Stikkord: Min Bok 6
-
Min Bok 6 – Kapittel 59: Enda mer fra Sunderland
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, så hadde jeg jo lagt merke til det, (da jeg sjekka ‘history’, i nettleseren), at en eller flere av Daniel, Dennis og Siv, hadde sett på nettporno, på PC-en min, (på rommet mitt), som de jo lånte, mens jeg satt i lounge-en, og liksom skulle lese på mine ‘research-topics’, (i juleferien), da.
Og en eller to dager etter at jeg la merke til dette.
Så prøvde jeg å ta opp dette, (i lounge-en), med Pia og Siv, (husker jeg).
(En gang jeg tilfeldigvis husket dette jeg hadde sett, i ‘history’, i nettleseren min, da).
Men jeg syntes at det var litt pinlig, å snakke om nettporno, med søstera mi, og ei dame, fra Røyken/Hurum, som jeg ikke kjente så bra.
Så jeg spurte bare om de var klar over at det fantes mye rart på nettet, som de guttungene, (må man vel kalle dem), kunne komme over, mens de satt alene, (i timesvis), foran PC-en min, (på rommet mitt), da.
Men det var det visst ikke noe fare for da, (at de gutta ville se på noe ‘voksent’, på internett), mente Pia og Siv.
(Av en eller annen grunn).
Så de forstod kanskje ikke helt hvordan internett fungerer.
Det er mulig.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, (før Pia og Siv og dem dukka opp, i Sunderland, må det vel ha vært), så spurte han Javier, (fra Spania), i nabo-leiligheten meg, om jeg kunne hjelpe han med å fikse noe, på laptop-en hans, (husker jeg).
Og det klarte jeg vel å fikse, (mener jeg å huske).
(Som jeg vel vanligvis klarte, hvis det var noen som ba meg om å fikse noen data-problemer, på the Forge.
Noe som skjedde en gang i uka, (eller noe sånt), i gjennomsnitt, kanskje.
Noe sånt).
Det var vel muligens noe med det trådløse nettverkskortet, (eller noe sånt), som ikke funka, på laptop-en til Javier.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noen uker etter at jeg hadde fiksa laptop-en til Javier.
Så spurte han meg, (en torsdag kveld, var det vel).
Om jeg hadde lyst til å være med han, Federica og Rosario, (og muligens enda fler syd-europeiske folk), på Manor Quay, (som var Student Union-utestedet da), husker jeg.
Men jeg var jo liksom nord-europeisk.
(Og ikke syd-europeisk).
Så jeg syntes vel at det hadde blitt litt rart, å dratt på et utested, sammen med bare ‘degoser’, liksom.
(Noe sånt).
Så det gadd jeg ikke, da.
Jeg fikk jo ikke studielånet mitt, før jeg hadde vært i Sunderland, i fire måneder, (eller noe sånt).
Så jeg hadde vel ikke så mye penger, å bruke, på å feste heller, (på den her tida), tror jeg.
Og jeg hadde også problem med trynet da, (som så litt rart ut, med stram hud osv., må jeg si, etter den ‘ulykken’, (eller hva man skal kalle det), på St. Hanshaugen Hudpleiesenter, året før).
Så det ble til at jeg sa nei, til å bli med de folka, ut på student-kro da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 58: Mer fra Sunderland
Federica sin engelsk, den var kanskje ikke så mye å skryte av.
En gang, så møtte jeg Federica, da jeg gikk fra St. Peter’s Campus, etter at jeg var ferdig, med dagens forelesninger.
(Noe sånt).
Og da jeg så Federica, så sa jeg noe sånt som, at: ‘Hi Federica, how are you doing?’.
Og da klikka nesten Federica, (husker jeg).
Også sa hu at hu bare skulle bort på St. Peter’s, (eller noe sånt).
Så hu må ha trodd at jeg spurte henne om hvor hun skulle, da.
(Noe sånt).
Mens jeg egentlig bare spurte henne om hvordan det gikk med henne.
(For å være høflig, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rosario, hu ba meg en gang inn på rommet sitt, (husker jeg).
Det var vel i forbindelse med at jeg hadde bestilt en Windows service pack 2-CD, for henne, på nettet, (tror jeg).
(For hu trengte hjelp med det, da.
Noe sånt).
Og hu hadde et stort spansk flagg, hengende på veggen, (husker jeg).
Og det var også sånn, at jeg en gang lasta ned en film, (fra nettet), for Rosario.
Og det var en film som het ‘Before Sunset’, (eller noe sånt), vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Pia og dem var på besøk hos meg, i juleferien, så viste jeg dem, (eller ihvertfall Siv), vaskerommet, (og forklarte hvordan det virka), husker jeg.
Og jeg vaska også klærna mine, den dagen, da.
(Noe sånt).
Og plutselig så kom Siv på døra mi, (en dag jeg for en gangs skyld hadde PC-en min for meg selv, denne juleferien).
Men en søppelsekk, med det nyvaskede tøyet mitt i, (som også hadde vært i tørketrommelen), husker jeg.
Men hvorfor Siv gjorde dette.
(Når jeg egentlig hadde tenkt å hente dette tøyet selv).
Det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de første ukene, som jeg bodde, i Sunderland.
Så dro Brusk meg med, tre-fire dager på rad, vel.
Til et gatekjøkken, som lå, liksom i hovedgata, i Pallion, da.
(Noe sånt).
Men hvorfor Brusk dro med meg dit, det veit jeg ikke.
Det var litt anspent da, i forbindelse med Federica, (husker jeg).
Etter at jeg hadde tatt rundt henne, ved spisebordet, i the lounge, (husker jeg).
(En dag vi skulle ha leilighets-møte.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så jeg lurte på om dette hadde noe med Federica å gjøre, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En seinere gang, så dro Brusk meg igjen med, til hovedgata, i Pallion, (en kveld), husker jeg.
Og da dukket det plutselig opp to ungjenter, foran oss, i gata.
(Mens vi gikk, fra the Forge, og i retning av den hovedgata, da).
Og disse to jentene, (som var i 10-12 års-alderen, kanskje).
De hadde på seg Sunderland-fotballdrakter da, (husker jeg).
Og de stilte seg begge rett foran oss.
Ei jente stilte seg foran Brusk.
Og ei jente stilte seg foran meg.
Mens de begge holdt armene sine ut til siden, da.
Så det var jo som at de nektet oss, å gå, gjennom den gata da, (husker jeg).
Men jeg hadde jo spilt litt fotball, i mine yngre dager, (eller hva man skal kalle det).
Så jeg liksom bare vridde meg, forbi hu jenta, (som hadde stilt seg foran meg da), husker jeg.
Mens Brusk bare ble stående, til hu andre jenta etterhvert flytta seg, da.
(Noe sånt).
Og så gikk Brusk og jeg videre til det gatekjøkkenet, da.
(Noe sånt).
Men hva de her ungjentene egentlig dreiv med.
Det veit jeg.
Men det her virka ganske teatralsk, (eller noe lignende), må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 57: Enda mer fra the Forge
Iwo klikka nesten, en gang, (den første tida som jeg bodde, på the Forge), husker jeg.
Og det var fordi at jeg hadde kjøpt avisen the Mirror, (må det vel ha vært), husker jeg.
Iwo mente at sånne aviser ikke var noe, da.
(Noe sånt).
Og han brukte et negativ tysk uttrykk, (sånn som jeg forstod det, ihvertfall), om løssalgsaviser, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De eneste avisene, som Iwo likte.
Det var aviser som the Guardian og the Times, (husker jeg).
Og jeg ble nok litt overrasket, over det, at Iwo reagerte så negativ, på den avisen, som jeg hadde kjøpt.
Så etter dette, så gikk jeg over til å kjøpe the Times, (husker jeg).
Siden denne avisen like før dette, hadde gått over til tabloid-formatet, (husker jeg).
(Sånn at det liksom var mulig å lese avisen, på Metro-en, da.
For eksempel hvis jeg skulle til Newcastle.
Hvor jeg noen ganger dro og shoppet, da.
Siden det kun tok cirka en time, med Metro-en, å komme seg til Newcastle.
Som var en by, med finere arkitektur osv., (må man vel si), enn Sunderland.
Og det kosta bare 3-4 pund, for et dagskort, på Metro-en.
Og det var noen ganger litt artig, (må jeg vel si), å komme seg bort litt, fra the Forge og Sunderland, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At i juleferien, da Pia og Siv og dem, var på besøk, på the Forge.
Så pleide jo Daniel, Dennis, (og også noen ganger Siv), å sitte, inne på rommet mitt, og spille online spill, tegne tegninger i Paint og se på filmer, (på PC-en min), da.
Og jeg må innrømme det, at jeg lurte litt på, hva de ungene egentlig dreiv med, (hele dagen), på PC-en min, da.
Så en kveld, etter at Daniel og Dennis hadde vært inne på rommet mitt, hele dagen, (eller noe sånt).
(Og sitti foran PC-en min, da).
Så sjekka jeg ‘history’, på Internet Explorer, (var det vel), husker jeg.
Og da visste det seg det, at noen, hadde kikka på nettporno, fra PC-en min, (den dagen), da.
Og det var vel fra det porno-nettstedet Snakesworld, (mener jeg å huske), som Tosh, (aka. Thorstein Bjørnstad), fra #blablabla, hadde anbefalt meg, noen år tidligere.
(Som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok 5).
Og jeg husker at jeg lurte på, om det var Siv, som hadde drevet og tulla, (og sett på nettporno, på PC-en min), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som Federica, Iwo, Dörte og jeg, var i det kombinerte lounge/kjøkken-rommet samtidig.
Så sa Federica det, (husker jeg).
Om Iwo og Dörte.
(Av en eller annen grunn).
At: ‘They are always eating. All the time’.
(Noe sånt).
Mens hu gjorde noen fakter, vel.
(Noe sånt).
Og det var vel sant, at Dörte og Iwo spiste ganske ofte.
Men de spiste mye suppe, (og sånn), tror jeg.
For de hadde ikke så mye penger, (i Sunderland), da.
Så det var ikke sånn at de pleide å lage for eksempel biff, (som jeg selv noen ganger pleide å lage), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 56: Mer fra the Forge
Jeg måtte fikse laptop-en til Dörte flere ganger, (husker jeg).
(Det var kanskje snakk om 3-4 ganger).
Og en gang måtte jeg inn i DOS, (eller Command Prompt), husker jeg.
Og etter at jeg hadde klart å fikse laptop-en, (mens jeg satt i lounge-en, hvor Dörte og Iwo også var).
Så sa Iwo det, at jeg hadde reddet hans ‘sex-life’, (husker jeg).
Men hvordan det at jeg fikset Dörte sin laptop kunne redde Iwo sitt sex-liv.
Det veit jeg ikke.
Men Dörte mistet kanskje sex-lysten, da.
Når det var noe galt med laptop-en hennes.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg pleide jo vanligvis å sitte inne på rommet mitt, (foran PC-en), den tida som jeg bodde, på the Forge.
Og så pleide jeg å gå ut i lounge-en, hvis jeg skulle lage meg noe mat.
Og en gang, mens jeg lagde mat, så var Leyla i lounge-en også, (husker jeg).
Sammen med Dörte og Iwo.
Og da mente jeg at jeg overhørte det.
At Dörte, (og Iwo), spurte Leyla om råd, om hvordan de kunne få meg, til å oppholde meg mer i lounge-en, (sammen med dem).
(Noe sånt).
For jeg gikk bare inn i lounge-en, for å sette maten inn i steikovnen, da.
Og så en gang til for å ta maten ut av ovnen, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men hvorfor disse tre ville at jeg skulle være mer i lounge-en.
Det veit jeg ikke.
Men jeg mener at jeg overhørte at de liksom ‘babla’ om noe sånt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, (muligens på festen, på Iwo sitt rom, den dagen som Federica og Rosario hadde fest, i lounge-en).
Så nevnte jeg vaskekjelleren, for Leyla, (husker jeg).
(Muligens fordi at jeg en gang hadde møtt Leyla på vei til eller fra vaskekjelleren.
Noen uker før disse festene.
Noe sånt).
Og da sa Leyla det, at hu pleide å ta med skittentøyet sitt, hjem til mora si i London, (husker jeg).
(Noe sånt).
Men det funka ikke for meg da, (husker jeg).
For mora mi var jo død.
Og jeg var jo fra Norge.
(Og jeg hadde jo bodd aleine, fra jeg var ni år).
Og dessuten, så brukte jeg bare klesplagg som underbukser, sokker og t-skjorter en dag.
For at det ikke skulle luke svette, av disse plaggene, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Selv om Leyla hadde fortalt meg det, at hu ikke brukte vaskerommet, på the Forge.
Så dukket hun likevel opp der, (med en del skittentøy), en seinere gang, som jeg skulle vaske klær, (husker jeg).
Leyla introduserte meg for ei ung blondine, fra Leeds, som også dreiv med klesvasken sin der, (husker jeg).
Og hu Leeds-dama, hu baksnakka meg så, ovenfor ei venninne.
For hu syntes visst ikke at det var noe spesielt med meg, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Leyla begynte så å vise meg det, at hu hadde en flekk, (av ubestemmelig opprinnelse), på et av klesplaggene sine, da.
(Mens hu la klærna sine inn i den vaskemaskinen, som stod ved siden av den vaskemaskinen, som jeg selv fylte opp med klær, da.
Noe sånt).
Og jeg visste ikke hva jeg skulle si, da hu Leyla begynte å ‘bable’, om flekkene på klærna sine, da.
Så jeg svarte bare det da, at: ‘You don’t have to explain about the stains on your clothes to me, Leyla’.
(Noe sånt).
For hva skulle jeg si da, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 55: Mer fra Newcastle
En morgen, som jeg gikk fra St. Peter’s Metro-stasjon, og i retning, av St. Peter’s Campus.
(I samme ‘flokk’ liksom, som en ‘haug’ andre studenter, som skulle rekke dagens første forelesning, da).
Så mener jeg at jeg overhørte det, at en av de sa, (om meg), at: ‘He looks like something left over from the eighties’.
(Noe sånt).
Så det var liksom et slags press, om å se så og så kul ut da, ved University of Sunderland da, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg tenkte det, at jeg måtte kjøpe meg en del nye klær.
For å unngå å bli stigmatisert, for å liksom se døll ut, i klesveien, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg husker det, at jeg blant annet kjøpte meg tre nye jakker, den første tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og det var to jakker, (som begge var ganske så billige, mener jeg å huske), fra Matalan, (i Pallion).
(Nemlig en slags brun skinnjakke, (av mange skinnlapper som var sydd sammen vel), og en slags mørkegrå vinterfrakk-aktig jakke, vel.
Noe sånt).
Dessuten, så fant jeg meg en tredje jakke, på Debenhams, (husker jeg).
Og det var en grønn jakke, (som hang litt for seg selv, og som var den siste igjen vel), fra Yves Saint Laurent, (husker jeg).
(En jakke som kosta over hundre pund, vel.
Men jeg hadde en god del ‘Rimi Langhus-penger’, den første tida, i Sunderland, da.
Og jeg regna med å få studielånet mitt ganske kjapt, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde også med meg to jakker, fra Norge, (til Sunderland), husker jeg.
Og den ene var en svart jakke, som jeg hadde kjøpt, på Hennes og Mauritz, mellom Oslo City og Storgata der.
(En jakke som var noe lignende av en kort, mørkeblå jakke.
Som jeg hadde brukt i mange år.
Og som jeg hadde kjøpt, på Hennes og Mauritz, på Oslo City, vel).
Og den andre var en dyr jakke, (som kosta mer enn 3000 vel, og som også var svart, (med noe slags fint mønster, på foret)), som jeg hadde kjøpt, i Marlboro-butikken, i Oslo City, høsten 2002, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg skulle til Newcastle denne kvelden.
Så hadde jeg på meg den nyinnkjøpte ‘frakk-aktige’ jakka, (husker jeg).
Men i Newcastle, (og Sunderland), så var det vanlig, å gå ut på byen, uten jakke.
(Uansett om det var i desember, liksom).
Så utestedene hadde ikke garderobe, da.
Så jeg så så dum ut, på det stedet hvor de hadde sånne nakne cabaret-damer, liksom.
(Hvis ikke dette var på et annet utested like ved).
Så jeg la fra meg jakka mi et sted, inne på det utestedet, da.
Og da jeg kom tilbake etter å ha kjøpt øl, (eller noe sånt).
Så var det en brite, (i begynnelsen av 20-åra vel), som tulle med den jakka, (husker jeg).
(Han stod der sammen med noen unge damer, mener jeg å huske).
For han briten, han hadde begynt å prøve jakka mi, (eller noe sånt), da.
Men jeg fikk den jakka tilbake, uten å behøve å slåss da, (for å si det sånn).
Så det var vel bare noe tull, antagelig.
Og ikke noe forsøk på å rappe jakka mi, (som vel kanskje ikke så så fin ut akkurat, siden den var ganske billig, og fra Matalan), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Til slutt denne kvelden, så endte jeg opp på et hip-hop utested, (mener jeg å huske).
Og jeg husker at jeg var rimelig full, da.
Og da dette utstedet stengte, (sånn i 3-4-tida kanskje).
Så gikk jeg ned trappa der, da.
Og da var det ei ung blondinne som gikk foran meg, ut av det utestedet, (husker jeg).
(Noe sånt).
Og hu gikk barbeint, (med skoa sine i hånda), da hu kom ut på gata, (husker jeg).
Og jeg lurte på om jeg skulle prøve å sjekke opp hu unge, britiske dama.
(Siden jeg var ganske full, da).
Så jeg gikk i samme retning som henne, noen meter, da.
(Dette var nesten som en slags hovedgate, eller noe lignende, da).
Men så stod det en gjeng der, som liksom fulgte med, på hva som hendte, (i den gata), da.
Og da syntes jeg at det ble så flaut liksom, å følge etter hu unge dama, da.
Så da snudde jeg, og gikk den andre veien, da.
(Uten at jeg fikk sagt noe, til hu unge blondinna, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten sånn, at det ikke gikk noe nattbuss, fra Newcastle til Sunderland.
Så det var egentlig ikke så smart, å dra til Newcastle, for å gå på fylla, hvis man bodde, i Sunderland.
For den siste Metro-en gikk rundt midnatt, (eller noe sånt), vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg regna vel med, at jeg skulle finne noen utesteder, som var åpne, til i 6-7-tida.
(Siden Newcastle var kjent for å være en party-by, liksom).
Men det fant jeg ikke, da.
Så det endte med at jeg gikk til Gateshead, (som jo liksom ligger en togstasjon nærmere Sunderland), husker jeg.
Og der gikk jeg litt rundt, (for å holde varmen da), husker jeg.
Og jeg lå også og halvsov litt, på en benk, (eller noen stoler), på/ved Metro-stasjonen, da.
(Omtrent som jeg hadde gjort et i Oslo, på den tida som jeg bodde, på Ellingsrudåsen, (hvis jeg ikke rakk den siste nattbussen).
Da pleide jeg noen ganger å sove, (i et par timer), i en stol, som stod i en gang, (litt opp i etasjene), inne på Galleri Oslo der, husker jeg.
Og så ta den første t-banen, tilbake til Ellingsrudåsen, da).
Og så tok jeg det første Metro-toget, tilbake til Sunderland, på søndag morgen, da.
(For jeg hadde ikke lyst til å bruke 30-40 pund, på taxi, liksom.
For de pengene tenkte jeg at jeg kunne få mer nytte for, ved å bruke, på andre måter, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn.
At da jeg skulle gå av Metro-toget, i Newcastle sentrum, på lørdagskvelden.
(Ved jernbanestasjonen, vel).
Så var det en lokal kar, i 50-åra, kanskje.
Som var drita full, da.
Og han begynte å ‘bable’ til meg, om et eller annet, da.
Og så nekta han å la Metro-toget kjøre, da.
(For han stod i døra, liksom.
Sånn at dørene ikke lukket seg, da.
Noe sånt).
Så jeg måtte faktisk bli med Metro-toget en eller to stasjoner til.
For at han fylliken skulle la toget kjøre, da.
(For Metro-sjåføren, (eller noen andre), gjorde ikke noe, da).
For han skippern-aktige fylikken, han skulle absolutt ‘bable’ om et eller annet, da.
Og lot ikke Metro-toget kjøre, fordi han skulle spørre meg, om et eller annet, da.
Så jeg måtte gå på togen igjen, for å få han fylliken, til å la toget kjøre, da.
Og så gikk jeg av Metro-en en eller to stasjoner seinere, da.
Og der spurte jeg noen unge briter, som skulle på en fest, (eller noe sånt), vel.
Om hvilken vei jeg skulle gå, for å komme meg ned til sentrum igjen, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens jeg gikk, fra dette ukjente stedet, (i Newcastle).
Og til der utestedene var, liksom.
Så fant jeg en kebab-sjappe, (husker jeg).
Og der gikk jeg inn og kjøpte meg en kebab, da.
Men jeg overhørte at noen unge, britiske damer, sa det, at jeg ikke klarte å bestille kebab.
(Noe sånt).
For jeg surra litt, da.
For ‘doner kebab’, hva er det, liksom?
Nei, i Oslo, så sier man bare: ‘En kebab’.
Men i England, så var det ikke så lett da, (skjønte jeg).
Og jeg fikk vel bare noe kebabkjøtt, på en tallerken, vel.
(Noe sånt).
Så jeg bestilte nok feil, da.
Så kebab i England, og kebab i Oslo, det er ikke akkurat det samme, (vil jeg si).
I Oslo så blir man skikkelig mett, (må man vel si), hvis man bestiller, en kebab.
Men i England, så får man faktisk litt mindre mat, (vil jeg si).
Ihvertfall noen steder, da.
Og jeg hadde jo kjøpt kebab, i Brighton, sommeren 1990, (var det vel).
(Siden min tremenning Øystein Andersen, absolutt ville kjøpe det).
Og der var kebabene store, gode og mettende, (mener jeg å huske).
Og der spurte de vel bare om hvordan saus man ville ha på kebaben, (tror jeg).
(Og da pekte jeg vel bare, på en eller annen saus, (som lå i noen metallkar vel), tror jeg.
Siden jeg ikke var noen ekspert, på kebab, da).
Men så enkelt var det ikke, å bestille kebab, i Newcastle, da.
(For i 2004, så hadde de visst innført flere kebab-typer, (som kylling-kebab, doner-kebab og shish-kebab, var det vel muligens.
Noe sånt.
Så da ble det litt vanskeligere, (å bestille kebab), da.
For å si det sånn).
Og i Norge, så får man mer kinakål og mais, (oppi pitabrødet), når man bestiller kebab, (vil jeg si).
Og konsistensen, på kebab-kjøttet er også forskjellig, vil jeg si.
I England, så får man strimler av kjøtt, som er skåret rett av et stort roterende kjøttstykke.
Mens i Norge, så er kebab-kjøttet ofte hakket opp, i mindre biter, vel.
(Noe sånt).
Sånn at alle ingrediensene, i kebaben, (i Norge), liksom danner en slags masse nesten, da.
(Noe sånt).
Mens i England, så får man lange kjøttstrimler, oppi pitabrødet, da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 6 – Kapittel 54: Newcastle
En av de første lørdagene, som jeg bodde, på the Forge.
Så bestemte jeg meg for å gå på fylla, i Newcastle, (husker jeg).
(For Newcastle er jo en kjent ‘party-by’.
For det hadde jeg lest om, i VG eller Dagbladet, (eller noe sånt), noen år tidligere, (under ‘Min Bok 5-tida’, vel).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel også sånn.
At liksom følte at jeg trengte litt ‘luft’, på the Forge.
Jeg husker ikke nøyaktig hvordan det var.
Men det var sånn, at Nelufer, (var det vel), og ei annen student-dame.
De hadde stått og prata om noe hemmelig liksom, utafor døra, til rommet mitt, da.
Mens jeg lå på senga, og prøvde å slappe av litt, da.
Og da sa jeg fra til disse to student-damene, da.
Om at jeg kunne høre ‘hemmelighetskremmeriet’ deres, gjennom døra mi, da.
Og jeg var ikke sikker på, om jeg hadde gjort det riktig.
(Siden det kanskje virka litt rart, at jeg plutselig kom ut, av rommet mitt.
Og liksom begynte å ‘bable’, om det her, da).
Så det var litt anspent, i student-leiligheten da, (mener jeg å huske).
Så jeg hadde lyst til å komme meg litt bort, da.
Nelufer hadde jo også banka på døra mi, (en annen gang), og sagt at hu ville at jeg skulle være som jeg var før, (eller noe sånt).
Og det var også veldig rart da, (må jeg si).
(For jeg skjønte ikke helt hva hu Nelufer mente, da.
Men hu var jo tyrkisk-tysk, og vi måtte kommunisere på engelsk.
Som ingen av oss hadde som førstespråk.
Så kommunikasjonen var nok ikke helt på topp, da.
Noe sånt).
Så jeg følte vel for å komme meg bort litt, fra den student-leiligheten, (en kveld), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Å dra til Newcastle, for å feste.
Det er ganske enkelt, når man bor, på the Forge, da.
Det var bare å ta Metro-en, fra enten Millfield eller Pallion Metro-stasjon, da.
Og det kostet kanskje cirka tre pund da, å ta Metro-en, til Newcastle.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Newcastle, så prøvde jeg å finne noen kule utesteder, (husker jeg).
Og jeg havnet på mange forskjellige utesteder.
På et utested, så var det sånn, at det plutselig dukka opp en del unge damer, (i 18-20-årene kanskje), som hadde noe slags strippe-show, (husker jeg).
(De strippet ned til trusa, tror jeg.
Noe sånt).
Og dette var ikke egentlig en strippe-klubb.
Men det var bare sånn det var, i Newcastle, liksom.
Nemlig at det var en party-by, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var jo også en del, ute på byen, i Sunderland.
(Både før og etter denne Newcastle-turen).
Og på et utested, i Sunderland sentrum.
Så var det sånn, (husker jeg).
At bar-damene, de stod bak bar-disken, (og jobba), kun iført en liten bikini, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på et av utestedene jeg var på, i Newcastle.
At mens jeg stod og drakk øl, like ved tre unge damer.
(Mens DJ-en spilte musikk).
Så begynte plutselig disse tre Newcastle-damene å klå på meg, (husker jeg).
Siden den sangen som ble spilt, var om noe klåing, (eller noe lignende), da.
Og da visste jeg ikke helt hva jeg skulle si, (husker jeg).
Siden jeg var fra Norge, da.
For jeg husker det, at da jeg var i Ayia Napa, sommeren 1998.
Så gikk praten med de engelske damene greit.
Helt til jeg nevnte at jeg var fra Norge, da.
Da ble de stille, liksom.
(Av en eller annen grunn).
Så det endte vel med, at jeg ikke sa noe, til de her ‘gærne’ Newcastle-damene, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på doen, på det her utestedet.
At det jobba en neger, inne på do.
Og det hadde jeg ikke sett før, husker jeg.
At det jobba en neger, inne på doen liksom, (på et utested), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden jeg ikke hadde sett en sånn ‘do-neger’ før.
Så visste jeg ikke hva jeg skulle svare, (husker jeg).
Da han do-negeren prøvde å få meg til å betale, for en dusj after-shave.
(Og jeg var vel rimelig full også, tror jeg).
Så derfor endte det med det.
At jeg kjøpte en dusj med after-shave, (av han do-negeren), liksom.
(En after-shave som ikke lukta så utrolig godt, vel.
Og som også var ganske sterk, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 52: Mer fra den første tiden i Sunderland
En av de første ukene i Sunderland.
(Mener jeg at det må ha vært).
Så hendte det en rar episode, (husker jeg).
Jeg kom gående, fra Metro-stasjonen i Millfield, i retning av the Forge, (eller forelesningene), da.
Og akkurat da jeg kunne se the Forge, (etter å ha rundet en sving, i ‘student-veien’).
Så så jeg det, at det brant, i en søppelkasse, i ‘student-veien’, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Først så tenkte jeg det, at denne søppelkasse-brannen, ikke var noe alvorlig.
Siden den søppelkassa stod ved siden av en mur, som gikk langs veien, da.
(Noe sånt).
Men så så jeg det, at rett over muren.
Så var det et slag påbygg, av tre, på et murhus, da.
Så jeg lurte på det, om flammene fra søppelkassa.
Kunne tenkes å antenne huset, da.
(Noe sånt).
Så jeg husker at jeg lurte på om jeg skulle ringe brannvesenet.
Men jeg tenkte det, at brannen vokste så raskt.
At det nok ikke ville være noe poeng, i å ringe, til brannvesenet.
For den søppelkassa ville nok da ha vært brent opp, før brannvesenet hadde kommet fram.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg hadde vært innom Tesco, i Bridges-senteret, i Sunderland sentrum, på vei hjem, fra St. Peter’s Campus.
Og der hadde jeg blant annet kjøpt meg en halvannen liter-flaske, med vann, (av merke Highland Spring, eller noe sånt, vel).
(Noe sånt).
Så jeg reagerte raskt, da.
Og åpnet den vannflasken.
Og klarte akkurat å slukke flammene.
Ved å helle vannet i flasken, mot der flammene hadde fått tak, liksom.
Et stykke ned i søppelkassa, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En student, som hadde gått en del meter foran meg.
Han kom bort til meg, omtrent da jeg var ferdig med å slukke brannen, vel.
(Noe sånt).
Og jeg tenkte liksom høyt da, om jeg skulle ringe brannvesenet.
(Etter at jeg hadde slukket brannen).
Men ble så enig, med han andre studenten.
I at brannen var ordentlig slukket, da.
Så vi syntes ikke at det virka som, at det var noen vits i, å ringe brannvesenet, da.
(Og det dukket også et par kvinnelige studenter opp, som liksom kom traskende, noen meter bak oss, da.
For de hadde også etterhvert rundet den svingen, i ‘student-veien’, da.
Og disse skjønte vel kanskje ikke helt, hva som hadde foregått.
Så det var nok antagelig ‘like smart’, å komme seg bort, fra der brannen hadde vært.
Før disse utenlandske student-damene, (med dårlig engelsk), liksom begynte å misforstå et eller annet, (eller bli urolige), da.
Noe sånt).
Og jeg husker at jeg tenkte høyt.
Og klagde over det, at jeg måtte drikke ‘tap-water’, (siden jeg hadde helt ut drikkevannet mitt), da.
(For vannet i springen, det hadde jo Federica anbefalt meg, å ikke drikke, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at det satt en britisk student, (må han vel ha vært), i et vindu, i en av de øverste etasjene, i Jobling House, (på the Forge).
Og liksom fulgte med, på det som foregikk, (rundt den søppelkasse-brannen), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 51: Og enda mer fra the Forge
Det var også sånn, forresten.
At en gang, som Brusk inviterte meg inn, i nabo-leiligheten.
Så satt han med en laptop, i lounge-en der, (husker jeg).
Og så viste han meg vel noen e-poster, fra Frode Eika Sandnes, (mener jeg å huske).
Og så forklarte han det, at han hadde problemer, (som meg), med Frode Eika Sandnes, da.
(Når det gjaldt å få godkjent fag, i Sunderland.
Sånn at disse passet inn i en grad, fra HiO IU.
Og sånn at han kunne få studielånet sitt utbetalt, (fra Lånekassa), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Brusk forklarte vel også det.
At problemene hans med Frode Eika Sandnes.
De gikk ut over studiene hans, i Sunderland.
(Noe sånt).
Men Brusk forklarte det da, (husker jeg).
At han ikke tok det så nøye, om han ikke fikk så mange studiepoeng, dette studieåret, i Sunderland.
Men han var fornøyd uansett, (sa han), siden han lærte mye om britisk kultur osv. da, (iløpet av dette året).
(Noe sånt).
Så jeg får prøve å huske, hvordan Brusk forklarte dette, igjen.
Og si noe av det samme, hvis noen lurer på, hvordan det gikk med studiene mine, i Sunderland, da.
(Noe som ikke gikk så bra, (grunnet problemer med HiO IU med mere).
Som jeg har skrevet om tidligere.
Og som jeg også skal komme tilbake til, seinere i denne boken).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Federica, hu sa en gang det, i leiligheten, (utenom sammenhengen vel), at hu ikke likte Berlusconi, (som på den her tida var statsminister i Italia), husker jeg.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ikke bare Dörte og Gabriella, som spurte meg, om jeg ville smake på matretter, fra deres hjemland, (henholdsvis Tyskland og Bulgaria vel), husker jeg.
Rosiario ville også, (noen få ganger), spørre meg, om jeg ville smake på hennes spesialitet, (tror jeg at det må ha vært), som var ‘tortilla de patata’, (eller noe sånt), husker jeg.
Dette var vel eggerøre, (eller omelett), med potetbiter, (tror jeg).
(Noe sånt).
Og Rosario spurte meg vel, et par-tre ganger, (tror jeg at det var), iløpet av den tida, som jeg bodde, på the Forge.
Om jeg ville ha en smak, av denne tradisjonelle spanske retten da, (var det vel).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
