johncons

Stikkord: Min Bok 9

  • Min Bok 9 – Kapittel 2: Hirtshals

    På ferja, til Hirtshals, så var jeg sulten, (husker jeg).

    Men da jeg prøvde, å bestille, en pizza, i en restaurant, på ferja.

    Så ble en italiener, (eller noe sånt), i 50-åra vel, (som jobba, i pizza-restauranten), bare sur, (sånn som jeg husker det).

    Så jeg satt meg istedet, ute på dekk, og ble der, de 4-5 timene, (eller hva det var), som båten brukte, på reisen, over til Danmark.

    (Jeg hadde på meg, den Marlboro-jakka, som jeg kjøpte, på Oslo City, like etter, at jeg begynte, på ingeniørhøyskolen, (høsten 2002).

    Og den jakka, var rimelig varm da, (for å si det sånn)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mens jeg satt der, (på dekk), så overhørte jeg det, at noen nordmenn, sa noe lignende av, at: ‘Mafian har folk på alle bensinstasjonene langs autobahn’.

    (Noe sånt).

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Hirtshals, så husker jeg, at jeg gikk bortover, langs havnen, (var det vel).

    (Og jeg kjøpte meg vel muligens, en hamburger.

    Ihvertfall så tenkte jeg nok, på om jeg skulle kjøpe meg mat.

    Noe sånt).

    Og da jeg gikk tilbake, mot der toget gikk fra, vel.

    Så så jeg en Mercedes cabriolet, med noen albanere, (eller noe lignende), i.

    (Fra en slags fotgjenger-tunnell, som gikk, over en vei).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg), for jeg mistenkte jo, at det kunne være noe albansk mafia, som jeg var, forfulgt av.

    (Etter å ha overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk så, til en Q8-bensinstasjon, (som lå, like ved ferjeleiet).

    (For å kjøpe meg noe mat, (eller sigaretter), var det vel muligens).

    Og jeg så der, at de leide ut biler.

    Og jeg spurte, den unge damen, bak disken, om hvor mye det kostet, å leie, en bil, da.

    (Noe sånt).

    De hadde en Toyota Avensis, som jeg kunne leie, sa den unge og slanke/pene damen, (må man vel si, at hun var), bak disken.

    Og jeg duret så avgårde, i en sølvfarget Toyota Avensis, mot Frankrike, (hvor jeg hadde planer om, å ta ferje/Eurochunnel over, til England, for så å kjøre, til Sunderland, for å prøve, å fortsette studiene mine der), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 60: Fler erindringer fra Løvås V

    Det var også sånn, at jeg mener å huske, litt vagt.

    At onkel Martin, dro meg med, til Dr. Næss, i Helgeroa, enda en gang.

    For Dr. Næss hadde visst kontakter, i politiet, (ifølge onkel Martin).

    (Noe sånt).

    Men jeg syntes vel ikke, at jeg hadde mandat liksom, fra det slektsrådet, (i påsken, på Løvås), til å ta dette, (at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’), med politiet.

    For det var ingen av mine søsken, som sa, at de var enige i, at vi skulle kontakte politiet.

    (Da jeg foreslo dette).

    Så dette rant ut i sanden, for min del.

    Før onkel Martin liksom snudde, (må jeg si), i den saken.

    Og ville kontakte politiet, gjennom Dr. Næss, da.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Men jeg syntes kanskje, at det virket mer fornuftig, å ta dette, med de innen politiet, som var eksperter, på mafia-saker, osv.

    Og da ble det litt feil liksom, å ta dette, med Larvikspolitiet, tenkte jeg vel.

    (Hvem vet, hva politiet, i en søvnig småby, kan finne på, liksom.

    Og bak ryggen, på Pia og Axel, ble vel dette også da, (må man vel si).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Onkel Martin, hadde vel ikke, bodd så mange år, i Vestfold, kanskje.

    Men han sa det, at ‘Vestfold-tøffingene’, ikke bare lot seg kue, av ‘Oslo-tøffingene’, liksom.

    (Noe sånt).

    Det hadde hendt flere ganger, at folk fra Vestfold, hadde liksom tatt, (eller om det var drept), folk fra Oslo, da.

    (Sa onkel Martin.

    Da vi snakka om det, at det var noe rart, som hadde skjedd, på Rimi Bjørndal, (i Oslo).

    Siden at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’ der, osv.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg fulgte litt med, på engelsk fotball, mens jeg bodde, på Løvås, (våren/sommeren 2005).

    Jeg så på NRK, (som vel hadde ‘pling’, fra de engelske fotballkampene), at mitt favorittlag, (siden 70-tallet), Everton, vant 1-0, mot Manchester United, var det vel, (etter en scoring, av Duncan Ferguson).

    (Noe sånt).

    Og det var vel første gang, på mange år, at Everton hadde vunnet, mot Manchester United.

    (Noe sånt).

    Og Everton kom på fjerdeplass, i Premiere League, den sesongen, og skulle dermed være med, i Champions League-kvalifisering, noen uker/måneder etter, at sesongen var ferdig.

    (En kvalifiseringsrunde, som jeg så hjemmekamp-delen av, på Goodison faktisk, (som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 9), for jeg endte opp, i Liverpool, den sommeren/høsten, og bodde på herberget International Inn, da denne kampen, (mot Villareal), ble spilt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det ble rimelig anspent, (må man vel si), på Løvås, sommeren 2005.

    Onkel Martin og dem, hadde mange gjester etterhvert, (i ‘hoved-huset’), som jeg ikke visste, hvem var.

    (Sånn som jeg skjønte det).

    Og jeg mener, at jeg overhørte, at onkel Martin sa, (til disse tøffe gjestene, var de vel), at: ‘Jeg vet om et sted i Holmsbu’.

    (Noe sånt).

    Så da lurte jeg på, om hva det var om.

    Så jeg sendte noen tekstmeldinger, til min egen mobil, (husker jeg).

    For jeg lurte på, om dette var noen folk, som hadde tenkt til, å angripe meg, (i hytta/’skuret’ mitt), for å si det sånn.

    Og når jeg sendte de tekstmeldingene, så ble vel de lagra, (et sted), tenkte jeg vel.

    (I tilfelle at det skjedde noe, liksom.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at tilslutt, så syntes jeg, at det ble så mye tull, på Løvås.

    At jeg ringte, og bestilte en taxi dit, fra Larvik.

    (Tidlig en morgen, (en av de siste dagene, som jeg bodde, på Løvås), var det vel.

    Etter at jeg hadde overhørt, at onkel Martin sa til Grete, at det kom til å stå folk, her og der, da.

    Noe sånt).

    Men da drosjen dukka opp.

    Så gikk onkel Martin, ut på tunet, (husker jeg).

    Og da spurte jeg onkel Martin, om han ville, at jeg ikke skulle dra.

    (Jeg spurte vel, om hva som var best, for familien, osv.

    I tilfelle, at det var noe spesielt, som foregikk, (som jeg ikke visste om), liksom).

    Og da sa vel onkel Martin det, at han ikke ville, at jeg skulle dra.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall så ble det til, at jeg sa til drosje-sjåføren, at jeg ikke, skulle ha drosjen, (som vel hadde kjørt dit, helt fra Larvik), likevel.

    Og så spurte jeg drosjesjåføren, om hvor mye penger, som jeg skyldte han, for å møte opp der.

    Han skulle bare ha en femtilapp, sa drosjesjåføren.

    Noe jeg syntes, at virka, for lite.

    Men jeg ga nå drosjesjåføren, femti kroner likevel, da.

    (Siden at det var det han ba om.

    For å si det sånn).

    Og så kjørte drosjesjåføren igjen.

    Mens jeg selv, ble igjen, på Løvås, (i enda noen få dager), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Da har jeg ikke noen fler notater igjen, til denne boken.

    Men jeg kan ta med en bloggpost, som jeg skrev, i 2010, (om tiden på Løvås), mens jeg bodde, i Leather Lane, i Liverpool.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    ‘Her kan man se det, at da jeg bodde på gården til min onkel Martin sin samboer, Grete, i 2005, så drømte jeg om å leie hybel, på Østre Halsen
    Nå leita jeg egentlig etter noen batterier til en sånn elektrisk tannbørste jeg har kjøpt, (som er ganske billige her), fra Colgate.

    For jeg merker at jeg har ganske mye belegg på tenna mine nå, merker jeg.

    Så fant jeg ikke det.

    Men jeg fant en annonse, fra Østlands-Posten, fra 2005, fra da jeg bodde på gården til onkel Martin, og samboerdama hans da.

    Jeg skal se om jeg klarer å få lastet opp den på Flickr.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    img032 paint

    PS 2.

    Den annonsen lå i lommeboka mi da, mens jeg flykta til England, i slutten av juli 2005.

    (Så fant jeg den tilfeldigvis igjen nå da).

    Og der, i de hyblene, så hadde dem jo ADSL og alt mulig.

    Mens på den gården, til Martin og Grete, så hadde de bare vanlig modem.

    Det gikk ikke ann å få bredbånd der.

    For det var for langt inne i skogen, i Kvelde, (det var nesten så langt som til Farris-vannet).

    For den tida jeg var på gården til Martin og dem.

    Så hadde jeg egentlig tenkt meg, å søke på internett, og finne ut om hvordan man kom seg til Canada osv.

    Og kontakte Politiet osv.

    For jeg ville egentlig prøve å komme meg unna Norge, for jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’, i Oslo, i 2003, (altså ca. 1-2 år tidligere).

    Så sånn var det.

    Så jeg planla nesten å lage johncons-blogg, allerede på den tida.

    Ihvertfall å sitte mye foran internett, og søke meg til fram til riktige folk å kontakte innen politiet osv. da.

    Sånne ting.

    Men istedet, så ble jeg satt til å gjøre mye ryddearbeid på gården, og grøftegraving og skogsarbeid, osv.

    Så jeg ble bare utnytta av onkelen min og samboer-dama hans.

    Avtalen var bare at jeg skulle betale for mat, først 500 i uka, så 1000 kroner i uka.

    Og så 500 i uka, igjen.

    Og bare ta i et tak, hvis det var noe spesielt, som dem trengte en person til, til å få ordna da.

    Det var ikke meninga, at jeg skulle fly rundt som en slave, på gården der, og rydde hele innmarka, eller hva det heter, på den gården.

    Men det var sånn det endte opp da, selvfølgelig.

    For onkelen min, Martin, han sa han ikke klarte å jobbe mer enn en time om dagen, grunnet en motorsykkel-ulykke da.

    Men da jeg dro til den gården, like før påske 2005, var det vel.

    Så var ikke det, fordi at jeg hadde noe avtale om å jobbe der, eller noe.

    I tilfelle noen tror det.

    Det var fordi jeg tenkte jeg skulle dra tilbake til Norge, og si fra til slekta mi, hva som foregikk.

    For jeg syntes jeg overhørte bak min rygg, i utlandet, på engelsk, folk som gjorde et nummer av, at jeg ikke hadde kontakta familien min enda.

    Men men.

    Så jeg tenkte jeg måtte gjøre det.

    Men men.

    Men jeg hadde ikke noe privatliv, på den gården.

    Jeg sov i en slags uisolert hytte.

    (Som kanskje var ulovlig oppført).

    Det var en veldig liten hytte, med kun et lite rom.

    Så det var kanskje som en brakke da, men uten innlagt vann.

    Det var bare en skjøteledning, fra låven, med strøm da.

    Så sånn var det.

    Men jeg lengtet meg bort, til å få noe eget.

    For det var f.eks. ikke engang gardiner foran vinduet, der jeg sov.

    Og det var veldig lytt der.

    Så jeg fikk jo helt noia, for jeg hadde jo ikke noe privatliv.

    Og jeg overhørte at Martin sa til Grete, at jeg ‘ikke fikk lov å runke’, før jeg stod opp en morgen.

    Så jeg fikk jo helt noia.

    Og det var unger på gården og.

    Så det var veldig upraktisk.

    Og onkel Martin, han var veldig sånn sjefete og dominerende da.

    Så han detaljstyrte meg da.

    Gjør det og det sånn og sånn.

    Jeg måtte gjøre ‘idiot-ting’, som å kveile sammen et kjempelangt tau, som lå på låven, ordentlig.

    Den hadde vært som spagetti ca. da.

    Et tau med stålwaier inni, så det var tungt arbeid.

    Samt å grave dreneringsgrøfter.

    Og rydde skog, og legge i hauger da, som Martin hadde hogd ned, med motorsag.

    Det gjaldt kvist da.

    Trærna, de måtte jeg sage opp til vedkubber da.

    Mens ungene leika med moped og hest.

    Og bare klagde på grøfta på enga, til Martin, husker jeg.

    For da gikk det ikke ann å kjøre moped der, eller noe.

    Og mens mora, Grete, stod på låven og malte da.

    Så sånn var det.

    Og Martin satt stort sett på låven og drakk kaffe.

    Og så i Østlands-Posten da, etter ting som folk ga bort gratis.

    Av kjøkkenting og sånn da.

    Eller hva det nå var.

    Hvis han ikke satt hos naboen Thor, som var kirkegraver, og tidligere fallskjermhopper, som ble skadet.

    Og prata piss der, sammen med kriminelle vel, fra andre steder i Larviksområdet.

    Mens dem røyka hasj som han Thor hadde dyrka da, (ifølge Martin).

    Eller drakk øl da.

    Dem satt ihvertfall der og hørte på at jeg jobba.

    Og klagde hvis jeg la meg noen minutter i sola, (for jeg var så bleik, husker jeg, det året).

    Men egentlig så skulle jeg bare drive med data og sånn der, sånn som jeg så det for meg.

    Og jeg avtalte aldri at jeg skulle jobbe der.

    Det var bare hvis dem trengte spesielt hjelp liksom.

    Men det bli liksom sånn, at dem så stygt på meg, syntes jeg, hvis jeg satt foran dataen.

    Så det ble ikke så mye konstruktivt jeg fikk gjort der.

    Hvis jeg hadde prøvd å lage johncons-blogg derfra så hadde det kanskje blitt noe sånt:

    ‘Jeg blir forfulgt av mafian.

    Hjelp.

    Oj, nå må jeg visst ut og grave noen grøfter igjen og hogge noe ved.

    Det kommer foran å få kontroll fra å bli forfulgt av mafian.

    Og onkel Martin sier at han skal ta meg med til lege og psykolog etterpå’.

    Så det hadde nok blitt hele johncons-blogg da, er jeg redd.

    Men men.

    PS 3.

    Grunnen til at jeg syntes det så fint ut å bo på Østre Halsen.

    Det var jo fordi jeg hadde bodd der tidligere, da jeg var 3-4 år.

    Og huska fremdeles tilbake på den tiden som ganske harmonisk vel.

    Ihvertfall den tida vi bodde i Storgata der.

    Vi bodde jo i Mellomhagen der seinere.

    Og da hadde vi noen nabogutter, som jeg ikke likte så bra, for dem skulle slåss og sånn da.

    Og de var tre stykker, og jeg var bare en.

    Men jeg tenkte ikke på Mellomhagen akkurat, da jeg leste Østre Halsen, i den annonsen.

    Da tenkte jeg på Storgata, må jeg innrømme.

    Men det kan jo være at det var i Mellomhagen likevel, for alt jeg vet.

    Men men.

    Men jeg droppa å ringe.

    For det ville vel hs vært litt uhøflig kanskje, ovenfor Martin og Grete vel, å flytte til Østre Halsen.

    (Når dem lot meg bo på gården deres, i Kvelde, som også var i Larvik-området, som Østre Halsen da).

    Og, jeg hadde jo egentlig planlagt å dra til utlandet.

    (For å komme meg bort fra det her ‘mafian’-greiene da).

    Men jeg kunne også ha flytta til Østre Halsen da.

    For jeg hadde en god del penger igjen av det studielånet, som jeg fikk da jeg studerte i Sunderland, noen få måneder før det her da.

    Så jeg hadde vel kanskje noe sånt som 50.000-60.000, eller noe, da jeg dukka opp på gården til Martin og dem.

    Og kanskje ca. 30.000, da jeg dro derfra.

    Noe sånt.

    (Ihvertfall en god del mindre.

    Enda søstera mi gjorde noe ‘kommunist-greier’, med selvangivelsen min, sånn at jeg fikk igjen mye penger der og.

    Så det gikk en del tusen, de månedene jeg bodde hos Martin og dem, det er helt sikkert.

    Og søstera mi, hu fikk også overtalt meg, til å få oppbevare, noen av pengene jeg hadde i utenlandsk valuta.

    Ca. 12.000-14.000 i norske kanskje?

    For hu mente at jeg ikke kunne ha så mye penger i lommeboka.

    Men jeg ga henne kanskje bare halvparten, av de kontantene jeg hadde i lommeboka da.

    Men men.

    Og som hu da sendte tilbake, (minus 3-4.000 vel, som hu hadde brukt opp kanskje?), til den engelske kontoen min, etter at jeg hadde flykta hit, til Liverpool.

    For det kom et jaktlag, til den gården, som prøvde å drepe meg, i juli 2005 da.

    Så fikk jeg de pengene tilbake, fra søstera mi, akkurat like etter at jeg hadde fått meg jobb på Arvato, her i Liverpool, husker jeg.

    Men men).

    Jeg hadde jo dårlig samvittighet, må jeg vel si.

    Eller var nedtrykt.

    Siden jeg kom med dårlige nyheter.

    Om at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ osv.

    Så derfor ble det sånn, at jeg ofte kjøpte en god del øl, osv.

    Sånn at jeg og Martin drakk litt da.

    Siden jeg syntes jeg kunne betale det, siden jeg kom med så dårlige nyheter da.

    Men egentlig, så var det ikke sånn, at jeg hadde planlagt å bo på den gården.

    Jeg hadde tenkt å dra inn til Oslo.

    Og bestilte rom på Perminalen der, fra gården dems da, den første dagen der vel.

    (For det var billigere enn hotell da).

    Men, jeg ville gjerne låne et våpen av onkel Martin da.

    Som hadde den våpensamlingen.

    Men det ville ikke Martin låne meg da.

    Og hu Grete, som var samboer-dama hans, (og som eide gården).

    Hu sa at hennes kvinnelige intuisjon, fortalte henne, at jeg burde bli på gården.

    Så da sa jeg det var greit.

    Og vi ble enige om at jeg skulle betale 500 kroner i uka, til mat da.

    Så sånn var det.

    Så det var ikke noe sånn arbeidskontrakt, eller noe, som jeg hadde der.

    Det var vel bare et besøk, vil jeg si.

    Eller, at jeg fikk lov å bo der, (på ubestemt tid), av hu Grete Ingebrigtsen da.

    Så jeg mener at jeg egentlig da har lov å bo der enda.

    Og har hevd på den gården da.

    Siden den avtalen da vel må sies å gjelde enda, mener jeg.

    Men men.

    Det får tiden vise eventuelt, om advokater osv. også er enige i det.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.’.

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/09/her-kan-man-se-det-at-da-jeg-bodde-pa.html

  • Min Bok 8 – Kapittel 59: Fler erindringer fra Løvås IV

    Den arbeidsoppgaven, som onkel Martin satt meg til, den siste dagen, på Løvås.

    (På 35 års-dagen min, 25. juli 2005).

    Det var å flytte noen store steiner, (var det vel), under låvebrua.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin, han kjørte rundt, med en brosjyre, om noe slags sinnsykdom, i bilen, (husker jeg).

    (Den brosjyra, lå ‘stukket inn’, mellom to seter, foran i bilen, vel.

    Noe sånt).

    Og dette, fikk meg til å lure på, (husker jeg), om onkel Martin, hadde prata, med psykolog Silke, (om meg), bak min rygg.

    Og at psykolog Silke, da hadde gitt onkel Martin, den brosjyren, i et slags ‘hemmelig’ møte, (eller noe i den duren).

    Hm.

    (Men jeg fikk meg ikke, til å spørre, om dette).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de siste ukene, som jeg bodde, på Løvås.

    Så jobba jeg med, å grave grøfter, (var det vel), borte på enga.

    Og mens jeg jobbet, med dette.

    Så dukket onkel Martin opp, sammen med sin datter Liv-Kristin Sundheim, (som egentlig bodde, hos sin mor Kari Sundheim, i Ås, og som var på feriebesøk, på gården), på enga.

    Og da, så snakket de om noe, (som jeg overhørte litt av), mens de gikk over enga, på vei bort, til den delen av enga, hvor jeg jobbet.

    Disse snakket om noe, som jeg ikke hørte alt av.

    Men jeg hørte det, at Liv-Kristin sa, (om meg vel), at: ‘Har han ikke driv da?’.

    (Noe sånt).

    Og da sa onkel Martin, at: ‘Jo, du ser jo det nå’.

    (Noe sånt).

    Så dette var en rar episode, må jeg si.

    Det var som, at Liv-Kristin var bekymret og/eller alvorlig, (må man vel si).

    Og hun spurte vel onkel Martin, om hvorfor noe skulle skje, før han sa noe, om at jeg manglet driv, (eller noe i den duren), da.

    (Kunne det virke som for meg, ihvertfall).

    Noe sånt, var det vel antagelig, som ble sagt, før de setningene, som jeg hørte, mer tydelig, (og som jeg har sitert ordrett, (sånn som jeg mener, at jeg hørte det, ihvertfall), ovenfor).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg bodde, på Løvås.

    Så var det sånn, at en kveld, som jeg satt, i hytta/’skuret’ mitt, (våren/sommeren 2005).

    Så var det plutselig, ei sjokkert NRK-dame, på TV-en, (husker jeg).

    For kong Harald, var innlagt, på sykehus.

    (Noe sånt).

    Det var noe, med en operasjon, som hadde gått galt, (var det vel).

    (En operasjon, som det hadde stått om, i avisa, vel).

    Men NRK forklarte ikke, hva som hadde gått galt, (under denne operasjonen).

    Men nyhetsdama, så rimelig rar ut, i trynet da, (sånn som jeg husker det).

    Så dette var en litt merkelig episode da, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Dagbladet, (som jeg pleide å be, onkel Martin, om å kjøpe med, for meg).

    (For det var rimelig kjedelig, på gården, (må man vel si), siden at jeg ikke hadde egen internett-linje der, for eksempel).

    De hadde en slags føljetong, som het: ‘Kongepudler’, (en slags bok vel), som fulgte med avisa, hver dag, denne våren/sommeren, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 9 – Kapittel 1: Kristiansand

    Det var vel sånn, at hotellet, (som jeg lå, like ved der bussen, (fra Larvik), stoppet), ikke hadde bank-terminal.

    (Noe sånt).

    Så jeg gikk, i en minibank, (rundt hjørnet, var det vel), og tok ut noen penger, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det må ha vært, min DNB-konto, som jeg brukte, på den tida, (vil jeg nok tippe på).

    Og hotellet, het vel, Hotel Skagerak, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde bare de klærna, som jeg gikk i.

    Og jeg hang opp sokkene til tørk, (på badet), husker jeg.

    Siden at de hadde blitt våte, når jeg løp, gjennom skogen, til Mille-Marie Treschow, tidligere den dagen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tenkte, at jeg skulle ta meg en øl, i minibaren.

    Men da jeg tok en slurk, av øl-en, så måtte jeg spytte innholdet ut, i vasken, på badet, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    For noen hadde tømt ut øl-en, og erstattet innholdet, med vann, (eller noe i den duren), virka det som.

    (Før de hadde satt på korken igjen, (på flasken), på finurlig vis.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg måtte trekke for gardinene, (til hotellrommet), husker jeg.

    For vinduet/vinduene vendte inn, mot et slags personalrom, (eller noe i den duren), for hotellets ansatte.

    (Noe sånt).

    Så det var omtrent som på Kiel-ferja, (som jeg dro, med ifjor, (altså i 2015)), da vinduene, på lugaren min, vendte inn, mot skipets handlegate.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dagen etter, så sjekket jeg ut av hotellet, og klaget over det, med ølflasken, (husker jeg).

    Jeg gikk bort til en kai der, (som lå, cirka et steinkast, unna hotellet), og la der fra meg den kniven, som jeg hadde tatt med, (for å ha, i selvforsvar), fra låven, på Løvås, dagen før.

    Og så ringte jeg, til Magne Winnem, (husker jeg).

    Magne Winnem, fortalte meg det, at han hadde kontaktet politiet.

    (Selv om jeg hadde bedt han, om å vente, med det).

    Eller, grunnen til at jeg ringte Winnem.

    Var vel det, at jeg han hadde sendt meg en tekstmelding, hvor han skrev, at han hadde kontaktet politiet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg bestilte en billett, til Hirtshals, med en Color Line-ferje, som gikk, fra like ved hotellet, (husker jeg).

    Og jeg gikk også til en frisør, og klippet håret og stusset skjegget, (husker jeg).

    (Og de stusset vel til og med, hårene inni ørene mine, hvis jeg ikke husker helt feil.

    Noe sånt).

    Og jeg kjøpte et eller to kontantkort, til mobilen min, i en matbutikk, som lå, like ved hotellet, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 50: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, at våren/sommeren 2005.

    At en gang, som min søster Pia, var inne hos meg, i hytta/’skuret’ mitt, (under et av sine cirka månedlige besøk, på Løvås).

    Så sa Pia det, av hun ville, at jeg skulle la henne, få oppbevare, mine kontanter.

    (Av en eller annen grunn).

    Jeg hadde cirka 30-40.000, i utenlandsk valuta, (det var vel mest pund og euro, men også muligens noe dollar).

    (Fra Min Bok 7-tida).

    Og jeg lot Pia, få cirka halvparten, av dette.

    (Selv om jeg ikke forstod helt, hva som var grunnen, til at Pia mente, at jeg ikke burde ha disse kontantene, på gården).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og noen uker etter, at jeg flykta, til Liverpool, (i slutten av juli, i 2005).

    (Noe jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9).

    Så kontakta jeg Pia, (når de resterende pengene, begynte å ta slutt).

    Og så sendte Pia brorparten, (må man vel si), av disse pengene, til min Barclays-konto, (som jeg fikk meg, da jeg studerte, i Sunderland, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6)), må det vel ha vært.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (den første tida, som jeg bodde, på Løvås).

    At onkel Martin, en gang, fortalte meg, en historie.

    Og det var om, at han en gang, hadde gått, til legen, (for et eller annet).

    Og da hadde legen sagt, (til onkel Martin), at han hadde krav på, å få erstatning, for en MC-skade, (eller noe i den duren), som han hadde fått seg, noen år tidligere.

    (Noe sånt).

    Og det hadde ikke, onkel Martin, visst om, (at han hadde krav på da), sa han.

    (Noe sånt).

    Og da onkel Martin fikk, de pengene.

    Så hadde han dratt, til Nicaragua, (var det vel), fortalte han.

    (For å komme seg over, at det ble problemer, i ekteskapet, mellom han og Ann Kjerulf Hansen, (rundt slutten av 80-tallet), var det vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 5: Mer fra Løvås

    Ikke nok med, at onkel Martin sin samboer Grete Ingebrigtsen, hadde ei søster, som jobba, på sosialkontor, (på Romerike).

    (Eller på Nav, som man vel sier, i våre dager).

    Grete hadde også en far, som visstnok hadde jobbet, innen etterretning, (og som nå drev, et slags filmstudio, i Moss), hvis jeg forstod det riktig.

    Og i Andrea sin konfirmasjon, (som var, drøye en måned, etter at jeg dukka opp, på Løvås).

    (Andrea hadde forresten tre ‘konfirmasjons-seanser’.

    En som hennes mors slektninger var med på.

    Og en annen, som tante Ellen, (som da egentlig bodde i Sveits), var med på.

    Og Andrea sine nærmeste slektninger, (det vil si mora, onkel Martin, Isa og Risto), de dro også, på hotell Wassilioff, (i Stavern), for å spise, en ‘konfirmasjons-middag’, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så hadde han morfaren, til Andrea, to damer der, (husker jeg).

    Og det var kona og ekskona hans, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Til gården, så hørte det, en hytte, som lå, på den andre siden, av Farrisveien.

    Og denne hytta, den leide de ut, til en ‘filur’, ved navn Thor Borgersen, (husker jeg).

    (Det var jo sånn, at Pia, Axel og jeg, møtte onkel Martin, (to-tre ganger), i forbindelse med min mors bortgang, (i 1999).

    Og da sa onkel Martin det, at han ønsket, at vi, (det vil si Pia, Axel og jeg), skulle ha mer kontakt, med han.

    Og Pia syntes, at det var artig, at onkel Martin og dem flytta, til Larviksdistriktet, (noe de gjorde, et år eller to etter, at mora mi døde).

    (For Pia, Axel og jeg, hadde alle bodd, i Larvik, en del år, under oppveksten).

    Så han Thor Borgersen, han hadde jeg møtt, under et sommerbesøk, (må det vel ha vært), til Løvås, sommeren 2001 eller 2002, (eller noe i den duren), husker jeg).

    Og en gang, som jeg jobba med, å rydde noen nedsagde trær, (eller noe i den duren), på den delen, av gården, som lå nærmest, hytta til Thor.

    (Etter at onkel Martin, hadde bedt meg, om å jobbe med dette, på begynnelsen av dagen, vel).

    Så dukka plutselig onkel Martin opp, (mens jeg jobba), husker jeg.

    Og så dro han meg med, bort til hytta, til Thor, (som hadde skadet beina, i en fallskjermulykke, men likevel jobbet deltid, (eller noe i den duren), som kirkegraver), da.

    Og da var det sånn, at Thor dyrka marijuana, (husker jeg, at Martin sa).

    (Ihvertfall så hadde han Thor, mye narkotika, (i en slags metallboks vel), på hytta si, husker jeg).

    Og da, begynte Thor, (som vel også hadde andre folk, (muligens fra Larvik), på besøk), å sende rundt joint-er, (mener jeg å huske), mens vi satt, (på noen campingstoler vel), utafor hytta hans, da.

    Og det var ikke bare en gang, at onkel Martin, dro meg med, til han Thor, (for å røyke hasj).

    Og jeg, prøvde liksom å ligge lavt, (noe jeg hadde fortalt, til onkel Martin), siden at jeg jo hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da.

    Så jeg, måtte jo nesten prøve, å være sosial da, (for jeg ville liksom ikke, være som en purk, eller noe sånt), så jeg tok et trekk, av jointen, når den ble sendt rundt da, (husker jeg).

    Og det var mange ganger, som onkel Martin dro meg med, til han Thor, da.

    Så det var nesten, som den tida, da jeg jobba, i Rimi, og kjente han David Hjort.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    For David Hjort, hadde også hasj, på festene sine, (husker jeg).

    Og da var det også sånn, at jeg noen ganger tok et trekk, (for å være sosial), når det ble sendt rundt, en joint, (husker jeg).

    Og det samme, hos min lillesøster Pia, (når jeg var på besøk hos henne, det andre stedet hu bodde, i Trømsøgata), som også pleide å røyke hasj, husker jeg.

    Så jeg har prøvd, å ta noen trekk hasj, nå og da, (siden at jeg kjenner mange folk, som bruker det).

    Men det er ikke sånn, at jeg selv, klarer å lage sånne jointer, (for eksempel).

    Så de gangene, som jeg har tatt, et trekk hasj.

    Så har det alltid vært sånn, at noen andre, har mekka dette, og at jeg mer eller mindre, har blitt påtvunget dette da, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Og sist gang, som jeg røyka hasj, det er vel cirka ti år siden nå.

    (På Camel Club, (hvor jeg en gang, ble dratt med, av ei Melissa M’Betsa, fra bofelleskapet mitt, i Mandeville Street, (i Walton), og ei venninne av henne, husker jeg), i Liverpool.

    Noe jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9/10).

    Så dette, (å røyke hasj), er ikke noe, som jeg har tenkt å prøve igjen, (selv for å være sosial), må jeg innrømme.

    (For det, (å røyke hasj), blir det nok bare tull av, har jeg inntrykk av.

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.