johncons

Stikkord: Min Bok 6

  • Min Bok 6 – Kapittel 20: Enda mer fra Sunderland

    Nelufer, (som var tyrkisk-tysk), tok ganske raskt kommandoen, (må man vel si), i student-leiligheten vår, (på the Forge), da.

    Hu ville at vi skulle ha ‘leilighet-møter’, hver søndag, (på et bestemt klokkeslett da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg klarte å drite meg ut da, (må man vel si), på det første møtet der da, (var det vel).

    For Iwo og Dörte hadde jo blitt et par.

    Så jeg følte meg kanskje litt mislykka, på grunn av det, da.

    (Siden jeg var den eneste ungkaren igjen der, liksom).

    Så av en eller annen grunn, så tok jeg rundt hu Federica, mens vi satt ved spisebordet, i the lounge, like før vi skulle ha det første møtet der da, (må det vel ha vært).

    Så det kan muligens ha vært, at jeg hadde drukket for mye, eller røyket for mye av marijuanaen til Iwo, (eller noe sånt), dagen før.

    (Noe sånt).

    Eller at hu Federica flørta, eventuelt.

    (Hu hadde ihvertfall en trøye, som ikke var lang nok da, (mener jeg å huske).

    Sånn at man kunne se hennes brune midje, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nelufer, (var det vel), hu kom også på den ideen, da.

    (På det første ‘flat-meeting’-et, var det vel).

    At alle, skulle ha sin faste dag, å ta oppvasken, da.

    Og jeg fikk fredag da, (husker jeg).

    Enda jeg allerede hadde begynt å kjøpe engangstallerkener og engangsbestikk, (og engangsglass også vel), på Wilkinson-butikken, i Sunderland sentrum, husker jeg.

    (For jeg var så vant, til å ha oppvaskmaskin, i Oslo, da.

    Mens jeg gikk, på HiO IU.

    Så jeg var litt bortskjemt sånn sett da, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men likevel, så protesterte jeg ikke.

    Når jeg måtte ta oppvasken, en dag i uka.

    (Selv om jeg ikke ‘lagde’ noe oppvask selv, liksom).

    For som butikksjef.

    (Som jeg jo hadde jobbet som, i årene før det her.

    Må man vel si.

    Selv om jeg også hadde studert litt, de siste to årene.

    Men det å være butikksjef.

    Det blir nesten som en livsstil, da.

    Som henger litt igjen, etter at man slutter, liksom.

    Og selv om jeg sluttet, som butikksjef, i 2002.

    Så jobbet jeg jo som ‘sommer-butikksjef’, både sommeren 2003 og sommeren 2004.

    Så jeg følte meg vel rimelig mye, som en butikksjef, høsten 2004, da jeg flytta, til Sunderland.

    Noe sånt).

    For som butikksjef, så er man vant, til å tenke en god del, på helheten, (for butikken), da.

    Så jeg tenkte vel på helheten, for leiligheten, da.

    Og tok på meg litt ekstra, (nemlig å vaske opp, selv om jeg ikke ‘lagde’ noe oppvask), for helhetens sin skyld da, liksom.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og den første fredagen, som jeg hadde oppvask-dag.

    Så dukket det opp mer og mer oppvask, (husker jeg), mens jeg vasket opp, da.

    (Det var vel Nelufer og hu tyske Computing-dama, som kom med den ‘ekstra’ oppvasken, tror jeg).

    Oppvask som vel enten må ha stått inne på noens rom.

    (Eller inne i nabo-leiligheten, (eller noe sånt), vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på et av de neste ‘flat-meeting’-ene.

    Så protesterte Federica, (husker jeg).

    Og sa det, at hu var i Sunderland, for å tilbringe tid, sammen med vennene sine, osv.

    Så hun ville ikke være bundet, av å ha en fast oppvask-dag, (i uka), da.

    Og da ble det en ny avstemning, (husker jeg).

    Og da vant de som ville at vi skulle slutte, med å ha sånne faste oppvask-dager, da.

    (For da skulle heller hver person vaske opp sin egen oppvask, (etter dette), da).

    Og det passet meg egentlig ganske bra.

    For jeg ‘lagde’ jo liksom aldri noe oppvask.

    (Bortsett fra hvis jeg brukte steikepanna, (og steikespaden), en dag, (for å steike en biff eller noen hamburgere), kanskje).

    Så da ble det mindre husarbeid på meg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 19: Mer fra Sunderland

    En av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.

    Så dro jeg til Gateshead, (husker jeg), for å sende en pakke, til Norge.

    Det var nøklene til Rimi-leiligheten min, som jeg hadde tatt med meg, til Sunderland, (istedet for å legge dem, i postkassa, til vaktmester Karl Fredrik).

    (Jeg var litt trøtt, da jeg flytta ut, fra Rimi-leiligheten min.

    Siden jeg hadde vaska der, hele natta.

    Så jeg tok med nøklene, i tilfelle at jeg plutselig skulle komme på, at jeg hadde glemt noe.

    Og måtte inn i leiligheten igjen, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg må vel først har ringt, til Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen.

    (Antagelig med min ‘norske’ abonnement-mobil, fra rommet mitt, på the Forge).

    Jeg husker ihvertfall det, at jeg prata med ei ung dame, på Rimi/ICA sitt hovedkontor.

    (Ei som jobba med eiendom, da).

    Og jeg forklarte det, at de hullene som var på veggen, (etter dartpil-kasting), i stua, i Rimi-leiligheten min, var der, da jeg flytta inn, (i 1996), da.

    Og at kjøleskapet, (som liksom var innebygget, i leiligheten, sammen med en kjøkkenvask og et par kokeplater), plutselig hadde sluttet å virke, rundt årtusenskiftet, da.

    Og at hennes kollega Karl Fredrik, (på ICA sin avdeling for eiendom), hadde nektet, å reparere, det kjøleskapet.

    (Da jeg ringte han og forklarte, om det problemet, da.

    En gang som jeg var på jobb, på Rimi Lambertseter, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg forklarte vel også hu ICA eiendom-dama.

    At lampa, (over vasken), på badet, var gammel og porøs.

    (En lampe som jeg bruke, som en slags baderoms-hylle, da.

    Og jeg hadde vel tannbørsten min, (og sånn), oppå den).

    Sånn at en after shave-flaske, som jeg hadde fått i julegave, av Pia sin samboer Negib, en gang, (av en eller annen grunn).

    Hadde falt ned, fra den lampa, og laget et lite hull, i vasken, da.

    Og at jeg hadde tetta igjen det hullet, (i vasken), med superlim, da.

    For jeg hadde ikke orka, å ringe han Karl Fredrik igjen, om dette nye problemet, da.

    Siden han liksom ikke hadde giddet, å reparere kjøleskapet mitt, da det plutselig slutta å virke, noen år tidligere.

    (Men jeg kjøpte meg istedet et ganske stort kompiskap, (fra Elkjøp vel).

    Et eller to år etter årtusenskiftet, (må det vel ha vært).

    Noe sånt.

    Men en ny vask, det syntes jeg ikke, at det var noe vits i, å liksom bruke penger på, da.

    Siden vasken ble tett, da jeg reparerte den, med superlim.

    Og det var vel egentlig Rimi, som hadde ansvaret, for reparasjoner og slikt, i den leiligheten.

    Siden at det var de som var utleier, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg begynte å jobbe, for Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, i Liverpool, et snaut år seinere.

    (Som jeg skal skrive mer om, i en av de neste Min Bok-bøkene, hadde jeg tenkt meg).

    Så jobba det ei norsk dame, fra ICA sin eiendomsavdeling der, da.

    Og det var ei dame fra Gulskogen vel, (utafor Drammen), som het Margrethe Augestad.

    Og jeg forklarte henne, at jeg hadde jobba, som butikksjef, i Rimi, da.

    Og hu visste hvem mange av mine distriktsjefene var, (som Anne Neteland, fra Min Bok 5), da.

    Og jeg spurte vel da, (på Arvato, i august 2005), hu Margrethe Augestad, om det var henne, som jeg hadde prata med, på telefon, fra Sunderland, året før, (om hvor jeg skulle sende nøklene, til Rimi-leiligheten min, osv).

    Men jeg fikk vel ikke noe klart svar på det, (tror jeg).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men jeg syntes nok det, at stemmen til hu Margrethe Augestad, minnet litt, om stemmen, til hu jeg hadde prata med, (året før), hos ICA sin eiendomsavdeling, da.

    Så det kan nok ha vært henne.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

    Selv om jeg ikke tørr å si det, hundre prosent sikkert).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så det, at Margrethe Augestad, (fra ICA sin eiendomsavdeling), jobba, på Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, da jeg selv fikk meg jobb der, (høsten 2005).

    Det var som et merkelig sammentreff da, (må man vel si).

    Som viser det, at verden ikke er så stor da, liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og grunnen til det, at jeg dro til Gateshead, for å sende de nøklene, (til Rimi-leiligheten min), til ICA.

    Det var fordi, at jeg jo hadde overhørt det.

    (På jobb, på Rimi Bjørndal, året før).

    At jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så jeg ville liksom ikke det, at ‘halve Oslo’, skulle vite det, at jeg hadde flytta, til Sunderland, da.

    Så derfor sendte jeg de nøklene, fra Gateshead, da.

    Siden det stedet, lå ihvertfall noen få mil, unna Sunderland, da.

    Og siden det stedet, (Gateshead), kanskje ikke er like kjent, (i Norge ihvertfall), som Sunderland er, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 18: Stadium of Light

    Den første helgen, som jeg bodde, i Sunderland.

    Så dro jeg for å se på at Sunderland spilte, på Stadium of Light, (husker jeg).

    Jeg spurte dama i billett-salget om hvor borte-supporterne satt, (og sånn), da.

    For jeg ville ikke sitte sammen med en gjeng med holigans, liksom.

    Og jeg var ganske tidlig ute der, (husker jeg).

    Og en vakt viste meg cirka hvor jeg skulle sitte, da.

    Men jeg var kanskje litt fyllesyk, fra dagen før.

    For da kampstart begynte å nærme seg, så satt jeg plutselig midt i en gjeng, som pleide å sitte på akkurat de plassene, som jeg satt på en av, (virka det som).

    Men det var mange ledige plasser, på raden foran, da.

    Så jeg bare satt meg, på en av de plassene, istedet.

    (Istedet for å sitte midt oppi en gjeng som hadde faste plasser, liksom).

    Og i begynnelsen av andre omgang, (eller om det var i pausen), så dukka det opp ei blondinne og ei brunette der, da.

    (Begge i begynnelsen av 20-åra, vel).

    Som mente at jeg satt på feil plass, da.

    (Etter å ha spurt om å få se billetten min, (eller noe sånt), var det vel).

    Før de satt seg ned, ved siden av meg, da.

    Og jeg fikk håret til hu blonde, i ansiktet, ‘hele tida’, (under den andre omgangen), husker jeg.

    For det blåste en del der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kampen var forresten mot Preston North End.

    (En av grunnlegger-klubbene, av the Football League.

    Og vel den første klubben, som vant den øverste serien, i England.

    I 1888/89 stod det, på Wikipedia).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Denne kampen var ikke i den øverste serien i England, (som jo heter Premiere League).

    Men den var i den nest øverste serien, (som vel heter the Championship).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sunderland vant kampen 3-1 forresten, (mener jeg å huske).

    Og jeg syntes at jeg måtte reise meg opp, (som de to damene ved siden av meg), når Sunderland scorte.

    (Siden jeg jo nå bodde, i Sunderland.

    Og jeg hadde også mer eller mindre hatt Sunderland som en nummer to-klubb, i England.

    Etter at den tidligere Everton-spilleren Peter Reid var manager der, (med til dels gode resultater vel), rundt årtusenskiftet, (var det vel)).

    Men da lurte de to damene, (som satt til høyre for meg), på hvorfor jeg liksom jublet, når Sunderland scorte, da.

    (Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Thomas Myhre pleide å være keeper, for Sunderland, i årene før jeg flyttet dit, vel.

    Men jeg tror ikke at han fikk spille, det studieåret, som jeg studerte, ved University of Sunderland.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men siden jeg holdt med Everton.

    (Og hadde sett en del Everton-kamper, i årene før det her, siden jeg hadde parabol-antenne, osv).

    Så la jeg merke til det, at den tidligere Everton-spilleren John Oster spilte, for et av lagene, (husker jeg).

    (Uten at jeg husker nøyaktig hvilket av de lagene, som han spilte på, nå.

    Men det er vel mulig å finne ut, skulle man vel tro).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter kampen, så mener jeg at jeg la merke til det.

    At hu dama, (med det lyse håret), som satt seg ned, ved siden av meg, i pausen, (var det vel).

    Hu hadde caps på seg, mens hu gikk, tilbake mot Sunderland sentrum, da.

    Så hvis det var den samme dama.

    Hvorfor hadde hu ikke hatt capsen sin på seg, mens hu satt, (ved siden av meg), inne på Stadium of Light, liksom?

    Hva vet jeg.

    Men det kan man vel kanskje lure på.

    For da hadde jeg vel sluppet å fått håret hennes i ansiktet, (når det blåste), liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg sjekket litt av fotball-faktaene, som jeg skrev om ovenfor, på nettet.

    Og både Thomas Myhre og John Oster var ubenyttede reserver, for Sunderland, i denne kampen, da.

    (Men jeg husker kanskje John Oster, fra at han varmet opp, (mot slutten av kampen).

    Det er mulig.

    Noe sånt).

    Det var Mart Poom, (fra Estland), som stod i mål, (for Sunderland).

    Myhre fikk mange kamper for Sunderland, denne sesongen, (så jeg, på nettet).

    Men det tror jeg at må ha vært for det meste, mot slutten av sesongen.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Jeg flytta til London, i begynnelsen av februar, (var det vel), i 2005.

    (Som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 7, tenkte jeg).

    Så jeg bodde ikke i Sunderland, i hele dette studieåret, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 17: Enda mer fra de første ukene i Sunderland

    En av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.

    Så traska jeg rundt, i området like ved Stadium of Light, (husker jeg).

    For å finne den databutikken, som jeg hadde funnet, på Google, en av de siste dagene, som jeg bodde, i Oslo.

    Og i den databutikken, (som jeg brukte litt tid på å finne, for den butikken lå inne i et slags industriområde, må man vel kalle det), da.

    Så kjøpte jeg min første Windows-lisens, (husker jeg).

    (For jeg tenkte vel at jeg burde være litt mer forsiktig, med å bruke, de CD-ene, (med forskjellige Windows-versjoner), som jeg hadde fått, av Magne Winnem, siden jeg nå bodde i England, (og ikke lenger i Norge), da.

    (Jeg tenkte at ting som piratkopiering, kanskje ble sett litt strengere på, i England.

    Mens det liksom er mer kultur, for å piratkopiere, i Norge, da.

    Mener jeg at jeg har lest, i aviser osv., i Norge, noen år før jeg flytta, til England, ihvertfall).

    Jeg kjøpte meg også en ny harddisk, (for jeg hadde jo kasta den gamle harddisken, før jeg flytta til England, i tilfelle det var noen ulovlige programmer osv., på den) og et nytt kabinett.

    (Og sikkert mer, som jeg har glemt, og).

    Og det var en liten ting, som jeg gjorde feil da, da jeg skulle bygge, den nye PC-en.

    Så jeg måtte dra ned enda en gang, (med taxi, husker jeg), ned til den PC-butikken, da.

    Og da forklarte de meg det, (dagen etter, eller noe sånt), at jeg hadde festet en ledning litt feil, (eller noe sånt), da.

    Men jeg var kanskje litt mer utålmodig, i England, (enn i Norge), da.

    For jeg hadde jo oppgradert PC-en, (og bytta kabinett og hovedkort osv.), i Norge, tidligere.

    Uten at jeg hadde så utrolig store problemer med det, vel.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    (Jeg brukte forresten Windows NT Server 3.0, (eller om det kan ha vært klient-versjonen, eller noe sånt), i en ganske lang periode, i Norge.

    Og det var fordi, at jeg hadde fått en student-utgave, (eller noe sånt), av det operativsystemet, da.

    I forbindelse med at jeg var på et fem dagers-kurs, i NT Server Core Tech, (med Global Knowledge Network), på Skullerud, i en av de første månedene, av 1998.

    (Mens jeg hadde en ukes ferie, fra min jobb, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal).

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men).

    De første dagene, som jeg var, i Sunderland, så hadde jeg også tilgang, til internett, fra St. Peter’s Campus, (husker jeg).

    For i den øverste datasalen, (var det vel), i the Goldman Building.

    Så fantes det noen gjeste-PC-er, (husker jeg), som man kunne låne, før man fikk seg student-login, da.

    Og jeg husker at det jobba en kineser, (eller om han var japaner), som et slags orakel, i den øverste datasalen der, (hvor blant annet disse gjeste-PC-ene stod), da.

    (I tillegg til at det også fantes en resepsjon, i den nederste etasjen der, da.

    Eller, det er kanskje riktigere å si ‘det nederste nivået’, (eller noe sånt).

    For the Goldman Building er et moderne bygg, med få vegger og mye luft, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg satt, ved en av PC-ene, i den øverste datasalen der, (i the Goldman Building), en av de første ukene, som jeg var, i Sunderland, (må det vel ha vært).

    (Jeg husker ikke om det var en gjeste-PC eller om det var en student-PC, som jeg satt da).

    Så så jeg det, at jeg hadde fått en e-post fra Dag Anders Rougseth, (som sa at han ble kalt Dagga), fra HiO IU, (på Hotmail), husker jeg.

    Og han lurte på hvor jeg var, (eller hva jeg drev med da), husker jeg.

    Og jeg svarte vel det.

    (Etter en dag eller to ihvertfall, vel).

    At jeg var i Sunderland, (eller ihvertfall i England), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjøpte meg også et trådløst nettverk-kort, til PC-en min, (i Sunderland), husker jeg.

    (Dette var vel et CPU-kort, (som det kalles), mener jeg å huske).

    Og det var fordi, at the Forge, (hvor jeg bodde), jo hadde gratis trådløst bredbånd.

    Og da måtte man ha et sånt WiFi-kort da, (som det vel også heter).

    Og da måtte jeg ta med det nettverkskortet, til andre etasjen, i the Goldman Building der, da.

    Sånn at de oraklene der, (han kineseren og kollegene hans), kunne skrive opp MAC-addressen, til nettverkskortet mitt, da.

    Og så fikk jeg en konto, på det trådløse nettverket, til the Forge, da.

    (Så dette var kanskje en litt tungvint løsning.

    Dette at man måtte registere MAC-adressen sin, i the Golman Building.

    Andre, lignende nettverk, er vel kanskje åpne.

    (Uten at jeg er noen ekspert, på dette).

    Sånn at man da slipper, denne ekstra prosedyren, som det jo er, å registrere seg, (og sine forskjellige nettverkskort), på en slik måte, da.

    Hvis det ble noe feil, med nettverkskortet, (og man trengte et nytt nettverkskort, med en ny MAC-adresse), så måtte man jo da dra innom, disse oraklene igjen, for å få en ny konto, da.

    (For ofte, så måtte studentene på the Forge, kjøpe flere forskjellige nettverkskort, før de fikk tak i et som virket, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Selv om jeg ikke hadde dette problemet selv, da.

    Og da måtte de vel også muligens innom oraklene, i the Goldman Building, en gang, for hver gang, som de kjøpte seg et nettverkskort, da).

    Noe sånt.

    Så dette kunne muligens ta litt tid og krefter, da.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 16: Mer fra de første ukene i Sunderland

    Jeg husker fra en av de første dagene, i Sunderland.

    At Brusk, (fra Syria og HiO IU), og jeg, en gang gikk gjennom hoved-handlegaten, (the high street), i Sunderland.

    (Det kan vel ha vært sånn, at Brusk og jeg, var på samme Metro-tog, hjem fra St. Peter’s Campus.

    Og så har Brusk liksom dratt meg med, på grunn av et eller annet, da.

    Som jeg ikke husker akkurat hva var nå, for å være ærlig).

    Og Brusk skulle innom enten Poundland eller Poundworld, (mener jeg at det må ha vært).

    Og der fant han seg en ganske tjukk engelsk-engelsk ordbok, (mener jeg å huske).

    Til kun et pund, da.

    Men jeg var ikke på utkikk, etter et sånn bok, egentlig.

    Så jeg kjøpte ikke det, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien, fra Sunderland sentrum, og til the Forge.

    Så skulle Brusk innom Aldi, (ved Millfield Metro-stasjon), husker jeg.

    Jeg hadde aldri vært på Aldi før, (husker jeg).

    Jeg hadde blant annet begynt å handle mat, på Tesco, i shopping-senteret the Bridges, (husker jeg).

    Men Brusk dro meg med, på Aldi, da.

    Og der fant han en pakke med ’tissues’, (altså papirlommetørklær), som han ga meg, da.

    Og som han mente at jeg burde kjøpe, da..

    (Fordi at de var så billige, regnet jeg vel med).

    Og jeg kjøpte de og noen andre greier vel, på Aldi der, da.

    (Noe sånt):

    Men jeg syntes nok at det var litt rart, at Brusk liksom insisterte, på at jeg skulle kjøpe meg papirlommetørklær, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at en gang, som Brusk og jeg, (og muligens også noen andre utvekslingsstudenter), var på Aldi.

    Så klaget jeg på det, (husker jeg), at det var så lange køer, i kassene der.

    Jeg hadde jo jobbet, som butikksjef, på Rimi, i Norge.

    Og jeg forklarte vel det da, (på engelsk tror jeg, så det var vel muligens noen tyske damer der, som Brusk og jeg hadde møtt inne på Aldi, (og som Brusk kjente fra før), da.

    Noe sånt).

    At på Rimi, (hvor jeg hadde jobbet), så het det seg det, at kassererne skulle rope på en ny kasse, dersom det var mer enn tre kunder, som stod i en kassakø, da.

    Men den regelen, den hadde de tydeligvis ikke, på Aldi, da.

    (Husker jeg, at jeg tenkte, ihvertfall.

    For det var ganske lange kassakøer der, da.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at de ikke åpna en ny kasse der.

    Selv om det vel var flere butikkfolk der, som var ute på gulvet, (i butikken), da.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og jeg tror at Aldi-damene der, ble litt sure, (siden jeg klaget), også.

    (Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer om Min Bok 5

    Min Bok 5, den skriver jeg, fra noen ark, med stikkord-notater nå.

    Og det er fortsatt en del stikkord igjen.

    Men jeg regner med å bli ferdig, iløpet av neste helg, forhåpentligvis.

    (For det å skrive, fra de stikkordene.

    Det er litt tungt arbeid da, synes jeg at det blir, (av en eller annen grunn).

    Så det passer greit, å skrive på de siste kapitlene, av Min Bok 5, i helgene, synes jeg).

    Så, om 2-3 helger.

    (Når jeg er ferdig, med alle kapitlene, på Min Bok 5).

    Så skal jeg publisere den boken, på Scribd osv., da.

    (Som jeg har gjort med de tidligere Min Bok-bøkene).

    Og så, (helgen etter, eller noe).

    Så har jeg planlagt å publisere Min Bok 5 på CreateSpace/Amazon, da.

    Og så, (i helgene etter dette igjen).

    Så har jeg tenkt til å publisere Min Bok, (bind 1 og 2).

    Og også Min Bok 2.

    På nytt.

    Med sidetall, da.

    Så om noen måneder, så burde alle Min Bok-bøkene, (til og med Min Bok 5), ligge på Amazon/CreateSpace, med sidetall, osv.

    Og etter det igjen, så har jeg tenkt til å gjøre om designen, på Bags of Sweets.

    Sånn at den får samme design, som på Posegodt, da.

    Jeg har også begynte å skrive, på Min Bok 6, (fra Sunderland).

    Den boka skriver jeg fra hukommelsen, (og ikke fra stikkord), foreløbig.

    Så den har jeg skrevet en del på, på ukedagene, etter at jeg er ferdig, med jobbsøking, osv.

    Og det har gått ganske greit hittil, ihvertfall.

    Så jeg skal prøve å fortsette med Min Bok 6 også, innimellom.

    Mens jeg jobber med, å bli ferdig, med Min Bok 5, (og med å få satt sidetall, på de tidligere Min Bok-bøkene, som mangler det, på CreateSpace/Amazon), da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 6 – Kapittel 15: Mer fra the Forge

    Det var ikke sånn, at det kun var utvekslingsstudenter, som bodde, på the Forge, (husker jeg).


    Nei, da.

    I blokk 3, så bodde utvekslingsstudentene, i de to leilighetene, som var, i første etasje.

    Mens i etasjene ovenfor.

    (Det var vel kanskje fire-fem etasjer, tilsammen, på the Forge.

    Noe sånt).

    Så var det britiske studenter, som bodde da, (husker jeg).
    Og disse syntes jo at brannalarmen var så morsom, da.

    Så de første ukene, (eller om man skal si de første månedene), så startet jo brannalarmen, i gjennomsnitt en gang, hver kveld, (må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og når brannalarmen, (som var veldig høy), startet.

    Så måtte alle gå ut, av leilighetene, da.

    Og så skulle vi møtes, på plenen, som var utafor vinduet, fra loungen, i vår leilighet, da.

    Og en gang, som jeg gikk ut, av døra, av vår leilighet.

    Så husker jeg det, at en av de britiske studinenne, som samtidig kom ‘travende’ ned trappa, på grunn av brannalarmen.

    Det var en lyshåret skjønnhet, i 18-19-års alderen, da.

    Som kom gående, i bare undertøyet.

    Og med en tynn neglisje, (eller noe sånt), over skuldrene, da.

    Så hu kunne jo nesten like gjerne, ha gått naken.

    (Må man vel si).

    Men dette var kanskje den andre eller tredje brannalarmen, da.

    Iløpet av like mange kvelder.

    Så folk begynte jo selvfølgelig, å bli lei av det, at brannalarmen startet, så ofte, da.

    (Uten at det noen gang egentlig var brann, da).

    Og etterhvert, (etter noen uker, eller måneder), så begynte folk bare å bli i leilighetene, (ihvertfall vi, i vår leilighet), mens brannalarmen gikk, da.

    Det gjaldt bare å ligge i senga, med en pute over hodet.

    Og vente på det, at brannalarmen, skulle bli slått av, da.

    For det ble så kjedelig, med alle disse brannalarmene da, etterhvert.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er mulig at det kan ha vært, på en av disse ‘brann-øvelsene’, at de tyske damene, i leiligheten min, introduserte meg, for Brusk, (som jo hadde gått på samme skole som meg, nemlig HiO IU, studieåret før).

    Det er mulig.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det bodde forresten også en annen nordmann, på the Forge.

    Og det var en som het Magnar, husker jeg.

    (Etter at jeg fikk Facebook, i 2007, (var det vel), så har jeg funnet ut det, at hans fulle navn var Magnar Skorven, da.

    Noe sånt).

    Og han Magnar, han møtte jeg, på den sida av Jobling House, som vender ut, mot det andre bolig-komplekset, på the Forge.

    Og dette var i forbindelse med, at en gjeng, av oss ‘Jobling House-folka’, skulle på Manor Quay, (eller noe sånt), tror jeg.

    (Noe sånt).

    Og han Magnar, han bare stod der liksom, i en gruppe, av utvekslingsstudenter, da.

    Og jeg fikk ikke så bra kontakt med han Magnar, (husker jeg).

    Muligens fordi at Magnar er vestlending, og kanskje litt nedlatende eller sjenert, ovenfor østlendinger, da.

    Hva vet jeg.

    Magnar studerte forresten til å bli sykepleier.

    Og studiestedet hans, det var vel sykehuset, som lå kanskje en kilometer, (eller noe sånt), nærmere Sunderland sentrum, da.

    Og å være sykepleier, det syntes vel kanskje ikke jeg, at hørtes så karslig ut, da.

    Så det ble vel med denne ene ‘fylle-praten’, mellom han Magnar og meg, tror jeg.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    For det var sjelden, at jeg var i andre oppganger, enn blokk 3 sin, i Jobling House, (på the Forge), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og der bodde ikke han Magnar.

    Han bodde kanskje i blokk 1, (eller noe sånt), i Jobling House, (da).

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Og der var vel jeg kun en eller to ganger, vel.

    (Noe sånt).

    På et ‘Greek party’, osv.

    Men til daglig, så var jeg aldri, i noen andre leiligheter, enn de to som lå, i første etasje, i blokk 3, i Jobling House der, da.

    Det bare ble sånn, liksom.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 14: Enda mer fra St. Peters

    En av de første dagene, som jeg var, på St. Peters Campus.

    (Dette var før forelesningene begynte.

    For de begynte vel ikke, før den tredje uka, som jeg var der, tror jeg.

    Noe sånt).

    Så fikk jeg møte en amerikanske foreleser der, som het Harry Erwin, (og som var professor eller doctor), på hans kontor, (i the Goldman Building da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til dette.

    Det var fordi at jeg strevde, med å finne ut, hvilke fag, som jeg skulle ta, (i Sunderland), husker jeg.

    Og det var fordi, at jeg manglet, et andreårs-fag, fra HiO IU, som het Linux, (blant annet), var det vel.

    Så jeg prøvde å finne fag, sånn at jeg skulle få en norsk Bachelor IT-grad, (etter dette studieåret), da.

    Og da måtte jeg ta noen fag, fra andre-året, i Sunderland, (husker jeg).

    Så dette var som en slags kabal, som liksom skulle gå opp, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det eneste, som jeg husker, fra dette møtet, med Dr. Erwin.

    Det var at han brukte uttrykket ‘equivalent’, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I kjelleren i Vardy-building.

    Så lå det et rom, hvor man kunne få tatt kopier, (var det vel), husker jeg.

    Og en av de første dagene, som jeg var, på St. Peters, så havnet jeg der, da.

    Men da jeg spurte, om å få tatt enda en kopi.

    (Var det vel).

    Så sendte de meg bort, på en bensinstasjon, (ikke så langt unna), husker jeg.

    Og da måtte jeg gå, på en sti, omringet av noen busker, husker jeg.

    Og det var like varmt, som om sommeren i Norge omtrent, (vil jeg si).

    Men det som ikke var så artig, ved å gå, på denne stien.

    Det var at det var fløy noen svermer, med bittesmå fluer, rundt der, (som man måtte gå gjennom da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 13: Mer fra St. Peters

    En av de første dagene, på universitetet.

    (Den første dagen som jeg var på St. Peters Campus.

    Må det vel ha vært).

    Så var det sånn ‘seanse’, som alle de nye studentene, måtte gjennom, (husker jeg).

    En høy og tynn kar, (var han vel).

    I 50-åra, kanskje.

    Han ville se på karakterutskriftene mine, fra HiO IU og NHI, (husker jeg).

    Og jeg husker det.

    At han karen.

    Han liksom baksnakket meg, på engelsk, (til en kollega, som var i det samme rommet), da.

    (Jeg hadde jo vært mye i England før, på språkreiser og ferier, (som jeg har skrevet om, i de tidligere Min Bok-bøkene).

    Så jeg skjønte jo hva som ble sagt, da.

    For å si det sånn).

    Han universitets-karen liksom mistenkeliggjorde meg, da.

    Og sa, (på engelsk): ‘Hvorfor vil han studere her, når han har så bra papirer?’.
    (Til han kollegaen, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Grunnen til at jeg begynte å studere igjen.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Det var jo noe jeg gjorde, i samarbeid, med fastlegen min.

    Etter at jeg liksom hadde ‘møtt veggen’, i Rimi, da.

    For å ha noen rolige år liksom, før jeg begynte å jobbe igjen, (i næringslivet), da.

    Og jeg følte meg også dum, siden jeg ikke hadde en grad, (husker jeg).

    Så det var også en av grunnene, til at jeg begynte, å studere igjen, i 2002.

    At jeg ville ha en grad, da.

    (Og ikke bare en cirka ti år gammel karakterutskrift, fra NHI).

    Og jeg begynte jo på et Bachelor IT-program, på HiO IU, høsten 2002.

    Og det programmet, det varte jo i tre år, da.

    Og dette året, i Sunderland.

    Det skulle liksom være, som det tredje året, av det Bachelor IT-studiet, (i Norge), da.

    Det var ihvertfall sånn jeg hadde tenkt det, da jeg like etter nyttår, (var det vel), i 2004.

    Leverte et søknadsskjema, til University of Sunderland.

    I resepsjonen, hos HiO IU.

    (I Cort Adelers gate der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg hadde ikke fått noe grad ennå, fra HiO IU, i 2004.

    Men HiO IU hadde godkjent et fag, fra NHI, som het ‘algoritmer og datastrukturer’, vel.

    For det hadde jeg prøvd å få til, mens jeg gikk fjerde semester, ved HiO IU.

    For å liksom vise, at jeg hadde grunnlaget, for å gå det tredje året, (av dette studiet), i England, da.

    For det var en veldig kronglete søkeprosess, hos HiO IU, da.

    Hvor de hele tiden liksom ‘fant på’ grunner, for å nekte meg, å få Erasmus-stipend, (som var et tilleggsstipend, for utenlandsstudenter), da.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og til slutt, så kom jeg jo inn, på University of Sunderland, via IEC, (som nå heter Kilroy Education).

    (Som på den her tida holdt til, i Nedre Slottsgate, i Oslo.

    Ved siden av McDonalds der.

    Var det vel).

    Så søkeprosessen, før jeg kom inn, ved University of Sunderland, den hadde vært rotete, da.

    (Og dette var hundre prosent HiO IU sin feil, (mener jeg).

    Siden de saboterte mot meg, (vil jeg si), når søkte, om å studere, det tredje året, (av studiet mitt), i Sunderland, da.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette møtet, på St. Peters Campus.

    Det må vel ha vært i Goldman-building, (som var data-bygget, på St. Peters), vil jeg tippe på.

    Det fantes også flere bygg, på St. Peters, (som var et ganske nytt campus).

    ‘Økonomistudie-bygget’ het Vardy-building, husker jeg.

    Og det var etter firmaet Reg Vardy, (husker jeg).

    Og det navnet, det hadde jeg sett før.

    For det er jo de som hadde reklame, på Sunderland sine fotball-drakter, (på den her tida ihvertfall), husker jeg.

    Og jeg husker at jeg spurte han høye karen, (i 50-åra).

    (Han som baksnakket meg, i begynnelsen av det møtet, liksom).

    Om hvordan type firma, som Reg Vardy var, da.

    (Da han nevnte det, at noen av forelesningene mine, skulle foregå, i Vardy-building, da).

    Og da forklarte han det, at Reg Vardy, det var et firma, som solgte biler, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På St. Peters Campus, så lå det også et media-bygg, (hvor blant annet Dörte studerte), husker jeg.

    Og det var også et fjerde ‘stor-bygg’ der, som var kombinert bibliotek og kantine.

    (Eller to kantiner, var det faktisk, i det bygget.

    En øvre og en nedre.

    Og de solgte vel varmmat, i den nedre kantina.

    Og kaldmat liksom, i den øvre kantina, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker det, at jeg en gang satt sammen med Iwo, (og en eller flere av hans tyske kamerater vel), i den nederste kantina, (der hvor de serverte varmmat), da.

    (Vanligvis satt jeg aleine, i den øverste kantina.

    Og spiste en sandwich, eller noe sånt, da.

    Men Iwo må ha dratt meg med ned, til den nederste kantina, en gang, da).

    Og akkurat, mens jeg satt der, og spiste, (sammen med Iwo og dem), da.

    Så ringte det på mobilen min, (husker jeg).

    (Jeg hadde fortsatt min norske mobil.

    For jeg hadde abonnement, (fra Nokia), da.

    For det var vanskelig for nordmenn, å få ‘engelske mobiler’, med abonnement, (som jeg var vant til å ha), da.

    Og det var butikksjefen, fra Meny Langhus, som ringte meg, (husker jeg).

    (Den butikken som det seinere har vært i media om.

    At det har blitt funnet kjøttvarer, som har gått ut på dato, på fryselageret til).

    Rimi Langhus sin konkurrent-butikk, da.

    Og jeg visste jo såvidt hvem han Meny Langhus-butikksjefen var.

    (Fra den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus).

    For han hadde vært innom Rimi Langhus en gang, (på den tida), og lånt kremfløte, (var det vel), av assisterende butikksjef Sølvi Berget, (på Rimi Langhus da), husker jeg.

    For det var sånn butikkene pleide å gjøre det, (ute i Follo der liksom), forklarte hu Sølvi Berget, da.

    (Selv om Rimi og Meny egentlig er konkurrenter, da).

    Butikksjefen på Meny Langhus.

    Han lurte på om jeg kunne anbefale David Ulriksen.

    (Han som hadde sjekket den ekstra kontantkort-mobilen som jeg kjøpte meg, noen uker tidligere, (på Rimi Langhus), så nøye.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    For David Ulriksen, han søkte seg tydeligvis bort, fra Rimi Langhus, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og man har jo ikke lov til, å si noe negativt, om medarbeiderne, i sånne samtaler.

    (Og jeg ble også litt paff, (eller ihvertfall overrasket), siden jeg jo var i England.

    Og liksom ikke hadde ventet, å få ‘butikksjef-telefoner’, fra Norge, da.

    Og jeg fortalte også det, til han Meny Langhus-butikksjefen.

    (Mener jeg å huske).

    At jeg var på universitet, i England, da).

    Så jeg sa bare det, at jeg kunne anbefale han David Ulriksen, da.

    Selv om jeg husker det, at han David Ulriksen, ble rimelig sur, de første vaktene, som han jobba, på Rimi Langhus.

    (På den tida, som jeg jobba som butikksjef der.

    Noe jeg jo gjorde, fra våren 2001 til sommeren 2002).

    For det eneste jeg trengte folk til, (på Rimi Langhus), på den tida, som David Ulriksen var innom, og søkte om jobb der, (som 16-17-åring).

    (Våren/sommeren 2001, må vel det her ha vært.

    For David Ulriksen var jo seinere med på bedriftsfotball-laget, til Rimi Langhus, mener jeg huske.

    For jeg mener å huske det, at han spilte en del bedriftsfotball-kamper, på samme lag, som meg, da.

    Og at han var ganske god, som forsvarsspiller, vel.

    Og det var vel også muligens David Ulriksen, som spilte keeper, (for Rimi Langhus), mot Follo Taxi, (høsten 2001), mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Det var for å vaske hyller da, (husker jeg).

    Så han fikk jobb der, (på Rimi Langhus), for å vaske hyller da, (husker jeg).

    Men likevel så husker jeg det.

    At jeg ikke var helt fornøyd, med måten, som han David Ulriksen, utførte den vaskejobben på, da.

    (Det virket ihvertfall som at han egentlig ikke likte det, å vaske hyller, husker jeg.

    Så det funka ikke så veldig bra da, må man vel si.

    Jeg måtte ihvertfall klage litt på han David Ulriksen, (mener jeg å huske), når han dreiv, med den hyllevaskinga, da.

    Siden han hadde slurva litt, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    For når man ansetter noen, for å vaske hyller.

    Da vil man jo gjerne det, at den jobben, skal bli gjort ordentlig, liksom.

    Sånn at man kan se forskjell, ihvertfall.

    På hvordan det var før og etter, at den personen, liksom vaska en bestemt hylle, da).

    Men dette var jo mange år tidligere.

    Og David Ulriksen, han ble vel etterhvert låseansvarlig der, (på Rimi Langhus), mener jeg å huske.

    En gang etter at jeg slutta som butikksjef der, (på Rimi Langhus), sommeren 2002.

    Men før jeg jobbet som ‘sommer-butikksjef’ der, sommeren 2004, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Her kan man se studentkortet, som man måtte ha, for å komme inn på Manor Quay, (som jeg har skrevet om, i siste kapittel, av Min Bok 6)

    ussu 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    ussu 2