PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Min Bok
-
Det var visst min fars stesønn Jan Snoghøj, som eide, den tidligere presteboligen, i Rødgata, (på Gulskogen, i Drammen), som jeg har skrevet om, i Min Bok
PS.
Og så eide min far, og Jans mor Haldis, i første etasje, (det vil si selve forsamlingslokalet, (som de brukte, som lager, for vannsengbutikken, husker jeg)):
PS 2.
Haldis kjøpte visst så prestebolig-seksjonen, (seksjon 2), ganske billig, av Jan, (i 2001), kan det virke som:
PS 3.
Og så solgte Haldis, ‘hele herligheten’, (altså både bedehus-seksjonen og prestebolig-seksjonen), til en øst-europeer, (eller noe i den duren), i 2009, (kan det virke som):
PS 4.
Etter å ha bodd, i den nevnte presteboligen, (på Gulskogen, i Drammen), så har Jan nesten blitt, en slags mirakelmann:
PS 5.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_26.html
-
Sylvia Thrane, het visst hu Sylvia, fra Min Bok og Bergeråsen, (hu som hadde, ei pen niese, (må man vel si), som var med min søster Pia og stesøster Christell, på språkreise, til Bournemouth, sommeren 1988)
PS.
Sylvia sin ektemann, (Viggo Thrane), ble visst ikke engang 40 år gammel, (hm):
PS 2.
Sylvia sin ektemann, var visst, fra Nord-Norge:
PS 3.
Sylvia sin ektemann sin far, (Alf Lind Thrane), var visst krigsseiler:
http://minnehallen.no/personer-2/alf-lind-thrane
PS 4.
Her er mer om dette:
-
Christell sin halvsøster, (fra Vestlandet), er visst bortimot 60 år gammel
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_26.html
PS.
Kanskje det var Linda Humblen, (og hennes ‘gubbe’), som lagde hull, i vannsenga mi, (i Leirfaret 4B, på Bergeråsen), skoleåret 1988/89, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok), tenker jeg nå.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Linda Humblen er ikke blond, (som sin halvsøster Christell):
https://twitter.com/LindaHumblen
PS 3.
Linda Humblen, har visst mange profiler, på Twitter:
-
En gang, sommeren 1990, (var det vel), så gikk jeg, fra min tremenning Øystein Andersen og dem, (på Hanaborg), til Lørenskog togstasjon. Og da jeg kom fram dit, så hadde noen malt stasjonen, i pastell-farger, (var det vel), husker jeg. Da lurte jeg fælt, før jeg vel seinere fant ut, at Lørenskog togstasjon, ble brukt, under innspillingen, av Barne-TV-serien Sesam Stasjon. Noe sånt
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder.html
PS.
Studieåret 1989/90, så bodde jeg, i Oslo, (på Abildsø), ikke så langt, unna Lørenskog.
Men jeg var ikke noe særlig, i Lørenskog, (på besøk hos min tremenning Øystein Andersen og dem), de første månedene, som jeg bodde, i Oslo.
(For Øystein Andersen, var ikke gammel nok, til å bli med, ut på byen, osv.
Og jeg hadde jo funnet, min halvbror Axel og dem, på Furuset.
Og jeg regna vel kanskje Øystein Andersen, som en del, av slekta til faren min, som jeg liksom prøvde, å kutte ut litt, (etter en Kristiansand-tur, våren 1989, som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Noe sånt).
Men så møte jeg tilfeldigvis Øystein Andersen, på Oslo City.
En gang, i andre semester, studieåret 1989/90, (var det vel).
Og da, så sa Øystein Andersen, at han ville, at vi skulle henge sammen mer.
(Noe sånt).
Så det endte med, at jeg besøkte han, (og foreldrene hans), i Lørenskog, en del, mot slutten av studieåret 1989/90, da.
(Noe sånt).
Og da, (under et av disse besøkene), så kom jeg på, den ideen, at Øystein Andersen og jeg, skulle dra på sommerferie-besøk, til vår tidligere vertsfamilie Hudson, (fra vår språkreise, til Brighton, sommeren 1988).
(Og jeg hadde også vært på besøk, hos denne vertsfamilien, sommeren 1989.
Etter et forslag, fra min søster Pia sin venninne Cecilie Hyde).
Og under et av mine besøk, hos Øystein Andersen og dem, studieåret 1989/90.
(Var det vel antagelig).
Så overhørte jeg, at Øystein sin adoptivmor Reidun, (min fars kusine), ‘skrålte’ om, til noen gjester, (som Øystein Andersen sine foreldre hadde, på besøk, samtidig med at jeg var der, (og besøkte Øystein da)).
Og da, så sa mora til Øystein Andersen, (til disse nevnte gjestene), at hu kunne ha spart, mye penger, ved å gått av toget, på Lørenskog togstasjon, (etter jobb), husker jeg.
Og da forstod jeg, (fra ‘skrålinga’ til Reidun Andersen), at Lørenskog togstasjon, lå i Oslo-sonen liksom, (til NSB), da.
(Noe sånt).
Og derfor, så gikk jeg, til Lørenskog stasjon, (og ikke til Hanaborg stasjon).
En dag, sommeren 1990, da jeg skulle, til bestemor Ågot, (på Sand).
Etter å ha bodd, hos Øystein Andersen, (mens foreldra var på ferie vel).
I et par uker, vel.
(I etterkant, av vår Brighton-ferie, sommeren 1990).
Og min tremenning Anita Syvertsen, var også hjemme, (i Marcus Thranes gate), denne ferien.
(Husker jeg).
Og hu skulle liksom hjelpe meg, med å vaske klær osv. der, da.
(Noe sånt).
Selv om klærna mine, da ble rosa, (av en eller annen grunn), sånn som jeg husker det.
Men jeg jobba ikke, dette studieåret, (1989/90).
Så jeg prøvde, å være, litt sparsommelig, da.
(For å si det sånn).
Og derfor, så gikk jeg heller, til Lørenskog togstasjon, (da jeg skulle ‘hjem’, fra Øystein Andersen og dem liksom).
(Enn til Hanaborg togstasjon).
For da sparte jeg, noen penger, på togbilletten da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 10 – Kapittel 7
Grunnen til, at Steven Norris, (fra Mandeville Street), ofte gikk, på den puben, som heter Black Horse, (i County Road).
Var vel fordi, at han var, i en lokal gjeng, som pleide, å henge der, (sånn som jeg husker det).
Og denne gjengen, var noen ganger, på besøk, hos oss, i Mandeville Street.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg husker, at en brite, i 20/30-åra, en gang, viste meg, at han hadde, en Everton-tatovering, på overarmen, (i stue/kjøkken-rommet, i Mandeville Street).
Og jeg forklarte vel da, at jeg hadde holdt, med Everton, siden jeg var 7-8 år gammel.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Briten begynte da å spørre om, (mens kameratene hans hørte på vel), om jeg hadde vært, på Island.
For han hadde vært, på Island, og sett Everton spille, i en Europa-cup der.
(Noe sånt).
Og da svarte jeg, at jeg ikke hadde vært, på Island.
For hvorfor skulle jeg dra, til Island, liksom.
Hverken min mor eller far, pleide å dra dit, liksom.
Og hva er det, å gjøre, på Island?
Nei, det er vel ikke så mye, tror jeg.
Det har alltid vært England, som jeg har pleid å dratt til, (på ferier og språkreiser osv.), må man vel si.
(Etter at STS Språkreiser, dukka opp, på ungdomsskolen vår, (Svelvik ungdomsskole), da jeg gikk, i åttende klasse, var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Janine England, var også, i en lokal gjeng, (må man vel si).
Men disse var, litt yngre, enn de kameratene, til Steven Norris, da.
(Noe sånt).
Disse vennene, til Janine England, var rimelig små, (må man vel si), i vekst, (i forhold til vennene, til Steven Norris).
Og Janine England, pleide å komme hjem, fra byen, (eller hvor hun nå hadde vært), om kvelden.
Mens jeg satt, i TV-stua, og drakk ølbokser, (som jeg pleie å kjøpe, (av noen unge, og lubne, britiske damer), på en Off Licence, (altså en ‘alkohol-butikk’), i County Road).
Og det var ‘alltid’, en ny gutt/mann, (i svarte klær, som oftest vel), som Janine, kom hjem med, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vaskemaskinen, (i Mandeville Street), var på kjøkkenet.
Og Janine England, (eller om det var hennes kjæreste), ville noen ganger, bare kaste ut klærna mine, på kjøkkengulvet, (hvis jeg brukte vaskemaskinen).
(Noe sånt).
Og Janine England sa også, (om meg, til sine venner vel), at: ‘He’s just a bum’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Melissa ville en gang, låne mobilen min, for å ringe, til sin ‘drug-dealer’, (husker jeg).
Og det var også sånn, at Melissa, en gang, ville at jeg skulle sitte, på rommet hennes.
Mens hu viste meg, at hu tok seg, en joint, for å få sove.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg kom hjem, fra jobb, (var det vel).
Så var det, en afrikaner, som ligna på, (en ung versjon), av Snoop Doggy Dog, (må man vel si), på rommet, til Melissa, (som vel hadde døra åpen), husker jeg.
Og da, så var det sånn, at jeg satt meg, i TV-stua, (som vanlig).
Og Janine begynte da, å danse, (i noen trange klær), rett foran meg, (mens hu rista, på rumpa osv.), av en eller annen grunn, (husker jeg).
(Innimellom, at hu snakka, med han ‘Snoop Doggy Dog-fyren’ og Melissa, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det egentlig bodde, en afrikaner, på det innerste rommet, (var det vel), i Mandeville Street.
Og Melissa, (var det vel), hadde sagt til meg, at jeg ikke, skulle slippe inn han, (hvis han dukket opp der).
(For han hadde noen kofferter, stående under trappa, var det vel.
Noe sånt).
Og en gang, som jeg kom hjem, fra jobb, (eller om jeg bare hadde vært, i butikken).
Så stod han afrikaneren, utafor inngangsdøra, i Mandeville Street.
Men da bare låste jeg meg inn.
Uten å prate, med han afrikaneren, (husker jeg).
(For vi hadde vel, blitt enige om, å ikke slippe inn, han afrikaneren, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg mener også, at jeg overhørte, at Melissa, sa til Steven, en gang, (i TV-stua).
At hu hadde Visa-kortet, til han afrikaneren.
(Og at det var, en del hundre pund, på det kortet, da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter en stund, så flytta det inn, ei blondinne, (i 20-åra), som snakket ‘scouse’, (altså den lokale dialekten), på det tidligere rommet, (det innerste rommet, i andre etasje), til han afrikaneren.
Hu het Sarah, og jobbet visstnok, på turist/reise-informasjonen, (ved St. Johns-kjøpesenteret).
Sarah brukte lang tid, i dusjen, den første dagen, som hu bodde der, (husker jeg).
Og da var det sånn, at Melissa sa til Janine, (på gangen, utafor rommet mitt), om hu Sarah, at: ‘She’s like Erik’, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at da hu Sarah, var der, for å se, på rommet sitt, (var det vel).
(Eller om det var, for å flytte inn).
Så var hu Janine, inne på rommet mitt, for å drive, med noe internett-greier, (som hu trengte hjelp til, sa hu).
Og det reagerte hu Sarah på, (sånn som jeg husker det).
For hu brøt nesten sammen, (må man vel si), mens hu snakka, med ei venninne, (som var med henne dit), var det vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hva det egentlig var, som hu Janine, trengte hjelp til, når det gjaldt internett.
Det veit jeg ikke.
Hu skulle liksom, søke etter noen jobber, (var det vel).
Men hu bare satt der, (må jeg si).
Mens jeg vel leste, i en avis, (eller noe i den duren), var det vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
