PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Det kan virke som at Heidi er gift, med en (opprinnelig dansk) limerick-mester.
Ved navn Per Nørgaard Sørensen aka. Per Nordigarden.
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Her er mer om dette (fra DT/BB 8. august 1997):
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS.
Jeg trodde at mine klassekamerater, (fra grunnkurs-klassen, på handel og kontor), Rose og Mette Tjernet var to Sande-venninner, men Rose er visst fra Ringshaug/Tønsberg, (fra Tønsbergs Blad 9. mars 1985):
PS 2.
Ringshaug er visst oppkalt etter Sigurd Ring (som jeg er direkte etterkommer av):
PS 3.
Her er mer om dette, (MyHeritage mener at det er et konsistensproblem knyttet til dette, men det må man ha Premium-konto for å se, og det har jeg ikke hatt råd til, de siste åra, må jeg innrømme):
http://www.dt.no/sport/7-er-fotball/s/2-2.1748-1.2935375
PS.
Nå er det jo, en del år siden, (30 år, blir det vel), at jeg gikk, i samme handel og kontor-klasse, som Mette Tjernet, (fra Sande).
Så det er mulig, at jeg husker, litt feil, når det gjelder, hennes fotball-ferdigheter, (når jeg tenker meg om).
Det er mulig, at vi pleide, å spille, på samme lag, (i gymen).
(Noe sånt).
For hu, Rose Marie Baltzersen, Trond Johansen og meg, var liksom, i samme gjeng/klikk, de første ukene, av dette skoleåret.
(Selv om jeg ikke kjente, noen av disse, fra før.
Og alle de tre, var i AUF.
Så det ble, en litt rar ‘setting’, må jeg si.
Noe sånt).
Men hennes venninne Rose Marie Baltzersen, var ihvertall, rimelig klønete, ute på fotballbanen, (vil jeg si).
Hu løp rett inn i meg, (en gang), sånn som jeg husker det, (i en av de først gymtimene, på Sande videregående).
(Ute på en grusbane der, var det vel).
Og hu Rose Marie Baltzersen, var også, rimelig tynn.
Så jeg lurte litt på, hva hu dreiv med, (for å si det sånn).
For det ble, som noe tull, (fra henne), da hu løp, inn i meg, (eller hva hu dreiv med), må jeg si.
(Noe sånt).
For hu falt vel, ned på bakken, (etter sin rare opptreden), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Rose har gifta seg, og jobber, for Maxbo, i Tønsberg:
https://www.facebook.com/lharena/posts/629363827100353
PS 3.
Det var forresten sånn, at vi på Berger IL.
(Hvor jeg spilte, på aldersbestemte lag, fra 1980 til 1986, var det vel).
Vi spilte, noe slags ‘kort-pasnings-fotball’.
Vi skulle sentre, til en bedre plassert spiller.
Og den sentringen, skulle helst, være perfekt.
Hvis ikke, så fikk man gjerne klage, (fra sine lagkamerater), da.
(Noe sånt).
Og vi hadde liksom, hver vår sone, på banen.
Vi spilte soneforsvar, (og vel også ‘sone-midtbane’ og ‘sone-angrep’), må man vel si.
Det er muligens det, som ble kalt: ‘Total-fotball’, (på 70/80-tallet).
(Noe sånt).
Nemlig at alle, skulle klare alt, (på banen), da.
(Noe sånt).
Men jeg lurer på, om Mette Tjernet, muligens spilte, såkalt ‘gampe-fotball’.
(Eller ‘kick and run’, som de vel sier, i England, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Noe sånt).
Altså at man satser mye, på langpasninger.
Eller om man skal si: ‘Løpe-baller’.
(Jeg mener å huske, at det bedriftsfotball-laget, som jeg grunnla, rundt årtusenskiftet, nemlig Rimi Langhus, også spilte, noe slags ‘langpasnings/løpe-baller/gampe-fotball’.
Noe sånt).
Og da, så ble muligens jeg, (siden at jeg spilte, en mer teknisk type fotball, må man vel si), løpende litt imellom.
(Når hu Mette Tjernet, hadde ballen.
Når vi spilte fotball, i gym-timene, det nevnte skoleåret. (1986/87)).
Uten at jeg husker dette, helt nøyaktig nå.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det er mulig, at det jeg beskriver ovenfor, er sone-fotball/pasnings-fotball, (som vi spilte, på Berger IL), men jeg mener også å huske, at det var sånn, at hvis en forsvarsspiller, gikk opp i angrep, så skulle en annen spiller, liksom passe på plassen hans, så det er mulig, at vi egentlig spilte totalfotball, (eller om det bare var noe, som min lagkamerat Per Furuheim, prøvde å få til, for eksempel):
https://no.wikipedia.org/wiki/Totalfotball
PS 5.
Så vi på Berger IL, vi spilte vel da pasningsfotball, annenhvert år.
Og så spilte vi total-fotball, annenhvert år, (når Per Furuheim var med).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Vi på Berger IL, vi gikk ikke, på løp, (som angrepsspillere), ut mot corner-flagget, liksom.
(Som kanskje andre lag gjorde).
Men vi prøvde å plassere oss.
Sånn at vi stod, langt unna motstanderlaget sine forsvarsspillere.
Men angrepsspillerne gikk ikke, på løp, i bakrom, (som det vel heter), må man vel si.
Så hverken angrepsspillerne eller forsvarsspillerne våre, var vant, med den taktikken, (som muligens er et kjennetegn, på ‘gampe-fotball/kick and run’), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg spilte mye, på venstre midtbane.
Og hvis det var sånn, at en annen spiller, var i nærheten.
Så måtte man sentre.
Hvis ikke, så var man: ‘Ego’.
Så det var ikke som, i den Karpe Diem-sangen, (Gunerius), om Holmenkollen.
For der het det seg visst, at: ‘Får du ballen, må du holde på den’.
Men sånn var det ikke, på Berger.
Der var det helt motsatt, (vil jeg si).
At: ‘Får du ballen, så må du sentre’.
(Noe sånt).
Og dessuten, så var det vanligvis, så mange spillere, på midtbanen.
(Det var vel nesten, som noe slags ‘mølje-fotball’ ofte, må man vel si).
Så det var vanligvis ikke, noe ‘sjakk-trekk’, å holde på ballen, (vil jeg si).
(For da ville man nok, fått mange spillere, på seg.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Så det var vel sjelden, at laget, klarte å spille seg, til sjanser, gjennom midtbanen.
Vi gikk oss ofte fast, når vi drev, med kort-pasnings-spillet vårt, (sånn som jeg husker det).
(Selv om jeg kanskje svartmaler litt).
Og Berger er et lite sted, og vi hadde ganske få spillere.
Men vi kunne noen ganger, score på sjanser, etter dødballer, (for eksempel).
Og på kontringer.
Og noen ganger, så kunne vi også, dominere spillet, (og flytte laget opp, (i etablert angrep), liksom).
(Spesielt mot ‘andre dårlige lag’, som Selvik, for eksempel, (på hjemmebane)).
Eller hvis vi spilte cup-kamper, mot lag som ikke kjente oss, så bra, osv.
Vi slo for eksempel Sylling, en gang, (i en cup).
Og da fikk vi møte Manglerud Star, i den neste kampen, (som også var, på vår hjemmebane), husker jeg.
Og da snakka de om, at vi var, det beste laget, i Drammens-området.
(Noe sånt).
Men det må ha vært noe, som treneren deres sa, for å få spillerne, til å ikke undervurdere oss, (eller noe i den duren).
Så vi ble vel litt satt ut, av denne pratinga, (og at Manglerud Star hadde, ei jente, på laget).
Så vi tapte vel den kampen, ganske klart.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Så vi på Berger, (som var ganske få spillere, som ikke trente fotball, om vinteren, annet enn i noen gym/valgfag-timer).
Vi måtte vanligvis kjempe, (så bra vi klarte), for å få en corner, liksom.
(Noe sånt).
Så vi prøvde liksom, å kjempe, hele kampen, da.
(Må man vel si).
Noe sånt.
Selv om vi etterhvert vel, (etter 50-100 kamper kanskje), kanskje ble litt lei, av å aldri vinne noe.
(Annet enn enkelt-kamper, (som oftest mot Selvik, må man vel si)).
Så vi kunne noen ganger, liksom legge inn, et ekstra gir.
Og det var vel det som skjedde, da vi vant, Vinn Sande-cup, (noe vi vant, mens jeg gikk, på Svelvik ungdomsskole, hvor jeg gikk, fra høsten 1983 til våren 1986).
Men det var vel også, det eneste vi vant, (sånn som jeg husker det).
Dette var en slags ‘trenings-cup’, før sesongstart vel, en av de siste sesongene, som jeg spilte.
Og det var bare tre lag, som var med, i den cupen/turneringen.
Men vi vant, den første kampen, (mot Selvik, var det vel muligens).
Og da sa trener Skjelsbek, (sånn som jeg husker det), at vi ville vinne turneringa, hvis vi vant, den neste kampen, mot Vinn Sande.
(Noe sånt).
Og da kjempa ihvertfall jeg.
For dette var vel, den eneste sjansen, som laget vårt, noen gang fikk, til å vinne noe, (annet enn enkelt-kamper), vil jeg si.
Og i den kampen, så redda jeg, på streken, (ihvertfall en gang), husker jeg.
Og jeg redda også, et frispark, i slutt-minuttene, (husker jeg).
Selv om det vel ikke, var vanlig, at spillerne kjempa, så mye, (at de redda frispark), vil jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
