Stikkord: Min Bok 8
-
Min Bok 8 – Kapittel 19: Og enda mer fra Løvås
Onkel Martin, hadde en god tone, med Andrea, (som var Grete sin eldste datter og konfirmant), på Løvås, (sånn som jeg husker det).
Begge disse to, (Andrea og Martin), hadde langt, mørkt hår.
Så folk som ikke kjente, denne familien, ville nok kanskje tippe på, at Andrea var Martin sin datter.
(Siden at Grete har blondt hår).
Men sånn var det altså ikke.
Selv om det kanskje, kunne virke sånn, noen ganger.
For Martin og Andrea, lå noen ganger, (må man vel si), i den store hjørnesofaen, i stua, (i hoved-huset), og så på TV sammen, (i fred og ro), sånn som jeg husker det.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at onkel Martin, noen ganger, tulla med Andrea.
(Sånn som jeg husker det).
Det var sånn, våren/sommeren 2005, at det var en landeplage-sang, som rimelig ofte, ble spilt, på radioen.
Og det var en sang, som het: ‘E-ordet’, (eller noe sånt), med artisten Ravi.
Og en gang, sommeren 2005, som jeg gikk inn, i hoved-huset, (på Løvås), for å gå på do, (eller på badet), eller noe sånt.
Så var det sånn, at Martin tulla, med Andrea, (husker jeg).
For Martin fortalte det, at Andrea ikke likte, å rydde, på rommet sitt.
(Selv om Andrea var 14-15 år gammel, (og nettopp hadde blitt konfirmert vel), på den her tida).
Så dette, (at Andrea hadde rydda rommet), var visst, en stor begivenhet, (eller noe i den duren), på Løvås, da.
Så Martin tulla, med Andrea, ved å synge, på den Ravi-sangen, da.
Men Martin bytta da, ut ‘E’-en, med en ‘R’.
Og så tulle-sang han, (sånn at Andrea ble litt sur vel), at: ‘Jeg synger R-ordet, for første gang i historien’.
(Noe sånt).
Og da skulle ‘R’-en, stå for: ‘Rydde’, da.
Så Martin kunne kanskje noen ganger, være litt barnslig da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det lå en slags stall, (som var ganske gammel), rett utafor hoved-huset, (på Løvås).
(Hvis man gikk ut hoved-huset, og til venstre.
Så lå stallen, cirka 10-15 meter, fra utgangsdøra.
Noe sånt).
Denne stallen, hadde to rom, (sånn som jeg husker det).
Og i rommet til venstre liksom, så bodde det to hester, som het Odin og Dalmann, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Og i rommet til høyre, så hadde de for til hestene, muligens.
(Noe sånt).
Og en gang, som Martin og jeg, gikk forbi, den stallen, sommeren 2005, (må det vel ha vært).
Så sa Martin det, (litt surt vel), at Andrea, skulle bo der, (i stallen), når hun ble litt eldre, (var det vel).
(Noe sånt).
Så Grete og Martin, hadde nok planer, om å hive ut hestene, når døtrene til Grete, ble litt eldre, da.
(Noe sånt).
Og så skulle de nok antagelig pusse opp litt der.
Før Andrea eventuelt skulle flytte inn der, da.
(Noe sånt).
Men Andrea, var jo Grete sitt eldste barn.
Så det var kanskje litt rart, at Andrea skulle bo, i stallen, (og ikke i hoved-huset), etterhvert.
Men det er mulig, at Martin tulla, da.
(Hvem vet).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 8 – Kapittel 18: Enda mer fra Løvås
Det var også sånn, at Grete, en gang fortalte meg, en histore, mens jeg bodde, på Løvås.
Grete fortalte meg det, at en gang, mens hu bodde, i en slags ‘hippie-koloni’, i Spania.
Så hadde hu latt en brite sitte på med henne, til en by, (var det vel), da.
Men på veien dit, så hadde Grete, (fortalte hun), hevet ut, han briten, (av bilen), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at onkel Martin, fortalte meg en historie, (fra Sør-Europa), mens jeg bodde, på Løvås.
(Men Martin fortalte historie, noen uker/måneder, før Grete, vel.
Noe sånt).
Martin hadde vært, på MC-ferie, til Italia.
(Noe sånt).
Og der, så hadde han blitt kjent, med en ung mann og ei ung dame, (var det vel).
(Noe sånt).
Og så hadde Martin, og disse italienske ungdommene, funnet på noe kriminelt, (eller noe i duren).
Og så hadde de fått problemer, med en gjeng, (eller noe sånt), der nede.
Og da, så hadde bare Martin, hevet seg, på motorsykkelen sin.
Og så hadde han kjørt, så raskt han kunne, ut av den italienske byen, (uten å se seg tilbake omtrent, vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At en gang, som Grete og Martin, dro meg med ned, til Farris, (for å bade, eller noe i den duren), vel.
Så hadde Grete sagt det, at hu noen ganger tulla litt, med Martin.
En gang, (sa Grete), så hadde hu sagt det, (til noen lokale Kvelde-folk), at Martin hadde sagt, at det het Kjose, (eller noe sånt), et sted, (som man kunne se, på den andre sida av Farris, (der toget til Brevik kjører, blir det vel)), som het noe annet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 8 – Kapittel 17: Mer fra Løvås
En gang, som Martin, dro meg med, ned til Thor.
(Og det er mulig, at Martin sin samboer Grete, også var med.
For sånn som jeg husker det.
Så var det ihvertfall en gang sånn, at Grete også ble med Martin, ned til Thor, (en kveld).
Og da var det sånn, (sånn som jeg husker det), at Grete også røyka hasj, når Thor hadde ‘mekka’, en joint, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Men Grete gikk da hjem, før Martin og meg, (sånn som jeg husker det).
Noe sånt).
Så hadde Thor sin narkotika, (som han sendte rundt, og som jeg tok et trekk av, for å være sosial liksom, og for at de ikke skulle tro, at jeg var som en purk, eller noe i den duren), vært ekstra sterk, (tror jeg).
For det var såvidt, at jeg klarte, å gå tilbake, til hytta/skuret ‘mitt’, (husker jeg).
(Det gikk liksom som i sakte kino, å gå de par hundre meterne, (var det vel), tilbake, til gården.
Og bare det, å gå over, en slags bom, (i et gjerde, på veien), var veldig vanskelig, sånn som jeg husker det).
Og da jeg kom tilbake, til ‘skuret’ mitt.
Så var jeg nesten paralysert, av Thor sin narkotika, (sånn som jeg husker det).
Og etterhvert, så gikk onkel Martin, inn i hytta/skuret mitt, (husker jeg).
Og så spurte Martin meg, masse spørsmål, (mens jeg omtrent ikke, kunne bevege meg, husker jeg).
Blant annet, så ville onkel Martin det, at han og jeg, skulle dra ned, til tante Ellen, (min avdøde mors lillesøster og onkel Martin sin storesøster), i Sveits.
Og Martin sa, at der tante Ellen bodde, (i Sveits), så hadde de ikke noen tog.
Så dit var trygt å dra, (mente han).
(Martin referete vel da til, noe jeg har skrevet om, i Min Bok 7.
Nemlig at det hadde vært en ‘albansk mafia-gjeng’, (eller noe i den duren), og banka på vinduet ‘mitt’, og tulla liksom, da jeg tok tog, fra Paris til Berlin, (mens toget stoppa litt, på grensen mellom Frankrike og Tyskland, var det vel antagelig).
For dette hadde Martin og jeg prata om, under en av våre ‘øl-drikking-seanser’, som jeg hadde kjøpt øl til, av studielån-pengene, (fra Sunderland), for å liksom være litt morsom også, for å prøve å veie opp litt muligens, det at jeg dukka opp der, med så dårlige nyheter, da.
Noe sånt).
Men jeg hadde jo besøkt tante Ellen, (som på den her tida, fortsatt bodde, i Industri-Strasse, i Aesch, utafor Basel), sommeren 1987, (sammen med Pia).
Og jeg visste jo det, at tante Ellen, bodde like ved, Aesch togstasjon.
(For der hadde jeg blant annet, kjøpt Marlboro-sigaretter, (sammen med Pia og Ellens datter Rahel), fra en automat, som stod, inne på togstasjonen, (i Aesch), husker jeg).
For Pia ville sitte på ‘smoking’, på flyet ned, til Sveits.
Så hu hadde begynt, å røyke, (i Norge), før denne ferien, da.
Og da måtte jeg liksom også begynne å røyke, (syntes jeg), siden at jeg var eldst, da.
Noe sånt).
Så onkel Martin bare tulla da, (husker jeg).
(Når han liksom ‘forhørte’ meg.
Mens jeg var nesten paralysert, av Thor sin narkotika, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 8 – Kapittel 16: Mer om Løvås leirduebane
Jeg tror, at det her, på være den skytterbanen, som det var drama rundt, i 2005, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel):
http://online.njff.no/skytebane/list.php?enc=latin1
PS.
Wikipedia mener visst, at det heter Lauås der, (og ikke Løvås), men den navne-versjonen, (Lauås), har ikke jeg hørt før, ihvertfall:
https://no.wikipedia.org/wiki/Skytebaner_i_Vestfold
PS 2.
‘A’ er Enga, ‘B’ er Løvås leirduebane, ‘C’ er låven, ‘D’ er hoved-huset og ‘E’ er hytta til Thor Borgersen:
PS 3.
Det var også sånn, at Grete og Martin, abonnerte på Østlands-Posten, (husker jeg).
Og i etterkant, av dette dramaet, rundt Løvås leirduebane, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).
Så skrev Østlands-Posten, en ganske stor artikkel, om problemene, rundt denne skytterbanen, (og at den lå, i et område, hvor folk bodde), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 8 – Kapittel 15: Mer fra Løvås
Det var også sånn, at Martin, Grete, Isa, Andrea, Risto og jeg, (var det vel), var på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Nevlunhavn.
(Og det er mulig, at Martin sin datter Liv Kristin, også var med.
Men det tørr jeg ikke å si sikkert).
Og ungene til Grete, kunne ikke fordra bestemor Ingeborg, (sånn som det virka som, for meg).
Så det var jeg, som måtte hjelpe bestemor Ingeborg, med å ta ut asjettene osv., fra verandaen hennes, og inn på kjøkkenet, (etter at vi hadde spist, noe iskrem, eller noe i den duren), husker jeg.
(Så det er mulig, at Grete.
(Som noen ganger, kunne være nesten nevrotisk, vel.
Når det gjaldt ting som, at min søster Pia, ønsket å komme på besøk, (på Løvås)).
Ikke var med, (av en eller annen grunn).
Det ville vel kanskje, ha blitt dårlig plass, i bilen da, (for å si det sånn).
Selv om jeg ikke husker, bilen/bilene til Martin og dem, så utrolig bra.
Og Risto, klarte for eksempel, å hoppe inn, både her og der, i biler, (sånn som jeg husker det).
Så hvor de forskjellige, i denne familien satt, i en bil, kunne nok variereres, en del, hvis jeg skulle tippe.
Så å huske noe sånt nøyaktig, (etter mer enn ti år), er ikke så lett, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bestemor Ingeborg, var også, på besøk, på Løvås, på 17. mai, (i 2005), var det vel.
Og da, så var det sånn, at bestemor Ingeborg, liksom ville, gå tur med meg, (med Martin på slep vel), til et slags ‘kolle-område’, på eiendommen.
Og da vi kom fram, til en liten grønn flekk der, (som bestemor Ingeborg, vel hadde gått til før, virka det som), så snudde hun bare, da.
(Av en eller annen grunn).
Så hva poenget var, med denne gåturen, det er ikke så lett, for meg, å si, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og bestemor Ingeborg sa også det, mens vi gikk oppover, mot det ‘kolle-området’ vel, (som lå, mellom hoved-huset og Farrisveien, (må man vel si)).
At norsk, dansk og tysk, var det samme, (for henne).
(Noe sånt).
Det er mulig, at vi snakket om bøker.
Og at jeg hadde nevnt det, at jeg hadde kjøpt en Kafka-bok, (i et antikvariat), i København.
(Eller noe i den duren).
En bok, som jeg leste ferdig, på Løvås, vel.
(Noe sånt).
Men jeg var ikke enig i det, at norsk og tysk var det samme, (som bestemor Ingeborg vel mente), for å si det sånn.
For det er sånn, at jeg ikke forstår, så utrolig mye alltid, av tysk da, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Tante Ellen, (som fremdeles bodde, i Sveits, på den her tida), dukka opp, på gården, i forbindelse, med Andrea sin konfirmasjon, (var det vel).
Og da, så dreiv jeg, og hogde ved, (eller noe sånt), på den andre sida, av bekken, vel.
(Dette var en bekk, som kom inn, mot gårdens dyrkbare mark, (heter det vel), cirka ved den enden av Enga, som lå lengst vekk, fra hoved-huset.
Og så rant bekken, langs den delen av Enga, som lå nærmest, Løvenskiold-skogen.
Og etter det, så rant bekken, mellom noen jorder, (hvor det noen ganger, beitet noen hester og sauer).
Og etter det igjen, så rant bekken, under Farrisveien vel, og så videre, ned til Tjernet.
Noe sånt).
Og mens jeg bodde, på Løvås, så barberte jeg meg ikke, så utrolig ofte.
For ungene til Grete, hadde jo sine soverom, i andre etasje, i hoved-huset.
Og i den etasjen, så lå også badet.
Så jeg prøvde, å la ungene til Grete, være litt i fred, da.
Så derfor, så prøvde jeg, å ikke være, så mye på badet, (den tida, som jeg bodde, på Løvås), da.
(Noe sånt).
Og da tante Ellen, fikk se meg, med skjegg.
Så sa hun det, at: ‘Da er det ikke bare Martin, som det er noe vilt med, da’.
(Noe sånt).
Og tante Ellen, sa vel også, noe sånt som, (om meg, mistenker jeg), at: ‘Før så klarte han alt mulig, og nå klarer han ingenting’.
(Noe sånt).
Tante Ellen ga meg også, sin e-post-adressen, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Og jeg husker det, at tante Ellen, også hadde en ‘gmx-epost-adresse’, sånn som hu ‘tyska’, som jeg hadde kyssa, på the Forge, (noen måneder tidligere).
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 6).
Og e-post-adressen, (til tante Ellen), var: ‘ripsen@gmx.ch’, (sjekka jeg nå, på G-mail).
Og jeg reagerte litt på, at tante Ellen, kalte seg ‘ripsen’, (i e-post-adressen sin), husker jeg.
For det virka litt dumt, (husker jeg, at jeg syntes).
Men dette var visst noe morsomt da, ifølge tante Ellen.
(Noe sånt).
Så ‘Ripsen’, kan muligens ha vært et kallenavn, som tante Ellen fikk, mens hun gikk på forsøksgym, i Oslo, (på 60-tallet), eller noe i den duren, da.
(Siden at pikenavnet hennes, er Ribsskog, mener jeg).
Noe sånt.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
(Mens jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, i 2003).
Så tenkte jeg det, at jeg kanskje burde prøve, å holde, en litt lav profil liksom, (i Norge), da.
Og derfor, så var jeg vel bare, i butikken, en eller to ganger, mens jeg bodde, på Løvås.
(Og det var i den Spar-butikken, (eller hvilken kjede det var igjen), som holdt til, i Kvelde sentrum, (mener jeg å huske).
Hvor de hadde en butikksjef, som var litt ‘gubbete’ liksom, mener jeg å huske.
(Noe sånt).
For onkel Martin, dro innom denne butikken, ganske ofte, blant annet fordi, at de der hadde, en ferskvareavdeling, hvor Martin pleide, å finne, for eksempel ferdigstekte frikadeller, (eller, det kunne vel også være, for eksempel karbonader, viltkaker eller kjøttkaker), som han åt, (som snacks), før han kjørte videre da, (sånn som jeg husker det).
Noe sånt).
Og derfor, så ble det sånn, at onkel Martin, pleide å handle for meg, (på mitt Visa-kort, som jeg vel ga han koden til), husker jeg.
Og det var sånn, at jeg hadde begynt, å røyke igjen, etter alle problemene, på Rimi Kalbakken, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5), i år 2000 og 2001.
Og Martin ville heller, at jeg skulle røyke tobakk, (og liksom gå med, en sånn tobakkspakke, på baklomma da, mener jeg å huske), av en eller annen grunn.
Og derfor, så kjøpte Martin med tobakk, (istedet for sigaretter), når han handla for meg, da.
(Og det var vel Gul Mix, som Martin begynte å kjøpe til meg, hvis jeg husker det riktig.
For Martin mente vel kanskje, at det var mer ‘karslig’ liksom, å røyke tobakk, (enn sigaretter), da.
Hva vet jeg).
Men da min søster Pia, var på et av sine cirka månedlige besøk, på Løvås.
Så ble hun sur, (husker jeg), siden at rullings-røykinga, hadde ført til, at jeg hadde fått, noe slags gul misfarging, på en del, av min høyre pekefinger, (var det vel).
Og det likte ikke Pia da, (husker jeg).
Og da Pia sa dette, til Martin, (mens jeg var der).
Så klagde Martin, på Pia, (husker jeg).
Og sa noen ‘halvkvedede viser’ liksom, (om meg, til Pia).
Og det var, noe sånt som, at: ‘Vil du at han skal være helt ..’.
(Noe sånt).
Så Martin ville, at jeg skulle se litt karslig, (eller harry), ut da, (virka det som).
Mens Pia ville, at jeg skulle se helt perfekt/feilfri ut, (som en Ken-dukke, eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Og sånn snakka Pia og Martin, om meg, mens jeg var der, (husker jeg).
Så det var jo nesten som, at de lot som, at jeg ikke var der, (for å si det sånn).
Så respekten, (til Pia og Martin), ovenfor meg, var kanskje ikke helt på topp da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 8 – Kapittel 14: Og enda mer fra Løvås
Mens jeg bodde, på Løvås, så var det sånn, at min søster Pia, en gang dukka opp, på gården, med dårlige nyheter, (husker jeg).
Pia sa det, at hennes venninne Siv, hadde fått diagnosen: ‘Schizofren’, (mener jeg å huske, at Pia sa).
(Siv var hun, som var med Pia, og besøkte meg, (sammen med hver deres unge mulatt-sønn), noen måneder tidligere, (i juleferien 2004), da jeg studerte, ved University of Sunderland, (og bodde, på the Forge).
Så det var jo rimelig rart, (må man vel si), at både Siv og jeg, måtte gå til psykolog, på den samme tida.
Jeg hadde ikke fått noe diagnose, av hu Silke.
Men Martin kjørte meg, inn til hennes kontor, i Larvik, en gang i uka, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hos Thor, så dukka det plutselig opp, en ny gjest, som noen ganger var der, de gangene, som Martin dro meg med dit.
Dette var en som het Trond, (husker jeg).
Trond jobba, som dørvakt, på utestedet Fritz, på Fritzøe brygge, (i Larvik), mener jeg å huske.
Trond hadde båt, og Martin, Grete, Isa, Andrea og Risto, ble en gang med Trond, (og muligens familien hans), ut med båten, (husker jeg).
(Noe sånt).
Men jeg selv, stod over, da Trond spurte meg, om jeg ville bli med, (husker jeg).
For jeg prøvde liksom, å noen ganger, la Martin og dem, få være litt i fred, da.
Siden at det vel ellers, ville ha blitt, som at jeg trengte meg på de, (som var en sammensveiset familie liksom), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det var drama, (må man vel si), på Løvås, en av de første dagene, etter at jeg dukket opp der, (i påsken, i 2005).
Kvelde skytterlag, (heter de vel), dreiv og skøyt, på en skytebane, som lå, like ved, gården Løvås.
Og da, så var det sånn, at disse skytterne, hadde kjefta, (eller noe i den duren), på Isa og/eller Andrea.
Siden at disse jentene, (må man vel kalle dem), hadde gått for nærme, der dette skytterlaget, dreiv og skøyt, da.
(Noe sånt).
Og Grete og Martin, de ble begge sinna, og gikk bort, til skytebanen, for å kjefte, på disse skytterne, da.
Og da hadde visst disse skytterne, sagt til Martin og Grete, at de: ‘Skøyv ungene sine foran seg’.
(Noe sånt).
Og det såret vel Martin og Grete litt, (virka det som, for meg).
(Jeg husker ihvertfall, at Martin sa, til Grete, (mens jeg var der), at: ‘Vi gjør jo egentlig det’, (var det vel).
Så Martin var visst enig, med skytterlaget, i det, at Grete og Martin, skøyv ungene sine foran seg, da.
Noe sånt).
Og jeg selv, hadde ikke lyst til, å bli involvert, i denne striden.
Så jeg ble bare værende, inne i huset, til Martin og Grete, mens denne krangelen foregikk, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Jeg har nå drevet og søkt litt, på Google.
Og den nevnte skytebanen, heter visst Løvås leirduebane, (eller Lauås leirduebane, som jeg også har sett det skrevet som).
Og den organisasjonen, som eier, denne skytebanen, heter visst Hedrum jeger- og fiskerlag.
(Dette har jeg skrevet mer om, i kapittel 16, i denne boken).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 8 – Kapittel 13: Enda mer fra Løvås
Det var også sånn, at Grete og Martin, hadde en ‘ute-sitteplass’, ned ved et tjern, som lå, (på eiendommen til Grete), på den andre siden, av Farrisveien.
Denne ‘ute-sitteplassen’ var, på den andre sida, av tjernet, fra der hytta til Thor, lå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin sa vel, noe sånt som, at dette tjernet, hadde oppstått, på grunn av at noen bevere, (eller noe sånt), hadde ‘tulla’.
Men jeg, så aldri, noen bevere, der.
(Selv om Martin, en gang vel viste meg, et tre, som bever’n liksom, hadde spist på, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Martin fortalte etterhvert det.
At han nokså nylig, hadde fått opp sansen, for whiskey.
Og han begynte etterhvert, å kjøpe, en halvflaske whiskey, (fra et vinmonopol, på Norbyen-senteret, (i Larvik), må det vel ha vært), nesten hver dag, (i perioder), da.
(Og denne whisken, pleide Martin, å noen ganger drikke, nede ved tjernet der, da
Og han lot meg, noen ganger, få en dram eller en slurk, av den whiskey-en, som han kjøpte, da.
Selv om jeg vanligvis, hadde øl der da, (for å si det sånn)).
Og Martin varierte, hvilken type whiskey, som han kjøpte, (husker jeg).
Noen ganger, så kjøpte Martin, en blandet whiskey, (altså en ‘blend’).
(Og de ble han ofte skuffa over, husker jeg.
For de smakte ofte, ganske mildt, husker jeg, at Martin sa).
Og andre ganger, så kjøpte Martin, en type whiskey, som ble kalt: ‘Single malt’.
Og det betyr, at whiskey-en er laget, fra kun en malt-type, (og fra en gård sine jorder antagelig), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg lurer på, om det var, en gang, som naboen Thor Borgersen, satt sammen, med Martin og meg, på Grete sin ‘ute-sitteplass’, nede ved tjernet der.
At Thor foreslo det, at døtrene til Grete, burde selge, noen blomster-buketter.
Med blomster, fra Farrisdalen.
På et MC-treff, som skulle være, nede ved Farris, (en kilometer, (eller noe sånt), lenger unna gården, enn der ‘badeplassen’ var, liksom).
Jeg var ikke sikker på, om dette var, en så god, ide.
Så jeg svarte vel ikke noe, (på dette).
Men Thor prøvde, (sa han), å liksom få til, noe slags næringsvirksomhet, i Farrisdalen, (med de blomster-bukettene sine), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin fortalte meg det, (en gang).
At Thor, hadde vært involvert, i driften, av en restaurant, i Skien/Porsgrunns-distriktet.
(Noe sånt).
Og Martin sa det, at Thor og hans kolleger, (fra den tida), hadde sitti, utafor hytta til Thor, (hvor det også var en sånn ‘ute-sitteplass’, ikke så langt unna tjernet, like ved Farrisveien), og brent opp regnskapet, for den restauranten, (mens de ‘pilsa’, eller noe sånt), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 8 – Kapittel 12: Mer fra Løvås
Onkel Martin hadde, et ‘hemmelig’ sted, på Løvås, visste han meg, en gang.
Og det var vel, i en del, av hovedhuset, som fortsatt ikke var pussa opp.
(Noe sånt).
I andre etasje der, så hadde Martin, et slags ‘hemmelig’ sted da, (husker jeg).
Og Martin viste meg, at han hadde, bestefar Johannes, (som døde, på midten av 80-tallet), sine piper der, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin fylte femti år, like etter at jeg dukka opp, på Løvås, (påsken 2005), husker jeg.
Og da, så var det sånn, at jeg kjøpte en kasse øl, i bursdaggave, til Martin, (husker jeg).
Og Martin, Grete og jeg, var da, på en ‘ute-plass’, bort mot Enga, (ved ‘baksiden’ av låven), og drakk noen øl da, (om kvelden), husker jeg.
Og så skulle plutselig Grete, holde en lang tale, (til ære for Martin), husker jeg.
Og etter det, så ble jeg også bedt om, å holde tale, (husker jeg).
Og det hadde jeg ikke forberedt meg på, (for å si det sånn).
Så jeg sa bare noe, som jeg kom på, i farta, da.
Og det var noe sånt, som at: ‘Skål for onkel Martin, en mann, som klarer, å fyre opp bål, overalt’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For det var jo sånn, at jeg fortsatt hadde igjen, en god del, av studielånet mitt, (fra Sunderland), mens jeg bodde, på Løvås.
Og derfor, så pleide jeg ofte, å be Martin, om å kjøpe med, noen six-pack-er, med øl da, (på mitt Visa-kort).
Og så pleide vi å sitte, ‘her og der’ liksom, på gården, og drikke disse ølflaskene, da.
(Om kvelden osv, da.
Den første tida, som jeg bodde, på Løvås).
Og da, så pleide Martin og jeg, å prate, om det ‘mafian-greiene’, inne i Oslo.
Og vi prata også mye, om gården osv., da.
Martin sa for eksempel det, at området, som gården lå i.
Liksom var en del, av Siljan-området, i Telemark, (som Larvik grenser til, i nord-vest, vel).
(Noe sånt).
Og dette området, (Siljan-området), er et av de frodigste, i Norge da, (sa Martin).
Men masse forskjellige løvtrær og bartrær, da.
(Noe sånt.
Og dette kan man vel også se, i Larvik.
For Larvik har Norges eneste bøkeskog, (hvor jeg har feiret 17. mai, en del ganger, på 70/80-tallet, på et spesielt ‘festplass-område’ i), hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Gården Løvås ligger, cirka en kilometer, fra Farrisvannet, som strekker seg, nordover fra Larvik, og inn i Telemark, da.
Og man kjører ‘Lågendal-veien’, fra Bommestad/Larvik, i retning, av Kongsberg.
Men så tar man av, (til venstre), like før Kvelde.
(Det står skilta, til Lysebo, vel).
Og så kjører man innover, mot Farrisvannet, på noen grusveier, da.
Så gården Løvås, ligger i Farrisdalen, (en sidedal, (eller om det blir en ‘parallell-dal’), til Lågendalen vel), og ikke i selve Kvelde sentrum, (eller Lågendålen), da.
Men det var sånn, at man kunne sykle, ned til butikken, i Kvelde, på en halvtime, (eller noe sånt), kanskje.
Og så kunne man gå, til Farrisvannet, (og bade for eksempel), på kvarter, kanskje.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin, (som hadde gått, på skogbrukskole, i Melsomvik, i sin tid), fortalte meg også det, at det var noe, som het, naturskog.
Og at det var noe, som het, kulturskog.
Naturskog, var uberørt skog.
(Altså urskog, må man vel si).
Mens kulturskog, var skog, som menneskene hadde rydda i, (og planta i), osv., da.
(Noe sånt).
Og gården Løvås, hadde naturskog da, (mener jeg å huske, at Martin sa).
Men gården Løvås, hadde egentlig ikke så mye skog, å skryte av, (vil jeg si).
(Selv om det jo var litt skog der, selvfølgelig).
Men hvis man gikk, i noen få meter, fra Enga, (i retning, av Farrisvannet).
Så var man plutselig, midt i Løvenskiold, (var det vel), sin store skog da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 8 – Kapittel 11: Og enda mer fra Løvås
Grete fortalte meg, (mens jeg bodde, på Løvås), hvordan hu hadde klart, å få seg, sin egen gård.
Og det var sånn, at hu hadde spart, av barnetrygden, (eller noe sånt), i noen år.
Og så hadde hun kjøpt seg, den gården, i Askim, på 90-tallet, en gang, da.
For i underkant av 100.000, (var det vel).
(Ettersom at gårder, var billige, på den tida, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og gården Løvås, hadde Grete fått, for drøye 150.000, (eller noe sånt), var det vel.
Men de som hadde eiet gården, før dem, hadde rota fælt der da, (for å si det sånn).
Det lå masse skrot lempa, både her og der, langs en vei, (som gikk til en eng, som ble kalt, for Enga), blant annet.
(Husker jeg, at onkel Martin visste Pia, Axel og meg, i år 2000, var det vel kanskje).
Og hovedhuset, på Løvås, var i en veldig dårlig tilstand, da de kjøpte gården, da.
Og Martin hadde jobba mye, (fram til 2005), med å pusse opp huset, (og med gravearbeider osv., rundt huset), fortalte han.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og onkel Martin, fortalte en gang det, at mens han jobba, med å pusse opp huset, på Løvås.
Så hadde han funnet, en slags ‘mini-pistol’, (som ikke virka), husker jeg, at han sa.
Og den pistolen, hadde visst ligget, inni veggen, (eller noe sånt), i hovedhuset, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og onkel Martin fortalte også det, at de som hadde eiet huset, før dem.
Det var to brødre, (eller noe sånt).
Og han ene av dem bodde, langs veien inn til Larvik, (var det vel).
(Mellom Kvelde og Bommestad, (heter det vel, der ‘Lågendal-veien’ begynner)).
Og han som bodde, mellom Kvelde og Bommestad.
Han hadde visst dratt rett til Thailand, og henta ei kone der, (eller noe sånt), da fikk pengene, for gården, (mener jeg, at Martin sa).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.