http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/min-bok-10-kapittel-46.html
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 2.
Enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 3.
Og enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
I dag, (29. juli 2016), så var det i nyhetene, om at banken Lloyds, (i England), må si opp folk.
Og da jeg leste den nettavis-artikkelen.
Så kom jeg på det, at han Steven Norris, fra Mandeville Street, hadde konto, hos Lloyds.
For vi fikk all posten, gjennom ei luke, i hoveddøra, (i Mandeville Street).
(Så det var som, da jeg bodde, hos mora mi, i Jegersborggate, i Larvik, (noe jeg gjorde, fra våren 1978 til høsten 1979).
For der fikk vi også posten, gjennom ei luke, i hoveddøra, da).
Og jeg la noen ganger merke til, at Steven Norris, (fra Australia), fikk brev, (antagelig kontoutskrifter), fra Lloyds.
En bank, som jeg vel hadde vært i, for å veksle inn mine reisesjekker.
Da jeg var på språkreise, i England, (i Brighton og Weymouth), på 80-tallet.
(Selv om det vel var Midland Bank, som jeg først gikk i, for å veksle reisesjekker, (i Brighton, sommeren 1985).
Sånn som jeg husker det).
Og Steven Norris, han hadde jo vært rimelig innpåsliten, (må man vel si), mot meg, (i Mandeville Street).
(Siden at han ville holde med Norge, i fotball.
Og han ville også besøke mine kamerater, (hvem nå det skulle ha vært), i Oslo.
Og han ville også, vite adressen, til Taru Ojala, (som jeg overtok rommet til, i Mandeville Street), i Irland.
Noe sånt).
Og derfor, så ble det ikke til, at jeg prøvde å få konto, hos Lloyds, i de seinere åra, som jeg bodde, i England.
(Jeg bodde i England, fram til 2014).
For jeg var liksom litt lei, av han Steven Norris, da.
(For å si det sånn).
Så jeg ønsket ikke, å møte han, i banken liksom da, (må jeg innrømme).
Så Lloyds var liksom utelukket da, (for å si det sånn), selv om jeg etterhvert trengte, en firma-konto, for min nettbutikk, (Godtebutikken.net), i 2010, (noe RBS da ikke ville gi meg, av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker, at en gang, som jeg var på jobb, på Arvato.
(Var det vel).
Så prata jeg, med min yngre søster Pia, på telefonen.
(I en pause, antagelig).
Og Pia sa: ‘Har du ringt han’, (mener jeg å huske).
(Eller om hu sa: ‘Skal du ringe han’.
Noe sånt).
Mens hu hørtes litt redd ut, (eller om man skal, at hu hørtes, litt ‘pissredd’ ut), muligens.
(Noe sånt).
Og da var det snakk om, å ringe faren min, angående en arv, etter noen av hans onkler, i Holmsbu.
En arv som Pia først hadde kontaktet meg om, (noen uker tidligere), vel.
Og da, så ville jeg vel ikke, la meg styre, av min lillesøster Pia.
Og derfor, så ble det vel til, at jeg ringte, til min far, (angående denne arven).
(Muligens fra Arvato).
Selv om jeg vel egentlig prøvde, å kutte ut min far, (etter problemene, (som hadde vært), da jeg bodde, på min fars hjemsted Berger, på 80-tallet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da, så var det vel sånn, at noen av de norske Arvato-damene, fikk med seg det, at jeg skulle få, en arv, (fra Norge).
(Noe sånt).
Men da måtte jeg liksom, roe det litt ned.
(Sånn som jeg husker det).
Og forklare, at det ikke var snakk om, mer enn cirka 50.000 kroner.
(Jeg fikk jo cirka dobbelt så mye penger, da min mor døde, (i 1999).
Siden at hu vel hadde hatt, en slags livsforsikring.
Og da jeg jobbet som butikksjef, og fikk en vanlig månedslønn og feriepenger cirka samtidig.
Så kunne det også, bli noe sånt, som drøyt 50.000, tilsammen.
Så det var ikke sånn, at dette, (cirka 50.000 NOK), var en kjempehøy sum, for meg, liksom).
Og at det andre, (at jeg arvet, noen slags ‘rare’ brøkdeler, av noen slags ‘uforståelige’ eiendoms-lapper, på Hurumlandet).
Det kunne jeg vel nesten ikke nevne, (syntes jeg nok).
Siden at det vel også, stod noe om, at min fars lengstlevde onkel, (Idar Sandersen), skulle få bo der, (på disse eiendommene), til han døde.
Og min eierandel, var vel bare, noe sånt, som en atten-del, (hvis man regnet sammen disse brøkene).
(Og jeg arvet også, sammen med slektninger, som jeg ikke hadde hørt om før, (som Marit Olsen).
Og slektninger, som jeg ikke gikk så bra sammen med, (som min fars yngre brødre Håkon og Runar).
Så denne arven, var ikke noe særlig, å skryte av, (tenkte jeg nok, på den tida).
Noe sånt).
Femti tusen, det var greit, å få inn, på kontoen liksom, (når jeg hadde, en lavt betalt jobb, i England).
Men det var ikke sånn, at jeg aldri hadde hatt, så mye penger, på kontoen min før, liksom.
(For å si det sånn).
Så det var ikke sånn, at jeg liksom ‘tok av’ skikkelig, fordi at jeg fikk, denne arven, da.
Men det var nyttige penger, å få, i den situasjonen, som jeg var i.
(Siden at jeg bodde, i et slags ‘klamt’ bofelleskap, (i England), sammen med noen, (mer eller mindre), ‘halv-kriminelle’ folk, som jeg egentlig ikke kjente, så bra, da.
For så si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg snakket, med min far, (på mobil), fra Cunard-bygningen, (hvor Arvato holdt til).
(Det var vel sånn, at min far, ville ha adressen min, i England.
Sånn at han kunne sende meg, disse nevnte arve-dokumentene, (som vel skulle signeres), da.
Noe sånt.
Hvis ikke det var kontonummeret mitt, (som min far trengte), da.
Hm).
Så forklarte jeg vel, at jeg jobbet, med å aktivere Microsoft-programmer, osv.
Men jeg fortalte ikke, om det som hadde skjedd, på Rimi Bjørndal, i 2003, (da jeg overhørte, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.).
Eller om det som skjedde, da jeg måtte rømme, fra gården til onkel Martin og dem, (nemlig Løvås gård, i Kvelde), sommeren 2005.
Og det virket ikke som, at min far forstod, at denne jobben, (for Arvato MSPA), var en nødjobb, liksom.
(Uten at jeg gikk så mye inn, på dette.
For å snakke om ‘mafian’ osv., mens jeg ringte, fra Arvato sine lokaler.
Da ville det nok, blitt vanskelig, å forklare om den samtalen, for de norske Arvato-damene, som var på jobb, mens jeg ringte).
Så min far trodde visst, at dette var, en kjempebra betalt jobb, for Microsoft, (fikk jeg inntrykk av).
(Hvis han ikke fleipa, da.
Hm).
Og jeg gadd ikke, å forklare, at det bare var en jobb, hvor man såvidt fikk utbetalt, britisk minstelønn, (eller ‘tariff’, som vel Magne Winnem kalte det, når vi snakka, om Rimi, på 90-tallet).
(Og minstelønn i England, er vel, en del lavere, (under halvparten vel, hvis jeg skulle tippe), enn minstelønnen i Norge.
For å si det sånn).
Og min far sa vel også, (enten i denne samtalen, eller om det var, i en seinere samtale, om den samme arven), at han kjente, Bill Gates.
Min far sa, at Bill Gates, var en bekjent, av Solveig Rasmussen, (som var min fars samboer Haldis Humblen sin venninne), sin nabo.
(Vi feiret blant annet jul, hos Solveig Rasmussen, (i Holmen, på Oslos vestkant), jula 1988.
Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok.
Og Solveig Rasmussen var også på jobb, (som telegrafist), under Scandinavian Star-ulykken, i sin tid.
Og hu hadde vel også, vært telegrafist, på Holger Danske, (i mange år), før hu begynte, å jobbe, på Scandinavian Star.
Noe sånt).
Men om dette faktisk stemte, (at min far kjente Bill Gates).
Det har jeg aldri fått bekreftet.
For Solveig Rasmussen har vel ikke Facebook, for eksempel.
(Ikke såvidt jeg vet, ihvertfall).
Og å ringe henne, for å spørre, om noe sånt.
Det vet jeg ikke, om er, så fristende.
For det er ikke sånn, at jeg egentlig kjenner, hu Solveig Rasmussen, så bra liksom, (selv om jeg ble dratt med, til henne, på den nevnte julaftenen, på 80-tallet).
Hu Solveig Rasmussen, (fra Scandinavian Star), var bare, ei dame, som jeg så, en gang i året kanskje, (og knapt nok det liksom), på den tida, som jeg bodde, på min fars hjemsted Berger, (på 80-tallet).
Det var min fars stedatter Christell Humblen, som var mest, hos Solveig Rasmussen, (på 80-tallet).
(For Christell pleide å være der, (uten sin mor vel), i en eller flere uker, om somrene.
Noe sånt).
Så Solveig Rasmussen var/er kanskje litt, som min stesøster Christell Humblen sin tante, (eller bestemor), da.
(Noe sånt).
Og da jeg ringte min stesøster Christell Humblen, (fra England), litt seinere, på 00-tallet.
Så ville ikke hu snakke, om gamle dager, osv.
Så å få bekreftet noe sånt, (som det om Bill Gates), av henne.
Det er nok, ikke så lett, (vil jeg si)).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er mer om Solveig Rasmussen:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/06/dette-er-min-fars-nye-dame-haldis.html
PS 2.
Cirka et halvt år etter, at min yngre søster Pia og jeg, fikk halvparten hver, av den nevnte arven, (på Hurumlandet), som min far, ikke ville ha, (av en eller annen grunn).
Så hadde jeg tenkt mer, på den arven.
Og jeg tenkte, at selv en attendel, blir jo penger, i våre dager.
(Siden at prisen, på eiendommer, vel har steget ganske mye, (i Norge), de siste tiårene).
Og jeg skulle vel antagelig arve mer, (sånn at jeg da ville få, til sammen, en tolvdel), når min siste grandonkel, (nemlig Idar Sandersen), døde.
(Sånn som jeg forestilte meg det, ihvertfall.
For å si det sånn).
Og muligens enda mer, når hu Marit Olsen døde.
(Men hu veit jeg ingenting om.
Så det er mulig, at hu, har etterkommere.
Og isåfall, så arver jeg nok ikke noe mer, når hu dør.
For å si det sånn).
Og en tolvdel, (eller en attendel), av en eiendom, på Hurumlandet.
Det kan jo bli mye penger.
(For jeg hadde jo vært, og besøkt Bergstø, (hvor min fars onkler, (som alle var ungkarer), bodde), en del ganger, på 80-tallet, (med min far eller hans yngre bror Runar).
Og jeg var også, på Bergstø, på noe slags ‘grav-kaffe’, for min grandonkel Gunnar Bergstø, (Holmsbu-maleren), som døde, i 2001).
Og under det ‘grav-kaffe’-besøket mitt der, i 2001.
Så la jeg merke til, at den eiendommen, (det vil si ‘hoved-stua’, i hoved-huset), hadde en fantastisk utsikt, (må man vel si), til Drammensfjorden og Berger, (hvor jeg bodde, i mange år, under oppveksten).
Og den eiendommen hadde også et slags ‘ekstra-hus’, ved siden av ‘hoved-huset’, husket jeg, fra 80-tallet og 2001.
Og det var vel også sånn, (på Bergstø), at de hadde, en slags garasje, (eller hvordan bygg det kan ha vært), nede ved Støaveien, (selv om ingen av min fars onkler, vel har/hadde lappen, såvidt meg bekjent, ihvertfall).
(Og jeg har seinere sett, (etter at jeg flytta tilbake, til Norge, i 2014), at det også finnes, et slags tidligere kvernhus, på en av de fire ‘eiendoms-lappene’, (som jeg arvet, noen brøkdeler av).
Og på en av de fire eiendoms-lappene, er visst også, et eller flere svaberg, (nede ved Drammensfjorden), som muligens også, kan være verdt, en del penger.
Selv om det vel også, kan være problematisk, å eie, i strandsonen.
(For å si det sånn).
For da kommer det vel ofte, i avisa, hvis man bygger noe.
(Hvis det i det hele tatt, er lov, å bygge, på eiendommen).
Siden at det finnes noe, som heter allemannsretten, (som man må ta hensyn til).
Og den allemansretten sier vel, (noe sånt som), at alle folk, (i Norge), har lov til, å benytte seg, av eiendom, som ligger, ved sjøen.
Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, (på Arvato).
At jeg ble lovet, en forfremmelse, (til Team Leader), som jeg ikke fikk.
Og da, (med Team Leader-lønn), så ville jeg akkurat, hatt råd til, å betale regninger og mat, (mens jeg bodde, i Leather Lane).
Men med ‘vanlig’ Arvato-lønn, så ble det vanskelig.
(Fant jeg seinere ut).
Men siden at jeg hadde blitt lovet, den forfremmelsen.
Så var det ikke sånn, at jeg sparte noe særlig, på de arve-pengene, som jeg hadde, på Barclays-kontoen min, (fra Sunderland), da jeg flytta, til Leather Lane, (i Liverpool), i juli 2006.
For i Leather Lane, så skulle det liksom, være møblert.
Men jeg kjøpte ting, som microbølgeovn og en ny TV osv., da.
Og jeg kjøpte også en del klær, (både til jobb og fritid), og sko.
Og ting som dyner/sengetøy, kjøkkenutstyr, varmovner, mobiler, osv., osv.
Så til slutt, (etter en del måneder), så var det ikke så mye igjen, av den nevnte arven, da.
(For å si det sånn).
Og det at jeg skulle bli forfremmet, (til Team Leader), det drøyde også ut.
Så etterhvert, (utover høsten 2006), så fikk jeg dårligere og dårligere råd, (i England da), for å si det sånn.
Og derfor, så ble det til, at jeg ringte Nordea, (som jeg hadde hatt lønnskonto hos, før jeg ble butikksjef, i 1998, (da jeg byttet til DNB)).
Og da jeg ringte deres sentralbord.
Så satt de meg over, til Nordea Tveita.
(For det var liksom min lokalbank, sa Nordea sitt sentralbord.
Men jeg hadde aldri engang vært, på Nordea Tveita.
Men da jeg leide av min tidligere stefar Arne Thomassen og Mette Holter på Furuset, (studieåret 1990/91).
Så stengte banken, (det var vel en Sparebanken Nor-filial), på Furuset-senteret.
Og derfor, så bytta jeg, til Kreditkassen.
Siden at de hadde en filial, like ved T-banestasjonen, på Lindeberg, (hvis det ikke var Trosterud).
Og det var bare en eller to stasjoner, fra Furuset.
Og de hadde også Kredittkassen, på Triaden-senteret, (hvor jeg jobba, (for Matland/OBS Triaden), på den tida).
Men i 2006, (da jeg ringte Nordea, fra Liverpool).
Så var den tidligere Kredittkassen-filialen på Lindeberg/Trosterud, blitt lagt ned.
Og kontoene, fra den Kredittkassen-filialen, hadde visst blitt overført, til Nordea Tveita, da.
(Noe sånt).
Og jeg fikk snakke, med ei dame, (som hørtes ut, som om hu var, i 20/30-årene kanskje), hos Nordea Tveita.
For jeg lurte på, om det var mulig, å få lånt noen penger, med sikkerhet, i den nevnte eiendommen, (som jeg hadde arvet), da.
Og da, så ba hu Nordea-dama meg, om å sende en faks til henne, med mer informasjon, om denne eiendommen, da.
(Noe sånt).
Noe jeg gjorde, fra den samme butikken, (i/ved Dale Street), hvor jeg hadde fakset, til Genesis Communications, (om trådløst bredbånd-abonnement), noen måneder tidligere.
Men da jeg ringte hu Nordea-dama, (som jeg ikke lenger husker, hva het), en uke eller to seinere.
Så sa hu bare, at jeg ikke fikk noe lån.
Men hu ga ikke, noen begrunnelse.
Så det syntes jeg, at var rimelig rart, da.
(For å si det sånn).
Men dette var Tveita.
Som har et dårlig rykte, (grunnet Tveita-gjengen osv), vel.
(Jeg husker at min lillebror Axel Thomassen, noen ganger, pleide å nevne, (han kom med noen slags ‘halvkvedede viser’ vel), en tøffing ved navn Jan Kvalen.
Det året, som jeg leide, av Arne Thomassen og Mette Holter, i Høybråtenveien, (studieåret 1990/91).
Og Axel er født, i 1978.
Så han var 11-12 år, på den tida, da.
Og sa, en del forskjellige ting, (som hørtes rimelig rare ut, må man vel si), da.
Og etter det, at Axel prata om, en kar, ved navn Kvalen, (som jobba, på Tveita senter), som liksom skulle være, så tøff.
Så har jeg vel lest litt nøyere, (og ikke bare skumlest liksom), hvis det har vært noe, om Jan Kvalen og Tveita/Tveita-gjengen, i avisa, da.
Så jeg visste, (i 2006), at Tveita, var et sted, som hadde dårlig rykte, på grunn av disse ‘gangsterne’, (i Tveita-gjengen), da.
(For å si det sånn).
Og derfor, så likte jeg vel ikke, at jeg måtte prate, med noen hos Nordea sin Tveita-avdeling, om å få låne penger.
Jeg forestilte meg nok heller, (før jeg ringte), at jeg kom til å få prate, med noen, på Nordea sitt hovedkontor.
(Som jeg forestilte meg, at lå et eller annet sted, i indre Oslo by, for eksempel).
Så jeg ble ikke så skuffet, da jeg ikke fikk lån, av Nordea Tveita.
Skuffelsen min dukket opp, i to omganger liksom, (må jeg si).
Cirka halvparten av skuffelsen min, dukka opp, da Nordea sitt sentralbord, sendte meg, til Nordea sin avdeling, på Tveita, (for å prate, om denne lånesøknaden).
Og så dukket, cirka den andre halvparten, av skuffelsen min opp, når jeg fikk avslag, (av en eller annen dum ‘Tveita-grunn’, må man vel si), på denne lånesøknaden min, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Mer om Jan Kvalen:
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Kvalen
PS 4.
Og så gikk det noen måneder til, (var det vel).
Og jeg fikk fortsatt ikke den lovede forfremmelsen, (til Team Leader), på Arvato.
Så til slutt, så fant jeg, en offline minibank, (i Dale Street).
Og da, så overtrakk jeg Nordea-kontoen min, med cirka 800 pund, (var det vel).
(På cirka samme måte, som jeg hadde overtrukket min tidligere lønnskonto, (fra da jeg var butikksjef osv.), hos DNB.
Cirka to år tidligere.
Da jeg studerte i Sunderland, (og måtte vente, i nærmere et halvt år, på studielånet.
For da fant jeg også, en offline minibank, (noe som jeg ikke vet, om er mulig, å finne lenger liksom, på 10-tallet), og overtrakk kontoen, med cirka 800-pund.
Noe som kom godt med, (for å få penger, til mat osv.), i Sunderland, mens jeg ventet, (i flere måneder), på studielånet.
For å si det sånn).
For på den tida, (dette var vel i oktober/november, i 2006), så var jeg nokså utsultet og også overarbeidet da, (må man vel si).
For jeg måtte jobbe mye ekstra, (på Arvato), for å få nok penger, til mat og regninger osv. da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var også sånn.
At jeg var rimelig skuffa, over Kripos, (som jeg ringte mange ganger, (fra TV-stua), fra Mandeville Street, når det ikke var noen andre hjemme).
(Og jeg snakket med både en mann og en dame der, (hos Kripos).
Sånn som jeg husker det).
Og derfor, så var min neste plan, å reise, på en dagstur, (eller noe lignende), til Norge.
For så å dukke opp, hos Kripos, på Brynseng.
Og spørre de, hva de drev med, (når det gjaldt ‘Lilyhammer-sakene’ mine).
Og derfor, så trengte jeg penger, da.
(Til flybillett og hotell osv., i Norge).
Så det var muligens derfor, at jeg ringte, til Nordea, (for å høre, om jeg kunne få et lån, med sikkerhet, i min eiendom, på Hurumlandet), før jeg hadde brukt opp, de nevnte arve-pengene helt.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det her, er et bilde, av Solveig Rasmussen, (som forresten også hadde, en slags ‘pløsete’ dobbelthake, husker jeg, fra 80-tallet), fra Scandinavian Star og Min Bok-bøkene:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html
PS 7.
Solveig Rasmussen hadde visst ikke, noen etterkommere, så min stesøster Christell, har arvet alt, (det vil si, en stor eiendom, på Oslo vest, blant annet), kan det virke som, (for de som står nevnt, i denne dødsannonsen, er min stesøster Christell, hennes svenske ektemann, deres unger, og Christell sin tante ‘Lete’ og onkel Per, (fra Stavanger), og de to siste, (Kjell og Solbjørg), er nok også, i Christell sin slekt, hvis jeg skulle tippe):
(Samme link som ovenfor).
PS 8.
Solveig Rasmussen bodde, i Eddaveien 30, (på Holmen), kan man se her:
(Samme link som ovenfor).
PS 9.
Jeg lurer på, om det kan være, i det røde huset her, at Bill Gates sin norske kamerat bor, (hvis det min far sa, da jeg snakket med han, på telefon, fra England, (nemlig at Solveig sin nabo pleide å ha besøk, av Bill Gates, var det vel), mens jeg jobbet, på vegne av Microsoft, (i the Cunard Building, i Liverpool), var riktig):
(Samme link som ovenfor).
PS 10.
Jeg husker forresten, at en gang, (på begynnelsen/midten, av 80-tallet, må det vel ha vært), da min far, lillesøster Pia og jeg, (var det vel), var og henta Christell, hos Solveig, (etter et av Christell sine mange feriebesøk der), så var det sånn, at Christell klagde, på Solveig Rasmussen, i bilen, (på veien tilbake, til Berger), husker jeg.
For Christell sa, at hu Solveig Rasmussen, (fra Scandinavian Star-ulykken), bare hadde tannpasta, som hadde gått ut, på dato, (på badet sitt).
(Noe sånt).
Så Solveig Rasmussen, var ei slags sjuske da, (kan det virke som).
Hvis det ikke var enda verre, (må man vel si), og at Solveig Rasmussen, var ei slags lesbe, (som var cirka 40 år eldre, enn Christell), som Christell lesba med, da.
(Noe sånt).
Og Bill Gates var kanskje også med, når han var på sine besøk, hos naboen.
Hva vet jeg.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Jeg husker også, at det var sånn, at min far, pleide å dra, på overnattings-besøk, (var det vel), til Solveig Rasmussen.
(Det må vel ha vært, på 80/90-tallet, en gang.
At min far fortalte meg, at han skulle, på et sånt besøk.
Noe sånt).
Og da lurte jeg på, om det var sånn, at min far, var som en slags ‘gigolo’, (for Solveig Rasmussen), husker jeg.
Kanskje det er sånn, at min fars samboer Haldis Humblen, er så glad, i penger, at hu lot Solveig Rasmussen, få ‘låne’, sin datter Christell og min far, for å tilfredsstille seg med, seksuelt?
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Jeg husker også, en episode, fra den julekvelden, som jeg var på besøk, (min far og Haldis dro meg med), hos Solveig Rasmussen, jula 1988.
(I det huset, som pleide å stå, på den eiendommen, på den tida).
Og da var det sånn, at jeg gikk og la meg tidlig, (fordi at jeg ikke følte meg, så hjemme vel), husker jeg.
(Det var, i et rom, i andre etasje.
Hvor jeg, (og muligens også min søster Pia), skulle ligge, husker jeg).
Og da lå jeg, og leste på senga, (eller halvsov), husker jeg.
Og plutselig, så kom Christell, inn på soverommet mitt.
Og da hadde hu bare på seg, en hvit ‘body’, (noe slags undertøy vel), som hu hadde fått, i julegave, (muligens av sin eks-kjæreste Iver), husker jeg.
Og så gikk Christell liksom, en slags ‘æresrunde’, inne på rommet/kammerset ‘mitt’, (som om hu var, på en slags catwalk, (eller noe i den duren), må man vel si).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på Arvato MSPA, at det jobba ei fra Færøyene der, (mener jeg å huske), den første tida, som jeg jobba der.
(Jeg begynte der, i august 2005, var det vel).
Og hu færøyiske, ville de norske damene der, at jeg skulle hilse på da, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Judith Godwin, (fra Skottland), sommeren 2006, hadde fått høre, at jeg hadde flytta, og fått noe for meg selv, (i Leather Lane).
Og da, så sa Judith Godwin, (til meg), på jobben, (husker jeg), at: ‘You’ve waited soooo long for that, haven’t you’.
(Noe sånt).
Men det syntes jeg, at ble, som noe dumt, (for å si det sånn).
For jeg har jo bodd aleine, siden jeg var ni år, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Så at jeg skulle ha venta, så lenge/mye, på å bo aleine.
Nei, det ble som noe veldig dumt, (må man vel si).
(Noe sånt).
For det var jo ikke sånn, at jeg hadde bodd, sammen med andre folk, hele livet, (sånn som det kanskje kunne virke som, på denne kommentaren, fra Judith Godwin), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt visningen, i Leather Lane.
Så var det sånn, at jeg ringte, til Imperial Properties/T. J. Thomas.
(For dette eiendomsfirmaet hadde visst to navn, av en eller annen grunn, da).
Og da, så ble jeg bedt om, å bare dukke opp, like ved Rigbys Pub, i Dale Street.
(En pub som lå cirka fem minutter, å gå, fra Cunard-bygningen, hvor jeg jobba).
Og dit gikk jeg, i en lunsj-pause, (husker jeg).
Og en kar, i 30/40-årene, (i dress og med mørkt hår, i en slags litt ‘kråkereir-aktig’ frisyre), dukka opp.
Dette var Kieron Grimes, som jobba, for Imperial Properties/T. J. Thomas, da.
Og det var også en brite, (i 20/30-årene vel), som skulle være med, på denne visningen, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Leiligheten, (som lå i andre etasje), var litt rotete, vel.
Det lå noen planker, (var det vel), i gangen, osv.
(Noe sånt).
Og Mr. Grimes fortalte, at det var en del støy, fra utesteder der.
Og han sammenlignet bygården, med en annen bygård, (i Hope Street vel), som Imperial Properties/T. J. Thomas hadde.
Men den bygården, (som lå i en annen del, av Liverpool sentrum), var mest for studenter, (sa Kieron Grimes).
(Noe sånt).
Og jeg hadde ikke hørt om den bygården før.
(Den bygården, (i Hope Street), stod vel ikke nevnt, i den annonsen, som var, i den utgaven av Liverpool Echo, som jeg hadde lest).
Og å begynne, å ‘surre’, med en ny leilighet, på denne tida.
(Etter at jeg først, hadde kommet meg, på en visning).
Det ble litt rart, det og.
Og det var også sånn, at Marianne Høksaas, (og hennes samboer Kjell Ove Knutsen), og Katarina Murie, (og hennes samboer vel), også bodde, i Liverpool sentrum, (sånn som jeg forstod det).
Eller Marianne Høksaas, (og Kjell Ove Knutsen), hadde jo flytt hjem, til Norge.
Men Katarina Murie bodde fortsatt i Liverpool sentrum, da.
Så jeg ønsket vel kanskje ikke, å bo, like ved, der de bodde/hadde bodd.
(Uten at jeg visste nøyaktig, hvor de bodde/hadde bodd.
Men Marianne Høksaas pleide å gå rett fram, (i retning av Hanover Street).
Når hu gikk hjem, (til der hu og Kjell Ove Knutsen og Katarina Murie bodde), etter jobb, (de gangene, som vi gikk sammen, til/mot Tesco), husker jeg.
Så jeg ville vel helst bo, på den andre siden, av Hanover Street, enn der Katarine Murie og dem bodde, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og disse opplysningene, (om den bygården, i Hope Street), kan ha vært myntet på, han briten, som også var, på denne visningen, da.
Men det endte med, at jeg fikk leie, denne leiligheten, (i et bygg som ble kalt Hope Chambers), da.
Etter at jeg kontaktet min første husvert.
Og kona hans, skrev en attest, (som jeg henta, en fridag vel, i brukt-møbel-butikken deres, i Anfield/Breck Road, vel).
(Etter å først, ha tatt en taxi, til 6 Priory Road vel, (som var adressen, på visitkortet deres).
Men der forklarte en svær brite, (som så ut cirka som Skippern, eller om han var enda større), at jeg måtte dra, til butikken deres, (som lå, (ikke så langt unna vel), i 68 Breck Road), da).
Og da, (etter at jeg tok den samme drosjen videre, til kontoret, til Imperial Properties/T. J. Thomas), så ville Kieron Grimes, (av en eller annen grunn), ha originalen, av denne attesten, (som forresten var full av skrivefeil/dårlig engelsk), husker jeg.
Og så fikk jeg vel nøklene, til Flat 3, 5 Leather Lane, da.
(Og jeg fikk fritak, for cirka en ukes husleie, (sånn som jeg husker det).
Siden at det var ganske møkkete der, da.
Selv om de vel hadde fjernet, de nevnte plankene).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ikke strøm der, (i Leather Lane), da jeg flytta inn, (husker jeg).
Så jeg måtte ringe Scottish Power, for å få et slags ‘strøm-kort’, i posten, (noe man trengte, for å kjøpe ‘strøm-billetter’, som ble solgt, i enkelte matbutikker/kiosker).
Og det tok en del dager, å få dette ‘strøm-kortet’, i posten, så de første dagene, i Leather Lane, så hadde jeg ikke strøm/varme da, (for å si det sånn), husker jeg.
Og jeg husker, at jeg liksom ikke var meg selv, på jobb heller, (på denne tida).
For jeg følte meg, litt ‘tufs’ da, (må man vel si).
(Muligens på grunn av, at jeg ikke hadde strøm/varme hjemme, (i Leather Lane).
Og derfor gikk, og småfrøys en del osv., (i denne dårlig isolerte leiligheten).
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Da jeg flytta, fra Mandeville Street til Leather Lane.
Så gjorde jeg det, uten å si hadet, til de folka, som jeg bodde sammen med, (husker jeg).
Jeg bare pakka tingene mine, i søppel-sekker.
Og så fikk jeg en drosje, til å vente utafor 72 Mandeville Street.
Mens jeg bar ned de nevnte søppel-sekkene, (og TV-en osv.), da.
Og så kjørte drosjen, til Leather Lane.
Den stoppet ikke, i Dale Street.
Men den kjørte i Tithebarn Street, vel.
Og så slapp den meg av, i motsatt ende, av Leather Lane, enn der Dale Street ligger, da.
Og så fikk jeg såvidt lov til, å hive ut tingene mine, av drosjen.
(Drosjesjåføren ville ikke vente, mens jeg bar inn tingene mine, virka det som).
Og så måtte jeg la tingene mine ligge, i/ved smuget/gaten.
Mens jeg bar tingene mine, inn hovedinngangen, til Hope Chambers, (i etapper liksom), da.
Og så bar jeg tingene mine, opp til Flat 3 etterhvert, da.
(For å si det sånn).
Så denne flyttingen, ble rimelig slitsom da, (må jeg si).
(Siden at drosjesjåføren, ikke ville vente, (og passe på tingene mine liksom), mens jeg bar de inn.
Selv om jeg selvfølgelig, hadde tenkt til, å betale ekstra, for den tida, som drosjesjåføren måtte vente.
Men men).
Og noen homser, (mistenkte jeg, at det var, ihvertfall), spilte kjempehøy musikk, (av en eller annen grunn), fra Flat 4, (eller noe sånt), den dagen, som jeg dreiv og flytta inn, (var det vel), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, en gang, (sommeren 2006), på Arvato.
At Team Leader Line Sletvold, (av en eller annen grunn), spurte meg, om hvor jeg skulle flytte.
(Noe sånt).
Og da svarte jeg: ‘Leather Lane’, (husker jeg).
(Noe sånt).
Og da, så visste hu Line Sletvold, hvor dette var, (husker jeg).
(Hu kalte det: ‘Rigby’s Buildings’, (som mer eller mindre, er samme bygning, (og som har samme husvert-firma), må man vel si), vel.
Noe sånt).
For hu og den britiske kjæresten hennes, hadde vært, og sett på bolig, akkurat der, (forklarte Line Slettvold).
Men de hadde bestemt seg for, å ikke flytte inn der, (forklarte Line Sletvold).
Men hvorfor Line Sletvold og kjæresten hennes, ikke ønsket, å bo, i Hope Chambers/Leather Lane/Rigby’s Buildings.
Det forklarte hu ikke noe om.
(Selv om jeg vel prøvde, å lirke det ut av henne, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Husverten min, (John Sawtell), fra Mandeville Street, har visst blitt dømt til fengsel, (etter å ha blitt utsatt, for lignende ‘tulling’, som jeg selv har blitt utsatt for, de siste årene, i England og Norge):
http://www.liverpoolecho.co.uk/news/liverpool-news/city-bistro-boss-jailed-attack-3507690
PS 4.
Her kan man se, at jeg egentlig ikke likte, denne husverten, noe særlig, (for jeg sendte tilbake nøklene, til Mandeville Street, per post, for å slippe, å ha noe mer, med de å gjøre):
PS 5.
Husverten hadde to sønner, (som jeg noen ganger, ble bedt om, å levere husleie-pengene til):
http://www.thefreelibrary.com/Man+in+court+for+threats.-a0179722916
Det var også sånn, (på Arvato).
At en dag, (mens MSPA satt, ikke så langt unna, resepsjonen til Arvato), så fikk jeg plutselig, veldig vondt, i en jeksel, (husker jeg).
(Dette var den samme tanna.
Som jeg hadde prata om, med onkel Runar, (som er tannlege, i Ås), i begravelsen, til bestemor Ågot.
(Og den begravelsen var, mens jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001).
Og i begravelsen til Ågot, så avtalte onkel Runar og jeg.
At jeg skulle dra ut, til hans tann-klinikk, i Ås.
(Et tannlege-kontor, som holdt til, i et slags senter/bygg, (ved navn Åstunet), som min onkel, eide cirka halvparten av, vel.
Noe sånt).
Men jeg var litt overarbeida, (på den tida), muligens.
Ihvertfall så ble jeg, litt forsinka.
(For det var vel sånn, at en amalgam-fylling, hadde falt ut, av denne jekselen, da.
Noe sånt).
Og da jeg ringte Runar, (mens jeg var nederst, i Maridalsveien, (ikke så langt unna Terningen matcafe, hvor min stesøster Christell, vel hadde jobba, nesten ti år tidligere)).
Så sa onkel Runar, at siden at jeg var forsinket, så kunne jeg bare glemme, den tannlege-timen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og siden at min onkel, jo var tannlege.
Så ble dette, med den nevnte jekselen, litt vanskelig.
For jeg var vant til, å dra til min onkel Runar, for å fikse, tennene mine.
(Og da fylte onkel Runar opp tennene mine, med amalgam.
På gammeldags vis, (må man vel si).
Noe sånt).
Så å dra, til noen andre tannleger, (i Norge).
Det var jeg ikke vant med.
(Jeg hadde vel ikke vært, hos noen andre norske tannleger, (enn onkel Runar).
Etter at jeg var, på besøk, hos en skoletannlege, på Bragernes, (i Drammen).
Det året, som jeg var utvekslingselev, ved Gjerdes videregående.
Det vil si skoleåret 1988/89.
Og jeg var også, et par ganger, hos ‘militær-tannlegen’, da jeg avtjente førstegangstjenesten, i Elverum.
Men bortsett fra skoletannleger og militær-tannleger.
Så var vel onkel Runar, den eneste tannlegene, som jeg hadde vært hos, (i Norge), sånn som jeg husker det).
Og å ringe onkel Runar, på nytt.
(Etter dette mislykkede tannlege-besøket).
For å avtale, en ny avtale, om den nevnte jekselen.
Det ville blitt litt rart, det og, (må man vel si).
Så derfor, så ble det ikke til, at jeg fikk gjort noe, med denne nevnte amalgam-fyllingen, som hadde falt ut, (av en jeksel, nederst på høyre side), da.
(Etter at jeg hadde spist, et brød, fra 7-Eleven, (i begynnelsen av Waldemar Thranes gate), som inneholdt noen slags harde solsikke-kjerner vel, (for det var det eneste brødet de hadde der, da jeg skulle handle der, ganske sent en søndag, eller noe i den duren, vel))
Og da åt jeg vel bare, på venstre side, (tror jeg), i månedene/årene, etter dette.
Og tilslutt, (under Min Bok 7-tida vel), så klappet noen av veggene, i den nevnte jekselen sammen.
Og etterhvert, så hadde vel alle veggene, (i den tanna), råtna bort, (tror jeg).
(Noe sånt).
Og denne dagen, (på Arvato), så gikk det ‘plutselig’ hull, inn til rota, (tror jeg, at det må ha vært), i den nevnte jekselen, da.
Og det gjorde forferdelig vondt, (husker jeg).
Så da måtte jeg bare si, til Team Leader Marianne Høksaas, (var det vel).
At jeg måtte dra, til tannlegen, da.
Og jeg hadde sett, at det var, en tannlege, i County Road, (like ved der jeg bodde, i Mandeville Street).
Så derfor, så satt jeg meg bare, på bussen, hjem til Walton, da.
Og der, så klarte en tannlege, (etter en del strev), å trekke ut, denne nevnte jekselen, (som det ikke, var mye igjen av), da.
(For å si det sånn).
Og det var det greieste, å bare trekke ut den tanna, (tenkte jeg).
For å begynne, å rotfylle og sånn.
Det ville kanskje ikke vært, så populært, for Arvato, da.
(Og heller ikke, for lommeboka mi, liksom.
For å si det sånn).
Og å så sette på en krone, på den rotfylte tanna.
Det hadde vel kanskje, vært mulig.
Men jeg måtte jo tilbake igjen, på jobb og.
Og jeg visste ikke, hvor mye jeg måtte betale, (i kontanter), for denne tannlege-jobbinga.
Så jeg bestemte meg for, at det var like greit, å bare trekke ut, den nevnte jekselen, da.
Og så fikk jeg heller prøve, å rydde opp mer, i ‘kjeften’ min, etter at de ‘Lilyhammer-sakene’, som jeg drev med osv., var ferdige, da.
(For å si det sånn).
Men nå, (mens jeg skriver dette, i juli 2016), så mangler jeg fortsatt, den nevnte jekselen, (må jeg innrømme).
Men hvis jeg blir rik, så kan jeg kjøpe, noe som heter, et tann-implantat, da.
(Noe som koster, cirka 10.000 kroner, kanskje.
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg kom tilbake igjen, på Arvato.
(Etter å ha vært borte, i 2-3 timer, vel).
Så hadde ikke bedøvelsen gått ut, av ‘kjeften’ min, ennå.
Så derfor, så kunne jeg nesten ikke, svare på Microsoft-telefoner, (syntes jeg).
For jeg klarte ikke, å snakke reint, siden at jeg hadde bedøvelse, i kjeften, da.
Så da hørtes jeg jo rar ut, på telefonen, (ovenfor Microsoft sine kunder), for å si det sånn.
Men det var ikke så lett, å forklare dette, til de andre, på MSPA.
Men det er jo noe som heter kundeservice.
Og hvis man skal svare telefoner, så burde man vel ikke ha talefeil, (for å si det sånn).
(Hvis man lesper, for eksempel.
Så burde man vel kanskje, jobbe med noe annet, enn som callsenter-medarbeider, liksom.
Noe sånt).
Og tilslutt, så ga Team Leader Marianne Høksaas seg.
Og så fant hu noe kontorarbeid, som jeg kunne drive med, i en times tid kanskje, (til bedøvelsen, hadde gått litt mer, ut av kjeften min).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg mener fortsatt, at det ville vært veldig uprofesjonelt, av meg og Arvato MSPA.
Hvis jeg skulle, ha sitti der, som vanlig.
Og svart på Microsoft-telefoner.
Mens jeg hadde kjeften full, av bedøvelse, da.
(For å si det sånn).
Sånn at jeg ikke, kunne prate ordentlig, (må man vel si).
Det ville ha vært latterlig, (vil jeg si).
(Og vel også nedverdigende, for meg.
Hvis jeg skulle ha sittet, og pratet, med masse folk, i hele Skandinavia.
Mens jeg hadde kjeften full av bedøvelse, liksom.
Og ikke klarte, å prate ordentlig, da).
Og dette var også, på en tid, av døgnet, som Arvato hadde masse folk, på jobb.
(Sånn som jeg husker det).
Og det var heller ikke, spesielt mange telefoner, (denne dagen), sånn som jeg husker det.
Så å liksom tvinge igjennom det, at jeg skulle svare, på telefoner, mens jeg hadde taleproblemer, siden at jeg hadde kjeften full, av bedøvelse, (fra tannlegen).
Nei, det ble som noe veldig ufornuftig, (må jeg nesten si).
(Noe sånt).
For da jeg jobbet, i varehandelen, (på CC Drammen, Matland/OBS Triaden, og i Rimi Oslo/Follo).
Så het seg, at kassamedarbeideren, var bedriften sitt ansikt utad.
Og da må man vel si, at callsenter-agenten, var Microsoft sin stemme utad.
Så hvis jeg da, skulle svart, på flere telefoner, mens jeg hadde kjeften full, av bedøvelse.
Så ville vel det ha vært, at man latterliggjorde, både Microsoft, Arvato og meg, (må man vel si).
(Noe sånt).
Og da jeg gikk, på handel og kontor.
Så lærte jeg, at der noe, som kalles, en bedrift sitt _renome_.
Og det ryktet/renomeet, er verdt, mye penger da, (for å si det sånn).
Så det, (å la en som ikke klarer å snakke, (på grunn av ‘tannlege-bedøvelse’), sitte og svare på telefoner).
Det kunne medføre, at Microsoft, Arvato og meg, fikk dårligere renome/rykte da, (for å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hvis man tenker på, en skolesituasjon, i Norge.
Så ville vel ikke, en elev, som kom fra skoletannlegen, med munnen full, av bedøvelse.
Bli bedt om, å lese noe høyt, (fra boka), i norsktimen, (eller i en av de andre timene).
(For å si det sånn).
Og det blir da, som et lignende eksempel, (vil jeg si).
Så en som har vært hos tannlegen.
Og som fortsatt har kjeften full av bedøvelse.
Må få lov til, å slippe, å ‘drite’ seg selv, og sin arbeidsgiver, ut, (mener jeg).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg kom tilbake igjen, fra tannlegen.
Så spurte Marianne Høksaas meg, hvordan tannlegebehandling, som jeg hadde hatt, vel.
(Noe sånt).
Og da forklarte jeg, at jeg hadde trukket, en jeksel, da.
Og da spurte Team Leader Marianne Høkaas, om dette, var den bakerste jekselen, (husker jeg).
Men da måtte jeg innrømme, at det ikke var det.
For det var den nest bakerste jekselen, (som jeg trakk da), for å si det sånn.
Så hvis man ser, langt bak, i kjeften min nå.
Så kan man se, at det mangler, en tann der da, (for å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er mer om dette:
http://www.bbc.co.uk/cymru/gogleddorllewin/safle/bangor/pages/penrhyn_gwyl.shtml?14
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Det må vel være, hu her:
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Enda mer om dette:
PS 6.
Elena ‘Russiska’ Kotchetkova har visst hatt dobermann:
http://www.dobermann-pedigrees.com/smartwoodhillspilar.htm
PS 7.
Mer om Elena ‘Russiska’ Kotchetkova:
Erik Ribsskog
| Arvato |
https://www.hse.ru/en/org/persons/61253745
PS.
Her er mer om dette
http://forest-karelia.ru/?id=1168
PS 2.
Enda mer om dette:
Erik Ribsskog
| Arvato |
| Erik Ribsskog |
Sat, Jul 9, 2016 at 4:43 PM | |||||
|
To: lena-kochetkova2008@yandex.ru
Cc: “emb.london”
|
||||||
|
||||||
PS.
Her er vedlegget:
PS.
Skiftplanen ovenfor, er fra september 2005.
(Den første hele måneden, som jeg jobba, på Arvato).
Og der kan man se, at jeg har sittet, og prata, (på Arvato), med Karianne Kynbråten.
Og så har jeg spurt henne, om det var noe musikk, (på nettet), som hu ville, at jeg skulle laste ned for henne, (med PC-en til Taru Ojala, i Mandeville Street), da.
Og så har hu svart: ‘Lasgo’, da.
Og: ‘Janis Joplin’, det må muligens ha vært Synnøve Dystland, sitt ønske.
(Noe sånt.
Hm.).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS 2.
Hu ‘russiska’, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel.
Det må være, hu Elena Kotchetkova, (fra skiftplanen ovenfor), tenker jeg nå.
(Hu var fra Russland, men hadde bodd i Finland.
Så hu svarte, på finske samtaler da, (på Arvato MSPA).
Sånn som jeg husker det).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
