Stikkord: Min Bok 9

Min Bok 9 – Kapittel 17: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås VI

På cirka den samme tiden, som jeg begynte, på Arvato.

Så begynte ei ung og slank svensk brunette, (hu var vel i begynnelsen av 20-årene), ved navn Sophie Linvall Johnsson der, (husker jeg).

(Hu begynte der, kanskje noen få dager, før meg.

Noe sånt).

Sophie, (uttales: ‘Sofi’), gikk ‘alltid’, i en gul bluse.

(Noe jeg ikke kunne klage på, for jeg gikk jo selv ‘alltid’, i en lyseblå, kortermet skjorte.

For å si det sånn).

Sophie Johnsson hadde visst møtt, en ung og kraftig brite, mens hu var på sommerferie, i Spania.

(Noe sånt).

Og han briten ville ofte dukke opp, på jobb, for å liksom ‘frakte’ hu Sophie hjem, da.

(Noe sånt).

Og det visste ikke alltid hu Sophie om, (sånn som jeg forstod det), at han briten, (som jobbet i Telewest Broadband, (det samme bredbåndselskapet, som hu Taru Ojala brukte), sa Sophie, en gang, hvis jeg skjønte det riktig), ville dukke opp, på jobb.

For det var kanskje sånn da, at hu Sophie spurte, om vi skulle gå til Tesco sammen, etter jobben, (innimellom telefonene).

(For jeg pleide ofte, (i begynnelsen ihvertfall), å sitte ved siden av hu Sophie, (på jobb).

Kanskje fordi at vi begge var nye der).

Og så dukka typen hennes opp, (på jobben), og da ble det jo forrandring i planene, for å si det sånn).

Og han briten, (de bodde sammen, hos mora hans, ikke så langt fra flyplassen Speke, vel).

Han hadde liksom ‘fanget’, hu Sophie Johnsson, i Syden, da.

(Noe sånt).

Så hu hadde vel kanskje gjort noe ‘rart’ der, (nede i Spania/Syden), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, noen måneder etter at jeg hadde flyttet, til Mandeville Street.

Så spurte Margrethe Augestad, om jeg ville bli med, på en bytur, etter jobb, en fredag, (var det vel).

Og jeg ble med til slutt, da.

(Muligens fordi at hu Sophie skulle være med).

Og da, så dro Sophie, typen hennes og meg, til McDonalds.

(I Church Street/Lord Street.

Som var hoved-handlegata, (som skifta navn), i byen).

Og så spiste vi der, før vi gikk sammen, til puben Queens, (ved Williamson Square), som liksom var det faste stedet, hvor Arvato-folk, drakk ‘fredagspils’, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Queens, så begynte Margrethe Augestad, å ringe folk.

Og Charlotte Liljegren dukka opp.

Sammen med ei Malin, (som bodde, i samme bofelleskap, som Charlotte og hennes søstre, vel).

(Disse to jobba ikke, på Arvato, (selv om Charlotte seinere begynte der).

Så hvorfor Margrethe Augestad ringte dem, det veit jeg ikke).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var sånn, at ‘alle’ damene, ville drikke vin.

Og typen til Sophie kjøpte hvitvin til dem.

(Mens jeg drakk øl, vel).

Men når det så ble min tur, til å kjøpe vin, liksom.

Så ville ingen av damene ha, (husker jeg).

Og jeg måtte drikke vinen selv.

Og akkurat da, så skulle de andre gå.

Så jeg måtte drikke veldig raskt, da.

Så jeg ble rimelig full.

(Selv om mesteparten av vinflaska, (som jeg kjøpte), vel ble stående igjen.

For jeg er ikke så glad i vin, da.

Jeg drakk bare vin, fordi at det hadde sett dumt ut, å latt en full vinflaske stå igjen, (for å si det sånn).

Og hvis ikke jeg også hadde kjøpt vin, så ville kanskje noen sagt, at jeg var gjerrig, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så gikk vi, til et utested, hvor de spilte ‘scouse-house’, (eller noe sånt), husker jeg.

(Muligens et utested som het Fudge).

Og den høye musikken og all vinen, (som jeg hadde styrta ned), ble litt mye for meg, (husker jeg).

Så jeg tok hu Malin, på rumpa, (mens jeg nesten hadde en slags ‘blackout’ da), husker jeg.

(Hu hadde på seg en veldig trang olabukse, (mens hun gikk rett foran meg, inne på Fudge), husker jeg).

Jeg sa: ‘Sorry’, og hu Malin bare lo, da.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi ble ikke så lenge, på dette utestedet, før vi dro, til enda et utested, (dette var vel muligens en pub), husker jeg.

Til slutt så var det bare Sophie, typen hennes og meg, som var igjen, (av ‘Arvato-folka’), husker jeg.

Men da Sophie og typen hennes, begynte å kline, (i et hjørne liksom, like etter inngangen, på dette utestedet), så stakk jeg, (og dro antagelig på noen andre utesteder da, for å si det sånn), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens vi satt, på Queens der.

Så fortalte forresten Charlotte Liljegren det.

At de hadde bodd, i Leeds, før de flytta, til Liverpool.

Og hu sa det, at folka i Leeds, var mye hyggerlige/bedre, enn folka i Liverpool, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Malin, (hvis det ikke var ei annen venninne, av Margrethe Augestad), jobba forresten, på utestedet the Cavern, (hvor the Beatles, pleide å spille, i ‘gamle dager’), fortalte Margrethe Augestad, (var det vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det blir forresten feil, å si: ‘Utestedet the Cavern’.

For det er egentlig både en pub og en club, som heter Carven, da.

Og disse utestedene ligger, på hver sin side, av Mathew Street, (i Liverpool sentrum).

(Men om hu Malin jobba, på Cavern Pub eller Cavern Club.

Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjeldet Mathew Street.

Så var det forresten, (ihvertfall på den her tida, og en del år fremover), en festival, som het: ‘Mathew Street festival’.

Og dette, var en gratis-festival, (husker jeg).

Og denne festivalen, hadde vokst ganske mye allerede, i 2005.

Så den første helgen, som jeg jobba, på Arvato.

Så var det sånn, at det nesten, var vanskelig, å svare telefoner, (fra kunder som skulle aktivere Windows, osv.), husker jeg.

For musikken, fra Mathew Street-festivalen, (dette var snakk om et ‘U2 kopi’-band, blant annet), var såpass høy, da.

(For dette ‘U2 kopi’-bandet, (og flere andre kopi-band vel), de spilte, fra en scene, som lå, like utafor the Cunard Building, da.

Og det bygget, lå nede ved elven the Mersey, (som var omtrent like bred, som en fjord, vil jeg si).

Og the Mersey, lå et par steinkast, (må man vel si), nedenfor Mathew Street, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sommeren/høsten etter.

Så hadde jeg flytta, til Leather Lane, (bare et kvartal eller to, fra Mathew Street).

Og da, så var det sånn, at bandet the Lightning Seeds, spilte en versjon av låten: ‘Three lions’, en gang, som jeg gikk, (den ganske korte veien), ned til jobben, (husker jeg).

(Som en del av Mathew Street-festivalen, i år 2006, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS.

Så det var antagelig grunnet til, at de hadde: ‘Dress down-Fridays’, på Arvato.

For da kunne folk, gå rett ut på puben, etter jobb, liksom.

(Siden at de da, hadde ‘pub-klær’, (på seg), liksom.

Og ikke kjedelige ‘business’-klær, da.

For å si det sånn).

Og dette, (å dra på fredagspils, på puben Queens), var noe, som de på den skandinaviske Microsoft-kampanjen, (som den ble kalt), ganske ofte, hadde pleid å dra på.

(Fikk jeg inntrykk av ihvertfall, på Margrethe Augestad, (må det vel ha vært), da hu maste, om at jeg skulle bli med, ut på byen, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det var også sånn, (da vi satt, på puben Queens der),

At hu Sophie Johnsson, satt og klagde, (til de andre skandinaviske damene og meg), på den britiske typen sin, mens han var, på do.

(Noe sånt).

For han var visst ikke, noe snill da, (sånn som jeg forstod det, på hu Sophie).

(Noe sånt).

Men hva det var, som var problemet, (med han unge briten), det forklarte hu ikke helt.

Men hu var visst ikke helt fornøyd da, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Sophie Linvall Johnsson bor visst i Australia nå:

https://www.linkedin.com/in/sophielj

PS 4.

Det hu Sophie sa, (på puben Queens), om han britiske typen sin, (mens han var, på do vel).

(Til Margrethe Augestad, de andre skandinaviske damene og meg).

Det var, at på puben, så var han briten, så utadvendt og pratsom.

Mens når de var hjemme, så satt han bare der da, (var det vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

I august 2006, så hadde jeg litt dårlig råd, (fordi at husleien var høyere, i Leather Lane, enn i Mandeville Street, (og jeg hadde blitt lovet en forfremmelse, som jeg ikke fikk)), så jeg stresset hjem, i lunsj-pausen, for å få i meg, noen brødskiver, (for det var billigere, enn å kjøpe ferdig lunsj), og da så jeg the Lightning Seeds, (på veien fram og tilbake), da:

http://www.bbc.co.uk/liverpool/content/articles/2006/07/28/music_mathewst_2006_feature.shtml

PS 6.

The Pier Head, (hvor jeg jobbet, (i 2005 og 2006), i the Cunard Building), er visst, et verdensberømt sted, (muligens fordi, at mange Amerika-båter, gikk herfra, i ‘gamle dager’), jeg har også prøvd, å krysse av, for hvor vi satt, og aktiverte Windows, (selv om vi ble flyttet en god del rundt, i bygget):

(Samme link som ovenfor).

PS 7.

Grunnen til at Tone fra Trøndelag, spurte meg, (på jobb, for Arvato, like etter at jeg begynte, å jobbe der, i august 2005), om jeg hadde hørt, om bandet McFly, (en episode, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), må ha vært, fordi at McFly, skulle spille, utafor the Cunard Building, (på den samme tida):

http://www.bbc.co.uk/liverpool/content/articles/2005/07/22/mathewst_festival_05_feature.shtml

PS 8.

Det var også sånn, den dagen, som det var Lightning Seeds-konsert, utafor the Cunard Building, sommeren/høsten 2006.

At mens jeg da, gikk hjemover, (i retning av Leather Lane), for å spise lunsj.

Så kunne jeg høre, at the Lightning Seeds spilte kjente sanger, (som jeg kjente, fra ‘Min Bok 5-tida’), som ‘Pure’ og ‘Life of Riley’, da.

(Noe sånt).

Og the Lightning Seeds spilte disse sangene bra, (må jeg si).

Det var nesten som å høre studioversjonene, (må man vel si).

Så man kan nesten lure på, om noe av musikken, (på denne Lightning Seeds-konserten), liksom var ‘programmert’ inn, i instrumentene, (som for eksempel synthesizere), fra før konserten.

Men i Liverpool, så var det forresten, veldig høy standard, på musikerne, (må jeg si).

Det var nesten sånn, at gatemusikantene der, var flinkere, enn de vanlige musikerne, i Norge.

(Noe sånt).

Selv om jeg ikke er så musikk-ekspert, (må jeg innrømme).

(Jeg bare liker å høre på bra musikk, liksom).

Så var nok antagelig bare sånn, at the Lightning Seeds, er veldig flinke musikere.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Og det var også sånn, på den ‘Three Lions’-sangen.

At the Lightning Seeds hadde, en egen vri, (på den sangen), på denne konserten, (i Liverpool, i 2006).

For på slutten av sangen, så sang vokalisten noe sånt, som at: ‘And Germany always wins’, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Her er mer om dette:

PS 11.

Jeg huska litt feil, når det gjaldt den ‘Three Lions’-sangen, (fra 2006).

For han vokalisten sang ikke, at Tyskland alltid vant.

(Sånn som jeg huska det).

Men han sang, at de hadde hatt: ‘Forthy years of hurt’, (istedet for: ‘Thirty years of hurt’), da.

(Noe sånt).

For sist England vant fotball-VM, var i 1966.

Og sangen ‘Three Lions’, ble først utgitt, i 1996 deromkring.

(Noe sånt).

Og da var det 30 år siden, at England hadde vunnet, en stor fotball-turning.

Men i 2006, så var det 40 år siden.

(Og i år, så er det 50 år siden).

Så jeg fikk kanskje litt ‘bakoversveis’, av det, at the Lightning Seeds, hadde forrandra litt, på teksten.

Og så var jeg nok litt stressa, siden at jeg måtte tilbake igjen, på jobb, før pausen var over, (eller noe i den duren), da.

Så derfor, så huska jeg nok, litt feil, (eller blandet, med en annen sang), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Her er mer om dette:

31. mars 2016
Her er noe musikk, fra siste kapittel, av Min Bok 9

25. mars 2016
Min Bok 9 – Kapittel 16: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås V

Den første dagen, på Arvato.

(Dette var, mens jeg fortsatt bodde, på International Inn).

Så ble jeg sittende, ved siden av Marianne Høksaas, som lærte meg opp, i å svare samtaler, (når folk ringte inn, (fra hele Norden), for å aktivere Microsoft-programmer).

Marianne Høksaas, var ei flott blondinne, (må man vel si), i begynnelsen av 20-årene, fra Sørlandet.

Hu hadde studert, i Liverpool, (og hadde hatt mye konflikter, med universitetet sitt, sånn som jeg forstod det).

Men etter studiene, så hadde hu jobbet heltid, (en stund), for Arvato, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Marianne Høksaas, satt på min venstre side, (var det vel).

Og på min høyre side, så satt hu svensk-amerikanske, (er hu vel), Katarina Murie.

Og Katarina Murie, var ei flott brunette, (selv om hu var helt flatbrysta, (må man vel si), sammenlignet med Marianne Høksaas, (som var rimelig brystfager, (sånn som jeg husker det), for å si det sånn)), i begynnelsen av 20-åra.

(Noe sånt).

Så det, (å jobbe, for Arvato), var jo, (ihvertfall den første dagen), som å jobbe, i et horehus.

(Noe sånt).

Eller i et spise/pause-rom, for flyvertinner.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Katarina Murie visste meg, at hu hadde, en slags perm, (som muligens var gul), der.

(Noe sånt).

Og da sa Marianne Høksaas det, at Katarina alltid skrøyt, av brødrene sine.

(Noe sånt).

For Katarina Murie, hadde fire brødre da, (var det vel).

Og på permen sin, så hadde hu et bilde, av disse brødrene da, (av en eller annen grunn).

(Noe sånt).

Men hvorfor Katarina Murie, visste meg, denne permen.

Det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Katarina Murie fortalte meg også en gang det, at hu hadde kjøpt seg, sine egne høretelefoner, (eller ‘head-sett’), for å bruke, på jobben, (husker jeg).

Men da jeg spurte henne, om hvorfor hu ville ha sitt eget head-sett, (istedet for å bruke Arvato sine).

Så svarte hu ikke noe, (sånn som jeg husker det).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter en stund, så skulle Marinne Høksaas og Katarina Murie hjem.

Og Marianne Høksaas sa/klagde, (mener jeg at jeg overhørte), til den engelse lederen, (det var vel han med ‘pubertets-barten’).

At jeg ikke så ned, i ‘rørlegger-sprekken’ hennes, noe særlig mye, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Før jeg også, skulle gå hjem.

Så måtte jeg sitte sammen, med ei Tone, fra Trøndelag, en stund, (husker jeg).

Hu Tone, var også, i begynnelsen av 20-åra.

Og hu var også blond, (som Marianne Høksaas).

(Selv om hu var litt lavere, (og litt mer stille), enn Marianne Høksaas da, må man vel si.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siden at the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til), lå rett ved, the Mersey.

Så var det sånn, at ‘alle’, skulle samme vei, etter jobb.

(Noe sånt).

Og en gang, som jeg gikk, gjennom Liverpool sentrum, (etter jobb), sammen med blant annet hu Tone, (fra Trøndelag).

Så fortalte hu meg det, at et sted, (ikke så langt, utafor Liverpool).

Så pleide mange tusen mennesker, å møtes, for å danse techno-dans, (utendørs vel), hele natta.

(Noe sånt).

Men hvorfor hu Tone, fortalte meg det.

Det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

De norske Arvato-damene, (det var muligens hu Tone, fra Trøndelag), spurte meg også, (en av de første dagene, som jeg jobbet der), om jeg likte, et band, som het McFly.

(Noe sånt).

Men da måtte jeg innrømme, at jeg ikke hadde hørt, om det bandet.

Og da sa vel Marianne Høksaas, at det var: ‘Bra’.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Marianne Høksaas spurte meg, (en av de første dagene, som jeg jobbet der).

Om jeg visste, hva kjøttdeig het, på engelsk.

Og da svarte jeg: ‘Nei’, (må jeg innrømme).

For jeg ville ikke, at de damene, som jobba, på Arvato, skulle synes, at jeg var homo, (eller noe i den duren).

(For det var så mange rare spørsmål der.

De spurte om jeg likte McFly, (som noen sa, at var et boyband, vel).

Og Katarina Murie, visste meg jo, et bilde, av sine brødre.

Og Marianne Høksaas syntes visst ikke, at jeg så nok på henne, (hvis jeg forstod, det hu sa, (den første dagen), til den engelske lederen der, riktig).

Og jeg hadde jo laget, retten chilli con carne, (en rett som jeg ble tipset om, (i sin tid), av min Rimi-kollega Leif Jørgensen, da han var assisterende butikksjef, på Rimi Munkelia), en del, da jeg bodde, på the Forge, (i Sunderland).

Og jeg viste jo, min søster Pia, at de hadde en sånn spesiell frossen-kjøttdeig, på Aldi, (i Sunderland), som man ikke behøvde, å tine, (før man stekte den).

(Siden at den kjøttdeigen, var fryst, på en spesiell måte, da).

Da hu besøkte meg, (sammen med sin sønn, sin venninne og hennes sønn), i jule/nyttårs-ferien, i 2004.

Så jeg visste jo egentlig, at kjøttdeig heter: ‘Mince’, (eller: ‘Minced Meat’), på engelsk.

For å si det sånn).

Og da, (etter at jeg sa, at jeg _ikke_ visste, hva kjøttdeig het, på engelsk).

Så sa Marianne Høksaas, (var det vel), at det var: ‘Bra’.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den første dagen, (på Arvato), så gikk jeg vel antagelig, i en tennis-skjorte, (som var sånn, at det så ut som, at man hadde, en t-skjorte under), som jeg hadde kjøpt, i en butikk-kjede, som het Burton.

(Noe sånt).

Men han engelske lederen, (med ‘pubertetsbarten’), hadde forklart, at de hadde, en: ‘Dress-code’ der.

(Altså en kles-kode).

Så tennis-skjorter, var ikke ‘kosher’, (på hverdager), da.

(For å si det sånn).

Men jeg hadde blitt tipset, av en drosjesjåfør, (på vei hjem, fra Goodison, etter omvisningen der, (den andre dagen, i Liverpool), var det vel), at det fantes, en bra kles-butikk, (i byen), som het Slaters.

(Noe sånt).

Så jeg gikk dit, og kjøpte, en kortermet lyseblå skjorte, og en svart, (eller om det var grå), dress-bukse, da.

(Noe sånt).

Men hvordan jeg fikk råd til det, det skjønner jeg nesten ikke.

Men det var vel antagelig sånn, at jeg da nettopp, hadde fått de pengene, som min søster Pia, hadde insistert på, å oppbevare, for meg, noen uker/måneder tidligere, på Løvås.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Arvato, så jobba vi også, på noen lørdager og søndager.

(Men ikke _hver_ lørdag og søndag.

Det var en ny vaktliste, hver måned, hvor det stod, hvilke vakter, som man skulle jobbe, da.

Noe sånt).

Og på de dagene, (lørdagene og søndagene), så kunne man kle seg, som på jobb, i Norge liksom, (for å si det sånn).

(Man kunne gå i olabukse og t-skjorte, for eksempel, da).

Men på hverdager, så var det: ‘Business-wear’, (som de vel kalte det), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men for å gjøre kaoset komplett, (må man vel nesten si).

Så hadde de også, (på Arvato), noe som het: ‘Dress-down Friday’.

Og det betydde, at på fredager, så skulle man kle seg, nesten som i Norge, da.

(Noe sånt).

Man kunne ha olabukse, (for eksempel).

Men da skulle det være, en olabukse, som var uten hull, (for eksempel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og dette, med ‘Dress-down Friday’.

Det var noe, som de ikke hadde hatt, så lenge, (i England), fikk jeg inntrykk av.

Så dette, var kanskje, noe ‘New Age’-greier, (for å si det sånn), da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS.

Det her er hu ‘Trønder-Tone’, som hadde ansvaret, for å lære meg opp, på Arvato, (etter at Marianne Høksaas, hadde gått hjem, for dagen):

https://www.facebook.com/tone.b.johnsen.7

PS 2.

Tone Blomli Johnsen har fortsatt Katarina Murie og Jill Hjälte, (to svenske brunetter, fra Arvato), på vennelista si, på Facebook:

https://www.facebook.com/tone.b.johnsen.7/friends?pnref=lhc

PS 3.

Hu Jill Hjälte, (fra PS-et ovenfor), var Team Leader, på Arvato, (da jeg begynte der, høsten 2005).

Men hu oppførte seg, rimelig rart, (må man vel si).

For hu hadde den uvanen, (eller hva man skal kalle det), at hu noen ganger, pleide å kile meg, på sidene, når jeg satt, og svarte telefoner, (for Arvato/Microsoft).

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er et eksempel, på den kleskoden, som var, på Arvato.

(Som jeg ble forklart om, av han britiske lederen, (med ‘pubertetsbart’), den første dagen min der).

I min stilling, så behøvde jeg ikke, å ha på meg slips, på ‘business days’, (altså mandag til torsdag/fredag), men det holdt, med en skjorte og dressbukse.

(Sånn som jeg forstod, han nevnte britiske lederen).

Jeg hadde jo ikke så mye penger, mens jeg bodde, i England.

Så den lyseblå skjorta, (som jeg kjøpte, den dagen som jeg begynte, på Arvato, vel).

Den brukte jeg, hver mandag til torsdag, i flere måneder, vel.

Og det var det ingen, som klagde på.

Det var jo sånn, at siden at politiet, (både i England og Norge), svek meg.

Så hadde jeg liksom ikke, så mye beskyttelse, mot kriminelle, osv.

(Eller hva man skal si).

Og jeg bodde, i et ‘shared house’, i Walton, hvor folk, (som Melissa M’Betsa), røyka hasj, osv.

Så jeg lata liksom som, at jeg var, en sånn fyr, som bare satt og drakk øl og sånn da, om kveldene.

(Sånn hadde det cirka vært, på Løvås).

Og jeg turte ikke, å bruke PC-en, til hu Taru Olaja, (som hadde hatt rommet mitt før meg), så mye.

(For å skrive, til norske myndigheter, (om dette, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv)).

I tilfelle, at den PC-en, var overvåket, på en eller annen måte.

(Som jeg vet at går an.

For jeg husker, at Tosh, (fra #blablabla), var ekspert på sånt, blant annet).

Så derfor, så gikk det en del penger, til øl, (fra the Off Licence, (altså øl-butikken)), på hjørnet, da.

(For å si det sånn).

Og jeg ville også etterhvert ha meg, min egen laptop, (for å kunne varlse, på den måten, som jeg nevnte ovenfor).

Så jeg hadde ikke så mye penger, til klær da, (for å si det sånn).

Men da min grandonkel Otto Bergstø døde, (rundt årskiftet 2005/2006, var det vel).

Så arvet jeg, cirka 50.000 NOK, (siden at min far, ikke ville arve sine onkler, av en eller annen grunn).

Og da kjøpte jeg meg, tre kortermede skjorter til, (på Slaters), husker jeg.

Det var en hvit, en svart og en blå skjorte, (husker jeg).

Så da kunne jeg variere klærna litt også, etterhvert.

(Det var vel våren 2006, at jeg kjøpte, de nye skjortene).

Og dressbuksa, (fra Slaters), den gikk noen ganger opp, i sømmene.

(Muligens fordi, at jeg etterhvert, (det var vel, på begynnelsen, av 2006), begynte å trene, (på Lifestyles Gym, i Milenium Building, i Victoria street, i Liverpool sentrum)).

Så jeg dro tilbake, til klesbutikken Slaters, (i Liverpool sentrum), en del ganger, for å kjøpe fler dressbukser, da.

(En gang, så måtte jeg bytte ut, den nye buksa, nesten med en gang, sånn som jeg husker det.

Siden at sømmene hadde dårlig kvalitet da, (var det vel), sånn som jeg husker det.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette:

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002338572948&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

PS 6.

I 2006, (var det vel), så begynte det etterhvert, en somalisk fyr, (var han vel), på produktaktiveringa.

Og han gikk alltid, i dressbukse, dressjakke, skjorte og slips.

(Sånn som jeg husker det).

Og han hadde vel samme stilling, (nemlig Contact Centre Representative), som meg.

(Sånn som jeg forstod det).

Så han bomma, på kleskoden da, (må man vel si).

Hvis ikke det var sånn, at vi ‘plutselig’ hadde fått, en ny, (og hemmelig), kleskode der, da.

Hm.

Det var sånn, at de nye Team Leader-ne, (Line Slettvold, var det vel), etterhvert begynte å ‘mase’ om, at damene som jobba der, ikke fikk lov til, å gå på jobb, i for utringede klær osv., da.

Men om det liksom var, en ny kleskode, for damene.

Det var det vel, antagelig ikke, (hvis jeg skulle tippe).

Det var vel heller, antagelig sånn, at hu Line Slettvold, (eller om det var Vivian Steinsland), av en eller annen grunn, terpet på, hva ‘business-ware’-kleskoden, for damene, var.

(Noe sånt).

Hvis ikke det var sånn, at vi ‘plutselig’ fikk, en ny, (og hemmelig), ‘pakkis-kleskode’, (eller hva man skal kalle det), på produktaktiveringa.

(Etter at han somalieren, (som vel svarte svenske samtaler), begynte der.

For han fulgte egentlig, kleskoden for direktørene der, (vil jeg si).

Noe sånt).

Hva vet jeg

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Grunnen til, at vi ‘call-centre-folka’, måtte kle oss, som forretningsfolk.

(Noe som jeg ikke behøvde, å gjøre.

Da jeg hadde, en ekstrajobb, som telefonselger, (i et call-centre, i Dronningens gate, (var det vel), i Oslo sentrum), for Norsk Idrettshjelp, på midten, av 90-tallet).

Det var fordi, (fikk vi opplyst, sånn som jeg husker det).

At Arvato, noen ganger, hadde nye kunder, på besøk/omvisning.

(Kunder som Microsoft, E-bay, ‘3’, Carphone Warehouse, Bon Prix og East Riding of Yorkshire Council.

Kunder som vurderte, om de ville ‘out-source’, sin kundeservice, til Arvato, da.

For å si det sånn).

Og derfor, så ønsket Arvato, at vi som jobbet, i deres lokaler, skulle se representative ut, da.

(Noe sånt).

Så derfor, så kunne man kle seg ‘casual’ liksom, i helgene.

(Men ikke på hverdagene, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Jeg tørr ikke å si, helt sikkert, at han somalieren/afrikaneren, som jeg skrev om, i PS 6, pleide å gå, med slips, forresten.

(For jeg hadde aldri, noe med han, å gjøre.

Sånn som jeg husker det).

Men han pleide ihvertfall ‘alltid’, å gå, med dressjakke, (på jobb), sånn som jeg husker det.

Men det kan kanskje ha vært, (tenker jeg nå).

Fordi at han var, fra Afrika.

Og at han kanskje syntes, at de ble litt vel kaldt for han, i Nord-England, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

24. mars 2016
Min Bok 9 – Kapittel 15: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås IV

Mens jeg bodde, på International Inn.

Så var det sånn, at jeg en dag, satt og så, på TV, (i loungen).

(Som vanlig nesten, (må man vel si).

Siden at jeg bodde, på en sovesal, hvor man nesten ikke kunne henge, hele dagen, (syntes jeg)).

Og på TV, så var det en sending, om en kamp, i Champions League, mellom Everton og Villa Real, (fra Spania).

For Everton hadde kommet, på fjerde plass, i Premiere League, sesongen før.

(Den sesongen, som var ferdig, noen måneder tidligere).

Og de var derfor videre, til kvalifisering, til Champions League.

Liverpool F.C. hadde kommet, på femte plass, den samme sesongen.

Men de hadde klaget, til UEFA, (eller noe i den duren), og fikk lov til, å være med, i Champions League, selv om de egentlig ikke, var kvalifisert.

(Noe sånt).

Siden at de hadde vunnet, året før.

(Eller hva det nå var igjen, som var grunnen).

Så her var det noen slags ‘Tommy-ball-tendenser’, (i fotballen), må man vel si.

(Noe sånt).

Og på grunn av dette, så måtte Everton, gå gjennom, et par kvalifiserings-runder, før de eventuelt kom med, i det som egentlig var Champions League, (altså liga/serie-delen), da.

(Noe sånt).

Men det var uansett veldig bra, av Everton, å klare det, som nesten hadde blitt sett på, som umulig, i England, i årene før 2005.

Nemlig det, å komme foran, et av de såkalte ‘Big four’-lagene, (som var Chelsea, Arsenal, Manchester United og Liverpool vel), på tabellen.

Og på TV-en, så sa de, at det fortsatt var ledige billetter, på Goodison.

Så jeg tenkte, at dette er kanskje min eneste sjanse, til å se mitt favorittlag Everton spille, (ihvertfall i Champions League-sammenheng), da.

Så jeg tok en taxi, til Goodison, og kjøpte en billett, til denne Champions League-kampen, (må man vel kalle den), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fikk en billett, som ikke var en av de beste.

Så jeg så vel ikke hele banen, (hele tiden), for jeg satt bak en søyle, (eller noe i den duren), mener jeg å huske.

Og det satt tre unge gutter, (må man vel kalle dem), på plassene ved siden av meg.

Og de reiste seg, hele tida.

Og jeg prøvde å late som, at jeg liksom var, en ‘innfødt’, da.

(For man har jo hørt om tribunevolden osv., i England).

Så jeg hermet litt, etter de som satt, på plassene ved siden av meg, (og reiste meg en del, jeg og), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En kar, stod oppreist, borte ved en vegg, som var, i enden, av den tribunen, som jeg satt på.

(Han karen stod kanskje 4-5 meter bortenfor meg, da.

Noe sånt).

Og han karen, hadde på seg en gul skjorte, (var det vel), i første omgang.

Og i andre omgang, så hadde han karen på seg, en blå skjorte, (var det vel).

Og Villa Real spilte i gult.

Og Everton i sine vanlige blå drakter.

Så det var litt merkelig, at han karen, bytta skjorte, (et eller annet sted), i pausen.

(Og også det, at han stod oppreist, var vel litt merkelig.

Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det mest irriterende.

Det var, at en lokal ‘mafiso’, (eller noe sånt), satt/stod bak meg.

Og han hadde en jakke, med en snor i, (for å stramme en hette, eller noe sånt).

Og den snora, dytta han hele tida, (må jeg si), bak i nakken mitt.

(Noe sånt).

Og han hadde også, en slags spanjakk der, (som en slags maskott, eller ‘muppet’), som nesten ikke prata engelsk, og som virka rimelig rar da, (må jeg nesten si).

(Og han ‘mafisoen’, plaga meg, med noen slags spørsmål da, under kampen.

(Sånn som jeg husker det).

Og presenterte meg, for han spanjakken, da.

Noe sånt).

Og jeg hørte også, at noen ‘normale’ folk, som satt på min venstre side.

Sa noe, om at det var: ‘A mafia guy’, som plaget meg, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Og etter at kampen var ferdig.

(James Beattie scorte forresten, et ganske bra mål, (han headet ballen til seg selv og skøyt vel), i andre omgang.

Og der han headet fra, var fra den delen av banen, som var, like ved, der jeg satt, (på tribunen), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Men ellers så var det ikke så bra, av Everton.

For de tapte 2-1, var det vel.

Noe sånt).

Så sklei liksom, han ‘mafiso-fyren’, (eller hva han var), på et rekkverk, (må det vel ha vært), inne på Goodison.

Forbi hele køen, som skulle ut, (av stadion).

Så jeg fikk sjokk.

(For man har jo hørt så mye rart, om tribune-vold, osv.

Spesielt på 80/90-tallet, var det vel).

Så jeg brukte et triks, som jeg en gang hadde lært, av en venninne, av min Rimi-kollega David Hjort.

(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

Nemlig å ha en nøkkel, mellom fingrene, (og resten av nøkkelknippet inne i hånda), for å liksom kunne slå fra seg, (i selvforsvar), hvis man ble angrepet, da.

Og det må ha vært, nøkkelen til min lagerbod, hos City Self-Storage, (blant annet), tror jeg.

(Ihvertfall en av de nøklene.

(Som fulgte med, da jeg kjøpte meg, en hengelås, (hos City Self-Storage), like før jeg flytta, til Sunderland, høsten 2004).

Og reserve-nøkkelen, (til denne hengelåsen), lå vel, i kofferten min, som ble igjen etter meg, på Løvås, (hvis jeg husker det riktig).

Noe sånt).

Men det skjedde ikke noe vold da, (for å si det sånn).

Men jeg dreit meg nok ut litt.

For jeg mener, at jeg overhørte det, (mens jeg gikk ut, av fotball-arenaen), at noen kommenterte det, at jeg gikk med nøklene mine, inne i knyteneven liksom, (som hu venninna til David Hjort en gang anbefalte meg, å gjøre, i skumle situasjoner liksom), da.

(Noe sånt).

Og etter kampen, så gikk jeg vel bare tilbake, til Liverpool sentrum, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten, mye liv, utafor Goodison, (før kampen), husker jeg.

Mange unge Everton-supportere.

(Ledet av ei ung brunette, (i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene, vel)).

De holdt hverandre, på skuldrene, mens de danset/løp rundt, som et slags tog, (eller noe i den duren), utafor Goodison.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS.

Siden jeg skriver om nøkler, så kan jeg ta med om noe, som viser, at man noen ganger, kan få bruk for uttrykket: ‘Small world’, (må jeg si).

Det var sånn, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6), at da jeg studerte, i Sunderland, høsten 2004.

Så tok jeg med nøklene, (fra Rimi-leiligheten min, i Waldemar Thranes gate), til England, (husker jeg).

(I tilfelle, at jeg glemte noe, i leiligheten min.

Så ble det til, at jeg tok med meg nøklene.

Istedet for å for eksempel legge dem, i postkassa, til vaktmesteren.

For da kunne jeg ikke kommet meg inn igjen, i Waldemar Thranes gate 5.

Siden at jeg da, ville ha låst meg ute, (for å si det sånn)).

Og jeg hadde jo overhørt, (året før), på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

Så derfor, så dro jeg, til Newcastle, (eller nærmere bestemt stedet Gateshead, som ligger, cirka 10-15 minutter å gå, fra Newcastle sentrum, (og the Tyne)), for å sende nøklene, (i posten), til Ica.

Etter at jeg hadde ringt, til Ica, (fra rommet mitt, på the Forge), og prata, med ei ung dame, som jobba, i en slags eiendoms-avdeling, (på Rimi/Ica sitt hovedkontor, på Sinsen).

Og det viste seg, at det nok var, den samme Margrethe Augestad, (fra Drammen), som året etter, var min kollega, på Arvato.

(Hu som ble med Taru Ojala og meg hjem, den første kvelden, som jeg bodde, i Mandeville street.

Noe jeg skal skrive mer om, i Min Bok 10, hadde jeg tenkt).

Det må vel være, det man kaller, et merkverdig sammentreff, (må man vel si).

Jeg husker, at jeg lurte på, om jeg hadde medvirket til, å gjøre Margrethe Augestad rastløs, (eller noe i den duren).

Og at jeg tenkte, med meg selv, (en gang, som det var lite, å gjøre, (må det vel ha vært), på Arvato), om det var sånn, at min Ica _og_ Arvato-kollega, Margrethe Augestad, ikke hadde tålt det, at en tidligere Rimi/Ica-kollega, hadde ringt henne, (på jobb), fra utlandet, (året før).

Og at hu, (da jeg ringte Ica, fra Sunderland), liksom fikk ‘lopper i blodet’.

Og begynte å tenkte sånn, at hu liksom måtte ut, i det store utland selv.

(Omtrent sånn, som hu ‘rikshurpa’ Ihne Vagmo var.

Da jeg jobba, på Rimi Munkelia, (i en ekstra/deltids-jobb), fra 1992 til 1994.

For hu Ihne Vagmo, klikka nesten der, (hvor hu jobba, som aspirant/assisterende butikksjef, i et leder-team, sammen med blant annet min tidligere klassekamerat, (som var butikksjef der), Magne Winnem), husker jeg).

Og Ihne Vagmo klagde på, at hu ikke likte, å jobbe så lenge, på Rimi Munkelia.

For det var som, at hu liksom råtna der, (i utkanten, av Oslo), fortalte hu, noe lignende av.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det var jo ikke sånn, at Ica egentlig er, et eiendomsfirma.

Men de driver/drev jo, med matvarer.

Så jeg vil nok tippe på, at Ica sin eiendomsavdeling, (som jeg ble sendt til, fra Ica sitt sentralbord, da jeg ringte, fra Sunderland), ikke er, så utrolig stor.

(Jeg visste ikke, at Ica hadde en eiendomsavdeling engang, da jeg ringte, fra Sunderland).

Så derfor vil jeg nok tro det, at det var Margrethe Augestad, som jeg prata med, da jeg ringte Ica, fra Sunderland.

For da jeg ringte, om garasjeplass, da min Ford Sierra ble skadet, (på grunn av byggearbeid, i Waldemar Thranes gate 3, (som var nabobygget, til Waldemar Thranes gate 5, hvor jeg bodde, på den tida), høsten 1998), så var det, ei gammel dame, (må man vel si), som jeg fikk prate med, da jeg ringte Ica.

Og vaktmesteren, (i Waldemar Thranes gate 5), var en middelaldrende mann, (må man vel si), med samme fornavn, som min tidligere klassekamerat Carl Fredrik Fallan, (mener jeg å huske).

Så de hadde nok ikke mer, enn _en_ ung dame, i den avdelingen, (i 2004), regna jeg med.

Og jeg syntes også, at Margrethe Augestad sin stemme, (og utseende/væremåte/personlighet/dialekt), passa med den personen, som jeg prata med, da jeg ringte Ica, høsten 2004, (fra Sunderland).

Så det var nok henne jeg prata med da, (vil jeg nesten helt sikkert si).

Selv om Margrethe Augestad, vel var litt vag, og ikke ville bekrefte dette, (at det var hu, som jeg hadde fått snakke med, da jeg ringte, fra the Forge).

(Da vi snakka om dette, på jobb, (for Arvato), i Liverpool, året etter).

Det var ihvertfall ikke sånn, at hu Margrethe Augestad, liksom ble helt gæern, og fortalte, alle våre kolleger, (fra Norden og England), at vi kjente hverandre, fra før.

Men hu, (Margrethe Augestad), bekreftet vel det, (mener jeg å huske), at hu hadde fått, de aktuelle nøklene, (som jeg sendte, fra Gateshead), i posten.

Så hu bekreftet vel det, at vi hadde snakket sammen, på telefon, (året før), men uten å virke, så veldig overrasket, (eller begeistret), da, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var også sånn, at Margrethe Augestad visste, hvem min tidligere distriktsjef, (fra da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001), Anne Neteland, var.

Og jeg visste vel ikke helt, hvor jeg hadde mine tidligere distriktsjefer.

Så da Randstad, (vikarbyrået, som jeg var ansatt gjennom), ønsket fler referanser.

(Enn min siste distriktsjef, (i Rimi/Ica), Anne Kathrine Skodvin).

Så drøyde jeg dette litt, (husker jeg).

(For jeg var jo allerede ansatt der, (i Randstad), liksom).

Men en gang, (noen uker/måneder, etter at jeg flytta, til Mandeville Street), var det vel.

Så gikk Margrethe Augestad og jeg, sammen gjennom Liverpool sentrum.

En kveld, etter jobb, (for Arvato), husker jeg.

Og da, så var det sånn, at Margrethe Augestad, sa til meg, at jeg burde oppgi, Anne Neteland, (min tidligere Rimi-distriktsjef), som referanse, for Randstad.

(Eller det var nesten sånn, at hu tagg meg, om å nevne Anne Neteland, må man vel si.

Noe sånt).

Men Margrethe Augestad, sa ikke grunnen til, at hu mente, at jeg burde nevne Anne Neteland, som referanse, (for Randstad).

(Margrethe Augestad, hadde på en eller annen måte, liksom fått snusen i, at Randstad maste på meg, (om dette med referanser), da.

Noe sånt).

Og da syntes jeg, (etter denne masinga, fra Margrethe Augestad), at dette med referansene, (til Randstad), ble litt rart.

Hvorfor prøvde Margrethe Augestad, å overtale meg, (hun tagg nærmest, må man vel si), til å oppgi Anne Neteland, som referanse, til Randstad, liksom.

Nei, det skjønte jeg ikke, så mye av.

Dette var jo ikke noe, som Margrethe Augestad, egentlig hadde noe med, liksom.

Dette var jo noe, som var, mellom Randstad og meg, (må man vel si).

Og jeg visste ikke helt, hvor jeg hadde, hverken Margrethe Augestad eller Anne Neteland.

Så jeg droppet det, (å oppgi fler distriktssjef-referanser, til Randstad), husker jeg.

(For jeg hadde jo hatt fire distriktsjefer, i min karriere, i Rimi/Ica.

Nemlig Anne Katrine Skodvin, Anne Neteland, Jan Graarud og Per Øivind Fjellhøj.

Men det ble til, at jeg bare oppga Skodvin, som referanse, til Randstad, da.

(Selv om Randstad, (og Margrethe Augestad), maste, om fler referanser).

For jeg hadde jo egentlig, en arbeidssak, mot Ica.

For Ica var ikke interessert i, å ta opp, det at jeg ble tulla med, (av folk i stillinger over meg, i firmaet), i forbindelse med at jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

Så derfor, så var dette, noe jeg ikke var helt sikker på, hvordan jeg skulle gjøre, da.

For jeg hadde jo også overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (på Rimi Bjørndal, i 2003).

Og jeg hadde ringt politiet, i Norge og besøkt politiet i England.

Men jeg fikk ikke mine rettigheter.

Så derfor, så var jeg ikke sikker på, hvor mange kolleger, (i Norge), som jeg liksom burde dra inn, i mitt nye arbeidsforhold, (i England), før denne nevnte ‘mafia-saken’, var oppklart, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Margrethe Augestad, var forresten, fra Gulskogen, i Drammen.

Og Drammen er jo min fødeby.

Og min far og hans samboer Haldis Humblen.

De eide jo et bygg, (et tidligere bedehus), i Rødgata, på Gulskogen, (på 80/90-tallet ihvertfall).

Så Margrethe Augestad og meg, hadde mye felles, da.

Begge var drammensere, som hadde jobbet for Ica i Oslo, og som nå jobbet for Arvato i Liverpool.

Men jeg hadde aldri sett Margrethe Augestad, før jeg begynte, å jobbe, på Arvato.

Og det var fordi, at jeg, som Rimi-butikksjef, nesten aldri var, på hovedkontoret.

Jeg var liksom høyeste leder, (som butikksjef), i tre butikker, (Rimi Lambertseter, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus), da.

Og jeg var bare på hovedkontoret, hvis det var butikksjefmøter, (eller kurs), for eksempel.

(Og en gang, like etter at jeg begynte, som butikksjef, (høsten 1998).

Så var jeg, på et obligatorisk møte, på hovedkontoret, (siden at jeg var ny butikksjef), for å hilse, på lønningskontor-dama, osv.).

Men jeg visste ikke, hvor eiendomsavdelingen, (til Ica), befant seg, (på hovedkontoret).

(For å si det sånn).

Så hu Margrethe Augestad, kan jeg ikke huske, å ha sett der.

Men det var vel sånn, at det jobbet flere hundre personer, (mener jeg å ha lest et sted), på Rimi/ICA sitt hovedkontor, (i Sinsenveien).

Og av de, så visste jeg kanskje navnet, på en tidel, (eller noe i den duren), da.

(For noen av de, som jobbet, på hovedkontoret, var distriktsjefer osv., som hadde vært på besøk, ute i de butikkene, hvor jeg jobbet, (for å inspisere og ha møter osv.), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Jeg kan heller ikke huske, å ha sett, Margrethe Augestad, i Drammen, (noen gang).

Men Margrethe Augestad, er en del år yngre, (kanskje ti år yngre), enn meg, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Og jeg har egentlig aldri bodd, i Drammen, (må jeg si).

Jeg gikk et år, (russeåret), på skole, i Drammen.

(Og jeg jobbet også deltid, på CC Storkjøp, det året).

Men jeg bodde egentlig i Svelvik, (eller i Strømm, må man vel si), det skoleåret også.

(Selv om jeg lå over, en håndfull ganger, i Rødgata, det skoleåret, (fordi at faren min ønsket det).

For det meste natt til lørdager, (som jeg skulle jobbe, på CC Storkjøp, på Brakerøya)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det var også sånn, at etter at jeg begynte, på ingeniørhøyskolen, (HiO IU), høsten 2002.

Så jobba jeg, (blant annet), som låseansvarlig, på Rimi Langhus, (fra våren 2003).

Og der, så jobba det da, en ung medarbeider, ved navn Stian Augestad, (husker jeg).

(En kar, som pleide å jobbe mye, i lag, med Fredrik Karlsen der.

Sånn som jeg husker det).

Men han Stian Augestad, var det ikke meg, som ansatte.

(Det må ha vært en av butikksjefene, som jobbet der, etter meg, (i 2002 og 2003).

Og det var Jan-Ove og Thomas Bruun, vel.

Noe sånt).

Så jeg vet ikke, om han Stian Augestad, (fra Rimi Langhus), og Margrethe Augestad, (fra Ica og Arvato), er i slekt.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Her er mer om Margrethe Augestad:

https://www.linkedin.com/in/margrethe-augestad-912b2915

PS 8.

Det står, på LinkedIn-sida, til Margrethe Augestad.

At hu jobba, som: ‘Software Assurance Assistant’, for Arvato.

Og vår Arvato-kollega Marianne Høksaas, (som hadde ansvaret, for å lære meg opp, i produktaktiverings-jobben), fortalte meg det, (en gang, den første tida, på Arvato).

At hu hadde jobbet, med Software Assurance der tidligere.

(Noe sånt).

Men da jeg begynte, på Arvato Liverpool, i august 2005.

Så var det bare produktaktivering igjen.

Software Assurance-avdelingen, hadde visst blitt flytta, (av Bertelsmann Arvato), til Tyskland, da.

(Noe sånt).

Og det ble sånn der, (hos Arvato Liverpool), at de gradvis, flyttet mer og mer, av den skandinaviske Microsoft-geskjeften, over til Tyskland, (vil jeg si).

(Noe sånt).

Så man kan nesten si, at jeg begynte, å jobbe, i et slags ‘synkende skip’, (når jeg begynte, å jobbe, for Arvato, (gjennom Randstad), i 2005), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Her er mer, om den Champions League-kampen, (som var Everton sin _første_ Champions League-kamp), som jeg så, på Goodison, i 2005:

http://toffeeweb.com/season/05-06/reports/Villarreal%28h%29.asp

23. mars 2016
Dette var en e-post, som jeg fikk, fra Magne Winnem, mens jeg bodde, på International Inn

4. mars 2016

Dette var om en jobb, som jeg søkte på, mens jeg bodde, på International Inn

Erik Ribsskog

Att. of Mr. Richard Smith

Erik Ribsskog

Mon, Aug 15, 2005 at 1:50 PM

To: richardsmith@freedomrecruit.com

Hi,

here you go. Tell me if its still not possible to open the attachment,
then I could just send it by regular mail.

Regards

Erik Ribsskog

On 8/15/05, Richard Smith <richardsmith@freedomrecruit.com> wrote:
> Please can you re-send as i was unable to open the attachment.
>
> Regards
> Richard Smith
>
> Freedom Recruitment Ltd
> Direct Line: +44 (0)161 935 8112
> Tel: +44 (0)161 935 8077
> Fax: +44 (0)161 935 8187
> www.freedomrecruit.com
> ————————————————————–
> Any opinions expressed in this email are those of the individual and not
> necessarily those of Freedom Recruitment Ltd and/or its subsidiaries.
>
> This mail is intended for the named recipient only. It may contain
> privileged and confidential information. If you are not the intended
> recipient, notify the sender immediately and destroy this email. You must
> not copy, distribute or take action in reliance upon it.
>
> All efforts are made to safeguard emails however Freedom Recruitment Ltd
> cannot guarantee that attachments are virus free and does not accept
> liability in respect of viruses or computer problems experienced. We reserve
> the right to monitor all email communications through our internal and
> external networks.
>
> —–Original Message—–
> From: eribsskog@gmail.com [mailto:eribsskog@gmail.com]
> Sent: 15 August 2005 09:04
> To: richard smith
> Subject: [man] Att. of Mr. Richard Smith
>
>
> Hi,
>
> refer to telephone-call last week, and send the CV as promised.
>
> Regards
>
> Erik Ribsskog
>
>
>

CV.rtf
19K

PS.

Her er vedlegget:

4. mars 2016

Min Bok 9 – Kapittel 14: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås III

Nå har jeg gått gjennom, noen gamle dokumenter, som jeg har publisert om, på bloggen, (i 2008), mens jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde, fra 2004/2005 til 2014).

Og jeg har klart, å finne et ark, fra søknadsskjemaet, som jeg fikk, på det Asda-møtet, som jeg skrev om, i forrige kapittel.

(For det ble til, at jeg brukte disse arkene, som kladde-ark, i Arvato-jobben).

Jeg har også prøvd, å finne ut, hvor det arbeidsledighetskontoret, som jeg var på, den dagen, lå.

Men det har jeg ikke klart å huske.

Men gaten så noe lignende ut, av Lodge Lane, (i/ved Kensington, (eller om det er i Toxteth)), må jeg si.

(Etter at jeg har prøvd, å kikke litt, i Google Maps Street View.

For å prøve å finne, dette (tidligere) Jobcentre-et).

Men jeg får prøve å tenke, litt mer, på dette.

(Så får vi se, om jeg kanskje kommer på, nøyaktig hvilken gate, som dette møtet, var i.

Vi får se).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS.

Her er mer om dette, (jeg skriver jobb-historien min, litt rart, på det arket, men det er antagelig fordi, at jeg ikke ønsket, å nevne Rimi Bjørndal, siden at det var der, som jeg overhørte, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i 2003):

http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_544.html

PS 2.

Her kan man se, at min søster Pia sendte meg, mesteparten av de pengene, som hu hadde ønsket, å oppbevare for meg, (av en eller annen grunn), som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_544.html

PS 3.

Jeg flyttet inn, i bofelleskapet, i Mandeville Street, (på rommet til min Arvato-kollega Taru Olaja), etter at jeg hadde jobbet, på Arvato, i et par-tre dager, (må det vel ha vært):

http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_544.html

PS 4.

Dette er nok også noe, fra Asda-møtet:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_7590.html

PS 5.

Dette er nok også et ark, som jeg har fått, fra Dave Vaughan, (hos Reed), for jeg visste ikke hvordan, jeg skulle melde meg arbeidsledig, i England, før i 2007:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_7590.html

PS 6.

Dette må være noen notater, (som jeg har skrevet), fra jobb-intervjuet, enten hos vikarbyrået Randstad, eller hos Arvato, (som var firmaet jeg jobbet på vegne av, som Randstad-ansatt):

http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_7590.html

PS 7.

På herberget, (International Inn), så betalte jeg bare, for noen netter, av gangen, (mens jeg funderte på, hva jeg skulle gjøre fremover), men tilsammen, så ble det vel sånn, at jeg bodde, på International Inn, i to-tre uker, (i august 2005):

http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/microsofts-arvato-run-scandinavian.html

PS 8.

Det første året cirka, på Arvato, så hadde jeg alltid med, den svarte Adidas-bagen min, (som jeg kjøpte, på Schipol flyplass, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel)), på jobb, (for jeg turte ikke, å la den bagen ligge igjen, på rommet mitt, i bofelleskapet i Mandeville Street, (med masse dokumenter osv. i), for jeg fikk ikke lov til, å låse døra der, for det hadde ikke hu Taru pleid å gjøre, (sa min australske ‘house-mate’ Steven Norris), for hu pleide, å la alle de andre, i bofelleskapet, få lov til, å bruke PC-en hennes, (som hu ikke tok med seg til Irland, av en eller annen grunn), når hu ikke var hjemme):

http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/bag-i-bought-on-schipol-airport-day.html

PS 9.

Her er kontrakten fra Randstad, (det står noe, om finske språkferdigheter, i kontrakten, men det var aldri snakk om, i jobb-intervjuene, at jeg skulle svare, på finske samtaler, det var sånn, at de pleide å la nordmenn svare, på norske, svenske og danske samtaler, og jeg har aldri påstått, (hverken ovenfor Randstad eller Arvato), at jeg har noen språk-ferdigheter, i finsk, (bare for å ta med om det)):

http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/06/un-indexed-arvato-files-scans-200-253.html

PS 10.

Det var også sånn, på Arvato.

At samtaler fra Island, skulle svares, på engelsk.

Og den første tida, som jeg jobba, på Arvato, så fikk vi også noen ‘overflow-samtaler’, fra den israelske Microsoft-aktiveringen, i Tyskland, (var det vel).

Og disse samtalene, skulle også svares, på engelsk, (av oss nordiske).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

3. mars 2016
Min Bok 9 – Kapittel 13: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås II

Vegg i vegg med herberget International Inn, så lå det, en internett-kafe, (husker jeg).

Og det var sånn, at jeg hadde skrevet en CV, (på norsk), mens jeg bodde, på Løvås.

(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 8).

Og mens jeg bodde, på International Inn.

Så jobbet jeg, (på internett-kafeen), med å oversette, CV-en min, til engelsk, (husker jeg).

Og så hadde jeg vel, med den CV-en, til Reed osv., da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde mailet en CV, til Magne Winnem, mens jeg bodde, på Løvås.

Og den mailen fant jeg igjen, (på G-mail), men jeg satt, på internett-kafeen, (i Liverpool).

Så det var bare, å laste ned vedlegget, fra den e-posten.

Og så oversatte jeg den CV-en, (ganske raskt vel), fra norsk til engelsk, (på den nevnte internett-kafeen), da.

(Og de hadde vel også en printer, (på den internett-kafeen), som det var mulig, å bruke, (mener jeg å huske).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men når det gjaldt Hotmail-kontoen min.

(Som jeg hadde brukt, en god del, fra rundt 1998 til 2005, vel).

Så klarte jeg ikke, (fra internett-kafeen), å logge inn, på den kontoen, (som vel var eribsskog@hotmail.no eller eribsskog@hotmail.com), lenger.

(Og de e-postene og kontaktene, (som jeg hadde, fra rundt 1998 til 2005).

De har jeg aldri sett noe mer til, da.

For å si det sånn).

Det kan ha vært sånn, (mistenker jeg), at jeg var logget inn, på laptop-en, til onkel Martin og dem, på Løvås.

Og at noen, så har slettet, min Hotmail-konto, fra den laptop-en, (i Kvelde), da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt min kontaktperson, (Dave Vaughan), hos Reed.

Så spurte han meg, om jeg kunne tenke meg, å søke, på en jobb, som: ‘Butcher’.

Men det, (å jobbe som slakter), ble som noe rart for meg, (må jeg si).

For riktignok har jeg jobbet, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden, (som en ekstrajobb der, på lørdagene, (for det meste), mens jeg gikk, det siste året, på NHI, (studieåret 1992/93)).

Men der, så lærte jeg bare, å skjære opp roastbiff og annet kjøttpålegg, fra hele biffer/pakker, liksom.

(For jeg var som regel assistent der, (når jeg jobbet, i ferskvareavdelingen), for en kar, som var mer trenet, når det gjaldt, å jobbe, i den avdelingen.

(En kar, som var med ‘Tom-gjengen’, å spille fotball, på Ellingsrud, en gang, rundt midten av 90-tallet.

Og som jeg da taklet, rimelig hardt, skulder mot skulder, (sånn at han fikk litt juling nesten, siden at han, som pleide å liksom være, sterkere enn meg, hadde blitt den svakeste, siden at jeg ble i så god form, i militæret da), en gang.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

Og han ‘sterkingen som ble svekling’, hadde nok, fått en god del mer opplæring enn meg, (når det gjaldt å jobbe, i den avdelingen), fra skole og/eller jobb.

Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

For jeg så for meg det, at en ‘butcher’, måtte være god på, å dele opp biffer, (uten at det ble for mye svinn), for eksempel.

Og sånne ting, (som å skjære opp hele biffer, (og ikke bare pålegg), det hadde jeg ikke, jobbet noe med, (for å si det sånn).

(Og en ‘butcher’, måtte kanskje gjøre ting, som å kverne kjøttdeig osv., (forestilte jeg meg).

Og være ekspert, på hygiene-regler, når det gjelder, ferskvareavdelinger.

Noe sånt).

Så jeg måtte bare forklare, (til Mr. Vaughan), at å jobbe, som ‘butcher’, nok ikke var noe, som jeg hadde kompetanse til, da.

(Selv om jeg nok muligens, kunne ha forsøkt meg litt, i den jobben, hvis noen hadde vært syke, for eksempel.

Hvis jeg hadde jobba, i en annen avdeling, i samme firma.

Men det ble noe annet, (enn å søke, på denne jobben, som en vanlig søker), mente jeg.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Dave Vaughan, sendte meg, til et møte, om jobber, for et nytt Asda-supermarked, (muligens det i Bootle), på Kensington Jobcentre, (var det vel, han kalte det).

(Noe sånt).

Dette var et møte, hvor cirka 50 arbeidsledige deltok.

(Noe sånt).

Og noen navn, (på arbeidsledige), ble lest opp.

Og et etternavn, (som jeg våknet litt av), var: Keegan, (som i den kjente britiske fotballspilleren Kevin Keegan), husker jeg.

(Jeg har vel skrevet om, i Min Bok, at Jarle Kristiansen, fra Larvik.

Liksom prakket på meg, et fotballkort, (som han byttet med meg), noen uker/måneder etter, at jeg flyttet, (med min mor og dem), til Jegersborggate, (noe jeg gjorde, våren 1978), husker jeg.

Og det fotball-kortet, var av Kevin Keegan, (som var den mest kjente spilleren, på den tida vel), i Newcastle-drakt, (husker jeg).

Så det var litt artig, at det fantes en slektning, (var det vel antagelig), av Kevin Keegan der, (husker jeg, at jeg syntes).

Selv om dette møtet, vel var for hjemløse, osv.

(Forstod jeg etterhvert).

Kevin Keegan spilte jo, i flere år, for Liverpool, (som liksom er hoved-rivalen, (må man vel si), til mitt favorittlag Everton).

Men likevel, så syntes jeg, at det var litt artig, å høre dette navnet, (Keegan), bli nevnt, da.

For Kevin Keegan, var liksom en spiller, som var i en klasse for seg nesten, (i engelsk fotball), på 70-tallet.

(Omtrent som Tom Lund var det, i norsk fotball.

Eller som Cristiano Ronaldo, i spansk fotball, i ‘våre dager’.

Eller som Wayne Gretzky var det, i amerikansk ishockey, på 80/90-tallet

Eller som Petter Northug, (i langrenn), i ‘våre dager’

Noe sånt).

Dette var noe, å ta med om, hvis jeg noen gang, skulle skrive memoarer, (tenkte jeg vel).

(Noe sånt).

Dette ble nesten, som noe, som sørlandsdama Marianne Høksaas fortalte om, på Arvato, (i the Cunard Building), husker jeg.

Høksaas sa, (noen uker/måneder, etter at jeg begynte, i den jobben), at hu, i sin hjemby, (hu var vel fra Risør, mener jeg å huske), hadde vært venninne, med datteren, til ‘Sleggemannen’, fra Nokas-ranet.

Og han Sleggemanne, hadde visst deltatt, i Nokas-ranet, for å ha noe, å fortelle om, til barnebarna, (fortalte Marianne Høksaas).

(Noe sånt).

Men Sleggemannen, hadde visst ikke tenkt på, hvordan dette var, for datteren, (som ikke syntes, at dette med Nokas-ranet, (og at faren var med på det), var så veldig morsomt da), fortalte Høksaas.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Asda-møtet, så fikk jeg, et skjema, hvor jeg måtte skrive, hva som var ‘problemet’ mitt, liksom.

Det var ikke nok, å være arbeidsledig, liksom.

(Sånn som jeg husker det).

For jeg måtte krysse av, for om jeg var hjemløs, (for eksempel).

Og det ble, som noe vanskelig, for meg, (husker jeg).

For jeg var ikke vant til, å tenke på meg selv, som ‘mislykka’, liksom.

Jeg var jo, på flukt, fra noe slags mordforsøk, (i Norge), for å si det sånn.

Og jeg bodde jo, på et herberge.

Og der var det sånn, at jeg kjøpte soveplass, for noen dager, av gangen.

(For jeg hadde ikke, noen bestemte planer, egentlig.

Etter at jeg hadde gitt opp, å dra, til Sunderland.

Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Og et par ganger, så var det sånn, at International Inn-medarbeiderne, sa til meg, at i natt, så har vi ikke, noe ledig sengeplass.

(Muligens på grunn av, at dette var, i sommerferien.

Og at det var mye turister, i byen).

Og da, så gikk jeg vel, ut på byen.

Og ble på et utested, til det ikke var så lenge igjen, av natta.

(Noe sånt).

Og så sov jeg kanskje, på en benk, (i en park), i noen timer, da.

(Noe sånt).

Men det var vel bare snakk om, to netter, til sammen, at jeg ikke fikk sove-plass, på herberget.

Og at det skulle bety, at jeg var hjemløs.

Det var jeg ikke helt enig i, da.

(Siden at jeg jo, hadde adresse, på dette herberget, da.

For å si det sånn).

Og dette, (at disse Asda-jobbene, var for hjemløse osv.), det hadde ikke Dave Vaughan, (fra Reed), forklart for meg, (i møtene våre der).

Så jeg ringte Dave Vaughan, (etter Asda-møtet), og fortalte han, at det hadde vært, en misforståelse, (siden at disse Asda-jobbene, var hjemløse osv.), da.

(Siden at jeg ikke regnet meg selv, for å være hjemløs, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, på Asda-møtet, at jeg tenkte at jeg fikk si hei, til de høye Asda-sjefene der.

(Og det var vel muligsens sånn, at jeg viste de, CV-en min.

Noe sånt).

Men de høye Asda-sjefene, trodde visst ikke, at det var så store sjangser for meg, å få en jobb.

(Sånn som jeg husker det).

Og derfor, (og på grunn av det, at jeg ikke regnet meg selv, for å være hjemløs), så ble jeg ikke med på, det personlige møtet der.

For det var også sånn, at ei dame, som var før meg, i køen der.

(Man satt, på noen sitteplasser, utafor et kontor).

Hu hadde med seg, noen små unger

Og de ungene, fløy rundt, inne på arbeidsformidlingen der, da.

Og det syntes jeg, at ble litt rart.

(Å sitte der, mens ihvertfall en liten unge.

Dreiv og fløy, inn og ut, av det kontoret, som jeg seinere skulle inn på, da).

Og det var vel også sånn, at hu dama, hadde en enda mindre unge.

Som hylte og grein, (inne på selve møterommet da), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Så derfor, så bestemte jeg meg ‘plutselig’ for, at nei, dette her gidder jeg ikke.

Og så gikk jeg ‘plutselig’ ut, av Jobcentre-kontoret, da.

(Noe sånt).

Og da jeg kom ut, på gaten, så ringte jeg Dave Vaughan, (fra Reed), på mobilen min, da.

Og forklarte om, at det hadde vært, en misforståelse.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde ringt, til Dave Vaughan.

Så tenkte jeg, noe sånt, som at hvorfor var det, at disse høye Asda-folka, ikke ville, snakke så mye, med meg.

(Inne på det møte-lokalet).

Jeg var muligens, litt sliten, (fra å bo, på dette herberget, hvor det også bodde, mye ‘party-folk’ osv., da.).

Og jeg tenkte, at jeg kanskje burde prøve, å klippe meg.

(Eller det var vel skjegget mitt, som jeg nok tenkte, at kanskje kunne være et problem, (når det gjaldt, hvordan høre sjefer osv., så på meg).

For jeg var ikke vant til, å ha, et sånt helskjegg, da.

For å si det sånn).

Så jeg fant, en: ‘Barber’, (altså en frisør/barberer), like ved, dette arbeidsledighetskontoret, (var det vel), da.

Og der, så klippet jeg meg og stusset skjegget, (for en femtilapp, eller noe i den duren, i norske penger, da.

Noe sånt).

Og så tok jeg vel, en taxi, ned til Randstad.

(For jeg hadde også et møte der.

Som Dave Vaughan, hadde ordnet, for meg).

Dette var et intervju, (med ei Randstad-dame).

(Ei som het Joanne Trust.

Mener jeg, at det må ha vært, (for jeg har visitkortet hennes enda, på et bilde, (på Facebook)).

Og ei annen Randstad-dame, (som het Julia eller Juliana), fulgte meg ned, til Arvato, (i the Cunard Building), etter ordre fra Trust, vel.

Jeg husker at hu Julia og jeg, gikk gjennom en gangvei-tunnel, som gikk over motorveien, (som deler the Pier Head, (hvor the Cunard Building ligger), fra resten av Liverpool sentrum).

Og Julia viste meg, hvilket bygg, som var the Cunard Building, da.

Og jeg ble da, litt imponert, av denne ganske forseggjorte bygningen, (må man vel kalle den), som også var veldig stor.

Og jeg sa, til Juliana, at dette var, et flott bygg.

(Noe sånt).

Og hun svarte, at hun likte bedre, the Liver Building, (nemlig nabo-bygget), som hu pekte på, (eller nikket mot), da.

Og da kikket jeg litt på det bygget og.

Og det var et enda større bygg.

Men jeg syntes kanskje, at the Liver Building, ble litt kjedeligere, (av en eller annen grunn), enn the Cunard Building.

Så jeg sa ikke noe mer, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I jobb-intervjuet, på Arvato.

(Som jeg har også skrevet litt om, i et tidligere kapittel).

Så var det sånn, at jeg snakket med en slags nest-leder der, (som var britisk), husker jeg.

Jeg husker ikke navnet, på denne lederen.

Men det var ikke Kevin, (som var den øverste sjefen, på Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation, på den tida, sånn som jeg forstod det).

‘Intervju-lederen’, var en brite, (som hadde, en litt tynn bart, som nesten så ut som, en pubertetsbart, må man vel si), i 20-årene, med mørkt hår, vel.

(Noe sånt).

Og Katarina Murie, var assistent, (for å sjekke mine ferdigheter, i skandinaviske språk), i dette møtet.

(Katarina Murie snakket svensk.

Og jeg snakket norsk.

Under denne delen, av møtet, da).

Og etter intervjuet, så spurte han ‘pubertetsbart-lederen’ meg, (på gangen, like ved heisene/trappeoppgangen), om hva navnet, på hu pene Randstad-blondinna, som hadde fulgt meg, ned til the Cunard Building, var.

(Av en eller annen grunn).

Og da svarte jeg vel bare, at hu Randstad-dama, het Julia, da.

(Sånn som jeg husker det).

Før jeg vel gikk tilbake igjen, til herberget, (som lå, i en annen del, av Liverpool sentrum), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Her er det nevnte bildet, (som jeg har hatt, på Facebook, siden 2007), hvor man kan se visitkortene, til Joanne Trust og Dave Vaughan:

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002342293041&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

PS 2.

Jeg fant også disse to visitkortene på bloggen:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/06/un-indexed-arvato-files-scans-200-253.html

2. mars 2016
Min Bok 9 – Kapittel 12: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås

På International Inn, så var det sånn, at jeg nesten ikke, kunne oppholde meg, i sovesalen, om dagen.

(For det hadde sett, rimelig rart ut, for å si det sånn).

Så jeg pleide å sitte en del, foran TV-en, i TV-loungen, (mens jeg også leste, i the Times), husker jeg.

Og jeg pleide å handle frossen-pizza og noen billige øl-bokser, på Lidl, (i London Rd.).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, når jeg kom tilbake, fra Lidl.

Så gikk jeg inn, i ‘kjøkken-rommet’, for å lage frossen-pizza-en, husker jeg.

Og da var det ei ung og vakker, blond fransøse der, (eller noe sånt), husker jeg.

Og da jeg satt meg, foran TV-en, for å spise pizzaen, (var det vel).

Så begynte hu, å stille seg, med rumpa i været, foran TV-en, (og hu hadde ikke truse på seg, (under olabuksa), virka det som).

Og det var jo nesten akkurat sånn, som min stekusine Andrea, hadde oppført seg, en av de siste ukene, på Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg ble kjent, med en del folk, den tida, som jeg bodde, på International Inn.

Jeg husker det, at det bodde, tre svenske damer der, fra Linkøping, (var det vel).

Og i TV-rommet, så stod det, et biljardbord.

Og det endte med, at jeg spilte biljard, mot en av de svenske damene, (ei blondinne).

(Det var en stund siden, at jeg hadde spilt biljard.

Så jeg tapte, husker jeg).

Og det var også meningen, at jeg skulle bli med disse tre svenske damene, (som dro videre til Cornwall, var det vel), ut på byen.

Men da var det sånn, at jeg først, måtte prate, med ei australsk brunette, (som ligna på hu fra Mars, (Amy), i Futurama, og som var fra byen Perth, (eller en annen australsk storby), mener jeg å huske), som jeg hadde vært på byen sammen med, noen dager før, (på Camel Club, blant annet), i bursdagen til ei blondinne, fra New Zealand, vel.

(Så den byturen, (med de svenske damene), ble det ikke noe av, (selv om jeg vel prøvde å ringe dem), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg ble kjent med to andre folk der.

Og det var ei Margo, (med utstående underleppe, må man vel si), fra Australia, og en ung ire.

(Dette var vel etter, at de svenske damene, hadde dratt videre.

Noe sånt).

Og han unge iren, fikk overtalt Margo og meg, til å bli med, til utestedet Hannahs, (i Hardman St.), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Cirka sånn her, så hu australske brunetta, (fra International Inn og Camel Club), ut:

http://futurama.wikia.com/wiki/Amy_Wong

25. februar 2016
Min Bok 9 – Kapittel 11: International Inn

Det var sånn, at jeg bodde, i to-tre uker ihvertfall, på International Inn.

Jeg hadde ikke så mye penger.

Derfor bestemte jeg meg, for å bo, på herberge, (istedet for, å bo, på hotell).

(For det er bedre, å ha tak, over hue, i to-tre uker, enn i en uke liksom, (tenkte jeg vel).

Noe sånt).

Så pengene, (som jeg hadde igjen, etter at jeg hadde vært, i Leeds), varte, i to-tre uker, da.

Og jeg ringte min søster Pia, mens jeg bodde, på dette herberget, (husker jeg).

Og Pia sa, at hu skulle sende penger, til den engelske kontoen min.

Dette var de pengene, som Pia ønsket, å oppbevare for meg, (av en eller annen grunn), mens jeg bodde, på Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

Men Pia ville ikke sende alle pengene, (som hu oppbevarte for meg), av en eller annen grunn.

(Det er mulig, at hu var blakk.

Og at hu hadde brukt opp, noen av mine penger.

Hva vet jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg sendte tekstmeldinger og/eller ringte, til Glenn Hesler, på den samme tida, som jeg ringte, til Pia.

(Dette var vel, i midten/slutten, av august, i 2005.

Etter at jeg hadde bodd, på det herberget, (International Inn), i to-tre uker).

Og Glenn Hesler, skulle sende meg, noen kontanter, i et brev, til International Inn, (husker jeg).

Men de pengene fikk jeg aldri.

Men jeg fikk pengene, fra Pia, inn på kontoen min.

Og jeg fikk meg også en jobb, på den samme tida, (i slutten, av august, i 2005).

For på herberget, så hang det en lapp, fra vikarbyrået Reed.

(På en oppslagstavle, ved resepsjonen, var det vel).

Og de skrev, at man kunne kontakte de, om jobb.

Så jeg dukket opp, på deres kontor, (som lå, rundt hjørnet, for Liverpool Crown Court, var det vel).

Og jeg hadde et møte der, med en ung brite, (med mørkt hår), ved navn Dave, (eller om det var David), Vaughan.

(Noe sånt).

Og han sa, (etter å ha visst meg, sin Liverpool FC-kaffekopp, og vel etter, å ha spurt meg om, hvilket fotball-lag, som jeg holdt med), at han kunne skaffe meg en jobb, innen en uke.

(Noe sånt).

Og han sendte meg, til slutt, til vikarbyrået Randstad, (en konkurrent vel), som da holdt til, et steinkast nærmere det gamle rådhuset, (Liverpool Town Hall), må man vel si.

(Etter at jeg først hadde vært, på et møte, om/med Asda, på Kensington Jobcentre, var det vel.

Noe sånt).

Og Randstad skaffet meg jobb, på en Bertelsmann Arvato-avdeling, som het Microsoft Scandinavian Product Activation.

(Ei veldig flott og pen, britisk Randstad-blondinne, (som het Juliana, mener jeg å huske), fulgte meg ned, til Bertelsmann Arvato, som holdt til, i the Cunard Building, (et ‘katedral-aktig’ bygg, hvor rederiet som kjøpte opp, rederiet som eide Titanic, tidligere hadde holdt til), husker jeg).

Og jeg fikk jobb der, (etter at jeg hadde, et jobbintervju, hvor en vel svensk-amerikansk dame, (som seinere ble min kollega), ved navn Katarina Murie, (som sjekket mine ferdigheter, innen de skandinaviske språk), sa om meg, (til en leder), at mine skandinaviske språkferdigheter, var gode, men at: ‘He’s not a gentleman’, (eller noe i den duren), som om jeg ikke var der, (må jeg si)).

(Noe sånt).

Og etter at jeg hadde jobbet der, (på Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation), i noen dager.

Så spurte en norsk kollega av meg, ved navn Marianne Høksaas, om jeg ville ta over, vår finske kollega Taru Ojala sitt rom, i et bofelleskap, i Walton.

(Noe sånt).

Og det slo jeg til på, da.

Siden at det var litt upraktisk, (for meg), å bo, på et herberge, mens jeg jobba, for Microsoft sin produktaktivering da, (for å si det sånn).

Og på den samme tida, (som jeg begynte, å jobbe, på Arvato).

Så fikk jeg pengene, fra Pia, inn på Barclays-kontoen min.

Og jeg hadde derfor råd, til depositum osv., for det rommet, til hu Taru, (i Walton), da.

Og etter at jeg hadde bodd, i det bofelleskapet, (i Mandeville Street, i Walton), i noen dager.

Så tok jeg, en dag, (etter jobben), en drosje, innom International Inn.

Og så spurte jeg, ei asiatisk dame, (i 20/30-åra), som jobba, i resepsjonen der, om jeg hadde fått noe brev, (fra Glenn Hesler).

Men det hadde jeg visst ikke fått, da.

(Svarte hu dama).

Så hva som skjedde, med de pengene, (som jeg skulle få låne), av Glenn Hesler.

Det veit jeg ikke.

Enten så må det vel ha vært sånn, at Glenn Hesler, ikke sendte, disse pengene.

Ellers så må det vel ha vært sånn, at noen på International Inn, har stjålet, dette brevet.

(Hva vet jeg).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette var det siste ‘vanlige’ kapittelet, i Min Bok 9.

Men det blir, en del ekstra-kapitler, (om det som hendte, på International Inn, osv.), også i denne boken.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS.

Dette er et bilde, som jeg tok, fra rommet til Taru, (et rom jeg overtok, siden at Taru, skulle flytte, til Irland, for å begynne, i en ny jobb der), før jeg flyttet, fra Mandeville Street, sommeren 2006, (TV-en kjøpte jeg, på Tesco Walton, (som da het Sommerfields Walton vel), etter å ha bodd, i Mandeville Street, i 2-3 måneder):

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002282891556&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

PS 2.

Dette er fra TV-stua, (i første etasje), i Mandeville Street, (her dukket det opp, en spilleautomat, (av en eller annen grunn), den siste tida, som jeg bodde der):

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002282931557&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

PS 3.

Dette var en lapp, (over hvem som hadde betalt strøm osv.), som hang, på kjøleskapet, i Mandeville Street, (Melissa og Steven, bodde der, før jeg flytta inn, og Janine flytta ut, før meg):

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1005165123610&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

PS 4.

Det her, er et bilde, som jeg tok, (hvor man kan se elven Mersey), fra the Cunard Building, en gang, i 2006, som jeg var, førstemann på jobb, (på Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation-avdeling):

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1004228180187&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

PS 5.

Her er mer om dette:

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1004228220188&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

PS 6.

Det her er et slags ID-kort, som vi måtte ha rundt halsen, den siste tida, på Arvato, (jeg var litt nedfor, på den tida, på grunn av diverse problemer der, som jeg tok opp, i en arbeidssak, som jeg begynte med, noen uker etter, at dette bildet, ble tatt):

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002338572948&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

17. februar 2016