Det var også sånn, at Margrethe Augestad, (fra Arvato, Ica og Gullskogen/Drammen), en gang, (høsten 2005, var det vel), inviterte meg, på en fest, hos noen svenske søstre, som jobbet, med å ha ‘Abba-show’, (på puber), osv.
Disse ‘Abba-søstrene’, het Charlotte, Ellinor og Elisabeth Liljegren, (mener jeg å huske).
Og de bodde vel også sammen, med ei Malin, (som jeg vel såvidt nevnte, i Min Bok 9).
Og muligens også sammen, med ei svensk dame, som var adoptert, fra Asia, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Margrethe Augestad skulle dra på denne festen, sammen med ei Hege, (het hu vel), fra Gulskogen/Drammen.
(Noe sånt).
Og dette var ei høy Hege, (som hadde brunt hår, vel).
(Og hu visste vel ikke engang, hvem hu blonde Hege Snoghøj f. Lund var, (som giftet seg, med min fars stesønn Jan Snoghøj, på Geilo, sommeren år 2000), hvis jeg forstod det riktig.
Selv om Hege Snoghøj f. Lund, også er, fra Gulskogen/Drammen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Margrethe ville, at jeg skulle møte henne og Hege, på et lite torg, som lå, cirka midt i, en gate, (i/ved ‘party-distriktet’, i Liverpool).
Og så gikk vi derfra, til Bargain Booze, (en ‘alkohol-butikk’), nederst i Hardman Street, (var det vel).
(Noe som var, en ganske kort vei).
Og der, så møtte vi Hege Blomli Johnsen, (vår Arvato-kollega), som lurte på, hva vi skulle, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og jeg kjøpte vel med meg, en six-pack, (med øl), selv om jeg hadde drukket, i mange timer allerede, foran TV-en, (i Mandeville Street), sånn som jeg husker det.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi tok en drosje, til de svenske Abba-damene.
Og Margrethe viste drosjesjåføren adressen, (som hu hadde skrevet ned, vel).
Og disse Abba-søstrene, bodde ikke så langt unna, University of Liverpool, (og den katolske katedralen), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På festen, (var det vel), så møtte Margrethe igjen, en brite, ved navn James, (som hu hadde blitt kjent med, et eller annet sted).
Og de skulle, på tur, til Snowdonia, i Wales, (var det vel).
(Hvis det ikke var sånn, at de allerede, hadde vært der.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Margrethe og Hege pratet mest, med han James, (sånn som jeg husker det).
Så jeg ble litt fryst ut der, (må man vel si).
Og jeg ble heller ikke invitert, til å bli med de tre, (Margrethe, Hege og James), på nachspiel, (eller hvor de skulle), da de forlot festen, (etter noen få timer), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Charlotte Liljegren, (som var den eldste ‘Abba-søstra’).
Fortalte meg, (på festen), at de til og med, hadde en bil, (i England), som de kjørte rundt med.
(Noe sånt).
Og hu fortalte også, at de pleide, å opptre ganske ofte, (på puber), i Walton, (som var den bydelen, som jeg bodde i).
Så vi avtalte vel, sånn halvveis, at jeg skulle dra, og se på, deres Abba-show, en gang, som de skulle opptre, i Walton.
(Noe sånt).
Men hu Charlotte, visste vel ikke, når det var, (og på hvilken pub), som de skulle opptre, (med deres Abba-show), neste gang, (i Walton).
Så det ble ikke til, at jeg avtalte, (på en konkret måte), å se dem, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en slank brite, (med mørkt hår vel), i 20-åra, var på denne festen, (husker jeg).
Og da han fikk vite, at jeg jobba, på Arvato.
Så spurte han meg, om jeg trodde, at det var mye å gjøre, som Team Leader, på Arvato.
Og det sa jeg vel, at jeg trodde, at det var.
(For jeg hadde jo jobba, i mange år, som butikkleder/sjef, i Rimi/Hakon-gruppen.
Så jeg visste, at det var en del å gjøre, (som leder), i det firmaet, da).
Men det var det visst ikke, sa han unge briten.
For han hadde jobbet, som Team Leader, på Arvato, (og muligens også, på den samme avdelingen, som meg, nemlig Microsoft Scandinavian Product Activation), fortalte han.
Og det var visst veldig lite, å gjøre, i den jobben, (som Arvato-Team Leader), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, (på rundt den tida, som Margrethe og de dro, vel).
Så begynte hu mellomste ‘Abba-søstra’, (nemlig Ellinor, som var ei blondinne), å prate med meg, (husker jeg).
Og også hu asiatisk-svenske, begynte å prate, med meg.
(Mens hu satt, på gulvet vel, foran meg, (som satt i en sofa).
Noe sånt).
Og disse to, var en del hyggeligere, enn Margrethe og dem, (som var ganske kjølige da), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten, kjempemange britiske menn, på denne festen, (sånn som jeg husker det).
Og jeg hadde vel ikke, sett noen av de, fra før.
Men en av de spurte, om jeg skulle ha noen øl, når de ringte, etter en slags bil, som leverte øl, om natta.
(Noe sånt).
Og da bestilte jeg, en six-pack, (var det vel), siden at jeg gikk ganske raskt tom, for øl, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at hu Malin, (som vel jobba, på Cavern Club eller Cavern Pub), satte på noe U2-musikk, (som hu på en eller annen måte visste, at jeg likte, muligens).
(Arvato-damene skjønte kanskje, at jeg likte U2.
For den første helgen, som jeg jobba der.
Så hadde et ‘U2-kopi-band’, hatt konsert, rett utenfor Cunard Building, (hvor vi satt, og svarte telefoner, på vegne av Microsoft).
Siden at det var Mathew Street Festival, (en gratis musikk-festival), den helgen, da).
Og det var også sånn, at hu yngste Liljegren-søstra, (nemlig Elisabeth), begynte å flytte rundt, på noen bord osv., i stua der.
For hu ville, at hun selv, Ellinor og meg.
Skulle sitte, på en bestemt måte, (litt trangt vel), rundt et stuebord da, (mens vi chatta).
(Noe sånt).
Og Ellinor viste seg forresten, å være, en flink musiker.
For mens vi egentlig satt, og chattet, (var det vel).
Så ble hu enig, med noen andre folk der, (noen briter og/eller svensker vel).
Om at hu skulle spille, en låt, på gitar.
(Noe sånt).
Og det var en sang, som het: ‘Herr Fredrik Åkare och den söta fröken Cecilia Lind’, av Cornelis Vreeswijk, (som forresten, er en av min halvbror Axel, sine favoritt-artister), fant jeg seinere ut, (ved å søke, på sang-teksten, (eller det jeg husket av den), på Google, var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg etterhvert, skulle gå hjem, fra denne festen.
Så gikk jeg ut, til porten.
(Disse svenske damene bodde, i et slags boligkompleks, i rød murstein, var det vel).
Og ingen hadde fortalt meg, hvordan jeg åpna porten.
Og jeg hadde ikke lyst til, å gå inn igjen, til alle de svenske damene og britiske menna.
Så det endte meg, at jeg klatra, over porten, da.
Og den porten, hadde en sånn slags rulle, på toppen.
(Nettopp for at folk ikke, skulle klatre over, vel.
Noe sånt).
Og til sammen, så hadde jeg nok drukket, minst fire six-packer, med øl, denne dagen.
Så at jeg kom meg over den porten, uten å skade meg.
Det var bare flaks, (må jeg si).
Så jeg synes vel fortsatt, at disse svenske ‘Abba-damene’, skulle ha forklart meg, hvordan jeg kom meg ut, (på en vanlig/ordentlig måte), da jeg gikk, fra festen deres.
(En gang på morgenkvisten, må man vel si, at det var).
Så det var litt dårlig gjort, at de ikke gjorde dette, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten, en brite, (med svarte klær vel), på fortauet.
Da jeg hoppet ned, fra den nevnte porten.
(Så han skjønte nok, at jeg hadde klatret over, da.
Noe sånt).
Og så tok jeg vel etterhvert, en taxi hjem.
Og jeg fikk ikke sove ut, dagen etter.
For hu Janine England, kom på døra mi, (og vekte meg), når jeg hadde sovet, i noen få timer.
Og hu ville absolutt, at jeg skulle ta henne med, for å spise, en: ‘Fry-up’.
(Noe sånt).
Og det viste seg, å være, en engelsk frokost, (altså stekte egg og stekte pølser osv.).
(Noe sånt).
Og på veien, til County Cafe, (het vel den kafeen, som Janine ville på, (i County Road)).
Så møtte Janine og jeg, en søppelplukker, (husker jeg).
Og han glemte, å ta med seg, en røyksneip, (husker jeg).
Og da sa jeg, til Janine, (for å tulle), at hu skulle si til mannen, at han glemte, å ta med, den sigarettsneipen.
Men det ville ikke Janine da, (husker jeg).
Så hu var ikke _så_ barnslig da, (må man vel si).
Og på den kafeen, så orka ikke jeg, å spise noe.
For jeg var så fyllesyk, da.
(Etter å ha drukket mye, dagen før.
Og uten å ha fått sove noe særlig, (for å si det sånn)).
Og hu Janine, spurte meg, om hva som hadde skjedd, på den festen jeg var på, da.
(Noe sånt).
Men jeg svarte vel ikke, så mye.
(For jeg mistenkte vel, at hu Janine, spionerte for noen, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Og hu Janine, spurte meg, om hvor jeg hadde funnet, et magasin, (eller om det var en avis), som jeg leste i, mens hu bestilte, (og spiste), da.
(Noe sånt).
Og det viste jeg henne, på vei ut, at var en hylle, på veggen.
Og Janine, (som var så liten, av vekst), spiste ikke hele ‘menyen’ sin, (husker jeg).
Men siden, at hu var så lav/petite, så ble vel dette likevel, som et stort måltid, (for henne), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
