Stikkord: Min Bok
-
Min Bok 5 – Kapittel 235: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen VIII
Det var også sånn.
At da jeg veddet en del, på nettet, under fotball-EM, i 2004.
Så benyttet jeg meg av tilbud, for nye medlemmer, da.
Og ble medlem på 5-6-7 nettsteder, hvor man kunne gamble, da.
(Noe jeg jo var vant med, fra språkreise-ferier, til England, på 80-tallet.
At de hadde bookmakere, på hvert gatehjørne nesten, (for å si det sånn).
Jeg spilte jo for eksempel en gang noen pund, på at Stefan Edberg, ville vinne Wimbledon.
Det første året han vant, (var det vel).
Nemlig sommeren 1988 da, (så jeg nå, på Wikipedia).
Da jeg var på språkreise, (sammen med min tremenning Øystein Andersen), i Brighton.
Men jeg hang ikke sammen med min tremenning, (som jeg ikke kjente så godt ennå da, forresten), hele tida.
Så den veddinga mi, på Wimbledon.
Det var noe jeg gjorde, en gang, som jeg liksom hadde litt fritid, fra min tremenning Øystein Andersen, da.
For han fikk noen unge språkreise-kamerater, i Brighton, som han hang en del sammen med da, (husker jeg).
Og da ville jeg gå rundt aleine litt, i Brighton sentrum osv., da.
Som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at det var en online bookmaker, som hadde et sånt tilbud, om at hvis man ble medlem, så kunne man spille for det dobbelte, av det beløpet, som man deponerte, da.
Og da deponerte jeg tusen kroner, (mener jeg å huske).
Og jeg fikk to tusen kroner, å spille for, da.
(Noe sånt).
Og da spilte jeg blant annet på at en kjent spiller, fra Latvia, ville score, (i en bestemt kamp), husker jeg.
(Og satset tusen kroner på det, da).
Men denne spilleren, (jeg tror det må ha vært Verpakovskis), han scorte ikke i akkurat den kampen, (som jeg hadde veddet på), da.
Så det var ikke sånn at jeg vant på alle veddemålene mine, liksom.
Men jeg gikk vel to-tre-fire tusen, i pluss, på denne veddinga mi, på fotball-EM, i 2004.
(Mest på grunn av at jeg vant drøye 6.000 kroner, på det veddemålet, om at Milan Baros, ville bli toppscorer, i dette fotball-EM, da).
Så jeg gikk noen få tusen i pluss, da.
Og jeg så også en annonse, (på nettet vel), om et nytt kredittkort.
Og da slo jeg sammen studielånet mitt og Rimi-lønnen.
Og skrev at jeg hadde cirka 200.000, i årslønn, da.
Og da fikk jeg også et kredittkort, på rundt 10.000 kroner, vel.
Like før jeg flyttet, til Sunderland, da.
Og jeg jobba jo heltid, (og muligens også en del overtid), hele sommeren 2004, da.
Så det var ikke sånn at jeg var blakk, på den tida jeg flyttet, til Sunderland, (for å si det sånn).
Jeg hadde vel ihvertfall med meg cirka 20.000 (eller noe i den duren), på lønnskontoen og på det nevnte kredittkortet tilsammen, da jeg dro til Sunderland, (høsten 2004).
(Og dette var etter at jeg hadde betalt en del tusen, (på forskudd), for den lagerboden min, hos City Self-Storage.
Og etter at jeg hadde betalt for leiebil for flyttinga.
Og flybilletter, osv.).
Så jeg følte meg nesten rik, (husker jeg), på den tida, som jeg skulle flytte, til Sunderland, da.
For jeg kom jo til å få studielån, i tillegg.
Og jeg hadde jo hørt det, (fra hu dama på internasjonalt kontor, ved HiO), at levekostnadene, i Sunderland, var rimelig lave, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at det var sånn, denne sommeren.
(Altså sommeren 2004, da).
At jeg noen ganger brukte wap-funksjonen, på mobilen min, (husker jeg).
Mens jeg stod på Vevelstad togstasjon, (må det vel ha vært), og ventet på toget tilbake til Oslo, på lørdagskveldene osv. da.
(Etter å ha jobbet ferdig min vakt, den dagen.
Som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, da).
For å se om veddemålene mine, på fotball-EM, (som jeg hadde plassert kvelden før, for eksempel, da).
Hadde gått inn, (eller ikke), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg må nesten si kondolerer, når det gjelder Mona Røkke. For jeg var og så på et møte, i Drammen, (med økonomilinja, på Sande videregående, skoleåret 1987/88), som Mona Røkke var med i, som forbrukerombud, (sammen med flere fra Drammen handelsforening, eller noe sånt). Jeg syntes kanskje at Mona Røkke virka litt tam, på det møtet, men det var kanskje bare det, at hu var sivilisert, da. Det er mulig
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10105228
PS.
Jeg så på Wikipedia nå, og det var ikke Mona Røkke, som var forbrukerombud, på den tida:
http://no.wikipedia.org/wiki/Forbrukerombudet
Men jeg mener at hu representerte forbrukermyndighetene, (eller noe sånt), i det nevnte møtet, ihvertfall.
Men det var vår klasseforstander og bed. øk.-lærerinne.
(Ei med kort hår.
I 20-åra, vel).
Som dro oss med, på det her nevnte møtet, da.
Bare for å ta med om det og.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer fra Bergeråsen
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=530706283622146&set=oa.274457776005044&type=1&theater
A:
Hellinga 7 B.
Her bodde faren min, da jeg flytta til han, fra mora mi, i Larvik, høsten 1979.
Jeg var jo bare ni år gammel, og jeg lekte utafor Gamlehjemmet en gang, (husker jeg).
Våren 1980, (eller noe sånt).
For det var vel noen andre unger der, da.
Og jeg kjente bare min yngre fetter Tommy, på Bergeråsen.
(Som vel er født i 1975.
Så han var vel bare 4-5 år gammel, (på den her tida)).
Og jeg hadde også gått aleine, langt bortover, (mot Berger), langs fjorden.
En av de første dagene, som jeg bodde, på Bergeråsen.
Og da hadde jeg jo nesten drukna, i en slags dyrefelle, (eller noe sånt), fra steinalderen kanskje.
Som var i fjellet, (langs fjorden der), da.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så jeg prøve nok å bli kjent med noen andre, (og eldre), unger, da.
For jeg hadde jo blitt kjent med omtrent alle ungene, i Larvik sentrum, (like før det her).
For jeg flytta jo til faren min, fra mora mi, som på den tida bodde, i Jegersborggate, i Larvik sentrum.
Og der hadde jeg bodde, i cirka et og et halvt år.
Og da jeg flytta dit, så ble Pia og jeg kjent med alle de andre ungene, som også sykla rundt, i Larvik sentrum da, (husker jeg).
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så jeg kjeda meg litt, etter at jeg flytta, til Bergeråsen, da.
Siden jeg ikke kjente så mange der, da.
(Og faren min advarte meg, mot Geri, på Sand.
Og jeg likte ikke så godt Ole, (fra Øvre), i klassen, som ba meg med hjem til han, en av de første dagene, jeg bodde, på Berger, vel.
For Ole var litt slitsom da, syntes jeg).
Og jeg var vant til å kjenne masse andre unger, fra da jeg bodde, i Larvik sentrum, (og også fra da jeg bodde, på Østre Halsen, hvor jeg bodde, før det igjen).
Og på den tida, så var det bibliotek osv., på Gamlehjemmet.
Og da jeg lekte, utafor Gamlehjemmet der.
(Hvor det var lekeplass, vel).
Så sa hu ene bibliotek-dama, (tror jeg det må ha vært).
(Fra et vindu, (eller om det var fra en terrasse), i andre eller tredje etasje, vel).
At hu kunne høre det, at faren min og jeg krangla, (i Hellinga 7B), helt bort til Gamlehjemmet, da.
Men det var sånn det var, hos mora mi, i Larvik.
At alle skreik hele tida, da.
Så jeg var vant til å krangle, på den måten, da.
Og Gamlehjemmet, det er punkt B der, da.
C:
Leirfaret 4B.
Hit flytta faren min, (eller egentlig bare jeg).
Våren 1981.
For å få mer plass til klær og sånn, i skapene, sa faren min.
Til ei dame som spurte, (mener jeg å huske).
D:
‘Haldis-huset’ ligger cirka her.
Hit flytta faren min, våren 1980.
(Mens jeg fortsatt bare var ni år gammel).
Og lot meg bli boende alene, i Hellinga 7B.
For han ble kjent med Haldis Humblen, (som sang i koret, som jeg har publisert bilde av, på bloggen, en av de siste dagene).
Og etter det, (som hendte våren 1980), så ville faren min alltid sitte nede hos Haldis, om kveldene, og også ligge over hos Haldis, da.
Så jeg ble rimelig nedfor, i Hellinga 7B.
For katten min, Pusi, forsvant også, jula 1980, (må det vel ha vært).
Så jeg ble boende aleine, fram til søstera mi Pia, flytta opp til meg, (fra Haldis), like før jul, i 1988, (var det vel).
Så jeg bodde altså alene, fra jeg var ni og et halvt år.
Og til jeg var atten år, da.
E.
Cirka her.
Eller, ikke så langt unna, ihvertfall, (gjemt bak trærna), så ligger huset til Teskjekjærringa, da.
(Som dame som jeg har skrevet om tidligere, på bloggen, (og i memoarene mine)).
-
Jeg har vel skrevet om, i Min Bok, at det året, (russeåret), som jeg gikk på skole, i Drammen, så gadd jeg ikke å dra inn til Drammen, når det var Operasjon Dagsverk, men jeg dro og besøkte bestemor Ågot, som jeg ikke fikk besøkt like mye som vanlig, det året, siden jeg jobba, (på CC Storkjøp). Og hu gamle dama, som var så bleik, som et spøkelse, (da jeg samla inn penger, til barna i Afrika, eller hva det var, som Operasjon Dagsverk gikk til, det året), hu bodde i det huset her, mener jeg å huske
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=537018746324233&set=oa.274457776005044&type=1&theater
PS.
Hu ‘spøkelse-dama’, som bodde, i det huset.
Hu hadde også en rar sønn, (husker jeg).
Han jobba på biblioteket i Drammen, (fortalte bestemor Ågot).
Og han bodde hjemme, selv om han var i 30-40 åra, vel.
Han var en ganske storvokst kar, som kunne minne litt om Ingvar Ambjørnsen, kanskje.
(Siden begge hadde mye mørkt hår, og var storvokste, da).
Bortsett fra at han ‘Sand-boeren’, hadde bart muligens vel, og litt kortere hår vel, (enn Ambjørnsen).
(Noe sånt).
Og Geri kalte han Sand-boeren, for ‘Vandreren’, (mener jeg å huske).
(Fra en gang jeg gikk forbi Geri, på vei bort til bestemor Ågot, vel.
Noe sånt).
Og bestemor Ågot lurte på hva jeg syntes, om han Vandreren, da.
Og da svarte jeg at jeg trodde at han var ok.
(Noe sånt).
For jeg syntes synd på han, siden han ble mobba, (av Geri) da, (virka det som, for meg, ihvertfall).
Jeg lurer også på om han Vandreren, hadde blitt mobba, som barn, (kanskje av faren min og brødrene hans).
Siden han Vandrer’n virka så stiv og forknytt da, (husker jeg at jeg syntes).
(Mens han vandra, fra bussholdeplassen, (ved butikken på Sand).
Og bort til ‘heimen’, til mora si, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
