel egentlig søstera mi for nærme, for hun hadde vel ikke noe med, hvordan jeg var, jeg hadde jo vært myndig, i mange år, og hun flytta jo ikke opp til meg, før jeg var myndig, på Bergeråsen, og Pia er jo et og et halvt år yngre enn meg.

    Så hun har jo ikke noe med, hvordan jeg er som person.

    Så hun var litt frekk, vil jeg si.

    Og om jeg er konform, som felles beboer, på Ungbo, så må vel det bare være bra, for søstera mi, at jeg er sånn, at jeg tar ut av vaskemaskinen, etter bruk, og ikke er sånn, at jeg bare lot alt flyte liksom.

    Så her møter vel søstera mi, seg selv, litt i døra.

    For for noen år siden, etter at hun fikk unge osv., så begynte hun å bli sånn, husker jeg, at hun alltid skulle lage julemiddag og vaske tak og vegger osv.

    Men sånn var hun absolutt ikke før hun fikk Daniell.

    Da var hun mer som ei sjuske nesten, eller ihvertfall som en hippie.

    Som mora mi klagde på, at ikke hadde reine håndklær i skapene.

    Så det er mye rart her i verden.

    Bare noe jeg kom på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Driver Christell Humblen å tuller med meg? (In Norwegian)

    Det begynner å bli en del på Christell Humblen nå, som kan være aggressiv og ganske irrasjonell, sånn som jeg husker det, fra 80-tallet.

    Min far og hennes mor, er jo ansvarlige for omsorgssvikt, mot meg, på 80-tallet.

    Mens Christell ble behandlet nesten som en prinsesse, så ble søstra mi behandla som Askepott, ifølge Mette Holter, min halvbrors stemor, som besøkte faren min og Haldis, på 80-tallet en gang, sammen med Arne Thomassen, min halvbrors far.

    Og jeg ble omtalt som ‘jævelungen’ visstnok, ifølge Mette Holter, av min far og/eller Haldis.

    Så sånn var det.

    Men jeg mener, at når voksne folk, i 40-50 åra, omtaler en 9, 10 eller 11-åring, som ‘jævelunge’, da er det dem det er noe gæernt med, som ikke klarer å oppdra unger på ansvarsfull måte.

    Enhver som ikke forstår dette vil jeg påstå at nok må være forstyrra eller mindre begavet.

    Og jeg er redd for at hun Christell Humblen, nok ikke forstår slike ting så klart.

    Så sånn er det.

    Christell Humblen ville at jeg skulle se en film som het ‘elskerne på Peunt Neuff’, i 1993, etter at jeg var ferdig med militæret.

    Hun ville at jeg skulle være i hennes leilighet i Oslo, og se den filmen, mens søstra mi også var der, men ikke Christell.

    Så det var vel litt rart kanskje.

    Christell Humblen var visst også venninne med bankdirektøren i Svelviks datter, og bankdirektøren var nok med i Svelvik-mafiaen.

    Dette sa min far på telefon ifjor.

    Så er Christell Humblen med i Svelvik-mafian?

    Christell Humblen var også sammen med broren til ei i klassen min, som het Anne Grossvoll.

    Han het Simen Grossvoll.

    Og da jeg gikk i 9. klasse, så hørte jeg at Svelvik-jentene, som gikk i vår klasse fra Berger, siden vi bare var noen og tjue elever.

    De sa at Christell hadde gjort et eller annet, sånn at hun nok ikke burde vise seg i Svelvik, eller noe.

    Eller at hun hadde gjort noe galt da.

    Når hun var sammen med han Simen Grossvoll.

    Så her var det noe som har foregått.

    Og Christell, hun jagde også to nabojenter, ut fra leiligheten jeg bodde i, enda Christell selv bodde i Haldis sitt hus, så dukket hun opp midt på natta, hos meg, uten å banke på, og kjefta på de jentene.

    Men det med den filmen, om de fattige folka i Paris, det kan jo ha vært noe sånn mafian-mobbing av meg, siden jeg var fattig, etter militæret og kun hadde dimmepengene, siden jeg før militæret hadde studert.

    Jeg synes den episoden var ganske rar ihvertfall.

    For den var fin den filmene om de bomsene i Paris, men jeg tror ikke det er en sånn film som Christell egentlig likte.

    For selv om hun gikk i joggetøy, på julaften, en gang på 90-tallet husker jeg.

    Og en annen gang, på slutten av 80-tallet, så gikk hun med joggebukse med flekk på, da jeg ble invitert til å møte henne og tre jenter fra Nesbygda, i huset til Haldis, en helg jeg besøkte farmora mi og søstra mi, på Sand.

    Så gikk alle disse fire tenåringsjentene, som da vel var i 17-års alderen, alle de gikk i joggebukse og jakke da.

    Og Christell hadde en flekk på sin joggebukse, husker jeg.

    Så det høres jo litt sluskete ut, av Christell.

    Og Annika Horten, hun fortalte også en gang, som jeg og søstra mi, var nede ved huset til Haldis, at Christell ikke vaska håret sitt så ofte.

    Så Christell er litt som en hippie, eller ei sluskete dame, når det gjelder å gå med joggetøy på julaften, å gå med joggetøy med flekker på og å ikke vaske håret sitt så ofte, kan det virke som.

    Men alikevel så var hun veldig bortskjemt, og hun hadde nok tre ganger så mye klær, som søstra mi har.

    Og jeg lurer på om Christell kunne ha stått bak noe som skjedde i militæret, med noe boksekonkurranse der?

    For julaften, et halv år etter at jeg var ferdig med militæret.

    Da var jeg invitert til ‘Haldis-huset’, og da nevnte jeg det, at jeg vant boksekonkurransen, på rommet i militæret, og da klagde Christell på de folka i militæret, til sin halvbror Jan Snoghøj.

    Men det er her ganske innvikla, siden jeg bodde jo for meg selv, men på noen ferier, så fikk jeg være med Haldis-familien, til Jugoslavia og andre steder da.

    Men jeg bodde for meg selv, som en slags utstøtt person, som var spedalsk, eller noe lignende.

    Sånn var det jeg ble behandlet av ‘Haldis-familien’.

    Men Christell, hun er veldig sånn ironisk og vel også lunefull.

    Så hun er nok ikke så overfladisk, som hun kan virke, selv om hun er bortskjemt, når det gjelder klær og å få ting, under oppveksten.

    Så jeg lurer litt på hvor jeg har henne.

    Det kan godt være at hun er med i noe ‘mafian’ og driver å tuller med meg, for alt hva jeg vet.

    For hun kan være ganske hatsk og tøff og aggressiv, ihvertfall til å være dame, så det kan godt være at det er noe som foregår bak ryggen min, som inkluderer at hun tuller med meg, det ville jeg ikke sett helt bort fra.

    Jeg tror nok Christell ville vært kapabel til noe slikt, litt forstyrra og bortskjemt og ganske aggressiv, som hun nok må sies å være.

    Så sånn er kanskje det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og det første året, som faren min var sammen med Haldis, så fikk jeg lov å være litt i ‘Haldis-huset’.

    Men Christell hadde da peace-merke, på veggen, på rommet sitt, da hun var sånn åtte år, kanskje.

    Ikke en plakat, tror jeg, men noe tøy/lerret, med et trykket bilde av en jente med et stort peace-merke, eller noe.

    Ikke at jeg er mot fred, men jeg syntes det var litt rart, at Christell, som var en så ung jente, skulle ha politiske symboler på veggen, på rommet sitt.

    For jeg pleide å lese aviser og sånn, fra jeg var sånn ni år, så jeg visste at det var et peace-merke, og at det var politisk.

    Men da forsvarte Christell seg, at det peace-merket, det var bra.

    Enda hun bare var sånn åtte år, eller noe.

    Men hvem hun hadde fått det av, det bildet med peace-merke, det veit jeg ikke.

    Det fikk jeg ikke spurt om, for da gikk Christell i forsvarsposisjon, virka det som.

    Men jeg husker jeg syntes det var litt rart, at en åtte år gammel Christell, skulle ha et politisk peace-merke, på veggen, på rommet sitt.

    Uten at jeg har noe mot fred, bare sånn at ingen fredsaktivister skal havne på krigsstien mot meg her.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på, at Christell, eller ‘Gullet’, som Haldis alltid sa, nok er en hippie-dame.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Hva datteren i Haldis-familien ga meg i julegave. (In Norwegian)

    Nå dreiv jeg og skifta sengetøy på senga her, for jeg kjøpte et ekstra skift med sengetøy, her på fredag, var det vel.

    For det er greit å ha et ekstra sett, sånn at man har dynetrekk, selv om man vasker det første.

    Selv om man er forfulgt av ‘mafian’, osv., og har dårlig råd.

    Så får man prøve å gjøre så godt man kan.

    Men men.

    Men det som skjedde, det var enten den jula, som Christell gikk med joggebukse, eller jula før.

    Og da fikk jeg et sengesett, med bilde av en naken, blond puppedame, med store pupper, av Christell.

    Ei dame som så nesten så ut som Christell selv, i julegave.

    Også skulle Christell hjelpe meg å brette sammen julegaven og.

    Etter at faren min og Haldis ville se på puppedama, på julaften da.

    Så her var det et eller annet greier, må man si.

    Nå er jo faren min med i Haldis-familien.

    Så da har jeg hele tida under oppveksten, og seinere, kviet meg litt for å sjekke opp Christell, siden hun også er i Haldis-familien.

    Det ville jo bare blitt tull.

    Selv om nok Christell var den peneste jenta, på Bergeråsen, sånn som jeg så det.

    Men noen ganger, uten at jeg skjønner hvorfor, så spurte Christell hvilke jenter jeg likte best.

    Og da pleide jeg å si Anne og Annika, som gikk i klassen hennes.

    Og også Aina, som var naboen min, hun var også veldig pen.

    Dette her var jenter som enten gikk i klassen under meg, eller to klasser under meg.

    For de jentene i klassen min, Linda Moen og de, de var en sånn klikk, så de gikk jeg ikke så bra overens med.

    Untatt Gry Stenberg da, hun kjente jeg bra, for hun var også venninne med Christell.

    Men hun var litt høy og tynn.

    Og oppførte seg litt rart noen ganger.

    Men men.

    Men jeg rørte aldri noen av de pene jentene, på Bergeråsen, som de jeg nevnte.

    For jeg var så upopulær, under oppveksten på 80-tallet, for jeg var så tynn, og fikk ikke noen fine klær av Haldis-familien.

    Så jeg ble mye mobba, jeg var seint i puberteten og hadde dårlig selvbilde da, de siste årene jeg bodde på Bergeråsen, spesielt etter at vi begynte på ungdomsskolen, i Svelvik, i 1983, var det vel.

    Så sånn var det.

    Men de første årene, fra 1979 til 1983, de var ikke så ille, når det gjaldt mobbing osv.

    Men på ungdomsskolen i Svelvik, så var det ille.

    Mens på Berger barneskole og på Sande Videregående, så var det ikke så ille.

    Så det var spesielt de tre årene på ungdomsskolen i Svelvik, som var tøffe.

    Jeg var mobbeoffer #1, i klassen, må jeg vel si, og ble mobba støtt og stadig, av de andre gutta i klassen, som var større og tøffere enn meg, siden jeg var så sent i puberteten.

    Jeg kom ikke i puberteten før 2. året på videregående, så det var litt flaut i dusjen etter gymen osv., i de årene på ungdomsskolen og det første året på videregående.

    Så sånn var det.

    Nå skreiv jeg meg bort litt her.

    Men det dynetrekket, med hun nakne blondinna, som jeg fikk av Christell.

    Da jeg flytta inn i Rimi-leilighetene, i 1996, på St. Hanshaugen.

    Der er hele veggen ut mot fasaaden av bygningen, den er dekket av vinduer, og en verandadør.

    Så jeg trengte fire store gardiner, da jeg bodde der.

    Men jeg hadde jo ikke så vane for å kjøpe gardiner akkurat.

    Det varte og rakk, en god del måneder, før jeg klarte å pelle meg på Hansen & Dysvik vel, og kjøpte fire gardiner, (som jeg lot henge igjen da jeg flytta), som kosta over 600 kroner vel.

    Og jeg var lavt lønnet Rimi-medarbeider, så det var ikke så lett for meg, å få råd til 600 kroner til gardiner, husker jeg.

    For jeg bodde jo i Oslo, hvor alle var så ovenpå og ofte ganske rike, så jeg måtte liksom prøve å ha fine klær og sånn og da, siden alle andre var så kule.

    Så det var ikke så lett for meg, for jeg hadde ikke så høy lønn.

    Så sånn var det.

    Så da ble det til at jeg brukte noen dynetrekk og sånn, som gardiner, den første tida, på St. Hanshaugen.

    Og jeg brukte aldri det dynetrekket, av hun nakne ‘Christell-dama’.

    Nei, det bare lå stuet bort, for det syntes jeg var litt barnslig.

    Men jeg brukte det som gardin, en god stund da, i mangel av andre ting jeg kunne bruke som gardiner.

    Sammen med de gjennomsiktige rød og hvit-stripede gardinene, som jeg fikk av Mette Holter, da jeg flytta til Ungbo, på Ellingsrudåsen, i 1991.

    Men de var egentlig ikke lange nok, for vinduene i Rimi leilighetene, for de vinduene gikk nesten helt ned til gulvet.

    Men jeg hadde ikke noe annet jeg kunne bruke som gardiner.

    Så jeg brukte ved de to gardinene fra Mette Holter, og dynetrekket fra Christell Humblen, og kanskje et enfarget dynetrekk eller laken eller noe, som jeg hadde, i tillegg.

    Så det så nok kanskje litt rart ut, for naboene osv.

    Hvis noen kunne se de gardinene da.

    Men jeg var jo ungkar, og fremdeles bare i midten av 20-åra, så jeg syntes det var greit.

    For det var jo ingen som bestemte over meg, så jeg kunne jo bare henge en naken puppedame der, som jeg hadde fått av Christell, et år eller to før, hvis jeg ville, i mangel av noe annet da.

    Det var bedre enn å ikke ha noen gardiner, i det hele tatt, tenkte jeg, for det hadde vel vært enda værre.

    Det vil jeg vel tippe på.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en anmeldelse på Mette Holter til politiet i Oslo. (In Norwegian)







    Google Mail – Anmeldelse av Mette holter, (stemor til halvbroren min Axel Thomassen), for mafia-virksomhet







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Anmeldelse av Mette holter, (stemor til halvbroren min Axel Thomassen), for mafia-virksomhet





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Jun 6, 2009 at 2:40 AM





    To:

    post.oslo@politiet.no



    Hei,

    da jeg flytta til Oslo, for å studere, i 1989, så var jeg litt skolelei, så jeg tok et hvileår, fra studiene,
    skoleåret 90/91.
    Og jeg hadde en halvbror som bodde i Oslo fra før, men som var vokst opp hos sin far, Axel Thomassen,

    så jeg kjente ikke han så bra, men jeg tenkte at jeg fikk kontakte dem, siden jeg hadde flytta til Oslo,
    hvor dem bodde, i Høybråtenveien, på Furuset.
    Så sa de at jeg kunne leie et rom av dem, når jeg hadde hvileår fra studiene, for 1000 kroner måneden.

    Og da slo jeg til på det, for jeg hadde tenkt å spare penger, før jeg begynte å studere igjen, for studielånet
    holdt ikke like lenge, på begynnelsen av 90-tallet, for det var ikke så raust på den tida.

    Men hun Mette Holter sa også det, at hun ikke likte at jeg kontakt med halvbroren min, for da følte hun
    seg ikke lengre som moren til Axel.
    Men jeg kjente jo ingen i Oslo, så jeg syntes nesten jeg burde ta kontakt, siden vi jo hadde samme mor.

    Så sånn var det.
    Men da, et år etter, så sa Mette at jeg måtte flytte.
    Og da hadde Ungbo annonsert på t-banen, som om de var et firma.
    Så da kontaktet jeg Ungbo, og sa at jeg ville gjerne bo i leilighetene deres på Vålerenga, for det var nærme

    NHI, hvor jeg studerte.
    Så sa Unbo at jeg måtte bo på Ellingsrudåsen, hvor jeg ble plassert vegg i vegg, med en barnehage.
    Og Mette Holter ga meg også gjennomsiktige, røde og hvite gardiner, den uka jeg flytta, til å ha i Ungbo-

    leiligheten, for det var så moderne for ungdom, med sånne gardiner, som hun sa.
    Men da ble de gardinene gjennomsiktige, så da kunne de på barnehagen, se inn på rommet mitt, hvis det
    ikke var midt på dagen.

    Så det her var nok noe mafia-plott fra Mette Holter, som har vært i USA, og bodd hos en mafia-familie der,
    Ancona, på 70-tallet, og hun har tre voksne barn, med en i Ancona-familien.

    Kanskje hun ville ha det til at jeg var pedo, siden jeg oppsøkte min halvbror, som var yngre enn meg, da

    jeg flyttet til Oslo, og skulle sette meg i en mafia-felle, på Ellingsrudåsen, ved hjelp av mafia-forbindelser

    i Ungbo da.
    Hun Mette Holter hadde også besøk av en spåkone, som satt i stua i Høybråtenveien, hele natta, sammen
    med Mette og noen andre av hennes venninner, og la tarot-kort osv.

    Så det kan også ha vært noe Illuminati-greier.

    Så jeg ønsker disse tiltalt og straffet.
    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog






  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog bodde på hospits på ellingsrud’, på Google. (In Norwegian)

    ryktespredning

    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20bodde%20på%20hospits%20på%20ellingsrud&btnG=Søk&meta=

    PS.

    Dette må nok være eksempler på såkalt ‘ryktespredning’.

    Jeg har ikke bodd på noe hospits, på Ellingsrudåsen.

    Jeg bodde på noe som het ‘Ungbo’, som er i mange norske byer.

    Og det så jeg plakat om på T-banen, at Ungbo hadde rimelige boliger til ungdom.

    Og da var det plass i bofellesskap da.

    Men det er fordi at leieprisene i Oslo, de er ganske høye.

    Og dette var da jeg skulle begynne å studere igjen, andre året på NHI. (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi).

    Så det var derfor jeg flytta inn på Ungbo, fordi jeg var student, og ville ha lav husleie, for data-studier er ganske tidkrevende.

    Selv om jeg alikevel måtte jobbe på OBS Triaden, for studielånet var ikke like høyt, på den tida.

    Så sånn var det.

    Men det var bare tilfeldig at jeg flytta inn på Ungbo, på Ellingsrudåsen.

    Hvis jeg ikke hadde sett den plakaten på T-banen, så hadde jeg nok funnet en leilighet i avisa.

    Jeg var også på besøk hos to Rimi-jenter, som en kamerat av meg Magne Winnem kjente.

    Som bodde på Grunerløkka, og som hadde et ledig rom i bofelleskap.

    Men det var litt spesielt, å bo sammen med to jenter, som jeg ikke kjente, på min egen alder.

    Jeg var forsatt litt sjenert på den tida, da jeg var sånn 21 og sånn vel, så det rant ut i sanden, husker jeg.

    Men jeg bodde hos den tidligere stefaren min, fra Larvik, Arne Thomassen, og dem.

    Hvor den yngre halvbroren min Axel, også bodde.

    Jeg leide et rom av dem på Furuset, fra jeg var 20 til jeg var 21.

    Og da sa stemora til halvbroren min, Mette Holter, at jeg måtte finne meg et annet sted å bo.

    Og da så jeg de plakatene for Ungbo da, på t-banen.

    Så da ringte jeg Ungbo da, de reklamerte med at man bare behøvde å ta oppvasken hver femte uke, osv.

    Så hvorfor Ungbo reklamerte på T-banen, det vet jeg ikke, men de gjorde nå det.

    De reklamerte som om de var et firma, vil jeg si, så jeg syntes ikke at det minte noe om hospits akkurat, så jeg kontakta de da, siden jeg var på utkikk etter en billig leilighet eller plass i bofelleskap da, etter at det hos de jentene på Grunerløkka, som Magne Winnem kjente, rant ut i sanden.

    Så sånn var det.

    Og på møte, hos Ungbo, nede i sentrum, med en som het Stig, tror jeg, og ei dame.

    På møte der, så sa jeg, at jeg ville gjerne bo på Vålerenga, for det var nærme Helsfyr, hvor NHI hadde flytta til, i 1991.

    Men, jeg fikk ikke lov å bo der, jeg måtte flytte til Ellingsrudåsen, sa de Ungbo-folka.

    Så med Ungbo, så lurer jeg på om det kan ha vært noe muffens, siden jeg absolutt måtte bo så langt ute i utkanten av Oslo, som det gikk ann omtrent, enda jeg jo ønsket å bo litt nærmere sentrum, på Vålerenga, som nesten var i gåavstand til utestedene i Sentrum vel, og som også var nærme høyskolen jeg gikk på, NHi.

    Men jeg ble plassert vegg i vegg med en barnehage, på Ellingsrudåsen.

    Og, jeg fikk noen gjennomsiktige gardiner, som Mette Holter, stemora til halvbroren min, sa var så kjekke og populære, blant ungdom.

    Noen rød og hvit stripete gardiner.

    Og de gikk det ann å se gjennom, hvis jeg f.eks. hadde på lyset på rommet mitt, så kunne de på barnehagen, se inn på rommet mitt, hvis det var om vinteren og ikke helt lyst ute.

    Så dette kan ha vært noe ‘mafian’-plott fra Mette Holter, som har vært i Ancona mafia-familien i USA på 70-tallet vel, og vel også fra Ungbo.

    Så her er det nok ‘mafian i samfunnet’, som jeg synes at det nesten kryr litt av i Oslo og Norge.

    Så sånn er nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2

    Og jeg har heller aldri vært i fengsel.

    Jeg har aldri vært noe kriminell, eller lignende.

    Det er kun her i England, ifjor, at jeg tilta litt og angrep et monument utafor the Cunard Building der.

    Hvor de har et vikingskip, i en søyle, med Lucifer på toppen.

    Det er fordi jeg ble tulla så mye med på Arvato/Microsoft, og fordi jeg ikke har fått rettighetene mine av britiske og norske myndigheter, hverken før eller etter dette, så tilslutt så bare fløy jeg på veggen her i leiligheten her, og gikk berserk, og skulle rive ned det vikingeskipet, for å prøve å varsle folk om hva som foregår, at norske ikke får rettighetene sine.

    Så da tilta jeg litt.

    Men dette viser bare hvor viktig det er at myndighetene gir folk rettighetene sine, det er fordi at hvis folk blir tulla med for lenge, så kan dem klikke litt til slutt.

    Så sånn er nok det.

    Og da fikk jeg bare en advarsel, for det med det monumentet, siden jeg var 37 år, og aldri hadde gjort noe kriminelt eller lignende, tidligere.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Her er mer om Ungbo.

    Man kan vel ikke akkurat kalle det ‘hospits’.

    Det er vel for unge som ikke har så rike og gavmilde foreldre osv.

    Sånn forstod ihvertfall jeg det, at så lenge man var ung, og hadde Oslo-tilknytning, så kunne hvem som helst leie bolig av Ungbo, uten at det var noe å skamme seg for:

    Ungbo er Oslo kommunes boligtilbud til unge mellom 17 og 23 år som har problemer med å etablere seg på det ordinære boligmarkedet. For de fleste av beboerne er Ungboboligen deres første erfaring med en selvstendig bosituasjon. Alle som bor i Ungbo får booppfølging.

    http://www.storby.oslo.kommune.no/ungbo/

    PS 4.

    Hun Mette Holter, hun likte ikke at jeg kontakta halvbroren min Axel, da jeg flytta til Oslo.

    For da, sa Metter Holter, så følte ikke hun seg som mammaen til Axel lengre.

    Siden hun da bare følte seg som stemoren.

    Noe sånt.

    Så Mette Holter hadde, og har vel antagelig fortsatt, noe følelsesmessige problemer, i forbindelse med meg.

    Og når man tenker på det, at hun har vært i en mafia-familie, (Ancona), i USA, og har tre barn, med en i Ancona-familien, da kan det jo være de som tuller med meg da.

    Det er nok ganske sannsynlig.

    Så sånn er nok det.

  • Italienske mafiaen som har kontroll i Norge? (In Norwegian)

    Er det italiensk mafia som har mye kontroll i Norge, og som menes når folk på Bjørndal sier ‘mafian’?

    Mye tyder på det.

    Vi har stemora til halvbroren min Axel, Mette Holter, som har oppholdt seg en del år, på 70-tallet vel, hos Ancona mafia-familien, i USA, sammen med Victoria, en overvektig amerikanerinne bosatt i Trondheim.

    Vi har Glenn Hesler, som nok er illuminist, dvs. at han ser på blonde som slaver, og har krig mot blonde.

    Men han gikk nok over til den italienske mafiaen.

    For plutselig begynte han å si ‘capiche’, på en megetsigende måte, på 90-tallet, da jeg og han og søstra mi bodde på Ungbo, på Skansen Terrasse, i Oslo.

    Også har vi Alex aka Darkdog aka Darkedog, som jeg mener å huske var så begistra for den italienske pizzarestauranten på Torshov.

    Noe sånt.

    Er han egentlig en ‘mafian’-leder, eller noe, som gjør seg dum, og stryker fire ganger på ølprøven, men egentlig er en smart luring?

    Han gjorde et poeng av at han var fra Norge, da jeg spurte han hvor han var fra.

    En nordmann ville ha svart, ‘å, vi er fra Sunnmøre’, f.eks., eller et annet sted i Norge.

    Men ikke Alex, han sa ‘fra Norge såklart’, eller noe lignende.

    Han bytta vel også tone, ganske kraftig, som Darkedog på #Spillegal-kanalen, på EF-net, hvis jeg husker riktig.

    Først så oppførte han seg aggresivt der, mener jeg.

    Så jeg trodde det måtte være snakk om en annen Darkdog/Darkedog.

    Men så begynte han plutselig å forrandre tone, og kontaktet meg på msg.

    Her var det noe rart, synes jeg det virker som.

    Hvordan kan en person skifte karakter sånn helt fra en dag til en annen.

    Nei, dette virker ihvertfall rart for meg nå, uten at jeg har fått sjekket logger f.eks., som jeg tenkte litt på.

    Sønnen til Mette (Ancona) Holter, dukka også opp på Rimi Kalbakken, under den tøffeste tida der, husker jeg.

    Han sa at han kjente meg ikke igjen på annet enn holdninga, så overarbeida så jeg visst ut.

    Det var vel han Bjørn, eller hva han heter, tror jeg.

    Så sånn er nok det.

    Så får vi se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog