PS.
Jeg visste ikke, at Ellinor ‘Ellie’ Liljegren, hadde gått, på ungdomsskole, i England:
Stikkord: Min Bok 10
-
Min Bok 10 – Kapittel 25
Det var også sånn, (i Mandeville Street), at jeg overhørte, at Melissa M’Betsa, sa til Janine England, (var det vel antagelig), i TV-stua.
(En gang, som jeg var på vei, inn på kjøkkenet, eller noe sånt).
At: ‘Bryr ikke Erik seg om sine slektninger’, (på engelsk).
(Noe sånt).
Og etter det, så var det sånn, at jeg to ganger, ringte Oslo-politiet.
En gang, om min søster Pia, (i tilfelle at hu, var under kontroll, av noen kriminelle).
Og en gang, om min halvbror Axel, (i tilfelle at han, var under kontroll, av noen kriminelle).
(Jeg hadde jo tidligere vært i kontakt, med Kripos og Merseyside-politiet, en rekke ganger.
Men de liksom bare ignorerte mine henvendelser da, (om drapsforsøk i Kvelde og ‘mafian’ i Oslo), må jeg si).
Og da, så ringte jeg, i trappa, på vei ut døra, (når jeg skulle jobbe seinvakt).
(For å ringe sånne telefoner, til politiet.
Da vil man ikke, at ‘Gud og hvermann’, skal høre på liksom, (vil jeg si).
For jeg kunne jo ikke, være på bølgelengde, med ‘house-mates’ og kolleger, om dette ‘mafian-greiene’.
For hvordan kunne jeg vite, hvordan folk ville reagerte, hvis jeg begynte å snakke, om ‘mafian’, osv.
Og jeg visste jo ikke egentlig, hva disse ryktene, var om.
Så jeg ventet på, å få informasjon osv., fra politiet, da.
(For å si det sånn).
Men jeg har fortsatt ikke fått noe skriv, (eller lignende), fra politiet/myndighetene, hvor det står, hva som har foregått).
Og da, så ble jeg begge ganger, et par minutter forsinket, (på jobb).
(For Oslo-politiet begynte å spørre, masse rare spørsmål osv., da.
For å si det sånn).
Og da, så kom jeg, begge ganger, cirka to-tre minutter, for seint, på jobb, da.
(For da måtte jeg ta, en buss, som gikk noen minutter seinere, (enn vanlig), da.
Noe sånt).
Og begge disse gangene, (som jeg kom, et par minutter, for seint, på jobb), ble blåst opp da, (må jeg si).
Og mange andre, kom mye mer for seint, enn jeg gjorde, (selv om jeg prioriterte disse ‘mafian-greiene’, ganske høyt, egentlig).
For eksempel så hadde visst Taru Ojala kommet mye for seint, på Arvato, (sånn som jeg forstod det, på Melissa M’Betsa).
(Noe jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og Marianne Høksaas pleide også, å komme, en god del for seint, (sånn som jeg forstod det, på henne).
(Noe jeg også har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Men det hadde ikke vært noe problem, på Arvato, med fravær, med unntak av i juleferien, (da jeg måtte jobbe, masse ekstra vakter, siden at alle de andre, dro på ferie, til Skandinavia).
(Sånn som jeg husker det).
Men disse to ‘telefon i trappa-dagene’ mine, (da jeg ringte Oslo-politiet), ble skikkelig blåst opp da, (på Arvato), må man vel si.
Så det var nesten komisk, må jeg si.
For jeg måtte ha møter, om disse tilsammen fem-seks minuttene, (eller hva det kan ha vært), med både Randstad og Arvato da, (sånn som jeg husker det).
Og jeg tørr påstå, at Arvato da, hadde: ‘Double standards’.
Det vil si, at Arvato nok hadde, en slags ganske grov forskjellsbehandling, når det gjaldt, hvor mye, som de forskjellige folka, ble straffet/advart, for å gjøre, den samme feilen/’synden’, liksom.
Det vil jeg si, rimelig sikkert.
Hvis ikke, så var det sånn, at Arvato, plutselig fikk, en ny bedriftskultur, (liksom over natta), da han Ian Wormald, (fra Manchester vel), begynte der, (som Team Leader).
For jeg husker da, at Charlotte Liljegren, sa til meg, at det ikke gikk an, (for henne/de/oss), å jobbe, på Arvato lenger.
(Noe sånt).
For det hadde pluselig blitt så strengt, (etter at Ian Wormald begynte, som leder der, var det vel), sa hu Charlotte Liljegren.
(Noe sånt).
Og Charlotte Liljegren og søstera hennes Elisabeth Liljegren, de slutta, ikke så lenge etter, at Charlotte Liljegren, sa dette, til meg.
(Noe sånt).
Og da var det en rar episode, som ut gikk på, at Elisabeth Liljegren, hadde laget, en video, (på Microsoft Movie Maker vel).
(Noe sånt).
Og den videoen var, en tegnefilm, om en naken mann, som vrikka på rumpa, (var det vel).
(Noe sånt).
Og den filmen, mailet Elisabeth Liljegren, til Emelie Wallin, (fra Sverige), som hadde begynt der, noen måneder før.
(Noe sånt).
Og så ville Elisabeth Liljegren, at Emelie Wallin, skulle maile den videoen, videre til meg, (eller noe i den duren), da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den siste dagen, (var det vel), til Charlotte og Elisabeth Liljegren, (på Arvato).
Så stod jeg, i heisen, sammen med disse svenske søstrene da, (husker jeg).
(Så dette var nok, en gang, som Arvato MSPA holdt til, i femte etasje, (‘forth floor’), i the Cunard Building, (og ikke i andre etasje, (‘first floor’), hvor vi som oftest holdt til, må man vel si), siden at jeg tok heisen.
Noe sånt).
Og da, så spurte Elisabeth Liljegren meg, om jeg fikk filmen.
(Altså den tegnefilmen, med han nakne gubben i, da).
Av en eller annen grunn.
Elisabeth Liljegren var forresten ganske lav, (og ‘petit’), må man vel si.
Så det var jo nesten flaut, bare å prate med henne, (må man vel si), siden at hu var, så lita, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er mer om Ian Wormald, (fra Arvato MSPA):
PS 2.
Her er mer om Charlotte Liljegren, (fra Arvato MSPA), som jeg synes, (fra Facebook-bildet), at nå ligner mer, på Anni-Frid Lyngstad, (i Abba), så det er mulig at det var Charlotte Liljegren, (og ikke Elisabeth Liljegren), som spilte Anni-Frid Lyngstad, når Liljegren-søstrene, hadde sine ABBA-show, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), i England:
PS 3.
Her er mer om Elisabeth Liljegren, (fra Arvato MSPA):
-
Min Bok 10 – Kapittel 24
Det var også sånn, (i Mandeville Street).
At en gang, som jeg kom hjem, fra jobb.
Så fortalte Melissa M’Betsa meg, at hu hadde blitt kjent, med noen Everton-spillere.
(Noe sånt).
Hu lurte på, om jeg hadde hørt, om en: ‘Marcus’.
Men det navnet, huska jeg ikke, med en gang.
Men det må vel isåfall, (hvis ikke Melissa M’Betsa tulla), ha vært, Marcus Bent.
Og hu nevnte også Tim Cahill, (som hu vel sa, at hu var kjæreste med).
Og også Joseph Yobo.
(Noe sånt).
Og seinere, så sa Melissa M’Betsa, at hu hadde blitt sammen, med Joseph Yobo, da.
(Noe sånt).
Men jeg møtte aldri disse fotball-spillerne.
Selv om jeg hørte, at Melissa M’Betsa, prata med en kar, (som kan ha vært Joseph Yobo, for alt hva jeg vet), på soverommet sitt, (som var rett under mitt), noen ganger.
Og en gang, så gikk Melissa M’Betsa, Janine England, en afrikaner i treningsdrakt og meg, i lag, til bussholdeplassen, (i County Road).
Men om han afrikaneren, var Joseph Yobo, (eller en annen fotballspiller), det veit jeg ikke.
For det var litt tidlig, på dagen.
Og alle skulle rekke jobben osv., da.
Så hva dette var om, (at vi fire, skulle gå sammen, i retning av County Road/Goodison Park), det fikk jeg ikke helt med meg, (må jeg innrømme).
(For dette var noe, som hu Melissa M’Betsa organiserte, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en gang, som jeg kom hjem, fra jobben, (må det vel ha vært).
Så ville Melissa M’Betsa, at jeg skulle sette meg ned, ved siden av henne, på senga hennes, (inne på rommet hennes, i første etasje).
(Noe sånt).
For Melissa M’Betsa, ville ha råd fra meg, om hva hu skulle gjøre, da.
For hu hadde fått, en dyr bil, av Joseph Yobo, (fortalte hu meg).
(Noe sånt).
Og hu ville ha råd fra meg, om hva hu skulle gjøre, da.
Jeg sa, at hu burde, forsikre bilen.
I tilfelle at den ble stjålet, for eksempel.
For da ville hu ikke, miste de pengene, som denne bilen, var verdt, da.
(Det var visst en bil, som var verdt, kanskje en million norske kroner, (eller noe i den duren), da.
Fikk jeg inntrykk av, ihvertfall).
Men jeg fikk aldri se, denne bilen, da.
Så om Melissa M’Betsa skøya, eller ei.
Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så ble det sånn, at Melissa M’Betsa, Janine England og Steven Norris, ‘hele tida’, dro på noen slags fester, osv.
(Ihvertfall i noen uker/måneder).
Og de hadde også, en god del fester, i Mandeville Street, (mens jeg var, inne på rommet mitt), husker jeg.
For jeg ville liksom ikke, skylde hu Melissa M’Betsa, for mye, da.
(For å si det sånn).
For jeg var redd for, at hu da liksom, ville be meg, om å gjøre ditt og datt, liksom.
(Noe sånt).
Hvis hu introduserte meg, for noen fotballspillere, for eksempel.
Så derfor, så begynte ikke jeg, å mase, på hu Melissa M’Betsa, om disse festene, (og disse fotballspillerne osv.), da.
Selv om det sikkert, hadde vært kult, å skrytt av, til bekjente osv., i Norge.
At jeg kjente, de og de fotballspillerne, liksom.
Men jeg ville ikke, stå i for mye gjeld liksom, til hu Melissa M’Betsa, da.
Så derfor, så fortsatte jeg bare, å passe mine egne saker, liksom.
Selv om de andre, som bodde, i Mandeville Street, begynte å dra, på masse fester sammen osv., (i ukene/månedene, før jul, i 2005, var det vel).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, at jeg en gang, (i fylla vel), spurte Melissa M’Betsa, om hvor i Afrika, som hu, (og slekten hennes), var fra.
Og da sa hu, at hu var, fra Zimbabwe, (husker jeg).
Og da sa jeg: ‘Rhodesia’, (husker jeg).
(For dette landet, pleide å bli kalt, Zimbabwe Rhodesia, på NRK sine nyhetssendinger osv., på 70/80-tallet, (da det var en del uroligheter, i landet, vel).Sånn som jeg husker det).
Og da svarte Melissa M’Betsa: ‘Yes’, (eller noe i den duren), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Selv om det var sånn, at Melissa M’Betsa, var fra Zimbawe.Så var det ikke sånn, at hu ikke hadde, noen slektninger, i Liverpool/Nord-England.
Melissa M’Betsa hadde, ei kusine, (i 10-12 års-alderen, kan hu vel ha vært), som ihvertfall en gang, var på besøk, hos henne, i Mandeville Street, (sånn som jeg husker det).
(Og det kan muligens ha vært sånn, at hu ‘Liverpool-kusina’, var ganske hvit.
Mener jeg ganske vagt, å huske).Og Melissa M’Betsa hadde også, sin mor, (eller om det kan ha vært, hennes tante, eller noe i den duren), på besøk, i Mandeville Street, (husker jeg).
Og da, så banka disse, på døra mi, (i andre etasje), husker jeg.
Og så så de, inn på rommet mitt, da.
(Av en eller annen grunn).Uten å forklare, hva grunnen var, til at de ‘spionerte’ liksom, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Janine England hadde også besøk, av slektninger, (i Mandeville Street), husker jeg.
Og det var, fra hennes yngre bror, (fra Dover), sånn som jeg forstod det.
Og på nyttårsaften, i 2005.
Så hadde jeg kjøpt, en laptop, på PC World, i Aintree, først på dagen.
Og så dro jeg, til Arvato, hvor jeg jobba, (selv om det var fridagen min, vel).
(Noe sånt).
Og om natta, så dukka Sarah, Janine England og broren hennes opp der.
Og alle disse tre, sov sammen, i dobbeltsenga, på Janine, (eller om det var Sarah), sitt rom, (sånn som jeg forstod det).
Men Sarah ville ikke, gi noe sex, til Janine sin yngre bror, (var han vel), mener jeg, at jeg overhørte.
Så det er mulig, at han lillebroren, til Janine England, var ganske ung og umoden, da.
Siden at han liksom, lot seg tulle/dulle med, av Sarah.(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn, at Janine England og Melissa M’Betsa, ofte ville banke, på døra mi, og spørre, om sigaretter.
Men jeg slutta, å røyke, på nyåret, i 2006, (var det vel).
Men jeg hadde fortsatt noen røyk igjen, i den siste røykpakka, da.
Og en gang, så kom Janine England, på døra mi.
Og så ville hu, at jeg skulle gå inn, på hennes rom, med noen sigaretter.(Noe sånt).
Og da gikk jeg inn, på rommet hennes, med 2-3 sigaretter, (husker jeg).
(For jeg hadde jo uansett, slutta å røyke.
Så jeg ga henne, fler sigaretter, i samme slengen, da.
For jeg trengte jo ikke, de sigarettene selv, uansett.
Siden at jeg jo, hadde slutta, å røyke, mener jeg).
Og da, lå Janine England, i senga si.
Og overalt rundt henne, på gulvet.
Så lå det klær, hulter til bulter, da.
(For å si det sånn).
Så da lurte jeg på, hva som foregikk, (må jeg innrømme).
(Men jeg sa ikke noe, til dette ganske unge kvinne-mennesket, da.
For å si det sånn).Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 10 – Kapittel 23
Det var også sånn, på Arvato.
At en dag, som jeg spurte, hu Sophie Linvall Johnsson, om det gikk bra med henne, (eller noe i den duren).
Så svarte hu, at det ikke gikk så bra, (husker jeg).
For på forsiden, på de britiske dagsavisene, (som hu hadde sett, mens hu gikk, til jobben), så hadde det stått: ‘Sack the Swede’.
(Noe sånt).
Og det var om Englands daværende landslagssjef Sven Göran Eriksson.
Som vel da, hadde tapt, en viktig kvalifiseringskamp, før fotball-VM, i 2006.
(Noe sånt).
Og de forsidene, likte ikke hu Sophie Linvall Johnsson, så bra, da.
(Sånn som jeg forstod det).
For da følte hu seg ikke, så velkommen, (som svensk statsborger), i England, da.
(Hvis jeg forstod det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som Arvato-Team Leader Marianne Høksaas og jeg, gikk gjennom Liverpool sentrum, (av en eller annen grunn), på vei til jobben, (var det vel).
Jeg hadde kanskje møtt Marianne Høksaas, i ‘hovedgata’ Church Street/Lord Street, før jeg skulle på jobb, klokka 12, (det vil si at jeg skulle jobbe seinvakt), en dag.
(Noe sånt).
Og da forklarte Marianne Høksaas det.
(Som ‘lyn fra klar himmel’, (eller utenom sammenhengen), må man vel si).
At når hu gikk til jobben, så pleide hu, å se på, en klokke.
(Muligens klokka, på the Liver Building.
Som var nabobygget til the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til)).
For å se, om hu rakk jobben, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på Arvato).
At Stinne Ingersvang, (fra Danmark), en gang, kom på jobb, med ‘skinhead-sveis’.
(Noe hu prata litt, med noen andre Arvato-damer om, vel).
Og jeg spurte henne, (mens hu satt, på den andre siden, av et skrivebord, for meg), om hva som hadde skjedd.
(Siden at jeg er kvart dansk, så syntes jeg vel, at jeg måtte spørre).
Og Stinne Ingersvang forklarte, at ei britisk frisørdame, (var det vel), hadde klippet håret hennes, helt skakt.
(Noe sånt).
Og så hadde Stinne Ingersvang, bare sagt, at de skulle klippe bort alt håret hennes, da.
(For hu ble så misfornøyd, med den nye sveisen sin, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Stinne Ingersvang kom også en gang, på jobb, med en liten, (og sexy), sykepleier-uniform, (husker jeg).
(Den uniformen, så ut som noe, som ei ung studinne, kunne ha brukt, på et karneval, (eller på en kul/kinky nattklubb), eller noe sånt).
Som hu visste frem, til kollegene sine, (på Arvato).
(Ikke så lenge før, at hu skulle slutte, (på Arvato), var det vel).
Og det var visst fordi, at hu gikk, på en sykepleier-høyskole, (eller noe i den duren).
(Selv om jeg fikk med meg helt, hvordan dette hang sammen, må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en gang, så satt jeg, like ved Stinne Ingersvang, (på Arvato).
Og da aktiverte hu, for en danske, som prata så høyt, at jeg kunne høre, (eller ihvertfall forstå), hva som ble sagt.
Og Stinne Ingersvang forklarte, at produkt-aktiveringa holdt til, i Nord-England.
(Noe sånt).
Og så spurte dansken, om hvordan det var, i Nord-England.
(Noe sånt).
‘Her er det vådt og koldt’, svarte Stine Ingersvang.
(Noe sånt).
Og da, sa dansken, at hu heller dra tilbake, til Danmark igjen, (hvis det var så ille, i Nord-England).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ikke bare, hu Melissa M’Betsa, som pleide å vise fram, sine ‘private’ deler, (til meg), i England.
Sophie Linvall Johnsson, satt en gang, (som jeg satt ved siden av henne), og viste fram armhulen sin, til meg, (av en eller annen grunn), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på Arvato), at Karianne Kynbråten, en gang, fortalte meg, at det gikk an, å spise lunsj, på en kafe/kantine, som holdt til, inne i the Liver Building, (et eller annet sted).
Men dit ble det aldri til, at jeg gikk, (for å spise), husker jeg.
Selv om det hendte, noen ganger, at jeg gikk, for å kjøpe, en sandwich, i ferje-terminalen, like ved.
(Hvor den berømte Mersey-ferjen, (som i sangen: ‘Ferry cross the Mersey’), vel gikk fra.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (ihvertfall en stund), på Arvato.
At vi ble fortalt, at vi burde/kunne, spise lunsj, i kjelleren, i the Cunard Building.
Og da, så måtte vi gå forbi, masse lager-boder, (av tre), sånn som jeg husker det.
(For å komme fram, til kantina).
Og dette var muligens lager-boder, som var, fra Cunard-rederiet sin tid.
(Har jeg seinere tenkt, ihvertfall).
For Cunard-rederiet, (som blant annet kjøpte opp rederiet, som hadde eiet Titanic, (etter at det skipet sank)).
De leide muligens ut lagerboder, til folk, som skulle reise, til Amerika, (med deres dampskip), da.
(Har jeg lurt på, ihvertfall).
Og det var jo litt artig, (i såfall), å kunne få se, litt av historien, rundt de gamle Amerika-båtene osv., da.
Selv om det nesten, var litt skummelt, (noen ganger), å gå, i de ganske lange korridorene osv., i kjelleren, i the Cunard Building.
Og en gang, som jeg gikk, opp fra kantina, så var det noen briter, som jobba, i et firma, som leide, i en annen del, av the Cunard Building, (enn Arvato), som smelte igjen en dør, rett foran meg.
(Sånn som jeg husker det).
Og jeg husker også, at disse kommenterte om, at jeg kom gående, rett bak dem, (eller noe i den duren), da.
Men det var jo fordi, at vi hadde, felles kantine, med disse folka, vel.
Og fordi, at jeg nettopp, var ferdig, med lunsj-pausen min, da.
(Noe sånt).
Og at jeg derfor, gikk gjennom, de ganske lange gangene og opp noen trapper osv., (i the Cunard Building), da.
(For å si det sånn).
Så det var jo nesten, som en sånn skrekkfilm, (som jeg en gang så sammen, med min stesøster Christell osv., var det vel), om et stort bygg, som det ikke var mulig, å komme ut fra.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 10 – Kapittel 22
Det var også sånn, (i Mandeville Street), at den Everton-supporter/hooligan-gjengen, som da de, (av en eller annen grunn), var på besøk, der jeg bodde, hadde spurt meg, om jeg hadde vært, på Island.
Den samme karen, (en med Everton-tatovering, på overarmen), spurte meg også, om hva jeg syntes, om Egil ‘Drillo’ Olsen.
(Som på den her tida, ikke var trener for Norge, ser jeg, på Wikipedia.
Men han hadde vært manager, for Wimbledon, noen år tidligere, (med liten suksess, vel).
Så det var kanskje derfor, at disse ‘holigans-ene’ visste, hvem Egil ‘Drillo’ Olsen var, da.
Hva vet jeg).
Og da svarte jeg oppriktig, (på engelsk), at jeg syntes, at Egil ‘Drillo’ Olsen hadde gjort en bra jobb, for Norge, (som idrettsnasjon), siden at det var, med han som trener, at Norge kom, til sitt første fotball-VM, (nemlig fotball-VM, i USA, i 1994), for eksempel.
Men hvorfor jeg ble spurt, om disse ‘rare’ Island/Drillo-spørsmålene, mens jeg var, nede i det kombinerte stue/kjøkken-rommet, i 72 Mandeville Street, (ikke så lenge etter, at jeg flytta inn der, høsten 2005).
Det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt, den spyflekken, (eller hvordan flekk, det kan ha vært), som hu Melissa M’Betsa hadde, på nattkjolen sin, da hu åpna døra for meg, da jeg skulle på visning, i 72 Mandeville Street.
(Noe jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så kan det ha vært sånn, at hu Melissa M’Betsa forstod, at hu hadde ‘driti seg ut’, liksom.
For en gang, (iløpet av det snaue året, som jeg bodde, i Mandeville Street), så ba hu Melissa M’Betsa meg, om å bli med henne inn, på rommet hennes.
(Eller om det var sånn, at hu ville, at jeg skulle fjerne virus.
Fra PC-en til Taru.
En PC som Melissa M’Betsa hadde fått meg, til å flytte ned, til rommet hennes).
Og da, så røyka Melissa M’Betsa, en joint, (mener jeg å huske), før hu sovna, (i senga si).
(Noe sånt).
Mens jeg satt, like ved, og prøvde å fikse PC-en hennes, da.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Melissa M’Betsa viste meg dette, (at hu pleide å røyke, ei ‘bønne’, før hu sovna), for å forklare om, den rare ‘babydoll-flekken’ sin, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg lå i dobbeltsenga, på rommet mitt, (i Mandeville Street), og slappa av.
(Etter jobben, en dag.
Var det vel antagelig).
Så åpna jeg øya litt.
Og så tilfeldigvis, i et speil, (som stod, oppå det tidligere skrivebordet, til Taru Ojala).
At noen ungdommer, (muligens Janine England sine bekjente), som var kledd mye, i svarte klær, vel.
Dreiv og klatra opp, på taket, til et vindfang, (eller om det kan ha vært en vinterhage), som var, mellom stua og hagen, i huset ‘vårt’, da.
(Noe sånt).
Og disse tenåringene, (var de vel), prøvde liksom, å spionere, på meg, (eller noen andre, av mine ‘house-mates’ da), virka det som, for meg.
Så dette var en litt merkelig episode, (må jeg si).
Og etter dette, så satt jeg fra meg, det speilet, (som Taru Ojala hadde hatt, oppå skrivebordet sitt), der jeg hadde funnet, den varmovnen, en gang, (var det vel).
(Den varmovnen som husverten henta, for å liksom gjøre periodisk vedlikehold på, men som aldri dukka opp der igjen, da).
Hvis ikke det var sånn, at jeg satt, det speilet, under trappa, (i første etasje).
Som vel var, et annet, sånt ‘skrot-sted’ liksom, (i det delte huset), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var forresten sånn.
At det etterhvert, dukket opp, en slags slag/sopp-flekk, under vinduet, på rommet mitt, i Mandeville Street.Og det må ha vært, fordi at jeg ikke fikk lov til, å ha varmovn der, (husker jeg, at jeg tenkte).
(Noe sånt).
Så å bli værende, i dette bofelleskapet, lenger enn den tida, som jeg bodde der.
Det vet jeg ikke, om hadde vært, så lurt.
Jeg husker at jeg hadde, en god del problemer, med oppblåst mage osv., etter at jeg flytta, fra Mandeville Street, (til Leather Lane).
(Noe jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 11).
Og det lurte jeg vel på, om kan ha vært fordi, at kroppen min, hadde begynte å råtne, (eller noe i den duren), siden at det var for kaldt, i Mandeville Street, da.
(Noe sånt).
Men jeg er ikke lege, så nøyaktig hvordan dette var, det tørr jeg ikke å si.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, at en av de første dagene/ukene, som jeg bodde, i Mandeville Street.
Så overhørte jeg, at husverten, (John het han vel), sa til Melissa M’Betsa, at hu og Janine England, måtte være flinke, til å holde det reint, i huset.
(Og passe på, at det ikke lå, så mye skrot, i trappa osv., da.
Noe sånt).
Og da, (når jeg overhørte dette), så tenkte jeg, at da var det, noe spesielt, som foregikk.
Siden at damene i huset, liksom skulle ha ansvaret, for alt renholdet der, da.
(Og siden at jeg og han Steven Norris, (fra Australia), da slapp å drive, med vasking.
Av en eller annen grunn).Så denne rare oppførselen, til husverten, fikk meg vel, til å ‘frike ut’ litt der.
(Sånn som jeg husker det).
Dette som jeg overhørte, førte ihvertfall til, at jeg tenkte, at det var noe galt der, da.
(For å si det sånn).Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det er også mulig.
At jeg snudde det speilet, (som Taru Ojala hadde hatt, oppå skrivebordet ‘sitt’), bak/fram.
Sånn at det stod, vendt mot veggen, i en tid.
(Sånn at det speilet, da ikke kunne brukes, som ‘spion-speil’, liksom.
Noe sånt).
Og at jeg så, (etter en tid), satt det speilet, under trappa.
For jeg kjøpte meg etterhvert, en TV, i Sommerfields-butikken, (som nå heter Tesco Walton).
(Av ei pen og deilig blondinne, (må man vel si at hu var), i begynnelse av 20-årene kanskje, som satt, i kassa der).Dette var noen uker, før jul, i 2005, vel.
Og den butikken, hadde reduserte priser, på TV-er, (som var, på cirka 20 tommer, vel).
Så jeg fikk meg, en ok ‘soveroms-TV’, for cirka 50 pund da, kan det vel ha vært.
(Noe sånt).
Og så satt jeg, den TV-en, oppå skrivebordet, (til Taru), hvor Taru sin PC, tidligere hadde stått, (før Melissa M’Betsa sa, at hu hadde kjøpt den, av Taru).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her kan man se, den nevnte TV-en, (som jeg kjøpte, på Sommerfields), og det nevnte skrivebordet, (til Taru), som det nevnte ‘spion-speilet’, stod oppå, (før jeg flyttet det):
-
Min Bok 10 – Kapittel 21
Det var også sånn, at en gang, som jeg kom hjem, (enten fra butikken eller jobb), til Mandeville Street.
Så var Janine England i lag, med ei pen blondinne, i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene, vel.
I gangen, (i andre etasje), like ved rommet mitt, (husker jeg).
Dette var ei som het Kayleigh, (som i Marillion-sangen), forklarte Janine England.
(Noe sånt).
Og jeg syntes, at det var et artig navn, (siden at jeg likte, den nevnte sangen).
Så jeg spurte Kayleigh, om hu ville ha en øl, (som jeg hadde, i et av kjøleskapene, i første etasje).
(Noe sånt).
Men Kayleigh sa, at: ‘I only drink Stella’.
(Noe sånt).
Og Stella var et spesielt ølmerke, (som egentlig het Stella Artois), fra kontinentet, da.
Så hu Kayleigh, var kanskje litt sær da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten sånn, at hu Siv, (fra Røyken/Sætre), som min søster Pia, hadde ‘dratt med’, på besøk til meg, på the Forge/University of Sunderland, (i jule/nyttårsferien), studieåret i 2004/05.
Hu Siv, var også glad, i det ølslaget, (Stella), da.
(Husker jeg).
For noen invandrere solgte, dette øl-slaget, fra en Off Licence/alkoholbutikk, like ved Aldi Millfield, (hvor de forresten ikke solgte sigaretter), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en gang, som jeg kom hjem, (fra jobb), til Mandeville Street.
At Melissa M’Betsa, hadde en homo, (som var hennes sjef vel, i inkassobyrået), på besøk, (i det kombinerte stue/kjøkken-rommet, i første etasje), husker jeg.
Og jeg husker, at han homo-en, (som vel var en del eldre, enn Melissa), sa til Melissa, at hu var litt ‘slem’ liksom, mot meg.
Siden at hu satt, med puppene sine, nesten ute, av den dype utringingen sin.
Sånn at det ble vanskelig, for meg, (som jo er hetero), å konsentrere meg, om hva som ble sagt liksom, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Puppene til Melissa M’Betsa, var forresten, nesten et kapittel, for seg.
For ikke bare, var disse puppene, ganske perfekt formet, (i samme ‘melkesjokolade-brune’ farge, som resten av Melissa M’Betsa, må man vel si).
Men de var også store, (og faste).
Og Melissa M’Betsa, var i begynnelsen, av 20-åra, vel.
Og hu hadde også veldig myk og deilig hud, (må man vel si).
(Husker jeg, fra en gang, som hu banka på døra mi, (i andre etasje).
Og ba meg om, å ta igjen glidlåsen, i ryggen, på kjolen hennes.
En gang, som hu skulle, på en fest, med noen fotballspillere, (eller om det var med jobben), like før jul, i 2005, (var det vel).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 10 – Kapittel 20
Det var også sånn, på Arvato MSPA.
At min kollega Karianne Kynbråten.
(Som jeg seinere så, på TV, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Da hu ble intervjuet, av BBC, på TV-programmet: ‘Match of the Day’.
I forbindelse med at Liverpool FC. muligens skulle få arabiske eiere.
Og britene da lurte på, om ikke noen norske ‘olje-rikinger’, også var interesserte i, å kjøpe fotball-klubben.
Noe sånt).
Hu ville en gang, (av en eller annen grunn), ha meg med ut, på byen, sammen med masse norske Liverpool-supportere, (husker jeg).
(Karianne Kybråten var lidenskapelig Liverpool-supporter.
Og hu hadde vært, på mange bortekamper, med Liverpool, over hele England/Europa/Verden, (mener jeg å huske, at hu en gang fortalte, på jobben).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Karianne Kynbråten visste vel, at jeg holdt, med Everton.
Så hvorfor hu dro meg med ut, på denne ‘Liverpool-kvelden’.
Det veit jeg ikke.
Men jeg ble likevel med, (av en eller annen grunn da), husker jeg.
Og jeg tok en taxi, (fra Mandeville Street/Walton), til en pub, i Liverpool sentrum, (muligens Penny Farthing), husker jeg.
Hvor jeg møtte Karianne Kynbråten og broren hennes, (blant annet), var det vel.
(Og det var også, ei ung brunette der, fra Hamar, og hennes britiske far, (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at vi hadde tatt, en halvliter eller to, på den nevnte puben.
Så dro vi, til en kina-restaurant, som lå, i en sidegate, til Matthew Street, (var det vel).
(Noe sånt).
Og der drakk vi mer, og spiste middag, da.
Og jeg fikk som for-rett, (eller om det var etter-rett), en kjempe-porsjon, med kyllingvinger, (som jeg vel ikke hadde bestilt), husker jeg.
Og det var også en middelaldrende norsk Liverpool-supporter der, (husker jeg), som klagde på, at det var så slitsomt, å gå, på Liverpool-kamper.
For man måtte reise seg, hele tida, (for å ‘heie’ da), sa han.
(Noe sånt).
Og sånn huska jeg, at det også hadde vært, på den Champions League-kvalifiserings-kampen, mellom Everton og Villa Real, som jeg hadde sett, på Goodison, noen uker/måneder, før det her.
(Men det nevnte jeg vel ikke, tror jeg).
Og hu unge Hamar-brunetta, (hu var vel i atten års-alderen, eller noe sånt), sin far, ville at han og jeg, skulle ‘klinke’, med glassene våre, (husker jeg).
(Han sa: ‘You have to clinck’.
Noe sånt).
Men jeg syntes vel, at det holdt, å si: ‘Skål’, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så dro Karianne Kynbråten meg med, på en pub, (også i nærheten av Matthew Street vel), hvor hu møtte, en hel gjeng, med norske Liverpool-supportere.
(Dette var noen svære døler eller bygde-karer, (i 30-åra), eller noe i den duren
Noe sånt).
Og en av disse, (som muligens hadde hatt, et forhold, til Karianne Kynbråten, kunne det kanskje virke som), kalte meg, for: ‘Skjeggape’, (i fylla), mener jeg å huske.
(Siden at jeg hadde helskjegg, fra våren 2005, (da jeg bodde, på Løvås).
Og fram til på begynnelsen av 2006, (var det vel)).
Men jeg roa det ned liksom, siden at dette var, en stor og sammensveiset gjeng, med norske Liverpool-supportere, da.
(Og de likte vel heller ikke det, at jeg holdt, med Everton, (tror jeg).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Karianne Kynbråten dreiv ‘hele tida’, (denne ‘party-kvelden’), med å kjøpe billetter, (for sine norske med-Liverpool-supportere), på svartebørsen, (ved å ringe osv. da), husker jeg.
(Noe sånt).
Så Karianne Kynbråten hadde, et stort nettverk, i Hedmark, (hvor hu var fra), og også i England, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde gått forbi, den kina-restauranten, sammen med Karianne Kynbråten.
En gang, som vi gikk sammen, gjennom Liverpool sentrum, etter jobb, (husker jeg).
Så det var vel derfor, at det ble til, at jeg var med, på denne ‘middags-kvelden’.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så dro hele gjengen, til en kjent irsk pub, som het: ‘Flanagan’s Apple’, i Matthew Street.
Og der, så drakk jeg enda mer da, (husker jeg).
Men jeg syntes nok, at det ble, litt kjedelig der.
(Selv om jeg ble, rimelig full, husker jeg).
Og da de stengte, så gikk jeg vel, en tur, gjennom det andre ‘party-distriktet’, i Liverpool.
(Et området som heter Concert Square.
Som ligger oppover mot ‘universitets-området’, da.
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Den norske Liverpool-supporter-gjengen, som Karianne Kynbråten dro meg med, for å møte, (av en eller annen grunn).
(Som jeg skrev om ovenfor).De var litt, som en eldre versjon, av Stompa & Co., (må man vel si).
Så de virka rimelig norske da, (må man vel si).
Så de var kanskje, fra Lillehammer, (eller noe sånt), tenker jeg nå.
(Hvor min morfar Johannes Ribsskog, jo jobba, som kontorsjef, (i tidligere Faaberg kommune), i sin tid.
Før han ble rådmann, i Hadsel kommune, (i Vesterålen, i Nord-Norge), rundt midten, av 50-tallet.
Noe sånt).
Og denne fotball-gjengen, (som Karianne Kynbråten muligens ‘dealet’ billetter med, eller noe i den duren).
De virka ganske tøffe da, (må man vel si).
Så det er mulig, at de var, noen slags hooligans.
Hva vet jeg.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 2.
Han britiske musiker-kjæresten, til Vivian Steinsland.(Som jeg nevnte, i det forrige kapittelet).
Han ligna vel forresten litt, på lillebroren, til ‘Dverge-Lene’, fra Matland/OBS Triaden.
(Hun som var samboer med Knut A. G. Hauge, (som også jobba, på Matland/OBS Triaden).
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
For han britiske musikeren og lillebroren til ‘Dverge-Lene’.
De hadde begge, blond ‘hårspray-frisyre’, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det kan også være, at han blonde musiker-vennen, til Vivian Steinsland, (som jobbet, som Arvato MSPA Team Leader).
Bare var, en musiker-kollega, av henne.
(Fra LIPA, for eksempel).
Og at disse jobbet sammen, med musikk-prosjekter, på fritida.
Og at det var grunnen til, at han britiske musikeren, dukka opp, på Arvato, ‘hele tida’, da.(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 10 – Kapittel 19
Det var også sånn, på Arvato.
At den første dagen, som jeg jobba der, (var det vel).
Så hang hu Katarina Murie, (som var svensk-amerikansk vel), seg opp i, at jeg hadde bodd, på Ungbo.
(Noe jeg nevnte, av en eller annen grunn).
Hu lurte på, om det var et slags 70-talls-kollektiv.
(Noe sånt).
Hu trodde kanskje, at Ungbo var sånn, at man delte på all maten, og at alle hadde sex med alle, liksom.
(Noe sånt).
Men sånn var det ikke, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, (på Ellingsrudåsen), da jeg bodde der, ihvertfall.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
Men prøv å forklare, om hva Ungbo er, til ei svensk-amerikansk dame, (som også er litt skrålete, (eller noe i den duren), liksom).
Nei, det er ikke så lett, (vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Katarina Murie hadde en del, til felles, med Marianne Høksaas.
De var naboer, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Og de var begge slanke, veldreide, pene og ganske langbeinte damer, (må man vel si), i begynnelsen av 20-åra.
Men Marianne Høksaas var blond, da.
Mens Katarina Murie var brunette.
Og Katarina Murie manglet også Marianne Høksaas sine ‘attributter’, (for å si det sånn).
For Katarina Murie, hadde ikke, på langt nær, så store pupper, som Marianne Høksaas, (sånn som jeg husker det).
Katarina Murie var nesten, helt flatbrystet, (sånn som jeg husker det).
Og det synes jeg nesten, at jeg kan forklare om.
For ofte, når jeg kom på jobb.
(Når jeg hadde seinvakt).
Så ville Katarina Murie, reise seg opp, og begynne å ‘svirre rundt’, foran meg.
Mens hu smilte til meg og var ‘flørtete’ liksom, da.
(Av en eller annen grunn).
Og dette var, mens hu hadde på seg, veldig tynne/trange klær.
(Det må vel ha vært hennes ‘dress down Friday’-klær.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så det var som, at hu nesten ønsket, å vise fram, at hu var helt flatbrystet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var vel sånn, at Katarina Murie, kledde seg, litt mer elegant muligens, enn Marianne Høksaas.
(Hvis man skal sammenligne disse to).
For Marianne Høksaas begynte, (etter at hu ble Team Leader), å kle seg, i noen slags ‘bestemor-kjoler’, (eller hva man skal kalle det).
Mens hu også pleide å ha, en slags rød strikk, nokså langt bak, i det lyse håret sitt, (av en eller annen grunn).
(Noe som så, rimelig dumt/rart ut da, (må man vel si).
Siden at Marianne Høksaas, hadde ganske kort hår, (cirka som Goldie Hawn, med ganske kort hår, i nakken), til å være dame.
Og hu hadde også, litt krøllete hår, (sånn som jeg husker det).
Så noen hestehale-frisyre, kan man vel ikke si, at Marianne Høksaas hadde, (på Arvato), da hu gikk, med den røde strikken, i håret sitt.
Hu hadde bare, en liten hårlokk, (som kanskje var tre-fire centimeter lang), i strikken sin, da.
(Noe sånt).
Så det var kanskje verdens rareste hestehale-frisyre, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Katarina Murie, var muligens, litt lavere, enn Marianne Høksaas.
For jeg husker, at noen ganger, som jeg gikk hjem, fra Arvato, (om kvelden).
Så gikk jeg, gjennom Matthew Street.
(For jeg begynte, å isolere meg litt, på jobben også.
For jeg syntes at det virka som, at hu Janine England, hadde prøvd, å spionere på meg.
Etter at jeg var, på den festen, hos de svenske ‘Abba-damene’.
Så etter det, så isolerte jeg meg, ganske mye, både i Mandeville Street og på jobb, da.
For jeg var redd for, at de andre nordiske folka, som jeg ble kjent med, kunne få problemer, hvis jeg hang for mye, sammen med dem.
(Noe sånt).
På grunn av det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (i Norge, i 2003).
(Noe jeg ganske ofte, var i kontakt, med politiet om, på den her tida).
Og også på grunn av, den ‘spioneringa’, til hu Janine England, da.
Som jeg mistenkte, at muligens jobba, for en lokal gjeng, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Og da pleide jeg noen ganger, å komme ut, av Matthew Street, (ved McDonalds der).
Cirka samtidig, med Katarina Murie.
(Som da hadde gått, gjennom hovedgaten, (som het Church Street/Lord Street vel)).
Dette var, mens det var, ganske mørkt, (høsten 2005), sånn som jeg husker det.
Men jeg forstod likevel, at hu som gikk, like ved meg, foran McDonalds, var Katarina Murie.
(Hu gikk da ganske elegant kledd, i en mørk jakke, blant annet, vel).
Og jeg la merke til, at hu var, en god del lavere enn meg.
(Muligens cirka et halvt hode lavere, eller noe i den duren).
Og at hu var, en god del tynnere, (eller spinklere), enn meg, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Min første dag, på Arvato, må vel forresten ha vært, en fredag, (tenker jeg nå).
For jeg husker, at Marianne Høksaas, hadde på seg, en bukse.
Og viste fram ‘rørlegger-sprekken’ sin, liksom.
Så det, må ha vært: ‘Dress-down Friday’-klær, (vil jeg tippe på).
(Noe sånt).
Og i tida etter, den første dagen min, (på Arvato).
(Da Marianne Høksaas, Katarina Murie og meg.
Liksom satt, i en gruppe sammen.
Mens Marianne Høksaas, dreiv og lærte meg opp, i å svare, på Microsoft-telefonene).
Så var det sånn, at Marianne Høksaas og Katarina Murie.
De ville en gang i mellom, liksom spøke, med hverandre, da.
Og liksom ‘kringkaste’ underfundige kommentarer, (til hverandre), over/mellom skrivebordene, på Arvato, da.
(Spesielt Marianne Høksaas, var vel fæl, til å tulle/mobbe sånn.
Hvis jeg forstod det riktig).
Så det var liksom, som at de to damene, (Marianne Høksaas og Katarina Murie).
Hadde begynt, noe slags rivaleri, (eller konkurranse), etter den første dagen min der.
(Da vi tre, satt ganske tett sammen, i en del timer.
Og dreiv og chatta, om en del forskjellig.
Mens jeg fikk opplæring der, da).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, at Marianne Høksaas, (den siste tida, som hu jobba, på Arvato).
En del ganger, gikk trippende forbi, oss ‘agentene’, (inne i the Cunard Building der).
Mens hu gikk, med ‘muse-små’ skritt, liksom.
(Noe sånt).
Så det var som, at hu hadde blitt omskåret, (eller noe i den duren), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.Men men.
-
Min Bok 10 – Kapittel 17
Det var også sånn, den første tida, på Arvato.
(På den tida, som jeg pleide, å sitte, ved siden av, hu svenske Sophie Linvall Johnsson, på jobben.
Siden at vi begge, begynte der, på cirka den samme tida, da.
Må det vel ha vært).
At ‘plutselig’, så dukka det opp, ei finsk dame der, (med lyst hår), som så ut som, at hu var 13-14 år gammel, (eller noe sånt), kanskje.
Og etter at hu, (som het Anna Riski), hadde bøyd seg forover, (av en eller annen grunn), mens rumpa hennes pekte, mot Sophie Linvall Johnsson og meg.
Så spurte Sophie Linvall Johnsson, hu Anna Riski, om hu gikk på universitet, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Og det sa hu Anna Riski, at hu gjorde, da.
(Noe sånt).
Mens hu Sophie Linvall Johnsson, vel ble litt irritert, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Anna Riski hadde visst jobba, for en PC-produsent, (muligens Dell eller Compaq), i/ved Speke, (utafor Liverpool).
(Noe sånt).
Men så hadde hu visst heller, ønsket å jobbe, for Arvato, da.
(Noe sånt).
Og da Sophie Linvall Johnsson, slutta å jobbe, på vegne av Arvato, mot slutten, av 2005, (var det vel).
Så begynte hu, å jobbe for, det samme firmaet, som Anna Riski, hadde jobba for, et snaut halvår tidligere, vel.
(Noe sånt).
Og Sophie Linvall Johnsson, bodde vel også, i Speke, (hvor dette firmaet holdt til), hvis jeg ikke husker helt feil.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Anna Riski, studerte forresten dans, (var det vel), ved John Moores University, (i Liverpool), hvis jeg ikke tar helt feil.
(Noe sånt).
Og hu pleide noen ganger, å sitte, og spise druer, (der vi satt og jobba), sånn som jeg husker det.
(Dette var vel drue-pakker, fra Marks and Spencers, hvis jeg ikke tar helt feil.
Og det var vel, noen sånne pakker, som det var både blå og grønne druer i, (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Anna Riski sa en gang til meg, (på jobb), at hu hadde internett/bredbånd-linje, (eller noe i den duren), der hu bodde, (i Liverpool).
(Noe sånt).
Men hvorfor hu nevnte det, det veit jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Anna Riski, var veldig liten.
(Hu veide kanskje 30-40 kilo.
Hvis jeg skulle tippe).
Men det var også, ei veldig stor dame, på Arvato MSPA.
Nemlig Judith Godwin.
Hu veide kanskje 200 kilo, (eller noe i den duren).
Og hu lukta noen ganger, litt surt, (omtrent som elefantene i Frederiksberg have, i/ved København).
Og disse to, var venninner, (eller noe sånt), da.
Og jeg pleide noen ganger, å gå sammen med dem, gjennom Liverpool sentrum, (etter jobben), husker jeg.
Helt til en kveld, som jeg hørte, at noen unge britiske menn, (som muligens også jobba, på Arvato), sa om oss, at: ‘They’re freaks’.
(Noe sånt).
Og da mente de vel, at Anna Riski og Judith Godwin, var noen ‘raringer’, da.
Siden at de var, som en slags ‘absurd’ versjon, av Helan og Halvan.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
