PS.
Jeg tenker nå det.
At dette blir jo en paperback-bok.
(Når den bestilles, fra CreateSpace/Amazon).
Så det er kanskje feil å kalle den ‘Bind 1’.
(Siden den ikke er innbundet, mener jeg).
Den burde kanskje heller vært kallet ‘Del 1’, (eller noe lignende).
Jeg får prøve å søke mer om dette, på nettet, osv.
Så får vi se om jeg klarer å finne ut av dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Etter at Pia og dem hadde dratt tilbake til Norge, en av de første dagene, i januar, i 2005.
Så dukket etterhvert leilighetens tre student-damer opp igjen, (på the Forge), etter å ha vært på juleferie, hjemme hos familiene sine.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det første jeg husker, av Federica, i 2005.
Det var at hu satt oppå kjøkkenbenken, (en gang som jeg gikk inn i det rommet som var kombinert lounge og kjøkken), og dingla, med beina sine, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det første jeg husker av Rosario, i 2005.
Det var at jeg møtte henne, på Aldi, (i Millfield).
Og Rosario trillet vel rundt på en handlevogn der, (mener jeg å huske).
Ihvertfall, så var det sånn, at hu sa til meg noe sånt som, at: ‘I buy a lot of food’, (eller noe lignende), husker jeg.
Så Rosario var kanskje nedfor, på grunn av et eller annet, da.
Og så trøstespiste hu mye mat, og la på seg litt, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo fortsatt en del igjen, av de hundre pundene, som søstera mi hadde lånt meg, like før jul.
Så jeg svarte det, at jeg også kjøpte mye mat, da.
(Noe sånt).
Vi snakka også med hverandre om hva vi hadde gjort den dagen.
Og jeg hadde ikke gjort så utrolig mye.
Jeg hadde vært på the Sports Centre.
Og jeg hadde vel også kjøpt meg Dog and Bone-card, (for hustelefonen), tror jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg mener også at det var noen britiske mannfolk, som overhørte hva Rosario og jeg prata om, i den butikken.
Og at de kommenterte om at jeg hadde hatt en ‘easy day’, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo forresten trent, en del, på Sats osv., i Norge.
Så det var naturlig for meg, å bli medlem, på University of Sunderland sitt Sports Centre.
En av de første dagene, som jeg var, i Sunderland.
Så la jeg merke til det, at det hang en plakat, for the Sports Centre, like ved resepsjonen, i the Goldman Building, (på St. Peter’s Campus).
Og for studenter, så kostet det bare 20-30 pund, (eller noe i den duren), å trene, i et studieår, da.
(Noe sånt).
Så å trene i Sunderland, det var veldig billig, da.
Iforhold til hvor mye det kostet, å trene, (på Sats osv.), i Oslo.
Så jeg kunne trene et år, i Sunderland, for cirka det samme beløpet, som det kostet meg, å trene, på Sats, i Oslo, i en måned, da.
(Noe sånt).
Og det var det samme, med Metro-en.
Et Metro-kort, for studenter, i Sunderland.
Det kosta cirka like mye, for et år.
Som det kosta, for et månedskort, med Oslo Sporveier, da.
(Noe sånt).
Så levekostnadene, de var veldig lave, i Sunderland, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men the Sports Centre, (ved University of Sunderland), var ikke så bra, når det gjaldt trenings-apparater, (husker jeg).
(Hvis man sammenlignet dem, med Sats Ila, for eksempel.
Hvor jeg var medlem, de to siste årene, som jeg bodde, i Oslo).
For på the Sports Centre, så fantes det ingen tredemøller da, (av en eller annen grunn).
Så for å liksom få fart på kondisen og fett-forbrenningen min.
Så ble det til det, at jeg begynte å svømme ganske ofte, (i svømmebassenget til the Sports Centre), da.
Siden jeg jo hadde problemer med trynet mitt.
Som hadde blitt skikkelig svidd, (må man vel si), den siste tida, som jeg bodde, i Oslo.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Så jeg så ‘rar’ ut i trynet da, (må jeg si).
Og jeg brukte treningen som en slags medisin, da.
For jeg har lest det et eller annet sted.
At når man trener, så lager kroppen et stoff, som kalles endorfiner.
Som liksom er kroppens eget ‘narkotikum’, (eller noe lignende), da.
Ihvertfall så er det sånn, at man føler velvære, av å trene, da.
Så for å komme over problemene mine, (med trynet osv.).
Så var det faktisk sånn, at jeg prioriterte det, å trene, (fremfor studier osv.), den tida som jeg bodde, i Sunderland.
For ellers så er jeg ikke sikker på det, at jeg hadde klart å komme meg gjennom denne vanskelige tiden, (for meg), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden sist jeg hadde drevet med svømming.
(Som vel må ha vært, på midten/slutten av 90-tallet, i Oslo).
Så hadde jeg nok blitt litt mer muskuløs. (eller ihvertfall bredskuldret).
(Av vare-sjauingen på Rimi og treningen på Sats).
Så svømmingen gikk ganske greit.
Jeg klarte å svømme, i over en time, i strekk, (uten å stoppe for å ta pauser), husker jeg.
(Selv om jeg bare klarte å drive med bryst-svømming, husker jeg.
Siden jeg ikke hadde lært meg å crawle, (under oppveksten min i Norge), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde bodd i Sunderland, i to-tre måneder, (eller noe sånt).
Så hadde jeg visst fått ganske bra kropp, av all denne treningen min, da.
(Jeg husker for eksempel det, at jeg på et tidspunkt, (mens jeg bodde, på the Forge), hadde klart å bli helt kvitt ‘bil-ringene’ mine, som jeg ofte hadde pleid å hatt, rundt magen, de siste årene, som jeg bodde, i Oslo).
For jeg mener å huske at det var sånn.
At en gang, som jeg gikk inn i lounge-en, (i leiligheten hvor jeg bodde, på the Forge).
Så skrøyt en eller annen ‘gjeste-student-dame’, av at jeg hadde fått så bra kropp, da.
(Noe sånt).
Til enten Dörte eller Federica, (var det vel).
(Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).
Men da svarte Dörte, (var det vel), det.
(På engelsk, må det vel ha vært).
At jeg ikke gjorde noe ut av meg, av den grunn.
(Noe sånt).
Siden jeg fortsatt gikk i ganske store t-skjorter, (og ikke i for eksempel singletter), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
http://dt.no/kultur/derfor-bor-globusgarden-bevares-1.8189357
PS.
Under denne byturen, så var vi også over på Bragernes-sida, (husker jeg).
Jeg husker at Ågot mata duene, på Bragernes Torg.
(Eller, ihvertfall så prata Ågot om duene, (husker jeg), som satt høyt oppe, på børs-bygningen, må det vel ha vært).
Men da jeg senere gjorde det samme, (altså mata duene), i Basel, sommeren 1987.
Så fikk jeg kjeft av tante Ellen, (som på den tida bodde i Sveits, og som Pia og jeg var å besøkte den sommeren), husker jeg.
For det ble sett på som uskikk, å mate duene, (i Sveits), da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg flytta jo til faren min, på Berger, (like ved der bestemor Ågot bodde, på Sand), året etter, (altså i 1979).
Og de første årene, som jeg bodde, hos faren min.
Så hendte det, (2-3 ganger kanskje), at bestemor Ågot, dro meg med, (med bussen), inn til Drammen.
Og på en av disse Drammens-turene.
(Det var vel antagelig den sommeren 1978.
Men det kan ha vært på en seinere Drammens-tur og).
Så var det sånn.
At da bestemor Ågot og jeg, satt og venta på Berger-bussen, inne på rutebilstasjonen, i Drammen.
Så var det ei kone, som spurte bestemor Ågot.
Om bestemor Ågot kunne passe på handleposene til hu kona, mens hu kona var på do, da.
(Noe sånt).
Og det sa bestemor Ågot, at var greit da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Fra disse Drammens-turene, med bestemor Ågot, (på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet).
Så husker jeg også det, (forresten).
At bestemor Ågot, (ihvertfall en gang), dro meg med, til Mekka Matsenter, (på Bragernes), for å handle mat, da
Dette var muligens favoritt-matbutikken, til bestemor Ågot, i Drammen, (vil jeg tippe på, ihvertfall).
(Mens jeg selv kanskje syntes at det Mekka-navnet var litt rart, da.
Men dette var ikke en innvandrer-butikk, vil jeg si.
Dette var i kjelleren, i et varemagasin-aktig bygg, hvor Elkjøp, (var det vel), holdt til, i etasjen over.
(Noe sånt).
Og i etasjen over det igjen, så var det en kafeteria, med ‘plastball-lekerom’.
Og der pleide jeg noen ganger å leke, når jeg ble dratt med av Haldis, inn til Drammen, (enkelte lørdager, på begynnelsen av 80-tallet).
På den tida som Haldis jobba på Cubus, (som lå i et bygg, som lå på skrått over et gatekryss vel, fra det bygget, som Mekka Matsenter holdt til i, da).
For da måtte Christell, Pia og jeg, (var det vel).
Vi måtte finne på noe å gjøre, (i Drammen), alle de timene, som Haldis var på jobb, (på Cubus), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og en annen gang igjen, som jeg var med Ågot inn til Drammen, (på begynnelsen av 80-tallet, vel).
Så husker jeg det, at det var Holmenkollen-hopprenn.
Og vi så såvidt litt på en TV, som stod i vinduet, til en el-butikk, på Strømsø, vel.
(En butikk som hadde utstillingsvindu, i forbindelse med en trapp som gikk ned fra Bybrua, vel.
Noe sånt).
Men det var så mye tåke, denne dagen, at det ikke gikk an å se noe omtrent, på den TV-skjermen da, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
http://svelviksposten.no/nyheter/legger-ned-berger-og-ebbestad-1.8186814
PS.
Punkt ‘A’:
Dette er asfalt-fotballbanen, hvor Ole-Christian Skjelsbek prøvde å finne ut hvor god jeg var i fotball, like etter at jeg flytta fra Larvik til Berger, (i tredje klasse).
PS 2.
Punkt ‘B’:
Dette er vinduet til musikk-klasserommet, (som lå i det daværende nybygget), som også var vårt klasserom, i sjette-klasse.
En klasse fra Grunerløkka, (som vi var på Barnas Gård sammen med), besøkte oss her.
Det var også her jeg jobba som en slags musikksjef, i begynnelse av sjette klasse, og spilte musikk, (fra skolens stereoanlegg), i skolefri.
PS 3.
Punkt ‘C’:
Dette er et nybygg, fra 2000-tallet, så jeg tror at det er mulig å bruke denne skolen, som en barne og ungdomsskole, for Berger, (og legge ned ungdomsskolen, i Svelvik).
PS 4.
Punkt ‘D’:
Dette er nye Berger skole, fra 50-tallet, vel.
Her var mitt klasserom, fra tredje til og med femte klasse.
Da fotball-laget skulle til Gøteborg, for å spille mot et lag, som trener Skjelsbek kjente treneren til der, (mens vi gikk på ungdomsskolen), så husker jeg at vi gikk bak skolen osv., mens vi venta, (og gleda oss), til å reise.
Noe sånt
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
Det var ikke sånn at det bare gikk med en eske med billig Carlsberg-øl, under dette julebesøket, til Pia og dem.
Nei, vi kjøpte vel ihvertfall et par sånne esker til, (mener jeg å huske).
Og Pia begynte å få et slags sentimentalt anfall, (i fylla da), husker jeg.
Og sa noe sånt som at: ‘Jeg er så glad i broren min jeg’.
(Noe sånt).
Men dette kan jo ha vært at Pia kødda også, (vil jeg si).
For hu har jo hatt drama, som valgfag, på barneskolen, (mener jeg å huske).
Så det kan godt være at Pia bare lot som at hu var glad i broren sin, (nemlig meg), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når disse ‘kjærringene’ skulle dra tilbake igjen, til Norge.
Så bestilte de en taxi, (husker jeg).
Og da den taxien stod på plassen mellom Jobling House og Marr House.
Og jeg skulle si ‘hadet’.
Så satt Pia lenge inne i drosjen, og sa til meg, at: ‘Bli med tilbake igjen til Norge da’.
(Noe sånt).
I flere minutter, da.
Så det var jo som noe helt absurd, (må jeg si).
Det var jo en helt merkelig og umoden oppførsel, må jeg si.
(Som han Iwo også stod og så på, husker jeg.
For han ville også være der, når Pia og de skulle dra hjem, (husker jeg).
Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia og dem begynte etterhvert å spise mer og mer inne i leiligheten til Julian, (mener jeg å huske).
(Av en eller annen grunn).
Og den siste kvelden, så dukka plutselig Pia opp, i ‘min’ leilighet, (mener jeg å huske).
(Etter å ha spist middag, sammen med Siv og Julian, vel).
Og så spurte Pia om jeg hadde noe mat, som de kunne spise, som kveldsmat.
(Noe sånt).
Og jeg svarte at jeg hadde en pakke kylling-nuggets, (fra Aldi), som lå i fryseren, da.
(Noe sånt).
Og dagen etter, så hadde Pia med den pakken, med kylling-nuggets, inn igjen, i ‘min’ leilighet, da.
Og sa at det ikke ble til, at de spiste den, likevel.
(Noe sånt).
Og da var de kyling-nuggetsene rimelig ekle, (må man vel si).
De var ikke frosne lenger da, (for å si det sånn).
De var liksom halvtinte da, (må man vel si).
Så jeg vet ikke hvor disse kylling-nuggetsene kan ha vært hen, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
