Jeg har trodd at den institusjonen, som min mor bodde på (på Borgheim) i forkant av at hu fikk seg leilighet der (i Lysakerveien) muligens var et krisesenter (som jeg tilfeldigvis så på Google Maps, da jeg søkte på min mors Borgheim-adresse).
Ettersom at min mor hadde et forhold til en pakistaner, i Drammen (som hu ville at jeg skulle møte på Kafe Globus) mens jeg gikk på ungdomsskolen.
(Noe jeg gjorde fra høsten 1983, til våren 1986.
Hvis ikke dette var, mens jeg gikk det første året på videregående (for jeg møtte vel mine videregående-klassekamerater Gro Marit Fjellner og/eller Anette Andresen, utafor Kafe Globus (på et tivoli) etter at jeg hadde møtt min mor og hennes pakistaner-venner).
Noe som var skoleåret 1986/87.
For å si det sånn).
Jeg (og min lillesøster Pia) besøkte faktisk min mor, på denne ‘Preben-institusjonen’, i påsken 1988.
(Kan det vel ha vært).
Men det var sånn, at selv om jeg er eldst, så var det min lillesøster Pia, som visste hvor vi skulle.
For jeg ble (som jeg har blogget om mange ganger tidligere) tvunget til å bo aleine, fra våren 1980 (da min far ble stjålet, av noen slags tatere (i Humblen/Snoghøj aka. Brekke-familien) som bodde i Havnehagen 32, på Bergeråsen).
Og min lillesøster Pia (som bodde lenger hos min mor) ble stjålet, av den samme gjengen, to år seinere.
Så min mor avtalte med de i Havnehagen 32, om dette besøket (siden at jeg ikke hadde telefon på den tida, siden at min far mente at jeg ringte for mye til kontakttelefonen (som min nå avdøde klassekamerat Tom Ivar Myrberg hadde ‘hypet’) osv.).
Og under det besøket (som var en helg/ferie, skoleåret 1987/88).
Så var min mor aleine, på denne institusjonen (på/ved Borgheim).
(Sånn som jeg husker det).
Det var ingen andre pasienter (eller pleiere) der.
(For å si det sånn).
Og Pia og jeg, fikk hvert vårt rom der.
(Husker jeg).
Og vi dro en del, med bussen, inn til Tønsberg sentrum (for å se i butikkene) husker jeg.
(Og det var sånn, at Pia brukte dette (nærheten til Tønsberg sentrum) som et slags triks, for å få meg med.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hvis det var sånn, at min mor fikk mye LSD, av legene, som hu hadde hjemme (på begynnelsen av 80-tallet) osv.
Så er det mulig at min lillesøster Pia, kan ha brukt, av disse medisinene.
(Etter at jeg flytta til min far (og de).
Høsten 1979).
For Pia er litt sånn fjern/’dåsete’ noen ganger.
(Må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så er det forresten mulig, at jeg fikk i meg, en sånn LSD-pille (som min mor fikk av legene sine) en gang.
Jeg flytta til min far på Berger, høsten 1979.
Og så flytta min mor, stefar Arne Thomassen, lillesøster Pia og yngre halvbror Axel.
De flytta til Stenseth Terrasse, på Solbergelva (utafor Drammen)
Og der bodde de, i cirka et år (var det vel).
Mens Arne Thomassen pussa opp, i Jegersborggate (i Larvik).
Og etter at de flytta tilbake dit, i 1981.
(Kan det vel ha vært).
Så starta det en brann der (på min lillesøster Pia sitt nye soverom) blant annet.
Og muligens på grunn av det med den brannen (som Pia og min mor fortalte meg om, når jeg var på helge/ferie-besøk der).
Så var jeg litt åndsfraværende der.
Og min mor hadde gått fra veska si.
(Hu prøvde kanskje å få min yngre halvbror Axel til å sove.
Noe sånt).
Og min mors håndveske lå, i sofaen.
Og min lillesøster Pia og jeg, satt og så på TV.
(Jeg var vant til å også ha video og TV-spill (på Berger).
For å si det sånn).
Og jeg var vant til å få mye godteri og snacks osv., av min far.
Men denne gangen, så hadde jeg muligens fått litt lite lommepenger.
(Dette var kanskje et sommeferie-besøk (sommeren 1981).
Noe sånt).
Og så hadde jeg da klart, å spise en pille (mens jeg kjeda meg, og så på TV) som lå i min mors håndveske (som lå og slang, i sofaen).
Og da ble jeg full (mer eller mindre) må jeg si.
Og min mor fikk nabo-kona (fru Gundersen) til å ta meg med, til Larvik sykehus (et steinkast unna).
Hvor jeg fikk noen piller, som fikk meg til å spy (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Brannen på rommet til søstera mi, var visst i desember 1980.
Men det er mulig, at jeg ikke fikk vite om dette, før sommeren etter.
Det var sånn, at jeg feira 17. mai i Larvik, i 1981.
(Husker jeg).
Men da var jeg på besøk, hos min kamerat Frode Kølner og de.
Og jeg fikk sjokk, da jeg så at Arne Thomassen, satt seg inn i en bil, i mellom Frode og dem sitt hus, og min mors hus.
For jeg trodde vel, at min mor og de, fremdeles bodde i Solbergelva.
Men de hadde visst flytta tilbake til Larvik (uten å si fra til meg) kan det virke som.
(Noe sånt).
Eller om jeg rett og slett glemte, at min mor og de, hadde flytta tilbake igjen til Larvik.
(Da jeg avtalte, å besøke Frode Kølner og de, i mai.
For Frode Kølner sin mor, hadde visst vært i 17. mai-komiteen (i Larvik) noen år tidligere.
Og Frode Kølner hadde derfor skrytt sånn, av Larvik sitt 17. mai-program, i 1978 eller 1979.
Og det huska jeg, i 1981.
Og derfor så dro jeg og besøkte Frode og dem, i den høytiden/feiringen, da.
For å si det sånn).
Og det var sånn, at min katt Pusi døde/ble borte, i juleferien 1980 (da jeg også måtte passe på min onde stemor Haldis sin katt Susi).
Så det er mulig, at jeg sørget så mye over Pusi, at jeg glemte at min mor hadde flytta tilbake igjen til Larvik.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette (fra Østlands-Posten 19. desember 1980):
Så ble min far stjålet, av en slags ‘tater-familie’ (Humblen/Snoghøj/Brekke-familien) som brukte min far, som en slave (eller noe lignende) i en vannseng-butikk, i Drammen.
Og Jensen/Hilding Anders, har tatt over mer og mer (med sine stadige utbygginger) av mitt ‘gromgutt-territorium’ (som jeg voktet for rampegutter osv., under oppveksen) på Sand.
(Det var blant annet et jorde (eller humlehage) der (som min farmor mente at var vårt) som gjorde at min farmors hus, nesten var noe lignende, av huset på prærien.
Og der har Jensen/Hilding Anders nå bygget.
Og min fars yngste bror Runar, solgte min farmors hus ut av slekta (på andre halvdel av 90-tallet).
Selv om jeg hadde en slags hevd/hjemmel/bruksrett, for det huset.
Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jensen Møbler er nevnt tretten ganger i ‘Min Bok’ (det var min far som hadde mest med Jensen å gjøre (på 70-tallet så pleide min far å snakke med Jensen om de nevnte madrass-skjelettene og på 80-tallet så pleide min far å dra innom Jensen Møbler, på vei til taterne sin vannsengbutikk (i Drammen) for å kjøpe en og en vannseng-madrass, etterhvert som at de solgte senger)):
At min farfar sin enerett, på å produsere madrass-skjeletter, for Jensen Møbler.
Ble bytta bort, i en ny-ordning, som gikk ut på, av taterne sin vannseng-butikk (i Drammen) fikk kjøpe billige vannseng-madrasser, av Jensen Møbler (som en periode var en konkurrent, av min slekt sitt firma Strømm Trevare, på vannseng-markedet) da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det er mulig, at ‘Haldis-heksa’ sin vannsengbutikk (i Drammen) også solgte Jensen sine vannsenger.
Det er jeg ikke helt sikker på.
Men de solgte ihvertfall Jensen sine vannseng-madrasser (til å ha i senger, som de kjøpte, fra min fars yngre bror Håkon (som delvis fortsatte driften på Sand) eller fra andre leverandører, som lagde mer sofistikerte senger, med innebygd radio, osv.).
(Husker jeg).
Og dette var ikke snakk om madrasser, som Jensen hadde produsert selv.
Men Jensen imporerte disse vannseng-madrassene, fra Amerika, osv.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Oppi all vannseng-madrass-kjøpinga til min far (og onkel Håkon).
(På begynnelsen av 90-tallet).
Så var det sånn, at Jensen Møbler (som på begynnelsen av 80-tallet, flytta fra Svelvik til Sand) sin alarm, gikk hver natt.
Så min farmor Ågot (og lillesøster Pia) ble etterhvert som noen vrak, på grunn av søvn-mangel, osv.
Og min lillesøster Pia, fikk visst aldri artium (selv om hu gikk tre år på allmenn (på Sande videregående og Drammen Gym)).
Det er kanskje litt rart, at Lene Lillevik gifta seg med en Andersen.
Siden at ei jente i klassen vår, het nettopp Lene Andersen.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er forresten sånn, at Lene Lillevik nå heter Lene Andresen.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg kikka litt på den ene sønnen sin Facebook-konto, og da så jeg, at noen har satt et boblebad, utafor det tidligere soveroms-vinduet mitt, i Leirfaret 4B (hvor jeg bodde fra 1981 til 1989):
Det var vel sånn, at jeg aldri veksla et ord, med Lene Lillevik.
Selv om hu gikk, i samme klasse som meg (og vi var naboer).
Mora hennes var vel fra Nord-Norge.
Og det var vel sånn, at Lene Lillevik dusja sjeldnere enn meg (som bodde aleine).
(Lene Lillevik hadde alltid et slags lag av fett på seg (på håret osv.).
Sånn som jeg husker det).
Og disse hadde vel dårlig råd.
(Det er mulig at mora drakk/røkte opp pengene.
Noe sånt.
Så det var sånn, at jeg fikk video (etter å ha mast på min far) i 1980.
Og så fikk de kanskje video i 1990, da.
Noe sånt).
Og de boligene som var rundt min leilighet.
De var kommunale leiligheter (mange av de).
Så det er mulig at Lene Lillevik vokste opp i en kommunal leilighet (med en mor som gikk på sosialen).
Det gikk gjetord om hennes eldre bror Odd Arne ‘Store-Oddis’ Lillevik.
Når han var på besøk, hos sine klassekamerater (mens han gikk på barne/ungdoms-skolen).
Så kom klassekameratenes mødre rekende, med noen plastposer, som Store-Oddis måtte ha, på føttene.
For ellers så satt tåfiss-lukta hans seg, i teppet.
(Noe sånt).
Og dette fant visst Store-Oddis seg i, uten å bli fornærma.
(Sånn som jeg husker det.
Ifølge en eller annen medelev, på Berger skole, på begynnelsen av 80-tallet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Store-Oddis regnes visst for å være psykisk utviklingshemmet (eller noe lignende) uten at jeg veit nøyaktig hva som feiler han (fra DT/BB 21. september 1989):
Det var vel sånn, at jeg bare snakka en gang med Store-Oddis.
(Selv om vi var naboer, i mange år, på 80-tallet).
Og det var sånn, at en gang (på første halvdel av 80-tallet) som jeg kom hjem fra skolen (eller noe lignende).
Så dukka Store-Oddis opp, og fortalte meg, at min lillesøster Pia og yngre stesøster Christell, hadde vært inne i leiligheten min (som min far sa at vi ikke skulle låse) og rappa noe godteri (eller hva det var igjen).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var visst sånn, at Store-Oddis _to_ ganger fortalte meg, at noen hadde vært inne i leiligheten min (Store-Oddis sladra også en gang, på Ole-Tonny Bergum (som seinere døde i en bilulykke) og lillebroren, som ble kalt Kairo):
Det var han, som min katt Pusi (en norsk skogkatt) ble født i kjelleren til (rundt 1976).
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Faren til min uvenn Pål Andre (og de).
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
X antall måneder etter at vi flytta fra Mellomhagen.
Så var min lillesøster Pia og jeg gjester, i Mellomhagen 15A.
For min mor hadde (på en slags sinnsyk måte) hivd Pia og meg, ut av bilen, på Østre Halsen (like ved der Anne Lise Hagen bodde).
Og så hadde min mor kjørt inn til Victoria Hotell, i Larvik sentrum.
For der bodde vår stefar Arne Thomassen (en periode).
Han hadde vel jobbet en periode, borte fra Larvik.
Og da han flytta tilbake igjen (til Larvik) så hadde han visst flytta inn på hotell (istedet for å bo i lag med min mor, noe han hadde gjort, siden 1975).
Så det var vel en slags krise i forholdet, mellom min mor og stefar, da.
(Noe sånt).
Og min mor gjorde dette slemme (må man vel si) å hive Pia og meg ut av bilen, i en gate (full av unger, men likevel) på Østre Halsen.
Og Pia og jeg, var tilslutt aleine igjen, ute i ‘leke-gata’.
(Det andre ungene skulle spise middag, osv.
Noe sånt).
Og vi gikk da og kikka i butikk-vinduene til Samvirkelaget (som var stengt).
(For vi var sultne).
Og det var også litt kaldt.
Så vi gikk videre, i retning av Shell-stasjonen (som tidligere het Gulf).
(For å holde varmen.
Var det vel).
Og da så Pia, at vår tidligere nabo Tor Kristoffersen (fra Mellomhagen 15A) med kone, kom gående mot oss (på fortauet).
Og vi fikk også penger, til å kjøpe potetgull (på Shell) av et eldre par (husker jeg).
Og Tor Kristoffersen sin kone ga meg brødskiver med strø-sukker (husker jeg) for det anbefalte ektemannen.
Og så ringte de/vi min mors foreldre i Nevlunghavn.
Og så hente min morfar Johannes oss, i Mellomhagen 15A.
Og så henta vår mor oss (i ‘NS-huset’ i Nevlunghavn) dagen etter (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):
PS 5.
Han James ‘Jim’ Stanley Gordon (som mista dattera si) er visst en slags healer, eller noe lignende (fra Visjon (Alternativt Nettverk) 2/2008):
PS 6.
Hu (Svanhild Teigen) som kjøpte vår bolig (Mellomhagen 15B).
Hu var forresten gissel, i Torp-saken.
(Noe jeg vel har blogget om tidligere).
Og den nevnte Larsen-familien, hadde visst mye små-gjeld, på huset (til min Larvik-klassekamerat Atle Farmen og de sin båt-butikk, blant annet).
Han med all gjelda (som min katt Pusi ble født i kjelleren til) het/heter visst Thor Larsen (så det var visst fler naboer som het Larsen der, eller om avisa kan ha fått navnet feil):
(Selv om det kanskje blir litt morbid, etter det med den brannen.
Og hu Torp-gisselet (Svanhild Teigen) hadde jo det kjøkkenet etter oss.
For å si det sånn).
Jeg husker (fra den første tida der) at min mor babla om noen katter, som var på/ved gårdsplassen vår.
Og det var: ‘Villkatter’ (sa min mor).
(Eller om hu sa: ‘Skogkatter’).
Og min mor heiv brunost-skiver ut til de (fra det kjøkkenvinduet) husker jeg.
Og en svart hunnkatt (og noen kattunger) spiste brunost-skivene, da.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det var også på det kjøkkenet, at min mortalte Pia og meg, at Elvis var død.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var også sånn, at min stefar Arne Thomassen truet meg til å spise opp karamell-puddingen (fra meieriene) der.
Selv om jeg ikke likte den desserten (og brakk meg mens jeg spiste).
Men det var kanskje sånn, at karamell-pudding, var det beste som fantes, på den tida Arne Thomassen (som var født i 1936) vokste opp.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det var også sånn, at en jul der.
Så fikk jeg og Pia hver vår julekalender.
Og den var det sjokolade i.
(Sånn som jeg husker det).
Og den kalenderen lå (eller hang) på kjøkkenet.
Og jeg var veldig glad i godteri.
Så den første desember (var det vel) så spiste jeg opp alle sjokoladene (husker jeg).
(Noe jeg mente at jeg kunne gjøre, siden at det var min kalender, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
På dette kjøkkenet var det, at jeg fikk brødskiver med sukker (etter at vi hadde flytta til Larvik sentrum) av kona til Tor Kristoffersen (som min lillesøster Pia sa at var politimann) før vår morfar Johannes, kom og henta Pia og meg (fra Østlands-Posten 11. januar 1988):
(Samme link som overfor)
PS 15.
Jeg lurer på om det var sånn, at jeg først hadde dette rommet, og så bytta jeg etterhvert med Pia (muligens etter at Arne Thomassen hadde pussa opp der, mens vi bodde (i flere måneder) i Skreppestad-blokkene (vi leide muligens Thor Herman Christensen og dem sin leilighet) en snau kilometer unna):
(Samme link som overfor)
PS 16.
Gordon-paret fikk så en ny datter (Maria) som ble en slags kjendis i England, siden at hu ble brukt til å fronte en kampanje, fra BBC, for å få folk til å bli organ-donører (fra Østlands-Posten 7. november 1989):
Jeg hjalp min far (et par ganger i måneden, kan det vel ha vært) med å levere vannsenger og køyesenger (fra vårt firma Strømm Trevare) i Oslo, Bærum og Drammen osv., på 70/80-tallet.
Og min fars stesønn Jan, bodde da (i noen av disse årene) i Uelands gate, i Oslo.
(I en leilighet, som stod i navnet, på min fars samboer Haldis Humblen.
Og jeg bodde faktisk selv litt i denne leiligheten, den første tida jeg studerte på NHI Frysja, høsten 1989.
Noe jeg har skrevet om, i ‘Min Bok 2’.
For å si det sånn).
Og i denne leiligheten så bodde visst også Kerry (selv om han gifta seg med hu Ingunn, som er nevnt på skjermbildet overfor).
Men hvordan Jan traff Kerry, det veit jeg ikke.
(Jeg lurer på om det kan ha vært på homse-bar.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
For disse (Jan og Kerry) var ikke åpent homofile, ihvertfall.
Sånn som jeg husker det).
Og det var sånn, at min far og jeg, noen ganger pleide å ha pause, hjemme hos Jan (og Kerry).
Og da så vi på Sky Channel (som var noe av det kuleste man kunne gjøre på den tida) husker jeg.
Så det var ikke sånn at jeg chatta noe med Kerry.
Dette var muligens før jeg dro på språkreise til England, første gang.
(Noe som var sommeren 1985 (da jeg dro med STS til Brighton).
For å si det sånn).
Og jeg var vant til, at alt amerikansk, var imponerende.
(For min far hadde vært i USA, et par ganger.
Og skrøyt veldig, av hvordan det var der, da.
For å si det sånn).
Men jeg ble ikke så imponert av Kerry.
Han så ikke ut som de i Dynastiet eller Dallas (med sitt helskjegg).
(Vil seg si).
Og ingen har seinere fortalte meg, at Kerry er død.
De ‘sluskene’ som min far bodde hos (Haldis og Jan og de) på Bergeråsen.
De tvang jo meg, til å bo aleine (i en leilighet eiet av Strømm Trevare).
(Under oppveksten).
Så jeg kjenner ikke Kerry sin historie.
Men han er en slags anonym bi-person, i mitt liv, da.
(Må man vel si).
Og man kanskje lure på hvordan/hvorfor Kerry døde.
Han og Jan solgte bi-pollen (propolis) fra Arizona.
Og det var visst stor konkurranse, om å klare seg, når det gjaldt dette markedet.
Så om Kerry muligens ble drept, av en propolis-mafia.
Hm.
Eller om han tok selvmord, ettersom at han ikke klarte å selge nok propolis.
Hm.
Eller om han ble så lei av Jan og min far (som er/var litt overfladiske/sjel-løse/åndssvake) at Kerry bestemte seg for å ta selvmord.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Kerry døde visst (kun 23 år gammel) i mai 1986 (så det kan ha vært sånn, at Kerry tok selvmord, fordi at han syntes, at Ingunn var så slem, siden at hu hadde satt advokat på han):
Så var det sånn, at min stesøster Christell, på første halvdel av 80-tallet, prakket på meg en kattunge (fra et av hennes katt Susi sine mange kull) som hu visst hadde sagt om (ifølge min far) at het Kitty.
Så jeg hadde katten Kitty, i et par år (på begynnelsen/midten av 80-tallet) husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det som var med den katten (Kitty).
Det var at den var mer død enn levende (vil jeg nesten si) da jeg fikk den.
Den katten var alt for ung, til å bli tatt fra moren.
Så jeg måtte bruke all min tid, i et par dager (dette var i sommerferien) for at den ikke skulle dø med en gang.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var visst sånn (mener jeg at Christell sa på 80-tallet).
At min far pleide å spyle Susi (eller om det skrives Suzi) sine mange kattunger, ned i do (før de ble for store/gamle).
(Noe sånt).
Så det er mulig at Kitty, var en som kom opp igjen av do.
(For å si det sånn).
For jeg husker at min kamerat/klasse-kamerat Tom Ivar Myrberg sin storesøster Linda (som er et par år eldre enn meg).
Hu pleide å gjøre et poeng av, at Kitty, lukta sånn og sånn (når den traska rundt i Leirfaret/Hellinga, og Kitty, Linda Myrberg, hennes venninne Tone Kalsaas (som er vertinne i gutteklubben: ‘Det Norske Selskab’) og jeg, tilfeldigvis møttes, ved postkasse-stativet (like ved der Henriette og Fritjof Askjem bodde, som seinere har blitt musikere)).
(Noe sånt).
Linda Myrberg fortalte/viste meg en gang (når jeg var på besøk hos Tom-Ivar og dem) at hu brukte egg som hårkur (husker jeg).
Så hu (og Tone Kalsaas) skulle muligens bort på butikken til Kaalen (Prima/Micro 1000) for å kjøpe egg.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
I krysset der, så står det et postkasse-stativ.
Og der pleide Kitty noen ganger å luske rundt (om sommeren).
Og så kom Linda Myrberg og Tone Kalsaas opp bakken fra venstre (ved bilen der).
Og så så de katta mi da (og Linda Myrberg tok opp den, siden at jeg var kamerat med hennes yngre bror Tom Ivar, og de var nabo med Christell og de, og Linda sin mor (som var penere enn Linda (som var ganske fleskete/lubben/’hobbit-aktig’) må man vel si) var kollega med Christell sin mor Haldis, på CC Elektro, i Drammen).
Og så sa Linda Myrberg først at katta lukta godt, og så at den lukta vondt.
(Noe sånt).
Linda Myrberg tok opp katta mi, en gang i halvåret kanskje (såvidt meg bekjent).
(Noe sånt).
Og jeg skulle kanskje ned til min far og de (i Havnehagen 32).
Og derfor møtte jeg Linda Myrberg og Tone Kalsaas (som skulle i butikken på Sand, cirka en kilometer unna) ved krysset der, da.
Han i bakgrunnen er Christell sin farfar og så er det vel sånn, at Kitty (Christell sin farmor) er hu med mørkt hår (fra Sunnmørsposten 23. september 1969):
Her kan man se meg og katten Kitty, på besøk hos min mors foreldre i Nevlunghavn (visstnok sommeren 1983, ifølge min danskefødte mormor Ingeborg, som hadde skrevet til min lillesøster Pia bak på bildet, før hu så sendte det til meg (på den tida jeg bodde i England, noe jeg gjorde fra 2004 til 2014) av en eller annen ‘surre-grunn’):
Min mormor (som døde i 2009) skrev bak på bildet overfor, at det ble tatt sommeren 1983.
Men det var sånn.
At jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og da var det sånn, at jeg var reserve, når det gjaldt jobbing, på vår slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (på Sand, noen steinkast unna der jeg bodde) etter skolen.
Og da pleide jeg noen ganger, å chatte, med min farfar (etter skolen/middagen).
Og min farfar kunne ikke gå god for min morfar (som var litt tøysete, i lokal-politikken, da han var kontorsjef i Hurum (noe han var på 60/70-tallet) ifølge min farfar).
Og derfor var det sånn, at jeg hadde minimalt med min morfar å gjøre (i cirka fem år) fra høsten 1979.
Men så døde min farfar, sommeren 1984.
Og da var det sånn, at jeg (som da var 13-14 år gammel) syntes litt synd på meg selv, siden at jeg ikke hadde noen farfar lenger.
Så da ringte jeg min morfar, i Nevlunghavn.
(Husker jeg).
Og jeg fortalte at min farfar var død.
Og da kondolerte min morfar.
(For å si det sånn).
Og så var det sånn (hvis jeg ikke tar helt feil) at min lillesøster Pia og jeg, ble invitert til, å besøke min mormor og morfar (i deres ‘nazi-hus’ i Nevlunghavn, hvor fyrvokter Edvardsen sine landssviker-døtre hadde bodd, noe jeg ganske nylig har funnet ut) i en uke eller to, seinere den samme sommeren.
Så jeg mener at bildet nok er tatt sommeren 1984 (cirka på den tida jeg fylte fjorten år).
(Noe sånt).
Og den ferien ble litt ødelagt, for mitt vedkommende.
(Så det var ikke sånn, at jeg ble noe særlig mer kjent, med min morfar (og min mormor) denne ferien.
For å si det sånn).
For det var ikke sånn at Kitty, var den første av Susi (Christell sin katt) sine kattunger, som jeg hadde fått.
Nei, først så hadde jeg katten Pusi (som var en norsk skogkatt, som min mor hadde fått, av noen naboer (Pål Andre Larsen og de, som visst hadde fått en vill hunn-skogkatt sine kattunger i kjelleren) da vi bodde i Mellomhagen (hvor vi bodde fra 1976 til 1978)).
Og da Pusi forsvant/døde, rundt 1981 (jeg måtte passe på Susi, i juleferien 1980 (der jeg bodde aleine, i Hellinga 7B) og Pusi ville da ut (etter noen timer) og etter dette, så var aldri Pusi i Hellinga 7B noe mer).
Men min lillesøster Pia flytta etter meg til Berger, våren 1982.
Og da hadde hu (som flytta inn hos Haldis Humblen i Havnehagen) en gammel katt, som het Pusi.
Så det er mulig, at det var den samme katten (har jeg tenkt ganske nylig).
Men på de to vinterene, så hadde Pusi (som var fra Larvik-området, nesten ti mil lenger sør, hvor det er litt varmere) forfalt så mye, at jeg ikke kjente den igjen (hvis det var den samme katten).
Og da Pusi forsvant.
Så fikk jeg etterhvert (dette var mens jeg bodde i Leirfaret 4B, som var en leilighet, som min farfars firma Strømm Trevare kjøpte, våren 1981) en av Susi sine kattunger, som så nesten akkurat ut som Pusi (kanskje Pusi var faren).
Og da var det sånn (muligens sommeren 1981).
At min far mente, at Pusi 2, kunne være ute (i Leirfaret) mens vi var på Roksvold (hvor vår møbelfabrikk lå, den dagen).
For Susi sine kattunger (Pusi 2 sine søsken) var utendørs hele dagen, sa min far.
Men de hadde jo Susi til å passe på seg.
Så da vi kom hjem, den dagen.
Så var Pusi 2 forsvunnet.
(Husker jeg).
Og ingen så noe mer til den.
Og gudene vet hva som skjedde med den.
(For å si det sånn).
Og så var det sånn, at jeg da istedet fikk en bror av Pusi 2, som het Tiger.
Og den hadde jeg, i X antall måneder.
(Husker jeg).
Før den også forsvant (uten et spor).
For dette var ute-katter.
Og hva som skjedde med de, mens jeg var på skolen og andre steder.
Det var ikke så lett å holde oversikten over.
Det var for eksempel sånn, at den naboen, som bodde, ved siden av Odd Arne ‘Lille-Oddis’ Larsen og de (i Leirfaret) de mente (da Kitty var noen måneder gammel) at Kitty var deres katt.
Så det kan ha vært sånn, at noen fant Pusi 2 og/eller Tiger (et navn som skulle sies med engelsk uttale, ifølge Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj).
Og at de beholdt disse, som inne-katter.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Så på grunn av, at jeg hadde mista tre katter, før jeg fikk Kitty.
Så var jeg nesten besatt av (sommeren 1984) å ikke miste en katt til.
(Husker jeg).
Så det var sånn, at jeg fulgte med på Kitty, nesten hele tida.
(Selv om Ingeborg ville låne katten, til en slags ‘photo shoot’.
Og da tok Pia kvelertak på den.
Kan det se ut som, på et annet bilde, i linken overfor).
Og Kitty sov på rommet ‘mitt’ (min mors yngre bror Martin sitt gutterom der) husker jeg.
Og det var også problemer, i en påske/pinse-ferie (eller noe lignende).
(I 1982.
Må det vel ha vært.
Siden at min lillesøster Pia (som da fortsatt bodde hos vår mor i Larvik) ikke var med på den ferien (kun Christell).
Sånn som jeg husker det).
Angående Kitty.
For da dro min far (og Haldis) meg med, til Pers Hotell, i Gol.
Og da skulle min farmor Ågot (og farfar Øivind) passe på Kitty.
Men da vi ringte de, fra Gol.
Så mjaua Kitty, i et sett (under hele telefonsamtalen).
Og min farmor klagde/led, på grunn av at hu måtte passe katten (av en eller grunn, så fiksa visst ikke min farmor dette, for å si det sånn).
Og Kitty ble tilslutt overkjørt av moped (eller noe).
Og min far kjørte Kitty og meg, til en gammel dyrlege, i Sande, som avlivet katten (som hadde fått knust kjeven, og det var også sånn, at en tarm (må det vel ha vært) hang en del centimeter ut).
Dyrlegen fortalte, at vi kunne få lagt Kitty inn på et dyresykehus.
Men det var ganske hardt miljø, på skolen.
(Svelvik ungdomsskole).
Så jeg tenkte, at folk ville ha ledd, av min far og meg, hvis vi skulle kjøre til et dyresykehus (hele tida) for å besøke Kitty.
Og de ville ha sagt, at det var dumt, å bruke 20-30.000 (som var mye penger på den tida) på en katt sitt sykehus-opphold/operasjon.
Når man kunne få en ny katt gratis.
(For å si det sånn).
Og katten ville kanskje ikke ha blitt helt bra.
(Hva vet jeg).
Så jeg sa (til dyrlegen) at han skulle avlive/skyte katten.
For jeg ble litt mobba, på skolen, fra før.
(Og jeg ble frosset ut hjemme, av mine slektninger.
Som tvang meg til å bo aleine).
Og det var jo dette styret (med katten) i feriene.
På en campingferie (muligens sommeren 1983) så var min far (med familie) og min fars yngre bror Runar (med familie) på en campingplass, ved Stavern.
Og det var sånn, at jeg var eldste sønn av eldste sønn.
Og jeg var som en far nesten, for mine yngre søsken/søskenbarn.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Så når jeg skulle liksom aktivere/lede mine yngre søsken/søskenbarn.
Så var dette vanskelig å kombinere, med å passe på Kitty.
(Husker jeg).
Så jeg prøvde å binde Kitty (som vel seinere fikk halsbånd) et sted på camping-plassen (litt unna min far og de).
Og da dramatiserte onkel Runar (som fant ut om dette) og sa at katten da kvelte seg, i tauet sin løkke.
Min Runar var ofte sånn teatralsk/manisk/’tater-aktig’, overfor meg.
(Vil jeg si.
Han ville for eksempel en gang ha det til, at jeg hadde skiti, på dolokket, til min farmor.
Noe jeg aldri har gjort (hverken før eller siden).
For å si det sånn).
Og etter det Linda Myrberg sa (om at Kitty lukta vondt).
Så begynte jeg, å dusje Kitty, hver søndag (husker jeg).
Og det var i forbindelse med at jeg selv dusja.
(Sånn som jeg huske det).
For det var vel sånn, at det var vanskelig å bade katten, uten å få vann på klærna.
(For å si det sånn).
Og etter dette, så ble Kitty litt rar, og pleide å ligge for seg selv (på vegg til vegg-flise-teppet) der det manglende spisestue-bordet skulle ha stått liksom, i leiligheten ‘min’.
(Bak et hjørne.
Sånn at jeg ikke kunne se katten, fra min faste plass i sofaen/sofa-gruppen).
Så Kitty ble litt anti-sosial nesten (de siste månedene) må jeg nesten si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Forresten.
Når den nevnte Gol-ferien (på Pers Hotell) vel må ha vært, vinteren 1982.
(Som nevnt i PS-et overfor).
Så stemmer det nok, det bestemor Ingeborg skriver, i linken overfor.
At bildet i PS 8, er tatt, sommeren 1983.
(For å si det sånn).
For Kitty er fortsatt ganske ung, på det bildet.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Jeg husker at Pia og jeg, fikk hvert vårt russiske foto-kamera (som lå på loftet, i ‘nazi-huset’ i Nevlugnhavn) på den nevnte ferien (som bildet i PS 8 er fra).
Og så var det sånn, at etter at vi var hos Ingeborg og Johannes (min mors foreldre).
Så dro min far med Pia og meg (og sin partner Haldis) på ferie, til Gøteborg (hvor Pia og jeg, gikk ‘berserk’, med hvert vårt ‘kjempe-billett-hefte’, på Liseberg (mens min far og Haldis, hadde en slags orgie (må man vel si) på hotell-rommet, en taxi-tur unna).
Og sommeren etter.
Så var jeg på Liseberg, med Berger IL.
(For vi spilte noen kamper, mot det svensk laget Floda BOIF.
For trener Skjelsbek kjente en svensk fotball-trener.
Muligens fordi at Skjelsbek-slekten tradisjonelt jobbet for Jebsen-slekten.
Som hadde tekstil-fabrikker på Berger og utafor Gøteborg (eller noe i den duren) blant annet.
Noe sånt.
Så det er mulig at vi liksom var med på ‘Jebsen-cup’, da.
For å si det sånn).
Så da må den andre Liseberg-turen (den med Berger IL) ha vært sommern/høsten 1984.
(Og da hadde jeg med det russiske kameraet (fra det nevnte ‘nazi-huset’, som min morfar vel må ha kjøpt, på en slags ‘katta i sekken-måte’, hvis jeg skulle tippe, siden at min morfar jobbet med nettopp landsvik-saker, i årene etter krigen) husker jeg.
Men min morfar hadde gitt meg feil foto-apparat-veske (det lå en haug av russiske kameraer på loftet, muligens fra mannskapet på en russisk ubåt, som ifølge noen seinere tilbakeviste avis-rykter, hadde forlist, utafor Nevlunghavn/Gurvika/Oddane Sand, under krigen).
Og da falt det kameraet ut, av foto-apparat-vesken, mens jeg prøvde en sånn ‘sentrifuge-karusell’ (sammen med min klassekamerat Tom Ivar Myrberg (og muligens min klassekamerat Ulf Egil Havmo)) husker jeg.
Og kameraet knuste.
Og en albansk(?) Liseberg-ansatt (eller om det var en gjest) skjønte at det var mitt kamera (og ga meg dette).
Men kameraet var så knust/ødelagt, at jeg kasta det, i den nærmeste søppelkassa.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Pusi forsvant siste gang, fra Tagvedt, våren 1984, under Pia, Axel og meg sitt påskeferie-besøk (var det vel) hos vår mor (fra Østlands-Posten 17. april 1984):
Det var forresten sånn, at det var litt besynderlig/mistenkelig, det som skjedde, da jeg fant katten Kitty skadet (i 1983 eller om det var i 1984).
Det var sånn, at dette vel var en søndag.
Og så hadde jeg ropt på katta, hele dagen.
(Den pleide å komme (for å få mat) når man ropte på den.
For å si det sånn).
Og så skulle jeg ta meg en dusj.
(Ihvertfall så var jeg på badet.
Husker jeg).
Og så mener jeg, at jeg hørte, at min far nærmest trampa, gjennom leiligheten.
Og jeg lurer på om han gikk rett ut på kjøkkenet, og så videre ut på verandaen/terrassen.
(Og han muligens bar på den skadede katten).
For min far bodde jo nede hos Haldis Humblen (i Havnehagen).
(Som jeg har blogget om tidligere).
Og han pleide ikke å være oppe hos meg, i helgene.
(For å si det sånn).
Og plutselig så var han, i leiligheten ‘min’, og sa at katta var på verandaen/terrassen.
(Mens jeg stod i dusjen.
Var det vel).
Så det var kanskje litt rart/besynderlig.
(Må man vel si).
Og katta hadde fått knust kjeven (underkjeven hang ned, kanskje en centimeter under tanngarden).
Og får katter en sånn skade, av å bli overkjørt av moped.
(Noe min far mente, at måtte ha skjedd).
Hm.
Og det ble også dumt/rart hos dyrelegen.
Jeg la katten (som lå i en eske vel, oppå et rødt Berger-pledd) på en stol.
(Hos dyrlegen (som min far hadde ringt).
Som var en gammel gubbe (som holdt til i Sande).
For å si det sånn).
Og dylegen sa, at dette kom til å gå bra.
(Noe sånt).
Dyrlegen undersøkte ikke hele katten.
Så jeg måtte peke, på kattens tarm (eller hva det var) som hang og slang, på baksida/undersida av katten.
(Denne tarmen (eller hva det var).
Var kanskje ti centimeter lang.
Noe sånt).
Og da rista dyrlegen på hodet.
Og da syntes jeg, at det ble som noe dumt.
For først så sa dyrlegen at dette kom til å gå bra.
Og så sa dyrlegen at det ikke kom til å gå bra.
(Noe sånt).
Så da syntes jo jeg, at det ikke var det helt store, med denne ‘gubbe-dyrlegen’, som ikke var helt med.
(For å si det sånn).
Nå hadde ikke jeg vært hos dyrlegen før.
Men jeg syntes at dette ble som noe tull, da.
(Må jeg si).
Og da sa dyrlegen, at det han kunne gjøre, var å skyte katta (med en rifle/hagle han hadde hjemme).
(Dette var muligens en pensjonert dyrlege.
Som ikke hadde alt av medisiner, osv.
Som man trengte for å avlive dyr.
Hva vet jeg).
Og dyrlegen sa også, at vi kunne prøve dyre-sykehus.
Men det var det ingen som hadde hørt om (annet enn fra TV/ukeblader kanskje) på den tida.
Og å bruke noe lignende av 100.000 (i dagens penge-verdi) på en katt.
(Eller hvor mye dette ville ha kosta).
Det ville kanskje folk ha ledd av (på den tida).
(For å si det sånn).
Og det ville kanskje blitt sånn, at jeg nesten måtte ha bodd på dyre-sykehuset (siden at katten for eksempel ikke klarte, å være hos min farmor, en helg engang (da vi var på Pers Hotell, på Gol)).
Og så tenkte jeg vel, at det med dyre-sykehus kunne gå ut over skolen, osv.
Og det var meningen at jeg skulle komme inn på en videregående-linje, som ga generell studiekompetanse.
Siden at jeg var bundet, at et slags slektsråd (en samtale mellom min far og farfar, i huset ved siden av min farfars møbelfabrikk) hvor det ble bestemt, at jeg skulle prøve å få meg en karriære, innenfor næringslivet, i Oslo-gryta.
Så var det sånn, at min mor, stefar Arne Thomassen, lillesøster Pia, yngre halvbror Axel og jeg, dro på sommerferie, til Kristiansand, sommeren 1979.
(Var det vel).
Og Axel ble født i november 1978.
Så han var ikke et år gammel engang.
(For å si det sånn).
Og jeg har bursdag 25. juli.
(Jeg er født i 1970.
Så jeg fylte ni år den sommeren.
For å si det sånn).
Og bursdag-gaven var en fotball.
Og det var noe tull med den fotballen (vil jeg si).
Min stefar kjøpte den i en butikk/landhandel, i/ved Kristiansand.
(Husker jeg).
Men jeg så ikke at den fotballen lå framme, noe sted.
(Min stefar fikk den muligens bare av butikk-folka.
Noe sånt).
Og den fotballen var ekstremt tung (til å være en fotball) vil jeg si.
Og så hadde vi leid en hytte (på området til en bondegård).
Og så var det sånn, at Pia og jeg, skulle kaste ballen til hverandre, og så være keeper, og redde ballen.
(Dette var noe Pia ville (sånn som jeg husker det).
Noe sånt).
Og plutselig så kasta Pia ballen dumt.
Sånn at den hadde retning, rett mot hue til Axel (som surra rundt, noen meter bak meg, og til sia).
Så det vanlige var vel da (fra hagen vår i Jegersborggate i Larvik) å klage på, at ballen gikk utafor.
(Jeg fikk en fotball av min morfar, da vi bodde i Mellomhagen (hvor vi bodde fra 1976 til 1978).
Husker jeg).
Men jeg skjønte faren, og klarte såvidt å bokse/slå ballen bort.
Sånn at den rulla bort mot der min mor var (en del meter bak Axel igjen).
Og min mor hylte/skreik (husker jeg).
(Selv om hu dramatiserte litt.
For det var vel bare sånn, at ballen rulla/spratt bortover, noen meter unna der hu var.
Noe sånt).
Og den ballen, var muligens tulla med av KGB (eller noe) for å si det sånn.
Siden at den var tyngre, enn vanlige fotballer, da.
(Må man vel si).
Og det samme med noen smørefrie ski, som jeg fikk seinere samme år (var det vel) fikk av Arne Thomassen (etter at jeg hadde flytta til min far på Berger).
Det er mulig at mønsteret under skiene, stod feil vei (har jeg seinere tenkt).
(Spetnaz har/hadde visst vinter-støvler, som fikk det til å se ut som at de gikk motsatt vei i snøen.
Lærte vi under førstegangstjenesten.
Husker jeg).
For de skiene var veldig tråe, da.
(For å si det sånn).
Så jeg må si at jeg redda livet til Axel.
For hvis han hadde fått den tunge lær-ballen i hue (da han var cirka et halvt år gammel).
Så kunne det kanskje ha gått galt.
(For å si det sånn).
Og jeg redda også livet til min lillesøster Pia (noen år før Axel ble født).
Min stefar kunne ikke svømme.
Men han hadde likevel båt.
Og i havnebassenget, på Østre Halsen, så var det sånn, at min lillesøster Pia, absolutt skulle se på havbunnen (som 4-5-åring).
Og hu begynte da å rutsje, over rekka på båten.
Så hvis jeg ikke hadde tatt tak i jakka hennes.
(Jeg lurer på om det kan ha vært en regnjakke.
Noe sånt).
Så hadde hu forsvunnet ned i vannet.
(For å si det sånn).
Og hverken Arne Thomassen eller jeg (som ikke hadde begynt på skolen enda) kunne svømme.
Så det kunne kanskje ha gått galt (selv om Arne Thomassen vel antagelig, ville ha prøvd å redde Pia, ved å hoppe uti etter henne).
(For ingen av oss hadde redningsvest.
Og dette var før båt-sesongen tok av noe særlig.
Muligens i april-måned, eller noe.
Så det var ganskje kjølig, både i lufta og i vannet.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og jeg redda Arne Thomassen sitt liv en gang og.
For han hadde dratt meg med, for å jobbe, hos Forsvarets overkommando.
(Arne Thomassen jobbet da for et sjaue-firma.
Som hadde fått i oppdrag, å rydde et lager, hos Forsvarets Overkommando, før da og da.
For å si det sånn).
Dette var mens jeg leide et rom, av hans samboer Mette Holter (på Furuset) det andre året jeg bodde i Oslo (så jeg bodde i lag med Mette, Arne Thomassen og Axel da, for å si det sånn).
Og så jobba jeg heltid (for jeg fikk et halvt års vikariat først) på Matland/OBS Triaden (i et friår fra NHI).
Og så etter å ha jobba en full arbeidsuke (og vel så det).
Så kom jeg hjem fra jobb, en fredag ettermiddag.
(Og var klar for å slappe av litt i helgen.
Og muligens ta en tur (eller to) på byen.
Eller noe i den duren).
Og ble dratt med på Forsvarets Overkommando.
(Jeg turte ikke å nekte.
Arne Thomassen og noen yngre kolleger (fra Tønsberg) jaget meg inn på rommet til Axel (hvor jeg prøvde å gjemme meg, for denne ‘jobb-masinga’) husker jeg.
Og så dro de meg nærmest med, ned til Oslo sentrum (Forsvarets Overkommando holdt til like ved SAS-hotellet der, og dette var den helgen Sentrumsløpet (i 1991) var, eller noe i den duren).
Og det var sånn, at Arne Thomassen og de, syntes synd på seg selv (må man vel si).
For de hadde så mye å gjøre.
Og de måtte bli ferdig, iløpet av helgen, da.
For å si det sånn).
Og vi jobba, til godt over midnatt var det vel (på fredagen) med å sjaue.
(Jeg fant et kunstverk (en tegning av en brannkonstabel, fra 1800-tallet, eller noe) som jeg kunne beholde, sa Arne Thomassen.
Ramma på bildet var litt knust.
Og derfor hadde Forsvarets Overkommando visst stuet bort tegningen på et lager (som vi hadde fått i oppdrag, å hive mesteparten av tingene i, for å rydde plass, til en ny avdeling, eller noe lignende).
Men jeg syntes likvel at dette var som noe som var vedt å ha på veggen (da jeg bodde på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004).
Og Arne Thomassen dro oss med til restauranten på Savoy hotell (var det vel).
Hvor vi de hadde norsk husmannkost (som kjøttkaker og poteter/grønnsaker) husker jeg.
Og det var Arne Thomassen, meg og 2-3 Tønsberg-karer, som var et par år eldre enn meg vel).
Og så på lørdagen (eller om det var søndagen) så kjørte en Tønsberg-karene en truck.
Og Arne Thomassen og jeg, stod oppå lasten (av en eller annen grunn).
Men i dette rommet, så var det en del ‘betong-bjelker’ i taket.
Og Arne Thomassen så ikke bjelken.
Og sjåføren stoppa ikke.
Så jeg måtte dunke Arne Thomassen oppå huet (noe som vel må sies, å være litt ekkelt) for å få han til å dukke.
Og så måtte jeg dukke selv (noe jeg bare såvidt rakk, før bjelken kom).
Så det var en ekkel opplevelse (og en slags nær døden-opplevelse).
På mandag 8. mai, så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Som jeg har blogga om mange ganger tidligere, så har de holdt på med flere store bygge/veiarbeids-prosjekter (uten opphold) i mange år nå (fra cirka starten av pandemien) rundt der Bekkestua Senter og Coop Torget ligger:
PS 2.
På Extra Bekkestua Nord (i Coop Torget-senteret) så var det rot:
PS 3.
Som vanlig i mai-måned, så hadde Extra tilbud på krone-is (av eget merke) men de hadde bestilt for lite, av den med sjokolade-smak (og de var også nesten utsolgt, for den med jordbær-smak):
PS 4.
Jeg er ikke så glad i jordbær-is.
(Jeg jobba et par somre, med å plukke jordbær, som tenåring (noe jeg har skrevet om i ‘Min Bok’).
Og da forspiste jeg meg litt på jordbær.
For å si det sånn).
Så selv om det muligens var varmt, så kjøpte jeg ikke iskrem denne dagen.
(Selv om EMV-krone-is var på tilbud).
Men på en seinere handletur.
Så var det sånn, at jeg kjøpte en pakke billig krone-is (med sjokolade) i denne butikken (husker jeg).
Og da var det sånn, at jeg vel spiste denne iskremen, når jeg kom hjem.
Og det smakte som om melka/fløten (i iskremen) hadde slått seg (husker jeg).
(Iskremen hadde en sur ettersmak/bi-smak.
For å si det sånn).
Og det stod: ‘Ny resept’, på pakken.
(Istedet for: ‘Ny oppskrift’).
Så det var som at det var en slags aprilsnarr på etterskudd (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så jeg gikk tilbake igjen, til Extra Bekkestua Nord, og kjefta på de.
(Noe jeg skal skrive mer om, i en seinere skildring.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Mer om da jeg plukka jordbær som tenåring (fra ‘Min Bok’):
Det var også sånn, at Extra Bekkestua Nord (den gamle Mega-butikken) hadde fjernet halvparten av sine seks selvbetjenings-kasser.
(Sånn at ble sånn (mer eller mindre).
At folk måtte stå som sild i tønne der.
Når de handla i selvbetjeningsavdelingen).
Og under en seinere handletur (det var muligens da jeg kjøpte den nevnte iskremen).
Så spurte jeg ei kassadame der (ei som minna litt om Anita fra Nav Bærum) om dette.
Og hu sa at de manglende selvbetjeningskassene, hadde blitt flytta, til Extra Haslum.
(Noe sånt).
Noe jeg syntes, at hørtes rimelig rart ut.
(For å si det sånn).
Man skulle vel heller tro, at de den butikken da ville kjøpt seg nye selvbetjeningskasser.
(Istedet for å lage helvete, for Extra Bekkestua Nord sine kunder.
Men Extra Bekkestua Nord, er visst en slags ‘tulle-butikk’ (som har erstattet den gamle Mega-butikken, etter at de bygde ny Mega-butikk, i Meglergården, like ved).
Og denne Extra-butikken (Extra Bekkestua Nord) skal de visst bare ha, i X antall måneder (før de river senteret, eller noe i den duren).
