johncons

Stikkord: Min Bok 7

  • Min Bok 8 – Kapittel 17: Mer fra Løvås

    En gang, som Martin, dro meg med, ned til Thor.

    (Og det er mulig, at Martin sin samboer Grete, også var med.

    For sånn som jeg husker det.

    Så var det ihvertfall en gang sånn, at Grete også ble med Martin, ned til Thor, (en kveld).

    Og da var det sånn, (sånn som jeg husker det), at Grete også røyka hasj, når Thor hadde ‘mekka’, en joint, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men Grete gikk da hjem, før Martin og meg, (sånn som jeg husker det).

    Noe sånt).

    Så hadde Thor sin narkotika, (som han sendte rundt, og som jeg tok et trekk av, for å være sosial liksom, og for at de ikke skulle tro, at jeg var som en purk, eller noe i den duren), vært ekstra sterk, (tror jeg).

    For det var såvidt, at jeg klarte, å gå tilbake, til hytta/skuret ‘mitt’, (husker jeg).

    (Det gikk liksom som i sakte kino, å gå de par hundre meterne, (var det vel), tilbake, til gården.

    Og bare det, å gå over, en slags bom, (i et gjerde, på veien), var veldig vanskelig, sånn som jeg husker det).

    Og da jeg kom tilbake, til ‘skuret’ mitt.

    Så var jeg nesten paralysert, av Thor sin narkotika, (sånn som jeg husker det).

    Og etterhvert, så gikk onkel Martin, inn i hytta/skuret mitt, (husker jeg).

    Og så spurte Martin meg, masse spørsmål, (mens jeg omtrent ikke, kunne bevege meg, husker jeg).

    Blant annet, så ville onkel Martin det, at han og jeg, skulle dra ned, til tante Ellen, (min avdøde mors lillesøster og onkel Martin sin storesøster), i Sveits.

    Og Martin sa, at der tante Ellen bodde, (i Sveits), så hadde de ikke noen tog.

    Så dit var trygt å dra, (mente han).

    (Martin referete vel da til, noe jeg har skrevet om, i Min Bok 7.

    Nemlig at det hadde vært en ‘albansk mafia-gjeng’, (eller noe i den duren), og banka på vinduet ‘mitt’, og tulla liksom, da jeg tok tog, fra Paris til Berlin, (mens toget stoppa litt, på grensen mellom Frankrike og Tyskland, var det vel antagelig).

    For dette hadde Martin og jeg prata om, under en av våre ‘øl-drikking-seanser’, som jeg hadde kjøpt øl til, av studielån-pengene, (fra Sunderland), for å liksom være litt morsom også, for å prøve å veie opp litt muligens, det at jeg dukka opp der, med så dårlige nyheter, da.

    Noe sånt).

    Men jeg hadde jo besøkt tante Ellen, (som på den her tida, fortsatt bodde, i Industri-Strasse, i Aesch, utafor Basel), sommeren 1987, (sammen med Pia).

    Og jeg visste jo det, at tante Ellen, bodde like ved, Aesch togstasjon.

    (For der hadde jeg blant annet, kjøpt Marlboro-sigaretter, (sammen med Pia og Ellens datter Rahel), fra en automat, som stod, inne på togstasjonen, (i Aesch), husker jeg).

    For Pia ville sitte på ‘smoking’, på flyet ned, til Sveits.

    Så hu hadde begynt, å røyke, (i Norge), før denne ferien, da.

    Og da måtte jeg liksom også begynne å røyke, (syntes jeg), siden at jeg var eldst, da.

    Noe sånt).

    Så onkel Martin bare tulla da, (husker jeg).

    (Når han liksom ‘forhørte’ meg.

    Mens jeg var nesten paralysert, av Thor sin narkotika, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 40: Fler erindringer fra tiden etter at jeg flyttet fra the Forge

    Da jeg tok det natt-toget, fra Paris til Berlin, (som jeg skriver om, i kapittel 38, er det vel).

    Så var det sånn, at da jeg gikk av toget.

    Så lukta det, en slags søt svettelukt, i sovevogn-kupeen, (husker jeg).

    Og det må nok ha vært, fra de amerikanske tenåringsjentene, (vil jeg nok tippe på).

    Og den lukta, den minna meg om, hvordan Irene Ottesen, (min assisterende butikksjef-kollega, fra Rimi Bjørndal, i 1996 og 1997, var det vel), noen ganger, pleide å lukte, inne på kontoret der, (på Rimi Bjørndal), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg bodde, på det tredje hotellet, (som også var det siste), i Paris.

    (Det som het Chabrol Opera Hotel).

    Så var det sånn, (husker jeg).

    At jeg ihvertfall en gang, kunne høre, (fra inne på rommet mitt), noen slags form for muslimske bønnerop, (eller noe i den duren), fra en mann, som må ha bodd, i et av fra et nabo-rommene, vel.

    (Noe sånt).

    Jeg bodde, i et rom, i den øverste etasjen der, (var det vel).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på det hotellet, (Chabrol Opera Hotel).

    Så var det også sånn, at jeg noen ganger, nesten måtte le, hvis jeg skulle ut, (for eksempel, for å kjøpe meg, en hamburger-meny), om kvelden, (husker jeg).

    For de slo av lysene, i trappe-oppgangen der, om kvelden, (husker jeg).

    (Noe jeg aldri har sett før, på noe hotell, i Norge, (eller andre steder i verden), må jeg innrømme).

    Så jeg måtte slå på lyset selv, ved å finne en bryter, som liksom stod, ‘her og der’ da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Og så ville lysene, bli værende slått på, i noen minutter, (etter at man hadde trykket, på en av de spesielle bryterne, i trappeoppgangen der), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den siste dagen min, på Chabrol Opera Hotel.

    Så tror jeg ikke, at jeg fikk dusja, (og barbert meg, osv.).

    For noen vaske-koner, ville absolutt inn, på rommet mitt da, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så det ble muligens til, at jeg bare pakka, (og ikke fikk dusja og sånn, liksom).

    (Siden at jeg vel hadde, litt sein døgnrytme, på den tida, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da min søster Pia, bodde i Frankrike.

    (På 80-tallet, mens hu gikk på språklinja, på Drammen gymnas, (var det vel)).

    Så var det sånn, at da hu var på klassetur, til Frankrike.

    Så bodde hu, hjemme hos, en fransk familie, (hvis jeg har forstått det riktig).

    Men det var ikke i Paris, (tror jeg).

    Men det var vel sånn, at Pia og dem, bytta tog, i Paris, (hvis jeg forstod det riktig).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg var, på diskotek og barer, i Paris.

    Så var det sånn, at jeg noen ganger, begynte å chatte litt, med de franske damene, (på engelsk), husker jeg.

    Og da, så ville de franske damene, ‘alltid’ spørre, om jeg var britisk eller amerikansk, (husker jeg).

    Og når jeg så svarte, at jeg var, fra Norge.

    Så ville de franske damene, bli litt skuffa, (og liksom miste interessen, en god del), sånn som jeg skjønte det.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke så enkelt, å være norsk, i Paris da, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg venta, på Oslo-flyet, (ved ‘gate’-en), på flyplassen, i Frankfurt.

    (Etter at jeg hadde tatt tog, til Tyskland.

    Fra Paris.

    Som jeg har skrevet om, i et av de siste kapitlene).

    Så var det sånn, at jeg begynte å chatte, med ei pen dame, (i begynnelsen av 20-åra vel), ved ‘nabo-‘gate’-en’, (til Oslo-flyet), husker jeg.

    (Jeg satt meg vel der, fordi at det var mye bedre plass der, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og hu unge dama, skulle til Brasil, (mener jeg å husker).

    (Eller om det var sånn, at hu nettopp, hadde vært der.

    Noe sånt).

    Og hu dama, hu skulle jobbe, med bijouteri, (som hu vel hadde tenkt til, å importere, fra Brasil, eller noe i den duren), mener jeg å huske, at hu sa.

    (Hu var vel fransk, (hu dama), tror jeg.

    Noe sånt).

    Og når hu dama, sa det ordet, (bijouteri), på fransk, (var det vel).

    Så skjønte jeg hva hu mente, (husker jeg).

    For på den tida,  som jeg leide et rom, av Mette Holter og Arne Thomassen, på Furuset, (studieåret 1990/91).

    Så var det sånn, at en av deres omgangsvenner, ble kalt ‘veske-Bjørn’, og han jobba, med bijouteri da, (mener jeg å huske).

    Og på den tida, så visste jeg ikke, hva bijouteri var, (husker jeg).

    Så det spurte jeg, Mette Holter, om hva var, (etter at hu hadde nevnt det ordet), mener jeg å huske.

    Og Mette Holter, hu forklarte da, at bijouteri, det var sånne kjeder og sånn, som damer hadde, rundt halsen og på armene osv., da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg stod, på Asker stasjon.

    (Etter å ha tatt flytoget dit, fra Gardermoen.

    Som jeg har skrevet om, i et av de forrige kapitlene).

    Så var det sånn, at jeg prøvde å ringe, til Magne Winnem, (som jeg var forlover til, i hans bryllup, (i 1993), blant annet), mener jeg å huske.

    Men Winnem svarte ikke, (sånn som jeg husker det).

    (Eller om det var sånn, at han svarte.

    Men at han var, på påskeferie, et eller annet sted).

    Og det var jo sånn, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, et drøyt år, før det her, (på jobb, på Rimi Bjørndal).

    Så jeg prøvde liksom, å holde, en lav profil, da.

    (Siden at jeg var på flukt, fra ‘mafian’, liksom).

    Ellers hadde jeg nok heller, tatt inn, på hotell, i Oslo, (for eksempel).

    (Istedet for å ‘surre’, nede i Asker, osv.

    For å si det sånn).

    Men tanken på, å leve i skjul liksom, i kjelleren, til Magne Winnem, (og dem), på Spikkestad.

    Den tanken, var ikke så artig, (husker jeg, at jeg syntes).

    (For det hadde blitt, rimelig trangt og kjedelig, vel.

    Nesten som å være i fengsel, må man vel si.

    Noe sånt).

    Så derfor, så var jeg nesten glad, for at jeg ikke fikk svar, (eller hvordan det var igjen), fra Magne Winnem.

    For min onkel Martin og dem.

    De hadde en gård, med blant annet en eng, (og litt skog), osv.

    Så jeg tenkte vel med selv.

    At det var bedre, å være hos dem, når man var forfulgt, av ‘mafian’.

    Istedet for, å for eksempel være, i den ‘trange’ kjelleren, til Magne Winnem og dem, (på Spikkestad), da.

    (Noe sånt).

    Og jeg var heller ikke sikker på, hvem jeg kunne stole på, i denne situasjonen.

    Det var vel derfor, at jeg først rømte, til utlandet, (høsten før, da jeg dro for å studere, ved University of Sunderland).

    (Dette tenkte jeg igjennom, på slutten av 2003 og begynnelsen av 2004.

    I tida etter, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg tenkte vel egentlig, på Berger, som et sted, som jeg kanskje kunne ha ‘rømt’ til, på den her tida.

    Men Berger, er et lite sted.

    Og hvem har jeg der, liksom?

    Nei, der har jeg bare onkel Håkon, (min fars yngre bror).

    Og han kan være litt brå og umoden liksom, (må man vel si).

    Og kona hans Tone, hu veit jeg heller ikke, hvor jeg har, (for å si det sånn).

    Disse, er noen litt underlige ‘skruer’, begge to, (må man vel si).

    Så å dra dit, og sitte i den sure og innestengte røyklukta, i stua deres.

    Nei, det var ihvertfall ikke noe fristende, (for å si det sånn).

    (For der var jeg noen ganger, på besøk, (hos min fetter Tommy), som barn.

    Og de besøkene, tenker jeg på, som noe slitsomt, (må jeg si).

    For Håkon og Tone, de var nesten som tenåringer, da var i 20/30-åra, da.

    De løp rundt i gangen der, og krangla høyt og skreik, osv.

    (Mens Tommy og jeg, lå inne på rommet hans, da.

    Etter at jeg vel, må ha blitt spurt, om jeg ville ligge over der, (en natt til søndag).

    (Noe sånt).

    Tommy er fem år yngre enn meg, så det var kanskje litt rart.

    (At jeg liksom, skulle ligge over, hos han).

    Men vi er jo fettere, så det var jo ikke sånn, at vi ikke var i slekt, liksom.

    For å si det sånn.

    Dette var like etter, at jeg flytta tilbake, til Berger, fra Larvik, (høsten 1979).

    Så jeg kjente ikke så mange andre, (enn min yngre fetter Tommy), på Bergeråsen.

    Så det var nesten som, at Tommy, var som en lillebror for meg, på den tida, (de første ukene, som jeg bodde, i Hellinga, på Bergeråsen), da.

    Noe sånt).

    Så jeg valgte, å sette kursen, mot Kvelde.

    (Istedet for å dra, til enten Bergeråsen, Spikkestad, Oslo eller Drammen, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da må jeg si, at jeg er ferdig, med Min Bok 7.

    Det er noe mer, jeg har notert her, men det kan jeg ta med om, i Min Bok 8, (tenker jeg).

    Så vi får se, når jeg får begynt, med den boken.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 39: Løvås

    På flyplassen i Frankfurt.

    Så sjekka jeg, hvor mye det kosta, å reise, til Australia, (husker jeg).

    (Jeg hadde vel kanskje igjen, noe sånt som 60-70.000 norske.

    Av studielånet, som jeg fikk, i Sunderland, et par-tre måneder tidligere.

    Noe sånt).

    Men det var vel for dyrt, å reise, til Australia, (mener jeg å huske).

    Jeg tenkte vel sånn, at hva hvis det samme skjer, i Australia, som i USA.

    (Nemlig at jeg ikke fikk lov, til å komme inn, i landet.

    Men istedet ble sendt tilbake igjen, til Europa).

    For i passet mitt, så hadde nemlig amerikanerne, stemplet noe greier, på en av de bakerste sidene.

    Og å dra helt til Australia, for så å bli sendt tilbake igjen, til Europa.

    Nei, det hadde jeg ikke noe lyst til, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg kjøpte heller en billett, til Gardermoen, med SAS, (må det vel ha vært).

    Og da jeg kom til Gardermoen, så tok jeg flytoget, (var det vel antagelig), til Asker, (som var endestasjonen), husker jeg.

    Og da var det noen ‘tog-arbeidere’, som prata om meg, (hvis jeg skjønte det riktig), og gjorde narr, siden at jeg hadde tatt toget, til endestasjonen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra Asker, så tok jeg et nytt tog, til Drammen.

    Og der, så var det noen folk, (som også gikk av toget, i Drammen), som sa, (om meg, sånn som jeg skjønte det), noe sånt som, at: ‘Er ikke det sønnen til Arne, da?’.

    (Noe sånt).

    Og de lurte på, hvorfor jeg gikk sånn og sånn kledd, da.

    (Jeg hadde på meg, den grå skinnjakka, som jeg hadde kjøpt, i Amsterdam, en drøy måned tidligere.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    ‘Vannsengbutikk-bygget’, til faren min og Haldis, (hvor de fortsatt bor, selv om vannsengbutikken vel er nedlagt), ligger bare et par steinkast, fra jernbanestasjonen, i Drammen.

    Men jeg har ikke hatt, så mye, med faren min å gjøre.

    Etter at jeg flytta, til Oslo, (for å studere), i 1989.

    Så jeg gadd ikke, å dra innom vannsengbutikken, (i Tordenskioldsgate), for å si det sånn.

    Men jeg gikk innom den bensinstasjonen, som ligger, i enden av Tordenskioldsgate, vel.

    (Den bensinstasjonen, hvor jeg hadde kjøpt pølse i brød.

    På første juledag.

    Den jula, (det var vel jula 1994), som jeg lå over, (på sofaen, i stua), hos Christell, i Konnerudgata, (eller hva det het igjen, der hu bodde, på den tida).

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

    Og der, så kjøpte jeg, et par kontantkort, (til den ‘reserve-mobilen’ min, fra Rimi Langhus, da).

    (Noe sånt).

    Og så tok jeg et nytt tog, til Larvik.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien, til Larvik, så sendte jeg en del tekstmeldinger, til min søster Pia, (husker jeg).

    Og jeg fikk henne, til å få min onkel Martin, til å møte meg, på Larvik jernbanestasjon, (husker jeg).

    Det drøyde litt, før Martin dukka opp, i en slags pickup eller SUV-bil, (må man vel kanskje kalle det).

    Martin håndhilste på meg, (av en eller annen grunn), og vi kjørte, til Løvås.

    (For jeg hadde fått Pia, til å avtale med Martin, at jeg skulle bo hos dem, i noen dager, (eller noe i den duren), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra Løvås, så ringte jeg, til Pia og Axel.

    (Som begge bodde, i Oslo, på den tida.

    Som de vel fortsatt gjør).

    Og jeg fikk de, til å ta et tog, ned til Larvik, seinere samme dag, (eller om det var dagen etter).

    Og så hadde vi et slags slektsråd der, (på Løvås), da.

    (Noe som jeg, har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 8.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en del mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Men dette var det siste ‘vanlige’ kapittelet, i Min Bok 7.

    Men det blir også, et eller to ‘ekstra-kapitler’, i denne boken.

    (Som det også har vært, en del av, i de foregående Min Bok-bøkene).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 7 – Kapittel 38: Den siste dagen i Paris

    Etterhvert, så fant jeg ut, at det ikke var noen fremtid liksom, å bli, i Paris.

    (Det var ikke noe særlig sjangs for meg, å få noe jobb der etterhvert, tenkte jeg.

    Og det var også slitsomt, å hele tida, måtte ‘påbestille’ hotelldøgn).

    Så jeg kjøpte en togbillett, tilbake til Berlin, (husker jeg).

    Og jeg var ganske anspent, (husker jeg), på grunn, av det her, med ‘mafian’ osv., da.

    Så jeg snakket ganske lavt og diskret, til den unge brunetten, i billett-luka, (husker jeg).

    Men hu nesten skrålte ut: ‘Ber-lin’, (med fransk aksent), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Sånn at omtrent hele togstasjonen, (Gare du Nord), må ha hørt det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at det var noen timer, før toget gikk.

    Så jeg satt, i en slags kafeteria, (i andre etasje, på jernbanestasjonen), og drakk øl, (og jeg spiste vel kanskje også, noe mat der), husker jeg.

    Og da jeg bestilte en halvliter til.

    (Siden at det var, en stund, til toget gikk).

    Så tok kelneren med glasset mitt, (husker jeg).

    Og fylte opp det samme glasset, på nytt, da.

    Noe jeg husker, at jeg syntes, at var rart.

    Hadde kelneren ‘grisa’ liksom, med glasset, husker jeg, at jeg tenkte.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det stod også, en kar, som så ut som, en albansk mafia-fyr, (eller noe i den duren), på perrongen, mener jeg huske, (mens jeg var, på Gare du Nord).

    (En stund før toget gikk, var vel dette.

    Men mens toget stod der, vel.

    Noe sånt).

    Så jeg var rimelig anspent der da, (for å si det sånn).

    Men da jeg litt seinere, gikk på toget.

    Så så jeg ikke noe mer, til han mafia-fyren, (eller hva han var), da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg dro, fra Berlin til Paris, (cirka tre uker tidligere).

    Så hadde jeg bestilt, en type billett, hvor man satt, i en gammeldags kupe, (hele natten, var det vel).

    Men det hadde ikke vært noe særlig, (husker jeg, at jeg syntes).

    Jeg bare satt der, hele natta, uten å få sove noe særlig, vel.

    (Sammen med noen andre folk, som jeg ikke veksla et ord med.

    Og det var også noen slags tollere, utafor kupeen, som dreiv og spurte folk om pass osv., husker jeg).

    Så jeg bestilte heller plass, i sovevogn, (husker jeg), på ’tilbake-reisen’.

    Og da var det sånn, at jeg havna, i en slags kupe, med seks senger, (mener jeg å huske).

    Og disse seks sengene, var fordelt, på to vegger, vel.

    Og min seng, var øverst, langs den ene veggen, da.

    (Noe sånt).

    Og de som jeg delte lugar med, (eller hva man skal kalle det).

    Det var tre amerikanske tenårings-jenter.

    (Tror jeg at de var, ihvertfall).

    Og en mann, som muligens kan ha vært faren, til en av jentene, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på grensen, mellom Frankrike og Tyskland, (kan det vel ha vært).

    Så stoppa toget.

    Og en gjeng med unge menn, (var det vel).

    De gikk bort, til vinduet, utafor ‘min’ kupe.

    Og så banka en av dem, på ruta, og sa: ‘I see you’, (eller noe sånt).

    (Og det er mulig, (hvis jeg husker riktig), at de sa noe sånt, som at jeg brukte svarte sokker, (på tysk).

    Noe sånt).

    Jeg mener ihvertfall, at jeg hørte det, at den ene, (i den gjengen), sa noe sånt, som: ‘Ostbanhof’.

    (En jernbanestasjon, i Berlin).

    Så da toget nærmet seg Berlin, så gikk jeg av, på stasjonen før Ostbanhof, (husker jeg), nemlig Spandauer.

    (I tilfelle, at denne gjengen, var noen albanske mafia-folk, (eller noe sånt), som liksom skulle gjøre et eller annet, (mot meg), på Ostbanhof, da).

    Og så kjøpte jeg en billett, til Frankfurt, (husker jeg).

    Det var ei pen blondinne, (i begynnelsen av 20-årene), som jobba, i billett-luka, (mener jeg å huske).

    Og hu skjønte tysken min.

    (Jeg sa noe sånt, som: ‘Aine fahrkarten aus Frankfurt, bitte’.

    Noe sånt).

    Og jeg husker det, at jeg gikk rundt, i den lille butikken, (eller kiosken), som var, inne på jernbanestasjonen, i Spandauer.

    Og så kikka jeg litt der, (for det var en stund, før det toget, til Frankfurt gikk, da).

    (Noe sånt).

    Og da husker jeg, at jeg syntes det, at det var litt greit.

    Å igjen være, i et land, hvor ting liksom lå ganske ryddig og ordentlig og sånn, (i butikkene), da.

    (For i Paris, så var det liksom ikke så system på ting, i butikkene.

    Eller, det var kanskje det, at det ikke var så bra utvalg, i butikkene, i Paris.

    Så jeg ble nesten litt overveldet, av å se, en tysk ‘Narvesen-aktig’ kiosk, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 37: Og enda mer fra Paris

    Det var også sånn, mens jeg var, i Paris.

    At jeg lurte på, om jeg skulle dra videre, til Barcelona, (husker jeg).

    For det var jo sånn, (som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken), at jeg savna litt, å være, i sola.

    (Eller ganske mye, savna jeg nok det.

    Det var kanskje sånn, (på den tida), at jeg mangla en type vitaminer, som man får, fra solskinn, eller noe i den duren.

    Noe sånt).

    Og jeg søkte nok litt, om Barcelona, på nettet.

    (Fra internett-kafeer, i Paris).

    Og der hadde de en fin strand, midt i byen osv., (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og jeg kjente jo Christian Grønli, (fra Bergeråsen), som bodde, i nettopp Barcelona.

    Men jeg visste ikke helt, hvor jeg hadde, Christian Grønli.

    Og plutselig, så leste jeg, i en norsk nettavis, (fra en internett-kafe, i Paris, var det vel).

    At David Toska og en kar til, hadde blitt arrestert, i Barcelona, med noen ryggsekker på ryggen, osv.

    Så da ble det litt dumt, å dra til Barcelona, tenkte jeg.

    For det var jo sånn.

    At Christian Grønli, (i Barcelona), jo hadde bedt meg om, (et par år tidligere), å ta masse bilder, (for han), av Munch-museet.

    (Noe jeg måtte låne, min lederkollega Frederick, (fra Rimi Bjørndal), sitt digitalkamera, for å få gjort unna, husker jeg).

    Så jeg lurte vel kanskje litt på, om Christian Grønli muligens, var involvert, i Munch-ranet, da.

    (For dette var vel, en litt rar ting, å be meg om.

    Nemlig å ta masse bilder, av Munch-museet.

    Skoleoppgave, (eller ikke), mener jeg).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg søkte nå litt, på nettet, om når det var, som David Toska ble arrestert, i Spania.

    Og det var i begynnelsen av april, i 2005.

    Så det var nok sånn, at jeg leste om dette, på gården Løvås, i Kvelde, (hos onkel Martin og dem).

    (Og ikke fra en nettkafe, i Paris, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 7 – Kapittel 36: Enda mer fra Paris

    Mens jeg bodde, på det andre hotellet, (det med ‘lær-madrasser’), i Paris.

    Så ringte jeg søstera mi Pia, fra like utafor hotellet, husker jeg.

    (Det må vel ha vært fra den norske ‘reserve-mobilen’ min, antagelig.

    Noe sånt).

    Og dette, var mens jeg gikk, innimellom masse uteliggere, (som nettopp hadde fått mat, i/ved en kirke, som lå, ved siden av hotellet).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så ringte jeg Pia, fra noen telefonkiosker, (i Paris), husker jeg.

    Og det kan antagelig ha vært, fordi at ‘reserve-mobilen’ min, var en kontantkort-mobil.

    Så det kontantkortet, gikk kanskje tomt, for ringetid, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker, at jeg forklarte til Pia, (på telefonen), at jeg bodde, (på et hotell), like ved jernbanestasjonen Gare du Nord, i Paris.

    (Noe sånt).

    Og Pia, (som muligens ble litt overraska, siden at planen min egentlig var, at jeg skulle bo, (og studere), et helt år, i Sunderland), hu sa det, at hu hadde vært, ikke så langt unna, den delen av Paris.

    (Noe sånt).

    For hu hadde gått, på språklinja, på Drammen Gym da, (var det vel).

    Og i forbindelse, med den skolegangen, så hadde klassen hennes, dratt på en slags reise, til Frankrike, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var ikke vant til, å ha, kontantkort-mobil.

    Så derfor, så spurte jeg Pia, om hu kunne ringe politiet, (i Norge).

    Siden at jeg hadde overhørt, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, et drøyt år tidligere, da.

    (For jeg måtte nesten forklare Pia, om det her med ‘mafian’, da.

    For å forklare grunnen til, at jeg plutselig ringte, fra Paris, da.

    Noe sånt).

    Og Pia fortalte vel seinere, (når jeg ringte henne, på nytt, fra en telefonkiosk, i Paris), at hu hadde kontakta politiet, på Manglerud politistasjon.

    (Noe sånt).

    Og at de hadde sagt, at dette ikke var noe, å bry seg om, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg ville vel gjerne, ha noe skriflig, (fra politiet), før jeg tok det de sa, for ‘god fisk’, liksom.

    Så derfor, så slo jeg meg ikke helt til ro, med dette, som Pia sa, (husker jeg).

    Men jeg ble istedet i Paris, i et par uker til, (eller egentlig, på fortsatt ubestemt tid), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 35: Mer fra Paris

    Det var også sånn, at jeg var en del, på noen internett-kafeer, i Paris.

    Det var et par internett-kafeer, i nærheter av Rue de Chabrol, (hvor det første og siste hotellet mitt, lå).

    Det var en internett-kafe, som var drevet, av noen veldig sorte negre, (husker jeg).

    Og der, så lukta det, som at disse negerne, nettopp hadde hatt heftig sex, en gang, (en søndag, var det vel), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen internett-kafe, lå i den gata, som Rue de Chabrol, var en sidegate til, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og den internett-kafeen, var drevet, av noen mørkhudete muslimer, (av noe slag), sånn som jeg skjønte det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men. 

    Det var fortsatt mye som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at skulle prøve å få skrevet om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer, å få til dette.

    Vi får se.

    PS.

    Denne VGD-posten, tror jeg, at jeg må ha skrevet, fra den ‘pakistanske’ internett-kafeen, (som lå, ikke så langt unna, Rue de Chabrol):

    pakistansk internett kafe paris

    PS 2.

    Den andre VGD-posten, på skjermbildet ovenfor.

    (Den fra 30. mars).

    Det var, fra en av de første dagene, som jeg bodde, på gården Løvås, (som var drevet av min onkel Martin), i Kvelde.

    Martin sin stesønn, (må man vel kalle han), Risto.

    Han hadde fått en mp3-spiller, til jul, (eller noe sånt).

    Og den fikk jeg til å funke, da.

    Men den VGD-posten, var om en mobil, (ser det ut som).

    Så det var kanskje Risto sin storesøster Andrea.

    Som lurte på, om jeg kunne hjelpe henne, sånn at hu også kunne bruke, sin mobil, som mp3-spiller.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Grunnen til at jeg kalte meg ‘beattie’, på VGD, på den tida.

    Det var fordi, at det var vanskelig, å få det første VGD-nicket mitt, (‘cons’), til å funke, fra utlandet.

    For VGD har noe slags SMS-løsning, som noen ganger, er litt kronglete, (må man vel si), for å liksom ‘verifisere’ nick, da.

    (Noe sånt).

    Det er mulig, at problemet var, at jeg ikke fikk betalt Netcom-regninga.

    Siden at jeg ikke fikk studielånet, før i januar 2005.

    (Mer enn fire måneder forsinket).

    Og at jeg derfor, ikke kunne skrive, på VGD, på slutten, av 2004.

    Og at jeg derfor brukte min ‘reserve-mobil’.

    (En kontankort-mobil, som jeg hadde kjøpt billig, på Rimi Langhus, sommeren før.

    Siden at de solgte mobiler, til halv pris, for å bli kvitt de, liksom.

    Siden at det hadde hopet seg opp mobiler der, fra noen mobil-kamanjer, som Rimi hadde hatt, i de foregående månedene/årene.

    Og da syntes jeg nok, at det så dumt ut, å ha nicket: ‘cons2’, (eller noe sånt).

    Så jeg brukte nicket ‘beattie’, etter en fotballspiller, (James Beattie), som Everton, (mitt engelske favorittlag), nettopp hadde kjøpt, på den tida, (var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg så nå, i et tidligere Min Bok 7-kapittel.

    At jeg bodde, på et hotell, på Gardermoen, fra 26. til 27. februar, (i PS-et):

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/09/min-bok-7-kapittel-16-kbenhavn.html

    PS 5.

    Og jeg husker, at det var en Everton-kamp, på TV.

    Den første dagen min, i Paris, (var det vel).

    (Da jeg bodde, på et hotell, som het noe med Champagne.

    Hvor jeg hadde TV, på rommet, husker jeg).

    Og det må ha vært, Everton – Blackburn, som ble spilt, søndag 6. mars.

    Så jeg bodde i Paris.

    Fra 6. mars, til i slutten av mars da, (i 2005).

    Så jeg bodde, i Paris, i cirka tre uker da, (i 2005), på tre forskjellige hoteller.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Så den VGD-posten, fra 4. mars.

    Den var nok da antagelig, fra internett-kafeen, hos herberget Generator, i Berlin.

    (Hvor jeg bodde, i 2-3 netter.

    Før jeg dro videre, til Paris, med et natt-tog, lørdag 5. mars, (må det vel ha vært).

    Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Så fra jeg flytta, fra the Forge, (noe som må ha vært, i begynnelsen av februar, i 2005).

    Og til jeg dukka opp, hos min onkel Martin og dem, i Kvelde, i påsken, (i slutten av mars, i 2005).

    Så skrev jeg bare, på VGD, en gang da, (nemlig den posten, som jeg skrev, fra Generator, i Berlin, 4. mars), kan det virke som.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    fra berlin løvås the forge osv

    http://vgd.no/system/search/?extended=1&query=&forum=0&nick=beattie&date-filter-from=&date-filter-to=&sort-by=date&sort-order=desc&offset=25

    PS 9.

    Jeg tulla litt, på VGD, fra Kvelde, (innimellom noe jobbing, på gården, sikkert):

    tulla fra kvelde paint

    http://vgd.no/sport/fotball-premier-league/tema/797804/tittel/morrissey-er-jo-fraa-england/innlegg/10228447?xtmc=&xtcr=36#post10228447

    PS 10.

    Jeg skal skrive mer om, tida på gården Løvås, (i Kvelde), i Min Bok 8, (hadde jeg tenkt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 7 – Kapittel 34: Og enda mer fra Paris

    Det var også sånn, at en gang, når jeg gikk rundt, i Paris.

    (Like etter at han ‘mafisoen’, hadde stått, i hotell-lobbyen).

    Så stod det en fyr, på et gatehjørne, (som jeg ganske ofte, pleide å gå forbi).

    Og han sa liksom halvhøyt noe, (mens han stirret ‘stygt’ på meg, må man vel si), da jeg gikk forbi.

    Noe på ‘p’, eller noe.

    Så jeg, (som var ganske anspent, fra før).

    Jeg klikka helt, og dro, til politiet, da.

    Og forklarte der, til ei pen brunette, i 30-åra, (på engelsk), at noen sagt, at jeg var pedo, eller noe sånt.

    (For det var det, som jeg mistenkte, at han fyren hadde sagt, (på fransk), da.

    Noe sånt).

    Og da, så sa hu franske politidama, at jeg måtte prate, med ei negresse-politidame, som satt der.

    Men hu snakka ikke så bra engelsk.

    Så det ble til, at jeg istedet prata, med hu brunetta igjen, (på engelsk), da.

    Og hu brunetta, ba meg om, å istedet dra, til et annet politikammer.

    (Siden at jeg bodde, på et hotell, i nabo-bydelen, i Paris.

    Noe sånt).

    Men det turte jeg ikke, (husker jeg).

    Jeg tok en drosje, til den adressen.

    Men den mørkhudete drosjesjåføren, ville ikke kjøre, helt fram, til politistasjonen.

    Så da turte ikke jeg heller, å dra dit, da.

    (Noe sånt).

    Så det ble til at jeg droppa det, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så begynte jeg, å oppføre meg, litt tøffere, i Paris, (husker jeg).

    Jeg dro innom noen horer, som jeg hadde sett, at stod, utafor et bygg, i en sidegate, til den gata, hvor O’Sullivans Grand Boulevard lå.

    Men ei pen blond hore, (som stod, i en rekke av horer, utafor et bordell), var vrang, husker jeg.

    Så jeg dro istedet, og kjøpte meg en burger og noen øl, på en restaurant.

    (Dette var en restaurant, hvor betjeningen, gikk rundt, i cowboy-uniformer, husker jeg.

    Og de snakka engelsk, med amerikansk aksent, vel.

    Og jeg drakk Kronenbourg-øl, til burgeren, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde spist, på ‘cowboy-restauranten’, så gikk jeg tilbake, til det horehuset, da.

    (Det er mulig, at jeg gikk forbi køen.

    For det stod en svært gjeng, med unge menn, som bare stod der liksom, (husker jeg).

    Noe sånt).

    Og da, så hadde jeg blitt, ganske full, og endte opp, med ei ganske gammel hore, (som ikke virka så sur), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu gamle hora, fikk alle pengene, som jeg hadde, i kontanter cirka, (kanskje rundt 1500-2000 kroner, i euro).

    Og da fikk jeg en øl, husker jeg.

    Og hu var god i senga, så jeg ble helt rar da, (husker jeg).

    Og hu ville også at jeg skulle slikke på brystvortene hennes, mens jeg lå oppå henne.

    (Noe jeg aldri har opplevd før, at horer har ønsket, at jeg skulle gjøre).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu gamle hora og meg.

    Vi møtte, ei yngre hore, og en sjenert, ung franskmann.

    I  trappa.

    Da vi gikk ut, av horehuset igjen da, (husker jeg).

    Og da stoppa de to horene opp, og prata litt da, (på fransk), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så gikk jeg bort, til O’Sullivans.

    Og på veien, så spilte jeg fotball, (med noe skrot, som lå, i gata), med en uteligger, (som gikk rundt der), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 33: Enda mer fra Paris

    Det var også sånn, i Paris, at det stod det en slags ‘alfons’, (eller noe i den duren), utafor O’Sullivans, en gang, når jeg skulle hjem, om kvelden, husker jeg.

    Og da var jeg nok rimelig full, for jeg husker ikke helt nøyaktig, hva det var, som denne sjarlatanen, (eller hva man skal kalle han), skulle selge meg igjen, da.

    Men det var nok et eller annet, med nakne damer, (eller noe i den duren), vil jeg nok tippe på.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Oslo, (på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004)).

    Så var det sånn, at de solgte kebab ‘overalt’, i Oslo sentrum, natt til søndag, (når folk skulle hjem, fra utestedene, osv.), sånn som jeg husker det.

    Og Paris sitt svar, på ‘kebab-sjappene’.

    (I 2005, ihvertfall).

    Det var ‘crepe’, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker jo det, at i den ‘ekstremist-gjengen’, (Lyche/Depeche-gjengen), som min søster Pia var med i, i Drammen, på slutten av 80-tallet.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Så fantes det en fyr, som het Andreas vel, som pleide å gå med frakk og som også solgte bakte poteter, (fra en vogn), på Bragernes torg, (som vel forresten er Norges største torg).

    Så at man solgte bakte poteter, (eller lignende), fra vogner, (på torg osv.), det kjente jeg jo til, fra før.

    Men dette crepe, var noe nytt, for meg da, (må jeg si).

    Eller, at crepe var noe nytt, for meg.

    Det kan man vel forresten ikke si, det heller.

    For bestemor Ågot, pleide en gang i blant, å lage pannekaker, og servere de, med blåbærsyltetøy osv., i ‘Ågot-huset’, på 80-tallet, (husker jeg).

    Og crepe, det var vel rett og slett, en slags pannekake, (vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Crepe, det kunne man få, med masse forskjellig pålegg, (husker jeg).

    Og jeg pleide å kjøpe crepe, (altså pannekake), med ‘jambon’, (altså skinke), mener jeg å huske.

    For da ble det nesten som kebab, da.

    Da ble det liksom, som et ordentlig måltid, (mener jeg).

    (Noe sånt).

    Siden at pannekaker, (som de fleste andre bakevarer vel), inneholder mye karbohydrater.

    Men kroppen trenger også proteiner, og derfor, så pleide jeg, å kjøpe, crepe med skinke, da.

    Siden at jeg vel tenkte, at dette, ble et bedre måltid, (eller et mer ‘fullverdig’ måltid), enn crepe med noe søtt pålegg, for eksempel.

    Og crepe med søtt pålegg, det ble dessuten, litt for søtt, for meg, (må jeg si).

    Jeg var mest vant til, å spise hamburger eller kebab, som nattmat, liksom.

    Og da ble det liksom ikke det samme, med crepe med Nutella og banan liksom, (selv om dette var en populær crepe-variant, (i Paris), spesielt blant damene, sånn som jeg husker det).

    Så både av ernærings-messige og smaks-messige grunner, så foretrakk jeg crepe med skinke da, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var ikke sånn, at jeg fikk pannekaker med skinke, av bestemor Ågot, (på 80-tallet), for eksempel.

    Så dette var noe, som jeg bare spiste, i Paris, da.

    Det er mulig, at jeg ikke tenkte, før etter at jeg dro, fra Paris, (våren 2005), at crepe og pannekaker, var det samme.

    Det er mulig.

    Og det er også mulig, at jeg spiste crepe med ost og skinke.

    (Og ikke bare med skinke).

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.

    Men skinke var ihvertfall, en av ingrediensene, som jeg pleide å bestille, (som pålegg), når jeg kjøpte crepe, i Paris, (i 2005), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det stod, en sånn crepe-vogn, ikke så langt unna O’Sullivans, (sånn som jeg husker det), våren 2005.

    Og det var jo ikke så kjølig akkurat, (i Paris, om våren).

    Så folk pleide å liksom henge, rundt den crepe-vognen, (og spise nattmat), etter at utestedene stengte, i helgene, da.

    (Noe sånt).

    Og det fantes også, mange fler crepe-vogner, på andre plasser, i Paris, (sånn som jeg husker det).

    Og bare ved O’Sullivans, så fantes det vel mer, enn bare et crepe-utsalg, (hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mens jeg spiste crepe med skinke, (var det vel), ved den ene crepe-vognen, utafor O’Sullivans, en natt til søndag, (var det vel antagelig).

    Så prøvde jeg, å chatte litt, med ei ung fransøse, som stod like ved meg, (og åt crepe), da.

    Men hu ville ikke snakke med meg, (sånn som jeg husker det).

    Hu gikk istedet bort, til en ung pakistansk mann, (var det vel), og liksom gjemte seg, borte ved han, da.

    (Noe sånt).

    Og han pakistaneren, sa til meg det, (om hu unge fransøsa), at: ‘She speaks very bad English’.

    (Noe sånt).

    Så ungdommen i Paris, er kanskje litt islamisert, (eller noe i den duren), da.

    Det er mulig.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg chatta litt, (på engelsk), med ei tysk eller nederlandsk dame, (var det vel), som bestilte crepe med Nutella og banan, (fra et annet crepe-utsalg, (ved O’Sullivans), enn der jeg selv, pleide å kjøpe crepe, vel).

    For jeg lurte på, hvordan hu klarte, å spise, en sånn ‘søt smørje’ liksom, da.

    (Noe sånt).

    Men dette var visst veldig godt da, (forklarte hu).

    Selv om jeg nok regna med, at grunnen til at hu likte dette, var fordi, at hu var kvinne, (og at damer, nok muligens ofte, har andre favoritt-smaker, enn menn), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 32: Mer fra Paris

    Mens jeg bodde, (på hotell), i Paris.

    Så pleide jeg å gå, en del ganger, til en avis-kiosk, som lå, inne på jernbanestasjonen Gare du Nord, (husker jeg).

    Der hadde de engelskspråklige aviser, (som Daily Mail, vel).

    Og ei ung fransøse, (som jeg har glemt, hvordan ser ut nå, selv om jeg mener å huske, at hu var, ganske pen), pleide å jobbe der, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var på denne tida, at boken: ‘Da Vinci-koden’, var så populær, (husker jeg).

    Men fra den tida, som jeg jobba, som butikksjef, (noe jeg jobba som, fra 1998 til 2002), så pleide jeg vel å være, litt ‘kul’ liksom, da.

    (Eller hvordan jeg skal forklare det).

    Så jeg syntes liksom ikke, at det hørtes så kult ut, å lese, den samme boken, (‘Da Vinci-koden’), som ‘alle andre’, liksom.

    Så derfor, så kjøpte jeg heller en annen bok, (på engelsk), av den samme forfatteren, (Dan Brown, var det vel), i den aviskiosken, (på Gare du Nord), da.

    Og det var en bok, som het noe lignende, av: ‘Angels and Demons’, (eller noe i den duren), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det ble ikke til, at jeg fikk lest noe særlig, av denne boken, (i Paris), husker jeg.

    (For jeg hadde også en Kafka-bok, (på dansk), som jeg hadde kjøpt, i København, en uke eller to, før jeg havnet, i Paris, vel).

    Men etter at jeg hadde vært, i Paris, i cirka en måned, (må det vel ha vært), så havna jeg, på gården, til onkel Martin og dem, i Kvelde, da.

    Og der, så var jeg, for det meste, på gården.

    (Siden at jeg hadde overhørt, på Rimi Bjørndal, (i 2003), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så når bestemor Ingeborg, hadde bursdag, i juni, i 2005.

    Så hadde jeg ikke noe særlig mulighet, til å få kjøpt, noen gave.

    (Siden at jeg for det meste, var på gården Løvås, da.

    Og der var det ingen butikker, for å si det sånn).

    Så derfor, så ga jeg bare bestemor Ingeborg, den Dan Brown-boken, (fra Paris), i bursdaggave, da.

    (Selv om det egentlig var sånn, at dette var en bok, som jeg hadde kjøpt, for å ha noe lesestoff liggende liksom, (for å si det sånn), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Etter at jeg bodde, på Løvås, (i Kvelde), så flytta jeg tilbake, til England.

    Og mens jeg bodde der, (i Liverpool), så sendte bestemor Ingeborg brev, om den boken, som jeg hadde kjøpt i Paris, og gitt til henne, i Kvelde.

    (Selv om bestemor Ingeborg, her skriver, den norske tittelen, på boken.

    Men den boken, var altså kjøpt i Paris, (sånn som jeg husker det), og var nok derfor, på engelsk da, (for å si det sånn)).

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    bok på engelsk

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1005165043608&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater