johncons

Stikkord: Min Bok 7

  • Min Bok 7 – Kapittel 13: Frankfurt

    Etter å ha vært, i Amsterdam, i ti dager, (eller noe sånt).

    Så bestemte jeg meg for, å heller dra, til Tyskland, (husker jeg).

    Det var fordi, at det ikke var så mange jobber, for norsk-talende, i Nederland.

    Og fordi, at jeg syntes det, at det ble nesten litt ‘hett’ liksom, i Amsterdam.

    (Jeg mener, at jeg hørte det, mens jeg pakket, at noen briter sa: ‘Let’s pick him up at the airport’, eller noe sånt).

    Så jeg dro heller til jernbanestasjonen, (husker jeg).

    Og kjøpte så en billett, til Hamburg, (var det vel).

    Og så gikk jeg av det toget, (mener jeg å huske).

    I Duisburg, (var det vel), hvor jeg spiste, på en McDonalds-restaurant, (eller om det var en Burger King-restaurant), på togstasjonen, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og så tok jeg, et annet tog, til Frankfurt, (mener jeg å huske).

    Og der, så booket jeg hotellrom, på jernbanestasjonen, (husker jeg).

    Av en kar, (på en turistinformasjon vel), som hadde veldig tysk aksent, når han snakket engelsk.

    (Han sa ikke ‘think’, men han sa istedet ‘zink’, da.

    For å prøve å forklare.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette hotell-rommet, (som jeg fikk, i Frankfurt), kosta bare, cirka 20-30 euro, (mener jeg å huske), per døgn.

    (For jeg prøvde fortsatt, å være økonomisk, (siden at jeg er økonom osv., fra handel og kontor da, for å si det sånn), sånn at studielånet mitt, skulle vare, lengst mulig).

    Så det var mulig, å bo, nokså billig, i Frankfurt, (selv om det ikke var do på rommet vel), mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Frankfurt, så var det en internett-kafe, (drevet av noen innvandrere vel), på jernbanestasjonen, (husker jeg).

    Og jeg husker også det, at jeg gikk litt, ‘borti der’, liksom.

    Og så gikk jeg vel på en buss, (mener jeg å huske).

    Og da fant jeg et slags kjøpesenter, et stykke ‘borti der’, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og noe, som jeg likte, å kjøpe, på den matbutikken, som jeg ‘fant’, i Frankfurt.

    (Det var vel muligens en Lidl-butikk, (eller noe sånt)).

    Det var Ritter Sport marsipan-sjokolader, (de med det røde papiret), husker jeg.

    For de kosta vel bare 5-6 kroner, (i norske penger), og var veldig gode, (husker jeg).

    (Min mor, pleide å noen ganger kjøpe Ritter Sport-sjokolader, da jeg bodde, hos henne, i Larvik, på 70-tallet, husker jeg.

    Selv om hun vel aldri, kjøpte denne typen Ritter Sport, (nemlig den med marsipan), såvidt jeg husker.

    Muligens fordi, at denne Ritter Sport-smaken, ikke fantes, i Norge, (på den tida)).

    Og da jeg bodde, på det hotellet, i Amsterdam.

    Så pleide jeg vel forresten, å kjøpe Doritos, og spise de, på hotellrommet.

    (Som kveldsmat/snack, liksom.

    For som middag, så kjøpte jeg jo burgere, på McDonalds og Burger King).

    For jeg fant aldri noen ‘skikkelige’ matbutikker, i Amsterdam, (må jeg si).

    Bare ‘storkiosk-aktige’ butikker, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at på selve hovedjernbanestasjonen, i Frankfurt.

    Så hadde de en matbutikk, husker jeg.

    Og jeg husker det, at den matbutikken, solgte ferdiglaget mat, rimelig billig, (fra en ferskvaredisk der).

    (Det var ei middelaldrende tysk dame, (med en slags hvit kokke-uniform på seg vel), som stod, i den ferskvaredisken, husker jeg).

    Og mens jeg stod der, og så litt, på varene, i disken, så dukket det opp, en tysker der, som kjøpte en matrett, til cirka en euro, (altså i underkant av ti norske kroner), husker jeg.

    Og da prøvde jeg også, en sånn matrett, (husker jeg).

    Og det var kokt/grillet, (og nylaget/varm), hamburgerrygg, (eller noe i den duren), vil jeg vel tippe på.

    Og det var ordentlig mat, og mye mat, for pengene, (vil jeg si).

    Så i Tyskland, så har de god mat ofte, (må jeg nesten si).

    Og også billig mat.

    (Og øl var også billig der, må jeg si).

    Så Tyskland er et bra land, når det gjelder mat, (må jeg nesten si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes det, (mens jeg var i Frankfurt), at jeg trengte en ferie, (og litt sol).

    For jeg var litt anspent vel, og hadde ikke vært i Syden, på mange år.

    Så jeg ringte vel, et reisebyrå, (i Frankfurt), som også lå, litt ‘borti der’, liksom.

    (Jeg lurer på om jeg kjøpte, en ny mobil, i Duisburg, (mens jeg ventet, på toget, til Frankfurt).

    Jeg kjøpte ihvertfall en litt ‘nerdete’ mobil, (eller hva man skal kalle det), på kontinentet, en gang, (i 2005), husker jeg.

    Og det var vel en mobil, som var billigere, enn de billigste Nokia-mobilene, (mener jeg å huske).

    Men jeg husker ikke lenger, hvilket merke, som denne mobilen var.

    (Men det var muligens, et litt ukjent tysk merke, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu dama, hos reisebyrået, hu anbefalte meg, en ferie, til Malta, (husker jeg).

    Men da jeg dukka opp, på reisebyrået, for å betale, for den billetten.

    Så mente hu tyske reisebyrå-dama, at jeg heller burde reise, til Kanariøyene, (eller om det var til Mallorca), husker jeg.

    Så jeg bestilte heller den reisen, (som hu reisebyrå-dama anbefalte), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg gikk litt ‘borti der’, i Frankfurt.

    (Og også, når jeg tok den bussen, ‘borti der’, liksom).

    Så var det sånn, at man noen ganger kunne se, Frankfurt skyline, (husker jeg).

    Og det var noen få skyskrapere da, (husker jeg).

    En klynge skyskrapere, (må man vel si, at det var).

    Og blant disse ganske få skyskraperne.

    Så var det to skyskrapere vel, som var litt rart, (eller morsomt), formet, (mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter, at jeg flyttet, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg lurer på, om det kan ha vært, de her skyskraperne, som jeg husker, fra da jeg bodde, (noen dager), i Frankfurt, i 2005:

    frankfurt skyskrapere

    https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_tallest_buildings_in_Frankfurt#/media/File:Deutsche-bank-ffm001.jpg

  • Min Bok 7 – Kapittel 12: Enda mer fra Amsterdam

    Det var også sånn, at jeg møtte en ‘jente-gjeng’, en gang, da jeg gikk tilbake til hotellet, (om natten, etter å ha vært ute, på byen), husker jeg.

    Og disse unge damene, dro meg med, til et utested, (husker jeg).

    (Ei av de, hadde krøllete hår, vel).

    Og dette utestedet lå også, ved Rembrantplein, (husker jeg).

    Og disse nederlandske damene, introduserte meg vel, for en eller annen kar vel, (mener jeg å huske).

    Men hvorfor de gjorde det, det var ikke, helt klart, for meg, (må jeg si).

    Og det utestedet, var også, ganske tomt, (sånn som jeg husker det).

    Så det ble vel til, at jeg bare stakk derfra, (for å finne på noe annet), vel.

    Selv om jeg husker det, at ei av de damene, (eller om det var han karen), jobba, på flyplassen der, (altså Schiphol).

    Og da tulla jeg, (husker jeg), og spurte, om de hadde funnet, kofferten min.

    (For jeg hadde jo lagt igjen den kofferten der, med vilje.

    Og tatt av navnlappen.

    Siden at jeg var så lei av, å dra på, to tunge kofferter.

    Og flyplassen Schiphol, er vel en av de største, i Europa, (mener jeg å huske, fra #quiz-show, må det vel ha vært).

    Så at noen skulle huske min koffert der, og snakke om det, til alle og enhver, (som jobba, på den flyplassen).

    Det var noe jeg tulla med da, (i fylla), for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg, et par-tre kvelder, dro innom, en slags pub, (eller øl-stue), som lå, mellom hotellet og Rembrandtplein.

    Og der drakk jeg en del øl, (mener jeg å huske).

    Og det var ofte dårlig plass der, så jeg måtte vel stå og drikke der, (sånn som jeg husker det).

    Og en gang, så kom jeg i prat, med ei ung nederlandsk dame, (som stod og hang der), husker jeg.

    Dette var ei lyshåra dame, vel.

    Og jeg sa noe sånt, som at det var kanskje egentlig bra, sånn som de hadde det, i Amsterdam, med coffee-shops, (hvor man kunne kjøpe hasj), og Red Light-district, osv.

    Men da klikka hu blondinna, (husker jeg).

    Og så sa hu det, på engelsk, (nesten skrikende, må man vel si), at hu syntes, at det var bedre, sånn som vi hadde det, i Skandinavia, (hvor jeg vel hadde forklart henne, at jeg selv var fra), og det var ‘filthy’, (eller noe lignende), sånn som de hadde det, i Amsterdam.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg bodde, i Amsterdam, så spiste jeg, på Burger King og McDonalds, hver dag, (mener jeg å huske).

    Og det stemmer faktisk, det som de sier, i filmen ‘Pulp Fiction’.

    Nemlig at det er vanlig, så spise pommes frites-en, med majones, i Amsterdam.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, da jeg gikk inn, på en McDonalds, (eller om det var en Burger King), i Amsterdam.

    Så spilte de faktisk Maria Mena, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som jeg var, på en Burger King-restaurant, i Amsterdam.

    Så fikk jeg et gratis Coca Cola-glass, av ei ung, nederlandsk dame, som liksom ‘skøyt’ fram puppa, (mens hu snakka), mener jeg å huske.

    (Men jeg tok ikke det glasset med meg, da jeg flytta, fra Amsterdam.

    For jeg hadde litt dårlig plass, i kofferten min, (mener jeg å huske).

    Så jeg lot det glasset stå igjen, på hotellrommet, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg dro, på et kjent varemagasin, (med godt renome vel), i Amsterdam sitt shopping-distrikt.

    (Noe lignende av Strøget, i København, kanskje).

    Og der, så fant jeg igjen, den brune Marlboro-skinnjakka, som jeg hadde sett, i London, (i et varemagasin, i Oxford Street der).

    Og den jakka, kosta vel kanskje noe sånt, som 500-600 euro, (eller noe i den duren).

    (Altså omtrent 5000 kroner, da).

    Men jeg hadde lagt igjen, en del klær, (blant annet en grønn Yves Saint Lauren-jakke, som jeg hadde kjøpt, (på Debenhams), i Sunderland, (og som jeg ikke turte å gå med, i London, fordi at den vel fikk meg til å se, litt ‘nazi’, (eller skinnhead), ut)), i den ene kofferten min, på flyplassen.

    Og jeg var vant til å ha, fire-fem jakker, da jeg bodde, på the Forge.

    Så jeg kjøpte meg denne Marlboro-jakka da, (husker jeg), selv om den var dyr.

    Og jeg prøvde den, flere ganger, på hotellrommet mitt, (husker jeg).

    Men den jakka, lagde en sånn ekkel ‘gnisse-lyd’.

    Når armene kom borti selve jakka, (husker jeg).

    Så jeg orka ikke, å gå med, den jakka, (husker jeg).

    Så jeg dro tilbake, (til det varemagasinet), og bytta den jakka, (etter noen dager), husker jeg.

    (De hadde en egen ‘bytte-avdeling’, (eller noe sånt), mener jeg å huske).

    Selv om jeg syntes, at det var litt flaut, å gå å bytte sånn, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg ville fortsatt ha meg, en ny jakke da, (husker jeg).

    Jeg hadde vel bare en enkel, kort, svart vindjakke, fra H&M, som jeg hadde kjøpt meg, mens jeg jobbet, som butikksjef, på Rimi Langhus, vel.

    Og en tjukk, (og ganske tøff), jakke, fra Marlboro, (på Oslo City), som jeg hadde kjøpt, (høsten 2002, må det vel ha vært), etter at jeg hadde fått vite, (av min Rimi-distriktsjef Anne-Katrine Skodvin), at jeg skulle begynne, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, etter at jeg sluttet, som Rimi-butikksjef, sommeren 2002).

    Så jeg hadde bare to svarte jakker, da.

    Og det ble kanskje litt ensformig, (tenkte jeg vel).

    (Noe sånt).

    Så jeg kjøpte meg, en grønn, halvlang skinnjakke, i en liten butikk, (eller bod), i ‘shopping-gata’, i Amsterdam, (husker jeg).

    (En jakke, som bare kostet, en brøkdel, av hva den Marlboro-jakka kosta, vel).

    Men så var det sånn, at jeg en dag tok heisen, (av en eller annen grunn), på hotellet.

    (For å komme opp, til hotellrommet mitt.

    Som antagelig lå, i tredje eller fjerde etasje, (eller noe sånt), da.

    Selv om jeg ikke husker, nøyaktig hvilken etasje, som det hotellrommet lå i, lenger).

    Og da syntes jeg det, at jeg så ut, som en torpedo, (eller noe sånt), i den grønne skinnjakka, (i speilet, i heisen, på hotellet).

    (Så jeg fikk litt sjokk, da).

    For jeg hadde jo trent en del, etter høsten 2002.

    (Da jeg begynte, å studere, ved HiO IU.

    For jeg begynte samtidig, å trene, på Sats, (et medlemskap, som jeg fikk ganske rimelig, siden at jeg var HiO-student, vel).

    Og jeg hadde også trent mye, (spesielt svømming), i Sunderland, (på the Sports Centre der).

    Så jeg hadde blitt rimelig bredskuldra da, (for å si må man vel si).

    (Muligens på grunn av, mye tung jobbing, (i Rimi), spesielt med kjølevarer og frukt, (i årenes løp), vel).

    Og derfor, så gikk jeg også, å bytta, den skinnjakka.

    Men da, så ville jeg ikke, ha pengene, tilbake.

    Men jeg bytta heller, den grønne skinnjakka, (var det vel), i en kortere, grå skinnjakke da, (mener jeg å huske).

    For da, så så jeg ikke like brei/’skummel’ ut, (som da jeg gikk i, den lange skinnjakka), syntes jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som jeg gikk, tilbake til hotellet, om natta, (i Amsterdam).

    Så var det sånn, at jeg prata litt, med ei dame, (som gikk samme veien, som meg), i fylla, (må jeg si).

    Og da var det sånn, at hu dama, plutselig gikk bort til en politimann, som stod, langs veien der, og klagde på meg, (eller noe sånt), da.

    (Og sånt var jeg ikke vant med, fra Oslo, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det var mye briter, i Amsterdam, (husker jeg).

    Jeg så noen busser, (ved hotellet, var det vel), som reklamerte, for en ferje, som gikk, mellom Amsterdam og Newcastle, (en by, som jeg ganske nylig, hadde vært en del i, i forbindelse med, at jeg studerte, i nabobyen Sunderland).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en kveld, (i Amsterdam), så gikk jeg, den motsatte veien, av Rembrandtplein.

    Og da, så havnet jeg, på en pub, (må man vel kalle det), hvor det vanket, litt mer etablerte folk, (må man vel si), enn i området rundt Rembrantdplein, da.

    Og der, så kjøpte jeg, en eller to halvlitere, (husker jeg).

    Selv om jeg kanskje ikke passet så bra inn der, (siden at jeg var norsk), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi få se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 11: Mer fra Amsterdam

    I Amsterdam, så fortsatte jeg, på omtrent den samme måten, som i London.

    Jeg prøvde å etablere meg, (og finne et sted å bo), liksom.

    Jeg glemte nesten det, at jeg ikke bodde i England lenger, (husker jeg).

    For ‘alle’ pratet engelsk, over alt.

    Og jeg lærte bare et nederlandsk ord, i den drøya uka, (var det vel), som jeg bodde, i Amsterdam.

    Og det var ‘dank’, (som betyr ‘takk’).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var en internett-kafe, som lå, like ved Rembrantplein, (husker jeg).

    Og dit, så dro jeg, hver dag, (må man vel si), for å lete etter leiligheter, (på nettet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det lå en kiosk, på Rembrantplein.

    Og der pleide jeg å kjøpe den britiske avisen ‘Daily Mail’, hver dag, (sånn som jeg husker det).

    Jeg husker at jeg lå i senga, (må det vel ha vært), på hotell-rommet, og leste feriereise-bilaget, fra den avisen.

    Og de hadde bilde, av en bikinidame, i annonsen, for reiser, til Israel, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg søkte, etter boliger, på nettet.

    Og jeg fikk en e-post, fra noen karer, i et bofelleskap, i Amstelveen, (en dag), husker jeg.

    Amstelveen, lå like utenfor Amsterdam.

    Og jeg tok en drosje dit, (var det vel), for å dra, på visningen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Amstelveen, så gikk jeg ut av drosjen, like ved et kjøpesenter, (mener jeg å huske).

    Og der satt det noen ungdommer, (noen innvandrer og noen lokale jenter, blant annet, vel).

    Og jeg spurte vel muligens dem, om veien, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    (Jeg husker at jeg snakka litt, med en sånn ungdomsgjeng, (som satt like ved der jeg gikk ut av drosjen ihvertfall), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det ble vel til, at jeg ringte, de folka, som hadde visningen.

    Og så henta de meg, i en liten bil.

    To tjukke karer, (mener jeg å huske), at dette var.

    Og de var litt trege, fordi at de hadde kjøpt iskrem, (på veien), mener jeg å huske, at de sa.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra visningen, så husker jeg det, at jeg nesten begynte å grine, da de viste meg, vaskemaskinen der.

    Og det var fordi, at jeg hadde bodd så lenge, på hoteller og herberger.

    (Uten vaskemaskin, da).

    Så det var vel sånn, (på den her ‘hotell-tida’), at jeg brukte mye tid, på å kjøpe meg nye klær, (som sokker, t-skjorter og underbukser, osv.).

    Og så kasta jeg vel heller, de brukte klærne ofte, (istedet for å vaske dem), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det rommet, som ble ledig, i det her bofelleskapet.

    Det var det en dansk ungdom, som skulle flytte ut av, (husker jeg).

    Og jeg snakket såvidt, med han dansken, (på rommet hans, i andre etasje der), husker jeg.

    Og han dansken virka litt kua, (syntes jeg nesten, at det virka som).

    Så jeg lurte litt på, om han dansken, hadde blitt utnytta der, (eller noe i den duren).

    Og at disse ‘tjukkasene’, var homser, som hadde utnytta, han dansken, da.

    Men jeg tørr ikke å si noe sikkert, om hvordan dette, egentlig var.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at disse to ‘tjukkasene’, var IT-folk, som jobba, med Java-programmering, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og da var det vel sånn, at jeg forklarte for disse tjukkingene, at jeg også, hadde drevet, med Java-programmering.

    (Som jeg har skrevet om på CV-en min, (nå i september 2015), så var jeg jo ansvarlig, for Java-programmeringen, på to grupper, (i fagene ‘Programmering’ og ‘Programutvikling’), på HiO IU, studieåret 2002/03).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og noen dager, etter at jeg var, på den her visningen.

    Så fikk jeg en e-post, hvor disse tjukkasene skrev det, at rommet, var leid ut, til noen andre, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, (i Amsterdam), at jeg leste noen tips, om hvordan man kunne få seg tak over hodet, (i den byen), på nettet, (når jeg var, på den nevnte internett-kafeen, ved Rembrandtplein).

    Og et av tipsene var, å dra til universitetet, i byen.

    Og registrere seg der.

    For da kunne man få hjelp, av de, til å få seg bolig, (stod det).

    (Noe sånt).

    Og jeg tok en trikk, (eller noe sånt), var det vel, til universitetet.

    Og fant fram, til riktig kontor, da.

    Og så fikk jeg et slags student-kort der, (mener jeg å huske).

    Og så viste de meg navnene, til de som hadde, ledig bosted, da.

    (Noe sånt).

    Men det var bare innvandrernavn, i det arkivet, som jeg fikk se i.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så jeg tenkte det, at det ble litt skummelt nesten, å bo i et rom, hos en innvandrerfamilie, (eller noe i den duren).

    Så jeg bare droppa, å skrive ned, noen av de navnene da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

    PS.

    Her er det kortet, som jeg fikk, da jeg var på universitetet, i Amsterdam, (i forbindelse med bolig-jakten min der, i 2005):

    kort amsterdam

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002342013034&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

  • Min Bok 7 – Kapittel 10: Amsterdam

    Jeg var litt lei av, å dra på to kofferter.

    (Noe jeg hadde hatt, i London, i et par uker, vel).

    Så jeg prøvde først, å ‘glemme igjen’, en koffert, på Hotel Saint Simeon, (husker jeg).

    Men det funka ikke.

    For hotell-eieren, (må det vel ha vært, nemlig en kar, fra Asia, eller noe sånt, litt oppi åra).

    Han kom da etter meg, (før jeg rakk å kjøre avgårde, i drosjen).

    Med den kofferten, som jeg hadde lagt igjen der da, (husker jeg).

    (Og han hotell-eieren.

    Han skrev også en tilgodelapp for meg.

    Siden at jeg hadde betalt, for fler dager, enn jeg ble boende der, da).

    Men da jeg skulle hente koffertene mine, fra rullebåndet, i Amsterdam.

    Så rev jeg bare av navne-lappen, på den ene kofferten, (en grå lær-koffert, som jeg hadde funnet, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), etter en eller annen tidligere beboer der, (fra 80-tallet kanskje), da jeg bodde alene der, (må man vel si), like før jeg flytta, til St. Hanshaugen, (og Rimi-leilighet), i januar, i 1996).

    Og så lot jeg bare den grå lær-kofferten, ligge igjen, på rullebåndet, (sånn at den nok fortsatte, å gå rundt og rundt, på det båndet, en stund), da.

    (Noe sånt).

    For jeg var så lei av, å ha to kofferter, å dra på, da.

    Det var veldig tungt og kronglete.

    Og jeg var litt i sjokk da, må man vel si.

    For jeg hadde vel tenkt noe sånt, som at London var en så stor by.

    At der, så kunne man gjøre, hva man ville nesten, uten at noen brydde seg, liksom.

    (Og liksom gjemme seg litt, i mengden).

    Så at jeg måtte, (mer eller mindre), flykte derfra.

    Det hadde jeg aldri forestilt meg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde aldri vært, i Nederland, før.

    Men jeg husker det, at noe av det første jeg så der.

    Det var ei pen og ung nederlandsk dame, som gikk forbi meg, sammen med faren sin, (må det vel ha vært).

    Og hu glante fælt på meg, (mens hu gikk forbi meg), av en eller annen grunn, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På flyplassen, så var det en slags turist-informasjon.

    Og derfra, så gikk det an, å bestille hotellrom, (husker jeg).

    Og de booket meg inn, på et moderne hotell, som lå like ved Rembrandtplein, (som betyr Rembrandts torg), husker jeg.

    (Og så tok jeg vel en taxi, fra flyplassen, og ned til det hotellet, (i Amsterdam sentrum), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg sjekket inn, på hotellet.

    Så syntes jeg, at det var sånn, at de hotell-folka, (en mann i 30/40-åra, blant annet , vel), sa noe, om Red Light-district, (eller noe sånt).

    Og da tenkte jeg det, at disse hotellfolka, kanskje forventet det, at jeg skulle dra, til Red Light-district.

    (Og at det var det, som var vanlig, å gjøre, i Amsterdam, liksom).

    Så da tok jeg en taxi dit, den første kvelden, i Amsterdam da, (var det vel).

    (For jeg ville liksom ikke skille meg ut, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg kom fram, til Red Light-district.

    Så var det sånn.

    At mange av de horene, som holdt til der, (i noen slags ‘butikk-vinduer’).

    De var jo kjempepene, (for å si det sånn).

    Og jeg hadde jo lommaboka, full av kontanter.

    (Jeg hadde vel veksla, en del pund, til euro, på flyplassen.

    Noe sånt).

    Så jeg hoppa jo inn, i en av de første ‘bodene’, som jeg så, (i Red Light-district der), da.

    For der, så var det nemlig, ei ganske strøken blondinne, i 20-åra som holdt til, (husker jeg).

    Og hu sa det, at det kosta 50 euro, (eller no sånt), å ha sex, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde jo lommeboka full av penger.

    Og hadde bodd sammen med masse studentdamer, (i Sunderland), uten å få mer, enn et kyss, (av hu lyshåra, tyske studentdama, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6), som var på festen, til Rosario og Federica, i den samme studentleiligheten, som jeg bodde i), liksom.

    Og jeg hadde også bodd på herberge, i London, i en uke cirka, (var det vel), og blitt kjent med masse pene damer der, (fra land som Italia, USA og Irland, osv), uten å liksom, få meg, noe ‘kjøtt rundt p*kken’ da, (som de sier).

    Så jeg bladde jo bare opp 50 euro, (for å si det sånn).

    Og så begynte hu lyshåra hora, og suge meg da, (i den senga som hu hadde, på ‘hore-rommet’ sitt), var det vel.

    Og så spurte plutselig hu hora meg, om jeg hadde noen spesielle ønsker, (husker jeg).

    For det kunne jeg få innvilget, hvis jeg betalte 50 euro til, (eller noe sånt), da.

    Men jeg kom ikke på noe spesielt, å spørre om, (husker jeg).

    Så da sa hu hora det, at da kunne jeg få mer av alt, liksom.

    (Noe sånt).

    Og det syntes jeg, at hørte greit ut, (husker jeg).

    (For hu hora, var jo rimelig pen og sånn da, (husker jeg).

    For å si det sånn).

    Så da betalte jeg bare dobbelt så mye, (husker jeg), for jeg hadde mye penger igjen, av studielånet, som nesten brant litt, i lommeboka og, (kan man vel nesten si).

    Men da fikk jeg vel også, en god del, ganske hot sex, (mener jeg å huske).

    For det var vel sånn, at hu blondinna, først sugde meg.

    (I senga si).

    Og etter det, så var det vel sånn, at jeg havna oppå hu blondinna, (og pulte henne liksom), i den samme senga, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter, at jeg var ferdig, med å ha sex, med hu blonde hora, i 20-åra.

    Så var det sånn, at jeg fortsatte, å kikke meg litt rundt, i Red Light-district der, da.

    (For jeg hadde ikke vært der før).

    Og plutselig, så så jeg det, at det var ei veldig vakker og ung blondinne, som stod, i en annen ‘bod’ der.

    (En del meter unna, hu første blondinna).

    Og da ble det til, at jeg også hoppa inn, i ‘soverommet’, til hu andre blondinna der, (som var en del yngre og mer vever liksom), husker jeg.

    Dette var ei berte, som digga techno, (som hu hørte på, på full guffe), husker jeg.

    Og hu jenta, var vel, i slutten av tenårene.

    (Eller om hu var, i begynnelsen, av 20-årene).

    Og hu så ut, som om hu var 17-18, kanskje.

    Og hu hadde en veldig forseggjort, (og stor), drage-tatovering, over den slanke rumpa si, (altså over en stor del av ryggen da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker det, at jeg var litt flau, over å kjøpe horer der.

    Så jeg husker, at jeg sa det, (når de horene spurte meg), at jeg var svensk.

    Og at kameratene mine, også var, i området utafor der, (i Red Light-district), da.

    (For hvordan skulle jeg forklare det, at jeg hadde havna, i Amsterdam, (og Red Light-district), liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker det, at hu ‘techno-hora’, hadde masse speil, i ‘soverommet’ sitt.

    Og jeg husker det, at jeg kunne se det, (i et av disse speilene, som var rundt senga).

    At p*kken min lå, inne i kjeften til hu hora.

    (Innenfor tennene, vel).

    Og jeg husker det, at jeg så, (i det nevnte speilet), at hu hora, sleika på p*kkhue mitt, mens p*kken min, lå sånn, (inne i kjeften hennes), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu unge hora, også spurte meg, (som hu første hora).

    Om jeg hadde noen spesielle ønsker, som jeg kunne få oppfylt, for 50 euro til.

    Og jeg tenkte det, at hu hora, så jo så sexy ut.

    Så jeg tenkte, at det kunne vært morsomt, å sett litt mer på henne.

    Men det sa jeg ikke.

    Men jeg sa istedet det.

    At jeg kanskje jeg kunne ta henne bakfra litt.

    Så kunne jeg, fått beundret, den kule drage-tatoveringen hennes, (litt mer), liksom.

    Og da fikk jeg jo også, en bra utsikt, til f*tta hennes, (for å si det sånn).

    (Mens jeg liksom, skulle stappe inn p*kken, da).

    Og jeg husker enda det, at hu unge hora, hadde helt stive f*ttelepper.

    (Som stod noen få centimeter ut, fra f*tta, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu unge hora, skjønte kanskje ikke det, at jeg nettopp hadde pult, ei litt eldre blondinne.

    (Og da hadde det vel gått for meg, i en kondom, som første hora, hadde satt på, p*kken min).

    Så jeg kom ikke, av å ta, hu unge blondinna bakfra, da.

    Men hu unge hora, sa etterhvert det.

    At hvis jeg betalte henne fem euro til, så kunne hu betjene meg litt mer, liksom.

    Og fem euro, det var jo ikke så mye liksom, (tenkte jeg).

    Sa jeg sa ja, til dette tilbudet, da.

    Og da, så ba hu unge hora meg, om å legge meg, på ryggen, i senga hennes.

    Mens hu selv, stod på alle fire, over meg.

    (I en slags 69-posisjon, liksom).

    Og da, så fikk jeg virkelig en god utsikt, til f’tta, (og r*mpehullet), hennes, (husker jeg).

    Og så begynte hu unge hora, å r*nke meg.

    Mens hu sa det, at jeg skulle ta på henne osv., (husker jeg).

    Men jeg tok henne ikke, på f*tta, (husker jeg).

    (Selv om f*tta hennes, så ganske pen ut, må man vel si).

    Men jeg tok bare, på rumpeballene hennes litt da, (når hu maste), for å si det sånn.

    (For jeg tenkte det.

    At dette er jo ei hore.

    Og hvem vil ta på f*tta, til ei hore, (som så mange har pult), liksom.

    Noe sånt).

    Men synet av f*tta henne osv., så nærme trynet mitt, fikk meg til å bli ganske opphisset, (siden at hu unge blondinna, så rimelig perfekt ut), da.

    Så det var nok, å studere rumpa og f*tta til hu hora litt, (etter at hu, hadde bedt meg, om å ta på henne), så gikk det for nesten for meg, (husker jeg).

    Og ikke så lenge etter det, så gikk det for meg, av at hu hora, dreiv og runka meg, (i senga hennes), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så tok jeg en taxi, tilbake igjen, til ved hotellet.

    Men da jeg gikk ut, av Red Light-district.

    Så hadde jeg gått ut feil vel, tror jeg, (der hvor transene stod).

    Og da var det sånn, at en neger, (var det vel), begynte å liksom prate til meg, da.

    Men etter å ha pult, to fine blondinner.

    Så var det jeg ønsket liksom, å prate, med han negeren.

    (Jeg var litt slapp, og ville ha meg noen halvlitere osv., husker jeg.

    Etter denne ganske hete sex-en, (må man vel kalle det), da).

    Men jeg fikk såvidt hevet meg inn, i en drosje.

    Før han ‘Red Light District-negeren’, kom fram til meg, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ba han drosjesjåføren, om å kjøre meg, til en pub, (i nærheten av hotellet eller Rembrandtplein, må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    For jeg hadde lyst, til å ta meg, et par halvlitere, da.

    Og drosjen stoppa, utafor en pub.

    Og jeg betalte, og gikk ut, av drosjen.

    Men jeg syntes, at jeg så det, at det var et sånt ‘regnbue-flagg’, utafor den puben.

    Så jeg regna med, at dette kanskje, var et homsested.

    Så derfor, så ble jeg rimelig sur, på drosjesjåføren, (som allerede hadde kjørt avgårde), husker jeg.

    Han drosjesjåføren, trodde kanskje det, at jeg var homo.

    Fordi at jeg hadde gått ut, fra ‘feil ende’, av Red Light-district.

    (Nemlig der hvor transene stod).

    Hva vet jeg.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk istedet, bort til Rembrantsplein, (som lå ikke så langt unna, der hvor drosjesjåføren, hadde sluppet meg av).

    Og så, fant jeg etterhvert, en rimelig fasjonabel nattklubb, (på Rembrantsplein der), husker jeg.

    Og dette utestedet, hadde de en veldig nøye sikkerhetssjekk, (husker jeg).

    Jeg husker det, at en kvinnelig sikkerhetsvakt, tok på meg, over hele kroppen, (bortsett fra på p*kken), da jeg skulle inn der.

    (Noe sånt).

    Og på dette utestedet, så kjøpte jeg, en del halvlitere, vel.

    Og jeg kom også i prat, med noen damer der, (hvis ikke det var, en av de neste dagene, som jeg bodde, på det hotellet, i Amsterdam sentrum).

    Og jeg fortalte vel det, (i fylla), at jeg var forfulgt, av den albanske mafiaen.

    (Noe sånt).

    Som jeg ihvertfall trodde, at det var, på den tida.

    (Etter at jeg hadde overhørt det, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Og da, så ble de damene, litt mindre pratsomme, vel.

    (Noe sånt).

    Og så dro jeg tilbake, til hotellet, da det begynte å nærme seg stengetid, for det diskoteket, (eller noe i den duren), vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tiden etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 8: Mer fra London

    Jeg husker forresten, noe mer, fra herberget Globetrotter Inn.

    Og det var, at det bodde en ung neger, fra Paris, (som gikk mye med moteklær, vel), på samme sovesal, som meg, (da jeg bodde der).

    Og han negeren, veksla jeg såvidt et par ord med, en dag, på sovesalen der, (mener jeg å huske).

    (Og han var bare i London, som turist, mener jeg å huske, at han sa).

    Og noe som var rart, var vel det, at jeg hadde den blomsten til Federica, (en rød potteblomst, av et eller annet slag), med meg dit.

    Og den blomsten, hadde jeg satt, på gulvet, i sovesalen, (under vinduet, var det vel muligens, sånn at den planten, noen ganger, fikk stå litt, i sollyset, liksom), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    For at den ikke skulle dø, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde ikke vært, i Syden, på mange år, (siden 1998, var det vel), på den her tida.

    Og i Sunderland, så hadde jeg mye, sitti ganske blakk, (for studielånet mitt var forsinket), inne på rommet mitt, i the Forge-leiligheten.

    Så i London, så hadde jeg lyst, til å få meg litt sol, (selv om dette bare var, i februar, (i 2005)).

    (Det var liksom sånn, at jeg ‘crave’-et sol, da.

    Som de vel sier, i Amerika).

    Så jeg gikk en del rundt, i London.

    Og prøvde å finne et sted, (en park, for eksempel), hvor jeg kunne sitte litt, i sola, da.

    Og jeg fant en benk, i Hyde Park, (husker jeg).

    (Jeg kunne gå til Hyde Park, fra hotellet).

    Og det var tilfeldigvis, en benk, som Rudolf Steiner, (grunnleggeren av Steiner-skolen), hadde pleid, å sitte på, i sin tid, (mener jeg å huske, at det stod, på et lite skilt, på den benken).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg bodde, på dette hotellet, (og var i Hyde Park), så hendte det også, at jeg så litt på, et ganske imponerende monument, (i Hyde Park), som het Albert Memorial, (husker jeg, etter å ha sett litt, på et kart, over Hyde Park, som jeg fant nå, på nettet).

    Dette monumentet lå, like i nærheten, (rett over gaten for vel), av Royal Albert Hall, (mener jeg å huske).

    Og jeg fant også British Museum, (husker jeg).

    Og der, så hadde jeg litt lyst, til å kikke litt.

    (For jeg hadde lest det, (på nettet vel, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen), at de hadde så mange fine kulturskatter, (fra det gamle Egypt, blant annet), i det museet.

    Men jeg syntes at det var litt uoversiktelig, rundt det museet.

    Hvor var hovedinngangen, liksom?

    Nei, det tørr jeg ikke å si, at jeg fant ut, (for museet var rimelig stort).

    Og det stod ofte mye turister, (som var skrålete vel), utafor det museet.

    Så det ble aldri til, at jeg gikk inn der, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (husker jeg), at en av de første dagene, som jeg bodde, på herberget, (Globetrotter Inn, i Hammersmith).

    Så var det sånn, at jeg gikk forbi, et sted, for arbeidsledige, (eller hva det kan ha vært), ikke så langt unna, herberget.

    Og da hang det, en hel gjeng, med arbeidsledige der, (husker jeg).

    (På fortauet, utafor et lokale.

    Må man vel si, at det var.

    Det var nesten, som de dagsarbeiderne, i teaterstykket ‘Pakkis’, som jeg så, (på en klassetur, med økonomilinje-klassen min, på Sande videregående, skoleåret 1987/88), på et teater, (ikke så langt unna utestedet Madonna vel), i Holmestrand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, at jeg en dag, (mens jeg bodde, på Hotel Saint Simeon), gikk litt rundt, (må man vel si), og blant annet gikk, over en bro, over Themsen, (i et tidligere havnestøk, som nå har blitt til boliger, (og som vel heter, noe sånt, som Docklands, eller noe i den duren), vel).

    (Noe sånt).

    Og så satt jeg meg, på en buss, til Fulham, (mener jeg å huske).

    (For jeg kjeda meg kanskje litt, da).

    Og i Fulham, så fant jeg enda en internett-kafe, (husker jeg).

    (Hvor jeg surfa litt på nettet, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 7: Hotel Saint Simeon

    Jeg forklarte vel, da jeg kom til hotellet, at jeg hadde bodd der før, (i 2003).

    Og de reagerte kanskje, på det, at jeg dukka opp der, med to kofferter, denne gang, (og ikke kun med en koffert, som i 2003).

    Så jeg måtte vente en god stund, (sånn som jeg husker det), i kafeteriaen deres, (eller hva man skal kalle det), i kjelleren.

    (Og der hadde jeg ikke vært, en eneste gang, iløpet av de tre-fire dagene, som jeg bodde der, sommeren 2003.

    For da spiste jeg alltid, på McDonalds eller Burger King, (eller noe i den duren)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde lest, i det London-magasinet, som jeg fant, i TV-stua, på Globetrotter Inn.

    At man kunne bo på flere hoteller, (som Hotel Saint Simeon), for 15-20 pund, per døgn.

    Og jeg prøvde å få de pengene jeg hadde, til å vare, lengst mulig.

    (I tilfelle, at det tok lang tid, for meg, å få meg, en ny jobb).

    Men etterhvert, så viste en av de hotell-ansatte meg, at for den prisen, (15-20 pund, per døgn), så fikk jeg kun en seng, i et felles soverom.

    Og det så enda mindre privat ut, enn sovesalen, på Globetrotter Inn, (må man vel si).

    Men den hotell-ansatte, fortalte meg også det, at for å få et eget rom, så måtte jeg betale cirka 40-50 pund, per døgn.

    (Noe sånt).

    Så det ble til, at jeg bestilte det samme rommet, (eller om det var et lignende rom), som jeg hadde der, i 2003.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På det rommet, som jeg fikk der, (som kostet cirka 40-50 pund, per døgn, vel), så var det sånn, at det var et lite kjøleskap, (og vel også en liten TV), der.

    (Og det var et enkeltrom, da).

    Men jeg husker det, at enten i 2003 eller 2005, så var også sånn, at det var, en del støy, der.

    Det var bygningsarbeid, på utsiden, av bygget.

    Og det bodde et ungt par, (må det vel ha vært), i etasjen over meg, som pleide å bråke en del, (senga knirka), når de hadde sex.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I nærheten, av dette hotellet, så lå det, et stort Sainsbury-supermarked.

    Dette supermarkedet, (som var døgnåpent, unntatt på søndager vel), var jeg en del på, i 2003, (sånn som jeg husker det).

    Og jeg gikk også ofte dit, i 2005.

    (Det var en gåtur, på 5-10 minutter, (eller noe sånt), gjennom et hotell-strøk).

    Og jeg husker, (fra dette supermarkedet), at jeg kjøpte mye god mat, (som ferdigskrelte kjempereker, var det vel muligens), på impuls.

    (For jeg hadde jo ganske mye penger.

    Siden at jeg nettopp hadde fått studielån og skolepenger, (som var forsinkede), fra Lånekassa).

    Og det var også sånn, at dette supermarkedet, hadde en Starbucks-kafe, i en del av lokalet, (husker jeg).

    (Dette husker jeg, for det var sånn, at noen amerikanske kunder, (var det vel muligens), pratet om dette, en gang, som jeg på vei ut av butikken, etter å ha handlet, på dette supermarkedet.

    Men jeg pleier ikke å drikke så mye kaffe.

    Så jeg hadde vel ikke hørt om Starbucks-kjeden, på den her tiden, (tror jeg).

    (Annet enn fra en South Park-episode, (tror jeg at det var), som noen på #blablabla muligens sendte meg, noen år før dette).

    Så jeg hadde muligens ikke husket dette, at det var Starbucks-kafe der, hvis ikke disse nevnte kundene, hadde prata, om dette).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at mens jeg bodde, på Hotel Saint Simeon.

    Så bygde de litt om, på dette supermarkedet.

    Så etter at jeg hadde bodd, i Kensington, i to-tre dager kanskje, i 2005.

    Så fikk de plutselig selvbetjeningskasser, i denne butikken.

    Og det hadde jeg aldri sett før, (husker jeg).

    Men jeg pleide, (på den her tiden), å kjøpe et livsstilsmagasin, som het FHM, (For Him Magazine).

    Og det bladet, hadde et litt pinlig cover, med en halvnaken dame, i miniskjørt osv., på.

    Så jeg valgte da, å betale, i en av disse nye selvbetjeningskassene, (husker jeg).

    (Som forresten var helt ubetjente, i starten, sånn som jeg husker det).

    Og det funka greit, (jeg hadde jo jobbet, flere år, som kassamedarbeider, i Norge), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her er mer om Hotel Saint Simeon, (fra min reiseblogg):

    hotel saint simeon reiseblogg

    http://johncons-reise.blogspot.no/2010/07/jeg-har-lastet-opp-bildene-fra-london.html

    PS 2.

    Her er mer om den South Park-episoden, som jeg refererer til, i kapittelet ovenfor:

    south park wiki

    https://en.wikipedia.org/wiki/Gnomes_%28South_Park%29

  • Min Bok 7 – Kapittel 6: Mer fra London

    Mens jeg bodde, på Globetrotter Inn, så var jeg en del, i varehusene, i Oxford Street, og så på klær, osv.

    Det var for eksempel sånn, at den grønne Yves Saint Laurent-jakka, som jeg hadde kjøpt meg, på Debenhams, i Sunderland, noen måneder tidligere.

    (Mens jeg fortsatt hadde pengene, fra sommerjobbinga, på Rimi Langhus).

    Den jakka, syntes jeg, (i London), at fikk meg til å se ut, som en nazi, nesten.

    Så jeg turte ikke, å gå med den, i London.

    Så jeg var på utkikk, etter en ny jakke, da.

    Og jeg så en brun Marlboro skinnjakke, (var det vel), som jeg kunne tenke meg, (i et varehus, i Oxford Street).

    (For min brune skinnjakke, fra Matalan, (en jakke som kun hadde kostet 15-20 pund, vel).

    Den hadde jeg kastet, (hvis jeg husker det riktig), før jeg flytta, til London.

    På grunn av plassproblemer, i koffertene mine, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker at jeg spurte, i det varehuset, (på Oxford Street), som solgte den brune Marlboro-skinnjakka.

    (En jakke som kostet 2-3.000 vel, i norske kroner).

    Om jeg kunne betale, med det kortet, som jeg hadde.

    (For dette var et kort, (fra Barclays), som kun hadde magnetstripe.

    Og ikke chip.

    Så det var et enklere betalingskort, enn de kortene, som jeg var vant til å ha, i Norge).

    Og da svarte vel ekspeditøren, et eller annet uklart.

    Eller om det var sånn, at han liksom lo litt av meg.

    Siden at jeg hadde, et så ‘enkelt’ betalingskort, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg syntes det virka som, at folka på herberget, (Globetrotter Inn), liksom hvisket om meg, bak ryggen min, osv.

    (Muligens fordi at jeg gikk ut, om kvelden.

    For å kjøpe mat, på McDonalds, osv.).

    Så jeg bestemte meg for det, at jeg flytter.

    For i TV-stua, i andre etasje, (var det vel), på herberget.

    Så hadde jeg lest, i et slags magasin, (som lå der), hvor det stod hvor billig det var, å bo, på andre hoteller/herberger, i London.

    Så jeg ringte og bestilte, på et hotell, (var det vel), hvor det kun kostet 15-20 pund, (eller noe i den duren), å bo, per døgn, da.

    Men da jeg dukka opp der.

    (Etter å ha tatt drosje dit, må det vel ha vært).

    Så lå det masse rot, (eller noe skrot, må jeg si, at det var), på gulvet, osv.

    Så da dro jeg heller, til St. Simeons Hotel, (i Kensington).

    (Hvor jeg jo hadde bodd, da jeg var på London-ferie, sommeren 2003).

    For dette hotellet, var også nevnt, i det magasinet, som jeg hadde lest, i TV-stua, på Globetrotter Inn, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og før jeg dro, fra Globetrotter Inn.

    Så la jeg bare nøkkelen, på disken der, (i resepsjonen).

    Og jeg sa ikke hadet, (eller noe sånt), etter at jeg hadde hentet, koffertene mine, (fra bagasje-rommet), da.

    For jeg følte meg litt fornærmet da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 5: Mer fra Globetrotter Inn

    Dette herberget, hadde også en bar/nattklubb, husker jeg.

    Jeg husker det, at jeg havnet der, en kveld.

    (De hadde blant annet biljardbord der, husker jeg).

    Og jeg traff to unge, italienske damer, (i baren), husker jeg.

    Jeg hadde jo mye penger.

    Så jeg spurte disse damene, om de ville ha noe å drikke.

    Og de ville ha vodka, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg bestilte doble vodka, (til dem), siden at jeg jo hadde, ganske mye penger.

    Men etter at jeg hadde kjøpt disse drinkene.

    Så ville ikke de italienske damene, ha drinkene, likevel.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det endte med, at jeg måtte drikke disse drinkene selv, da.

    (I tillegg, til en del halvlitere, som var det jeg vanligvis pleide å drikke, da jeg bodde, i England).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo, så mye penger, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    (Det var jo sånn, at jeg liksom stakk fingeren, i jorda, (etter at jeg fikk studielånet og skolepengene, i januar/februar, i 2005).

    Og så for meg, min situasjon, våren/sommeren 2005.

    Jeg tenkte da, at jeg kom til å være arbeidsledig, blakk, uten bolig og uten en grad, i Sunderland.

    (Siden at studiene mine, ble forsinka, ettersom at studielånet mitt, ble veldig forsinka, etc.).

    Så jeg syntes, at det var mest fornuftig, å vente med å betale skolepengene, til at jeg fikk meg en jobb, osv.).

    Så når det gjaldt den radioen, som jeg hadde kjøpt, på Currys, (eller Dixons, som den elektronikk-kjeden het, på 80-tallet, da jeg dro en del, på språkreiser),  i Sunderland.

    (En radio som også kunne spille mp3-CD-er.

    Og vel også vanlige CD-er).

    Så hadde jeg bestemt meg, (etter å ha prata med Rosario og muligens også med Claire, vel).

    At den radioen, skulle jeg sende, (i posten), til Federica.

    (Hu italienske studinna, som hadde bodd, i naborommet mitt, på the Forge).

    For Federica hadde gitt meg en rød blomst, (en juleglede, eller noe sånt), før hu dro tilbake, til Roma.

    Og Federica var liksom den av oss, (i utvekslingselev-leiligheten), som hadde hatt det mest morsomt der, vel.

    Så jeg trodde vel det, at hu gjerne ville ha den radioen, som et slags minne, om ‘the Forge-tida’, da.

    (Siden at den radioen, hadde stått i stua, (i leiligheten ‘vår’), på the Forge.

    Helt fra september 2004 til februar 2005.

    Siden at det var sånn, at de første dagene, på the Forge, så pleide hele ‘leilighet-gjengen’, å sitte i stua, i student-leiligheten og feste sammen osv., da.

    Så da jeg kjøpte den radioen, (en av de første dagene, i Sunderland).

    Så ble det bare sånn, at den havna, på stuebordet der, (og der ble den stående, hele tida, som vi bodde der), da).

    Så jeg gikk litt rundt, i London, en dag.

    (Mens jeg bodde, på Globetrotter Inn).

    Og så kjøpte jeg noe bobleplast og en eske, (var det vel), på et postkontor, som lå, i bydelen Earls Court.

    (For Federica og noen av de andre, som jeg ble kjent med, i Sunderland.

    Hadde skrevet ned adressene sine, på et ark, som jeg hadde hatt, på rommet mitt, på the Forge.

    Og når folk banka på døra mi, for å si hadet.

    Så spurte jeg de, (det var bare en ide jeg fikk), om de kunne skrive opp adressene sine, (sånn at vi muligens kunne holde kontakten), da.

    Noe sånt).

    Så jeg fikk sendt den ‘mp3-radioen’, til Federica, (i Roma), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var kanskje litt trist, (eller hva man skal kalle det), etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Jeg hadde egentlig ikke, så lyst, til å flytte derfra.

    (Siden at jeg kjente så mange der, osv.).

    Men jeg syntes, at å flytte, var det mest fornuftige.

    Og det var kanskje fordi, at jeg var vant til å bo, sammen med mange andre.

    (Og fordi at det var ganske billig, sikkert).

    At jeg søkte, på et ledig rom, (som jeg fant på nettet), i et bofelleskap, i Wimbledon.

    Og jeg fikk en svar-e-post.

    Og han briten som leide ut, skrev det, at de fortsatt hadde ledig rom.

    (Noe sånt).

    Men det ble ikke til, at jeg svarte, (husker jeg).

    For å bo sammen med mange unge, britiske menn.

    Det var kanskje ikke det helt store, (tenkte vel jeg).

    (Noe sånt).

    Jeg hadde jo hatt mange britiske studiekamerater, i Sunderland.

    (For det var vel kun meg, som var vestlig utvekslingsstudent, i min ‘klasse’).

    Og det var vel sånn, (hvis jeg skal være ærlig), at jeg flere ganger, liksom ble ‘driti ut’, av både engelske forelesere og medstudenter.

    (Noe sånt).

    Og jeg var ikke vant til, å lete etter bolig, i London.

    (Og å leie bolig, i London, må vel sies å være, enda dyrere, enn for eksempel i Oslo).

    Så jeg ville vel kanskje se det an litt, og kanskje heller finne meg noe eget.

    For jeg hadde jo mye penger, på den her tida.

    Så jeg tenkte vel sånn, at det ikke var noe hastverk, for meg, å finne en bolig, i London).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 4: Og enda mer fra London

    Herberget lå, ikke så langt unna, et kjøpesenter.

    Og der hadde de en butikk, (muligens Carphone Warehouse), som solgte, mobil-telefoner.

    Så jeg kjøpte meg, en ny mobil der da, (husker jeg).

    Og jeg fikk da et britisk mobilnummer.

    (Dette var en såkalt ‘pay as you go’-løsning.

    Eller ‘kontantkort-abonnement’, som vi sier, i Norge).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde også prøvd, å skaffe meg britisk mobil, da jeg bodde, på the Forge.

    Da var jeg innom en mobil-butikk, på et kjøpesenter der, som het, ‘the Bridges’.

    Men da ønsket jeg å kjøpe, en mobil, som hadde ‘vanlig’ abonnement, (husker jeg).

    (For jeg var vant til å ha det, i Norge, siden 90-tallet, vel).

    Men det fikk jeg ikke lov å kjøpe, i England, (av en aller annen grunn, som jeg ikke husker helt nå).

    Så det tok noen måneder, før jeg klarte å skaffe meg en britisk mobil, (i England), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På herberget, så var det også, en internett-kafe.

    Og det hendte, (kanskje ikke de første dagene, da jeg vel heller dro til internett-kafeen, i Kensington), at jeg brukte, internett-kafeen, på herberget.

    (Dette kan kanskje også ha vært om kvelden).

    Og jeg husker, at jeg en gang, kom i snakk, med en ung, italiensk dame der, (av en eller annen grunn).

    Og hun fortalte meg det, at hun bodde, på herberget.

    Og at hun ønsket, å etablere seg, i London.

    Og at hun søkte jobber, (fra internett-kafeen), da.

    (Noe sånt).

    Jeg selv, søkte på leiligheter.

    Og så hadde jeg tenkt til, å søke på jobber, når jeg hadde funnet meg, en mer permanent bolig-løsning, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg bodde, på dette herberget.

    Så fikk jeg noen slags meldinger, fra Brusk og Rosario, (fra the Forge), mener jeg å huske, at det var.

    Disse to, brukte en slags variant av Facebook, for å skrive til meg.

    (Noe sånt).

    Det programmet, het ikke Facebook.

    Men det var noe lignende av Facebook, (som jeg ikke hadde hørt om før), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tiden, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette hadde jeg tenkte til, å skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 3: Enda mer fra London

    Jeg husker fortsatt kinoen, på Hammersmith-herberget, (Globetrotter Inn).

    Det var et rom, (i første etasje vel), med 30-40 sako-sekker i.

    Og så kunne man bare sette seg, i en av sako-sekkene, og se på film, da.

    (Hvem som styrte kinoen der, det er jeg ikke helt sikker på.

    Men som oftest, så ‘surra’ det liksom, en film, da).

    Og det var vanligvis ikke så mange folk, i denne kinoen.

    Men det var ikke sånn at det _aldri_ var folk der, heller.

    Men det var så mye annet, å gjøre, på herberget, (og i London), så folk var vel som oftest, ikke så lenge, i denne kinoen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også, et greit treningsrom, (med tredemølle osv. vel), på dette herberget.

    Og jeg trente der, ihvertfall et par ganger, (mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også en liten matbutikk, på dette herberget.

    (Det jobbet ei ung, asiatisk dame, i denne butikken, vel).

    Men jeg spiste, for det meste, på McDonalds eller Burger King, på den her tida.

    Siden at jeg hadde ganske mye penger, på kontoen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også to tv-stuer, på dette herberget.

    Og i den ene TV-stua, (som lå i andre etasje vel), ble jeg såvidt kjent, med to amerikanske søstre, (husker jeg).

    Hu yngste søstera, (som var ganske pen, må man vel si), hadde så mye ‘jet-lag’, at hu ikke klarte, å holde huet sitt oppe, husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I den største TV-stua, (i første etasje vel), så ‘chatta’ jeg en gang, med ei ung irsk dame, (husker jeg).

    Jeg hadde like før dette, jobbet som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, (og også bodd, i 4-5 måneder, sammen med masse andre utvekslingsstudenter, på the Forge), så jeg var litt vant, til å liksom skøye og fleipe, (hele tida), da.

    Så jeg tulla, med hu irske.

    Og sa det, at vi ikke hadde TV i Norge, kun radio.

    (Noe som selvfølgelig bare var tull og tøys).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at en gang, som jeg gikk opp til det rommet, hvor senga mi var.

    Så var det sånn, at to unge damer, (muligens amerikanske), løp rundt, i gangene der, og skrålte.

    Med kun hvert sitt hvite badehåndkle rundt seg.

    Og mens de surra litt, (må man vel si), mens de prøvde, å finne rommet sitt, (må det vel ha vært), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.