johncons

Stikkord: Min Bok 6

  • Min Bok 6 – Kapittel 30: Enda mer om festen i vår leilighet

    Etterhvert, så begynte Iwo og jeg, (var det vel), å krangle om vi burde gå inn i lounge-en, hvor Federica og Rosario hadde cirka 50 gjester, (hvis ikke enda flere), da.

    Men Iwo ville ikke dette, da.

    (Av en eller annen grunn, som jeg ikke fikk med meg, hvis jeg skal være ærlig.

    Jeg hadde vel drukket en del, kanskje.

    Noe sånt).

    Men jeg mente det, at siden denne festen liksom var i ‘vår’ leilighet, da.

    Så burde vi også liksom vise trynene våre, i lounge-en, (hvor alle menneskene var), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Federica, (må det vel ha vært), introduserte meg, for sin venninne Claire, (husker jeg), som var en vever, (er vel det riktige ordet), ung studinne, fra Paris, (med halvlangt mørkt, krøllete hår, vel).

    (Noe sånt).

    Og henne vekslet jeg såvidt noen ord med da, (på engelsk), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Rosario og Federica, de hadde vært på kontinentet, (tror jeg).

    Ihvertfall så hadde Rosario noe Ballantine’s-whiskey der, (på kjøkkenet vårt), husker jeg.

    (Som hu vel forklarte om, at hu hadde kjøpt, på en eller annen tax-free-butikk, da.

    Noe sånt).

    Og Rosario, hu lurte på om jeg ville ha whiskey og cola da, (husker jeg).

    Noe jeg sa ja til, da.

    (Selv om jeg vel hadde mer vodka osv., inne på rommet mitt, (eller om den vodka-flaska mi kan ha stått inne på rommet til Iwo, på den her tida).

    Men det ville vel kanskje vært uhøflig å si nei, tenkte vel jeg, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så kom jeg i prat, med ei ganske høy tysk blondinne, (som stod og hang i kjøkkenet vårt, sammen med en gjeng med tyskere vel), husker jeg.

    Hu blondinna, hu spurte meg om hvordan Norge var da, (eller noe lignende).

    Og jeg sa at det var fint med nordlyset, om vinteren, osv.

    Og jeg spurte hu dama, om hu ville være med inn på rommet mitt, for å se på et bilde av nordlyset, som en eller annen kar på irc, hadde sendt meg, noen uker tidligere vel, (av en eller annen grunn).

    (Noe sånt).

    Og det ville hu tyske blondinna da, (som vel var noen og tjue år gammel).

    Og etter at jeg hadde visst henne noen bilder, av noe grønt nordlys, på den LCD-skjermen, som jeg hadde kjøpt til den stasjonære PC-en min, den første uka, (var det vel), som jeg var, i Sunderland.

    Så kyssa jeg ihvertfall en gang, (husker jeg), med hu tyske dama, da.

    (Inne på rommet mitt der, da.

    Mens vi stod, på gulvet, like ved skrivebordet mitt, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og når hu tyske dama, og jeg, skulle gå inn, på rommet mitt.

    Så måtte vi tråkke over masse bein, (husker jeg).

    For i gangen vår, (fra cirka ved lounge-en og vel forbi rommet mitt).

    Så satt det masse tenåringer, (var de vel), som vel må ha vært britiske, (tror jeg).

    Og de satt liksom med ryggen inntil en vegg da, og så med føttene mot den andre veggen, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det var jo nesten som å være med i en slags hinderløp-konkurranse, (eller noe lignende), når jeg skulle inn på rommet mitt, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var jo en slags ‘data-guru’, den tida som jeg bodde, på the Forge.

    (Ihvertfall for de fleste utvekslingsstudentene i blokk 3, (og Leyla), da).

    Så folk, (spesielt Dörte), spurte meg ‘hele tida’, om å fikse et eller annet data-problem, da.

    Og Muhammed, (fra nabo-leiligheten), var det vel.

    Han ville at jeg skulle vise han et eller annet, som hadde med data å gjøre, (inne på rommet mitt), da.

    (Noe sånt).

    Så jeg måtte derfor gå enda en tur inn på rommet mitt, (gjennom denne ‘urskogen’ av jeans-kledde britiske tenåringsbein da), husker jeg.

    (Siden at Muhammed, (var det vel), ville at jeg skulle brenne en CD for han, eller noe lignende, da).

    Og i forbindelse med at jeg gikk inn på rommet mitt, for andre gang, etter at jeg hadde forlatt festen på rommet til Iwo, denne kvelden.

    Så overhørte jeg det, at en av de britiske damene, (var det vel), som satt i gangen vår.

    Hu kommenterte det da, at jeg først hadde gått inn på rommet mitt, sammen med ei dame, og så sammen med en mann, da.

    (Noe sånt).

    Og det så kanskje litt rart ut, (såpass seint på lørdagskvelden da), det er mulig.

    Men det var vel antagelig Brusk som hadde mast på meg, angående om jeg kunne brenne en CD, (eller noe lignende), for han Muhammed, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette igjen så spurte Federica meg om noe, (husker jeg).

    (Jeg husker at hu var kledd, i en trang oransje t-skjorte, vel.

    (Noe sånt).

    Og hu hadde vel ikke bh på seg, under t-skjorta, mener jeg å huske.

    Så man kunne se at hun hadde noen faste, neste halvkule-formede pupper, da.

    (Noe sånt).

    Og at hu ikke hadde noe særlig overflødig fett, på kroppen da, (for å si det sånn).

    Selv om hu var en god del kraftigere, enn f.eks. sin venninne Claire da, (må man vel si).

    Federica var vel litt over gjennomsnittet kraftig, (må man vel si).

    Ihvertfall for en dame, i begynnelsen av 20-årene, (vil jeg si, at man kunne se, når hu gikk rundt, i sin åletrange t-skjorte, denne kvelden, da).

    (Noe sånt).

    Men Federica var ikke lubben da, (for å si det sånn).

    Og hu hadde vel også et pent ansikt, (må man vel si).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Selv om hu ‘alltid’ nesten ‘sagget’, når hu gikk med busker, (mener jeg å huske).

    Så det var ikke sånn at hu alltid prøvde å se sexy ut, (vil jeg si).

    Hu hørte jo også mye på Nirvana, husker jeg.

    Så det er mulig at hu hadde en slags ‘grunge-aktig’ stil, da.

    (Hva vet jeg).

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Federica ville at jeg skulle gå inn på rommet mitt, (igjen!), for å hente høytalerne, til PC-en min, da.

    For hu fortalte meg det, at noen gutter, som danset, der spisebordet vårt vanligvis stod, i lounge-en.
    De ville gjerne ha litt høyere musikk, da.

    Og jeg hadde noen ok svarte PC-høytalere, (med forsterkere), inne på rommet mitt, da.

    (Som jeg vel må ha kjøpt, på Dixons, eller noe sånt, vel.

    Og som Federica av en eller annen grunn visste at jeg hadde.

    Hu hadde kanskje vært inne på rommet mitt en gang, for å høre på musikk, eller noe sånt.

    Hvem vet).

    Og Federica hadde også noen lignende høytalere, (som hadde blitt brukt, til å spille musikk, på denne festen, så langt, denne kvelden, da).

    Men hu ville at jeg skulle koble på mine høytalere, til hennes laptop, (som hu spilte ‘mp3-musikk’ på da, i lounge-en).

    Og som sagt, så gjort.

    Jeg måtte vel da enda en gang gå gjennom denne ‘underskogen’, av unge jeans-kledde britiske bein.

    (For å hente PC-høytalerne mine, da).

    Og så kobla jeg på disse, (til Federica sin laptop), mens ‘alle’ på festen, fulgte med, på hva som hendte, da.

    (Noe sånt).

    Og dette gikk vel greit, selv om jeg var rimelig full, vel.

    (Og Federica hjalp vel også til litt, med denne ‘koblingen’, tror jeg.

    Noe sånt).

    Men lyden, på mine PC-høytalere, den var ikke noe særlig høyere, enn det lyden på Federica sine høytalere var, (tror jeg).

    (Så det var vel egentlig ikke noe særlig poeng, ved denne høyttaler-byttingen, vil jeg si).

    Men lydstyrken var vel egentlig grei nok, (må man vel si).

    For dette var jo høyttalere, som jo ble koblet til strømnettet, og som hadde innebygde forsterkere, da.

    Så lyden ble vel greit nok, for en studentfest, i en leilighet, som var eiet av University of Sunderland liksom, (må man vel si).

    (For dette var jo ikke akkurat noe diskotek heller.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 29: Mer om festen i vår leilighet

    På lørdagen, så fulgte jeg vel med på hvordan det gikk med Everton, på nettet.

    Og etter at fotballen var ferdig, så gikk jeg vel ut i lounge-en.

    Det var Federica og Rosario som arrangerte denne festen, da.

    Og jeg hadde vel blitt bedt på festen, tror jeg.

    For jeg gikk rundt der med en ølboks, (eller noe sånt), vel.

    Og jeg visste ikke helt når festen skulle begynne, da.

    Men tilslutt, så havna jeg inne på rommet til Iwo, (husker jeg).

    Sammen med Iwo, Dörte, Anja, (som var Dörtes venninne), og Leyla, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg fikk øvd skikkelig, på ‘ferie-tysken’ min, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    (Et språk, som jeg jo hadde begynt å lære meg, sommeren 1987, da Pia og jeg, jo var på besøk, (i en uke eller to), hos tante Ellen, i Sveits).

    Siden det var så mange tyske studenter, på the Forge, mener jeg.

    Jeg husker at jeg sa til Anja, (som jo bodde i en annen leilighet, enten i Jobling House eller Marr House, på the Forge).

    Når hu kom inn, på rommet, til Iwo.

    At: ‘Muche sie aine vodka mit cola, Anja?’.

    (Noe sånt).

    For jeg hadde kjøpt en flaske vodka, på Aldi, da.

    En av de første ukene, som jeg bodde, i Sunderland.

    For jeg syntes at maten var så billig, i England da, (husker jeg).

    Så jeg fikk jo to store poser med mat, for to hundre kroner, (husker jeg).

    Selv om jeg kjøpte vodka og biff, og ‘alt mulig’, da.

    Så det var jo cirka halv pris, av i Norge, på dagligvarer da, (må man vel si).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu Anja ville faktisk ha et glass vodka, (og cola), da, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På et eller annet tidspunkt, mens jeg satt og drakk, inne på Iwo sitt rom, (denne kvelden).

    Så var hu Leyla, (fra London og Tyrkia vel), og jeg, aleine, inne på rommet til Iwo da, (husker jeg).

    Og da sa jeg det, (til hu Leyla), at jeg syntes det var litt artig, at hu Leyla, liksom hang, sammen med oss utvekslingsstudentene, da.

    Siden at hu Leyla liksom prata ‘proper English’ da, (som jeg vel sa).

    (For jeg var vel kanskje litt lei av tyskere, som kanskje var flinke til å prate tysk.

    Men de var kanskje ikke like flinke, til å prate engelsk da, (for å si det sånn).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu Leyla, hu fortalte det, at hu hadde litt problemer, med å forstå den rare dialekten, som de hadde, oppe i Nord-Øst England, da.

    Leyla fortalte det, at noen folk, hadde sagt ‘aye’ til henne, (hele tida).

    Og da hadde hu kontakta noen kjente, nede i London, da.

    Og spurt de, om hva dette ‘aye’ betydde, da.

    Og det hadde visst betydd ‘yes’ da, (fortalte hu Leyla).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Leyla dreiv også å ‘babla’ om, (denne kvelden, inne på Iwo sitt rom), at filmen ‘Icredibles’, gikk på kinoen, i Sunderland, (husker jeg).

    Jeg husker at jeg syntes det, at det var litt som om, at hu Leyla, ønsket å bli bedt med ut, for å se den filmen, da.

    Men jeg hadde nettopp lastet ned den filmen, (fra nettet).

    (Antagelig med programmet E-mule, som jo Fredrick fra Rimi Bjørndal, hadde vist meg, et par år tidligere.

    Noe sånt).

    Og jeg hadde også lånt bort denne filmen, til en del folk, (inkludert Brusk vel), inne på naborommet, da.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så jeg svarte ikke noe, da hu Leyla, begynte med den her ‘Incredibles-bablinga’ si, da.

    (Som jeg mener at jeg overhørte, at Iwo kommenterte om, til Dörte, vel.

    Seinere denne kvelden, (inne på rommet til Iwo), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så dukka det opp fler og fler folk, på festen til Rosario og Federica, (inne i lounge-en), da.

    Og jeg husker det, at en gang, som jeg gikk, i gangen, (fra mitt rom, til Iwo sitt rom).

    (For å hente mer blandevann, eller noe sånt, kanskje).

    Så så jeg at ei utvekslingsstudent-dame, fra Polen, (eller noe sånt), dukka opp, i leiligheten vår, da.

    Og det var hu Dominika, som jeg hadde møtt, på the Sports Centre, et par ganger.

    Og da var jeg litt full, da.

    Så da syntes jeg at det var litt morsomt, at hu Dominika dukka opp, i leiligheten vår, da.

    Siden hu var veldig pen, lyshåret og kvinnelig da, (må man vel si).

    Så da liksom ‘kringkasta’ jeg det, inne på rommet til Iwo, da.

    At hu Dominika, hadde dukka opp, i leiligheten vår, da.

    Og da, så var det en av damene, (inne på Iwo sitt rom), som sa det.

    At: ‘Oh, that big woman’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 27: Den norske festen

    Etter at jeg hadde bodd, i et par måneder, (eller noe sånt), i Sunderland.

    Så dro Brusk meg med, (husker jeg), til en såkalt norsk fest, (eller ‘Norwegian Party’), på en pub som het Royalty, vel.

    (En pub som lå på veien mellom the Forge og the City Campus, da.

    Men mye nærmere the City Campus enn the Forge, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde ikke hørt om denne festen, før Brusk fortalte meg, om den.

    Og hvordan Brusk hadde fått høre om denne festen, det veit jeg ikke.

    Men det viste seg, at det var mange norske studenter, ved University of Sunderland, (på den her tida), da.

    Men på the Forge så bodde det bare tre norske studenter, (såvidt jeg visste om, ihvertfall).

    (Nemlig Magnar, Brusk og meg selv, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var vanskelig å bli kjent, med de andre norske studentene, (som var på den her puben), syntes jeg.

    Det virket som at de fleste av dem kjente hverandre fra før.

    Og at de var liksom en nesten lukket klikk, da.

    (Noe sånt).

    Og denne klikken, (som bestod for det meste av studenter i begynnelsen av 20-åra, vel).

    De hadde noe slags underholdning, da.

    Dette var en slags flau forestilling, (må man vel si), hvor ei dame, (var det vel), leste noen setninger, da.

    Og så krøp alle de norske studentene liksom rundt på gulvet, og fløy mellom beina på hverandre, (og sånn), da.

    (Noe sånt).

    Som om det var noe slags teater for barn, (eller noe lignende), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden jeg var den eneste nordmannen liksom, av oss fra the Forge der.

    (Brusk er jo fra Syria.

    Og jeg tror ikke at Magnar var med på den her festen.

    Hvis jeg husker det riktig).

    Så syntes jeg det, at jeg liksom måtte ‘mingle’ litt der, da.

    (Siden det ikke var noen norske damer, på the Forge, (for eksempel).

    Selv om det liksom krydde, av tyske studinner der, da.

    Av en eller annen grunn).

    Og jeg klarte såvidt å få litt kontakt, med to norske kunststudinner, (var de vel), som liksom stod og hang, i baren der, da.

    (Men jeg husker ikke navnene, til disse to norske damene lenger, (må jeg innrømme).

    Jeg husker bare at ihvertfall hu ene av dem studerte kunst, da.

    Og at disse to norske damene var sånn i midten av 20-årene kanskje, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg satt ved siden av Brusk, (og noen andre folk fra the Forge), i et hjørne, på den her puben, og drakk noen halvlitere, vel.

    Så kom det ei britisk, (eller om hun kan ha vært amerikansk), studinne, bort til meg, (husker jeg).

    Dette var ei som ikke kjente noen der, og lurte på om hu kunne få lov til å sitte, sammen med oss ‘the Forge-folka’ der, da.

    (Noe sånt).

    Hu lurte ihvertfall på hvem de folka jeg satt ved siden av der var, (husker jeg).

    Og jeg introduserte da disse folka, siden jeg regna med at hu dama, var en studentkollega liksom, (av oss the Forge-folka), ved University of Sunderland, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg husker at jeg forklarte det, (til hu britiske dama), at Brusk, var fra ‘Syria and Norway’.

    Og at Muhammed var fra ‘Marocco and Germany’, da.

    (Noe sånt).

    Og det var også en del fler the Forge-folk der, som jeg også introduserte, for hu britske dama da, (husker jeg).

    (Folk som vel muligens også kan hadde blitt dratt med dit, av Brusk, da.

    For alt hva jeg vet).

    Jeg husker ikke akkurat hvem de andre the Forge-folka, (som satt sammen med Brusk, Muhammed og meg der), var nå.

    Men vi var ihvertfall en internasjonal gjeng, (fra the Forge), som dukka opp, på den her puben, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter en stund, (på den her puben), så begynte hu britiske dama, (var det vel).

    Å klage på det, at den norske ‘klikken’ der, (som satt bort mot inngangsdøra liksom), var så stille, da.

    (Noe sånt).

    Og Brusk svarte da, at: ‘Wait one hour’, (eller noe lignende).

    For han kjente vel til den norske helgefylla, da.

    Og regna vel med det, at disse her studentene, etterhvert kom til å bli drita fulle, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 26: Enda mer fra den første tiden i Sunderland

    Det var også sånn, den første tiden, i Sunderland.

    At på den greske festen, (som jeg nevnte, i det forrige kapittelet).

    Så var det en tysker, ved navn Christopher vel, som begynte, å ‘bable’ til meg, (i fylla).

    (På en blanding av tysk, engelsk og dansk, vel.

    Noe sånt).

    Han Christopher, (som også fortalte meg det, (på denne festen), at han hadde kjørt til Sunderland, (fra sitt hjemland Tyskland), i sin egen bil, (som han hadde stående parkert, på the Forge, vel)).

    Han begynte å bable, (til meg), om Mors, (på Jylland), husker jeg.

    (Av en eller annen grunn).

    For han pleide å være på ferie der da, (fortalte han).

    Og han lo også en slags spesiell eller rå latter, mens han sa ordet Mors, (i fylla da), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Og jeg forstod vel ikke helt, hva det var, som var så morsomt.

    Men jeg nevnte vel det, at min mormors oldeforeldre, hadde bodd i en herregård, (nemlig Højris), på Mors, da.

    Og jeg nevnte vel også muligens det, at jeg hadde fått et antikt sølvølkrus, (i bursdaggave, av min mormor, noen måneder tidligere), som en gang i tiden, hadde stått, på Højris, (en bygning som noen ganger blir kalt for et slott på nettet, og andre ganger for herregård, men jeg mener å huske at min mormor kalte denne bygningen for en herregård), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg ble vel også såvidt kjent med en ung gresk studinne, (som kanskje var en slags vertinne), på den festen.

    Ei med mørkt hår, i begynnelsen av 20-årene, vel.

    (Og som vel var litt høyere, enn gjennomsnittet, for greske damer.

    Hvis jeg skulle tippe, etter å ha vært på sommerferie, på Thassos, (i Hellas), sommeren 1997, ihvertfall).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn forresten, at han Christopher, (fra Tyskland).

    Han klarte å finne seg en ekstrajobb, mens han studerte, i Sunderland, (husker jeg).

    (Det var vel Federica, (fra ‘min’ leilighet), som fortalte meg dette, mener jeg å huske).

    Så man må vel si det, at det ikke var som Frode Eika Sandnes, hadde sagt til meg, noen måneder tidligere, i et møte, (på HiO IU), i Oslo.

    Nemlig at det liksom skulle være umulig, for utvekslingsstudenter, å skaffe seg en ekstrajobb, i Sunderland, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 25: Mer fra den første tiden i Sunderland

    Jeg husker at jeg gikk sammen med Nicole Erwin og Javier, (begge fra naboleiligheten), mot Aldi, (i Millfield), etter å ha vært på St. Peter’s Campus, (og hatt forelesninger vel), en dag.

    Og det er mulig at Brusk, (eller noen andre), også gikk sammen med oss.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.

    Men jeg husker ihvertfall det, at Javier, (fra Spania), han gjorde et poeng av det, at det var ‘Guy Fawkes Night’.

    (Eller om han sa ‘Guy Fawkes Day’ eller ‘Bonfire Night’).

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første studentfestene, som jeg var på, på the Forge.

    Det var den greske festen, (husker jeg).

    Noen greske studenter.

    (Mest jenter, vel).

    De hadde en fest, i en blokk, i the Jobling  House, som lå litt lenger unna hovedinngangen, (til the Forge), enn den blokken jeg bodde i, vel.

    (Noe sånt).

    Og fra den festen, så husker jeg best det.

    At Brusk, (må det vel ha vært).

    Han introduserte meg, for ei amerikansk skuespiller-studinne, ved navn Stephanie Madonna, (som var ei pen og slank brunette), husker jeg.

    Og grunnen til at jeg husker hu Stephanie Madonna så bra.

    Det er fordi at hu liksom stilte seg så nærme inntil meg, mens vi prata sammen.

    At det var nesten som at hu ikke hadde noen intimgrenser, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra en av de første dagene, som jeg bodde, på the Forge.

    Så husker jeg det, at jeg prata, med Iwo, (som bodde i samme student-leilighet, som meg), i lounge-en.

    (Mens jeg var litt pussa eller fyllesyk, vel.

    Noe sånt).

    Om hva som var navnet, på hu italienske studinna, som nettopp hadde flytta inn, på rommet, ved siden av mitt.

    Jeg husker at jeg spurte Iwo, (etter at hu italienske jenta hadde sagt navnet sitt til meg, da jeg møtte henne i gangen, den dagen hu flytta inn der, vel).

    Om hu het Frederica.

    (Et navn som jeg tenkte på som dansk, må jeg innrømme.

    Etter å ha vært på en del Danmarksturer med Petter Wessel, fra Larvik.

    For på den båten, så hang det et stort bilde, (som jeg husker at jeg stod i trappa ved resepsjonen, og kikka på, en gang da jeg var i begynnelsen av tenårene, (og kjeda meg litt), må det vel ha vært), som det blant annet stod navnene, til de danske kongene på, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og de danske kongene, de het Frederik og Christian annenhver gang, (i mange generasjoner), mener jeg å huske, (fra den store tegningen, (eller maleriet), ombord på Petter Wessel).

    Noe sånt).

    Men Iwo, han forklarte meg det, da.

    At hu italienske studinna.

    Hu het Federica, (og ikke Frederica), da.

    (Og det navnet, det hadde jeg ikke hørt før, må jeg innrømme.

    Så jeg var ikke sikker på, om det navnet, liksom var i slekt, med det ‘danske kongenavnet’ Frederik, da.

    Selv om jeg må innrømme det, at jeg sjekka dette, for noen uker siden, (jeg skriver dette i oktober 2013), på nettstedet Behind the Name.

    Og der stod det noe sånt, som at navnet Federica, var i slekt, med navnet Frederik, da.

    Men dette, (å søke på nettstedet Behind the Name), det tenkte jeg ikke på å gjøre, høsten 2004.

    (På den tida, som jeg bodde, i the Forge, da).

    Så jeg husker at jeg lurte på, (etter å ha snakka med Iwo, om det her), om Federica ‘bare’ var et italiensk navn.

    Som tilfedigvis ligna, på navnet Frederik, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 24: The Final Year Project

    Det vanskeligste faget, som jeg hadde, ved University of Sunderland.

    Det må vel ha vært the Final Year Project, (vil jeg si).

    I dette faget, så het læreren Peter White, (mener jeg å huske).

    Og klasserommet lå i den nederste etasjen, i the Vardy Building, (på St. Peter’s Campus), da.

    (I den enden av the Vardy Building, som vendte mot kantina, da.

    På den motsatte sida, av det ‘bibliotek-aktige’ rommet, hvor man til nød kunne få lov til å ta en kopi, (men ikke to), da.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Faget the Final Year Project, det gikk ut på, at man, (enten alene, eller sammen med en eller to andre studenter vel), skulle lage et IT-prosjekt, for næringslivet, i Sunderland.

    (Noe sånt).

    Og jeg, jeg hadde jo studert, ved HiO IU, de to første årene, av dette Bachelor-studiet.

    Så jeg kjente jo ingen av de andre studentene der.

    Og jeg var den eneste nordmannen, (og vel også den eneste utvekslingsstudenten), som gikk tredjeåret, på dette Bachelor of Science i Computing-studiet, (dette studieåret), da.

    Og jeg hadde jo ingen kontakter, i næringslivet, i Sunderland.

    Så jeg var den siste student, som fant et prosjekt, (i dette faget), dette studieåret, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden jeg ikke hadde noe prosjekt.

    Så fikk jeg lov til å se gjennom en bunke, med prosjekter, som Peter White hadde fått inn, da.

    Men dette var jo da prosjekter, som ingen av de andre studentene, hadde ønsket å jobbe med, liksom.

    (Siden jeg jo var den siste studenten, som fant et prosjekt, (dette studieåret), da).

    Så det eneste jeg fant, som jeg syntes virka sånn noenlunde.

    Det var et prosjekt, for ei foreleser-dame, ved University of Sunderland sitt fakultet, (blir det vel), for psykologi, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dette prosjektet, (til hu ‘psykologi-dama’), det gikk ut på, å lage et dataprogram, som skulle være som en kalender, for studentene, da.

    (For hu ‘psyokologi-dama’ mente det, at en del av studentene, var dårlige på, å organisere sin tid, da.

    Noe sånt).

    Og man skulle kunne skrive inn forskjellige tidspunkt og forskjellige aktiviteter, i denne kalenderen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også mye mer, som liksom skulle være med, på dette prosjektet, da.

    Og jeg var jo bare en student, på denne gruppa.

    Men det ble vel nevnt, at det var mulig, å bare lage noen funksjoner.

    Og så kunne noen andre studenter, jobbe videre, med dette prosjektet, neste år, (eller noe sånt).

    Så jeg sa at det var greit, å begynne, på dette prosjektet, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Å lage et sånt kalender-program, i Java, (som jeg var mest vant til å bruke, av programmeringsspråk, på den her tida).

    Det tenkte jeg at ville bli vansklig og tidkrevende.

    Men ikke umulig.

    Men det som virka mest vrient, med dette faget, (syntes jeg).

    Det var at vi måtte finne to ‘research-topics’, (altså to forskningstemaer), i forbindelse med denne oppgaven.

    Og da var jeg rimelig blank, (husker jeg).

    Når det gjaldt, hva ‘research’ var, da.

    Men vi skulle altså finne to temaer, som var relevante, for oppgaven.

    Og så gjøre forskning, for å finne bra måter, å løse noen aspekter, ved prosjektene våre på, da.

    Og dette var  helt ukjent for meg.

    Men vi ble forklart det, at vi kunne bruke en online løsning, som het Athens.

    Og der kunne vi søke, i journaler osv., etter våre forskningstemaer, da.

    Og noen av disse journalene, (eller bøkene), ville vi da måtte låne, (eller bestille muligens), på biblioteket.

    (Noe sånt).

    Og så kopiere de relevante artiklene, på biblioteket, da.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg spurte, på slutten av en av de første timene, (i dette faget), husker jeg.

    Om det var lov, å finne forskningsmateriale, på internett.

    (Noe sånt).

    Og det var lov da, sa Peter White, etter å først nølt litt, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at Peter White, eller om det var en av hans hjelpelærere, (eller hva man skal kalle de).

    Sa det, at: ‘References are strictly Oxford’.

    (Noe sånt).

    Og det betydde, at når vi skulle referere, til en artikkel, (eller bok), i våre prosjektoppgaver.

    Så måtte vi følge en refererings-standard, som het Oxford, da.

    (Etter det kjente universitetet, i Oxford, vel).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 23: Enda mer fra Sunderland

    Etter at jeg hadde vært noen uker, (eller noe sånt), i Sunderland.

    Så ringte Pia meg, (på mobilen min), husker jeg.

    Hu sa det, at bestemor Ingeborg.

    (Eller om hu bare sa ‘bestemor’.

    Siden at farmora vår, (Ågot), allerede var død, på den her tida, (mener jeg).

    Som jeg jo har skrevet om, i Min Bok 5).

    Pia sa at bestemor, gjerne ville ha adressen min, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg måtte si adressen min, i Sunderland da, (syntes jeg).

    Selv om jeg egentlig ikke hadde tenkt, å gi adressen min, (i England), til noen i Norge.

    (Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da).

    Men jeg var ikke forberedt på det, at bestemor Ingeborg ville ha adressen min, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia sa til meg det, (i denne telefonsamtalen), husker jeg.

    At: ‘Skulle du ikke studere i Newcastle, da?’.

    (Noe sånt).

    For jeg hadde jo sagt det, på min mors dødsdag, i Drøbak, noen uker før.

    (Til Pia, bestemor Ingeborg, onkel Martin og hans datter Liv Kristin).

    At jeg skulle flytte til England, for å studere, i Newcastle, da.

    Men det sa jeg fordi, at jeg ikke ville fortelle det, til noen i Norge, at jeg skulle studere, i Sunderland, da.

    (Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da).

    Og jeg hadde ikke tenkt på det, at Pia og dem, ville ringe meg, om å dra til Drøbak, (dette året), da.

    Siden dette, (å besøke min mors grav, på dødsdagen hennes), vel var en tradisjon, som vi hadde slutta med, (og bare hadde hatt, de to første årene, etter at mora mi døde, vel).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så da Pia spurte meg, om det ikke var i Newcastle jeg hadde sagt, at jeg skulle studere.

    Så svarte jeg det, at det var ‘samme t-bane’, da.

    (Noe sånt).

    Siden Sunderland og Newcastle, lå så nærme hverandre, at de delte det samme t-bane-nettet, (eller Metro-nettet, som de sa der), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen uker etter dette igjen, (må det vel ha vært).

    Så ringte Pia igjen.

    Og hu fortalte det, at hu gjerne ville besøke meg, i jula, da.

    Sammen med sin sønn Daniel, sin venninne Siv og hennes sønn Dennis.

    (Noe sånt).

    Og jeg syntes ikke at jeg kunne si nei til det, da.

    Siden jeg jo selv hadde fått lov, til å feire jul, hos søstera mi, hver julaften, fra 1995, (var det vel), til 2003, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg dro til Accommodation-avdelingen, på University of Sunderland.

    (Som da holdt til i et nytt kontor, (på the City Campus), virka det som for meg.

    Enn der jeg hadde blitt kjørt til, av den drosjen, som jeg tok, fra flyplassen i Newcastle).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Accommodation-avdelingen, de sa det, at siden at søstera mi og Siv, (fra Sætre vel), begge hadde barn, i 8-9 års-alderen.

    Så kunne de ikke få leie rom, i Clanny House, (var det vel)..

    For dette var rom som var til leie, for tidligere studenter og bekjente av studenter, vel.

    (Noe sånt).

    Men det var ikke lov for unger, å bo der, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg spurte disse ‘Accommodation-konene’.

    Om de hadde noen råd, om hva jeg skulle gjøre da.

    Og da sa de at jeg burde høre på Travelodge, som lå noen kvartaler nærmere sentrum, da.

    Jeg hadde ikke hørt om Travelodge før.

    Men jeg gikk dit likevel, da.

    Og det visste seg å være et hotell, da.

    Og de sa at det kostet cirka 20-30 pund døgnet, å bo der, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så ringte jeg vel Pia, (tror jeg).

    Og hu sa det, at hu hadde ikke råd, til å bo, på det hotellet, da.

    Så det endte med at jeg avtalte med Brusk, (som skulle til Oslo, (eller om det var Tyskland), i juleferien), at søstera mi, (og Daniel), kunne få låne, hans rom, (i naboleiligheten), da.

    Og Muhammed, (var det vel), som også bodde, i naboleiligheten.

    (Og som også skulle hjem, i juleferien).

    Han gikk med på å leie ut sitt rom, (i jula), til Siv, (og hennes sønn Daniel), for 100 pund, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 22: Mer fra Sunderland

    En av de første ukene, som jeg bodde, i Sunderland.


    Så ringte jeg Lånekassa, (husker jeg), for å høre når studielånet mitt, kom til å dukka opp, da.

    For de 10-20.000 kronene, som jeg hadde hatt med meg, til Sunderland, (som var lønn fra butikkleder-jobbing på Rimi Langhus, og et nytt kredittkort, (med 10.000 kroner i kreditt), som jeg hadde søkt om få, (etter å ha sett en annonse, i en nettavis vel), like før jeg flytta, fra Norge).

    De pengene, de forsvant ganske fort, da.


    Siden jeg kjøpte meg mye klær, (og sånn), da.

    Som erstatning liksom, for de klærne, som jeg ikke hadde hatt plass til å ta med meg, fra Oslo til Sunderland, da.


    (Og som derfor ble liggende, hos City Self-Storage, på Majorstua, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men Lånekassa, de hadde ikke mottatt søknaden min, (husker jeg, at de sa).

    Og da ble jeg veldig overraska, (husker jeg).

    Siden hu dama, som jeg hadde hatt møte med, noen måneder tidligere, ved HiO sin internasjonale avdeling, (i det tårnet liksom), på Bislett, jo hadde insistert på det, at hu skulle sende den søknaden, for meg, da.

    (Som jeg vel har skrevet om i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Selv om jeg ble veldig overrasket, over dette, at Lånekassa ikke hadde mottatt søknaden min.

    Så så jeg ikke på dette, som en krise, (husker jeg).

    For jeg huska jo hvordan det var, da jeg gikk det andre året, på NHI, (studieåret 1991/92).

    Da søkte jeg vel ikke om studielån, før etter studiestart, (mener jeg å huske).

    (Siden jeg jo hadde hatt et friår, fra NHI, studieåret før.

    Det studieåret, som jeg jobba, hos Det Norske Hageselskap og Matland/OBS Triaden.

    Som jeg jo har skrevet om, i Min Bok 2).

    For da tok det bare noe få uker, før det studielånet, (som jeg søkte om, like etter studiestart), dukka opp da, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så jeg regna med det, at jeg ville få studielånet mitt, (fra Lånekassa), innen noen få uker likevel da, (husker jeg).

    (Selv om Lånekassa ikke hadde mottatt lånesøknaden min.

    Som hu dama hos HiO sin internasjonale avdeling, hadde lovet, å sende, da).

    Og jeg hadde fortsatt en del tusen igjen, (av Rimi-lønningene mine, osv).

    Så jeg bare fortsatte å bruke penger, i et nesten like raskt tempo, da.

    Siden jeg jo husket det, (fra studieåret 1991/92), at Lånekassa, ikke hadde så mye å gjøre, om høsten.

    Og at lånesøknad-behandlingen deres, derfor gikk adskillig raskere, om høsten, (enn om sommeren), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så det må vel ha vært sånn, at jeg fikk et søknadsskjema, fra Lånekassa, i posten, i Sunderland.

    (Noe sånt).

    Og så sendte jeg vel det tilbake, da.

    (Noe sånt).

    Men så var det sånn, at jeg ikke fikk studielånet, fordi at HiO IU, hadde satt seg, på bakbeina, vel.

    (For de ville ikke godkjenne kursene jeg tok, ved University of Sunderland, som del, av min norske grad, da)

    Noe sånt).

    Så jeg måtte ringte til HiO IU, fra the International Office, ved University of Sunderland, (husker jeg).

    Ei pen blond dame, som var leder, for den avdelingen, lot meg ringe, fra deres telefon, (til HiO IU), husker jeg.

    Og jeg sa ja, til det tilbudet, da.

    Enten fordi at Netcom hadde sperret abonnementet mitt.

    Eller fordi, at jeg trodde det, at HiO IU ville ta min oppringing mer seriøst, hvis de så det, at jeg ringte, fra et University of Sunderland-telefonnummer, da

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg ringte HiO fra University of Sunderland sitt International Office.

    Så ble jeg kontaktet av Frode Eika Sandnes, (fra HiO IU og Min Bok 5), husker jeg.

    (Og Brusk, (i nabo-leiligheten), han fortalte meg det, (husker jeg), at han også hadde blitt kontaktet av Frode Eika Sandnes.

    For Brusk hadde også et lignende problem, med studielånet, da.

    (Noe sånt).

    Og Brusk fortalte meg det, at Frode Eika Sandnes hadde brukt et språk, (i en e-post, må det vel ha vært), som en som kom bort til han på gata, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Frode Eika Sandnes skrev til meg det, (i en e-post), at han ville møte meg, i Sunderland, og diskutere problemene, (samt gå ut på pub vel).

    (Noe sånt).

    Og det ble til, at jeg møtte Frode Eika Sandnes, utafor forelesernes kontorer, på det øverste planet, i the Goldman Building, (på St. Peter’s Campus), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Frode Eika Sandnes, han hadde med seg sin Sunderland-kamerat.

    (Han som hadde vært med, på det møtet, (på HiO IU, våren 2004, cirka et halvt år tidligere), hvor Frode Eika Sandnes sa til meg det, at det var umulig for meg, å få ekstrajobb, (ved siden av studiene), i Sunderland.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og jeg nikket vel til Frode Eika Sandnes sin kamerat.

    (Som bare traska litt rundt der, i gangene, vel.

    Og ikke var med på selve møtet liksom, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Frode Eika Sandnes, han fortalte meg det, at han hadde studert i England, og også jobbet, i en engelsk bedrift, som produserte satelitter, vel.

    (Noe sånt).

    Og Frode Eika Sandnes, han spurte meg om hva jeg hadde tenkt å gjøre, i tiden fremover, (mener jeg å huske).

    (Han lurte på om jeg hadde planlagt å flytte tilbake til Norge, eller ikke, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Jeg stolte ikke helt, på Frode Eika Sandnes, etter alle problemene, som hadde vært, med HiO IU, iforbindelse med dette studieoppholdet mitt, i Sunderland.

    Så jeg forklarte Frode Eika Sandnes, at det ville jeg ikke svare han noe om, da.

    For jeg så på dette møtet, som noe nødvendig ‘herk’, liksom.

    Som jeg måtte gjennom for å få studielånet, som jeg var avhengig av økonomisk, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde jo også overhørt det, året før, på jobb, (for Rimi Bjørndal, i Oslo), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så jeg ville ikke være åpen, om mine fremtidsplaner, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg skjønte egentlig ikke hva som var poenget, med dette møtet, som Frode Eika Sandnes, ville ha med meg, i Sunderland.

    Men han brukte det kanskje som unnskyldning, for å ta seg en pub til pub-runde, (eller to), da.

    Hva vet jeg.

    Og om Frode Eika Sandnes også møtte Brusk.

    Det veit jeg ikke.

    Men Brusk fikk studielånet sitt, en del uker før meg, (husker jeg).

    Men det var nok fordi, at jeg ba Lånekassa, om å bare sende brevet, til min norske adresse.

    (For jeg ville ikke, at Lånekassa, skulle sende brevet mitt, til feil adresse, da.

    Siden det var litt mer komplisert liksom, å få Lånekassa, til å sende et brev, til en ny engelsk adresse.

    Enn til min gamle, norske adresse.

    Jeg syntes kanskje at det virka som, at Lånekassa, liksom surra fælt, da.

    Så jeg turte ikke å begynne å lese, en engelsk adresse, for dem.

    I tilfelle dem skreiv opp adressen feil, da.

    (Eller om det kan ha vært, fordi at jeg hadde lite ringetid igjen, på et sånt ringekort, som jeg brukte).

    Noe sånt).

    For jeg fikk brevene mine videresendt, til England, da.

    (For jeg hadde bestilt dette, gjennom Posten, i Norge, da).

    Men noe skar seg.

    (Det er mulig at den avtalen, om at jeg skulle få posten min videresendt, bare varte, i tre måneder, eller noe sånt.

    Noe sånt).

    Så jeg fikk ikke det brevet, (som jeg skulle undertegne), likevel da, (husker jeg).

    Så jeg måtte ringe Lånekassa enda en gang, (når det begynte å nærme seg jul), da.

    (Og på den her tida, så brukte jeg først et sånt ‘Dog and Bone’-kort.

    (Et kort, som jeg har nevnt, i et tidligere kapittel).

    Men til slutt, så hadde jeg så lite penger igjen, at jeg måtte låne Iwo sitt Dog and Bone-kort, (for å ringe, til Lånekassa da), tror jeg.

    Noe sånt.

    Og så ba jeg de, om å sende, et nytt brev, til min engelske adresse, da.

    Noe sånt).

    Og så fikk jeg endelig det brevet, fra Lånekassa, da.

    (Og da hadde jeg også overtrukket Visa-kontoen min, (hos DNB), med cirka 800 pund, husker jeg.

    For jeg fant en minibank, som dette var mulig å gjøre fra, da.

    For det drøyde så lenge, før studielånet dukka opp, da.

    Og jeg måtte jo ha penger til mat, (og sånn), liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg prøvde å få de fagene jeg tok, ved University of Sunderland.

    Til å passe med både en engelsk og en norsk bachelor-grad, da.

    Men jeg hadde jo jobba så mye, (som butikkleder), på Rimi Langhus, sommeren før jeg dro til England.

    Så jeg hadde liksom ikke fått ‘surra’ meg, til å finne ut hvilke fag, som jeg skulle ta, (dette studieiåret), før jeg dukka opp, i Sunderland, da.

    Og av en eller annen grunn, så bytta jeg fag, to ganger da, husker jeg.

    Og Lånekassa skulle ha et skjema, for disse fagene, (tror jeg).

    (Hvis ikke det var HiO IU, som skulle ha, det skjemaet, da.

    Noe sånt).

    Og etter at jeg hadde bytta fag, andre gang.

    Så fikk jeg et brev, (må det vel ha vært), fra the International Office.

    Om at HiO IU, (var det vel), hadde godkjent fagene mine, (etter første gang jeg byttet), da.

    (Noe sånt).

    Og da ble jeg enig med hu pene blonde dama, på the International Office.

    Om at vi ikke skulle fortelle noe, til HiO IU, om at jeg hadde bytta fag, enda en gang, da.

    (Altså ikke alle fagene, da.

    Men et par av de, var det vel.

    Siden jeg hadde først valgt flere fag, som jeg overhørte om, at de engelske studentene sa, at tok mye veldig tid, da.

    Så jeg byttet blant annet et av de fagene, da.

    (Et fag som ikke var så vesentlig, vel).

    Sånn at jeg kunne fokusere, på the Final Year Project, da.

    Som var et viktigere fag, vel.

    Noe sånt).

    Og det sa hu lyshåra leder-dama, på International Office, at det var greit, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og grunnen til at jeg ikke ville det, at hu skulle si fra, til Lånekassa, (eller om det var HiO IU), om at jeg hadde bytta fag, enda en gang.

    Det var fordi, at studielånet mitt jo allerede var veldig forsinka.

    Så jeg orka liksom ikke det, at det studielånet, skulle bli enda mer forsinka, da.

    (Fordi at fagene mine måtte godkjennes en gang til, (av HiO IU eller om det var Lånekassa), da).

    For jeg måtte jo ha penger til mat, (og sånn), liksom.

    (For å si det sånn).

    Så jeg så på det, (å ha penger til mat og sånn), som viktigere, enn å få detaljene riktige, når det gjaldt fagene, (på diverse skjema), da.

    (For å si det sånn).

    Jeg prøvde vel kanskje å bruke litt sunt bondevett, da.

    (Som de kaller det).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det var også sånn, forresten.

    At Frode Eika Sandnes.

    (Som jo forresten var i de norske nettavisene, for noen måneder siden.

    (Jeg skriver dette, i oktober 2013).

    Siden han var vært, (som representant for HiO, (eller om det var HiO sin etterfølger HIOA)).

    Da en negerkonge, besøkte Oslo, og fikk frastjålet kronjuvelene sine.

    Noe sånt).

    Han spurte meg vel antagelig, (i dette møtet, i the Goldman Building, på St. Peter’s Campus), om hva jeg syntes, om University of Sunderland, da.

    (Noe sånt).

    Og da husker jeg at jeg nevnte det, at vi måtte drive mye med ‘research’, på University of Sunderland.

    (Spesielt i et tredjeårs-fag, som jeg hadde, som het Final Year Project).

    Og at jeg ikke hadde vært borti dette feltet, (nemlig ‘research’), i Norge, da.

    (Enda jeg jo hadde studert, både ved NHI og HiO IU).

    Og da svarte bare Frode Eika Sandnes det, (husker jeg).

    At de ikke dreiv så mye med det, (i Norge), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 21: Mer fra the Forge

    Etter at jeg hadde bodd i en snau måned, (eller noe sånt), på the Forge.

    Så var det sånn, at brann-alarmen startet, (eller noe lignede da), husker jeg.

    Ihvertfall så gikk Brusk og jeg, (og muligens noen fler folk), ut på gangen, mellom ‘min’ leilighet og leiligheten til Brusk da, (husker jeg).

    Og der stod det, (av en eller annen grunn), ei ‘signøyner-aktig’ tenåringsjente, og hoppa opp og ned, (eller om det var sånn, at hu vifta med arma), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Og det viste seg å være Leyla, fra London, som var kurdisk-engelsk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Leyla bodde altså sammen med de britiske studentene, (i en leilighet som lå, i en av etasjene over den etasjen, som ‘min’ leilighet lå i, da).

    Og de britiske studentene, de hadde vi utvekslingsstudentene vanligvis ikke så mye kontakt med da, (an en eller annen grunn).

    Men hu Leyla, hu begynte å henge litt sammen med oss, (i leiligheten ‘min’ og i leiligheten til Brusk da), av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Leyla ble ganske fort kjent, med Dörte og Iwo, som jeg pleide å henge en del sammen med, (i helgene ihvertfall), siden de bodde, i samme leilighet, som meg, da.

    Så jeg husker at det var sånn, en lørdagskveld.

    At Iwo, Leyla og jeg.

    (Og vel også Dörte).

    Dro på en eller annen student-fest, i en leilighet, som lå i en annen blokk, i Jobling House, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg var jo vant til det, å spandere øl og vin osv., på folka, i ‘min’ leilighet, liksom.

    (Siden Iwo jo hadde spandert marijuana, da.

    Og siden jeg hadde ganske god råd, de første ukene, i Sunderland.

    Siden jeg hadde jobba så mye, som butikksjef-vikar, på Rimi Langhus, den sommeren/høsten).

    Så jeg spanderte en øl-boks, (fra Aldi vel), på hu Leyla da, (husker jeg).

    (Mens vi gikk, i trappene, opp til denne festen, da).

    Men det var vel sånn, (mener jeg å huske ihvertfall), at hu Leyla da bare ga bort den øl-boksen igjen, til noen andre, på den festen, da.

    (Noe sånt).

    Så hu var vel antagelig muslim da, (tror jeg).

    (Siden hu ikke drakk, mener jeg).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og fra den festen, så mener jeg å huske det, at hu tyske ‘Computing-dama’, (i ‘min’ leilighet), dro meg med tilbake, (til ‘vår’ leilighet), i fylla da, (må jeg vel si).

    (Og jeg mener også å ha sett han ‘blokk-vakten’, (som ledet ‘brann-øvelsene’, i oppgangen), på ‘Computing-dama’ og meg sin vei tilbake igjen, (til leiligheten ‘vår’), fra den festen, da).

    Og da trodde jeg kanskje at det liksom skulle bli noe action da, (husker jeg).

    Men hu ‘Computing-dama’, (som var ganske slank og sånn da, må man vel si).

    Hu var liksom bare som ei ‘lure-mus’, da.

    (For å si det sånn).

    For hu forsvant jo bare inn på rommet sitt da, (når vi kom inn døra), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 21: Sunderland Museum

    En av de første ukene, i Sunderland, så maste Brusk på meg, om at jeg måtte bli med, på en busstur, (arrangert av University of Sunderland), til York, (husker jeg).

    Men jeg husker at jeg så på det, som noe stress, da.

    (For jeg dreiv vel å bygde PC-en min, på den her tida.

    Noe som var litt komplisert da, må man vel si.

    Jeg måtte ihvertfall ned til PC-butikken, (ved Stadium of Light der), flere ganger, husker jeg.

    Og jeg hadde jo liksom flytta til England.

    (Jeg var der ikke bare for noen måneder, liksom).

    Så jeg tenkte vel det, at å se andre engelske byer, det var liksom ikke noe hastverk, da.

    Og jeg hadde jo vært mye på språkreise-turer og ferier, til England, som tenåring, (og seinere).

    Så det var ikke sånn, at jeg drømte, om å dra på en dagstur, til York, liksom.

    For å være ærlig.

    Tankene mine var vel mer i Sunderland.

    For jeg måtte finne de riktige kursene og sånn der.

    Og sende nøkler i posten, til ICA, osv.

    Og ordne med budsjettet mitt, (siden jeg hadde en del smålån), da.

    Sånne ting).

    Så jeg sa derfor til Brusk, at jeg ikke skulle være med, på den her buss-turen, til York, da.

    (Som jeg vel egentlig ikke hadde vært så obs på, at skulle dukke opp.

    Jeg var jo en av de eldste studentene, på the Forge, (vil jeg tippe på, ihvertfall).

    Og Dag Anders Rougseth, (som var på min alder vel), hadde jo sagt det, på HiO IU, et par år tidligere.

    At ungdomstida hans liksom var ferdig.

    Så jeg venta kanskje til jeg ble invitert da, før jeg ble med, på fester, og sånn.

    Men det var vel et eller annet, som gjorde, at jeg ikke hadde lyst, til å bli med, til York, da.

    Det kan vel kanskje ha vært det, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, året før, mens jeg var på jobb, på Rimi Bjørndal.

    Og at jeg derfor liksom ikke hadde lyst, til å farte for mye rundt, i England, da.

    (Noe sånt).

    Siden jeg ikke visste noe om hvilken mafia dette var, og hvor den holdt til, liksom).

    Og jeg hadde jo allerede vært, på en eller to turer, til Newcastle allerede, (med Metro-en), da.

    (På den her tida).

    Så det var ikke sånn, at jeg var så rastløs liksom, når det gjaldt, å farte rundt, i England.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så da noen.

    (Det må vel ha vært Brusk).

    Spurte meg, om jeg skulle bli med, på en søndagstur, til Sunderland Museum.

    (Helgen etter den York-turen, eller noe sånt).

    Så ble jeg med på det, da.

    (Siden jeg ikke hadde blitt med, på den York-turen, da.

    Så syntes jeg vel det, at jeg fikk prøve å bli med, på den neste turen liksom, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at vi gikk rundt på Sunderland Museum der.

    (Det var vel Nelufer, ‘Computing-dama’ og meg, fra ‘min’ leilighet.

    Og så var det var vel Brusk, Julian og Gabriella, fra nabo-leiligheten.

    Og jeg lurer også på om Dominika, (som var fra Polen vel og studerte sport vel), var med, på dette museumsbesøket.

    Noe sånt.

    (Og det var vel enda flere folk, som var med og, tror jeg.

    Men dette var vel folk, som Brusk kjente bedre, enn meg.

    Så jeg husker ikke navnene, på absolutt alle, som var med, på den her turen, da.

    Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener å huske, at Brusk gjorde et poeng av, et eller annet, inne på ‘gruve-rommet’, som vi gikk gjennom, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg la merke til det, (husker jeg).

    At i enden av ‘gruve-rommet’ (var det vel).

    Så var det malt et veggmaleri, av Peter Reid, hvor han ble presentert, som Sunderland-manager, da.

    (Noe sånt).

    Så det museet var vel kanskje ikke så oppdatert, da.

    For Peter Reid hadde jo slutta, (eller om han fikk sparken), som manager, for Sunderland, et eller to år tidligere, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at Brusk absolutt ville ta et bilde av meg, øverst i trappa, i vinterhagen, (som lå i samme bygg, som museet), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg husker også det, at jeg vel prata litt, med hu Gabriella, (fra Bulgaria og nabo-leiligheten, på the Forge), mens vi satt, på noen benker vel, i første etasje, i den vinterhagen, da.

    (Mens de andre folka, gikk litt rundt der, (i vinterhagen), vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter museums-besøket.

    Så dro en gjeng av oss, til en kina-restaurant.

    Hvor man kunne spise så mye man ville, for cirka fem pund, (husker jeg).

    (For det meste var ganske billig, i Sunderland, da.

    Må man vel si).

    Noe som jeg syntes at hørtes ganske greit ut, vel.

    Siden jeg vel ikke hadde spist frokost, den dagen.

    Og siden jeg vel hadde vært ute på byen, (og drukket en del), dagen før, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På kina-restauranten der.

    Så var jeg så sulten.

    Så jeg gikk og henta mat, tre ganger, (inkludert iskrem til dessert), vel.

    (Noe sånt).

    Og den andre eller tredje gangen, som jeg gikk for å hente mat.

    Så mener jeg at jeg overhørte det, at de som jobba, på den restauranten.

    De baksnakka meg, siden jeg liksom spiste ‘for mye’ mat, da.

    (Enda det liksom skulle være sånn, at man kunne spise, så mye man ville der, (for fire-fem pund), da).

    Og da overhørte jeg det, at en kar som jobba der, sa det, at de skulle plusse på et ekstra glass cola, på regningen vår da, (var del vel).

    Siden jeg liksom spiste for mye mat der, da.

    Så da regningen etterhvert dukka opp.

    Så betalte jeg for det siste glasset, med cola da, (husker jeg).

    Siden jeg liksom skjønte det, at det glasset, hadde blitt plussa på regningen, siden jeg liksom spiste for mye, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten sånn, (mener jeg å huske).

    At Julian, (fra nabo-leiligheten), han spiste cirka like mange asjetter, med mat, (som meg), da.

    Men han spiste bare vegetar-mat da, (mener jeg å huske).

    Så han var vel muligens vegetarianer, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien tilbake, til the Forge.

    Så husker jeg det, at jeg ble litt stressa.

    For vi gikk vel de to-tre kilometerne, fra Sunderland sentrum, til the Forge, (mener jeg å huske).

    Og vi begynte å få litt dårlig tid, før the ‘flat-meeting’ begynte, (i ‘vår’ leilighet da), husker jeg.

    Men da jeg nevnte dette, for Nelufer.

    (Mens vi gikk, i retning av the Forge, da.

    Ikke så langt unna the City Campus vel, (til University of Sunderland)).

    Så svarte Nelufer det, (husker jeg).

    At Iwo, Dörte, Federica og Rosario.

    De ville nok vente, på oss, (nemlig ‘Computing-dama’, Nelufer og meg), da.

    (Selv om vi dukka opp, i leiligheten, litt for seint, da).

    Så det var ikke sånn, at vi liksom ‘galopperte’ i full fart, bort til the Forge, da.

    Selv om vi var litt seint ute, til ‘the flat-meeting’ da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.