johncons

Stikkord: Min Bok 10

  • Min Bok 10 – Kapittel 16

    Det var forresten sånn, på Arvato.

    At vi ‘agentene’, en periode, ble bedt om, å ‘samle inn’, e-post-adresser, fra folk som ringte, på den danske linjen, og som hadde, en fullversjon, av Windows.

    (Hvis ikke det var, en full-versjon, av Word/Office).

    Noe sånt.

    Og dette var muligens, etter at Team Leader Marianne Høksaas, flyttet tilbake, til Norge/Oslo, (sammen med Kjell Ove Knutsen vel), våren 2006.

    (Noe sånt).

    Og i forbindelse med, at vi ‘agentene’, ble bedt om, å samle inn, de nevnte danske e-post-adressene.

    (Som muligens, kun skulle være, fra kvinner.

    Hvis jeg husker riktig.

    Noe sånt).

    Så ble det også sagt, (mener jeg å huske).

    (Fra lederne, på Arvato MSPA).

    At de kun ønsket, e-post-adresser, som var ‘ordentlige’.

    Så hvis de danske kundene, (som ringte inn, for å aktivere), etterhvert oppga å ha, for eksempel en Hotmail e-post-adresse.

    Så ønsket ikke Team Leader-ne, å bli gitt, denne e-post-adressen.

    De ønsket bare å bli gitt e-post-adresser, som var, fra danske tele-selskaper/ISP-er, (som for eksempel Tele2, eller hva de danske internett-leverandørene heter igjen), sånn som jeg husker det.

    Og det vi ‘agentene’, da skulle si, til de danskene, som hadde disse full-versjonene.

    Det var, at de kunne få være med, på en spørre-undersøkelse, per e-post, da.

    (Noe sånt).

    Og dette strider vel egentlig, litt imot, et av ‘mantra-ene’, til Microsoft sin produkt-aktivering.

    For det het seg vel, at den produktaktiveringen, skulle være, helt anonym.

    (Noe sånt).

    Men hvis man samlet inn e-post-adresser.

    (På den måten, om jeg har forklart om, ovenfor).

    Så brøt vel egentlig det, (en del), mot Microsoft sin ‘policy’, om at produktaktiveringen, skulle være, helt anonym.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at noen av mine ‘agent-kolleger’, på Arvato MSPA.

    (Som Stinne Ingersvang, (fra Danmark), vel).

    De ville noen ganger, (kanskje en gang, per uke, eller noe i den duren), ‘løpe rundt’, med små, håndskrevne lapper.

    Og det var da, deler av et installasjons-ID.

    Og så ville da, disse damene si, at vi ikke, skulle la, den personen, (som hadde det spesielle installasjons ID-et), få aktivere, da.

    (Noe sånt).

    Men dette gikk da ikke, gjennom Team Leader.

    (Og dette var muligens, noe disse kvinnfolkene, (for det var vel bare kvinnfolk, som liksom fløy rundt sånn, vel), bare drev med, når det ikke var, en Team Leader, på jobb.

    Noe som var, nokså ofte, (spesielt om kveldene vel).

    Av en eller annen grunn).

    Og dette brøt nok også, mot Micosoft sin policy, om at produktaktivering, skulle være, helt anonym.

    For da ble jo installasjons-ID-et brukt, som en slags måte, å identifisere, en bestemt kunde på.

    Og vi andre ‘agentene’, kunne jo ikke vite, nøyaktig hva som hadde skjedd, når denne kunden ringte, til hu Stinne Ingersvang, (for eksempel).

    Jeg husker ihvertfall det, at jeg ikke tok, disse ‘kvinnfolk-lappene’, (med installasjons-ID-deler på), helt på alvor.

    Jeg ville ofte, bare ignorere, disse lappene, (sånn som jeg husker det).

    For sånn som jeg forstod det, (på den tida, som jeg jobba, på Arvato), så var det ikke meningen, at folk skulle fly rundt, med sånne små lapper, (og dele ut de, til kollegene sine).

    For det var ikke i tråd, med Microsoft sine prinsipper, for etisk/anonym produktakivering.

    (Sånn som jeg forstod det, (på den tida), ihvertfall).

    Dette var jo, i 2005/2006.

    Så det er jo nå, cirka ti år siden.

    Så det er ikke sånn, at jeg husker, Microsoft sin etikk-regler, på rams lenger, liksom.

    Men jeg kunne nok, disse reglene, en del bedre, på den tida, som jeg jobba, for Arvato.

    Og jeg husker, at jeg da reagerte, på disse ‘lappe-damene’, (og lurte på, om det de drev med, (når de fløy rundt, med disse små lappene sine), liksom var ‘kosher’, innenfor feltet produktaktivering, da).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at disse ‘lappe-damene’, (som Stinne Ingersvang vel), også ville ‘fly rundt’, og følge med på, hvem som til slutt, fikk en ny telefon, fra disse ‘lappe-kundene’.

    Og hvis jeg da, (i mellomtiden), hadde glemt bort, denne ‘jukse-lappen’.

    Så ville jeg kanskje, få et stygt blikk, (og muligens en liten klage), fra hu Stinne Ingersvang, (var det vel), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sånn som jeg husker det.

    Så ble heller ikke disse ‘jukse-lappene’ nevnt, under min opplæring, på Arvato.

    (Og heller ikke i møter, med Team Leader, for eksempel).

    Så jeg må si, at disse ‘jukse-lappene’, nok var noe tull, som enkelte ‘agenter’ drev med, (av en eller annen grunn), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men disse ‘jukse-lapp-damene’, (på Arvato), de lo jeg nok litt av, (inni meg).

    Og så trodde jeg nok, at disse, var over-ivrige og/eller barnslige.

    Og at de derfor, begynte å finne på, noen sånne ‘ekstra-regler’, for produkt-aktiveringa, da.

    Men vi var egentlig ikke drillet, i å ha, sånne ‘jukse-lapper’, liggende foran oss, mens vi svarte, på Microsoft-telefoner.

    Og for meg, (som nordmann), å svare, på danske telefoner.

    Det var nok, en større utfordring.

    Enn det var, for danskene.

    (Siden at jeg ikke, var så vant, med å prate dansk).

    Så derfor, så var det nok lettere, for meg, (som nordmann), å glemme, en sånn dansk ‘jukse-lapp’.

    Enn det var, for en danske, da.

    Så hva disse danskene drev med.

    De var kanskje moralistiske, (eller noe sånt), da.

    Og ville liksom, være strengere, (eller noe i den duren), enn det Microsoft var.

    Men da tenkte vel jeg sånn, at de underminerte de jo Microsoft, som firma.

    For hvis det ble kjent, at Microsoft sin produktaktivering, ikke var så etisk, som Microsoft liksom skrøyt av, at den var.

    Så ville Microsoft kunne risikere, negativ omtale, i pressen, osv.

    (Og få dårligere renome, liksom).

    Men det resultatet, at Microsoft sine aksjer, kunne falle i kurs, (for eksempel).

    Men så langt, tenkte tydeligvis ikke, disse danske ‘jentungene’.

    Så derfor tenkte nok jeg det, at disse ‘lappe-damene’, var noen slags umodne mennesker, da.

    (Noe sånt).

    Og så tenkte jeg nok, på disse ‘jukselappene’ deres, som en slags tøysete distraksjon, fra noen enkle og muligens litt ‘uforstandige’/’kort-tenkte’, (eller ‘snusfornuftige’), sjeler, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt, hvor ivrige, som folk var, (på Arvato).

    Så var det sånn, at jeg en gang.

    (Den første uka, som jeg jobba, på Arvato.

    Eller noe i den duren).

    Spurte hu Margrethe Augestad, (og hennes norske venninne/kollega, som var litt lubben, og muligens het Synnøve, eller noe lignende).

    Om hvordan de gjorde det, når noen ringte, om den og den typen aktivering, da.

    (Noe sånt).

    Og da svarte Margrethe Augestad, (husker jeg), at: ‘Vi bare lar alle aktivere, vi’.

    (Noe sånt).

    Og det tror jeg, at mange av kvinnfolka der, muligens gjorde.

    For en gang i time kanskje, (hvis ikke oftere), så fikk jeg, en samtale, hvor jeg måtte nekte noen, å aktivere.

    Og da måtte jeg noen ganger krangle nesten, for å forklare personen, om hvorfor han/hun, ikke fikk aktivere.

    (Dette var ofte folk som prøvde å aktivere OEM-lisenser, på en ny maskin.

    Og en OEM-lisens, var bare gyldig, på den maskinen, som den først ble installert på, da.

    Men hvis kunden hadde en fullversjon, (av Windows), så fikk de lov til, å installere den versjonen, på inntil ti PC-er etter hverandre, (var det vel).

    Noe sånt).

    Men jeg satt jo, i samme kontorlandskap, som masse kvinnfolk, (for det meste, må man vel si), som også aktiverte.

    Og jeg hørte sjelden, at de liksom, måtte krangle, med kundene, (og at de nektet folk, å aktivere), da.

    Så det er mulig, at det omtrent bare var meg, som nekta folk, å aktivere der.

    (Hva vet jeg).

    Og isåfall, så blir vel, den ‘plutselige’ iveren, til Stinne Ingersvang, litt merkelig.

    Men det er mulig, at det kanskje kan ha vært sånn, at hu Stine Ingersvang, liksom skulle tulle, med folk, fra andre deler, av Danmark, da.

    Hu var kanskje, en slags lokal-patriot.

    For i Norge, så er det jo sånn, at det er rivaleri, mellom Bergen og Trondheim, (i fotball), for eksempel.

    (Og mellom sunnmøringer og romsdalinger).

    Så det kan jo ha vært, at hu Stinne Ingersvang, ikke likte folk, som snakket Odense-dialekt, (for eksempel).

    Og så ville hun kanskje, nekte disse, å aktivere, (siden at hu var, fra en annen del, av Danmark, eller noe i den duren), da.

    Noe sånt, kan det jo ha vært.

    Men det kan jeg ikke, si sikkert.

    For jeg var ikke Team Leader, (på Arvato).

    Så jeg fikk ikke høre, noen av mine kolleger, sine samtaler, (som ble tatt opp, av Arvato da), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

  • Min Bok 10 – Kapittel 15: Arvato-Team Leader Marianne Høksaas, var høy og slank, men hu hadde også, store ‘fordeler’/’frontlykter’, (sånn som jeg husker det)

    arvato team leader marianne høksaas

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/04/far-tulle-litt-siden-det-er-kvelden-ny.html

    PS.

    Det var nemlig sånn, (på Arvato), at en gang, som kampanjen/avdelingen ‘vår’, (nemlig Arvato MSPA), holdt til, like ved spiserommet, (på ‘the first floor’, i ‘the Cunard building’).

    Så var det sånn, at Marianne Høksaas, hadde plassert seg, (virka det som), rett foran, et stort vindu.

    Sånn at jeg liksom, kunne se, hele figuren hennes, da.

    (Da jeg gikk ut, av spiserommet, (etter at jeg var ferdig, med lunsjen)).

    Og Marianne Høksaas, poserte også, (foran meg), en annen gang, (i the Cunard Building), husker jeg.

    Da var det sånn, at Marianne Høksaas bøyde seg, over et skrivebord.

    Mens hu ville, at jeg skulle stå, like ved/bak henne, (av en eller annen grunn da), husker jeg.

    Men hvorfor Marianne Høksaas dreiv med, den her poseringa si.

    (Som Team Leader osv., på Arvato).

    Det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 10 – Kapittel 14

    Det var også sånn, (på Arvato), at jeg husker, at Marianne Høksaas, en gang sa noe, om danskene.

    For danskene sa noen ganger.

    Når en nordmann svarte, på telefonen, (hos Arvato sin Microsoft-aktivering).

    At: ‘Jeg forstår igge det svensk’.

    (Noe sånt).

    Så danskene, hørte altså ikke forskjell, på østlandsdialekt og svensk, da.

    (Noe sånt).

    Så de trodde, at de hørte noen, som snakket svensk.

    Når de egentlig hørte en, som snakket østlandsdialekt, da.

    (For å si det sånn).

    Og da sa Marianne Høksaas, (til meg).

    (Dette var kanskje en samtale, i forbindelse med, noe opplæring.

    Eller om det var, et slags obligatorisk møte.

    Noe sånt).

    At, når ‘de’, (altså Marianne Høksaas og hennes norske slektninger), var på ferie, (hos noen litt fjernere slektninger kanskje), i Danmark.

    Så pleide ikke danskene, å kalle dem, for svensker, (sa Marianne Høksaas).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas sa også det, (i forbindelse med noe opplæring vel).

    At når danskene snakket sånn, at det var umulig, å forstå, hva de sa.

    Så skulle vi norske, bare jatte med, og si et eller annet, da.

    (Noe sånt).

    Og så la danskene, få aktivere, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg må innrømme, at det hørtes litt rart ut for meg, at Marianne Høksaas, (som var halvt dansk), ikke skulle forstå noe, av det danskene sa.

    Men det kan jo hende, at hennes mor, hadde lært seg, å snakke norsk, (i løpet av de årene, som hu hadde bodd, i Norge).

    (I motsetning til min mormor Ingeborg Ribsskog, (for eksempel).

    Som jo hadde bodd, i Norge, siden rett etter krigen.

    (Dette var i 2005, så da hadde bestemor Ingeborg, bodd i Norge, i nesten 60 år, (eller noe i den duren), vel).

    Og fortsatt ikke lært seg, å snakke norsk, da).

    Jeg selv, var jo vant med, å høre, bestemor Ingeborg sin dansk.

    (Fra oppveksten og familieselskap, osv.).

    Så det å forstå danskene, var ikke det, som var problemet mitt, (med de danske samtalene), må jeg si.

    Problemet var, å få danskene, til å forstå, hva _jeg_ sa, (vil jeg si).

    For hvis jeg snakket norsk, så sa ofte danskene, at de ikke forstod svensk, da.

    (Noe sånt).

    Og en gang, så var det, en danske, som sa: ‘Hold keft mann’, (på telefonen).

    Og er det å si ‘hold keft’, i Danmark, like frekt, som det å si ‘hold kjeft’, i Norge, (tenkte jeg da).

    For det, (‘hold keft mann’), sa aldri, bestemor Ingeborg da, (sånn som jeg husker det).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjelder, hvordan Marianne Høksaas selv pratet.

    Så var det også litt rart, (må man vel si).

    For Marianne Høksaas var jo, fra Sørlandet, (nemlig fra Risør).

    Men hu hadde ikke antydning, til sørlandsdialekt, (når hu prata), vil jeg si.

    (Sånn som for eksempel Ragnhild fra Sørlandet og Rimi Lambertseter/Min Bok 5 gjorde).

    Marianne Høksaas snakka bokmål, (eller riksmål), vil jeg si.

    Selv om jeg har hørt, at hu nå snakker, en slags ‘tulle-dialekt’, (må man vel kalle det), på BI, (hvor hu nå jobber), sine videoer, (som BI har, på sine nettsider).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Når det gjelder Marianne Høksaas.

    Så kan det forresten ha vært sånn, at det var faren hennes, som var dansk.

    (Og ikke mora).

    Det tørr jeg ikke, å si, helt sikkert.

    (For det er mulig, at Marianne Høksaas, bare sa, at hu var halvt dansk.

    Men at hu ikke fortalte, (på Arvato), om det var mora eller faren, som var dansk.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Hvis man hører, på Wikipedia, (https://no.wikipedia.org/wiki/Ris%C3%B8r), så sier en Risør-dame der, at de fleste, i Risør, snakker bokmål, nå for tida.

    (Noe sånt).

    Så det er visst ikke så uvanlig, å ikke snakke sørlandsdialekt, (med myke konsonanter osv.), hvis man er, fra Risør.

    (Noe sånt).

    Og sommeren 1979, (var det vel), så kjørte min mor og stefar, med meg, min søster Pia og halvbror Axel, ned til Sørlandet, (fra Larvik).

    Og da, så var det sånn, at vi kjørte gjennom, en tunell, som het Sørlandsporten, (husker jeg).

    Og etter at vi hadde kjørt gjennom, den tunellen, så var vi liksom, på Sørlandet, da.

    (Forklarte vel mora og stefaren min.

    Noe sånt).

    Og tunellen Sørlandsporten ligger, i Risør kommune, (så jeg nå, på Wikipedia).

    Så Risør, (hvor Marianne Høksaas er fra).

    Ligger på grensa, mellom Østlandet og Sørlandet da, (må man vel si).

    Så man må kanskje si, at Marianne Høksaas, er østlending, da.

    Siden at hu ikke, snakker sørlandsdialekt.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Tone Blomli Johnsen, (fra Min Bok 10), har visst gifta seg. Det visste jeg ikke

    tone gifta seg

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10154654912325001&set=ecnf.901155000&type=3&theater

  • Her er noe musikk, fra et av de siste kapitlene, av Min Bok 10

  • Mer om Kjell Ove ‘Shell’ Knutsen, (fra Min Bok 10)

    PS.

    Enda mer om Kjell Ove ‘Shell’ Knutsen:

    mer om kjell ove knutsen

    http://skogr.no/om-oss

    PS 2.

    Det er hu her, som er Marianne Høksaas, tror jeg, (selv om jeg ikke kan si det, helt sikkert, siden at hu har på seg solbriller, osv.):

    marianne høksaas hm

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10155801990365567&set=ecnf.739730566&type=3&theater

  • Min Bok 10 – Kapittel 13

    Det var også sånn, (på Arvato), at Michael O’Shaugnessy, pleide å gå rundt, med timelistene, på slutten, av sein-vaktene.

    (Noe sånt).

    For da var det ganske ofte, ikke noen Team Leader-e der.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg hadde jo jobbet, i mange år, i Rimi, (i Norge).

    Så jeg var rimelig vant til, å fylle ut timelistene mine selv.

    (For å si det sånn).

    Og jeg hadde jo også jobbet, i mange år, som butikksjef.

    (Så jeg var også vant med, å regne lønninger, (for de andre ansatte, i butikken), for eksempel).

    Så det var vel sånn, at jeg syntes, at han Michael O’Shaugnessy, (som jeg trodde, at likte nordiske menn, som het Erik liksom, for å si det sånn), hadde vært, litt vel nærgående, på et skift.

    Og så spurte jeg, (den neste dagen vel), hu Jill Hjälte, om Michael O’Shaugnessy, var leder, (på Arvato MSPA), eller ikke.

    (For jeg syntes ikke, at det, var helt klart, da.

    For å si det sånn).

    Og Jill Hjälte sa da, at Michael O’Shaugnessy,  _ikke_ var leder, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at den skandinaviske kirken.

    (Der hvor han Michael O’Shaugnessy visstnok jobbet.

    Før noen vel sa, at han ikke jobbet der (lenger).

    Noe sånt).

    Den kirken ble kalt, forskjellige navn.

    Noen ganger, så ble den kalt: ‘Nordic Church’.

    Mens andre ganger, så ble den kalt: ‘Scandinavian Church’.

    Og den ble vel også kalt: ‘Swedish Church’.

    (Noe sånt).

    Men denne kirken, hadde vel forresten, i gamle dager, vært en norsk sjømannskirke.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men så hadde vel antagelig, den norske stat, (må det vel ha vært), etterhvert solgt denne kirken, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas sa en gang til meg, (på jobb), husker jeg.

    (Dette må vel ha vært etter, at hu ble Team Leader der).

    At jeg ikke skulle nevne, (for de som ringte inn, for å aktivere Windows), at Microsoft-produktaktiveringen holdt til, i Liverpool.

    For da kunne kundene angripe/forfølge/plage de som aktiverte, sa Marianne Høksaas.

    (Noe sånt).

    Hu mente kanskje, at folk, som ble nektet, å aktivere, (over telefonen), muligens ville prøve, å hevne seg liksom, (på den ‘agenten’, som hadde nektet dem, å aktivere), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at Marianne Høksaas, ble forfremmet, til Team Leader, (på Arvato).

    Så begynte hu også, å rette på, hvordan jeg pratet, (når jeg svarte, på Microsoft-telefonene), husker jeg.

    Marianne Høksaas sa, (ihvertfall en gang), at jeg/vi, ikke skulle si, for eksempel: ‘Mail’, (som jeg hadde for vane å si, på den tida).

    Man skulle si: ‘E-post’, (når man jobbet, på vegne av Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation-kampanje), sa Marianne Høksaas.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Marianne Høksaas, en gang ringte, og vekte meg, (på den tida, som jeg bodde, i Mandeville Street), husker jeg.

    (En gang, som jeg egentlig, skulle jobbe seinvakt.

    Og begynte, klokka 12, var det vel).

    Og da, så sa Marianne Høksaas, at de hadde mangelvare, på folk, (på tidligskiftet), på Arvato.

    Så hu lurte på, om jeg kunne komme, litt tidligere, på jobb, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så huska jeg det, som hu Gunn, (het hu vel), en gang hadde sagt, på spiserommet, på Matland/OBS Triaden.

    Hu sa, (til vår kollega Kenneth og meg vel), at hu alltid, tok seg en dusj, før hu dro, på jobb.

    Til og med, hvis hu hadde, forsovet seg.

    (Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).

    Så jeg tok meg en dusj da, før jeg tok bussen, ned til sentrum.

    (For å si det sånn).

    Så det er mulig, at Marianne Høksaas, ble litt sur, (når jeg etterhvert dukket opp der).

    (Siden at det tok meg, godt over en time, vel.

    Å våkne, pusse tenna, barbere meg, dusje, gå til bussen, vente på bussen, reise med bussen, og så gå fra buss-holdeplassen og til Arvato.

    Noe sånt).

    Men Marianne Høksaas kunne vel ikke, bli for blid heller, liksom.

    For hu hadde jo ansatt, sin kjæreste Kjell Ove Knutsen der, (for å si det sånn).

    (Hvis ikke det var, en annen/høyere Arvato-leder, som hadde ansatt han, da.

    Hva vet jeg).

    Og de to, (Marianne Høksaas og Kjell Ove Knutsen), var aleine på jobb, (da jeg etterhvert dukka opp der), da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det en gang, (muligens den samme dagen), var en episode, på Arvato.

    (Dette var vel, ikke så lenge, etter nyttår, i 2006.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og da, så var det sånn, at Marianne Høksaas, Jill Hjälte, Kjell Ove Knutsen og jeg.

    Jobbet sammen, på Arvato MSPA.

    (Dette var vel, en av de gangene, som kampanjen/avdelingen vår, holdt til, i andre etasje, (i the Cunard Building), mener jeg å huske).

    Og da, så sa ‘plutselig’ Kjell Ove Knutsen, (til meg), at: ‘Er vi ikke heldige, som har så pene sjefsdamer, på Arvato’, (om sin kjæreste Marianne Høksaas og den svenske Team Leader-en Jill Hjälte), da.

    (Noe sånt).

    Men da svarte jeg ikke noe, (må jeg innrømme).

    For hu Jill Hjälte, dreiv noen ganger, og kilte meg, (mens jeg satt, og aktiverte Windows), osv.

    Så jeg ville vel ikke, at hu, skulle bli for innbilsk, liksom.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at jeg syntes, at det var veldig uprofessjonelt, (av han Kjell Ove Knutsen), å begynne, å diskutere utseendet, til de kvinnelige sjefene/ansatte der.

    For jeg hadde jo jobbet, i mange år, som butikkleder, (i Norge).

    Så jeg skjønte vel, at det, ikke var riktig liksom, å fokusere, på kjønn/utseende liksom, da.

    (For å si det sånn).

    For det tok liksom fokuset, vekk fra jobben, da.

    (Må man vel si).

    Og dette, kunne kanskje kalles, seksuell trakassering, (fra han Kjell Ove Knutsen), ovenfor Marianne Høksaas og Jill Hjälte, (tenkte nok jeg), da.

    (Noe sånt).

    Og det ville jeg ikke, være med på da, (for å si det sånn).

    Så da bare holdt jeg kjeft, (husker jeg).

    (For jeg ville ikke risikere, å få sparken, (for å ha drevet, med seksuell trakassering liksom), for å si det sånn).

    Og det ville forresten også, ha vært vanskelig, for meg, å si noe, om utseendet, til Marianne Høksaas.

    Siden at hu jo, var sammen, med nettopp Kjell Ove Knutsen, da.

    Så dette, var nesten som, at han Kjell Ove Knutsen, begynte å bråke, med meg da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at jeg kanskje, var litt sliten, i januar 2006.

    Det var, at det hadde vært helt kaos, (på Arvato MSPA), i jule/nyttårs-ferien, på slutten av 2005/begynnelsen av 2006.

    For alle sjefene, dro på ferie.

    Og ei som skulle jobbe mye, i jula, (nemlig Judith Godwin, heter hu vel), ble sjuk.

    Så det endte med, at jeg, måtte jobbe aleine, på flere skift, den ferien, da.

    Og jeg måtte også jobbe, på flere av de skiftene, som Judith Godwin, (som var sjuk), var ført opp på.

    (For alle de andre, dro på ferie, da).

    Så flere dager, så måtte jeg jobbe, doble skift osv., (mer eller mindre aleine), da.

    (Noe sånt).

    Så det var sånn, at jeg liksom dreiv Arvato MSPA aleine, (må jeg si), rundt årsskiftet 2005/2006, da.

    (For å si det sånn).

    Og da, så var det sånn, (da disse lederne, kom tilbake igjen, fra ferie), at Marianne Høksaas sa, at Jill Hjälte, hadde sletta, mange av de timene, som jeg hadde ført opp, (etter å ha jobbet ekstra), fra timelista mi.

    (Noe sånt).

    Så det var, et eller annet rart der, (på Arvato), på den tida, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen måneder, ut i 2006, så fortalte Marianne Høksaas meg, at hu og Kjell Ove Knutsen, skulle flytte, til Oslo.

    (Noe sånt).

    Og så lurte hu på, om det ikke var der, som jeg hadde bodd.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde tidligere forklart henne, (da hu spurte).

    At jeg var, fra Larvik og Svelvik, da.

    (Det var vel sånn, at jeg noen ganger sa: ‘Larvik og Svelvik’, (når Marianne Høksaas, spurte meg, om hvor jeg var fra).

    Og andre ganger, så svarte jeg vel, at jeg var, fra: ‘Svelvik’, (når Marianne Høksaas spurte meg, om det ikke var sånn, at jeg var, fra Larvik).

    Noe sånt.

    For Marianne Høksaas, spurte meg vel, flere ganger, om hvor jeg var fra, (sånn som jeg husker det).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, (etter at Marianne Høksaas, hadde blitt Team Leader).

    Så kom hun bort, til der jeg satt, (og aktiverte Windows).

    Og så spurte hu meg, om hu kunne få lov til, å sende, en e-post, fra min e-post-konto.

    For hu hadde selv, (ved en feil, sånn som jeg forstod det), slettet en e-post, (fra sin e-post-konto), som hu ønsket å sende, til noen andre Arvato-ledere, (må det vel ha vært), da.

    (Noe sånt).

    Og da lot jeg, Marianne Høksaas, få lov til, å sende, (den e-posten), fra min e-post-konto, (mens jeg selv satt, og ventet på, at folk skulle ringe, for å aktivere Windows), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.     

    PS.

    Det at Marianne Høksaas, hadde slettet, en e-post, (ved en feil), på Arvato.

    Det høres kanskje, litt dumt ut.

    Men det var ikke, så dumt, som det hørtes ut som, (vil jeg si).

    For det var sånn, at vi Arvato-ansatte, (ihvertfall en gang).

    Fikk beskjed, fra Arvato sin IT-avdeling.
     
    Om at vi måtte være flinke, til å slette e-poster, fra våre e-post-kontoer.

    (Noe sånt).

    For det var mangelvare liksom, når det gjaldt, hvor mye plass, som vi fikk lov til, å bruke, (for e-postene våre), på Arvato, sine servere, da.

    (Noe som også da, hørtes litt dumt ut, (må må man vel si).

    For jeg hadde jo allerede, på den tida, flere G-mail-kontoer.
     
    Og der hadde man, kanskje tusen ganger, mer plass, (eller noe i den duren), til e-poster, (enn det Arvato, lot sine ansatte, fikk lov til, å ha), da.
     
    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men om denne ‘masinga’, fra Arvato sin IT-avdeling, (om at folk, måtte slette e-poster).

    Var før eller etter, at Marianne Høksaas slutta, (på Arvato).

    Det husker jeg ikke, helt sikkert, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var også sånn, at han Kjell Ove Knutsen, var fra Vestlandet, (sånn som jeg husker det).

    Hans samboer og kjæreste, (må man vel kalle henne), Marianne Høksaas, var fra Sørlandet.

    (Hun var vel, fra Risør, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Noe sånt).

    Så dette var nok ikke, et par, som hadde kjent hverandre, siden de var små, liksom.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Men de hadde kanskje møtt hverandre, i Liverpool, da.

    (Noe sånt).

    Marianne Høksaas, var forresten, halvt dansk, (mener jeg å huske).
     
    Hu hadde, en dansk mor, (var det vel).

    Og hu sa vel, (til Karianne Kynbråten, eller om det var, til en annen, av våre kolleger), at hennes foreldre, hadde møtt hverandre, siden at de begge, drev med friidrett.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas studerte, ved University of Liverpool, (mener jeg å huske).

    Og mens hu studerte der, så har hun nok begynt, å jobbe deltid, på Arvato.

    (Noe sånt).

    Og så har hu muligens, begynt å jobbe heltid, (på Arvato), fra den høsten, som jeg begynte der, da.

    (Det vil si høsten 2005).

    Noe sånt.

    Og det var kanskje fordi, at hennes samboer Kjell Ove Knutsen, gikk på LIPA, (hvis jeg skulle tippe).

    Og at han derfor, skulle oppholde seg lenger, i Liverpool, da.

    (Noe sånt).

    Eller, Marianne Høksaas sa vel, (på Arvato), om Kjell Ove Knutsen, at han bare, var hjemme, (og slappet av, (eller spilte TV-spill/Playstation)).
     
    (Eller noe i den duren).

    Så han var kanskje, en arbeidsledig musiker, da.

    (Noe sånt).

    Før han selv også, begynte på Arvato, mot slutten, av 2005.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Marianne Høksaas og Kjell Ove Knutsen kom forresten, en søndag, (må det vel ha vært), på begynnelsen av 2006, (var det vel), på jobb, (på Arvato), i helt like t-skjorter.

    (Mener jeg å huske).

    Og da, så hadde Marianne Høksaas og Kjell Ove Knutsen, vært på en slags sammenkomst/fest, i en slags norsk/nordisk forening/samfunn, i Manchester, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 12

    MSPA-kampanjen til Arvato, ble flytta rundt, (i lokalene som Arvato leide), i første og fjerde ‘floor’, i the Cunard Building, ‘hele tida’, (må jeg si).

    Og en gang, som vi holdt til, ved noen slags ‘runde’ bord, i femte etasje, (eller ‘forth floor’).

    Så var det sånn, at en trønder, som også het Erik, (som meg).

    (Og som jobba deltid der).

    Hadde ei britisk venninne, på besøk.

    (Jeg vet ikke om det var dama hans.

    Eller om det var ei, som studerte, der hvor han studerte, (for eksempel).

    Noe sånt).

    Og hu britiske dama.

    (Som var ei pen brunette, i 20-åra, vel).

    Hu begynte plutselig, å synge, på en sang.

    (En gang, som det var litt stille, mellom telefonene, vel).

    Og det var en sang, som gikk sånn her: ‘Don’t you wish your girlfriend was hot like me’, osv.

    (Det var en sang, som var på hitlistene, på den tida, vel).

    Så det er mulig, at han ‘Trønder-Erik’ og hu britiske brunetta, gikk på LIPA, (eller noe sånt), da.

    (Siden at hu britiske dama, satt og sang, (ganske høyt, må man vel si), innimellom telefonene, fra folk som ringte, for å aktivere Windows, osv.).

    Hva vet jeg.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    ‘Trønder-Erik’ var en ung og kraftig kar, (med mørkt hår), sånn som jeg husker det.

    Og jeg husker, at Michael O’Shaughnessy, en gang, dreiv og klappa, (eller befølte), ‘Trønder-Erik’, (som var, kanskje 20-30 år yngre, enn O’Shaughnessy), på ryggen, (eller om det var skulderen).

    (Dette var vel, like etter, at jeg begynte, på Arvato.

    Og vel noen uker/måneder før, at ‘Trønder-Erik’, tok med, hu britiske ‘synge-dama’, på jobb.

    Noe sånt).

    Og etter det, så tenkte jeg, at Michael O’Shaughnessy, nok var homo, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Team Leader Jill Hjälte, (var det vel), spurte en gang Michael O’Shaugnessy, om han ikke hadde, kone og barn, (eller noe i den duren), i Sverige.

    Og det hadde han visst, (svarte Michael O’Shaugnessy da).

    Så det er mulig, at han ikke var homo.

    Men det hadde liksom, festet seg, et inntrykk, hos meg, (som jeg hadde, hele den resterende tida, som jeg jobba, for Arvato), om at Michael O’Shaugnessy, var homo, da).

    (For å si det sånn).

    Og jeg trodde, (etter det Jill Hjälte sa), at Michael O’Shaugnessy liksom hadde flykta/flytta, fra sin kone og unger, i Sverige/Skåne, for å leve et slags ungkars/’homo’-liv, i Liverpool, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Michael O’Shaugnessy dro noen ganger, på noen slags korte ferier, (må man vel kalle det), til Sverige.

    (Det var vel til Malmø, (eller om det var Lund), at han pleide å dra, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og en gang, som han kom tilbake derfra.

    Så sa han, (til Judith, (ei skotsk dame, som også prata norsk/’nordisk’), var det vel), at det var så mange muslimer/utlendinger, i Skåne nå.

    (Noe sånt).

    Så man kunne nesten ikke reise dit lenger, (sa han).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første dagene, som jeg jobba, for Arvato.

    Så la Michael O’Shaugnessy fra seg, en brosjyre, for den skandinaviske/nordiske kirken, i byen, rett foran meg, (husker jeg).

    Og da, så dukket Team Leader Jill Hjälte opp, (noen minutter/timer seinere), og spurte, om hvorfor den brosjyren, lå på skrivebordet der, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg forklarte da, at han Michael O’Saughnessy, hadde lagt, den brosjyren der, (av en for meg ukjent grunn).

    (Eller om jeg bare pekte, på Michael O’Shaugnessy.

    For dette var en av de første dagene, som jeg jobbet, på Arvato.

    Så jeg hadde vel ikke lært navnene, på alle der, ennå).

    Og da sa Jill Hjälte, (om the Scandinavian Chruch), at: ‘Man kan sova där’.

    (Noe sånt).

    Men hvorfor Michael O’Shaugnessy, bare la, den brosjyren, (for the Scandinavian Church), mer eller mindre diskret, like ved der jeg satt, den dagen, (mens jeg svarte, på Microsoft-telefonene).

    Det veit jeg ikke.

    Og om Jill Hjälte, (som var kjæreste, med en brite, som ofte var, på Arvato, muligens fordi at han jobbet, på en annen avdeling der), virkelig hadde bodd, på den skandinaviske kirken, (i byen).

    Det veit jeg heller ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Michael O’Shaugnessy jobbet visst også, på the Scandinavian Church, (fortalte noen).

    (Enda han vel, var etnisk irsk, (hvis jeg skulle tippe).

    For hans svenske språk-ferdigheter, var ikke så utrolig gode, (sånn som jeg husker det).

    Og navnet hans, er jo ikke svensk, det heller.

    For å si det sånn).

    Og Michael O’Shaugnessy pleide, å ta med Malaco-godteposer osv., (fra den skandinaviske kirken sin kiosk vel), og dele ut, til de nordiske folka, (som jobba, på Microsoft Scandinavian Product Activation-kampanjen).

    Men jeg sa alltid nei takk, til disse godteriene, (fra Michael O’Shaugnessy), husker jeg.

    For jeg syntes vel, at denne utdelingen hans.

    (For ikke å snakke om befølingen/’klappingen’ hans).

    Ble litt vel klam da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De som jobbet, på Microsoft Scandinavian Product Activation, ble forresten, kalt: ‘Agenter’.

    Mener jeg å husker, at Marianne Høksaas, sa en gang.

    (På et ‘rutine-møte’, som hu hadde der, med meg.

    Noen uker/måneder, etter at hu ble Team Leader, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas klagde forresten fælt, på lønna si, som Team Leader, (mener jeg å huske).

    Marianne Høksaas sa, at den lønna hu fikk, som Team Leader, var bare cirka 100 pund høyere, (i måneden), enn den lønna, som hu hadde pleid å få, som ‘vanlig’ agent, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten sånn, (mener jeg å huske, at noen sa), at Michael O’Shaugnessy, hadde jobbet, på MSPA-kampanjen, lengst av alle, som jobbet der, på den tida, som jeg jobbet der.

    Og den første tida, som Arvato drev, den skandinaviske Microsoft-produktaktiveringen.

    Så hadde det visst, vært helt ‘texas’ der.

    For folk hadde visst sovet der, (på kontoret), osv.

    (For de hadde vel ikke, noe sted, å bo, da.

    Noe sånt).

    Og MSPA-kampanjen, hadde vel åpent, døgnet rundt, (eller noe i den duren), de første månedene/årene.

    (Noe sånt).

    Og siden at Michael O’Shaugnessy, hadde jobbet der, (på Arvato sin MSPA-kampanje), så lenge.

    Så fikk han visst, mye høyere lønn, enn de andre, (for å gjøre, den samme jobben), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, (sa Margrethe Augestad vel).

    At den første tida der, så hadde de fått, en telefon, fra Afrika.

    (Noe sånt).

    Og da var det, noen unge gutter, som skulle aktivere.

    (Noe sånt).

    Og da hadde de løpt hjem, (eller om de syklet), for å finne installasjons-ID-en, (eller noe i den duren), da.

    (Fortalte Margrethe Augestad, (som en vits da), må man vel si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 10 – Kapittel 11

    Siden at the Cunard Building, (hvor Arvato holdt hus), lå nede, ved the Mersey.

    Så gikk stort sett alle, i samme retning, (vekk fra elven), hjem fra jobb.

    Så det var ganske ofte sånn, (ihvertfall i begynnelsen, da buss-stasjonen, fremdeles holdt til, i Paradise Street), at jeg gikk sammen med kolleger, gjennom Liverpool sentrum, etter jobb.

    Jeg husker at Sophie Linvall Johnsson, Marianne Høksaas og meg, gikk sammen, hjem fra jobb, en gang.

    Og Marianne Høksaas, gikk da, opp mot Hardman Street/universitets-området, (hvor hu vel bodde), mener jeg å huske.

    (Hu og kjæresten hennes Kjell, var vel nabo, med Katarina Murie, og hennes kjæreste.

    Noe sånt).

    Og så var det sånn, at Sophie Linvall Johnsson, ble med meg, på Tesco.

    (For jeg sa vel, (til Marianne Høksaas), at jeg skulle, på Tesco, da).

    Men da gikk jeg fra henne, (Sophie Linvall Johnsson), inne på Tesco, (med vilje), husker jeg.

    For jeg hadde jo overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Og jeg prøvde å ringe Kripos, ‘hele tida’.

    Og jeg gikk også til Merseyside-politiet, ‘hele tida’.

    For å prøve, å få noen, til å etterforske, angående det jeg hadde overhørt, (at jeg var forfulgt, av ‘mafian’), og at jeg ble utsatt, for et mordforsøk, på Løvås, (i juli 2005), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sophie Linvall Johnsson, sa en gang, (som vi vel gikk sammen, til den nye buss-stasjonen, som lå oppover langs eleven liksom), at vi to, kunne ha et slags ‘jobb-forhold’, (eller noe sånt), var det vel muligens, at hu mente.

    (Hu kom med noen slags ‘halvkjedede viser’, da.

    Noe sånt.

    For hu var jo egentlig sammen, med en brite, (som jobba for Telewest Broadband, og som muligens het Craig, eller noe sånt), og som hu bodde sammen med, da).

    Og da svarte vel jeg bare, (muligens for å ha noe å si, siden at det ble litt pinlig, kanskje).

    At vi ikke, burde jobbe, på Arvato, resten av livet.

    (For jeg hadde overhørt, at Katarina Murie, liksom ‘dreit ut’ Michael O’Shaughnessy, (en ire i 50-åra vel, som også var svensktalende), for at han, (som var en voksen mann), bare jobbet, i en ‘vanlig’ jobb, på et call-center, liksom.

    Eller, det var sånn, at Katarina Murie, sa til, noen andre damer, som jobba, på Arvato sin MSPA-kampanje/avdeling, at jeg, mer eller mindre, ble som Michael.

    Siden at jeg bare jobbet, i en vanlig stilling der liksom, (på Arvato), og ikke var leder, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg var mest fokusert, på å få, mine rettigheter, fra politiet, på den her tida.

    Så jeg syntes, at det var greit, å bare ha, en ‘vanlig’ jobb, på den her tida.

    Bare jeg fikk nok penger, til mat og husleie, (mens jeg prøvde, å liksom få politiet, til å liksom etterforske, disse sakene), liksom.

    Noe sånt).

    Så jeg sa, (til Sophie Linvall Johnsson), at det var smartere, å satse på utdannelse, og heller få seg, en bedre betalt jobb, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg fortalte, (husker jeg), til Sophie Linvall Johnsson.

    Om den festen, som jeg hadde vært på, hos de Abba-søstrene, ved ‘universitets-området’.

    Men da jeg snakket med hu Sophie, om dette, (etter jobben, en gang).

    Så glemte jeg vel, at hu Sophie faktisk, hadde møtt, hu ene Abba-søstra, (nemlig Charlotte Liljegren), på puben Queens, (hvor Margrethe Augestad, dro med oss, (og den britiske kjæresten til Sophie), noen uker tidligere, (var det vel)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Marianne Høksaas, sa til meg.

    (På vei hjem fra jobb, kan det vel ha vært).

    At hu syntes, at den lokale ‘scouser-dialekten’, hørtes litt ut, som norsk.

    (Noe sånt).

    Og hu sa også, (muligens en annen gang), at hu syntes, at de lokale folka, (altså ‘scouserne’), var så barnslige.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas og jeg, snakket også, om litteratur, (en gang, den første tida vel, som jeg jobba, på Arvato), husker jeg.

    Og om forfatteren Paulo Coelho, (som vel er mest kjent, for å ha skrevet, boken: ‘Alkymisten’).


    Så sa jeg, at jeg hadde lest, 3-4 bøker, av han.

    (For min søster Pia, pleide å gi meg bøkene hans, i julegave.

    Blant annet da jeg bodde, på the Forge, (i Sunderland).

    Og det var noe hu begynte med, da den ‘Alkymisten’-boka, var ganske ny, vel.
     
    Et eller to år, før jeg flytta, til Sunderland).

    Og så sa jeg, (til Marianne Høksaas), at den eneste boka, som jeg likte, av de bøkene, som jeg hadde lest, av Paulo Coelho, var en bok, som het: ‘Djevelen og frøken Prym’, (eller noe sånt).

    Og det var Marianne Høksaas enig i, (husker jeg).

    For hu syntes også, at de andre Paulo Coelho-bøkene, var litt, som noe slags ‘smørje’, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Høsten 2005, så var det valg, (det må vel ha vært stortingsvalg), i Norge, (husker jeg).

    Og i den forbindelse, så sa engang, Margrethe Augestad til meg, (mens vi gikk samme, gjennom Liverpool sentrum, etter jobben en gang, må det vel ha vært).

    At det var mulig, å gå, til det norske konsulatet, (som lå, et steinkast, unna the Cunard Building), for å stemme, (husker jeg).

    Men jeg hadde ikke stemt, siden EU-valget, i 1994.

    Så det var ikke sånn, at jeg ‘plutselig’ dro, til konsulatet, for å stemme liksom, (selv om Margrethe Augestad, hadde prata om det), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas lurte også på, om jeg likte, TV-serien: ‘Lost’, (husker jeg).

    For hu trodde, at jeg hadde skjegg, fordi at en i den TV-serien, hadde skjegg, (må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Men det var jo sånn, at jeg hadde begynt med, å ha skjegg, da jeg bodde, på gården Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

    Men det er mulig, at Marianne Høksaas, ikke la merke til, at jeg hadde skjegg, allerede den første dagen, på Arvato.

    (Siden at hu spurte, om det ‘Lost-greiene’, seinere).

    Jeg hadde skjegg, helt fram til januar 2006, (var det vel).

    Da begynte jeg, å barbere meg, hver dag igjen, (omtrent på samme tida, som jeg begynte, å trene, på Lifestyles Millenium Building, i Victoria Street).

    Og grunnen til at jeg hadde skjegg, (så lenge), var at jeg fikk skada trynet, på St. Hanshaugen hudpleiesenter, (i 2003), som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.

    Men trynet ble litt bedre, (sånn som jeg husker det), utover i 2005, da.

    Så jeg begynte etterhvert, å kutte ut igjen, å ha skjegg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Melissa M’Betsa, en gang sa til meg, (i Mandeville Street).

    At hu Taru Ojala, (som jeg overtok rommet til).

    Var sånn, at hu ofte drakk og festa, osv.

    (Sånn at hu ofte, kom for seint, på jobb osv., da).

    Men Arvato, hadde visst ikke brydd seg, om dette.

    (Ifølge Melissa).

    For det var så vanskelig, å få tak i, finsk-talende medarbeidere, (i England), sa Melissa M’Betsa.

    At Arvato, bare hadde latt, Taru Ojala, få komme og gå, (på jobb), som hu ville cirka, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.   

  • Min Bok 10 – Kapittel 11

    Når det gjelder hu Janine England.

    Så jobba hu, i en periode, på Arvato, (som meg), husker jeg.

    Men hu jobba vel, på Arvato sin kampanje/avdeling, for mobilfirmaet ‘3’.

    (Noe sånt).

    Og ikke, på Arvato sin kampaje/avdeling, for Microsoft Scandinavian Product Activation, (som meg).

    (For å si det sånn).

    Og hu Janine, jobba også, (noe seinere vel), på en DIY-store, (altså en Do It Yourself/gjør det selv-butikk).

    (Mener jeg å huske, at hu sa, en morgen, (var det vel), som vi gikk, cirka samtidig, mot bussholdeplassene, i County Road.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Melissa M’Betsa, hu jobba, på et inkassobyrå, som lå, rett rundt hjørnet, for Cavern Club, (i/ved Mathew Street).

    (Og der hadde hu, en slags mellomleder-jobb, sånn som jeg forstod det.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Steven Norris jobba, på en flyfabrikk, (et stykka utafor Liverpool), hvis jeg forstod det riktig.

    Og Sarah jobba, på reise/turist-informasjonen, like ved St. Johns-kjøpesenteret.

    (Sa hu selv, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg begynte, å isolere meg, en del, (i Mandeville Street), etter at Melissa sa, at hu kjente, masse Everton-spillere.

    (For jeg ville liksom ikke, stå for mye i gjeld, til Melissa, da.

    For å si det sånn).

    Så hva han polske Daniel, (som flytta inn, noen måneder før, at jeg flytta derfra), jobba med.

    Det fikk jeg vel ikke med meg, (vil jeg si).

    Men jeg husker, at jeg en dag, lå på rommet mitt, og prøvde å sove ut litt, (på en fridag, fra Arvato).

    Og da, så banka det plutselig, på døra mi.

    Og det var han Daniel og en kamerat av han, (som vel også var polsk), da.

    (Noe sånt).

    Og de klarte da ikke, å gjøre rede for, hvorfor de banka, på døra mi, (må jeg si).

    Så jeg lurer på, om de kan ha trodd, at jeg var på jobb, og at det var dama mi, (eller noe sånt), som de hørte, inne på rommet mitt.

    Og så skulle de liksom prøve, å stjele, det som de trodde, at var dama mi, (mens jeg var på jobb), da.

    (Noe sånt).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.
     
    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.  

    PS.

    Det er også mulig, at hu Janine England, kan ha jobba, på Arvato sin kampanje/avdeling, for Carphone Warehouse.

    Men mest sannsynlig, var det, at hu jobba, på vegne av ‘3’, (på Arvato), vil jeg si.

    For ‘plutselig’, så ble ‘3’-kampanjen lagt ned.

    Og flere hundre, (var det vel), lokale folk, mista jobben, da.

    (Noe sånt).

    Og det forklarer jo, isåfall, hvorfor hu Janine England, etterhvert begynte å jobbe, i en DIY/hardware-store.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.