johncons

Stikkord: Min Bok 10

  • Min Bok 10 – Kapittel 33

    Noen uker ut, i 2006, (må det vel ha vært).

    Så kom plutselig Team Leader Jill Hjälte, (på Arvato), bort til bordet, (hvor jeg først hadde pleid, å sitte aleine), med ei ung svensk blondinne, (husker jeg).

    Og dette var Emelie Wallin, som så ut som, at hu fortsatt var, i tenårene, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Og hu Jill Hjälte, fikk hu Emelie Wallin, til å sette seg, rett ovenfor meg da, (må man vel si).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Emelie Wallin, så jo ut som, at hu kunne ha vært, en skuespillerinne, (eller noe sånt), må man vel si.

    Men hu oppførte seg ikke, så bra alltid, da.

    (Må man vel si).

    Jeg husker, at hu en gang, satt og gjespa, (mens hu satt, ovenfor meg, på Arvato).

    Og da løfta hu armene sine, over hue, (var det vel).

    Og da så jeg også, at hu ikke var, så brystfager, som Marianne Høksaas, (for eksempel).

    Emelie Wallin hadde, to ganske små pupper, som var plassert, ganske langt fra hverandre, (må man vel si).

    (Siden at hu var, ganske bredskuldra, da).

    Og puppene hennes, var også muligens, litt som Cecilie Hyde sine pupper.

    (Som hu Cecilie Hyde liksom viste meg, (en gang), det skoleåret, som hu og min søster Pia, bodde en del uker/måneder, oppe hos meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Og de puppene, til Cecilie Hyde, så ut som, at de hadde blitt rulla sammen, (eller noe sånt), må man vel si.

    Så det kan tenkes, at Cecilie Hyde og Emelie Wallin, begge var såkalte ‘flatbankere’, da.

    (Nemlig at disse, var lesber, som hatet puppene sine, og derfor prøvde, å få dem flate, på forskjellige vis, da.

    Og at puppene deres derfor, ble litt derformerte liksom, med tid og stunder.

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Emelie Wallin sa også til meg, (en gang på Arvato), at hu hadde lært litt norsk, på skolen, (i Sverige), husker jeg.

    Og det visste jeg ikke, at de gjorde, i Sverige.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en annen gang, så sa Emilie Wallin til meg, (like etter, at hu begynte, på Arvato), at: ‘Jag har jobbat’.

    Så hu hadde antagelig, jobbet en stund, i Sverige da, (med et eller annet), før hu flytta, til England, (av en eller annen grunn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, på den tida, som hu Emelie Wallin begynte, på Arvato.

    (Dette var kanskje, den nevnte dagen, som Jill Hjälte, fikk hu Emelie Wallin, til å sette seg ned, rett ovenfor meg).

    Så var det sånn, at jeg spurte, Team Leader Jill Hjälte, et eller annet, om: ‘Emilie’, (husker jeg).

    (Mens hu Emelie Wallin, vel hadde pause, eller noe i den duren.

    Noe sånt).

    For på en perm, som Emelie Wallin hadde, så stod navnet hennes skrevet, som: ‘Emilie’, (husker jeg).

    Så jeg trodde først, at Emelie Wallin, het Emilie da, (husker jeg).

    Men dette var nok bare, på grunn av, at Arvato ‘alltid’, feilstavet navnene, til de nordiske ansatte.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og når man uttaler dette navnet: ‘Emelie’.

    Så er den siste ‘e’-en stum da, (forresten).

    (Sånn som jeg har forstått det, ihvertfall).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at Katri Mannola, (fra Finland), en gang fortalte, (på engelsk), til Team Leader Line Sletvold, (var det vel).

    (Mens jeg satt, ikke så langt unna).

    At hu hadde tenkt til, å ta med, den britiske kjæresten sin, hjem til Norden, i juleferien.

    (Dette må vel, ha vært snakk om, jula 2006.

    For Katri Mannola og Line Sletvold, jobba vel ikke der, (på Arvato), i jula 2005.

    Sånn som jeg husker det.

    Hvis ikke dette, var snakk om sommerferien, i 2006, da.

    Noe sånt.

    Hm).

    Men da, (sa Katri Mannola), så ville hu bare, ta med kjæresten sin, til Stockholm.

    For Katri Mannola turte ikke, (sa hu vel), å vise fram, den britiske kjæresten sin, til foreldrene sine.

    (Noe sånt).

    Men Katri Mannola trodde ikke, (sa hu), at den britiske kjæresten hennes, ville forstå, at Stockholm, egentlig ikke var, hennes hjemsted.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Line Sletvold og Vivian Steinsland begynte begge, på Arvato MSPA, på nyåret, i 2006, vel.

    (Noe sånt).

    Og begge disse, ble ganske raskt Team Leader-e, (ut mot våren, i 2006, vel).

    Så jeg ble liksom forbigått, av begge disse, da.

    Og spesielt Vivian Steinsland, (som var fra Bergen), pleide å spørre meg, masse spørsmål, den første tida, som hu jobba der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men jeg hadde ikke søkt, på de Team Leader-jobbene som Vivian Steinsland og Line Sletvold fikk.

    For jeg fokuserte egentlig mest, på de ‘Lilyhammer-sakene’, som jeg prøvde, å få politiet, til å etterforske, da.

    (For å si det sånn).

    Og jeg visste jo også, at Team Leader-jobbene, ikke hadde, noe særlig høyere lønn, enn det en ‘vanlig’ agent fikk.

    (For det hadde jo Marianne Høksaas fortalt meg, noen måneder tidligere.

    På den tida, som hu selv, ble Team Leader).

    Så derfor, så syntes jeg vel ikke, at det var så fristende, å bli Team Leader, da.

    (Ihvertfall ikke, etter at mange av de timene, som jeg hadde jobba ekstra, i juleferien, (da jeg var aleine jobb, en del dager/vakter), bare ble sletta).

    Men etterhvert, så flytta jeg, fra Mandeville Street til Leather Lane.

    (Dette var i begynnelsen av juli, i 2006, vel).

    Og da ble det mer aktuelt, for meg, å jobbe, som Team Leader, (husker jeg).

    For husleia, i Leather Lane, var cirka 500 pund, i måneden, da.

    Og etter det, så hadde jeg bare, 200-300 pund igjen, i måneden, da.

    Og jeg hadde også andre utgifter, (som strøm, trening, vannavgift, telefon/internett, TV-lisens og Council-tax), i Leather Lane, (hvor jeg bodde aleine).

    Så jeg hadde nesten ikke noe penger, til mat, etter at jeg hadde brukt opp, de pengene jeg arva, etter min grandonkel Otto Bergstø.

    (På ting som TV, kjøkkenmaskiner, klær, husleie-depositum og mobiler, osv.).

    Så derfor, så spurte jeg Line Sletvold og Vivian Steinsland, (mens de satt ved samme bord, på Arvato).

    (Dette må vel ha vært i juni 2006.

    Før jeg bestemte meg for, å flytte, til Leather Lane).

    Om de trodde, at det gikk greit, at jeg ble Team Leader.

    (For de skulle ansette, en ny Arvato MSPA Team Leader, sommeren/høsten 2006).

    Og da sa Line Sletvold, at det var greit.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det gikk mange måneder, og jeg ble fortsatt ikke Team Leader.

    Så jeg måtte tilslutt overtrekke Nordea-kontoen min, (husker jeg).

    (Det var mulig å overtrekke, med cirka 800 pund, (på den kontoen), var det vel.

    I en minibank, (i Dale Street).

    Sånn som jeg husker det.

    Og dette var noe lignende, som jeg hadde gjort, med DNB-kontoen min, (i Sunderland), et par år tidligere.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6).

    For å få råd til, litt ordentlig mat, osv.

    Etter at jeg da, i flere måneder, hadde måttet gå hjem, i lunsj-pausen.

    For å tine opp, noen frosne brødskiver, i brødristeren.

    Og så spise disse, (i full fart), med peanøttsmør på.

    Før jeg stressa tilbake, til Arvato, (i the Cunard Building), da.

    Så jeg hadde kanskje bare 10-15 minutter, på meg, til  å lage og spise lunsjen min, (i Leather Lane), på den her tida, da.

    Og det var veldig stressende, å måtte dra hjem, hver dag, for å spise lunsj.

    (Istedet for å kjøpe en sandwich, (et eller annet sted), og så spise den, på Arvato).

    Og jeg hadde vel bare råd, til billig frossen-mat osv., til middag.

    (Selv om jeg trente mye, (på Lifestyles Millenium Building, i Victoria Street).

    Så jeg burde vel egentlig, ha spist bedre mat, da.

    Noe sånt).

    Så etter at jeg overtrakk Nordea-kontoen.

    Så gikk jeg nesten ‘berserk’, på Tesco, (husker jeg).

    Og kjøpte masse god iskrem, (Ben & Jerrys vel), og annen, litt dyrere mat, (enn det jeg hadde pleid å spise, i de foregående månedene), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Line Sletvold, (som var fra Trøndelag), drev forresten, og skrev, på en bok, (som hu refererte til, som: ‘Mesterverket’), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at en av de første dagene, som hu Vivian Steinsland jobba.

    (Utpå nyåret, i 2006).

    Så var det brannøvelse, (eller noe sånt), i the Cunard Building, (husker jeg).

    Og da var det sånn, at hu Vivian Steinsland, var nokså innpåsliten da, (må man vel si).

    I trappa, i the Cunard Building.

    (Da vi evakuerte, fra Arvato sine lokaler).

    Og da, så gikk hu Vivian Steinsland, i en lyseblå dun/boble/dyne-jakke, (husker jeg).

    Og den dunjakka hennes, ligna veldig, (husker jeg), på de lyseblå dun/boble/dyne-jakkene, som min fars samboer Haldis Humblen, hadde med, (hjem fra Syden, var det vel), til min søster Pia, min stesøster Christell og meg.

    På den tida, som jeg gikk, på ungdomsskolen, (var det vel), på begynnelsen/midten, av 80-tallet.

    Så det syntes jeg, at var merkelig da, (husker jeg).

    Og jeg husker også, at jeg syntes, at Vivian Steinsland, så nokså ung/barnslig ut, (i den lyseblå dun/boble/dyne-jakka si), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, (i 2006, på Arvato), så fortalte Vivian Steinsland meg, (var det vel).

    At hu hadde sitti på, med den britiske kjæresten sin.

    (Hvis ikke det var, faren til kjæresten).

    Og så hadde de tuta på meg.

    (Mens jeg gikk, til buss-stasjonen, (etter jobb), vel.

    Noe sånt).

    Og de hadde visst kjørt, i en slags firma/håndtverker-bil, da.

    (Noe sånt).

    Men dette hadde ikke jeg, fått med meg da, (husker jeg).

    For jeg hadde vel ikke venta, at noen, skulle tute på meg liksom, (i Liverpool). da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Line Sletvold hadde forresten, bodd i Bournemouth, (var det vel), i tida før hu flytta, til Liverpool.

    (Noe sånt).

    Fortalte hu meg, (på Arvato) på nyåret, i 2006, (like etter, at hu hadde begynt, å jobbe der, som ‘vanlig’ agent).

    (Noe sånt).

    Og da fortalte jeg, til Line Sletvold.

    Om den gangen, som jeg var, på en dagstur, til nettopp Bournemouth, med EF språkreiser.

    (En dagstur, som jeg var på, under et språkreise-opphold, (som Kenneth Sevland, (fra Svelvik), hadde dratt meg med på), i Weymouth, sommeren 1986.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Her er mer om Line Sletvold, (som nå heter Line Sletvold Finnan):

    line sletvold

    http://www.imgrum.net/user/madamfinnan/238510381

    PS 2.

    Det var også sånn, under en brannøvelse/evakuering, fra the Cunard Building, (husker jeg).

    At vi ‘plutselig’, skulle gå, ‘inni bygget’, liksom.

    For det var sånn, at det fantes, en slags ‘hemmelig’ trapp, som man kunne komme fram til, ved å gå inn, en slags ‘hemmelig’ dør, i Arvato sine lokaler, (i andre etasje, i the Cunard Building), da.

    (Noe sånt).

    Så disse brann/evakuerings-øvelsene, (i the Cunard Building), var jo noen ganger, som å være med, i en Harry Potter-film, (eller noe i den duren da), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    En gang, mens jeg bodde, i Mandeville Street.

    Så tok jeg en drosje, (fra County Road), til the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til), en morgen, som jeg skulle begynne, (på jobb), klokka sju, vel.

    (En dag, som jeg akkurat ikke, rakk bussen, muligens.

    Noe sånt).

    Og da, så sa den hvite drosjesjåføren, (i 50/60-åra kanskje), til meg, (på engelsk).

    At, var det ikke på tide, at fasaden, til the Cunard Building, ble vasket.

    For det bygget, hadde visst ikke, blitt vasket, siden at ‘the Customs’, (altså tollen), holdt til der da, (sa drosjesjåføren).

    Så jeg tror ikke, at drosjesjåføren forstod, at jeg var en nordmann.

    (Som da bare, hadde bodd, i Liverpool, i noen få måneder).

    Drosjesjåføren trodde muligens, at jeg, (med mine kontor/’business’-klær, fra Slaters, osv.), var en britisk overklasse/elite-fyr, (eller noe i den duren), som hadde en slags viktig jobb, (eller noe sånt), i the Cunard Building, da.

    (Noe sånt).

    Og når tollen, skal ha holdt til, i the Cunard Building.

    Det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 32

    Marianne Høksaas sa en gang til meg, (på Arvato), mens jeg satt, og aktiverte Windows, osv.

    At hu likte folk, som meg, som ikke var, som alle andre.

    (Noe sånt).

    For siden at jeg holdt, med Everton.

    Så var jeg ikke, som alle andre liksom, (mente hu visst).

    For det vanligste, (blant nordmenn og/eller Arvato MSPA-folk), var å holde, med Liverpool da, (sa Marianne Høksaas).

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu sa det her, (‘utenom sammenhengen’ liksom), det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at like før Marianne Høksaas, (og samboer Kjell Ove Knutsen), flytta tilbake, til Norge.

    Så sa Marianne Høksaas til meg, (da jeg lurte på, om de skulle flytte, til Sørlandet eller Vestlandet, kan det vel kanskje ha vært).

    (Noe sånt).

    At de skulle flytte, til Oslo.

    Og så sa Marianne Høksaas, (til meg), at: ‘Er det ikke der du har bodd, da?’.

    (Noe sånt).

    Så det kunne nesten virke som, at det at Marianne Høksaas flytta, til Oslo-området.

    Hadde noe, med meg å gjøre, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var heller ikke sånn, at Marianne Høksaas, var en særlig populær Team Leader, (sånn som jeg husker det).

    For da jeg kom på jobb, den første dagen, etter at Marianne Høksaas, hadde blitt forfremmet, til Team Leader.

    Så satt de andre norske damene, (som Karianne Kynbråten og Margrethe Augestad vel), og var sure, sånn som jeg husker det.

    Men jeg selv, husker at jeg syntes, at Marianne Høksaas, var veldig flink, til å forklare ting.

    For det var et eller annet, som jeg lurte på, den første tida, som jeg jobba, på Arvato.

    Og da, så var det liksom ingen, som gadd, å forklare om dette, (for meg), når jeg spurte.

    Før Marianne Høksaas ‘plutselig’, forklarte om dette emnet, (som jeg ikke husker hva var lenger), på en ordentlig og høflig måte, (mens hu til og med stod pent, (og var rett i ryggen osv.), vel.

    (Noe sånt).

    Men det var kanskje fordi, at det var, nettopp Marianne Høksaas, som hadde hatt ansvaret, for min opplæring, i Arvato, (den første dagen, som jeg jobba der), da.

    Og et par måneder, etter den episoden, (hvor Marianne Høksaas forklarte meg, om noe jeg lurte på).

    Så var det sånn, at hu ble forfremmet, til Team Leader, (husker jeg).

    Og det, var hu egentlig ikke, så veldig fornøyd med, (sånn som jeg husker det).

    For hu fikk visst bare, cirka 100 pund, mer i måneden, som Team Leader, (enn som vanlig ansatt), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men dette, (at Marianne Høksaas, ble Team Leader).

    Det var visst bare, noe midlertidig, (eller noe, som var, på prøve), da.

    For en dag, på nyåret, i 2006, (var det vel).

    Så var det sånn, at Marianne Høksaas, gikk rundt og grein, (på jobb), mener jeg å huske.

    (En dag, som jeg dukka opp på jobb, når jeg skulle jobbe seinvakt, vel).

    Og da, så var det visst sånn, at Arvato ikke ønsket, å forlenge Team Leader-kontrakten, til Marianne Høksaas.

    (Sånn som jeg forstod det).

    ‘De tenker bare på penger’, (eller noe i den duren), sa Marianne Høksaas, (da jeg spurte henne, hva som var galt).

    (Noe sånt).

    Men da, så skjønte ikke jeg helt, hvordan Arvato tenkte.

    For 100 pund mer i måneden.

    Hvor mye var det, liksom.

    Og jeg syntes egentlig, at Marianne Høksaas, var flink, som Team Leader.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det er mulig, at jeg ble litt blendet, (eller noe i den duren), av hennes ‘danser-kropp’ osv., (eller hva det var, som hu hadde vært igjen), da.

    Men det endte vel med, at Marianne Høksaas, fikk jobbe, som Team Leader, i tre måneder til.

    (Noe sånt).

    Før hu flytta tilbake, til Norge, (av en eller annen grunn), da.

    Og den, som var Senior Team Leader, (på Arvato MSPA), på den her tida.

    Det var en britisk kar, (med ganske langt og mørkt hår/helskjegg vel), som het Aidan Tippins, (husker jeg).

    Og han hadde visst Marianne Høksas, noen konflikter med, (når det gjaldt, om hu skulle få fortsette, som Team Leader osv. da, sånn som jeg forstod det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (noen uker/måneder, etter den festen, hos de svenske ‘Abba-søstrene’, i/ved Liverpool sitt universitetsområde).

    At Margrethe Augestad, en dag sa, (mens hu satt, ved samme bord, som en hel ‘haug’, andre Arvato-ansatte).

    At hu syntes, at det hadde blitt, så mye ‘fælt’, (eller noe i den duren), i Liverpool.

    Så hu ville heller, begynne å jobbe, i Manchester, (fortalte hu).

    (Noe sånt).

    For hu kunne få seg, en mye bedre betalt jobb, (en jobb, hvor hu tjente, 20.000 pund i året cirka, var det vel), i den byen, sa hu.

    For Margrethe Augestad, sa at hu skulle søke, på en jobb, (i Manchester), for Shell, (var det vel).

    (Hvis det ikke var, for en annen bensinstasjon-kjede).

    Og da, (sa Margrethe Augestad).

    Så skulle hu, få sitte på, til Manchester, med en norsk kar, (som bodde i Liverpool), som het Bjørn, (var det vel muligens), og som pendla, mellom Liverpool og Manchester, hver dag.

    (Noe sånt).

    Og det var vel også sånn, at en eller to andre Arvato-ansatte, (muligens Synnøve vel), liksom ble med, Margrethe Augestad, på å bytte jobb og ‘arbeidsby’, på den her måten, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Det var også sånn, at den dagen, som Team Leader Marianne Høksaas, grein på jobb.

    Så satt hennes samboer Kjell Ove Knutsen der, uten å prøve, å trøste henne, (må man vel si).

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Men det var jo sånn, at Kjell Ove Knutsen, jobba som ‘vanlig’ ansatt der.

    Så han hadde altså, sin ‘kone’/samboer, som sjef.

    Så det var kanskje, en litt spesiell situasjon da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og det var også sånn, den første dagen, som Marianne Høksaas jobba, som Team Leader.

    At hu virka, nokså nedbrutt, (som om hu trengte trøst liksom), da jeg dukka opp, på jobb, (for å jobbe seinvakt).

    For de andre ‘vanlige’ ansatte, som jobba tidligskift, (må det vel ha vært), den dagen.

    De virka rimelig sure/hatske da, (ovenfor Marianne Høksaas), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 31

    Etterhvert så begynte det, ei ‘ny’ finsk dame, som het Aniina Valtonen, på Arvato MSPA, (husker jeg).

    Og da jeg, (en gang jeg satt, like ved henne, i the Cunard Building), spurte henne, om hva grunnen var, til at hu hadde flytta, til Liverpool.

    Så svarte hu: ‘The same reason as for everone else who moves to Liverpool: Men’.

    (Noe sånt).

    Så hva hu mente med det, det veit jeg ikke.

    (Mente hu, at jeg liksom, hadde flytta, til Liverpool/England, på grunn av menn, liksom.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så måtte Annina Valtonen og jeg.

    Ta heisen, ned fra femte etasje, til andre etasje, i the Cunard Building, (husker jeg).

    Og det var fordi, at Team Leader Line Sletvold, sendte oss, på noe opplæring, (husker jeg).

    Dette var fordi, at en engelsk kommune, ved navn: East Riding of Yorkshire Council, hadde inngått en avtale, med Arvato.

    Arvato skulle drive, denne kommunen, sitt sentralbord, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så ønsket denne kommunen, å ha en back-up-løsning, i tilfelle, at de ikke klarte, å svare alle, (som ringte dem), i Yorkshire, (eller hvor denne Arvato-avdelingen skulle holde til), da.

    (Noe sånt).

    Og da, så var Aniina Valtonen og jeg, de to første, som fikk, denne spesielle opplæringen, vel.

    (Noe sånt).

    Og da, så måtte Aniina Valtonen og jeg, late som, at vi svarte, på telefoner, fra innbyggere, i denne kommunen, (East Riding of Yorkshire Council), da.

    Så en dame og en mann, (fra denne kommunen vel), spurte oss, en del spørsmål da, (som vi måtte svare på, på en høflig/ordentlig måte, på engelsk).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter denne kursingen/opplæringen, så fikk Aniina Valtonen og jeg, hver vår East Riding of Yorkshire Council-mappe/perm, da.

    Og på den permen, så var det klistret, en slags grønn maskot, (med ‘bustehue’ og svarte øyne), vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg kan ikke huske, å ha sett, den maskoten, blant papirene/permene, til noen andre, av mine kolleger, på Arvato MSPA.

    Så det er mulig, at det kun var, Aniina Valtonen og jeg, som fikk, denne spesielle opplæringen, (fra East Riding of Yorkshire Council), da.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, at jeg aldri fikk, en eneste telefon, fra East Riding of Yorkshire Council, (innimellom Microsoft-telefonene), husker jeg.

    (I de resterende månedene, som jeg jobba, for Arvato).

    Så dette, (at Aniina Valtonen og jeg, fikk denne spesielle East Riding of Yorkshire Council-opplæringen), må nesten sies, å ha vært, noen slags ‘merksnodige’ greier, mistenker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at jeg vel kjedet meg litt, etterhvert der.

    (Noe sånt).

    Og siden at Judith Godwin, hadde begynt, å lære seg, å snakke finsk, (var det vel).

    Så spurte jeg vel, hu Aniina Valtonen, om hvordan man sa, de finske tallene, da.

    (Noe sånt).

    For noen ganger, så måtte norske/’ikke-finske’ folk svare, på finske samtaler, da.

    (Som i juleferien.

    Da jeg ‘plutselig’ var, den eneste agenten, som jobbet, på flere skift).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker ennå, noen av disse finske tallene, vel.

    Det var yksi, kaksi, kolme, nelja.

    (Noe sånt).

    Og det var de fire første tallene, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg lærte meg også, de resterende tallene.

    (Altså alle tallene, fra 0 til 9).

    Men de andre tallene, har jeg glemt nå.

    Unntatt null, som vel heter: ‘Nolla’, (på finsk).

    (Noe sånt).

    Så tallet null, har muligens finnene fått, fra svensk da, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.     

    PS.

    Det var også sånn, (en tid etter dette vel), på Arvato.

    At en av de norske Team Leader-ne, (var det vel), delte ut, et ark, hvor det stod, de fonetiske alfabetene, som ble brukt, i de forskjellige landene.

    (Noe sånt).

    Og en gang, som jeg, (av en eller annen grunn), svarte på, en finsk samtale, (på engelsk).

    Så brukte jeg, det finske fonetiske alfabetet da, (husker jeg).

    (For å lese opp aktiveringskoden, da.

    Må det vel ha vært).

    Og da, så var det sånn, at det var så mange forskjellige fonetiske alfabet, å lære seg, (på en gang), liksom.

    Så når jeg skulle si: ‘S’, (i en finsk samtale), så sa jeg ‘S for Sari’, (husker jeg).

    For jeg ble jo sammen med, (må man vel si), ei finsk dame, som het Sari Arokivi, i Brighton, sommeren 1989, (var det vel).

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Men da forstod ikke, han finnen, (som ringte inn, for å aktivere Windows), hva jeg mente, (sånn som jeg husker det).

    Så jeg måtte liksom finne fram, det finske fonetiske alfabetet, da.

    For å få fullført samtalen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

  • Min Bok 10 – Kapittel 30

    Det var også sånn, (på Arvato MSPA), at det jobba, en svensk kar der, ( i 20-åra vel), i 2006.

    Og en gang, våren/sommeren 2006.

    Så sa han svensken, til noen andre svenske agenter, (muligens Charlotte Liljegren, (som satt, ved samme bord, som meg), osv.), på kampanjen, (mens han var, på gråten nesten, vel).

    (Dette var, en gang, som MSPA holdt til, i femte etasje, (hvor agentene satt, rundt noen slags runde bord), i the Cunard Building, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    At han, hadde fått sparken.

    (Av en eller annen grunn, som jeg ikke fikk med meg).

    Og at han da heller, muligens skulle begynne, å jobbe, for noen bekjente, (av han), som eide, en bar, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tnekte på.

    Men men.

    En gang, (våren/sommeren 2006), som jeg satt aleine vel, (ved den ‘vanlige’ plassen min), ved et sånt rundt bord, (i femte etasje, i the Cunard Building).

    Så dukket ‘plutselig’ Christine Hansen opp, (på jobb), husker jeg.

    Og Christine Hansen satt seg, rett ved siden av meg, (ved ‘mitt’ runde bord), da.

    Selv om det var, mange andre ledige bord og plasser der.

    (For å si det sånn).

    Og det som jeg syntes, at var, rimelig spesielt.

    Det var, at Christine Hansen, hadde på seg, en nesten gjennomsiktig sommerkjole, (husker jeg).

    Så det så jo ut som, at hu unge Christine Hansen satt, og var helt naken, (på underkroppen), bare noen få centimeter, unna meg, (i the Cunard Building), da.

    Så da lurte jeg på, hva som foregikk, (husker jeg).

    Men ‘pluteslig’, så reiste Christine Hansen seg, (husker jeg).

    Og så prata hu litt, med Michael O’Shaugnessy, som satt, ved bordet bak meg.

    Før hu så flytta seg, til et bord, som stod, en del meter, unna meg, (på den andre sida, av en slags gang/passasje, (i femte etasje der, i the Cunard Building), vel).

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu Christine Hansen, flytta seg sånn, (uten å si fra, til meg, for eksempel).

    Det veit jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Emelie Wallin, (fra Sverige), pleide å sitte, ved samme runde bordet, som meg, (da Arvato MSPA holdt til, i femte etasje, i the Cunard Building der).

    (Må man vel si).

    Men Emilie Wallin, hu ville ‘hele tida’, liksom ‘svirre rundt’, i Arvato-kontorfelleskapet der, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Hu gikk vel, (sånn som jeg husker det), av en eller annen grunn, på en rekke små turer, (ut til trappeoppgang/heis-området muligens), sammen med, noen unge briter, som jobba, på en E-Bay-kampanje, som holdt til, (ved et bord), like bak, det bordet, som jeg pleide å sitte ved, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.    

    PS.

    Han svensken, som fikk sparken, (som jeg skrev om, i kapittelet ovenfor), het visst Stefan Svensson, (ifølge et dokument, fra min arbeidssak):

    20

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-julian.html

  • Min Bok 10 – Kapittel 29

    Det var ikke bare Lise Mikkelsen, som jeg lærte opp, (til å aktivere Microsoft-programmer, over telefon), på Arvato.

    Før jul, i 2005.

    Så var det sånn, at Arvato sin Carphone Warehouse-kampanje/avdeling, skulle hjelpe oss, (på MSPA), med å svare, på Microsoft-telefonene, (på engelsk), husker jeg.

    Og da var det sånn, at jeg ble satt til, å lære opp, to unge britiske damer, (sånn som jeg husker det).

    (Dette var blant annet, ei pen brunette, som pleide å bruke, et bredt belte, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til at Carphone Warehouse, skulle hjelpe oss, (på MSPA), var vel, at de fleste MSPA-ansatte, skulle hjem, (til Skandinavia osv.), i juleferien.

    (Noe sånt).

    Og vi fikk også låne, en kvinnelig Carphone Warehouse-leder, (husker jeg).

    Og jeg husker, at jeg, i jule/nyttårsferien, ringte denne kvinnelige Arvato-lederen, en eller to ganger, (i en slags desperasjon, må jeg si), siden at jeg noen ganger var, den eneste ansatte, på jobb, noen ganger, mot slutten, av denne ferien, da.

    Og det var vel sånn, (hvis jeg husker riktig), at denne Carphone Warehouse-lederen, hjalp meg, (på en eller måte), med å finne ut, av bemanningen, den første dagen, som jeg ringte.

    (Det er mulig, at vi ble enige om, at jeg skulle jobbe ekstra, mot å få overtids-betalt.

    Noe sånt).

    Men den andre gangen, som jeg ringte, dette britiske kvinnemennesket.

    Så virket hun helt uinteressert, (da jeg ringte), husker jeg.

    For da hu tydeligvis, tatt juleferie, (eller noe sånt), da.

    Og hu ville bare, at jeg skulle slutte, å ‘plage’/ringe henne, (virka det som, for meg).

    (Noe sånt).

    Og etter dette, så bare begynte jeg, å liksom tenke sånn, at jeg måtte styre denne Arvato-avdelingen selv, fram til de ‘vanlige’ lederne, kom tilbake igjen, fra julefeiring, (i Skandinavia), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da, så måtte jeg vel bruke, vekselvis et norsk log-in, (på telefonen), og vekselvis et finsk log-in.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    For mitt norske log-in, var for norske, svenske, danske, islandske og israelske samtaler da, (de to siste samtale-kategoriene, ble svart, på engelsk, som ‘default’).

    Og i ‘rush-et’, så ville jeg da noen ganger, ha veldig mye, å gjøre.

    Så det er mulig, at jeg, i denne ferien, ofte bare lot folk, få aktivere, (og for de finske telefonene, så lot jeg bare folk få aktivere ofte, husker jeg, siden at mange finner, snakket lite/dårlig engelsk, sånn som jeg husker det).

    Siden at jeg ikke ønsket, at folk skulle oppleve, at ingen svarte , (når de ringte), liksom.

    Siden at jeg hadde lært, om kundeservice, på handel og kontor, og i Rimi osv., (for å si det sånn).

    Og det var også snakk om, at Arvato Liverpool sin MSPA-avdeling, skulle flyttes, til et av Arvato sine callsentere, i Tyskland.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På nyttårsaften, så kom Michael O’Shaugnessy tilbake, fra juleferie, (husker jeg).

    Og han jobba tidligvakt, denne dagen, vel.

    Og det var vel ikke satt opp noen, til å jobbe seinvakt, (denne dagen), tror jeg.

    Derfor så fortsatte jeg, å jobbe ekstra, også etter at Michael O’Shaugnessy returnerte, (fra ferie), da.

    Og da jeg kom på jobb, på nyttårsaften, (selv om jeg egentlig, ikke var oppført, på arbeidsplanen), så jubla Michael O’Shaugnessy, og pekte med tomlene i været, (mens han snakket, på telefonen vel), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var bare Michael O’Shaugnessy og meg, på jobb, på nyttårsaften, (i 2005), sånn som jeg husker det.

    Så det var ikke lett, å kommunisere, mellom samtalene, da.

    (For det var litt kaos der da, må man vel si).

    Men jeg spurte Michael O’Shaugnessy, (like før skiftet hans var ferdig vel), om han kunne begynne tidligere, dagen etter, (på første nyttårsdag).

    For vi var begge satt opp, til å jobbe seinvakt, (på første nyttårsdag), vel.

    (Noe sånt).

    Og Michael O’Shaugnessy sa da, at han kanskje, skulle dukke opp, litt tidligere.

    (Noe sånt).

    Og når de andre, liksom var så slappe.

    (Michael O’Shaugnessy var jo, liksom ‘oldermannen’ der, for å si det sånn.

    Så han hadde vel erfaring, med lignende situasjoner, (når det gjaldt bemannings-problemer, på dette callsenteret), tenkte vel jeg.

    Noe sånt).

    Så kunne vel ikke jeg, være som en ‘nazist’ heller, liksom.

    (Tenkte jeg nok).

    Så jeg satsa liksom på, at Michael O’Shaugnessy, var ansvarlig, da.

    Og at han kom til, å dukke opp tidlig, for å svare, på Microsoft-telefonene, (på første nyttårsdag).

    (Siden at han, var uthvilt liksom, etter å ha hatt ferie.

    Mens jeg selv, var ganske sliten, etter å ha jobba, mange travle/stressende dobbeltvakter osv., i juleferien, da.

    For å si det sånn).

    Men på første nyttårsdag, så dukka jeg opp, klokka 10-11 kanskje, (eller noe sånt), etter å ha tatt taxi dit vel, (fra Mandeville Street).

    Og da var det ingen der, (på Microsoft MSPA), husker jeg.

    Men Arvato Bon Prix-leder Chris Baines, var på jobb, (mener jeg å huske).

    Han stod, i en slags gang/passasje, i callsenteret, (i andre etasje, i the Cunard Building), like ved der MSPA holdt til, (på den her tida), vel.

    Og han spurte meg, hva jeg het, (mener jeg å huske).

    (For jeg måtte vel gå forbi han, for å komme meg bort, til MSPA sine skrivebord, da.

    Noe sånt).

    Jeg mener også, litt vagt å huske, at Senior Team Leader, (på MSPA), Aidan Tippins, var på jobb, (inne på et kontor, like ved der MSPA satt, (på den her tida), vel).

    (Et kontor som også Chris Baines muligens gikk inn på etterhvert, vel.

    Noe sånt).

    Så i noen timer, på morgenkvisten, på første nyttårsdag.

    Så hadde det altså ikke vært noen, som svarte, på Microsoft-telefonene da, (husker jeg).

    Men hvor viktig/alvorlig, som dette var, det veit jeg ikke.

    Det er mulig, at folk, (i Skandinavia/Norden), var tolerante, når det gjaldt det, å ikke få svar, (på morgenen), på første nyttårsdag.

    (Siden at denne dagen, jo er, en slags spesiell helligdag da, (for å si det sånn).

    Folk skjønner det vel kanskje, hvis ikke alt, er oppe å kjøre, dagen etter nyttårsaften.

    Hva vet jeg.

    Og det er kanskje også sånn, at de fleste, (i Norden), er fyllesjuke liksom, (om morgenen), på første nyttårsdag.

    Så det er mulig, at det ikke var så mange, som ikke fikk svar, denne dagen, da.

    Hva vet jeg).

    Og det var vanskelig, for meg, å legge meg, på en mye mer ansvarlig linje, enn alle de andre agenter, liksom.

    (Må man vel si).

    Så dette var ikke lett.

    Og Michael O’Shaugnessy dukka opp, en halvtime, (eller noe sånt), etter meg, på første nyttårsdag.

    Så han også jobba, et par timer ekstra, (eller noe i den duren), den dagen, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt grunnen til, at jeg ringte, den britiske Carphone Warehouse-lederen, (som vi på MSPA, fikk låne, denne ferien), et par ganger.

    Så var vel det fordi, at hu hadde lagt igjen, sitt telefonnummer.

    (Noe sånt).

    Før hu tok ferie, da.

    (Noe sånt).

    Og det kan for eksempel, ha vært sånn, at jeg hadde tidligvakt.

    Og så var det kanskje ingen som dukka opp, på seinvakta, da.

    (Noe sånt).

    Og da ville jo ikke jeg, gå hjem, (fra jobb), hvis det ikke, var noen folk, på jobb, som kunne svare, på alle telefonene.

    Det ville vært som noe rart, for meg, å gå fra jobben, da.

    (For jeg hadde jo jobbet, som butikksjef osv., i Norge, i flere år.

    Så jeg var vant til, å jobbe, innen drift, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.    

    PS.

    Karianne Kynbråten dro tilbake til Norge.

    På julaften, (eller om det var lille julaften), vel.

    Og da ville hu forresten, (av en eller annen grunn), at jeg skulle ta drosje, sammen med henne, den siste dagen hennes, på Arvato.

    (Vi på Arvato, fikk gratis drosjer hjem, (med drosjefirmaet Delta vel), denne ferien.

    Av en eller annen grunn.

    Noe jeg syntes, at ble litt rart/klamt.

    Så jeg pleide sjelden, å benytte meg, av dette tilbudet, (for å si det sånn).

    For det gikk jo busser osv., stort sett hver dag.

    Men jeg benyttet meg kanskje, av dette tilbudet, 2-3 ganger, da.

    (Men jeg gadd vel ikke, å be om, å få refundert drosje-regningene, tror jeg.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall.

    Noe sånt.

    Hm).

    For disse Delta-drosjene, stod da og ventet, på oss Arvato-folka, utafor the Cunard Building, om kveldene, da.

    Noe sånt).

    Og det gjorde jeg.

    Og da fikk jeg se, at Karianne Kynbråten bodde, et stykke østover, (blir det vel), fra the Cunard Building.

    Hu bodde, kanskje 5-10 minutter, med drosje, langs the Mersey, i retning av Warrington, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg fikk ikke se ‘heimen’, til Karianne Kynbråten, på innsiden.

    Dette var bare, at vi delte drosje, på vei hjem, (etter ønske, fra Karianne Kynbråten), da.

    Og så gikk Karianne Kynbråten, ut av drosjen.

    (Når vi var, cirka halvveis, til Warrington, eller noe i den duren).

    Og så kjørte, den samme drosjen meg, til Walton, (og Mandeville Street), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var ikke sånn, at Karianne Kynbråten, dukka opp igjen, på Arvato, etter juleferien.

    For Karianne Kynbråten, hadde fått seg, en ny jobb, for et lite firma, i Oslo/Norge.

    Og hu skulle jobbe med, å arrangere fotballreiser, (for firmaet, til en selvstendig næringsdrivende, i Norge), var det vel.

    Så hu har jeg bare sett, på en utgave, av TV-programmet: ‘Match of the Day’, etter dette.

    (Noe jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    I tida før, at det ble skikkelig krise liksom, (med Arvato-bemanningen), i jule/nyttårsferien, i 2005.

    Så husker jeg, to-tre andre agenter, som jobba, (på Arvato MSPA), i denne ferien.

    (Dette var forresten, mens vi, (det vil si Arvato MSPA), holdt til, like ved Arvato sin resepsjon, i andre etasje, i the Cunard Building, (mener jeg å huske).

    For vi ble flytta rundt, kanskje annenhver måned, (eller noe i den duren), da.

    Noe jeg vel også har nevnt, i et tidligere kapittel.

    Noe sånt).

    Og disse to agentene.

    Det var ei russisk-finsk dame, (som brukte briller vel), i 30-åra kanskje, (husker jeg).

    Og en eller to negre, (som snakka skandinavisk), som var på bølgelengde liksom, med hu ‘russiska’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu ‘russiska’, sa til meg, (og vel også, til de andre, som jobba, på Arvato MSPA, i denne ferien).

    (Like før, at det ble, skikkelig krise liksom, med bemanningen).

    At jeg bare burde jobbe, de skiftene, som jeg var satt opp på.

    (Og liksom ignorere, at det ikke var ‘cover’, på enkelte skift, da.

    Noe sånt).

    Og hu ‘russiska’, (som vel jobba med, å svare finske telefoner der, for det meste), sa også det, at Arvato MSPA, nok kom til, å bli flytta, til Tyskland, innen ikke alt for lang tid.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Men å høre, (for mye), på ei russisk dame.

    Når det gjaldt arbeidsliv og drift/’operations’, osv.

    Det visste jeg vel ikke helt, om hvor smart var.

    Så derfor, så begynte jeg vel, å ringe, til hu nevnte britiske Arvato-leder-dama, (som vi på MSPA, liksom hadde fått låne, (av Carphone Warehouse), denne ferien), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var ikke bare det med gratis-drosjer, som var spesielt, denne juleferien, (på Arvato).

    Det var også sånn, at det var spesielle overtids-regler, (for denne ferien), sånn som jeg husker det.

    Vanligvis, så ville vi Randstad-folka, ikke få overtidsbetalt, hvis vi jobba ekstra, (sånn som jeg husker det).

    (Og Arvato-ansatte, ville vel kun få avspasering.

    Noe sånt).

    Men i denne ferien, så var det sånn, (av en eller annen grunn).

    At man kunne få 50 prosent ekstra lønn, for den tida, som man jobba overtid.

    (Hvis dette var godkjent, av en Team Leader, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også, en del, som var nytt, på denne tida, (på Arvato MSPA).

    Det hadde blitt opprettet, en lignende Arvato MSPA-avdeling, i Tyskland, (på et av Bertelsmann Arvato sine mange/store callsentere der).

    Og da, så ble det noe ‘surr’, med signalene, på telefon-linjene våre.

    (For alle våre innkommende telefoner, ble vel, etter dette, kun såkalt: ‘Overflow’.

    Mens det tidligere, kun hadde vært, de israelske samtalene ‘våre’, som hadde vært, såkalt: ‘Overflow’).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Siden at vi etter desember 2005, (var det vel), kun fikk såkalt: ‘Overflow’, på Arvato Liverpool MSPA.

    Så ble jobben, (til oss agentene), en del vanskeligere, da.

    For før denne tida, så kom installasjons-ID-et, opp på skjermen.

    (Når en kunde ringte inn, for å aktivere).

    Men etter desember 2005, så måtte vi spørre kundene, om de seks første sifrene, i deres installasjons-ID.

    Og så måtte vi taste inn, det seks-sifrede tallet, på skjermen.

    Og så fikk vi opp, resten av installasjons-ID-et, da.

    Og dette var ikke, så mye ekstra-jobb, kun for en telefon.

    Men for cirka 100 telefoner, (som vi vel vanligvis, måtte svare på, iløpet av en dag).

    Så ble det, en del ekstraarbeid, da.

    (For å si det sånn).

    Og før alle våre samtaler, ble: ‘Overflow’.

    Så kunne vi vel, få opplest aktivasjonskoden automatisk, (av en maskin).

    Men dette ble ikke mulig lenger, etter desember 2005.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og et stykke ut, i 2006, (var det vel).

    Så måtte vi også, begynne å spørre, etter produkt-nøkkel, (var det vel), for hver eneste telefon.

    Så jobben vår, ble ‘plutselig’, cirka ti ganger mer slitsom da, (eller noe i den duren), for å si det sånn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Men Arvato Tyskland MSPA.

    De hadde vel bare en eller to personer, som jobba der, (tror jeg).

    (Hvis de hadde noen, i det hele tatt).

    Så det var ikke sånn, at vi ‘plutselig’, fikk så mange færre telefoner, (å aktivere), på Arvato Liverpool MSPA, etter at Arvato Tyskland MSPA, ble opprettet, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas, (som jobba, som Team Leader, på den her tida), sa vel forresten, noe lignende av, at de kun hadde, ei norsk dame, som ansatt, på Arvato Tyskland/Gutersloh MSPA, (på den her tida).

    Så å ‘plutselig’, gjøre alle Arvato Liverpool MSPA, (som hadde 20-30 ansatte, som man kan se, på skiftplanen, i det forrige kapittelet), sine samtaler, til ‘overflow’.

    Og kun la ei norsk dame, (i Tyskland), få ‘ordentlige’ telefon-signaler.

    Det var kanskje, litt merkelig, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det var også sånn, at Arvato Liverpool MSPA etterhvert, (dette kan vel ha vært, i desember 2005, eller noe i den duren), mista de israelske ‘overflow’-samtalene.

    (Så etterhvert, så fikk vi ikke lenger, noe ‘overflow’, fra den israelske produktaktiveringen, (i Tyskland vel), da.

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg hadde syntes, at de israelske samtalene, (som vi skulle svare på, på engelsk), var spesielle, (husker jeg).

    (For jeg har jo sett, så mye, om Israel, og den ‘krigs-lignende’ situasjonen, der nede, i nyhetene, i årenes løp.

    For å si det sånn).

    Og jeg husker, at de jødene, (av hankjønn), som jeg prata med, ofte ble sinte/aggressive, når jeg sa, fornavnet mitt.

    (Noe sånt).

    Men de kvinnelige israelerne, var ofte hyggelige, å prate med, (på telefonen), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Og en gang, som jeg prata, med ei av de hyggelige, unge jødinnene, (som ringte, fra Israel).

    Så sa Karianne Kynbråten, (var det vel), til de andre norske damene, (på Arvato MSPA), om meg, (fikk jeg inntrykk av), at: ‘Han har vel ei dame der nede og han’.

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu Karianne Kynbråten, gikk så nærme.

    Det veit jeg ikke.

    Hu så jo ut som, at hu var, mora mi, (eller noe sånt).

    (Siden at hu så ut som, ei slags ‘halv-gammal’ troll-kjærring, (eller noe i den duren da), må man vel si.

    Noe sånt).

    Så at jeg skulle ønske, å ha noe annet, enn et kollegialt forhold, til Karianne Kynbråten.

    Da må jeg si, at hu Karianne Kynbråten, muligens var, litt innbilsk.

    (Må man vel si).

    Og hu Karianne Kynbråten var også, rimelig uprofesjonell da, (må man vel si), når hu begynte, med den her rare ‘surmulinga’/sjalusien sin.

    (Må man vel si).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Jeg må også ta med om, at Judith Godwin, (med sine cirka 200 kilo), egentlig skulle jobbe, mye ekstra, i denne juleferien.

    Men det som skjedde, var at hu, en dag, (mens hu satt, i stolen, ved siden av meg, på Arvato), plutselig la seg ned, i stolen sin, med øynene igjen, som om hu var døende.

    (Noe sånt).

    Og jeg kunne nesten ikke, sitte å se på, at en person døde liksom, (i stolen ved siden av min), på jobb, (syntes jeg).

    Så jeg fortalte Judith Godwin, at jeg skulle jobbe, hennes ekstra-vakt, for henne, (denne dagen), da.

    (For jeg hadde vel egentlig tidligvakt, denne dagen.

    Og Judith Godwin, (som til vanlig, var student), hadde vel dobbeltvakt.

    Noe sånt).

    Og da, så gikk Judith Godwin, til lege, (istedet for å dø liksom), husker jeg.

    Og Judith Godwin, kom så ikke tilbake igjen, på et par uker.

    (Før det hadde blitt 2006, var det vel.

    Og alle de andre, (fra Skandinavia), hadde kommet tilbake.

    Noe sånt).

    Men hva som egentlig feilet Judith Godwin.

    (Siden at det virka som, at hu skulle dø, liksom).

    Det veit jeg ikke.

    Og dette anfallet, (må man vel kalle det), til Judith Godwin.

    Det hendte, mens de britiske Carphone Warehouse-folka, var der, for å liksom hjelpe oss.

    Så det var litt flat, å være ‘Microsoft-staff’, når dette skjedde, (husker jeg).

    Så det var også Arvato MSPA sin ‘ære’ liksom, å tenkte på, ‘oppi alt dette’ da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Så jeg må si, at jeg faktisk, redda livet, til Judith Godwin.

    (I juleferien, i 2005).

    For Judith Godwin, var så sta, at hu ikke ville gå, til lege.

    (Selv om hu satt, i stolen sin, (på Arvato), og var døende, liksom).

    For Judith Godwin, var urolig, for hu mente, at hu måtte jobbe dobbelt-vakta si, (på Arvato), selv om hu var døende liksom, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg klarte til slutt, å overtalte Judith Godwin, til å gå, til lege, da.

    (For å si det sånn).

    Istedet for at hu skulle dø liksom, i kontorstolen sin, på Arvato.

    Så man må vel si, at jeg redda livet, til denne stae, britiske ‘fettklumpen/hvalen’, av et kvinne-menneske, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Og det var vel også sånn, at jeg redda, Arvato MSPA, fra å bli flytta, til Tyskland.

    En del år, før kampanjen faktisk ble flytta, til Tyskland.

    (Noe den vel har blitt nå, (i 2016), hvis jeg ikke tar helt feil.

    Hvis ikke Microsoft har slutta, med produktaktivering, over telefon nå.

    Det har jeg ikke fulgt med på, dessverre).

    For hvis jeg ikke, hadde jobba så mye ekstra, i juleferien, (i 2005).

    Så ville nok mange Microsoft-kunder, (i de forskjellige nordiske landene), ha klaget.

    Og så ville nok tyskerne, (Bertelsmann, (som eier Arvato), er jo en tysk stiftelse), ha lagt ned, Arvato Liverpool MSPA, allerede i 2006.

    (Det ville ikke forrundret meg, ihvertfall.

    For å si det sånn).

    For Arvato Liverpool MSPA, levde liksom, litt på nåde, da.

    (Må man vel si).

    Etter at tyskerne opprettet Arvato Tyskland MSPA, (i november/desember, i 2005, var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Men selv om jeg hadde jobbet, mye ekstra, (og antagelig reddet kampanjen), den siste uka, i 2005.

    Så fikk jeg ikke betalt, for de timene, som jeg jobba ekstra, (denne uka), husker jeg.

    (Sånn som jeg husker det).

    For Team Leader Jill Hjälte, hadde visst bare, sletta masse timer, fra den første lønninga mi, i 2006.

    (Var det vel).

    Og dette var noe, som Team Leader Marianne Høksaas informerte meg om, da.

    (For å si det sånn).

    Men jeg ville ikke lage, noe ‘kalibalik’, ut av dette, liksom.

    For dette var jo, den første jobben min, i England.

    Og jeg hadde liksom ikke, rukket å bli, helt varm i trøya der ennå.

    Og det engelske sosial-systemet, kjente jeg ikke, noe til, hvordan fungerte.

    (For å si det sånn).

    Så jeg ville ikke risikere, å miste jobben, (fordi at jeg ble kjent, som en slags ‘kranglefant’, eller noe i den duren, da).

    Så derfor, så gjorde jeg ikke noe, da Marianne Høksaas informerte meg, om den her slettinga, av timer, fra lønninga mi, da.

    (For å si det sånn).

    Og om Marianne Høksaas gjorde noe, det tror jeg ikke.

    For jeg fikk aldri noe lønn, for disse timene/skiftene/dagene, som jeg jobba ekstra, i juleferien, i 2005, da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Nå var det jo også sånn, at jeg hadde, en del poltisaker, som jeg prøvde å få politiet, til å etterforske, (på den her tida).

    Så det var ikke sånn, at jeg så på meg selv, som en ‘rotte-race-fyr’ liksom, (på den her tida).

    Jeg var fornøyd, bare jeg hadde penger, til husleie og mat, liksom.

    Og så var fokuset mitt mest, på disse mordforsøk/mafia-sakene mine, i Norge, (må jeg innrømme).

    Men dette kunne jeg vel ikke, komme meg, på bølgelengde, med Arvato om.

    For noen skumle mafia-saker, det er det ikke så lett, å prate om, med ‘vanlige’ folk, (må man vel si).

    Og dette var før TV-serien Lilyhammer.

    Så ingen forbant vel Norge, med mafia osv., (på den her tida).

    Så av flere grunner, så tok jeg ikke opp disse politisakene, med min arbeidsgiver, (nemlig Arvato), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 28

    Et stykke ut, i 2006, (kan det vel ha vært).

    Så begynte det også, ei ung norsk dame, som het Maiken, på Arvato.

    Maiken var i begynnelsen av 20-åra kanskje og jobba deltid.

    (Så hu studerte vel heltid, tror jeg.

    Noe sånt).

    Maiken hadde nesten sort hår vel, og gikk også kledd, i nesten bare sorte klær, (cirka som Nemi, må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Maiken var fra Manglerud, (mener jeg å huske).

    Og en gang, etter at jeg flytta, til Leather Lane, (som lå cirka fem minutter, å gå, fra Arvato).

    (Noe jeg gjorde, i begynnelsen av juli, i 2006, var det vel).

    Så husker jeg, at jeg så, hu Maiken, mens hu ‘surra rundt’, i Dale Street, (som Leather Lane, er en sidegate til), var det vel, (i en lunsj-pause).

    (Av en eller annen grunn).

    Og det var også sånn, at en gang, som jeg svarte, på en norsk telefon, fra noen som ringte, for å aktivere, et Microsoft-program.

    Så fortalte han som ringte, at han var faren, til Maiken, (husker jeg).

    Og det er mulig, at han sa, at jeg skulle hilse.

    Men jeg husker ikke, om jeg gjorde det.

    (Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, like før Team Leader Marianne Høksaas slutta, (var det vel).

    Så dreiv hu, og delte ut biter, av en Freia sjokolade, som het: ‘Walters Mandler’, (eller noe i den duren).

    (En sjokolade, som jeg ikke hadde smakt før, (husker jeg).

    For den var rimelig ny, på den her tida, da.

    Noe sånt).

    Dette var antagelig, en sjokolade, som Marianne Høksaas, hadde fått, da hu var hjemme, i Norge, i juleferien, i 2005.

    (Eller om hu hadde kjøpt den, på tax free-en, (eller noe i den duren).

    Eller om dette kan ha vært, en sjokolade, som Michael O’Shaughnessy, hadde kjøpt, i kiosken, i den skandinaviske kirken, (hvor han vel jobbet deltid, en periode), og som Marianne Høksaas, hadde fått i oppdrag, å dele ut, for han.

    Eller om dette, (for eksempel), kan vært, en sjokolade, som Marianne Høksaas, hadde kjøpt, hos et norsk/nordisk ‘society’, i Manchester, hvor hu vel var medlem.

    Hm).

    Og da Marianne Høksaas kom bort til meg, (på Arvato), med den oppbrekte sjokoladen sin, så sa hu: ‘Ta to, da’, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn vat det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Judith Godwin, (som veide cirka 200 kilo vel), pleide å prate, (på engelsk), om forskjellige ting, så høyt, at alle kunne høre.

    En gang, så prata hu om, (til Anna Riski vel), at hu hadde, en internett-kjæreste, som bodde, i Amerika, (eller noe sånt), vel.

    (Noe sånt).

    Og en annen gang, (mens hu satt, ved det samme bordet, som en ‘haug’, av Arvato-damer), så fortalte Judith Godwin, om hvordan hu brukte dildoer, osv.

    (Noe sånt).

    Og en gang, (på Arvato), så satt Judith Godwin og Christine Hansen, (fra Nord-Norge), og prata om, hvor mye god mat, som fantes, i Norge.

    De likte jule-marsipanen og mandlene, (var det vel).

    (Og mye annet).

    For de syntes, at disse norske matvarene, smakte bedre, enn de samme matslagene, i England, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Judith Godwin lærte seg også, å snakke finsk, mens hu jobba, på Arvato, (husker jeg).

    (Hu snakka norsk, (og de andre skandinaviske språkene), fra før, etter å ha jobbet, som au-pair, i Norge, (blant annet), var det vel.

    Noe sånt).

    Judith Godwin spurte da, sine finske kolleger, (som for det meste, var damer vel), om hvordan de og de ordene/setningene, skulle sies, på finsk.

    (Noe sånt).

    Hvilket nivå, Judith Godwin, klarte å komme seg til, (i finsk), ved å lære seg språket, på denne måten.

    Det veit jeg ikke.

    For finsk er jo, i en helt annen språk-familie, enn norsk, (og engelsk).

    Og dette, (å bare lære seg, hvordan man sa, noen få ord, (fra et engelsk script), på finsk, uten å liksom, kjenne noen finske ord, fra før), var vel muligens, en litt utradisjonell måte, å lære seg finsk på.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Maija Salminen, (fra Arvato), sa ihvertfall en gang til meg, (på jobb), at det eneste landet, som hadde, noen like ord, med Finland, det var Estland, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    Men disse ordene, hadde ofte, en annen betydning, i Estland, (enn i Finland da), mener jeg å huske, at hu Maija Salminen sa.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Judith Godwin var forresten, fra byen Inverness, i Skottland, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og hu studerte, noe med kjemi, innenfor legemiddel-industrien, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt hu Christine Hansen, (som jobba deltid, på Arvato).

    Så var det sånn, at jeg liksom ikke turte, å prate, (noe særlig), med henne.

    For jeg syntes, at hu, så så ung ut.

    Så jeg trodde, at hu, bodde i England, hos de norske foreldrene sine, (og gikk på ungdomsskolen kanskje), eller noe sånt.

    For hu svarte, på Microsoft-telefonene.

    Som om hu, hadde vokst opp, i England, (med norske foreldre), syntes jeg.

    (Noe sånt).

    For hu begynte for eksempel, telefonene sine sånn: ‘Velkommen til Microsoft, du prater med _ho_ Christine’.

    Og sånn trodde jeg ikke, at voksne nordlendinger, ville introdusere seg, (når de svarte, på Microsoft-telefoner), liksom.

    (For å si det sånn).

    Men nå har jo ikke jeg, bodd i Nord-Norge, (må jeg innrømme).

    Så det er mulig, at jeg tar feil, (på dette punktet).

    (Altså om det er vanlig å si: ‘Velkommen til Microsoft, du prater med _ho_ Christine’.

    Eller om voksne norlendinger ville ha sagt, (på Arvato, i England), at: ‘Velkommen til Microsoft, du prater med Christine’.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, (som jeg muligens har skrevet om, i et tidligere kapittel), at Maija Salminen, en gang, (mens hu satt, ved siden av meg), sa fra, til en Team Leader, om at Christine Hansen, var veldig barnslig/uforskammet, når hu svarte, på Microsoft-telefonene.

    (Noe sånt).

    For Christine Hansen svarte, (ihvertfall denne dagen), på Microsoft-telefonene, på en veldig rask/brå måte, da.

    (Noe sånt).

    Så det hørtes ut som, at Christine Hansen hadde, en veldig dårlig dag da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Karianne Kynbråten hadde forresten svart, på en telefon, på en lignende måte, noen måneder før, at Christine Hansen, liksom hadde fått kjeft, av læreren sin, på ungdomsskolen, da.

    (Noe som jeg kanskje forestilte meg, (på den tida), at kunne være grunnen til, at Christine Hansen, hadde en dårlig dag.

    Den dagen, (som jeg har nevnt ovenfor), da Maija Salminen klagde, på henne.

    Noe sånt).

    Og da, så var det sånn, at vi folka, (vi var vel 3-4 norske, på jobb, på dette skiftet), på Arvato MSPA, satt og chatta, når klokka begynte, å nærme seg halv ti, (eller hva det kan ha vært).

    (Jeg mener å huske, at aktiveringa stengte, klokka 22, (britisk tid), hvis det ikke var, en time tidligere.

    Noe sånt).

    Og da, så dikta bare Karianne Kynbråten, opp en grunn, for å nekte, han norske Microsoft-kunden, å aktivere da, (virka det som, for meg).

    (Noe sånt).

    Og Karianne Kynbråten var også veldig hatsk/uvennlig, (må man vel si), ovenfor han Microsoft-kunden, (som antagelig, skulle aktivere Windows), da.

    Og etter at hu hadde avsluttet denne samtalen.

    Så sa Karianne Kynbråten høyt, (i en helt annen tone, enn hu hadde hatt, før denne kunden ringte), at: ‘Tror dem at de kan ringe den siste halvtimen og få aktivert, eller?’.

    (Noe sånt).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    For dette var jo veldig uprofesjonelt, av hu Karianne Kynbråten, (å nekte, å aktivere, for en kunde, fordi at han ringte, litt seinere, enn ‘rushet’, liksom).

    Så da fikk jeg litt sjokk, (må jeg innrømme).

    For jeg visste ikke, at hu Karianne Kynbråten, kunne være, så bondsk/snusfornuftig/dum/uprofesjonell, (eller hva man skal kalle det), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Karianne Kynbråten var forresten høy, (som Marianne Høksaas).

    Og Karianne Kynbråten, så vel også, ganske norsk ut, (hu hadde vel blå øyne for eksempel).

    (Som Marianne Høksaas).

    Men Karianne Kynbråten, var mye grovere/kraftigere bygget, (og så kanskje 10-20 år eldre ut), enn Marianne Høksaas, da.

    (For å si det sånn).

    Så det er mulig, at Karianne Kynbråten, hadde jobbet, en periode, som tømmerhogger, (for eksempel).

    (Noe jeg selv, hadde gjort, under Min Bok 8-tida).

    Hva vet jeg.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Everton spilte jo, i Champions League, denne sesongen.

    (Siden at Everton, hadde kommet, på fjerde plass, i Premiere League, sesongen før).

    Og da, så røyk Everton ut, (av Champions League), i en kvalifiseringsrunde, (mot Villa Real), husker jeg.

    Og da, så var det sånn, at Everton, istedet havnet, i Europa League, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og en kveld, høsten 2005, så skulle Everton spille, en kamp, i Europa League da, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og da, så ville Karianne Kynbråten, at jeg skulle møte henne, på puben O’Neils, (i Liverpool sentrum), husker jeg.

    (For Karianne Kynbråten sa, at ‘de’, hadde tenkt til, å se, denne kampen.

    Selv om de egentlig holdt, med Liverpool, da).

    Og da, så var det sånn, (på Arvato), at vår kollega Synnøve, spurte meg, hva jeg skulle, etter jobb.

    Og da, så endte det med, at Synnøve ble med meg, til O’Neils, for å møte Karianne Kynbråten, (og hennes venner), da.

    Og da Synnøve og jeg, kom fram, til O’Neils.

    Så var ikke Karianne Kynbråten, (og hennes venner), der.

    Så det endte med, at Synnøve og jeg, så andre omgang, (kan det vel ha vært), av Everton-kampen sammen, da.

    (Mens vi drakk, noen halvlitere).

    Og kampen ble ferdig, (Everton tapte vel).

    Men Karianne Kynbråten, (og hennes venner), dukka ikke opp, (på O’Neils).

    Så hva hu Karianne Kynbråten, egentlig dreiv med, (denne kvelden), det veit jeg ikke.

    Men hu Synnøve sa, at dette hadde vært, det morsomste ‘jobb-festing-greiene’, som hu hadde vært med på.

    (Noe sånt).

    Men da lurer jeg på, om hu Synnøve skøya, (eller noe sånt), må jeg innrømme.

    For det var jo ingenting, som skjedde omtrent, (denne kvelden).

    (Annet enn at vi så, en fotball-kamp, på TV, og tok et par halvlitere, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Synnøve, var forresten, i et slags ‘radarpar’, sammen med Margrethe Augestad, (må man vel si).

    Og en gang, (på Arvato), så satt disse sammen, mens Margrethe Augestad sa høyt, (med en hatsk tone, må man vel si): ‘Pølsa’, (mange ganger), husker jeg.

    (Pølsa var dum og sånn da, (skjønte jeg).

    Noe sånt).

    Og da lurer jeg på, om Margrethe Augestad prata, om Arvato MSPA sin Senior Team Leader, (var han vel), Kevin, (het han vel).

    (Noe sånt).

    Kevin, (som var en litt kraftig/korpulent brite, (med lyst hår), i 20/30-åra vel), jobba som Senior Team Leader, (hvis jeg ikke tar feil), på den tida, som jeg begynte, på Arvato MSPA.

    (Noe sånt).

    Og han slutta, etter at jeg hadde jobba, på Arvato, i en eller to måneder, vel.

    (Noe sånt).

    For Kevin skulle begynne, i en ny jobb, i Manchester da, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Noe han informerte oss ‘Arvato MSPA-folka’ om, i en lang og nesten sentimental avskjeds-e-post, (må man vel kalle den).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Margrethe Augestad og Synnøve, så liksom ikke ut, som noen fruktfat, (noen av dem), må man vel si.

    (De kunne nesten, ha vært med, som ‘skrekk-øgle-damer’, i tegneserien Pondus.

    Noe sånt).

    Men Margrethe Augestad, var fra Drammen.

    Og hadde også jobba, i samme firma, som meg, (nemlig ICA/Hakon-gruppen).

    Og hu kjente også, hu Taru Ojala, som jeg tok over rommet til, i Mandeville Street.

    Så det ble til, at jeg prata, en del, med disse ‘pølse-damene’ da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Margrethe Augestad hadde blondt hår, vel.

    (Som Marianne Høksaas).

    Men hu var en del grovere bygget, (enn Marianne Høksaas), vil jeg si.

    (Selv om disse var, på cirka samme alder, (nemlig i begynnelsen/midten av 20-årene), må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Synnøve hadde mørkere hår, enn Margrethe Augestad, (sånn som jeg husker det).

    Så hu hadde kanskje, et litt kjedelig utseende, da.

    (Noe sånt).

    Men det som trakk ned mest, når det gjaldt Synnøve sin fremtreden, (hvis jeg skal kommentere, om det).

    Det var, at hu var, ganske pløsete/feit, (vil jeg si).

    (Så hu hadde kanskje, 20-30 kilo, (eller noe i den duren), for mye, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.    

    PS.

    En tid etter, at jeg slutta, på Arvato.

    Så begynte visst, hu Christine Hansen, å jobbe, som bartender-dame, på utestedet Hannahs.

    (Et utested, som jeg har skrevet om, i Min Bok 9).

    Og så dro hu vel, tilbake igjen, til Norge.

    Mens jeg fortsatt bodde, i Leather Lane, (i Liverpool), da.

    (Et sted jeg bodde, fra 2006 til 2011).

    Og et av de siste åra, som jeg bodde, i Leather Lane.

    Så var det sånn, at jeg møtte, to unge britiske damer, like ved Concert Square, (som er det største ‘utested-området’, i Liverpool).

    Og disse lurte på, hva jeg hadde drevet med, i England, da.

    (Noe sånt).
     
    For jeg fortalte dem vel først, at jeg var norsk, da.

    (Noe sånt).

    Og da jeg fortalte dem, (dette har jeg muligens blogget om, for dette må vel ha vært etter, at jeg begynte, med johncons-blogg, høsten 2007), at jeg hadde jobbet, på Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation, (i the Cunard Building).

    Så fortalte disse unge britiske ‘party-damene’ meg.

    At de hadde gått på skole, sammen med Christine, fra Arvato, (eller om de sa Microsoft).

    Og den utdannelsen, som disse gikk sammen på.

    Det var visst noe slags mote-studier, (eller noe i den studien).

    Ved Liverpool Community College, (mener jeg, at det må ha vært).
     
    Og disse britiske damene, pekte vel, bort en gate, (eller noe i den duren), for å vise meg, hvor de hadde studert, da.

    (Noe sånt).

    Og så, sendte jeg vel muligens, en Facebook-melding, til Christine Hansen, om disse britiske damene.

    (Noe sånt).

    Men jeg fikk vel ikke vite, (av Christine Hansen), hvem disse var, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Liverpool Community College, det er ikke det samme, som University of Liverpool, liksom.

    Jeg er ikke sikker på, hvilke inntakskrav, de har, på Liverpool Community College.

    Men det er ikke like prestisjefylt, å gå der, som på et britisk universitet, (vil jeg si).

    Så det virker kanskje, litt rart, å dra, helt fra Tromsø/Nord-Norge, til Liverpool, for å studere, på Liverpool Community College.

    Men det er kanskje ikke, så mange andre steder, å studere mote, da.

    (Hva vet jeg).

    Så Christine Hansen, er nok veldig interessert, i klær da, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Christine Hansen, begynte på Arvato, før jeg begynte der.

    Og det var aldri sånn, at hu sa hei liksom, til meg, (sånn som jeg husker det).

    Så jeg har ikke snakka, så mye, med henne.

    Så når hu egentlig begynte, på Arvato, det veit jeg ikke, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Fra arbeidssak-dokumentene mine, så fant jeg ut, at Maiken, (fra Manglerud), het/heter Hosleth, til etternavn:

    21


    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-julian.html

    PS 2.

    Det her er nok hu Maiken, (fra Manglerud), for Arvato stavet ‘alle’ de nordiske navnene feil, (som jeg vel har skrevet litt om, i Min Bok 9/10):


    maiken fra manglerud

    PS 3.

    Miranda Buckley, (som står oppført, på skiftplanen, i PS 2), var forresten, ei ung og pen/vakker, irsk blondinne, (sånn som jeg husker det).

    Men hvorfor hu jobba, med å svare nordiske samtaler.

    Det veit jeg ikke.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Farhana Solaiman, (fra skiftplanen, i PS 2), var hu unge asiatisk-svenske dama, som var, på den nevnte festen, hos Liljegren-søstrene.

    (En fest, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Farhana Solaiman sa også, en gang, på jobb, (på Arvato), at den katolske katedralen, (i Liverpool), så ut, som en UFO.

    (Noe sånt).

    Dette sa hu, ganske høyt, (på svensk), en gang, som hu satt, like ved der jeg satt, (i the Cunard Building), og aktiverte Microsoft-telefoner.

    (Og da lurte jeg litt på, hva hu Farhana Solaiman mente, (husker jeg).

    For den katolske katedralen, ligger like ved hore/universitets-strøket, (i Liverpool).

    Hvor jeg ganske ofte, pleide å ende opp, når jeg var, på byen/fylla, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Farhana Solaiman har visst gifta seg:

    farhana gifta seg

    PS 6.

    Jeg kontaktet Farhana Solaiman, (på Facebook), i 2010:

    kontaktet om i 2010

    PS 7.

    Katri Mannola, (fra skiftplanen, i PS 2), var ei ung og pen, finsk studinne, (med brunt hår vel), som så ut som, at hu kunne vært med, i junior-NM, på ski, liksom.

    (Hu var slank og hadde litt pupper, da.

    For å si det sånn).

    Og en gang, som jeg gikk, hjem fra jobb, (etter å ha jobbet tidligvakt vel), på Arvato.

    (Dette var, mens jeg bodde, i Mandeville Street.

    Hvor jeg bodde, fra august/september 2005 til juli 2006.

    Var det vel).

    Så gikk jeg, gjennom gågaten Matthew Street, (på vei hjem fra jobb), husker jeg.

    Og cirka midt i Matthew Street, så møtte jeg, Katri Mannola, (fra Arvato), husker jeg.

    Katri Mannola, (som vel hadde fri, fra Arvato, denne dagen), var kledd, i dyre klær, (sånn som jeg husker det).

    Og hu sa ikke noe, da vi møttes.

    Det gjorde heller ikke jeg.

    (For jeg prøvde å isolere meg litt, på den her tida.

    Etter den nevnte ‘spioneringa’, fra Janine England, osv.).

    Jeg bare fortsatte å gå, (på vei mot Tesco, vel).

    Så Katri Mannola og jeg, ble gående, ved siden av hverandre cirka, (gjennom Matthew Street), da.

    (Uten å si ‘hei’ til hverandre, engang).

    Før Katri Mannola, satt seg inn, i en drosje, like etter at vi kom ut, av Matthew Street.

    (Fortsatt uten å si, hverken ‘hei’ eller ‘hadet’, til meg.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Og en gang, etter at jeg slutta, på Arvato, (noe jeg gjorde, i november/desember, i 2006).

    Så gikk jeg, fra Leather Lane, i retning, av Tesco, (i Liverpool One), vel.

    Og da, så gikk jeg, gjennom Matthew Street.

    (Siden at det ikke, er noen biler der, muligens.

    For det er litt slitsomt, i England.

    Siden at bilene kjører, på venstre side, av veien.

    Så man må se seg for, (som fotgjenger), på en annen måte, enn i Norge, da).

    Og dette var på den tida, som Everton spilte hjemmekamp, mot Brann, i Europa League.

    (En kamp, som ble spilt, 21. februar 2008, ser jeg her:

    http://www.altomfotball.no/element.do?cmd=match&matchId=120679).

    Og da, så var Matthew Street full, av norske Brann-supportere/hooligans, (husker jeg).

    Og ‘plutselig’, så så jeg, at den personen, som lagde mest ‘propp’, (i Matthew Street), av disse bergenserne.

    Det var Vivian Steinsland, (tidligere Arvato MSPA Team Leader).

    (Hvis jeg ikke blingsa).

    Så Vivian Steinsland, (fra Bergen), var muligens, en slags, Brann-supporter/hooligan, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her er noe musikk, fra siste kapittel, av Min Bok 10

  • Min Bok 10 – Kapittel 27

    Like før 17. mai 2006.

    Så sa Arvato-Team Leader Vivian Steinsland, (på jobb), at hu og vår kollega Lise Mikkelsen, (fra Tønsberg), skulle dra og besøke meg, (i Mandeville Street, i Walton), på 17. mai.

    (Noe sånt).

    Men jeg prøvde jo, å isolere meg, på den her tida.

    (Siden at det virka som, at hu Janine England, dreiv og spionerte på meg, osv.).

    Så jeg bare unngikk dette temaet da, (i dagene frem mot 17. mai), for å si det sånn.

    Og ingen besøkte meg, på 17. mai, (en dag som jeg tilfeldigvis hadde fri vel), i Walton.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Lise Mikkelsen hadde vel forresten, ikke jobbet, så utrolig lenge, på Arvato, i mai 2006, (sånn som jeg husker det).

    Og jeg mener å huske, at det var jeg, som var ansvarlig, for opplæringen hennes, (på Arvato).

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så jeg fikk litt ansvar, på Arvato også da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Arvato Team Leader Vivian Steinsland.

    Hu satt meg også til, å drive, en ukentlig konkurranse, (for de andre Arvato MSPA-ansatte), som het: ‘Service level-competition’, (husker jeg).

    Dette var noe, som Vivian Steinsland, tok initiativet til.

    Og dette må man vel si, at egentlig var, en slags leder-oppgave.

    Så hvorfor det ble sånn, at jeg, (som ‘bare’ var, en vanlig ansatt, hos Randstad/Arvato), skulle drive, med denne konkurransen, (innimellom at jeg svarte, på Microsoft-telefonene), det veit jeg ikke.

    (Selv om jeg vel spurte, Vivian Steinsland, om dette.

    Uten å få, noe klart svar, vel.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Lise Mikkelsen var forresten adoptert, fra Korea, (eller noe sånt), sånn som jeg forstod det.

    (På samme måte, som min tremenning Øystein Andersen.

    Og min Rimi Bjørndal-kollega Vanja Bergersen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Lise Mikkelsen bodde, i London Road, (hvor jeg hadde pleid å handle, (på Lidl), under Min Bok 9-tida), sammen med sin britiske kjæreste, (sånn som jeg forstod det).

    Og Lise Mikkelsen, hadde visst vært, en slags venninne, av Jan Teigen og Anita Skorgan sin datter, (som er kjent, fra en sang).

    (Noe sånt).

    For Lise Mikkelsen fortalte meg, (en dag, på jobb), om en historie, fra hennes oppvekst.

    Det var sånn, (fortalte Lise Mikkelsen), at Jan Teigen sin datter, hadde løpt, bortover stranda, (i Tønsberg antagelig), og ropt:

    ‘Vet dere hvem pappaen min er.

    Vet dere hvem pappaen min er.

    Jan Teigen!’.

    (Noe sånt).

    Og så hadde Lise Mikkelsen løpt bortover stranda, og ropt, (fortalte hu):

    ‘Vet dere hvem pappaen min er.

    Vet dere hvem pappaen min er.

    [Et eller annet] Mikkelsen!’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som Lise Mikkelsen, Emelie Wallin og jeg, satt ved samme bord, (eller noe i den duren), mens vi svarte, på Microsoft-telefonene.

    Så sa Lise Mikkelsen, til Emelie Wallin, (som var ei ung og vakker/pen blondinne, (fra Sverige), må man vel si), at hennes etternavn, (Wallin), var så svensk, liksom.

    (Noe sånt).

    Og Lise Mikkelsen sa deretter også, (til Emelie Wallin), at hu ikke burde bytte ut etternavnet sitt/gifte seg, (var det vel).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg slutta, på Arvato, så mener jeg å ha funnet ut, (ved å søke, på nettet), at etternavnet Wallin, egentlig er, fra Nord-Polen, (eller noe sånt).

    Så man må vel si, at hu Lise Mikkelsen, muligens snakket, noe slags ‘røver-språk’, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var antagelig det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Lise Mikkelsen sa også, en gang, (på Arvato).

    (Utenom sammenhengen liksom.

    Må man vel si).

    At hennes britiske kjæreste, hadde sagt til henne, at han ikke likte, å kle seg, i singletter, osv.

    For det var bare gangstere, (mente han visst), som viste, så mye hud, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dezia Elisabeth Hansen var ei dansk blodinne, som begynte, på Arvato MSPA, på omtrent den samme tida, som Emelie Wallin.

    (Det vil si, rundt begynnelsen, av 2006, vel.

    Noe sånt).

    Og jeg prøvde, å sitte for meg selv der, på Arvato MSPA.

    (På et bord, nærmest spiserommet).

    Men ‘plutselig’, så ‘krydde’ det, av Arvato MSPA-damer, rundt det bordet, som jeg satt ved, (og aktiverte), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og en dag, så sa Dezia Hansen til Emelie Wallin, (når seinvakta begynte, var det vel muligens), at: ‘Hei Sverige’.

    Og da svarte Emelie Wallin: ‘Hei Danmark’, (husker jeg).

    Og da jeg gikk, rundt bordet, fordi at jeg skulle ha spisepause, (og måtte skrive på et skjema), eller noe i den duren.

    (Var det vel muligens).

    Så satt både Emelie Wallin og Dezia Hansen og viste fram ‘rørlegger-sprekken’ sin, (som Marianne Høksaas også hadde gjort, den første dagen min, på Arvato), husker jeg.

    Jeg husker at Emelie Wallin, (som hadde en del smalere rumpe, enn Dezia Hansen), og Dezia Hansen, (som var, en del høyere, enn Emelie Wallin), begge hadde på seg jeans, denne dagen.

    Så dette var nok antagelig, en fredag, da.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Men Marianne Høksaas hadde muligens ikke på seg jeans, (men liksom, en slags ‘drakt-bukse’), da hu liksom, viste fram ‘rørlegger-sprekken’ sin, (den første dagen min, på Arvato).

    (Så min første dag der, var muligens ikke, en fredag likevel, da.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg gikk ut, av the Cunard Building, så stod Dezia Hansen der, sammen med ei negerdame, (eller om det var en neger), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Men det gjorde også, ei somalisk-dansk-engelsk dame, ved navn Nina Jamma, (som begynte, på Arvato MSPA, omtrent samtidig, som Emelie Wallin og Dezia Hansen, vel).

    (Så det er mulig, at jeg blander.

    Hm).

    Jeg husker at Dezia Hansen, slutta på Arvato, etter noen få uker/måneder.

    Og da ba hu Charlotte Liljegren, (fra Sverige), om råd, angående hvordan hu skulle gå frem, i forbindelse med, at hu søkte nye jobber, (eller noe i den duren), virka det som, for meg.

    Og fra deres samtale da, så virka det som, (for meg), at begge disse, hadde hatt, en lang rekke jobber, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.    

    PS.

    Det her er et bilde, som jeg fant på nettet, (en gang, på 00-tallet), av hu Emelie Wallin,  (fra Arvato), fra tida før, hu flytta, til England, vel: 


    bilde fant av emelie wallin

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/03/jeg-gikk-gjennom-bildene-pa-pc-en-dette.html

    PS 2.

    Her er et bilde, av Emelie Wallin, (fra Arvato), av nyere dato:

    bilde av nyere dato

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/08/min-arvato-kollega-emelie-wallin-med.html

    PS 3.

    Her er mer om Katarina Murie, (fra Arvato), som nå bor i London, (kan det virke som):

    mer om katarina murie

    PS 4.

    Her er mer om Dezia Hansen, (fra Arvato):

    danmark

  • Min Bok 10 – Kapittel 26

    Katarina Murie, (fra Arvato), fortalte meg, en gang, (på svensk), om at de hadde, en så bra, midtsommer-feiring, i Sverige, (husker jeg).

    Og det ble vel sagt, at vi i Norge, bare hadde sankthans, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Katarina Murie fortalte meg også, (en gang), av en eller annen grunn, at hu hadde kjøpt seg, sitt eget headsett, (som hu brukte, når hu svarte, på Microsoft-telefonene).

    Men da jeg spurte henne, om hvorfor hu hadde kjøpt, sitt eget headsett.

    Så svarte hu ikke noe.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg tror ikke, at det var, noen andre Arvato-folk, som hadde, sitt eget headsett, (på jobb).

    (Ihvertfall ikke på Arvato MSPA).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at Katarina Murie, kjøpte seg, sitt eget head-ett.

    Det kan ha vært, fordi at, noen ganger, når man kom på jobb, (når man hadde seinvakt), så var det sånn, at det ikke fantes, noen ledige headsett, (som virket), liksom.

    Og da måtte man rote, oppi en boks, med ‘skrot’, for å prøve å finne, et headsett, som man kunne bruke, (husker jeg).

    Og det var også sånn, at når en slags tapp, (på headsett-ledningen), som man skulle stikke, inn i telefonen, brakk.

    Så var det sånn, at man, på Arvato, brukte blu-tack, for å erstatte, denne ødelagte tappen.

    Men da hendte det ganske ofte, (må jeg si), at headsett-ledningen falt ut, midt i telefonen.

    Og da hørte man jo ikke, hva Microsoft-kunden, hadde sagt.

    Så det var en dårlig løsning, å bruke blu-tack, for å reparere headsett-ene, (synes jeg).

    Hvor mye kunne et sånt headsett koste, liksom.

    Kanksje en tier, (i norske kroner).

    Nei, her var det sånn, at Arvato, var gjerrige, når det gjaldt, å holde call-centre-utstyret sitt, i bra stand, (vil jeg si).

    I Rimi, (hvor jeg jobbet, i ti år, som butikkleder), så hadde vi noen ting, (som kulepenner og papp-kniver osv.), som vi kalte: ‘Forbruk’.

    Og de tingene, som ble kalt forbruk, kunne butikkene bestille inn, sånn at de hadde, et lite lager av, da.

    Men sånn var det visst ikke, på Arvato, (kunne det virke som).

    For da ville de vel hatt, et lite lager, av nye headsett, (for eksempel), skulle man vel tro.

    (Istedet for å bruke, disse blu-tack-kulene, (som man liksom skulle rulle, på en spesiell måte da, som jeg ikke hadde lært om, på handel og kontor, for å si det sånn), til stadighet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at jeg husker, at Katarina Murie, en gang ‘skrålte’ om, (like ved meg), at folk, (i Sverige vel), noen ganger, pleide å spørre henne, om: ‘Var det ni som hade den asgrymma studsmattan?’.

    (Noe sånt).

    Og det var noe, som Katarina Murie sa, til en annen svensk Arvato-medarbeider, (muligens Anna Nordmark), vel.

    Mens jeg satt, like ved, og svarte, på Microsoft-telefoner, da.

    (Det er mulig, at jeg hadde tidligvakt, for eksempel.

    Og at Katarina Murie, hadde seinvakt.

    Og at hu derfor ikke, hadde begynt, å svare, på Microsoft-telefoner enda, (den dagen).

    Noe sånt).

    Og dette husker jeg, for jeg syntes, at det var, rimelig rart, at hu Katarina Murie, liksom skulle ‘kringkaste’ dette, (nokså høyt), med en opphisset stemme da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så jeg lurte nok litt på, om dette var, noe underfundig, liksom.

    Og om dette var noe, som liksom skulle være morsomt, (muligens på min bekostning), da.

    (Hm).

    Og jeg lurte vel også litt på, om det svenske ordet: ‘Asgrymma’, var et banneord, (eller noe i den duren).

    (Og om hu Katarina Murie, hadde stått, og banna høyt, (midt i det store kontorlandskapet), liksom.

    For å si det sånn).

    Så dette var, en rar/bemerkelsesverdig episode da, (må jeg si, at jeg syntes).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at et par måneder, (eller noe sånt), etter at Marianne Høksaas, flytta tilbake, til Norge.

    Så skulle Katarina Murie flytte, til New Zealand, (med sin kjæreste), var det vel.

    Og da, så syntes jeg, at det var litt trist, at ‘alle’ de gamle kollegene, (fra min første arbeidssdag der), skulle slutte, osv.

    (Jeg savnet kanskje Marianne Høksaas litt, (som vel var ganske norsk), da.

    For hu hadde jo hatt ansvaret, for opplæringen, av meg, osv.

    Noe sånt).

    Og da, så ville ikke Katarina Murie, si: ‘Farvell’, (husker jeg).

    For hu hadde sendt, en e-post, (hvor hu tok farvell), til alle, på Arvato MSPA, (husker jeg, at hu sa).

    (Noe sånt).

    Og i den e-posten, så var det vel sånn, at Katarina Murie solgte, en del brukte ting, som sin varmovn osv., (mener jeg å huske).

    Og dette var vel, rett etter, at jeg hadde flytta, til Leather Lane.

    (Noe jeg gjorde, i juni/juli 2006, vel.

    Noe sånt).

    Men jeg hadde vel allerede kjøpt meg, en varmeovn, (på Argos, eller noe sånt), tror jeg.

    Ihvertfall så syntes jeg, (husker jeg), at det ville, vært litt rart, å kjøpe, en sånn olje-radiator-ovn, av Katarina Murie.

    For hvordan skulle det kjøpet gjennomføres, (i såfall), liksom.

    Nei, det hadde nok blitt litt slitsomt, (tror jeg).

    Hvis ei sånn svensk-amerikansk dame, (som ikke var singel), for eksempel skulle dukka opp, der jeg, (som var ungkar), bodde aleine.

    (Med en varmovn).

    Nei, det kunne nok lett, ha blitt til, en slags pinlig ‘seanse’, (eller noe i den duren), hvis jeg skulle tippe.

    Så derfor, så kjøpte jeg heller, sånne ting som varmovner, kjøkkenmaskiner og TV-er osv., i butikker som Argos og Tesco, (må jeg innrømme).

    (For jeg hadde da ganske nylig, fått en arv, etter min grandonkel Otto Bergstø, i Norge.

    Så jeg hadde litt penger, akkurat denne våren/sommeren, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.     

  • Her er noe musikk, fra et av de siste kapitlene, av Min Bok 10

    PS.

    Cunard Building, (hvor Arvato MSPA holdt til), er bygningen ved siden av Liver Building, (som har to såkalte ‘Liver-birds’, (altså ‘Liver-fugler’), på toppen).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    liver bird

    https://en.wikipedia.org/wiki/Liver_bird