http://www.dt.no/kultur/kultur/the-voice-morten-i-duell/s/2-2.1748-1.8104054
Stikkord: Min Bok
-
Onkel Håkon og tante Tone, gifta seg visst ikke, før i 1975, (cirka fire år etter, at de fikk, min døve kusine Lene). Det visste jeg ikke
PS.
Man kan også se, at min filletante Tone, ble født, 13. november 1954.
Så hu ble ‘lovlig’, (altså seksten år), 13. november 1970.
Og så føder hu en datter, (min døve kusine Lene), drøye to måneder seinere.
Så der var det muligens, litt ‘juks’, (ute og gikk), fra onkel Håkon, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var også sånn, at min mor Karen.
Hu nevnte for meg, da vi bodde, i Mellomhagen, (hvor vi bodde, fra våren 1976 til våren 1978, var det vel), på Østre Halsen.
(Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
At Tone var for ung, da hu ble sammen, med onkel Håkon.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Det var visst min fars stesønn Jan Snoghøj, som eide, den tidligere presteboligen, i Rødgata, (på Gulskogen, i Drammen), som jeg har skrevet om, i Min Bok
PS.
Og så eide min far, og Jans mor Haldis, i første etasje, (det vil si selve forsamlingslokalet, (som de brukte, som lager, for vannsengbutikken, husker jeg)):
PS 2.
Haldis kjøpte visst så prestebolig-seksjonen, (seksjon 2), ganske billig, av Jan, (i 2001), kan det virke som:
PS 3.
Og så solgte Haldis, ‘hele herligheten’, (altså både bedehus-seksjonen og prestebolig-seksjonen), til en øst-europeer, (eller noe i den duren), i 2009, (kan det virke som):
PS 4.
Etter å ha bodd, i den nevnte presteboligen, (på Gulskogen, i Drammen), så har Jan nesten blitt, en slags mirakelmann:
PS 5.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_26.html
-
Sylvia Thrane, het visst hu Sylvia, fra Min Bok og Bergeråsen, (hu som hadde, ei pen niese, (må man vel si), som var med min søster Pia og stesøster Christell, på språkreise, til Bournemouth, sommeren 1988)
PS.
Sylvia sin ektemann, (Viggo Thrane), ble visst ikke engang 40 år gammel, (hm):
PS 2.
Sylvia sin ektemann, var visst, fra Nord-Norge:
PS 3.
Sylvia sin ektemann sin far, (Alf Lind Thrane), var visst krigsseiler:
http://minnehallen.no/personer-2/alf-lind-thrane
PS 4.
Her er mer om dette:
-
Christell sin halvsøster, (fra Vestlandet), er visst bortimot 60 år gammel
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_26.html
PS.
Kanskje det var Linda Humblen, (og hennes ‘gubbe’), som lagde hull, i vannsenga mi, (i Leirfaret 4B, på Bergeråsen), skoleåret 1988/89, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok), tenker jeg nå.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Linda Humblen er ikke blond, (som sin halvsøster Christell):
https://twitter.com/LindaHumblen
PS 3.
Linda Humblen, har visst mange profiler, på Twitter:
-
En gang, sommeren 1990, (var det vel), så gikk jeg, fra min tremenning Øystein Andersen og dem, (på Hanaborg), til Lørenskog togstasjon. Og da jeg kom fram dit, så hadde noen malt stasjonen, i pastell-farger, (var det vel), husker jeg. Da lurte jeg fælt, før jeg vel seinere fant ut, at Lørenskog togstasjon, ble brukt, under innspillingen, av Barne-TV-serien Sesam Stasjon. Noe sånt
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder.html
PS.
Studieåret 1989/90, så bodde jeg, i Oslo, (på Abildsø), ikke så langt, unna Lørenskog.
Men jeg var ikke noe særlig, i Lørenskog, (på besøk hos min tremenning Øystein Andersen og dem), de første månedene, som jeg bodde, i Oslo.
(For Øystein Andersen, var ikke gammel nok, til å bli med, ut på byen, osv.
Og jeg hadde jo funnet, min halvbror Axel og dem, på Furuset.
Og jeg regna vel kanskje Øystein Andersen, som en del, av slekta til faren min, som jeg liksom prøvde, å kutte ut litt, (etter en Kristiansand-tur, våren 1989, som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Noe sånt).
Men så møte jeg tilfeldigvis Øystein Andersen, på Oslo City.
En gang, i andre semester, studieåret 1989/90, (var det vel).
Og da, så sa Øystein Andersen, at han ville, at vi skulle henge sammen mer.
(Noe sånt).
Så det endte med, at jeg besøkte han, (og foreldrene hans), i Lørenskog, en del, mot slutten av studieåret 1989/90, da.
(Noe sånt).
Og da, (under et av disse besøkene), så kom jeg på, den ideen, at Øystein Andersen og jeg, skulle dra på sommerferie-besøk, til vår tidligere vertsfamilie Hudson, (fra vår språkreise, til Brighton, sommeren 1988).
(Og jeg hadde også vært på besøk, hos denne vertsfamilien, sommeren 1989.
Etter et forslag, fra min søster Pia sin venninne Cecilie Hyde).
Og under et av mine besøk, hos Øystein Andersen og dem, studieåret 1989/90.
(Var det vel antagelig).
Så overhørte jeg, at Øystein sin adoptivmor Reidun, (min fars kusine), ‘skrålte’ om, til noen gjester, (som Øystein Andersen sine foreldre hadde, på besøk, samtidig med at jeg var der, (og besøkte Øystein da)).
Og da, så sa mora til Øystein Andersen, (til disse nevnte gjestene), at hu kunne ha spart, mye penger, ved å gått av toget, på Lørenskog togstasjon, (etter jobb), husker jeg.
Og da forstod jeg, (fra ‘skrålinga’ til Reidun Andersen), at Lørenskog togstasjon, lå i Oslo-sonen liksom, (til NSB), da.
(Noe sånt).
Og derfor, så gikk jeg, til Lørenskog stasjon, (og ikke til Hanaborg stasjon).
En dag, sommeren 1990, da jeg skulle, til bestemor Ågot, (på Sand).
Etter å ha bodd, hos Øystein Andersen, (mens foreldra var på ferie vel).
I et par uker, vel.
(I etterkant, av vår Brighton-ferie, sommeren 1990).
Og min tremenning Anita Syvertsen, var også hjemme, (i Marcus Thranes gate), denne ferien.
(Husker jeg).
Og hu skulle liksom hjelpe meg, med å vaske klær osv. der, da.
(Noe sånt).
Selv om klærna mine, da ble rosa, (av en eller annen grunn), sånn som jeg husker det.
Men jeg jobba ikke, dette studieåret, (1989/90).
Så jeg prøvde, å være, litt sparsommelig, da.
(For å si det sånn).
Og derfor, så gikk jeg heller, til Lørenskog togstasjon, (da jeg skulle ‘hjem’, fra Øystein Andersen og dem liksom).
(Enn til Hanaborg togstasjon).
For da sparte jeg, noen penger, på togbilletten da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
