Stikkord: Microsoft

Nå ringte jeg fattern, siden jeg sa det når han ringte sist, at jeg skulle ringe tilbake.

Jeg tror noe var galt, for fattern var på gråten innimellom.

Men han gjorde et poeng av, at i Norge så hadde det ikke skjedd noenting.

Men men.

Jeg fortalte at Apple hadde søkt på Pia, på internett.

Fattern trodde det var noe med head-hunting osv.

Jeg sa jeg trodde det var noe med at Pia og Christell hadde jugi om misbruk.

For dem sa på slutten av 80-tallet, at fattern hadde misbrukt Pia.

Men det sa fattern nå, at bare var tullball.

Han begynte å ro om CO2, og prate om hva som hadde stått i avisene nå, at det var bare tull med rensing av CO2 osv.

Jeg hadde skrivi liste over noen ting jeg lurte på, siden fattern ringte her om dagen, og da kom jeg ikke på det jeg lurte på.

Jeg spurte hvorfor fattern kidnappa meg og søstra mi, og det var fordi muttern ikke lot han se vårs.

Så spurte jeg om det var en i politiet, som fattern prata med, da vi gikk i butikken, den gangen, etter at vi hadde vært hos fattern i ca. 10 dager.

Men nei, det var en i kommunen, som hadde sett at jeg og Pia var hos fattern.

Og som må ha visst om, at fattern og Runar kidnappa meg og søstra mi, ca. 10 dager før.

Og som sa noen ord til fattern.

Fattern sa at hvis det hadde vært i dag, så hadde politi kommet og henta vårs, men ikke da, rundt 1975/76.

Fattern sa at Pia var på Konnerud, og passa på ungene til Christell, siden hun og mannen hennes var i Milano.

Så sånn var det.

Jeg spurte om den gangen, som jeg og fattern og Runar og Ove og Tommy, kjørte forbi Stenseth Terrasse, rundt 1980, da muttern og Pia bodde der.

Så kjørte vi forbi der.

Og jeg forklarte at vi var innom en butikk, og der hadde de såpe-flasker, som het Charlotte kosmetikk, som fattern hadde kokt, som fattern viste meg.

Fattern mente at de må ha vært i Lillestrøm, og kjøpt dunker.

Men Lillestrøm, det er forbi Oslo E18.

Og vi kjørte forbi Stenseth Terrasse der, i retning Solbergelva/Mjøndalen, og innover der, i minst en halvtime, på noen svingete veier.

Så det var ikke i Lillestrøm.

Men fattern var litt på gråten, jeg lurer på om det var noe med den såpa.

At det kan ha vært noe galt med den.

Hvem vet.

Søstra mi heter jo Pia Charlotte, og reagerer hvis noen sier Charlotte, så jeg lurer litt på det her da.

Hm.

Men det er nesten som noe mareritt, og veldig surrealistisk, men hva som foregår, det er vanskelig å si.

Jeg sa at Ågot var jo fra Rollag i Numedal.

Så lurte jeg på hvor farfaren min var fra.

Og han var fra Holmsbu, sa fattern.

Det huset, som jeg og søstra mi skulle arve, men som fattern skulle stryke meg fra testamentet for, fordi jeg hadde gjeld osv.

Det huset hadde foreldra til Øivind bygd, eller bodd i da.

Det huset, har skikkelig bra utsikt til Drammensfjorden, det er nesten så du får fjorden inn i vinduet, det var skikkelig fint, dem må man få lov å si.

Men men.

Jeg trodde Øivind, var fra lengre vekk enn Holmsbu, så jeg ble overraska over det her.

Men men.

Jeg spurte hvorfor han og bestemuttern, Ågot, dreiv å kikka på Øivind, og lurte på hva han dreiv med, på jordet til Lersbryggen osv.

Det var litt dumt spørsmål.

Men fattern var litt trist, jeg vet ikke hva det kan ha vært jeg.

Det var ikke så vanlig på den tida, at folk tok lappen osv., det var derfor Øivind ikke hadde lappen, sa fattern.

Men men.

Så han gjorde ikke så mye, sa fattern.

Så diskuterte vi ikke mer om det.

Jeg sa at Pia hadde sagt at Viggo var gigolo, for en dame i USA.

Men fattern sa at Pia hadde overdrevet.

Nå var Viggo sammen med en annen dame, sa fattern.

Fattern sa at Viggo skrev masse e-poster til folk i Norge.

Jeg sa, at jeg hadde søkt på Viggo, på YouTube.

Og da var det en dame, som kallte seg Haldis Brekke, og påstod at hu var mora hans.

Jeg spurte om Haldis het Brekke før hun het Humblen.

Og det sa fattern at var riktig.

Så spurte jeg om Haldis, var så god i engelsk, som det kunne virke som, på YouTube kommentarene.

Men da sa fattern, at det ikke var noe med Haldis (Humblen), men at det må ha vært noe annet.

Altså noen må ha gitt seg ut, for å være moren til Viggo da.

Fattern var på gråten, pga. spørsmålene jeg spurte osv.

Men men.

Jeg spurte om en gang, da faren til Christell var hos Solveig, i Edda-veien, i Oslo, ved Holmenkollen.

Ikke Stasjonsvegen, som jeg trodde.

Men fattern sa at faren til Christell var død.

Og at han ikke huska det, at Haldis begynte å grine, fordi fattern gikk inn til Solveig, mens faren til Christell var der.

Jeg spurte fattern om det var sant, at naboen til Solveig kjente Bill Gates, som fattern hadde sagt før.

Og det sa fattern, at det hadde Solveig sagt.

Men det var hemmelig.

Så det fikk jeg ikke lov å skrive om, i tilfelle Bill Gates, fikk journalister etter seg osv.

Jeg fortalte fattern, at det virker som at den Microsoft-saken, fra Microsoft-aktiveringa til Arvato, her i Liverpool, kunne være noe heavy greier, siden Apple driver å søker på søstra mi, på Google osv.

Fattern lurte på hvordan jeg visste det.

Så forklarte jeg om tracking-cookie programmet osv.

Jeg sa at jeg trodde, at det kanskje var fordi søstra mi hadde jugd om misbruk, at dem ikke skreiv om den Microsoft-saken, i pressen osv.

Jeg fortale, at Pia, Christell og Jan, hadde fortalt, på slutten av 80-tallet, at fattern hadde misbrukt Pia.

Og fattern sa at det var bare tullball.

Jeg forklarte fattern, at det ødela jo mye, at jeg ikke ville ha noe med han å gjøre, de siste 20 åra.

Selv om det kanskje var ødelagt fra før, fordi jeg måtte bo aleine, på Bergeråsen.

Fattern sa det var bra for meg, å ha det fritt på Bergeråsen.

Jeg forklarte at jeg pleide å grine om kvelden, på Bergeråsen.

Men men.

(Men det var jo litt kult, å bo aleine og, det må jeg innrømme).

Jeg sa, at det jeg syntes ikke var noe kult, å ha en familie, hvor sånne beskyldninger om misbruk, hagla gjennom luften, uten at det ble rydda opp i.

Fattern sa at de Jan og Pia og Christell, bare hadde prata tullball.

Så spurte jeg, hvorfor dem hadde prata tullball.

Det visste ikke fattern, men han skulle vel prate med Pia om det da, tror jeg.

For jeg syntes ikke det var noe særlig, med folk som prata tullball i familien, uten at de ble rydda opp.

Så sa jeg at det var kult at fattern gadd å svare på spørsmåla osv.

Men det virka som det var noe mer som var galt osv.

Og fattern lo litt av meg innimellom.

Fattern er jo veldig rund osv., og liker ikke folk som er så direkte, som jeg var nå, tror jeg.

Så han dreiv å lo litt av meg.

At han latterliggjorde meg litt da, ikke umulig.

Men men.

Når han driver og ringer, så kan jeg spørre om ting jeg lurer på da, så kanskje det er mulig å rydde opp litt i de her problemene, og finne ut hva som har foregått opp igjennom årene da.

Hvem vet.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Muttern, Karen Ribsskog, bodde også på Holmsbu.

Dem flytta mye rundt da, dem bodde først, i Nittedal vel, så Lillehammer vel, hvis det ikke var omvendt, og så i Lofoten, like ved Stokmarknes vel, så på Holmsbu da, så på Klokkarstua og Sætre, også i Hurum.

Men da hadde muttern flytta til Bergeråsen da.

For fattern hadde bygd båt, på snekkerverkstedet til faren sin, på Sand, på Berger, og da traff han muttern, når han var ute med båten i Holmsbu da.

Holmsbu er forresten et veldig fint sted, det er en molo, og en del hvitmalte hus, så det er nesten som sentrum i Svelvik, eller en sørlandsby, lenger sør.

Men det er bare noen få butikker, og også et par serveringssteder, privaten, og Holmsbu bad, eller hva det heter.

Hvor de har gode rekesmørbrød, og karbonadesmørbrød, hvis jeg husker riktig.

Jeg pleide å kjøre til Holmsbu, med båten til Haldis, en 15 fot askeladden båt, med fatterns 7.5 hester Mercury motor.

Og Holmsbu det er et helt fint sted, man kan kjøpe agnsild, f.eks., og så tøffe rundt i fjorden og fiske makrell, f.eks. utenfor Ulvikfjellet om høsten.

Ellers så kan man sitte på et av utestedene da, og ta en halvliter enten inne på Privaten, hvor jeg aldri gikk.

Eller på det andre utestedet, hvor man kan site utendørs, med utsikt over fjorden osv.

Og det er få ting som er så artig, som å tøffe rundt på fjorden, ikke nødvendigvis på full guffe, men bare tøffe rundt på fjorden litt, om sommeren, når det er stille på fjorden, og sol osv.

Det er det ikke så mange ting som slår.

Så det var ikke bare døvt å vokse opp på Bergeråsen osv.

Det som var døvt, var at båten til Haldis, ble ødelagt, en kraftig høststorm i 1987 eller 88 eller noe.

Men da var det ganske mange båter som ble ødelagt.

Så sånn var det.

Her er Holmsbu, hvor faren til fattern var fra, før han flytta rett over fjorden, for å jobbe på Berger-fabrikken, med å snekre noe greier, for driften av vevemaskinene, på Berger-fabrikken.

Her var det også at fattern traff muttern.

Muttern og dem bodde her noen år, på slutten av 60-tallet.

Det huset som jeg og søstra mi skulle arve en del av, sa fattern, før han strøyk meg fra testamentet, det ligger bak de husene i bakgrunnen på det andre bildet her.

Det hvor man kunne kjøpe gode rekesmørbrød, og karbonadesmøbrød, og også halvlitere, som fattern kjøpte, det var på resturanten, på Holmsbu bad og hotell, som det heter nå.

Dem har visst startet hotell der og nå.

Og der husker jeg de hadde god mat, og det er veldig digg å sitte, på uteserveringa der, en varm sommerdag.

Så sånn er det.

Skal jeg se om jeg finner linken dit og.

http://www.holmsbubad.com/