johncons

Stikkord: Min Bok 6

  • Min Bok 6 – Kapittel 50: Enda mer fra the Forge

    Det var også sånn, (husker jeg), at Iwo en gang sa, (til en gruppe studenter, av begge kjønn vel), i lounge-en.

    At han satt når han tisset, (husker jeg).

    Og da måtte jeg nesten le, (husker jeg).

    For det ble som noe jente-aktig for meg da, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg mener også at jeg overhørte det.

    At Dörte snakka med noen andre student-damer, i lounge-en, en gang jeg var på do.

    Om lyden som kom, når jeg tisset, betydde at jeg hadde stor eller liten tiss.

    (Noe sånt).

    Så Dörte satt altså og lyttet og analyserte sånne ting, i lounge-en, ‘hele tida’, da.

    Iwo viste meg jo det en gang, at Dörte hadde hans madrass, på gulvet, på sitt rom.

    Så Dörte hadde ikke plass til å sitte, på rommet sitt, da.

    Så hu satt liksom alltid i lounge-en, da.

    (Unntatt når hu var på forelesninger og sånt, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Dörte en gang spurte meg, om jeg skulle ha litt kaffe.

    (En gang jeg var i lounge-en, vel).

    Og jeg hadde vel svart ja, da.

    (Siden Dörte ganske ofte kunne mase om sånt, vel).

    Og så sa plutselig Dörte det.

    (Etter en stund).

    At jeg liksom ikke fikk lov til å drikke kaffe mer, da.

    (Noe sånt).

    På grunn av et eller annet som jeg ikke forstod, da.

    Så Dörte kunne noen ganger oppføre seg litt merkelig, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Federica anbefalte meg forresten det.

    (En av de første dagene der, vel).

    At jeg ikke burde drikke vannet, (fra springen), der.

    Jeg prøvde å spørre hvorfor man ikke burde drikke det.

    Men da fikk jeg ikke noe klart svar, (husker jeg).

    Men jeg tror at til og med Federica brukte vann fra springen, når hu skulle koke vann, til kaffe, osv.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil, da).

    Og Federica sa også det til meg.

    (En av de første dagene der, vel).

    At hvis jeg trengte kaffe, (eller noe sånt).

    Så kunne jeg bare ta fra hennes skap, da.

    (Noe sånt).

    Og det var kanskje fordi at hu hadde fått låne den ‘støpsel-converteren’, av meg.

    (Den første dagen hu var der, vel).

    Sånn at hu fikk ladet opp mobilen sin, og ringt hjem, da.

    (For å si fra om at flyturen gikk greit, (eller noe sånt), vel).

    Så det var vel hyggelig sagt liksom, av Federica.

    Men det var ikke sånn at jeg da begynte å spise av hennes mat, liksom.

    For dette var nok bare noe hu sa for å være høflig, (eller noe lignende).

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, som jeg kom hjem fra Sunderland sentrum, og hadde gjort masse innkjøp, (av nye klær muligens, og jeg kjøpte også en liten ‘ghetto-blaster’, (eller hva man skal kalle det), som kunne spille mp3-cd-er, til leiligheten, (ble det til ihvertfall), den første tiden, i Sunderland).

    Så gikk jeg først inn på kjøkkenet/lounge-en, (som vanlig), da.

    (Siden jeg også hadde kjøpt mat, da.

    Som jeg skulle legge inn i kjøleskapet liksom, da).

    Og da, så gikk Federica, (som var i det lounge/kjøkken-rommet, da jeg dukket opp der), og gjemte seg, (må man vel si), inne på badet, (som var et rom som liksom var forbudt for guttene da, som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og da skjønte jeg ikke hva det gikk av Federica, (husker jeg).

    (Og det skjønner jeg vel fortsatt ikke.

    For å være ærlig.

    For hu lukket ikke badedøra etter seg, (eller noe sånt).

    Hu bare stod inne på badet, da.

    Og det virka nesten som at hu gikk og gjemte seg der, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Grunnen til at jeg kjøpte en liten CD-spiller, (som også kunne spille mp3-cd-er da), til lounge-en, liksom.

    (Siden jeg jo hadde ganske mye penger, i Sunderland, i begynnelsen.

    For jeg hadde jo jobba på Rimi Langhus, hele sommeren).

    Istedet for å kjøpe en TV.

    (Som Brusk seinere kjøpte, til nabo-leiligheten.

    Da han fikk studielånet sitt, i november/desember, vel).

    Det var fordi at det hang sånne skriv, på veggen, (var det vel), i lounge-en.

    Om at man måtte ha britisk TV-lisens, for å ha TV der, da.

    Og jeg hadde vært en del i England, (på språkreiser og ferier), tidligere.

    Men jeg hadde aldri hatt engelsk TV-lisens liksom, da.

    Så det ble for mye stress, (med TV), liksom.

    For det var liksom som at universitetet nesten klikka, bare de hørte ordet ‘TV’, da.

    (Noe sånt).

    Siden de hadde hengt opp sånne ‘TV-lisens-skriv’ der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var vel for å prate om musikk, (tror jeg).

    At jeg kjøpte den CD-spilleren, da.

    For å liksom spille musikk-samlingen min, (som jeg hadde med meg, til Sunderland), for mine ‘flat-mates’, da.

    Og også for å høre på deres musikk, da.

    (For vi satt ganske mye i lounge-en, i tida før vi fikk kjøpt oss wifi-kort, og ordnet med internett-konto, på universitetets trådløse nettverk, da).

    Og den CD-spilleren, (som jeg kjøpte på Dixons vel),  den vel også billigere enn en TV, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 49: Mer fra the Forge

    En gang, (etter at Nelufer og Katrin hadde flytta ut vel), så dukka Dörte opp på døra mi, i the Forge, (husker jeg).

    Og så fniste hu, og fortalte meg det, at hu hadde vært i kontakt med ei venninne, i Tyskland.

    (Noe sånt).

    Og hu venninna hadde sagt at en kar, (i Tyskland vel), hadde hatt ‘tent’, (altså telt), i boksershortsen, da.

    (Forklarte Dörte meg, da.

    Av en eller annen grunn).

    Dörte fløy liksom rundt og fniste, på grunn av denne hendelsen i Tyskland, da.

    Og Dörte forklarte at dette utrykket, (nemlig ‘telt’), betydde at en kar hadde ereksjon, (eller ‘morrabrød’), mens han gikk rundt i boksershorts, da.

    Sånn at ereksjonen fikk boksershortsen til å se ut som et telt, som liksom hadde den stive penisen som teltstang, da.

    (Noe sånt).

    Dette forklarte Dörte meg på sitt dårlige engelsk da, (må man vel si at hu hadde).

    (Et engelsk som hu ofte ispedde tyske ord, (husker jeg).

    Siden hu vel hadde et litt dårlig ordforråd, når det gjaldt det engelske språket, da.

    Noe sånt.

    Eller, det var mer sånn, at noen ganger, så glemte Dörte engelsken sin helt, og begynte å prate tysk til meg.

    Og da ville jeg som oftest forstå hva hu sa, da.

    (Men ikke alltid, da.

    For min tysk er veldig dårlig, da.

    Man kan vel bare kalle det et slags ferietysk, (eller noe sånt), vil jeg si).

    Men Dörte pratet ganske rolig, når hu prata tysk til meg, da.

    Så jeg forstod ganske ofte hva hu prøvde å forklare, (når hu liksom slo om til tysk), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg må innrømme at jeg skjønte hva Dörte mente, når hu begynte å bable om ‘tent’, (altså ‘telt’), i bokser-shortsen, da.

    For da jeg var i Geværkompaniet.

    Så pleide jo noen av gutta, på laget, (lag 2), å fly rundt og nesten ‘fekte’, med morråbrødene sine, (i boksershortsene sine), om morgenene, da.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 3.

    Det var vel først og fremst Paulsen, som gjorde dette.

    Eller, han forsvarte ihvertfall denne ‘morrabrød-fremvisingen’, (husker jeg).

    (En gang som Bricen klagde på Paulsen, for å liksom fekte litt vel mye, med morrabrødet sitt, da.

    Noe sånt).

    For Paulsen mente at det at han hadde morrabrød, betydde at han var sunn og frisk da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Men det var vel også sånn, at Bricen, og muligens også Schellum, også fløy rundt og viste fram disse morrabrødene sine, da.

    (Noe sånt).

    Mens jeg pleide å sitte under dyna, (på kanten av senga), til morrabrødet liksom hadde roet seg, om morgenene, da.

    Siden jeg var eldst da, blant annet.

    Så syntes jeg vel at det var mest sømmelig, kanskje.

    Noe sånt.

    (Og jeg var forresten ikke så moderne, at jeg hadde begynt å bruke boksershorts, allerede i 1992/93.

    Så jeg brukte bare vanlige underbukser da, (på den her tida), må jeg innrømme).

    Og vi bodde jo på åttemannsrom, så det ville jo vært rimelig perverst å runke, liksom.

    Paulsen hadde jo for eksempel ferska Grønning, i å runke, (husker jeg at Paulsen sa, en gang etter at Grønning hadde blitt overført til Heimevernet, vel).

    Så runking var liksom ikke lov der, da.

    (Noe sånt).

    Og det hadde ikke passa seg der heller, (synes jeg), siden det var så mange karer, på et rom, da.

    Så runking, det måtte man gjøre, når man var hjemme, i helgene, da.

    Og derfor fikk man ofte morrabrød, når man var i Geværkompaniet, da.

    Siden man fikk få orgasmer og sæd-utløsninger, (og sånt), til hverdags da, (for å si det sånn).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Brannalarmen gikk jo ‘hele tida’, på den tida, som jeg bodde, på the Forge.

    Og en gang, som jeg gikk ut av rommet mitt, (en kveld, må det vel ha vært), for å liksom rømme, ut i hageområdet der, da.

    (Siden det var der vi liksom skulle møte, når brannalarmen gikk, da.

    Skjønte jeg etterhvert, ihvertfall).

    Så så jeg Javier, (husker jeg), når jeg gikk ut av døra.

    Og han kom ut av Federica sitt rom da, (husker jeg).

    Og da syntes jeg at situasjonen ble litt pinlig, (husker jeg).

    Siden disse to liksom ikke offisielt var et par, da.

    Så da gikk jeg bare inn på rommet mitt igjen, (husker jeg).

    (Og håpet at Javier og Federica ikke så meg, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 48: Mer fra de første månedene i Sunderland

    Jeg husker også det.


    At jeg en gang satt, (sammen med 4-5 andre studenter vel), inne på rommet, til Nicole Erwin, (i naboleiligheten).

    Og da så vi på en film som het ‘Joe Dirt’, (på en laptop), husker jeg.

    Og da var det vel antagelig Brusk som hadde dratt meg med, på det her, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Jeg var jo litt deprimert, grunnet at jeg hadde problem med trynet, (som så rart ut), osv.

    Og jeg ble litt trøtt, av alle brannalarmene, osv.

    Så noen ganger, så kom jeg meg ikke ut av leiligheten.

    Før klokka hadde blitt så mye, at jeg møtte de andre the Forge-studentene, som var på vei tilbake, til leilighetene sine, da.

    Og Nicole Erwin var jo fra Amerika.

    Så hun var jo ganske konform, (og sånn da), må man vel si.

    Så hver gang jeg møtte Nicole Erwin, når hun gikk i en gruppe studenter, på vei tilbake, til the Forge.

    Så hilste jeg på henne da, (husker jeg).

    Og da spurte vel hun, om: ‘How are you?’, (eller noe sånt).

    Og da spurte jeg henne, om hvordan det gikk med henne, da.

    Og da svarte hun alltid, at: ‘I’m good’, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ikke engang når jeg dreiv med obligatoriske oppgaver så fikk jeg sitte i fred, (husker jeg).

    En gang, som jeg dreiv med den første obligatoriske oppgaven, i faget E-Commerce, (var det vel).

    Så banka noen på døra mi, (husker jeg).

    Og da var det Leyla som hadde problemer med sin obligatoriske oppgave, (i et eller annet fag da), viste det seg.

    Og en hel haug med studenter, prøvde å hjelpe Leyla, i lounge-en, i nabo-leiligheten, (husker jeg).

    Leyla hadde mistet noen filer, som innehold oppgaven hennes, da.

    (Noe sånt).

    Og folk prøvde vel å finne igjen disse filene, på hennes laptop, da.

    (Noe sånt).

    Og Leyla truet vel også med å ringe broren sin, (i London), hvis jeg ikke ville hjelpe.

    (Noe sånt).

    Men jeg tror ikke at jeg fant ut av det.

    Og jeg hadde også veldig lyst til å jobbe med min egen obligatiske oppgave da, (for å si det sånn).

    (Siden vi fikk karakter på de, osv).

    Så det endte vel med at Julian ble med Leyla opp i hennes leilighet, for å ‘finne ut av det’, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn at Brusk banka på døra mi en gang, (husker jeg).

    Fordi at han hadde krangla, med Leyla, (i leiligheten ‘sin’).

    (Og Julian var vel også involvert, (på en eller annen måte), mener jeg å huske, at Brusk sa.

    Noe sånt).

    Og Brusk hadde muligens vært voldelig, da.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall så var det sånn at Leyla ville at Brusk skulle flytte, vel.

    (Noe sånt).

    Og Brusk var rimelig ‘vonbråten’ da, (må man vel si).

    Og lurte på om jeg kunne gi han noe råd, om hva han burde gjøre, da.

    Og jeg rådet han vel bare til å kontakte universitetet og forklare hva som hadde hendt, (eller noe sånt).

    (For hva skulle jeg si, liksom).

    Men det endte med at Brusk ikke ble kasta ut, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 47: Og enda mer fra the Forge

    Det var også sånn, den første tida, på the Forge.

    At Brusk en gang dro med Gabriella, (fra naboleiligheten), inn på rommet mitt, (husker jeg).

    Brusk ville at jeg skulle hjelpe Gabriella med å finne en billig, brukt laptop, (som hu skulle bruke til sine idretts-studier da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke helt klart for meg, hvorfor Brusk mente det, at jeg var så flink til å finne billige, brukte laptoper, (i England).

    Men det var sånn, på the Forge, at det kom studenter på døra mi, så og si hver dag, (ihvertfall i de mest hektiske periodene), for å spørre om jeg kunne hjelpe dem, med et eller annet problem, som hadde noe med data å gjøre, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg visste jo ikke hvor man fikk tak i billige, brukte laptoper.

    Så jeg forklarte det, at jeg selv ikke ville ha kjøpt en brukt laptop, da.

    Jeg ville heller ha kjøpt en ny PC, sa jeg.

    For eksempel en av de billigste Dell-laptopene, som man lett kunne bestille, fra Dell sitt nettsted, da.

    For da fikk man garanti på PC-en og man fikk også en laptop som gikk raskt og som det ikke var noe krøll med liksom, da.

    Og jeg syntes forresten at det virka litt ‘ekkelt’ å sitte å taste, på en laptop, som noen andre hadde brukt før meg, i mange år, da.

    (Siden en laptop liksom er personlig ting da, må man vel si.

    Tenkte jeg ihvertfall på den her tida).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det ble vel til at Gabriella ikke kjøpte seg en laptop, (tror jeg).

    For hu hadde vel ikke råd til det.

    (Noe sånt).

    Men mora til Gabriella kom på besøk, (på the Forge), like før Gabriella skulle dra tilbake til sitt hjemland, (som vel var Bulgaria), enten like før eller etter juleferien, da.

    Og da kom Gabriella inn på rommet mitt igjen, (husker jeg).

    Og da hadde hu med seg en svær haug med noen slags bulgarske pannekaker, (eller pitabrød), eller noe lignende.

    (Av en eller annen grunn).

    Som hu og mora hennes hadde lagd, inne i naboleiligheten, da.

    (Og Julian gjorde et poeng av det, husker jeg.

    At jeg hadde disse kakene liggende i en hylle over skrivebordet mitt, (husker jeg).

    Når han var inne på rommet mitt, noen dager seinere, (av en eller annen grunn), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den dagen, som Pia og dem skulle dra tilbake, til Norge.

    Så ga Siv meg 3-4 røykpakker, (husker jeg).

    Som jeg la på en hylle over senga mi, vel.

    Og det er også mulig at de hadde med en kartong røyk til meg, (eller noe sånt), som jeg røyka av, mens de var der.

    (Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå).

    Men den vodka-flaska som de hadde med seg, den ga jeg til Brusk, (husker jeg).

    Siden at Pia hadde fått låne rommet hans gratis, i juleferien, da.

    Og etter at jeg fikk studielånet, (litt uti januar-måned, var det vel).

    Så ga jeg også Brusk 50 pund, (husker jeg).

    Sånn at han også skulle få litt betalt for å ha lånt ut rommet sitt, da.

    For Muhammed, (het han vel), fikk jo fått hundre pund, for å ha lånt ut rommet sitt, til Siv, da.

    (Uten at jeg husker hvordan han fikk de pengene.

    Men jeg regner med at han fikk de, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 46: Enda mer fra the Forge

    Det var også sånn, at Nelufer, var litt spesiell, før hu flytta, til Marr House, (sammen med Katrin, het hu vel).

    Jeg hadde kjøpt en flaske med brown sauce, (som noen folk i England spiser, istedet for ketchup), på Aldi.

    (For den var på tilbud, vel).

    Og den tålte ikke Nelufer, at jeg hadde, inni kjøleskapet, da.

    Men hu satt den, på toppen, av kjøleskapet, da.

    (For hu mente at den sausen ikke behøvde å stå kjølig, da.

    Noe sånt).

    Men jeg har tenkt mer på det seinere.

    Og kjøleskap, de blir vel varme innimellom, på utsiden, (har jeg lest om, ihvertfall).

    Så denne sausen ble da muligens til en bakteriebombe.

    Siden den vel da antagelig ble varmet opp, av kjøleskapet, innimellom.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall så fant Nelufer på masse rare regler, (om alt mulig), da.

    Som at brown sauce måtte stå oppå, (og ikke inni), kjøleskapet, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nelufer sa også det til meg, (husker jeg).

    At jeg ikke fikk lov til å kjøpe et spesielt slag appelsin-juice, på Aldi.

    For hu kjøpte det samme merket, da.

    Og da kunne det hende, (mente hu), at vi forvekslet disse juice-kartongene, da.

    Så jeg fikk forbud da, mot å kjøpe et spesielt slag juice-kartonger, (på Aldi).

    Så jeg måtte kjøpe juice på glassflasker, for at ikke hu Nelufer liksom skulle ‘klikke’, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Både Nelufer og Rosario fikk forresten kjærestebesøk, mens de bodde, i leiligheten ‘vår’.

    Nelufer hadde en tysker, (som hadde hvit hudfarge, mener jeg å huske), som kjæreste.

    Og Rosario hadde en irsk kjæreste, som var på besøk, da.

    Og begge disse karene, var på besøk, i leiligheten, i noen få dager, (hver seg), da.

    (Med noen få ukers mellomrom, var det vel kanskje.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Iwo, (som jo studerte politikk), han sa en gang det, (mener jeg å huske), at han ikke ønsket det, at Tyrkia skulle bli med, i EU.

    (I forbindelse med at det foregikk noen forhandlinger, (eller noe lignende), om dette, innen EU da, på den her tida).

    Men Iwo forklarte ikke grunnen, til at han ikke likte tanken på det, at Tyrkia skulle bli med i EU, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og dette må vel forresten ha vært etter at Nelufer flytta, fra leiligheten.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Siden hu jo var tyrkisk-tysk, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Iwo hatet, (eller mislikte), også Bayern, (eller ‘Bavaria’ som han kalte det), husker jeg.

    For Bayern/Bavaria var en spesielt sær del av Tyskland da, (skjønte jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 45: Mer fra the Forge

    Det var også sånn.

    At når Iwo og Dörte oppholdt seg, i lounge-en.

    Og jeg gikk inn der, for å lage noe mat, (på kjøkkenet som liksom var i samme rom), da.

    At Iwo noen ganger ville si til Dörte, at: ‘Are you frisky?’.

    Noe som visstnok betydde: ‘Er du kåt?’, da.

    (Noe sånt).

    Og da ville Dörte alltid svare ‘yeah’, (eller noe sånt), da.

    Så det å bo sammen med mange tyskere, det kan være litt spesielt, da.

    (For å si det mildt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at Brusk var inne på rommet mitt, (av en eller annen grunn).

    Og da så han noen bøker, som jeg hadde tatt med meg, til Sunderland, (fra Norge).

    (Siden jeg pleide å lese på senga, for å få sove, da).

    Og det var en litt rar bok, om London, av Tor Åge Bringsværd, vel.

    Og også en bok av den franske forfatteren Houellebecq, (husker jeg).

    Jeg hadde lest en bok av Houellebecq før, og det var ganske rå saker, da.

    (Han er en samfunnskritiker, må man vel si).

    Men jeg lot likevel Brusk låne den boka, da.

    (Siden han vel spurte, eller noe sånt.

    Og jeg fikk vel aldri den boka tilbake, tror jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Brusk begynte også å dra meg med, på noen religiøse møter, som han og Nelufer begynte å ha, i ‘vår’ leilighet, (husker jeg).

    Enda jeg jo ikke er religiøs.

    Så hvorfor Brusk absolutt ville ha meg med, på disse møtene, det vet jeg ikke.

    Men han kom på døra mi, (når disse møtene skulle være), da.

    Så det var vanskelig å slippe unna da, (for å si det sånn).

    Så det var ofte kronglete, å bo sammen med så mange utvekslingsstudenter, på the Forge, (vil jeg si).

    Men universitetet nektet meg jo å ha min egen leilighet der.

    (Av en eller annen grunn).

    Selv om jeg husker at de sendte meg en slags brosjyre, (i samme konvolutt, som noen skjemaer osv. vel), om at det fantes sånne leiligheter, da.

    (Sommeren før jeg flyttet, til Sunderland).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var litt rart for meg, å liksom være med på møter om religion, med to musilimer, (nemlig Nelufer og Brusk), da.

    Men det var ikke bare islam som var temaet, på disse møtene, da.

    Og jeg var vel egentlig ikke så veldig glad i islam, (etter 11. september, osv).

    Men jeg turte ikke å være for uhøflig, da.

    Men når Nelufer begynte å si.

    (På et av disse møtene, som vi hadde to eller tre av, vel).

    At nå hadde vi diskutert islam så mye.

    Hva med andre religioner som buddhisme og hinduisme.

    Så svarte jeg det, at dette var veldig fredelige og tolerante religioner, da.

    (Noe sånt,

    Liksom i motsetning til islam, da).

    Og da ble kanskje Nelufer og Brusk litt sure.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 44: Og enda mer fra Pia og dem sitt besøk på the Forge

    Jeg hadde jo fått skada trynet mitt i Oslo.

    Noen måneder før jeg flytta til Sunderland.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så en gang, da Leyla, Pia og jeg, satt i lounge-en, i leiligheten ‘min’, denne juleferien.

    Så spurte Leyla Pia, (mens jeg også satt der da), om hvordan jeg kunne se så ung ut, enda jeg var så gammel som 34 år.

    (Noe sånt).

    Og da svarte Pia: ‘Good genes’, (husker jeg).

    Men da skjønte jeg ikke så mye, (må jeg innrømme).

    Selv om jeg har funnet ut, etter at bestemor Ingeborg døde, i 2009, (ved å drive slektsforskning), at jeg er etter de gamle danske konger, og faraoer og Odin, osv.

    Men dette visste jeg ikke om, på den her tida.

    Men det kan virke som at Pia må ha vist om dette, da.

    (Noe sånt).

    Siden hun liksom skrøt av genene mine, ovenfor hu Leyla, allerede i 2004, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, da Julian var inne i leiligheten ‘vår’, denne juleferien.

    Så prata vi om det tyske julemarkedet, i byen, da.

    (Eller ‘Weihnachtsmarkt’, som det heter, på tysk).

    Og da spurte jeg Pia og Siv om hva hagegnomer het på engelsk da, (husker jeg).

    Og Pia mente at det var ‘gnomes’, da.

    Og så spurte jeg Julian om de solgte sånne hagegnomer, på det tyske julemarkedet, da.

    Men det gjorde de ikke da, (mente Julian).

    Men det hadde ikke forundret meg mye om de hadde solgt sånne hagegnomer der, (for å si det sånn).

    (Etter hva jeg hadde sett, av det julemarkedet, da).

    Siden det var mye litt sånn harry juggel liksom, som de dreiv og solgte der, (på dette julemarkedet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Julian ble også sentimental, i denne juleferien, (husker jeg).

    Han begynte å prate om at han hadde en bror, i en eller annen by, i England.

    Og han led noen slags kvaler, i forbindelse med at han lurte på om han skulle besøke sin bror, (som han vel omtrent aldri hadde møtt før), da.

    Men jeg vet ikke hva det ble til, når det gjaldt Julian.

    Om han besøkte sin engelske bror, (eller ikke).

    (På sin ferd tilbake til Tyskland igjen, da.

    Når hans opphold i Sunderland var ferdig, noen uker etter jul, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Iwo fikk forresten en pakke, full av fin tysk marsipan og andre julegodter, (var det vel), i posten, fra sine foreldre.

    (Noe sånt).

    Og den esken, (var det vel), med fine julegodter.

    Den la Iwo, i et skap, på kjøkkenet, (som lå i samme rom som lounge-en), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og så sa han til meg, (husker jeg), at vi bare kunne ta av dette godteriet, (hvis vi ville), da.

    Og dette godteriet, det så rimelig godt ut da, (må jeg innrømme).

    (Selv om det vel kanskje så rimelig gammeldags ut og).

    Men jeg turte ikke å ta noe av det, (husker jeg).

    Siden jeg vel var redd for at Iwo ville gjøre et nummer at dette seinere, (hvis jeg spiste noe av det), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens Pia og Siv var der.

    Så klagde Iwo på meg, (husker jeg).

    Siden at jeg pleide å kalle Dörte for ‘Dårte’, da.

    (Når hu var der, liksom).

    Men jeg forklarte da, at det var det vi sa, i Norge, da.

    Og da nevnte Siv Dorthe Skappel, da.

    Og sa at hu var en kjendis, i Norge.

    (Noe sånt).

    Og måten Iwo sa det navnet på, ble litt rar, på engelsk, da.

    For det ble ‘dørty’.

    (Som i ‘dirt’, (eller skitt), på engelsk, da).

    Så å gå rundt å kalle noen for ‘Dirty’, (eller ‘Skitten’), det ble litt rart da, (syntes jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siv reagerte også på navnet til Iwo, forresten.

    Og sa at det fantes en kjent nordmann som også hadde det navnet.

    Nemlig Ivo Caprino, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dörte ringte forresten, fra Tyskland, (hvor hun var hjemme på juleferie), noen dager, (var det vel), før Pia og Siv dukka opp, i Sunderland, da.

    Og da var Iwo i dusjen, (husker jeg).

    Så jeg svarte telefonen, (som hang i gangen), da.

    Og da sa Dörte det, at: ‘Hi, it’s Dorothy’, (eller noe sånt).

    Og da begynte jeg å lure, (husker jeg).

    Siden Dörte plutselig begynte å kalle seg for Dorothy, da.

    Kanskje det var hennes foreldre, som hadde sagt til henne det, at hun burde kalle seg Dorothy, (og ikke Dirty), i England, (lurte jeg på da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 43: Enda mer fra Pia og dem sitt besøk på the Forge

    Ved University of Sunderland, så var det forresten tre semestre, (mener jeg å huske), istedet for to, (som jeg var vant til, fra Norge).

    Og mens Pia og dem var der.

    Så sa Pia, (på en veldig affektert måte, (nesten som om hu var i sjokk, eller at hu var manisk), må man vel si), at Leyla skulle dra hjem igjen, fra University of Sunderland.

    Etter andre semester, (som var ferdig i slutten av februar, vel).

    (Noe sånt).

    Og det var ikke sånn som jeg hadde forstått det.

    Men Pia var så anspent, liksom.

    Så jeg svarte ikke noe, da.

    Men jeg undret meg liksom, over dette, at hu Leyla skulle dra hjem så tidlig, da.

    Og over hvorfor Pia begynte å prate om det her, (og var så opptatt av dette), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var jo også sånn.

    At jeg ikke hadde fått studielånet mitt enda, mens Pia og dem, var på besøk, på the Forge.

    Så jeg fikk ikke kjøpt julegaver, til det her besøket mitt, da.

    Men jeg hadde jo en Sony Ericsson-mobil, som jeg hadde kjøpt et drøyt år tidligere, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og den mobilen så fortsatt ut som ny da, (må man vel si).

    (Siden jeg ikke hadde for vane å for eksempel miste mobilen min i do osv., da.

    Som kollegaene mine på Rimi Langhus vel pleide å gjøre, (noen ganger).

    Mener jeg å huske, at de fortalte, (på jobben), ihvertfall).

    Og Netcom-abonnementet mitt, det hadde vel blitt sperra.

    (Siden jeg ikke hadde hatt penger til å betale regningene.

    Siden jeg ikke hadde fått studielånet mitt, da).

    Men bindingstiden, (som vel var et år), hadde løpt ut, på den her mobilen da, (mener jeg å huske).

    (Sånn at man kunne bruke den, som en kontantkort-mobil, da).

    Så jeg ga Daniel den kamera-mobilen, (som vel var litt dyr ihvertfall, på den her tida), i julegave da, (husker jeg).

    Siden at julegaver vel først og fremst er for barn, (må man vel si).

    Og Pia hadde jo lånt meg hundre pund og.

    Og Pia og Siv betalte også for det meste av julematen, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så jeg prøvde å finne på noe, når det gjaldt julegaver, da.

    (For å prøve å liksom ikke se for dum ut, da.

    Siden jeg ikke hadde noen penger, mener jeg).

    For jeg hadde jo også den ‘Rimi Langhus-mobilen’ min, (som jeg hadde kjøpt, noen få måneder tidligere, i kassa til David Ulriksen), i reserve.

    Og jeg hadde jo tenkt å kjøpe meg en engelsk mobil, da.

    (Når jeg fikk studielånet).

    Så den Sony Ericsson-mobilen, den lå bare å støvet ned liksom, (på den her tida).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men da jeg ga den Sony Ericsson-mobilen, til Daniel, på julekvelden.

    (Mens vi satt rundt spisebordet, i lounge-en, vel).

    Så ble Dennis sur, (virka det som for meg).

    Siden han ikke fikk noe mobil, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg prøvde å forklare Dennis, at Daniel jo var nevøen min, (og i slekt med meg), liksom.

    Og at det var vanlig å gi julegaver, til folk som man var i slekt med, da.

    (Men at det ikke var like vanlig, å gi julegaver, til folk man ikke var i slekt med, da.

    Noe sånt).

    Men jeg veit ikke om Dennis skjønte det her.

    Men jeg hadde tilfeldigvis en pose med noe slags godteri, i kjøkkenskapet, (noen få meter unna spisebordet).

    Så jeg gikk bort til kjøkkenskapet, og fant en godtepose som lå der, og ga den til Dennis, da.

    (Siden at det virka som at han ble litt sur.

    Siden at han ikke fikk noe julegave av meg, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 41: Nyttårsaften 2004

    Jeg husker ikke så mye fra nyttårsaften 2004.

    Men jeg husker der, at Pia, Siv og meg, var ute på den plassen, som ligger mellom Jobling House og Marr House, (på the Forge), for å se på rakettene, rundt midnatt.

    Det var ikke så mange raketter, (mener jeg å huske).

    Men Siv ga meg en nyttårsklem, (mener jeg å huske).

    Og jeg mener også at jeg overhørte det, at Siv sa til søstera mi Pia, at den klemmen var ‘nesten som sex’, (eller noe sånt).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Brusk jo hadde fått studielånet sitt, like før jul, (var det vel).

    Så han hadde kjøpt en liten TV, (siden de norske studielånene er mye høyere, enn det for eksempel tyskerne får), som han hadde plassert, på spisebordet, i lounge-en, i ‘sin’ leilighet, da.

    Og en kveld, (under besøket til Pia og dem).

    Så sa Pia og dem til meg det, at jeg kunne komme inn, til ‘dem’, og se på TV, seinere om kvelden, hvis jeg ville.

    (Noe sånt).

    Og da jeg dukket opp der, så stod liksom Siv på armene, (med rumpa i været), over bordet da, (mens hu så på TV).

    (Med en litt for kort topp, vel.

    Sånn at man så bar hud mellom buksa og toppen, vel).

    Noe sånt.

    Og det var et et program, på ITV, (eller noe sånt), som de så på, (mener jeg å huske).

    Nemlig et program som kåret den beste komikeren, gjennom alle tider, (eller noe lignende).

    Og så fikk man se glimt av de hundre beste komikerne, gjennom alle tider, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Julian oppførte seg litt rart, i denne juleferien, (mener jeg å huske).

    En kveld, så kom han på døra mi, (mener jeg å huske).

    Og så ville han absolutt at jeg skulle bli med han å gå tur, (husker jeg).

    Og jeg visste ikke hva jeg skulle svare.

    Så det endte opp med at jeg ble med Julian å gå tur, da.

    Og han ville gå bort til ved Millfield Metro-stasjon, da.

    Og så forbi den bensinstasjonen, hvor jeg hadde tatt ut penger til den drosjen, som kjørte meg til Sunderland, (fra flyplassen i Newcastle).

    Og så tilbake til the Forge igjen, da.

    (Så vi gikk en slags rundtur, i Millfield/Pallion-distriktet, da).

    Men hvorfor Julian absolutt ville gå tur.

    Det veit jeg ikke.

    Men han er jo fra Tyskland.

    Og jeg snakker jo ikke så bra tysk, liksom.

    Så kommunikasjonen var kanskje ikke helt på topp, da.

    Det er mulig.

    Men jeg husker at jeg spurte Julian igjen, (mens vi gikk den her gåturen).

    Om hva det tyske julemarkedet i byen het igjen.

    Og Julian svarte vel igjen at det het ‘Weinachtsmarkt’, da.

    (Mens han lo litt, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Julian og Iwo, (som noen ganger hang sammen, i ‘vår’ leilighet).

    De oppførte seg forresten rimelig ‘mongo’, mens Pia og dem var i Skottland, (var det vel).

    Mens jeg satt i lounge-en, så dro plutselig Iwo med seg Julian.

    Og så tok de iskrem, fra min boks, med sjokolade-is, (fra Aldi), som lå, i fryseren, (under kjøleskapet).

    Da lurte jeg på hva som var galt med dem, (må jeg innrømme).

    For vi hadde jo ikke felles husholdning der, (for å si det sånn).

    Det som var ‘default’ liksom, det var jo at hver person hadde sine egne matvarer der.

    (Ihvertfall sånn som jeg forstod det).

    Så her var det tydeligvis noen rare, tyske skikker, som jeg ikke forstod, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 40: Mer fra romjula 2004

    Det var ikke bare jeg som fikk besøk, (på the Forge), i jula 2004.

    Iwo fikk besøk av en kamerat, (i romjula, var det vel), som var fra en vingård, (eller noe sånt), i Tyskland, (husker jeg).

    Og jeg husker at han kameraten til Iwo hadde med noe selvprodusert hvitvin da, (var det vel).

    Og begge mine gjester, (nemlig Pia og Siv), fikk smake, (på den her vinen da), husker jeg.

    Men jeg ble ikke tilbudt å smake da, (av en eller annen grunn), husker jeg, (mens vi satt ved bordet der, i lounge-en, en kveld, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg er jo ganske glad i musikk, så jeg spurte de her tyske kameratene en gang, (mens vi satt i lounge-en der), da.

    Om hvordan musikk de likte, (husker jeg).

    Og de var spesielt glad i et band som het Jimmy Eat World da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg venta hele denne romjula, på at jeg skulle bli invitert, på nyttårsfest, hos Stephanie Madonna, da.

    (Noe som jo hu Stephanie Madonna hadde lovet meg, (at jeg kom til å bli), på den amerikanske festen, (i Marr House), noen uker tidligere).

    Men jeg hørte aldri noe, om en sånn invitasjon, til nyttårsparty, (hos Stephanie Madonna), da.

    Så det syntes jeg at var litt dårlig, (husker jeg).

    (Selv om jeg vel ikke nevnte noe om denne festen, for Pia og Siv.

    For jeg hadde vel tenkt at det skulle være som en overraskelse da, at vi kanskje skulle bli invitert, på en kul fest.

    (Og det hadde jo skjedd så mye rart, på den amerikanske festen.

    Så jeg var ikke hundre prosent sikker på om jeg kom til å bli invitert likevel, på den nyttårsfesten, til Stephanie Madonna, (må jeg innrømme).

    Og jeg ble jo ikke invitert heller.

    Så det var kanskje ‘like smart’, at jeg ikke sa noe, til Pia og Siv, om den her fest-invitasjonen, (som jeg gikk og venta på), da.

    Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også den forferdelige tsunami-ulykken i Asia, denne romjulen.

    Jeg husker at jeg satt på rommet mitt, (på the Forge), og leste om denne ulykken, i nettavisene.

    Jeg husker spesielt et par ting.

    Nemlig at i noen asiatiske land, så måtte svenske myndigheter utstede svenske pass, til nordmenn.

    (For å få disse hjem, til Skandinavia).

    Siden at norske myndigheter var så trege, med å komme seg til flyplassene osv., med ambassadefolk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også en vits, (som jeg hørte om på nærradioen, i Sunderland, muligens), om at en britisk sportskommentator, hadde fått sparken, for å vitse, med denne tsunami-ulykken, da.

    (Noe sånt).

    For han hadde sagt at Toon Army, (Newcastle sine ‘hooligans’), hadde vært i Asia og ødelagt mye, da.

    Og Toon Army og tsunami, uttales nesten likt, (på engelsk), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.