Stikkord: Mette Holter

Da jeg tok det natt-toget, fra Paris til Berlin, (som jeg skriver om, i kapittel 38, er det vel).

Så var det sånn, at da jeg gikk av toget.

Så lukta det, en slags søt svettelukt, i sovevogn-kupeen, (husker jeg).

Og det må nok ha vært, fra de amerikanske tenåringsjentene, (vil jeg nok tippe på).

Og den lukta, den minna meg om, hvordan Irene Ottesen, (min assisterende butikksjef-kollega, fra Rimi Bjørndal, i 1996 og 1997, var det vel), noen ganger, pleide å lukte, inne på kontoret der, (på Rimi Bjørndal), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg bodde, på det tredje hotellet, (som også var det siste), i Paris.

(Det som het Chabrol Opera Hotel).

Så var det sånn, (husker jeg).

At jeg ihvertfall en gang, kunne høre, (fra inne på rommet mitt), noen slags form for muslimske bønnerop, (eller noe i den duren), fra en mann, som må ha bodd, i et av fra et nabo-rommene, vel.

(Noe sånt).

Jeg bodde, i et rom, i den øverste etasjen der, (var det vel).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på det hotellet, (Chabrol Opera Hotel).

Så var det også sånn, at jeg noen ganger, nesten måtte le, hvis jeg skulle ut, (for eksempel, for å kjøpe meg, en hamburger-meny), om kvelden, (husker jeg).

For de slo av lysene, i trappe-oppgangen der, om kvelden, (husker jeg).

(Noe jeg aldri har sett før, på noe hotell, i Norge, (eller andre steder i verden), må jeg innrømme).

Så jeg måtte slå på lyset selv, ved å finne en bryter, som liksom stod, ‘her og der’ da, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Og så ville lysene, bli værende slått på, i noen minutter, (etter at man hadde trykket, på en av de spesielle bryterne, i trappeoppgangen der), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den siste dagen min, på Chabrol Opera Hotel.

Så tror jeg ikke, at jeg fikk dusja, (og barbert meg, osv.).

For noen vaske-koner, ville absolutt inn, på rommet mitt da, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Så det ble muligens til, at jeg bare pakka, (og ikke fikk dusja og sånn, liksom).

(Siden at jeg vel hadde, litt sein døgnrytme, på den tida, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da min søster Pia, bodde i Frankrike.

(På 80-tallet, mens hu gikk på språklinja, på Drammen gymnas, (var det vel)).

Så var det sånn, at da hu var på klassetur, til Frankrike.

Så bodde hu, hjemme hos, en fransk familie, (hvis jeg har forstått det riktig).

Men det var ikke i Paris, (tror jeg).

Men det var vel sånn, at Pia og dem, bytta tog, i Paris, (hvis jeg forstod det riktig).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når jeg var, på diskotek og barer, i Paris.

Så var det sånn, at jeg noen ganger, begynte å chatte litt, med de franske damene, (på engelsk), husker jeg.

Og da, så ville de franske damene, ‘alltid’ spørre, om jeg var britisk eller amerikansk, (husker jeg).

Og når jeg så svarte, at jeg var, fra Norge.

Så ville de franske damene, bli litt skuffa, (og liksom miste interessen, en god del), sånn som jeg skjønte det.

(Noe sånt).

Så det var ikke så enkelt, å være norsk, i Paris da, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg venta, på Oslo-flyet, (ved ‘gate’-en), på flyplassen, i Frankfurt.

(Etter at jeg hadde tatt tog, til Tyskland.

Fra Paris.

Som jeg har skrevet om, i et av de siste kapitlene).

Så var det sånn, at jeg begynte å chatte, med ei pen dame, (i begynnelsen av 20-åra vel), ved ‘nabo-‘gate’-en’, (til Oslo-flyet), husker jeg.

(Jeg satt meg vel der, fordi at det var mye bedre plass der, tror jeg.

Noe sånt).

Og hu unge dama, skulle til Brasil, (mener jeg å husker).

(Eller om det var sånn, at hu nettopp, hadde vært der.

Noe sånt).

Og hu dama, hu skulle jobbe, med bijouteri, (som hu vel hadde tenkt til, å importere, fra Brasil, eller noe i den duren), mener jeg å huske, at hu sa.

(Hu var vel fransk, (hu dama), tror jeg.

Noe sånt).

Og når hu dama, sa det ordet, (bijouteri), på fransk, (var det vel).

Så skjønte jeg hva hu mente, (husker jeg).

For på den tida,  som jeg leide et rom, av Mette Holter og Arne Thomassen, på Furuset, (studieåret 1990/91).

Så var det sånn, at en av deres omgangsvenner, ble kalt ‘veske-Bjørn’, og han jobba, med bijouteri da, (mener jeg å huske).

Og på den tida, så visste jeg ikke, hva bijouteri var, (husker jeg).

Så det spurte jeg, Mette Holter, om hva var, (etter at hu hadde nevnt det ordet), mener jeg å huske.

Og Mette Holter, hu forklarte da, at bijouteri, det var sånne kjeder og sånn, som damer hadde, rundt halsen og på armene osv., da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg stod, på Asker stasjon.

(Etter å ha tatt flytoget dit, fra Gardermoen.

Som jeg har skrevet om, i et av de forrige kapitlene).

Så var det sånn, at jeg prøvde å ringe, til Magne Winnem, (som jeg var forlover til, i hans bryllup, (i 1993), blant annet), mener jeg å huske.

Men Winnem svarte ikke, (sånn som jeg husker det).

(Eller om det var sånn, at han svarte.

Men at han var, på påskeferie, et eller annet sted).

Og det var jo sånn, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, et drøyt år, før det her, (på jobb, på Rimi Bjørndal).

Så jeg prøvde liksom, å holde, en lav profil, da.

(Siden at jeg var på flukt, fra ‘mafian’, liksom).

Ellers hadde jeg nok heller, tatt inn, på hotell, i Oslo, (for eksempel).

(Istedet for å ‘surre’, nede i Asker, osv.

For å si det sånn).

Men tanken på, å leve i skjul liksom, i kjelleren, til Magne Winnem, (og dem), på Spikkestad.

Den tanken, var ikke så artig, (husker jeg, at jeg syntes).

(For det hadde blitt, rimelig trangt og kjedelig, vel.

Nesten som å være i fengsel, må man vel si.

Noe sånt).

Så derfor, så var jeg nesten glad, for at jeg ikke fikk svar, (eller hvordan det var igjen), fra Magne Winnem.

For min onkel Martin og dem.

De hadde en gård, med blant annet en eng, (og litt skog), osv.

Så jeg tenkte vel med selv.

At det var bedre, å være hos dem, når man var forfulgt, av ‘mafian’.

Istedet for, å for eksempel være, i den ‘trange’ kjelleren, til Magne Winnem og dem, (på Spikkestad), da.

(Noe sånt).

Og jeg var heller ikke sikker på, hvem jeg kunne stole på, i denne situasjonen.

Det var vel derfor, at jeg først rømte, til utlandet, (høsten før, da jeg dro for å studere, ved University of Sunderland).

(Dette tenkte jeg igjennom, på slutten av 2003 og begynnelsen av 2004.

I tida etter, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg tenkte vel egentlig, på Berger, som et sted, som jeg kanskje kunne ha ‘rømt’ til, på den her tida.

Men Berger, er et lite sted.

Og hvem har jeg der, liksom?

Nei, der har jeg bare onkel Håkon, (min fars yngre bror).

Og han kan være litt brå og umoden liksom, (må man vel si).

Og kona hans Tone, hu veit jeg heller ikke, hvor jeg har, (for å si det sånn).

Disse, er noen litt underlige ‘skruer’, begge to, (må man vel si).

Så å dra dit, og sitte i den sure og innestengte røyklukta, i stua deres.

Nei, det var ihvertfall ikke noe fristende, (for å si det sånn).

(For der var jeg noen ganger, på besøk, (hos min fetter Tommy), som barn.

Og de besøkene, tenker jeg på, som noe slitsomt, (må jeg si).

For Håkon og Tone, de var nesten som tenåringer, da var i 20/30-åra, da.

De løp rundt i gangen der, og krangla høyt og skreik, osv.

(Mens Tommy og jeg, lå inne på rommet hans, da.

Etter at jeg vel, må ha blitt spurt, om jeg ville ligge over der, (en natt til søndag).

(Noe sånt).

Tommy er fem år yngre enn meg, så det var kanskje litt rart.

(At jeg liksom, skulle ligge over, hos han).

Men vi er jo fettere, så det var jo ikke sånn, at vi ikke var i slekt, liksom.

For å si det sånn.

Dette var like etter, at jeg flytta tilbake, til Berger, fra Larvik, (høsten 1979).

Så jeg kjente ikke så mange andre, (enn min yngre fetter Tommy), på Bergeråsen.

Så det var nesten som, at Tommy, var som en lillebror for meg, på den tida, (de første ukene, som jeg bodde, i Hellinga, på Bergeråsen), da.

Noe sånt).

Så jeg valgte, å sette kursen, mot Kvelde.

(Istedet for å dra, til enten Bergeråsen, Spikkestad, Oslo eller Drammen, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da må jeg si, at jeg er ferdig, med Min Bok 7.

Det er noe mer, jeg har notert her, men det kan jeg ta med om, i Min Bok 8, (tenker jeg).

Så vi får se, når jeg får begynt, med den boken.

Vi får se.