johncons

Stikkord: Min Bok 6

  • Min Bok 8 – Kapittel 29: Enda mer fra Løvås

    Det var sånn, at jeg jobba, så mye, med tømmerhogger-arbeid, (må man vel kalle det), på Løvås, våren/sommeren, i 2005.

    At den grå skinnjakka, som jeg kjøpte meg, i Amsterdam, i februar, (var det vel), i 2005.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

    Den jakka, (som vel var, i størrelsen XL, eller noe i den duren), revna plutselig, (i/ved glidlåsen, var det vel), en dag, våren/sommeren 2005, (husker jeg).

    Så jeg ble nok, en del kraftigere, av dette tømmerhogger-arbeidet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det pleide å ligge, en nokså gammel fotball, på tunet, på Løvås, (husker jeg).

    (Dette må vel antagelig, ha vært Risto sin fotball, hvis jeg skulle tippe).

    Og den fotballen, pleide jeg, å noen ganger liksom leke meg litt med, (eller trikse med), da.

    (Selv om jeg måtte være forsiktig, siden at jeg hadde, et dårlig kne, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, som jeg spilte litt fotball, (vi sentra vel bare, mener jeg å huske), med Risto.

    (Våren/sommeren 2005).

    Så mener jeg, at jeg overhørte, at Martin, (som pleide å gå, i svarte ola-bukser vel), sa til Grete, (om meg), at: ‘Han har jo trangere bukser enn meg’.

    (Noe sånt).

    Så det var nok sånn, at også beina mine, ble kraftigere, av å jobbe, (og å gå/bære osv.), på gården.

    Men buksene, som jeg gikk i, på den her tida.

    Det var blå Levis 501-bukser, som jeg hadde begynt å gå med igjen, det første året, som jeg studerte ved HiO IU, (og jobbet deltid, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal), nemlig studieåret 2002/03.

    Og disse Levis-buksene, de var vel størrelse 32 i livet og størrelse 34 i lengde, (hvis jeg husker riktig).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg hadde med, enda en jakke, til gården.

    Og det var den svarte Marlboro-jakka, som jeg hadde kjøpt meg, (og som kosta cirka 3000-4000 vel), på Oslo City, høsten 2002.

    Og den jakka, (som var varm og som foret til, hadde et fint mønster, (må man vel si)), gikk jeg og henta meg, i hytta/’skuret’ mitt, den kvelden, som de Østfold-folka, (med amerikaner og telt), var på besøk, (på gården).

    (For det ble litt kaldt, å sitte ute, i hagen til Grete og Martin, hele natta, og ‘pilse’, (uten en jakke, som man kunne lukke igjen da, for å si det sånn), mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter, at den skinnjakka mi, (fra Amsterdam), ble ødelagt.

    Så begynte jeg vel, å jobbe, i en svart bomullsgenser, (som jeg hadde kjøpt, i klesbutikken Burton, på the Bridges-senteret, i Sunderland, høsten 2004, (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 6)).

    (For jeg ville vel, liksom spare, den Marlboro-jakka mi litt, da.

    (Og ikke bruke den, som arbeidstøy).

    Siden at det vel da, var den eneste jakka, som jeg hadde igjen, (på gården), liksom.

    Og det ble også, en god del varmere ute, (etterhvert som våren ble til sommer), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg, (ihvertfall den første tida, på Løvås).

    Gikk en del, med en slags ‘lusekofte-genser’, (som muligens var svart, hvis jeg husker riktig), som onkel Martin, liksom hadde ‘prakka på meg’, (en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete og Martin, ga meg, et par grønne gummistøvler.

    Som jeg pleide å gå med, når jeg jobba, på gården.

    Og disse gummistøvlene, brukte jeg vel så mye, (siden at jeg jobba ganske mye, må man vel si), at de ble utslitt/hullete, (hvis jeg husker riktig), og Grete og Martin, skaffet meg vel da, enda et par gummistøvler, (hvis jeg ikke husker feil).

    (Og disse gummistøvlene, var faktisk veldig praktiske, å bruke, i arbeidet på, gården.

    Sånn som jeg husker det.

    For da holdt jeg meg tørr, på føttene, (stort sett), mener jeg å huske.

    Og jeg gikk vel også, med to par sokker, inni disse gummistøvlene, (hvis jeg ikke tar helt feil)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, ‘prakka også på meg’, et par brune ‘hippie-sko’, (eller hva man skal kalle det).

    Dette var noen sko, som Grete egentlig hadde kjøpt, til Martin, (mener jeg å huske).

    Men Grete og Martin ville, (av en eller annen grunn), at jeg skulle gå, med disse brune skoa, da.

    Så det ble til, at jeg også brukte, de brune skoa, (som jeg hadde fått, av Grete), en del, (mens jeg bodde, på Løvås da, (mener jeg å huske)).

    (Noe sånt).

    Selv om de skoa, som jeg gikk med, da jeg dukka opp, på Løvås, påsken 2005.

    (Et par ganske uslitte Doc Martens-sko, (modell 10 og størrelse 10).

    En type sko, som jeg hadde pleid å gå med, i mange år, (både på jobb og på fritiden), i Oslo, (og i Sunderland).

    Fra våren 1994, var det vel, (da jeg kjøpte, disse skoene, første gang, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Da jeg rømte, fra gården Løvås, sommeren 2005, så hadde jeg på meg, de brune skoa, (som jeg nevner ovenfor), som Grete og Martin, prakka på meg, våren 2005, (av en eller annen grunn), og disse skoa, brukte jeg også, en god del, den første tida, i Liverpool, (siden at jeg ikke alltid, hadde så mye penger, til klær osv., mens jeg bodde der):

    rømte fra løvås

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/03/noen-sendte-meg-denne-tegningen-de-vil.html

  • Min Bok 6 – Etterord

    Siden at alle mine eiendeler, ble stjålet, (visstnok av min far), fra hybelen min, på Slependen, (mens jeg var feilaktig tvangsinnlagt, på Blakstad, i våres), så har jeg bestemt meg, for å avslutte skrivingen, av Min Bok 6.

    (Siden at notatene mine, for Min Bok 6, er blant de tingene, som har forsvunnet, mens jeg var tvangsinnlagt).

    Jeg begynte på denne boken, mens jeg bodde, i England.

    Og den siste tiden, som jeg bodde, i England, var tøff.

    (Det var stadige arrestasjoner, fra britisk politi, på grunn av ‘non-sense’, må jeg kalle det.

    Og det var også sånn, at jeg i perioder, heller ikke fikk arbeidsledighetstrygd, i England.

    Så det var sånn, at jeg måtte gå og lete etter mynter på gata, (for å kjøpe spagetti-pakker til 20 pence), for at jeg ikke skulle sulte ihjel).

    Så Min Bok 6, bærer kanskje litt preg, av dette kaoset.

    Og enkelte ting, er nok kanskje nevnt, flere ganger.

    Og mye av det som stod, i notatene, har jeg nok allerede nevnt, i boken.

    Så jeg tror egentlig, at det ‘grøvste’, allerede er med, i Min Bok 6.

    Så det er egentlig greit nok, (må jeg vel si), å istedet begynner, på Min Bok 7.

    Så dette blir altså det siste kapittelet, i Min Bok 6.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 83: Fler erindringer fra Sunderland XIII

    En av de første dagene, som jeg var i Sunderland, (høsten 2004), så var jeg innom en klesbutikk, (må det vel ha vært), i Sunderland sentrum, (husker jeg).

    Og der satt det ei ung blondinne, (cirka midt i butikken), med ‘den verste rørleggersprekken’, da.

    Og da husker jeg det, at ei annen butikkdame der, (ei litt eldre brunette vel), sa til hu unge, lyshåra, (på engelsk), at jeg nesten må ha sett fitta hennes, (nede i ‘rørleggersprekken’ hennes), mens jeg gikk forbi henne.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At en gang, som jeg skulle vaske tøy, i vaskerommet, på the Forge.

    Så hang det en gjeng, med britiske damer, i resepsjonen.

    (Og vaskerommet var innenfor resepsjons-rommet, liksom).

    Og ei av de damene, hadde kun på seg noe svart duct-tape.

    (Noe sånt).

    Hu hadde noen bredder, med duct-tape, over puppene.

    Og litt fler bredder, (med duct-tape), over fitta, vel.

    (Noe sånt).

    Og dette var ei slank brunette, i slutten av tenårene, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At brann-alarmen, i ‘vår del’, av the Forge, gikk nesten hver kveld/natt.

    Og en gang, (den første eller andre uka), vel.

    Så var det en av de unge, britiske studinnene, som bodde i en av etasjene ovenfor, oss utvekslingsstudentene, (som bodde i første etasje).

    Hu kom gående, ned trappa, (sammen med mange andre studenter), akkurat da jeg gikk ut døra.

    Og hu, gikk kun i noe hvitt blonde-undertøy, (eller noe i den duren), mener jeg å huske.

    (Dette var ei ganske slank blondinne.

    I slutten av tenårene, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 82: Fler erindringer fra Sunderland XII

    Et av de beste diskotekene, i Sunderland, het Diva, (husker jeg).

    Dette var et ‘main-stream’ utested, for unge voksne, som kledde seg bra/stilig, (må man vel si).

    Så de andre utestedene, i Sunderland, ble kanskje litt ‘harry’, (eller ‘fjortiss’), sammenlignet med dette utestedet.

    (Noe sånt).

    Derfor havnet jeg en del ganger på dette utestedet, da.

    Og en gang, så var det sånn, (mener jeg å huske), at jeg kom i prat, med to damer, (hvorav ei av disse hadde en sånn ‘skjell-mobil’, (altså en sånn mobil, som man kunne klappe sammen, sånn at den ble, som en ‘musling’, sånn at skjermen osv. ble beskyttet, når mobilen ble klappet sammen)).

    Og disse, kjente dørvakta, vel.

    Og de fikk meg forbi dørvakta, (og køen), mener jeg å huske.

    (Jeg var vel litt full, mener jeg å huske.

    For jeg hadde vel først vært, på noen andre utesteder, også.

    Noe sånt).

    Og disse to damene, de fant jeg igjen, inne på dette utestedet, da.

    For hu med ‘klappe-mobilen’, hu stod med den utslått, (og studerte den liksom), også inne, på dette diskoteket, da.

    Men da stod de der, ilag med en britisk kar, (mener jeg å huske).

    Så det ble ikke sånn, at jeg tok kontakt med dem igjen, (inne på Diva).

    (Jeg var kanskje litt flau, over å ikke ha engelsk, som førstespråk.

    Inne på et bråkete diskotek.

    Så ville nok dette føre til, at jeg ikke ville forstått noe særlig, av hva som ble sagt.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At en gang, som jeg var på Diva.

    (Det var kanskje den gangen, som hu ‘mobil-dama’ og venninna, fikk meg inn der).

    Så var det sånn.

    At jeg bare stod ved et bord, (inne på diskoteket), og drakk, av en halvliter.

    (Eller om jeg nettopp var ferdig å drikke).

    Og plutselig, så dukka det opp en svær dørvakt der.

    Som plutselig begynte å dytte på meg, (mens jeg var ganske brisen/full), og som så kasta meg ut, av en bakdør der.

    (Ikke så lenge før stengetid).

    Uten at jeg liksom kan si det, at jeg hadde gjort, noe galt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg tok samme Metro-tog, (Metroen var cirka det samme som t-banen i Oslo, bare at Metroen for det meste gikk over bakken, (og ikke under bakken, som i Oslo, London og Paris), vel), som Nicole Erwin og Javier fra Spania, (som begge bodde i nabo-leiligheten, på the Forge), hjem fra forelesninger på St. Peters campus.

    Så var det sånn, at jeg gikk til butikken, (Aldi), sammen med Nicole og Javier.

    (Etter at vi hadde gått av Metro-en).

    Og da, så begynte disse, å prate om, at det var Guy Fawkes Night, (den dagen, i 2004), husker jeg.

    (Selv om Guy Fawkes, vel var mannen, bak ‘the Gunpowder Plot’.

    Og dette var vel et katolsk plott, for å sprenge, det britiske parlamentet.

    Og Javier var jo fra Spania, (og antagelig katolikk), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se. 

  • Min Bok 6 – Kapittel 81: Fler erindringer fra Sunderland XI

    En av de første dagene, som jeg bodde, på the Forge.

    Så skulle jeg vaske klær, (husker jeg).

    Og da fant jeg ut det, at man måtte ha vaskepulver selv.

    Og da fikk jeg låne vaskepulver, av en ung engelsk studinne, husker jeg.

    (Muligens hu fra Leeds.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første ukene, som jeg bodde, i Sunderland.

    Så fant jeg en klesbutikk, som het Burton, (husker jeg).

    (Inne i the Bridges-senteret).

    Og der fant jeg en svart genser blant annet.

    Og noen t-skjorter, vel.

    Og der var klærna billigere, enn på for eksempel GAP, (husker jeg).

    Og jeg fikk også studentrabatt, (mener jeg å huske), siden at jeg var student, ved University of Sunderland, da.

    (En mannlig ekspeditør, i 40/50-åra, spurte meg, om jeg var student, (da jeg handla), mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg pleide å trene, flere ganger i uka, den tida som jeg bodde, på the Forge.

    Og på hjemveien, så gikk jeg forbi, flere gatekjøkken, (husker jeg).

    Og på de gatekjøkkenene.

    Så hadde de ganske billig mat, da.

    Man kunne få en half pound cheeseburger.

    (Altså en burger, som er dobbelt så stor, som quarter-pounder, som er en burger, som de selger på McDonalds, (eller de solgte den ihvertfall på 80-tallet, mener jeg å huske).

    Og Quarter Pounder, er på størrelsen, med en Big Mac.

    Så en Half Pounder, er cirka på den dobbelte størrelsen, av en Big Mac, da.

    Vektenheten Pound, er vel cirka 450 gram.

    Så en Half Pound burger er vel på cirka 225 gram).

    Og en Half Pound burger pluss en boks Dr. Pepper, (for eksempel).

    (Og noen ganger, så fulgte det også litt chips med, av en eller annen grunn).

    Det kostet bare 2-3 pund, i Sunderland, (på den her tida).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så selv på den tida, som jeg hadde ganske dårlig råd der.

    Så kunne det hende, at jeg kjøpte meg en stor burger, på vei hjem fra trening, på lørdagene.

    (Det var cirka halve prisen, av å kjøpe en biff, på Aldi.

    Men det var vel cirka like mye kjøtt, (som jo inneholder proteiner, som vel er viktig å få i seg, mens man trener), hvis jeg skulle tippe.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 80: Fler erindringer fra Sunderland X

    Nå, (i dag er det 21. september 2014), så har jeg flyttet tilbake til Norge.

    Og jeg bor på en hybel, i en slags brakke, på Slependen.

    Og jeg har ikke internett.

    Så jeg tenkte, at jeg kunne prøve, å få skrevet, noe mer, på Min Bok-bøkene.

    Og jeg har med meg stikkord-arkene mine, fra Liverpool.

    Så jeg begynner å skrive mer, på Min Bok 6, fra Sunderland.

    Dörte hadde en del porno, på laptop-en sin, husker jeg, at Iwo kommenterte om, en kveld, i lounge-en.

    Dörte hadde sletta, en pornofilm, med masse unge damer, som bodde på samme sted, (eller noe).

    (Noe sånt).

    Og Iwo klagde på det her da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens jeg gikk, på vei til the Sports Centre, (eller noe i den duren).

    Så var det sånn, at fra en bil, som kjørte forbi meg.

    (Like ved den lokale Aldi-butikken der).

    Så var det sånn, at en ung kar, i begynnelsen av 20-årene, (eller noe sånt).

    Ropte etter meg, (ut fra bilvinduet), at: ‘Get out of Sunderland’, (eller noe lignende).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at en av de første ukene der, (må det vel ha vært).

    Så ‘babla’ Nelufer om det, at det var så fint, i Seaburn.

    (Et sted, like utenfor Sunderland sentrum, ved Nordsjøen, da.

    Hvor Nelufer hadde gått, på spasertur til, eller noe i den duren).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 79: Fler erindringer fra Sunderland IX

    En gang, etter at jeg hadde vært noen måneder, i Sunderland.

    Så skulle jeg gå i butikken, en lørdagsettermiddag/kveld, (husker jeg).

    Og i Sunderland, (og Newcastle), så pleide folka, (altså ungdommene/de unge voksne), å gå på byen, uten jakke, (husker jeg).

    (Dette hadde jeg vel lest om, på et nettsted, (eller en nettavis), eller noe sånt, tror jeg.

    Muligens en norsk nettavis).

    Selv om det var midt på vinteren.

    (Av en eller annen grunn.

    Kanksje fordi at utestedene i England, ikke pleier å ha garderober, som i Norge, (og i Gøteborg).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk til en butikk/storkiosk, som lå like ved Aldi, i Millfield, (husker jeg).

    (For de solgte ikke sigaretter, på Aldi.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og da jeg skulle gå fra den butikken, og bort til ‘student-veien’ igjen.

    Så gikk jeg forbi fire-fem tenåringsjenter, som skulle på byen, (eller noe sånt), husker jeg.

    Og ei av dem, (en ganske petit brunette), begynte å tigge meg, om å få låne jakka mi.

    Men jeg skulle jo ikke på byen.

    Jeg skulle jo bare hjem til the Forge.

    For jeg hadde jo ikke fått studielånet mitt ennå.

    Så jeg hadde ikke råd til å gå på byen, og feste, hver helg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mente vel det, at hvis folk i Sunderland, var så dumme liksom, at de gikk på byen, uten jakke.

    Så måtte de tåle det, å fryse litt og.

    (Noe sånt).

    For jeg tenkte vel det, at hvis jeg lot hu jenta låne jakka mi.

    Så ville jeg aldri fått den tilbake.

    For da ville nok hu, bare ha hatt på seg den jakka, mens hu gikk, bort til diskotekene.

    Og dit skulle jo ikke jeg.

    (Jeg skulle jo den motsatte veien.

    Jeg skulle jo bort til the Forge.

    Som lå i motsatt retning, av Sunderland sentrum, fra Millfield).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dessuten, så var den nevnte jakka, (som jeg hadde på meg).

    Det var den jakka, som jeg hadde kjøpt meg, på Hennes & Mauritz, ved Oslo City.

    Like etter at jeg begynte, som butikksjef, på Rimi Langhus, (våren 2001).

    Det var en svart vindjakke, (heter det vel), som var enkel og kort.

    Så den jakka, den var det ikke noe for i, da.

    Så hvis hu jenta frøys, så ville hu nok ikke blitt så varm, av å ha på seg den jakka uansett, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    For det blåste vel ikke noe særlig, (denne dagen), tror jeg.

    Og det regnet vel ikke heller, (hvis jeg husker det riktig).

    Dessuten, hvorfor frøys bare hu ene, av disse jentene.

    (Og ikke venninnene hennes, som alle var like tynnkledde, som hu som ville ha jakka mi).

    Disse fire-fem unge damene, (som var i en slags gjeng liksom, må man vel si), de gikk på fortauet der, kun iført singletter/topper på overkroppen.

    Så de gikk med bare armer, da.

    Og med olabukser, (mener jeg å huske), på underkroppen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg regna vel med det, at hu brunetta, som tagg om å få låne jakka mi, bare tulla, (eller eventuelt flørta), da.

    (Noe sånt).

    Så det ble bare sånn, at jeg ignorerte henne, og gikk tilbake igjen, til the Forge, da.

    Men jeg mener å huske, at jeg begynte å chatte, om den her episoden, på en norsk chat, (eller noe lignende), da jeg kom tilbake igjen, til the Forge.

    For jeg hadde ikke bodd i England, så lenge, på den her tida.

    Så jeg forstod meg ikke så bra, på engelske damer, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg var ikke helt sikker på, hvordan jeg skulle tolke oppførselen, til hu unge brunetta, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 78: Fler erindringer fra Sunderland VIII

    Jeg husker at jeg gikk rundt på the Bridges-senteret, (i Sundeland), mot slutten av oppholdet mitt der, (var det vel).

    Og jeg hørte en bra sang, (på høytaleranlegget), av enten Keane eller Coldplay, (husker jeg).

    Jeg skal se om jeg klarer å finne ut hvilken sang det var igjen.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    Det var vel muligens ‘Bedshaped’, med Keane, tror jeg, (etter å ha søkt litt, på Google, Wikipedia og YouTube nå).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, på begynnelsen av oppholdet mitt, på the Forge.

    Så var det sånn, at da jeg skulle steike en pizza, (eller om det var noen kylling-nuggets).

    (Noe sånt).

    Så begynte plutselig aluminiumsfolien, (som jeg hadde lagt oppå en rist, inne i komfyren), å brenne.

    (Etter at jeg hadde skrudd på steikovnen, da).

    Men det var ikke sånn, at Nelufer, (som også var inne på kjøkkenet, da dette hendte), liksom fikk sjokk.

    Hu var veldig rolig og fattet, (sånn som jeg husker det).

    Og hvordan kunne dette mystiske hende?

    Dette må da ha vært en slags ‘practical joke’, (eller noe lignende)?

    For aluminiumsfolie, som man kjøper, i dagligvarebutikken.

    Den er vel ment å tåle det, å være inne i en steikovn, uten å begynne å brenne, liksom.

    Så her var det muligens noe tull, (fra mine ‘flat-mates’), mistenker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hvis man går rundt, i Sunderland, så er det ikke så mange store byggverk, (som katedraler og lignende), å kikke på.

    (Som det for eksempel er, i nabobyen Newcastle, som har en god del gamle og fine bygninger da, (må man vel si).

    Inkludert blant annet en katedral, (og to universiteter), da).

    Så man skulle vel kanskje tro det, at Newcastle liksom er ‘storebroren’, til Sunderland, da.

    Men jeg lærte en ting, (om dette), mens jeg bodde, i Sunderland.

    (Jeg husker om det var noen på universitetet, som fortalte dette.

    Eller om jeg leste det, i en lokalavis.

    Noe sånt).

    Og det var, at de faktisk har fler innbyggere, i Sunderland, enn i Newcastle.

    Så det er ikke sånn, at Sunderland er lillebroren, til Newcastle, på alle ‘områder’, liksom.

    Sunderland er faktisk den største byen, (ihvertfall hvis man ser på innbyggertall), mener jeg å huske, fra den tida som jeg bodde, på the Forge.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.