johncons

Stikkord: Min Bok 6

  • Min Bok 6 – Kapittel 67: Mer fra the Forge

    En kveld, før jul, (må det vel ha vært).

    Så lå jeg og sov/halvsov, inne på rommet mitt, (husker jeg).

    Og så ringte det på døra.

    Og Federica og en del andre folk, satt i lounge-en, mener jeg å huske.

    Men de åpna ikke, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så jeg gikk ut i gangen og svarte på dørtelefonen, da.

    Men jeg var litt i ørska og svarte vel på norsk, (som om jeg fortsatt bodde, på St. Hanshaugen).

    (Noe sånt).

    Og det var ei pen, slank og sexy spansk dame, som ringte på, (husker jeg).

    Dette var ei som pleide å trene, på the Sports Center, i en hvit bomulls-joggedress, vel.

    (Noe sånt).

    Og hu hadde et fornavn, som inneholdt en ‘X’, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og hu skulle prate med Federica da, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så jeg slapp henne inn i lounge-en, da.

    (Etter å først ha annonsert henne liksom, for de studinene som satt der, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og i midten/slutten av januar, (må det vel ha vært).

    Så fikk Federica, Rosario og jeg.

    Hvert vårt brev, fra universitetet, da.

    Og der stod det, at vi måtte flytte over, til en leilighet, som liksom tilhørte noen andre utvekslingsstudenter, (på the Forge), i begynnelsen av februar.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de siste gangene, som jeg var på besøk, hos Brusk og dem, (i naboleiligheten).

    Så klagde jeg liksom på det, at Rosario, Federica og jeg, måtte flytte, til en annen leilighet, (i februar), da.

    (For jeg var rimelig lei av alt dette ‘utvekslingsstudent-greiene’, da.

    For det var jo sånn, at det hadde vært mye drama, i vår leilighet.

    I forbindelse med det, at ‘science-dama’ og Nelufer, hadde flytta fra leiligheten, (og over til en annen leilighet, på the Forge), da.

    Og jeg syntes det, at det var slitsom, å bli kjent med, så mange nye folk, hele tida, da.

    (Kanskje fordi at jeg da ganske nylig hadde jobba som butikkleder.

    Så jeg var vant til å tenke sånn, at jeg måtte ha et godt forhold, til alle kollegaene mine osv., da.

    (Så jeg hadde litt problemer, med det å si nei, når medstudenter for eksempel ville ha meg til å hjelpe dem, med å fikse feil, på laptop-er, operativsystemer, nettverkskort og så videre, da.

    Noe sånt).

    Men da prøvde Brusk, å roe ned dette, (husker jeg).

    Og så sa han det, (flere ganger), at: ‘Du får “bomulls-joggedress-dama”‘, (husker jeg).

    Men hva Brusk mente med det, at jeg liksom skulle få hu ‘bomulls-joggedress-dama’, det veit jeg ikke.

    Men han mente vel antagelig noe sånt, som at hu og jeg, skulle bo, i samme leilighet, da.

    (Hvem vet).

    Men her må det nok antagelig ha vært noe slags hemmelig nettverk, (som Brusk nok var med i), som dreiv og manipulerte hvilke studenter som skulle bo sammen og så videre, (på the Forge), da.

    (Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (husker jeg).

    At mens faren til Federica, var på besøk, i Sunderland.

    Så spurte jeg han, om han likte seg, i England, da.

    (Bare for å ha noe å snakke om, liksom).

    Men det gjorde han ikke, (av en eller annen grunn da), husker jeg.

    Han sa bare høyt: ‘No’, vel.

    Og så så han vel bort, (eller om han rista på huet), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en av de formiddagene, som faren til Federica, var på besøk, i leiligheten.

    Så begynte de, (antagelig faren til Federica), å tulle, med sikringene, i leiligheten.

    (Noe sånt).

    Sånn at strømmen gikk av og på, (eller noe i den duren), da.

    Antagelig for å vekke meg, (eller noe lignende), da.

    Eller for å få meg, til å gå ut av rommet mitt, for å se hva som foregikk, (i leiligheten), da.

    (Noe sånt).

    Så dette var jo rimelig spesielt da, (for å si det sånn).

    Det var jo som at de dreiv og terroriserte meg da, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 66: Og enda mer fra 2005

    Like etter at Iwo og Dörte, hadde flytta tilbake, til Tyskland, (i midten av januar, var det vel).

    Så dukka hu tyske ‘science-dama’, (som hadde flytta fra leiligheten, sammen med Nelufer, to-tre måneder tidligere), opp i lounge-en, (husker jeg).


    ‘Science-dama’ prata mest med Rosario, (var det vel).

    (Mens hu var veldig blid, og gliste ganske mye, (der hu stod da), mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.


    Brusk hadde jo liksom kjefta på meg, siden at ‘science-dama’ og Nelufer, hadde flytta, fra ‘min’ leilighet, (noen måneder tidligere).

    Og Brusk hadde spurt meg, om hva grunnen var, til denne flyttinga, da.


    Så derfor, så spurte jeg hu ‘science-dama’, om hvorfor hu og Nelufer hadde flytta.

    (Siden hu hadde dukket opp, i leiligheten igjen, mener jeg.

    Så var det vel greit, at jeg spurte henne, om det her, tenkte jeg.

    Noe sånt).

    Og ‘science-dama’, hu svarte bare det, at dette var noe internt, som hadde å gjøre, med: ‘Us Germans’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var ikke så glad, i å være i leiligheten, under besøket, til faren til Federica, (husker jeg).

    (Siden han var nesten litt ‘brautende’, vel.

    Noe sånt).

    Så en dag, mens han var på besøk, hos Federica.

    Så dro jeg til Murray Library, (husker jeg).

    Dette var det av universitetets biblioteker, som lå nærmest the Forge, (nemlig ved the City Campus, heter det vel), husker jeg.

    Og dette biblioteket var åpent 24 timer, i døgnet, vel.

    (Unntatt i juleferien, når ‘alt’ liksom var stengt, må man vel si.

    Inkludert the Sports Centre.

    Noe som jeg syntes at var kjedelig.

    Siden jeg liksom var en slags ‘treningsnarkoman’, (den tiden jeg bodde i Sunderland), da).

    Og så satt jeg på det biblioteket, i en del timer, (istedet for å sitte foran PC-en, på rommet mitt), da.

    Og jeg mener også at jeg overhørte det, at noen student-damer, prata norsk, ikke så langt unna der jeg satt, denne dagen, (inne på Murray Library).

    Men disse norske damene, de satt et stykke unna meg, da.

    Så det ble ikke til at jeg sa hei til de, (eller noe lignende).

    Men jeg husker det, at det var noen norske studentdamer der, (den dagen), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg dro også på et par dagsturer, (eller hva man skal kalle det), med Metro-en, til Newcastle, i januar, (husker jeg).

    (Mest fordi at jeg følte for å komme meg bort litt, vel.

    Noe sånt).

    Og en av disse dagsturene, var vel under faren til Federica sitt besøk, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og fra den siste av disse to dagsturene.

    Så husker jeg det, at jeg sjekka saldoen, på kontoen min, (hos Barclays), i en minibank, i Newcastle sentrum.

    Og da var det sånn, at studielånet mitt, endelig hadde kommet inn, på kontoen min, da.

    (Dette må vel ha vært i midten/slutten av januar.

    Altså mer enn fire måneder etter at jeg dukka opp, i Nordøst-England.

    Noe jeg jo gjorde, i midten av september, året før.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og saldoen på kontoen min, den var cirka 13-14.000 pund da, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så det var jo kjempe-artig, (husker jeg).

    At jeg plutselig hadde fått inn så masse penger, på kontoen.

    Etter at jeg kun hadde hatt de hundre pundene, (som jeg fikk låne av Pia, i begynnelsen av juleferien), i ukene før jeg fikk studielånet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tidas som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 65: Enda mer fra 2005

    Studieåret, ved University of Sunderland, var delt opp i tre semestre, (hvis jeg husker det riktig).

    Andre semester, det begynte vel i begynnelsen av desember, (eller noe der omkring), tror jeg.

    Og det varte ut januar, vel.

    (Noe sånt).

    Og dette semesteret ble jo delt opp, av juleferien.

    Så dette var litt upraktisk muligens, (eller ihvertfall litt uvant), iforhold til i Norge, hvor man jo bare har to semestre.

    (I Norge har man vel et semester før jul.

    Og så et andre semester etter jul.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var vel forresten sånn, at andre semester, (i Sunderland), slutta i midten av januar, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Så i hele desember og januar, så var det masse stress, med avskjeder osv., på the Forge, da.

    For noen utvekslingsstudenter.

    (Som for eksempel Gabriella, (fra naboleiligheten), mener jeg å huske).

    De dro tilbake til hjemlandet sitt, rundt midten av desember, (må det vel ha vært).

    Og så var det juleferie, og da dro de fleste gjenværende utvekslingsstudentene tilbake til hjemlandet sitt, for å feire jul, sammen med familiene sine, da.

    Og så kom alle disse tilbake igjen, i begynnelsen, av januar, da.

    Og så dro mange utvekslingsstudenter, tilbake til hjemlandet sitt, (i midten av januar), på slutten av andre semester.

    (Som da vel kun kan ha vart, i noen få uker.

    Noe sånt).

    Så i midten av januar, (må det vel ha vært).

    Så dro Iwo, Dörte og Timo, (het han vel, nemlig en kamerat av Iwo), tilbake til Tyskland, (mener jeg å huske).

    Og da ble det sånn.

    At de eneste som bodde, i ‘min’ leilighet.

    Det var Rosario, Federica og meg.

    Så jeg bodde der plutselig sammen med to sør-europeiske damer, da.

    Og ikke nok med det.

    Men disse to sør-europeiske damene.

    De hang ofte sammen med ei studine fra Frankrike, som het Claire.

    Så det var nesten som at Claire også bodde, i ‘min’ leilighet da, på den her tida, (nemlig i slutten av januar), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Like etter at Iwo og Dörte, hadde dratt tilbake, til Tyskland, (må det vel ha vært).

    Så dukka Federica sin far opp, i Sunderland, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Faren til Federica, han var en svær ‘bamse’, (av en italiener), må man vel si.

    Og han hadde også mørkt helskjegg.

    Så dette var en nesten fryktinngytende ‘figur’ da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Federica sin far, han bodde på hotell, i Sunderland.

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Og han kjørte rundt i en bil der, (husker jeg).

    Og det var vel sånn, at Federica sin far, muligens hadde kjørt denne bilen, fra Italia til England, (eller noe lignende), tror jeg.

    (Hvis det ikke var en leiebil, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noe som jeg syntes at var litt rart.

    Det var at Federica sin far, hadde med seg en svær, elektrisk drill, til leiligheten vår, (på the Forge), husker jeg.

    Da ble jeg litt redd for, at Federica sin far, egentlig var noe ‘mafian’, (eller noe lignende), og at han skulle begynne å torturere meg, (eller noe sånt), med den svære drillen sin, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den første gangen, som jeg møtte, Federica sin far.

    (Dette var en gang, som jeg gikk ut av rommet mitt.

    For å gå ut av leiligheten, vel.

    Mens Federica sin far, oppholdt seg, i gangen, (eller noe sånt), i leiligheten, da).

    Så sa Federica sin far: ‘Ciao’, (til meg), husker jeg.

    Og det trodde jeg, at betydde: ‘Hadet’, da.

    Så jeg trodde jo det, at Federica sin far, liksom kasta meg ut leiligheten, (eller noe sånt), da.

    (Siden han bare sa ‘hadet’ liksom, med en gang han så meg, da).

    Men seinere, så fikk jeg vite det, av Rosario og dem, vel.

    (Hvis jeg ikke søkte om det her, på nettet, da).

    At ‘ciao’ visstnok også kunne bety ‘hei’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (husker jeg).

    At Federica sin far.

    (Som vel kanskje var, i Sunderland, i 3-4 dager.

    Noe sånt).

    Han dro med seg, de tre sør-europeiske damene, (som pleide å henge, i leiligheten).

    (Det vil si Rosario, Federica og Claire).

    På en kjøretur, (i Nordøst-England), en av de dagene, som han var, i Sunderland da, (husker jeg).

    Og da fortalte Rosario, (var det vel), meg det, (husker jeg).

    At de blant annet hadde vært i Durham-distriktet, (eller noe sånt), og sett på en statue, som het ‘Angel of the North’ da, (husker jeg).

    Og den kjempestatuen, den hadde jeg vel hørt om, fra før, (mener jeg å huske).

    For den statuen, den var kjent som en slags severdighet, (i Nordøst-England), da.

    Og den var laget av en kjent, moderne kunstner, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Federica hadde en deilig spansk venninne, som det noen ganger kunne være vanskelig å holde øynene borte fra, på the Sports Centre

    federica spansk venninne

    http://vgd.no/helse-sex-og-livsstil/sex/tema/733162/tittel/naar-krymper-din-penis/innlegg/9441781#post9441781

  • Det her må nok være fra da Federica ba meg om hjelp, med å prøve å fikse laptopen hennes, siden skjermen hadde slutta å virke, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6)

    federica hjelp pc

    http://vgd.no/forbruker/data-og-internett/tema/754122/tittel/problem-med-skjerm-til-laptop/innlegg/9460206#post9460206

  • Min Bok 6 – Kapittel 63: Og enda mer fra tiden i Sunderland

    Jeg gikk ut en del, i Sunderland, den første tiden, som jeg var der, (husker jeg).

    (Dette var vel i hovedsak fra tiden før jeg fikk internett, (til PC-en min på the Forge), tror jeg).

    Og på det utestedet hvor bar-damene noen gang bare hadde på seg noen små bikinier, (bak bardisken).


    Der var jeg innom et par kvelder, mens jeg var på noen slags ‘pub til pub’-runder, (i Sunderland), da.

    Dette var et populært utested.
    Og det stod folk overalt der, da.

    Og jeg husker et par rare opplevelser, fra dette utestedet.

    (Fra den første tida, som jeg var, i Sunderland).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En helge-kveld, (som jeg var på dette utestedet), så stod to damer, like ved der jeg stod, (husker jeg).


    Og de tagg muligens røyk av meg, (eller noe sånt).

    Og det som var spesielt, det var at hu ene av disse to damene, (som begge var blonde vel), hadde veldig råtne og stygge tenner, da.
    (Og hu mangla vel også muligens et par tenner).

    Så jeg lurte på om det var mye fattigdom osv., i Nord-England da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som jeg var, på dette utestedet.

    (Dette var muligens en seinere gang.

    Siden jeg vel stod ved baren.

    Og ikke i nærheten av der jeg hadde møtt hu ‘Karius og Baktus-dama’, da).

    Så la jeg merke til det, (husker jeg).

    At det stod en kar, med en genser, som det var trykket et stort skotsk flagg på, (husker jeg), cirka der, hvor hu ‘Karius og Baktus-dama’, (og venninna), hadde tigget røyk da, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og da lurte jeg på om Sunderland var som en del av Skottland liksom, (husker jeg).

    Siden Sunderland lå ganske nær grensa til Skottland, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at University of Sunderland hadde en slags razzia, på the Forge, en av de første månedene, som jeg bodde der, (husker jeg).

    Og de konfiskerte da to ‘skjøteledning-kuber’, som jeg hadde kjøpt, den første dagen min, i Sunderland.

    (I en el-butikk, som lå i Pallion, (bare et par hundre meter, (eller noe sånt), fra the Forge.

    Og denne butikken var ikke selvbetjent, da.

    Så da jeg forklarte at jeg trengte skjøteledninger, så var det disse kubene, som jeg fikk, da.

    Men disse var visst veldig farlige og sånn da, (av en eller annen grunn), ifølge universitetet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    ‘Konfiskøren’, det var vel  han ‘tynningen’, (en kar i 50-åra med mørkt, kjemmet hår, vel), som jobba, som vakt, (eller noe lignende), på the Forge, da.

    Og han tynningen, han var også inne på rommet mitt, en annen gang, (husker jeg).

    (Hvis ikke dette var den samme gangen).

    Og da gjorde han et poeng det, at jeg røyka på rommet, (husker jeg).

    Men såvidt jeg visste, så var det ikke noen lov, som sa det, at man ikke kunne røyke, på rommet sitt, i England.

    Så hva dette var om, det veit jeg ikke.

    For universitetet hadde heller ikke noe forbud, mot å røyke, på rommet.

    (For det mener jeg at jeg hadde sjekket opp.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 63: Og enda mer fra tiden i Sunderland

    En gang.

    (Dette kan muligens ha vært i juleferien, (mens Pia og dem var i Edinburgh).

    Noe sånt).

    Så hang Julian, Iwo og meg, i lounge-en, (i ‘vår’ leilighet), husker jeg.

    Og plutselig, så sa Julian, (var det vel), til meg det.

    At jeg var som de lokale folka, (‘the people here’).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg vet ikke hva Julian mente med dette.

    Men dette var ikke nødvendigvis et kompliment.

    For folka i Sunderland/Nordøst-England, de var ofte rimelig fattige, da.

    Og mange av dem, (ihvertfall på den her tida), var noe som ble kalt ‘chav’.

    Og chav, det betydde at man gikk i joggedress, joggesko og masse juggel, (som ble kalt for ‘bling’).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg svarte ikke noe, da Julian sa det, at jeg var som folka, i Nordøst-England.

    Jeg visste ikke hvordan jeg skulle tolke dette.

    Men jeg hadde jo vært i Sør-England, (på språkreiser og ferier), omtrent hvert år, (det vil somrene 1985, 1986, 1988, 1989 og 1990), som tenåring.

    Og mora mi hadde jo vært au-pair, i England.

    Så jeg syntes vel kanskje det, at jeg selv, var litt mer engelsk liksom, enn det Julian og Iwo var, da.

    (Noe sånt).

    Så Julian kunne jo tenkes å ha ment det, at jeg var så flink liksom, i England, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tilbragte en del tid, i helgene osv., sammen med tyske medstudenter, i Sunderland, (husker jeg).

    Dette var fordi at det var så få norske studenter, på the Forge.

    Brusk, han hadde jo samme ‘home-university’, som meg, (nemlig HiO).

    Men han hadde jo bodd en del år, i Tyskland, og snakket noen ganger tysk, (med sine ‘flat-mates’), selv om han hadde invitert meg, på besøk, til leiligheten ‘sin’, da.

    Og Magnar, han bodde i en helt annen del, av the Forge.

    Og han var jo fra Vestlandet, og jeg visste ikke nøyaktig hvor han bodde, engang.

    Så han så jeg bare en eller to ganger, under oppholdet, i Sunderland.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så derfor ble det til det, at jeg hang en del sammen med Iwo, Dörte, Julian og Anja, (i lounge-en), i helgene, da.

    Og en gang, så overhørte jeg det, at Iwo kalte meg ‘Erich’, mens han snakka på tysk, til de andre tyske der, (i lounge-en da), husker jeg.

    Og det likte jeg ikke så bra da, (husker jeg).

    Selv om jeg hang en del sammen med de tyske studentene der.

    Og selv om jeg prøvde å øve litt, på ‘ferie-tysken’ min, mens jeg satt i lounge-en der, sammen med dem.

    Så var jo fortsatt norsk, (og ikke tysk da), liksom.

    Så da Julian sa det, at jeg var som de lokale folka, i Sunderland.

    Så ble jeg ikke deppa, liksom.

    Det var mer sånn, at jeg bare var glad til.

    For da var jeg ihvertfall ikke tysk, (for å si det sånn).

    For det var jo sånn, at Tyskland hadde okkuperte Norge, under den andre verdenskrig.

    Og det er det jo ikke så lett å glemme heller, liksom.

    Selv om det er vanskelig for meg å si.

    Hva som er de største forskjellene.

    På tyskere og nordmenn, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også en annen episode, som hendte, mens jeg bodde i Sunderland.

    (Som kan ha hatt, med dette, å gjøre).

    For jeg fortalte en gang Iwo, at jeg hadde lastet ned en ny film, (fra nettet), da.

    Og den filmen, var Iwo interessert, i å låne, da.

    (Noe sånt).

    Men så fortalte jeg det, at tyskerne liksom ble fremstilt som ‘skurkene’, i den filmen, da.

    (For jeg var ikke sikker på om tyskere likte å se filmer, (fra andre verdenskrig osv.), hvor de liksom ble fremstilt, som ‘de slemme’, da).

    Men da svarte Iwo det, at: ‘We’re used to being the bad guys’, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Men det er mulig at Julian kan ha blitt sur på meg, fordi at jeg hadde lastet ned en film, som fremstilte tyskerne, som ‘de slemme’ liksom, da.

    (Noe som vel er vanlig, i Hollywood-filmer, for eksempel).

    Hva vet jeg.

    Noe rart var det nok, ihvertfall.

    Siden Julian, (av en eller annen grunn), gjorde et poeng av det, at jeg liksom var som de lokale folka, i Nordøst-England, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 62: Enda mer fra tiden i Sunderland

    Etter at jeg hadde bodd, i Sunderland, i et par måneder, (eller noe sånt), vel.

    Så gjorde Iwo et poeng av det, (husker jeg).

    (I lounge-en, var det vel).

    At Anja, (som var Dörte sin venninne), hadde en ‘SpongeBob’ hengende, fra ranselen sin.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg så spurte Iwo, om hva som var grunnen, til at han gjorde et poeng, av dette.

    (Nemlig at det fra Anja sin ransel hang en sånn litt barnslig tegneseriefigur.

    En tegneseriefigur, som vel blir kalt for ‘SpongeBob SquarePants’, (tror jeg).

    En tegneserie, som jeg forresten aldri har sett, på TV, eller noe lignende, (må jeg innrømme).

    Jeg husker bare det, at Iwo nevnte navnet ‘SpongeBob’, (denne dagen i Sunderland), hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så fikk jeg ikke noe svar, på dette, (fra Iwo), husker jeg.

    Så hvorfor Iwo gjorde et poeng av dette, det forstår jeg ennå ikke, (hvis jeg skal være ærlig).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    University of Sunderland, de ga oss utvekslingsstudentene, et slags skriv, (må det vel ha vært), om ting vi burde skaffe oss, under studieoppholder der, da.

    (Dette var ting som engelsk fastlege, (eller ‘GP’, (‘general practitioner’), som det vel heter), engelsk mobiltelefon og engelsk bankkonto, da).

    Og når det gjaldt engelsk bankkonto, så tenkte jeg det, at dette nok ville vært en god ide, å skaffe meg det, da.

    (Siden jeg jo hadde tenkt til å bli i England, også etter studietiden, (ved University of Sunderland), da.

    Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (i Oslo), da.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og siden både England og Norge, er i EØS-området liksom, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes at sentrum av Sunderland var rimelig kaotisk, (for å si det sånn).

    Det var få landemerker, så det var vanskelig, å få noe slags oversikt, over sentrum, (husker jeg).

    Men noen ganger, så klarte jeg da, å finne fram, til den kjente bankkjeden Barclays sin Sunderland-filial, hvis jeg gikk rundt, (i sentrum), en stund.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk vel først til Barclays en gang, for å få en avtale et møte, om å diskutere en eventuell bankkonto.

    (For dette kan være ganske omstendelig, i England, da.

    En gang, som Magne Winnem hadde dratt meg med, til Gulskogen-senteret, (var det vel).

    Mens vi gikk russeåret, på Gjerdes videregående, (i Drammen).

    Så fikk jeg plutselig et innfall, i en Sparebanken Nor-filial, (mener jeg å huske, at det kan ha vært).

    Og så åpnet jeg en bankkonto, i den banken, men.

    Selv om jeg vel bare var i den banken, siden at Magne Winnem hadde et ærend der, (eller noe lignende), tror jeg.

    (Noe sånt).

    Men så enkelt er det ikke, å åpne en bankkonto, i England, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var mange japanske studenter, i Sunderland, (husker jeg).

    Og det var nesten som at disse ikke var ekte mennesker, men som noen slag roboter, (eller noe lignede), husker jeg.

    For de fleste av disse hadde perfekte/kule frisyrer, (som noen ganger var ‘kunstig’ farget), kule klær og vel også ofte tekniske ‘duppeditter’, da.

    (Og omtrent alle av disse japanske studentene, hadde forresten også ganske spinkel beinbygning.

    Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Og mens jeg satt inne på Barclays, og venta, på å ha det møtet, angående bankkonto.

    Så satt det et ungt japansk par, på sitteplassene, ved siden av meg, da.

    (Disse var vel antagelig utvekslingsstudenter, ved University of Sunderland, (på samme måte, som jeg selv var), vil jeg nok tippe på, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Og det som hendte, da.

    Det var at han unge japanske mannen, plutselig slapp en promp, da.

    Som jeg var så heldig, at jeg fikk lov til, å liksom sitte og lukte på, da.

    (Noe sånt).

    Og dama hans, hu bare lo da, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Enda hu vel også måtte sitte og lukte, på den her prompen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg prata med en Barclays-ansatt, i 40-50-årene, vel.

    (Om å få bankkonto, da).

    Og jeg forklarte det, (mener jeg å huske ihvertfall), at studielånet mitt var forsinka, da.

    Og jeg spurte om det var mulig å få noe slags midlertidig lån, (frem til jeg fikk studielånet), da.

    Og dette skulle jeg få svar om, i posten, da.

    Men da jeg fikk brevet, (fra Barclays), så hadde jeg bare fått en vanlig bankkonto, (uten overtrekk/’kassakreditt’/lån), da.

    Og dette brevet, det brukte vel litt tid, på å dukke opp, i postkassa mi, også.

    Hvis ikke, så hadde jeg nok ikke brukt så mye penger, på senhøsten, (blir det vel), i Sunderland.

    For hvis jeg hadde visst det, at jeg ikke kom til å få noe lån, av Barclays.

    Så ville jeg nok liksom ha snørt igjen livreima mi, litt tidligere, da.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke bare Statens Lånekasse, som jeg hadde problem med, (når det gjaldt lån), i løpet av den tiden, som jeg bodde, i Sunderland.

    Det var visst også umulig, å få lån, av Barclays, (frem til jeg fikk studielånet), da.

    Så det var liksom sånn, at omtrent alt gikk mot meg, når det gjaldt økonomien min, (i Sunderland), da.

    (Må man vel si).

    Så jeg hadde liksom ‘dobbelt utur’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 61: Mer fra tiden i Sunderland

    Pia og Siv, de hadde ikke bare med vodka og sigaretter til meg, (husker jeg).

    I julegave, fra Pia, så fikk jeg noen norske bøker, (husker jeg).

    Det var vel tre-fire bøker, som jeg fikk, (mener jeg å huske).


    Den ene boka het: ‘Ut og stjele hester’, (mener jeg å huske).
    (Jeg sjekket på Google nå.

    Og den boka het egentlig: ‘Ut og stjæle hester’, (med ‘æ’), så jeg nå.

    Av forfatteren Per Petterson).
    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De andre bøkene.

    Det var: ‘Djevelen og frøken Prym’, av Paulo Coelho, (husker jeg).

    (Pia hadde også gitt meg en bok, av den forfatteren, i julegave, året før, (eller noe lignende).

    Og det var en bok som het: ‘Alkymisten’, (husker jeg)).

    Og: ‘Bakgård’, av Ari Behn.

    Det er mulig at det også var en fjerde bok, som jeg fikk, av Pia, (i julegave).

    Men hvilken bok det eventuelt kan ha vært, igjen.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå, dessverre.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tenkte ikke så langt, jula 2004.

    Men det jeg tenker nå.

    Er at dette muligens kan ha vært gamle bokklubb-bøker.

    Som Pia har fått i posten, (og muligens lest), i månedene før hu dro, til Sunderland.

    (Hvem vet).

    For Pia var medlem av en bokklubb da, (husker jeg).

    (For jeg husker at hu fikk en bok av Ellis, (han ‘American Psycho’-forfatteren), i posten, fra bokklubben sin, en gang, på 90-tallet, vel.

    Og da hadde Pia begynte å ‘bable’, om at hu hadde, den her boka da, (mener jeg å huske).

    Men da jeg spurte om å låne den, (siden jeg hadde lest ‘American Psycho’, et år eller to tidligere, vel).

    Så hadde Siv den boka, da.

    (Mener jeg å huske).

    Så det tok lang tid, før jeg fikk låne den ‘American Psycho’-oppfølgeren da, (eller hva man skal kalle den), husker jeg).

    Men når jeg tenker litt nøyere etter, så tror jeg at de bøkene jeg fikk av Pia, (i julegave, jula 2004), var paperback-bøker.

    Så var nok egentlig bøker, som Pia hadde kjøpt, i en butikk, da.

    (Noe sånt).

    Så det at dette var Pia sine gamle bokklubb-bøker.

    Det var vel ikke så utrolig sannsynlig, (tror jeg).

    (Selv om dette er mange år siden nå.

    Så jeg husker forresten ikke noe særlig, av handlingen, i den boka som het: ‘Ut å stjæle hester’.

    Selv om jeg husker det, at jeg leste den, og syntes at den var ok, vel.

    Og den boka var muligens den første, (av de fire bøkene), som begynte å lese.

    Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den fjerde boka, den kan forresten ha vært enda en bok, av Paolo Cohlo, (kom jeg på nå).

    For jeg mener å ha lest ihvertfall tre bøker, av han.

    Men jeg har vel aldri kjøpt noen bøker av han, (tror jeg ihvertfall).

    Selv om jeg selv også kjøpte noen bøker, fra Norge, (fra en nettbutikk vel), høsten 2004, (mens jeg bodde, i Sunderland).

    For da savnet jeg å ha noen norske bøker, for å lese på senga, (for å sovne), da.

    (Som jeg hadde pleid å gjøre, i ‘alle år’, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen).

    Så det er mulig at jeg selv også kjøpte, blant annet en paperback-bok, av Paulo Coelho, høsten 2004, da.

    (Uten at jeg husker hvilken bok det kan ha vært igjen.

    Men jeg mener å ha lest tilsammen tre-fire Paulo Coelho-bøker.

    Og jeg syntes at de liksom ble litt vel tamme.

    Med unntak av: ‘Djevelen og frøken Prym’, som jeg syntes at var ok, da.

    Men det var kanskje fordi, at jeg leste den boka, etter ‘Bakgård’, (av Ari Behn).

    Og den boka syntes at var en rimelig ‘homo-erotisk’ bok da, (for å være ærlig).

    Så det var ikke sånn, at jeg orka, å lese ferdig den boka, (jula 2004), hvis jeg skal være ærlig.

    For å ligge på rommet mitt der, (på the Forge), og lese en homo-erotisk bok, om noen araber-gutter osv., (var det vel), mens det på dagtid, oppholdt seg to mørkhudede guttunger, (nemlig Daniel og Dennis), på rommet mitt, (så og si hver dag, denne juleferien), som brukte PC-en min, til å tegne tegninger i Paint og spille online-spill, (på Dagbladets nettsted 123-spill).

    Nei, det ble litt vel ‘homo-aktig’, (må jeg innrømme).

    Så jeg må innrømme at jeg måtte legge bort den Ari Behn-boka.

    (Og slutte å lese i den).

    For den gjorde meg rett og slett litt kvalm, (siden jeg mener å huske at den var rimelig ‘homo-erotisk’ da), for å si det sånn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg bodde i Oslo, så prøvde jeg jo å følge med, på hva som var kult, (og liksom i vinden), da.

    Jeg leste ofte Dagbladet og/eller VG, (og noen ganger Aftenposten).

    Og jeg pleide også å dra innom shopping-senteret Oslo City, et par ganger i måneden, kanskje.

    For å blant annet liksom raske med meg de siste utgavene av gratisavisene Urban og Natt & Dag, da.

    Og jeg pleide også å lese flere nettaviser, hver dag.

    (Pluss at jeg pleide å lese engelsk-språklige magasiner som ‘FHM’, (som også seinere kom i norsk utgave), ‘Arena’, ‘GQ’ og ‘Q’.

    Som jeg pleide å kjøpe, i en av de mange Narvesen-kioskene, i Oslo sentrum).

    Samt at jeg chattet mye, på irc og web-chat, da.

    Så jeg prøvde å holde meg litt oppdatert, om det meste, da.

    Og et år, (på slutten av 90-tallet vel), så hadde det dukket opp en ny norsk forfatter, ved navn Ari Behn.

    Som jeg vel først hadde lest om, i Natt & Dag, (tror jeg).

    Og siden Pia var glad i å lese bøker.

    Og siden den debutboka, til Ari Behn, blant annet hadde fått terningkast seks, i VG.

    Så kjøpte jeg den boka, (i paperback-utgave), i julegave, til Pia, da.

    (Eller om det var bursdaggave.

    Siden Pia har bursdag dagen etter julaften, da).

    Et av de årene, som hu bodde, i sin andre Tromsøgata-bolig.

    (Uten å ha lest den boka selv først, vel.

    Men den fikk gode kritiker.

    Og var liksom populær og ‘i vinden’, da.

    Noe sånt).

    Men Pia ble ikke akkurat glad, for den boka, (som forresten het: ‘Trist som faen’), sånn som det virka som, for meg, ihvertfall.

    (For Pia skar vel en slags grimase, (eller noe sånt), når hu åpna pakka.

    Noe sånt).

    Den boka var jo ment å være ‘kul’, liksom.

    Så hvorfor Pia ikke ble glad, for å få den, i julegave.

    Det veit jeg ikke.

    (Men det veit hu vel kanskje selv).

    Så det at Pia kjøpte blant annet en Ari Behn-bok, til meg, i julegave, (jula 2004).

    Det kan muligens ha vært fordi, at jeg kjøpte den første Ari Behn-boka, i julegave til Pia, cirka 4-5 år tidligere, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 60: Og enda mer fra Sunderland

    Det var også sånn, forresten.

    At søstera mi Pia, hu gjorde et poeng av det, (like etter at hu dukka opp, i Sunderland, jula 2004).

    At det var så få mørkhuda folk, som bodde, i Sunderland/Nord-Øst England.

    (Noe sånt).

    Men hvor Pia ville hen, med den her ‘svarting-pratinga’ si.

    Det veit jeg ikke.

    Men det veit hu vel kanskje selv.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At etter at jeg hadde bodd et par-tre måneder, (var det vel muligens), i Sunderland.

    Så fikk Federica problemer med laptop-en sin, (husker jeg).

    Og hu ville at jeg skulle bli med henne, til en litt sånn ‘harry’ data-butikk, i Millfield muligens.

    (Noe sånt).

    For Federica mente det, at hu kunne kjøpe seg en brukt monitor.

    Og koble den til laptop-en sin.

    For skjermen til laptop-en hennes, den hadde slutta å virke, (av en eller annen grunn), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det endte med, at jeg bestilte taxi vel, (mener jeg å huske).

    Og så dro Federica og jeg, til den data-butikken, som Federica visste om, da.

    (Noe sånt).

    Og så kjøpte Federica en sånn gammeldags, (og liksom klumpete), data-monitor.

    Som vi dro med tilbake til the Forge, i den samme drosjen, (eller om det var en ny drosje), da.

    Og så prøvde vi vel å få den store og klumpete monitoren, til å virke, på Federica sin laptop.

    Og det gjorde den faktisk, (husker jeg).

    For monitor-ledningen, den passet, i en slags kontakt/port, som fantes, (på siden vel), av laptop-en, til Federica, da.

    Så selv om dette ble seende ganske så harry ut.

    Så klarte Federica å fikse laptop-en sin, for en rimelig penge, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn husker jeg, da søstera mi og dem besøkte meg, i juleferien, (på the Forge).

    At Pia sin sønn Daniel.

    (Som på den her tida var 9-10 år gammel, vel.

    Han er vel født sommeren 1995, mener jeg å huske.

    Og det her var jo jula 2004, da).

    Han begynte en gang, (mens Pia, Siv, Daniel, Dennis og meg, (var det vel), oppholdt oss, i lounge-en, der).

    Å stryke over hårene, på armen min, da.

    Mens jeg stod, i lounge-en, (ikke så langt fra spisebordet vel), og prata med Pia eller Siv, antagelig.

    Så mens jeg var opptatt, med å prate, med noen som satt ved bordet, (må det vel ha vært).

    Så benyttet altså Daniel anledningen, til å begynne å stryke fingrene sine, over hårene, på den ene armen min, da.

    Og da reagerte Pia negtivt, (mener jeg å huske).

    Men hvordan oppdragelse Daniel har fått.

    Når han plutselig begynner å stryke onkelen sin, over armen.

    Nei, det veit jeg ikke.

    Men det kan man vel antagelig begynne å lure på, (vil jeg nok si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia hintet også en del, til Siv, (mens jeg var i det samme rommet, nemlig lounge-en), om at Dennis, hadde så mange venninner, (eller noe sånt).

    Som at Pia muligens hintet om, at Dennis var homo, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så ble Siv sur, (mener jeg å huske).

    Men også Daniel hadde faktisk litt sånn homse-tendenser da, (må man vel si).

    (Siden han plutselig begynte å ta på armen min osv., da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.