Stikkord: Min Bok 10
-
Min Bok 10 – Kapittel 10
Det var også sånn, at Margrethe Augestad, (fra Arvato, Ica og Gullskogen/Drammen), en gang, (høsten 2005, var det vel), inviterte meg, på en fest, hos noen svenske søstre, som jobbet, med å ha ‘Abba-show’, (på puber), osv.
Disse ‘Abba-søstrene’, het Charlotte, Ellinor og Elisabeth Liljegren, (mener jeg å huske).
Og de bodde vel også sammen, med ei Malin, (som jeg vel såvidt nevnte, i Min Bok 9).
Og muligens også sammen, med ei svensk dame, som var adoptert, fra Asia, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Margrethe Augestad skulle dra på denne festen, sammen med ei Hege, (het hu vel), fra Gulskogen/Drammen.
(Noe sånt).
Og dette var ei høy Hege, (som hadde brunt hår, vel).
(Og hu visste vel ikke engang, hvem hu blonde Hege Snoghøj f. Lund var, (som giftet seg, med min fars stesønn Jan Snoghøj, på Geilo, sommeren år 2000), hvis jeg forstod det riktig.
Selv om Hege Snoghøj f. Lund, også er, fra Gulskogen/Drammen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Margrethe ville, at jeg skulle møte henne og Hege, på et lite torg, som lå, cirka midt i, en gate, (i/ved ‘party-distriktet’, i Liverpool).
Og så gikk vi derfra, til Bargain Booze, (en ‘alkohol-butikk’), nederst i Hardman Street, (var det vel).
(Noe som var, en ganske kort vei).
Og der, så møtte vi Hege Blomli Johnsen, (vår Arvato-kollega), som lurte på, hva vi skulle, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og jeg kjøpte vel med meg, en six-pack, (med øl), selv om jeg hadde drukket, i mange timer allerede, foran TV-en, (i Mandeville Street), sånn som jeg husker det.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi tok en drosje, til de svenske Abba-damene.
Og Margrethe viste drosjesjåføren adressen, (som hu hadde skrevet ned, vel).
Og disse Abba-søstrene, bodde ikke så langt unna, University of Liverpool, (og den katolske katedralen), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På festen, (var det vel), så møtte Margrethe igjen, en brite, ved navn James, (som hu hadde blitt kjent med, et eller annet sted).
Og de skulle, på tur, til Snowdonia, i Wales, (var det vel).
(Hvis det ikke var sånn, at de allerede, hadde vært der.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Margrethe og Hege pratet mest, med han James, (sånn som jeg husker det).
Så jeg ble litt fryst ut der, (må man vel si).
Og jeg ble heller ikke invitert, til å bli med de tre, (Margrethe, Hege og James), på nachspiel, (eller hvor de skulle), da de forlot festen, (etter noen få timer), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Charlotte Liljegren, (som var den eldste ‘Abba-søstra’).
Fortalte meg, (på festen), at de til og med, hadde en bil, (i England), som de kjørte rundt med.
(Noe sånt).
Og hu fortalte også, at de pleide, å opptre ganske ofte, (på puber), i Walton, (som var den bydelen, som jeg bodde i).
Så vi avtalte vel, sånn halvveis, at jeg skulle dra, og se på, deres Abba-show, en gang, som de skulle opptre, i Walton.
(Noe sånt).
Men hu Charlotte, visste vel ikke, når det var, (og på hvilken pub), som de skulle opptre, (med deres Abba-show), neste gang, (i Walton).
Så det ble ikke til, at jeg avtalte, (på en konkret måte), å se dem, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en slank brite, (med mørkt hår vel), i 20-åra, var på denne festen, (husker jeg).
Og da han fikk vite, at jeg jobba, på Arvato.
Så spurte han meg, om jeg trodde, at det var mye å gjøre, som Team Leader, på Arvato.
Og det sa jeg vel, at jeg trodde, at det var.
(For jeg hadde jo jobba, i mange år, som butikkleder/sjef, i Rimi/Hakon-gruppen.
Så jeg visste, at det var en del å gjøre, (som leder), i det firmaet, da).
Men det var det visst ikke, sa han unge briten.
For han hadde jobbet, som Team Leader, på Arvato, (og muligens også, på den samme avdelingen, som meg, nemlig Microsoft Scandinavian Product Activation), fortalte han.
Og det var visst veldig lite, å gjøre, i den jobben, (som Arvato-Team Leader), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, (på rundt den tida, som Margrethe og de dro, vel).
Så begynte hu mellomste ‘Abba-søstra’, (nemlig Ellinor, som var ei blondinne), å prate med meg, (husker jeg).
Og også hu asiatisk-svenske, begynte å prate, med meg.
(Mens hu satt, på gulvet vel, foran meg, (som satt i en sofa).
Noe sånt).
Og disse to, var en del hyggeligere, enn Margrethe og dem, (som var ganske kjølige da), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten, kjempemange britiske menn, på denne festen, (sånn som jeg husker det).
Og jeg hadde vel ikke, sett noen av de, fra før.
Men en av de spurte, om jeg skulle ha noen øl, når de ringte, etter en slags bil, som leverte øl, om natta.
(Noe sånt).
Og da bestilte jeg, en six-pack, (var det vel), siden at jeg gikk ganske raskt tom, for øl, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at hu Malin, (som vel jobba, på Cavern Club eller Cavern Pub), satte på noe U2-musikk, (som hu på en eller annen måte visste, at jeg likte, muligens).
(Arvato-damene skjønte kanskje, at jeg likte U2.
For den første helgen, som jeg jobba der.
Så hadde et ‘U2-kopi-band’, hatt konsert, rett utenfor Cunard Building, (hvor vi satt, og svarte telefoner, på vegne av Microsoft).
Siden at det var Mathew Street Festival, (en gratis musikk-festival), den helgen, da).
Og det var også sånn, at hu yngste Liljegren-søstra, (nemlig Elisabeth), begynte å flytte rundt, på noen bord osv., i stua der.
For hu ville, at hun selv, Ellinor og meg.
Skulle sitte, på en bestemt måte, (litt trangt vel), rundt et stuebord da, (mens vi chatta).
(Noe sånt).
Og Ellinor viste seg forresten, å være, en flink musiker.
For mens vi egentlig satt, og chattet, (var det vel).
Så ble hu enig, med noen andre folk der, (noen briter og/eller svensker vel).
Om at hu skulle spille, en låt, på gitar.
(Noe sånt).
Og det var en sang, som het: ‘Herr Fredrik Åkare och den söta fröken Cecilia Lind’, av Cornelis Vreeswijk, (som forresten, er en av min halvbror Axel, sine favoritt-artister), fant jeg seinere ut, (ved å søke, på sang-teksten, (eller det jeg husket av den), på Google, var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg etterhvert, skulle gå hjem, fra denne festen.
Så gikk jeg ut, til porten.
(Disse svenske damene bodde, i et slags boligkompleks, i rød murstein, var det vel).
Og ingen hadde fortalt meg, hvordan jeg åpna porten.
Og jeg hadde ikke lyst til, å gå inn igjen, til alle de svenske damene og britiske menna.
Så det endte meg, at jeg klatra, over porten, da.
Og den porten, hadde en sånn slags rulle, på toppen.
(Nettopp for at folk ikke, skulle klatre over, vel.
Noe sånt).
Og til sammen, så hadde jeg nok drukket, minst fire six-packer, med øl, denne dagen.
Så at jeg kom meg over den porten, uten å skade meg.
Det var bare flaks, (må jeg si).
Så jeg synes vel fortsatt, at disse svenske ‘Abba-damene’, skulle ha forklart meg, hvordan jeg kom meg ut, (på en vanlig/ordentlig måte), da jeg gikk, fra festen deres.
(En gang på morgenkvisten, må man vel si, at det var).
Så det var litt dårlig gjort, at de ikke gjorde dette, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten, en brite, (med svarte klær vel), på fortauet.
Da jeg hoppet ned, fra den nevnte porten.
(Så han skjønte nok, at jeg hadde klatret over, da.
Noe sånt).
Og så tok jeg vel etterhvert, en taxi hjem.
Og jeg fikk ikke sove ut, dagen etter.
For hu Janine England, kom på døra mi, (og vekte meg), når jeg hadde sovet, i noen få timer.
Og hu ville absolutt, at jeg skulle ta henne med, for å spise, en: ‘Fry-up’.
(Noe sånt).
Og det viste seg, å være, en engelsk frokost, (altså stekte egg og stekte pølser osv.).
(Noe sånt).
Og på veien, til County Cafe, (het vel den kafeen, som Janine ville på, (i County Road)).
Så møtte Janine og jeg, en søppelplukker, (husker jeg).
Og han glemte, å ta med seg, en røyksneip, (husker jeg).
Og da sa jeg, til Janine, (for å tulle), at hu skulle si til mannen, at han glemte, å ta med, den sigarettsneipen.
Men det ville ikke Janine da, (husker jeg).
Så hu var ikke _så_ barnslig da, (må man vel si).
Og på den kafeen, så orka ikke jeg, å spise noe.
For jeg var så fyllesyk, da.
(Etter å ha drukket mye, dagen før.
Og uten å ha fått sove noe særlig, (for å si det sånn)).
Og hu Janine, spurte meg, om hva som hadde skjedd, på den festen jeg var på, da.
(Noe sånt).
Men jeg svarte vel ikke, så mye.
(For jeg mistenkte vel, at hu Janine, spionerte for noen, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Og hu Janine, spurte meg, om hvor jeg hadde funnet, et magasin, (eller om det var en avis), som jeg leste i, mens hu bestilte, (og spiste), da.
(Noe sånt).
Og det viste jeg henne, på vei ut, at var en hylle, på veggen.
Og Janine, (som var så liten, av vekst), spiste ikke hele ‘menyen’ sin, (husker jeg).
Men siden, at hu var så lav/petite, så ble vel dette likevel, som et stort måltid, (for henne), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 10 – Kapittel 9
Steven hadde også, en ‘snickers-pistol’, liggende oppå kjøleskapet, (i Mandeville Street), husker jeg.
Steven fortalte, at dette var et plombert våpen.
Som han hadde fått noen, til å borre ut, (eller hva det heter), for han.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Steven pleide også, å stå, på kjøkkenet, i mange timer, (må man vel si), på søndagene, (husker jeg).
Da pleide han, å lage, en slags suppe, (hvis jeg forstod det riktig), som bestod, av mange forskjellige grønnsaker.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg tok bussen, (en dag, som jeg hadde fri, fra Arvato), til Everton Valley, (heter det vel), for å begynne, å trene, (på Lifestyles Gym der).
(For jeg var så anspent, (på den her tida).
Like før jul, i 2005, var det vel.
At jeg ønsket, å begynne, å trene igjen da, (husker jeg)).
Så møtte jeg Steven og Janine, som var ute, og handla mat, på en matbutikk, (muligens Iceland), like ved Lifestyles.
(Så de gikk, rimelig langt, for å handle, da.
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Lifestyles, (i/ved Everton Valley), så var det sånn, at jeg måtte ha, en ‘induction’, (sa de vel), for å begynne, å trene.
Så derfor, så dro jeg heller, til et hotell, (like ved the Mersey), som samarbeidet, med Arvato, om trening.
For på Arvato, så hadde vi fått en brosjyre, fra dette hotellet.
Og de hadde rabatt, for Arvato-folk, da.
Men da jeg henvendte meg, i resepsjonen, (til dette hotellet, som holdt til, i et høyt bygg, må man vel kalle det).
Så svarte de bare, at det ikke var mulig for meg, å trene der.
(Noe sånt).
Så det var ikke så lett, å begynne å trene, (i Liverpool), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette, (angående å begynne trene), chattet jeg også, med ei Karianne Kynbråten om, på jobben.
Hu Karianne, var fra Hedmark.
Og hu nevnte, at man kunne trene, på et treningsstudio, i Victoria Street.
(Og også, på Adelphi Hotel, blant annet).
Så jeg gikk, til Lifestyles Gym, i Victoria Street.
Like etter nyttår, (var det vel), i 2006.
(Etter at jeg hadde barbert av meg helskjegget, (som jeg hadde fått meg, mens jeg bodde, på Løvås), var det vel).
Og der, (ved resepsjonen), så møtte jeg Arvato-Team Leader Marianne Høksaas.
Som var der, sammen med sin kjæreste/samboer/Arvato-kollega Kjell, (et navn hu uttalte: ‘Shell’), husker jeg.
(Disse to gikk inn der, mens jeg stod og venta, (nesten forgjeves), på å bli betjent, da.
Noe sånt).
Og Marianne Høksaas fortalte, at hu likte best, å trene aerobic, (var det vel), og ikke styrke.
(Noe sånt).
Men jeg tror ikke, at de to, begynte å trene der.
Men jeg selv, begynte å trene der, noen dager seinere da, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 10 – Kapittel 8
På nyåret, (i 2006), så flytta Janine ut.
Og Sarah tok over rommet hennes, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Og en polakk, (som het Daniel vel), flytta etterhvert inn, på afrikaneren sitt tidligere rom, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sarah pleide å sove, med døra åpen, (av en eller annen grunn).
(La jeg merke til, etter at hu tok over, Janine sitt rom).
Og det var også sånn, at Sarah, en gang sang, (litt falskt vel), inne på rommet sitt, (like etter, at hu hadde tatt over, rommet til Janine).
Og da tenkte jeg, at det var som, at Sarah liksom prøvde, å herme, etter Janine.
For Janine, pleide også, å synge, på rommet sitt, (mens hun hørte på musikk), husker jeg.
Og Janine pleide å synge, på den samme sangen, som min stekusine Isa likte, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 8), husker jeg.
Og det var sangen: ‘If I was a rich girl’, med Gwen Stefanni.
(For Janine hadde, den CD-en, som den sangen var på.
Virka det som, for meg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Janine en gang sa, (når jeg kom hjem, fra jobb, på Arvato), at: ‘I had a pecker up my bum last night’.
(Mens Steven også var der, vel).
Og så stakk Janine, opp på rommet sitt.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, (like før jul), så ville Janine, at jeg skulle stå, ved siden av henne, under en misteltein, (var det vel), som de hadde, i det kombinerte stue/kjøkken-rommet.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som jeg satt, i TV-stua, og drakk øl, (om kvelden).
Så kom Janine hjem, sammen med en, av sine bekjente.
(I den gjengen, hvor de var småvokste og alltid gikk med svarte klær, liksom.
Noe sånt).
Og så gikk Janine, bort til meg, (som satt, foran TV-en), og ga meg et kyss, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Mens han kjæresten hennes, så på, da.
Og dette forstod jeg ikke, så mye av, (husker jeg).
Men jeg regna vel med, at Janine, antagelig var litt full.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, at en gang, så våkna jeg, (i senga, på rommet mitt), av at jeg fikk, et vått kyss.
Og det var da, fra negerdama Melissa, (som hadde veldig store lepper), husker jeg.
Men hvorfor hu kyssa meg.
Det forstod jeg ikke, så mye av, (må jeg innrømme).
Og det var vel også sånn, at hu Melissa, (etter å ha kysset meg), sa: ‘Fuck me, fuck me, fuck me’, (mens hu stod, ved siden av senga mi, inne på rommet mitt).
(Noe sånt).
Før hu forsvant, like raskt, som hu hadde dukka opp der, vel.
(Og uten at jeg skjønte, noe særlig, (av denne rare oppførselen), må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at hu Melissa, var god, til å trikse, (med en fotball), husker jeg.
For Melissa klarte, å stå, og trikse, med en fotball, veldig mange ganger, uten at fotballen, var nær bakken da, (husker jeg).
(Så jeg husker, at jeg lurte på, om alle britiske damer, var like gode, til å trikse, med en fotball.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her kan man se, hvem som bodde, i Mandeville Street, (etter at Janine flytta ut):
-
Min Bok 10 – Kapittel 7
Grunnen til, at Steven Norris, (fra Mandeville Street), ofte gikk, på den puben, som heter Black Horse, (i County Road).
Var vel fordi, at han var, i en lokal gjeng, som pleide, å henge der, (sånn som jeg husker det).
Og denne gjengen, var noen ganger, på besøk, hos oss, i Mandeville Street.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg husker, at en brite, i 20/30-åra, en gang, viste meg, at han hadde, en Everton-tatovering, på overarmen, (i stue/kjøkken-rommet, i Mandeville Street).
Og jeg forklarte vel da, at jeg hadde holdt, med Everton, siden jeg var 7-8 år gammel.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Briten begynte da å spørre om, (mens kameratene hans hørte på vel), om jeg hadde vært, på Island.
For han hadde vært, på Island, og sett Everton spille, i en Europa-cup der.
(Noe sånt).
Og da svarte jeg, at jeg ikke hadde vært, på Island.
For hvorfor skulle jeg dra, til Island, liksom.
Hverken min mor eller far, pleide å dra dit, liksom.
Og hva er det, å gjøre, på Island?
Nei, det er vel ikke så mye, tror jeg.
Det har alltid vært England, som jeg har pleid å dratt til, (på ferier og språkreiser osv.), må man vel si.
(Etter at STS Språkreiser, dukka opp, på ungdomsskolen vår, (Svelvik ungdomsskole), da jeg gikk, i åttende klasse, var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Janine England, var også, i en lokal gjeng, (må man vel si).
Men disse var, litt yngre, enn de kameratene, til Steven Norris, da.
(Noe sånt).
Disse vennene, til Janine England, var rimelig små, (må man vel si), i vekst, (i forhold til vennene, til Steven Norris).
Og Janine England, pleide å komme hjem, fra byen, (eller hvor hun nå hadde vært), om kvelden.
Mens jeg satt, i TV-stua, og drakk ølbokser, (som jeg pleie å kjøpe, (av noen unge, og lubne, britiske damer), på en Off Licence, (altså en ‘alkohol-butikk’), i County Road).
Og det var ‘alltid’, en ny gutt/mann, (i svarte klær, som oftest vel), som Janine, kom hjem med, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vaskemaskinen, (i Mandeville Street), var på kjøkkenet.
Og Janine England, (eller om det var hennes kjæreste), ville noen ganger, bare kaste ut klærna mine, på kjøkkengulvet, (hvis jeg brukte vaskemaskinen).
(Noe sånt).
Og Janine England sa også, (om meg, til sine venner vel), at: ‘He’s just a bum’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Melissa ville en gang, låne mobilen min, for å ringe, til sin ‘drug-dealer’, (husker jeg).
Og det var også sånn, at Melissa, en gang, ville at jeg skulle sitte, på rommet hennes.
Mens hu viste meg, at hu tok seg, en joint, for å få sove.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg kom hjem, fra jobb, (var det vel).
Så var det, en afrikaner, som ligna på, (en ung versjon), av Snoop Doggy Dog, (må man vel si), på rommet, til Melissa, (som vel hadde døra åpen), husker jeg.
Og da, så var det sånn, at jeg satt meg, i TV-stua, (som vanlig).
Og Janine begynte da, å danse, (i noen trange klær), rett foran meg, (mens hu rista, på rumpa osv.), av en eller annen grunn, (husker jeg).
(Innimellom, at hu snakka, med han ‘Snoop Doggy Dog-fyren’ og Melissa, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det egentlig bodde, en afrikaner, på det innerste rommet, (var det vel), i Mandeville Street.
Og Melissa, (var det vel), hadde sagt til meg, at jeg ikke, skulle slippe inn han, (hvis han dukket opp der).
(For han hadde noen kofferter, stående under trappa, var det vel.
Noe sånt).
Og en gang, som jeg kom hjem, fra jobb, (eller om jeg bare hadde vært, i butikken).
Så stod han afrikaneren, utafor inngangsdøra, i Mandeville Street.
Men da bare låste jeg meg inn.
Uten å prate, med han afrikaneren, (husker jeg).
(For vi hadde vel, blitt enige om, å ikke slippe inn, han afrikaneren, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg mener også, at jeg overhørte, at Melissa, sa til Steven, en gang, (i TV-stua).
At hu hadde Visa-kortet, til han afrikaneren.
(Og at det var, en del hundre pund, på det kortet, da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter en stund, så flytta det inn, ei blondinne, (i 20-åra), som snakket ‘scouse’, (altså den lokale dialekten), på det tidligere rommet, (det innerste rommet, i andre etasje), til han afrikaneren.
Hu het Sarah, og jobbet visstnok, på turist/reise-informasjonen, (ved St. Johns-kjøpesenteret).
Sarah brukte lang tid, i dusjen, den første dagen, som hu bodde der, (husker jeg).
Og da var det sånn, at Melissa sa til Janine, (på gangen, utafor rommet mitt), om hu Sarah, at: ‘She’s like Erik’, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at da hu Sarah, var der, for å se, på rommet sitt, (var det vel).
(Eller om det var, for å flytte inn).
Så var hu Janine, inne på rommet mitt, for å drive, med noe internett-greier, (som hu trengte hjelp til, sa hu).
Og det reagerte hu Sarah på, (sånn som jeg husker det).
For hu brøt nesten sammen, (må man vel si), mens hu snakka, med ei venninne, (som var med henne dit), var det vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hva det egentlig var, som hu Janine, trengte hjelp til, når det gjaldt internett.
Det veit jeg ikke.
Hu skulle liksom, søke etter noen jobber, (var det vel).
Men hu bare satt der, (må jeg si).
Mens jeg vel leste, i en avis, (eller noe i den duren), var det vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 10 – Kapittel 5
Det var også sånn, (husker jeg), at jeg snakket, med Melissa sin kusine og hennes venninne, på søndagen, (før de dro tilbake igjen, til London).
Og da, så var det sånn, at jeg hadde vært, på byen, (i Liverpool sentrum), kvelden før, (husker jeg).
Og jeg hadde tatt en taxi hjem, (for mine siste penger), husker jeg.
(For jeg gikk antagelig til Hannahs, for å drikke.
Og så gikk jeg nok, (i fylla), til den plenen ‘min’, (som jeg hadde funnet, mens jeg bodde, på hostellet).
Og like ved den plenen, så møtte jeg, ei gate-hore, (eller om hu bare var ei dame, (dette var ei ung og slank blondinne), som var på vei, hjem fra byen), som skulle ha 10-20 pund, for både det ene og det andre, (og som var veldig trang), hadde jeg nær sagt.
Og derfor, så hadde jeg ikke noen kontanter, på søndagen, (husker jeg).
Men jeg skulle på jobb, på Arvato, klokka 12, (var det vel).
Og da, så spurte jeg, de to afrikanske tenåringsjentene, om de, kunne spørre Melissa, (som var på rommet sitt), om jeg kunne få låne, et pund, (var det vel), av henne, til bussen, (ned til sentrum).
(For jeg visste vel ikke, hvor den nærmeste minibanken var, da).
Og det fikk jeg lov til, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg ba de afrikanske tenåringsjentene, om å spørre Melissa, om jeg kunne få låne penger, til bussen.
Så spurte hu ene meg, (dette var vel venninna til Melissa sin kusine), om hvorfor jeg ikke hadde penger.
Og da sa jeg bare, (jeg var vel litt fyllesyk), at jeg hadde gitt pengene mine, til ei dame.
(Noe sånt).
Og hu venninna til kusina, begynte vel også, å prate om, (til de to andre afrikanske damene), at den og den hvite gutten, (i London), var så kul, siden at han var: ‘Easy’, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en gang, den første tida, som jeg bodde, i Mandeville Street.
Så hadde Melissa og/eller Steven, en hel gjeng, på besøk der.
(Noe som skjedde flere ganger.
Men dette var vel den første gangen, som det liksom ‘plutselig’, dukka opp en gjeng, i bofelleskapet der).
Og jeg var vant til, (fra St. Hanshaugen), å liksom være vert, for David Hjort, (og hans bekjente), når de ønsket, å feste, hos meg.
(For David Hjort, var en Rimi-kollega, (som hadde distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin sin støtte, virka det som), som jeg hadde fått, litt vel nærme, da.
Noe sånt).
Og derfor, så tenkte jeg.
(Jeg hadde vel muligens drukket litt).
At jeg måtte kjøpe, noe pizza.
(For noe sånt ville jeg vel ha gjort, hvis jeg hadde hatt fest, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.
Hvor jeg bodde, fram til høsten 2004.
Og jeg flyttet inn, i Mandeville Street, høsten 2005.
Så dette var bare, cirka et år, etter at jeg flytta, fra St. Hanshaugen, da
For å si det sånn).
Og da, så gikk jeg, gjennom County Road, (som var ‘hoved-gata’, i Walton).
(Jeg gikk vel, i en drøy kilometer, kanskje.
Noe sånt).
Til jeg fant noen pizza-restauranter, (som jeg vel tidligere hadde sett, fra bussen).
Og da, så var det vel 2 for 1-tilbud, (som det ofte er, i England, i matbutikker osv.).
Så jeg fikk to pizzaer, for prisen av en, da.
(Mener jeg å huske).
Og så gikk jeg tilbake, i retning av Mandeville Street.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg nesten var framme, i Mandeville Street.
(Som er en sidegate, til County Road).
Så møtte jeg, (like ved en Sommerfields-matbutikk, som nå heter Tesco Walton), ei slank dame, (i 30-årene vel), som liksom prata, med ‘alle’, som hu møtte, (på veien), da.
(Dette var vel en lørdagskveld.
Noe sånt).
Og hu dama, spurte meg, om jeg hadde fyr, (husker jeg).
Og det hadde jeg vel, (for dette var, noen måneder før, at jeg slutta, å røyke).
(Noe jeg vel gjorde, på slutten av 2005/begynnelsen av 2006.
Noe sånt).
Og hu dama, fortalte meg, at hu skulle ned til sentrum, for å selge seg.
(Noe sånt).
Og det ble til, at hu sugde meg, (for 5-10 pund), utafor Sommerfields/Tesco-butikken.
(Der hvor det nå er minibank, cirka.
Noe sånt).
Og så spurte hu, om hu kunne få, et pizzastykke.
Og det sa jeg, at var greit.
(Siden at jeg hadde to pizza-er, da.
Og siden at jeg vel ikke hadde gitt henne, så mye penger.
Noe sånt).
Og hu dama, (som var ei brunette vel), sa også, at hu bodde, (som meg), i/ved Mandeville Street.
Og at hu hadde vært involvert, i en krangel, (i Mandeville Street), tidligere den dagen.
(En krangel, som hu lurte på, om jeg, hadde fått med meg.
Og det hadde jeg, for jeg hadde sitti, i TV-stua, (som hadde vindu ut mot gata), og vel fulgt med, på noe sport, (muligens ‘the Ashes’), tidligere den dagen.
Siden at jeg vel hadde, en fridag, (fra Arvato), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg skulle låse meg inn, i 72 Mandeville Street.
Så ble jeg overfalt, av en guttegjeng, (husker jeg).
(Noen gutter, som jeg hadde sett, (en tid før), at luska, rundt søppelkassa, (og en gang osv.), utafor huset).
Og de gutta, dytta på meg, sånn at jeg falt.
(Jeg var rimelig full, da.
For å si det sånn).
Men i fallet, så tok jeg tak i, den ene pizza-esken, (husker jeg).
(For jeg huska, hvordan min tidligere Rimi-butikksjef Elisabeth Falkenberg, (fra Rimi Nylænde), pleide å reagere, hvis noen prøvde, å stjele, fra butikken.
Da pleide hu bare, å liksom gripe hardt, etter varene, (som butikktyven holdt), mens hu krangla, med butikktyven, (sånn som jeg husker jeg).
Noe sånt).
Mens disse gutta, rappa de tre gjenværende pizza-bitene, (fra den pizzaen, som hu hora, hadde fått, en bit av), da.
(Noe sånt).
Så da jeg kom tilbake, til festen, så hadde jeg bare en pizza igjen da, (husker jeg).
Og den ble raskt spist opp, (mener jeg å huske).
Og ei lokal tenåringsjente, (må hu vel ha vært), ga meg, en klem, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 10 – Kapittel 4
I 72 Mandeville Street, så hadde de, både gass og strøm.
Man måtte gå, til ‘the Corner Shop’, (en liten butikk, på et hjørne, noen kvartaler unna), for å kjøpe: ‘Lecky’, (som de kalte det).
Lecky var ‘Scouser-slang’ for: ‘Electricity’, (altså strøm).
(Og ‘Scouser’, det kommer fra ordet scouse, som betyr lapskaus.
Ettersom at folk i Liverpool, lærte av noen seilere, å spise lapskaus, i gamle dager.
(Noe sånt).
Så blir de kalt scousere, da.
Og man får fortsatt kjøpt scouse, (som er en slags lapskaus-suppe), i noen kafeer, i Liverpool sentrum, (husker jeg)).
Og gassen, brukte de bare, for å varme opp, en ‘boiler’, (en varmtvannsbereder), som så varmet opp noen radiator-ovner, (som vel stod, i alle rommene, i huset).
(Dusjen var elektrisk, hvis jeg ikke tar helt feil).
Og da, (etter at Steven Norris, hadde kjøpt litt gass, (som måtte kjøpes, (nesten som mobil-kontantkort), i Coop-butikker, var det vel)).
Så kom jeg, hjem fra jobben, da.
Og jeg hadde jo, hatt på varmeovnen, (en elektrisk ovn, av olje-radiator-typen, blir de vel kalt).
(For jeg er jo fra Norge.
Og er oppvokst, på 70-tallet.
Så jeg er jo vant med, at strøm, er nesten gratis, liksom.
For å si det sånn).
Og da, så var det nesten, som å komme inn, i en badstu, (å gå inn, på rommet mitt), husker jeg.
(Siden at gass-en hadde blitt skrudd på, mens jeg var på jobb.
Og gass-ovnen, (som ikke hadde blitt brukt, siden forrige vinter vel, (da Taru bodde der), var skrudd, på fullt, (må det vel ha vært), da).
Og Janine klikka, (hu stod utafor døra, til rommet mitt, da jeg kom hjem, fra jobb), og sa, at det kosta fem pund, å ha på ovnen, hver dag.
(Noe sånt).
Og så sa hu, at hu ikke, hadde råd til, å betale, for at jeg, skulle ha på ovnen.
(Men det var jo gass-radiatoren, som nettopp hadde blitt skrudd på, (mens jeg var på jobben), og som jeg ikke hadde brukt før, (som var grunnen til, at det var så varmt, på rommet mitt).
Og Janine hadde også laget, en plakat, som hu hadde festa, på døra, til rommet mitt.
Hvor hu skreiv, at jeg brukte, for mye penger, på varme.
(Noe sånt).
Så jeg kan ikke anbefale nordmenn, å bo i bofelleskap, (med briter), i England.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så kom en gang husverten, (en som het John vel, og som drev ‘dødsbo-butikk’, i bydelen Anfield, var det vel), inn på rommet mitt, og henta varmovnen.
Og så sa han, at varmovnene skulle inn, for ‘refurbishment’.
(Noe sånt).
Men de varmovnene, kom aldri tilbake.
(Og hvis man kjøpte gass, for 30-40 pund, så var det borte, etter noen timer/dager, liksom.
Så det hadde jeg ikke råd til, å kjøpe, (med min lønn fra Arvato, som var cirka britisk minstelønn), for å si det sånn).
Så fra høsten 2005 til sommeren 2006, så hadde jeg ikke varme, på rommet mitt.
Så jeg husker, at jeg lå i senga der, (en dobbeltseng), på rommet mitt, med laptop-en min, (som jeg kjøpte, på nyttårsaften, i 2005), inntil meg, for å holde varmen.
(Siden at den laptop-en, avga litt varme, da).
Så da jeg fikk penger, våren 2006, etter min avdøde grandonkel Otto Bergstø, (fra Holmsbu).
Så leide jeg meg, (sommeren 2006), min egen leilighet, i Leather Lane, (i Liverpool sentrum), istedet for å bli boende, i dette bofelleskapet, fra helvete, (må man vel kalle det), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, at varmovnen, på rommet mitt, må ha blitt hentet to ganger.
For en gang, som jeg kom hjem, fra jobb.
Så var varmovnen borte, da.
Men så hadde jeg lagt merke til, at det stod, en varmovn, i en krok liksom, i gangen, i andre etasje, (like ved døra, til rommet mitt).
Og så henta jeg, den ovnen, (siden at ‘min’ ovn var borte), da.
(Eller om dette var samme ovn.
Og at husverten, hadde flyttet den, fra rommet mitt, til den kroken.
En gang, mens jeg var, på jobb).
Så ovnen, på rommet mitt, ble hentet to ganger, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, at jeg ikke, kunne låse døra, til rommet mitt.
For Steven sa til meg, (en gang), at de andre som bodde der, var vant med, at hu Taru, ikke låste døra si, (når hu var på jobb).
Siden at hu Taru, hadde en PC, på rommet sitt.
Som de andre, (som bodde der), fikk bruke, da.
(Noe sånt).
Så de regnet med, (sa Steven), at jeg heller ikke, ville låse døra, (til rommet mitt), siden at hu Taru, ikke hadde pleid, å gjøre det, da.
(Så da kunne jeg nesten ikke, låse døra, syntes jeg.
For da hadde muligens Steven, (og kanskje enda fler folk der), klikka.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, at like etter, at jeg flytta inn, i Mandeville Street.
Så gikk husleia opp, fra 220 pund til 240 pund, (i måneden).
Og da lurte jeg på, (husker jeg), om jeg ble fakturert, for internett-et der.
(Siden at PC-en til Taru, stod på mitt rom).
Men jeg gadd ikke, å klage, på dette.
(For 240 pund, var fortsatt, ganske billig, da.
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er kortet, til han husverten, (som gikk inn, på rommet mitt, og henta varmovnen), i 72 Mandeville Street:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/jeg-ringte-ogsa-den-tidligere-husverten.html
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Husverten, (John Sawtell), er visst Facebook-venn, med Steven Gerrard, (og Steven Gerrard, var også, på en fest, i 72 Mandeville Street, mens jeg bodde der, (og var, inne på rommet mitt), hørtes det ut som, (for meg), på det Melissa og Steven Norris sa, da de prata sammen, på gangen, utafor rommet mitt, under festen):
https://www.facebook.com/john.sawtell1?ref=br_rs
PS 7.
Dette er ‘K’, (eller ‘Kay’), som husvert-John kalte kona si, (som var med, på ihvertfall, et møte der, husker jeg), og disse hadde tre tenåringsbarn, (to gutter og en jente), på den tida, som jeg leide av dem, (fra høsten 2005 til sommeren 2006), sånn som jeg forstod det:
PS 8.
‘K’ har visst fått kreft, (det visste jeg ikke):
https://www.facebook.com/kay.sawtell?fref=photo
PS 9.Her er nettstedet til ‘J & K’:
-
Min Bok 10 – Kapittel 3
Den første tida, som jeg bodde, i bofelleskapet, i 72 Mandeville Street, (i Walton, i Liverpool).
Så var det bare tre av husets fem soverom, som var i bruk.
Men Melissa og Steven, (eller om det var Taru), nevnte noe om, ei Janine England, fra Dover.
Og etterhvert, så dukka hu også opp, i rekkehuset.
(Det kan være, at hu hadde vært, på ferie, hos familien sin, i Sør-England.
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Janine England, viste seg å være, ei lita brunette, (eller om hu hadde svart hår), som vel må ha vært, i slutten av tenårene, (eller noe i duren).
(Siden at hu bodde, i dette bofellskapet.
Og var ferdig, med skolen, mener jeg).
Selv om hu, så enda yngre ut, (som om hu var seksten, eller noe i den duren), må man vel si.
(Noe sånt).
Og det var en episode, (må man vel si), den første dagen, som hu Janine var der, (etter at jeg, hadde flytta inn, på Taru sitt tidligere rom).
Jeg var alene, i huset, (det er mulig, at jeg hadde, en fridag, fra Arvato), med Melissa og Janine.
Og jeg husker, at jeg satt, i TV-stua, (og muligens drakk noen ølbokser), mens Melissa sa til meg, at Janine ville, at jeg skulle gå opp, på rommet hennes, og hilse ‘ordentlig’, på henne.
(Noe sånt).
Og jeg syntes, at dette nesten, kunne virke, litt usømmelig.
(Noe sånt).
Så jeg ble værende, i TV-stua, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en gang, mens jeg satt, i TV-stua.
(Dette var muligens, den samme dagen, som Melissa ba meg, om å gå opp, på rommet, til Janine, (for å hilse ‘ordentlig’ på henne)).
Så mener jeg, at jeg overhørte, at Janine og Melissa, prata sammen, på gangen, utafor TV-stua.
(For døra, til TV-stua, stod litt på gløtt, vel.
Noe sånt).
Og det de sa, var vel, at hu ene jobba for de, mens hu andre jobba for de, liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Klasseforstander Jan Aakvåg, fra Svelvik ungdomsskole, (hvor jeg gikk, fra høsten 1983 til våren 1986), sa en gang, til klassen vår, at en person, burde veie, minst 45 kilo, for å ha sex, (eller om han mente samleie).
(Noe sånt).
Og så mye, tror jeg ikke, at hu Janine England veide, (hvis jeg skulle tippe).
For hu var skikkelig ‘petite’ da, (eller hva de kaller det), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 10 – Kapittel 2
Den første uka, som jeg bodde, i Mandeville Street.
Så bodde det også, to afrikanske tenåringsjenter der, (husker jeg).
Dette var Melissa sin kusine, (fra London vel), og hennes venninne, (husker jeg).
Og da jeg gikk ned, i det kombinerte kjøkken/stue-rommet, for å lage meg noe mat, (for eksempel), så hang disse tenåringsjentene, (som var i 16/17-års-alderen muligens), i stue-delen, av dette rommet, da.
Mens hu Melissa, var på rommet sitt, (muligens med en kavaler), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at hu Melissa, absolutt ville, på kino, med meg, (den første tida, som jeg bodde, i Mandeville Street), husker jeg.
Og da tok vi en drosje, (som jeg betalte vel), til en kino, i London Road, (var det vel), og så filmen: ‘Forty year old virgin’, (som Melissa ville se), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt disse afrikanske tenåringsjentene, som besøkte, hu Melissa.
Så forklarte Melissa meg, en gang, hvem av dem, som var hennes kusine, (husker jeg).
Og det var ‘faktisk’, (sa Melissa på engelsk), ikke hu fest-glade, som var kusina hennes.
Men det var hu av dem, som så ut som, at hu var med, i rap-gruppa Kiss Amc, (som er kjent for sangen: ‘A bit of U2’, fra slutten av 80-tallet), som var kusina hennes, (forklarte hu).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at hu Melissa, en gang, dro meg med, i en drosje, til Liverpool sentrum, (var det vel).
Og da var det sånn, at hu festglade venninna, til Melissa sin London-kusine, satt i mellom Melissa og meg, i baksetet, (i London-drosjen), mens hu liksom sklei, fram og tilbake, (mellom Melissa og meg), når sjåføren svingte, da.
Og da, så var det sånn, at Melissa plutselig ikke, ville dra ut, (på byen), likevel.
(Noe sånt).
Og så tok vi bare, den samme drosjen, (var det vel), hjem igjen, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Hu London-kusina, til Melissa M’Betsa, minner meg om, hu med briller, i denne musikk-videoen, (for hu London-kusina, så liksom litt sånn kjedelig/lesbe-aktig ut da, i forhold til venninna, (og Melissa), som så mer dame-aktige/vestlige ut, (eller noe i den duren)):
-
Min Bok 10 – Kapittel 1
De første dagene, i Mandeville Street, så hadde jeg ikke nøklene, til huset, (og rommet mitt), husker jeg.
Så da jeg skulle, på jobb, (en søndag, var det vel), så kom jeg meg ikke ut, av huset, (husker jeg).
Så jeg hoppet da, over en mur, (som markerte grensen, til hagen).
Og da havnet jeg, nede i en smal gang, (omgitt av murvegger), som lå, mellom en rekke eiendommer, (som var cirka like store), husker jeg.
Og i den gangen, så stod det, et gammelt kjøleskap, (husker jeg).
Og for å komme ut, av den gangen.
Så måtte jeg dytte, det kjøleskapet, bort til der, hvor den låste døra/porten var.
Og så måtte jeg klatre opp, på kjøleskapet.
Og så hoppe ned, på gaten utafor, (husker jeg).
Så det var bare flaks, at jeg ikke fikk sparken, (på Arvato), for å ha kommet for seint, en av de første dagene der, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Seinere, så forklarte Taru, (i en annen sammenheng vel), at hu ligget, og sovet, i TV-stua, (i første etasje).
Men jeg trodde, at det var, en ung mann, som lå der.
(Noe sånt).
Og jeg hadde ikke ønsket, å vekke noen, heller.
Så det ble litt krøll, de første dagene, som jeg bodde, i Mandeville Street, da.
Siden at hu Taru, bodde der, et par dager, etter at jeg, flytta inn.
(Før hu selv flytta, til Irland, (og jeg fikk nøklene hennes/mine), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Margrethe Augestad, (fra Ica, Gulskogen/Drammen og Arvato), en gang, (den første dagen, som jeg bodde, i Mandeville Street, var det vel), var med Taru og meg, til bofelleskapet vårt.
(Etter jobben, på Arvato).
Og da, så drakk Taru og Margrethe Augestad vin, i et kombinert stue/kjøkken-rom, (i første etasje), husker jeg.
(De ba meg, om å åpne vinflaska.
Og det klarte jeg ikke, så bra.
For korken havna oppi flaska, da.
For jeg drikker ikke så ofte vin, (må jeg innrømme)).
Og da, så var det sånn.
At etter, at Margrethe Augestad, gikk hjem.
Så fortsatte Taru og jeg, å drikke, (litt utover kvelden).
Og da, så var det sånn, at hu Taru, (av en eller annen grunn), viste meg, en hvit blondetruse, (var det vel), som hu hadde hengende til tørk, på et tørkstativ, (i første etasje der).
(Og det er mulig, at hu Taru, holdt den blondetrusa, liksom foran buksa si, (av en eller annen grunn) da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at hu Taru, hadde bodd i Sunderland, (som meg), husker jeg.
Men hvem av oss, som flyttet først, til Sunderland.
Det husker jeg ikke nå.
Men jeg tror det var sånn, at hu flytta dit, etter meg, (hvis jeg forstod det riktig).
Og hva hu dreiv med, i Sunderland, det var vel ikke helt klart.
Men jeg tror ikke, at hu studerte, (ved University of Sunderland), som meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at hu Taru, dreiv og fordelte maten, som hu hadde, i skapene sine.
(Den første dagen, som jeg bodde, i Mandeville Street, var det vel).
Eller, Taru viste meg, hvilket skap, som var mitt, (på kjøkkenet, i Mandeville Street), var det vel.
(Noe sånt).
Og da, så sa hu Taru til meg, (av en eller annen grunn).
At hvis man spiste: ‘Baked beans’, (altså tomatbønner), som hu hadde stående, (noen bokser av), i skapet sitt, og toast.
Så fikk man i seg, alt man trengte, av vitaminer osv., (mente Taru).
(Noe sånt).
Men hvorfor hu fortalte meg dette, det veit jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at under et møte, (i første etasje), i Mandeville Street.
Så fortalte hu Taru, (mens husverten var der), at hu kom til å skaffe seg, et nytt telefon-nummer, (etter at hu hadde flytta, til Irland).
Men det nummeret, kom hu ikke, til å gi, til noen av oss andre, (som var på møtet), sa hu.
Så hu Taru, ønsket visst ikke, å ha noe mer kontakt, med sine ‘house-mates’ Melissa M’Betsa og Steven Norris, da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at hu Taru, skulle ta fly, til Irland.
Og derfor, så fikk hu ikke med seg, sin PC, (når hu skulle flytte).
Så den PC-en, kom hu bare, til å ha stående, på mitt rom, (sa hu).
Og så ville hu seinere, reise tilbake, (eller noe sånt), og hente PC-en, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det som skjedde, var at etter at jeg hadde bodd, i Mandeville Street, i 2-3 måneder.
Så sa Melissa M’Betsa til meg, at hu, hadde kjøpt PC-en, til Taru.
Og hu ville da, at jeg skulle hjelpe henne, med å bære, den PC-en, ned til rommet hennes.
(Noe jeg gjorde).
Og så kjøpte jeg meg, en laptop, (på PC World, i Aintree), på nyttårsaften, i 2005.
Og noen måneder etter det, så fikk jeg en e-post, (på min jobb-e-post-adresse, (hos Arvato), vel).
Og da, så skrev hu Taru, at hu ville hente, PC-en sin.
Men da hadde hu solgt den, til Melissa, trodde jeg.
Og det stod bare Taru sitt jobb-telefonnummer, i e-posten.
Og det var litt komplisert.
For det var et kundeservice-telefonnummer.
Så jeg regnet med, at jeg ikke kunne ringe det.
(For da hadde jeg vel bare, kommet til, et call-senter.
Og da kunne hu Taru, ha mista jobben, hvis jeg begynte, å spørre, etter henne, forestilte jeg meg).
Så jeg ringte da Margrethe Augestad.
(Som på denne tida bodde, i Manchester, vel.
Noe sånt).
Og jeg anmeldte også Melissa, til politiet.
(For jeg var ganske ofte, hos politiet, på den her tida.
Siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, i Norge.
Noe jeg ringte Kripos om, flere ganger.
Men uten at jeg fikk mine rettigheter, (fra de da), for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Taru og Steven har fortsatt kontakt:
