Så var det sånn, at min stesøster Christell, på første halvdel av 80-tallet, prakket på meg en kattunge (fra et av hennes katt Susi sine mange kull) som hu visst hadde sagt om (ifølge min far) at het Kitty.
Så jeg hadde katten Kitty, i et par år (på begynnelsen/midten av 80-tallet) husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det som var med den katten (Kitty).
Det var at den var mer død enn levende (vil jeg nesten si) da jeg fikk den.
Den katten var alt for ung, til å bli tatt fra moren.
Så jeg måtte bruke all min tid, i et par dager (dette var i sommerferien) for at den ikke skulle dø med en gang.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var visst sånn (mener jeg at Christell sa på 80-tallet).
At min far pleide å spyle Susi (eller om det skrives Suzi) sine mange kattunger, ned i do (før de ble for store/gamle).
(Noe sånt).
Så det er mulig at Kitty, var en som kom opp igjen av do.
(For å si det sånn).
For jeg husker at min kamerat/klasse-kamerat Tom Ivar Myrberg sin storesøster Linda (som er et par år eldre enn meg).
Hu pleide å gjøre et poeng av, at Kitty, lukta sånn og sånn (når den traska rundt i Leirfaret/Hellinga, og Kitty, Linda Myrberg, hennes venninne Tone Kalsaas (som er vertinne i gutteklubben: ‘Det Norske Selskab’) og jeg, tilfeldigvis møttes, ved postkasse-stativet (like ved der Henriette og Fritjof Askjem bodde, som seinere har blitt musikere)).
(Noe sånt).
Linda Myrberg fortalte/viste meg en gang (når jeg var på besøk hos Tom-Ivar og dem) at hu brukte egg som hårkur (husker jeg).
Så hu (og Tone Kalsaas) skulle muligens bort på butikken til Kaalen (Prima/Micro 1000) for å kjøpe egg.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
I krysset der, så står det et postkasse-stativ.
Og der pleide Kitty noen ganger å luske rundt (om sommeren).
Og så kom Linda Myrberg og Tone Kalsaas opp bakken fra venstre (ved bilen der).
Og så så de katta mi da (og Linda Myrberg tok opp den, siden at jeg var kamerat med hennes yngre bror Tom Ivar, og de var nabo med Christell og de, og Linda sin mor (som var penere enn Linda (som var ganske fleskete/lubben/’hobbit-aktig’) må man vel si) var kollega med Christell sin mor Haldis, på CC Elektro, i Drammen).
Og så sa Linda Myrberg først at katta lukta godt, og så at den lukta vondt.
(Noe sånt).
Linda Myrberg tok opp katta mi, en gang i halvåret kanskje (såvidt meg bekjent).
(Noe sånt).
Og jeg skulle kanskje ned til min far og de (i Havnehagen 32).
Og derfor møtte jeg Linda Myrberg og Tone Kalsaas (som skulle i butikken på Sand, cirka en kilometer unna) ved krysset der, da.
Han i bakgrunnen er Christell sin farfar og så er det vel sånn, at Kitty (Christell sin farmor) er hu med mørkt hår (fra Sunnmørsposten 23. september 1969):
Her kan man se meg og katten Kitty, på besøk hos min mors foreldre i Nevlunghavn (visstnok sommeren 1983, ifølge min danskefødte mormor Ingeborg, som hadde skrevet til min lillesøster Pia bak på bildet, før hu så sendte det til meg (på den tida jeg bodde i England, noe jeg gjorde fra 2004 til 2014) av en eller annen ‘surre-grunn’):
Min mormor (som døde i 2009) skrev bak på bildet overfor, at det ble tatt sommeren 1983.
Men det var sånn.
At jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og da var det sånn, at jeg var reserve, når det gjaldt jobbing, på vår slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (på Sand, noen steinkast unna der jeg bodde) etter skolen.
Og da pleide jeg noen ganger, å chatte, med min farfar (etter skolen/middagen).
Og min farfar kunne ikke gå god for min morfar (som var litt tøysete, i lokal-politikken, da han var kontorsjef i Hurum (noe han var på 60/70-tallet) ifølge min farfar).
Og derfor var det sånn, at jeg hadde minimalt med min morfar å gjøre (i cirka fem år) fra høsten 1979.
Men så døde min farfar, sommeren 1984.
Og da var det sånn, at jeg (som da var 13-14 år gammel) syntes litt synd på meg selv, siden at jeg ikke hadde noen farfar lenger.
Så da ringte jeg min morfar, i Nevlunghavn.
(Husker jeg).
Og jeg fortalte at min farfar var død.
Og da kondolerte min morfar.
(For å si det sånn).
Og så var det sånn (hvis jeg ikke tar helt feil) at min lillesøster Pia og jeg, ble invitert til, å besøke min mormor og morfar (i deres ‘nazi-hus’ i Nevlunghavn, hvor fyrvokter Edvardsen sine landssviker-døtre hadde bodd, noe jeg ganske nylig har funnet ut) i en uke eller to, seinere den samme sommeren.
Så jeg mener at bildet nok er tatt sommeren 1984 (cirka på den tida jeg fylte fjorten år).
(Noe sånt).
Og den ferien ble litt ødelagt, for mitt vedkommende.
(Så det var ikke sånn, at jeg ble noe særlig mer kjent, med min morfar (og min mormor) denne ferien.
For å si det sånn).
For det var ikke sånn at Kitty, var den første av Susi (Christell sin katt) sine kattunger, som jeg hadde fått.
Nei, først så hadde jeg katten Pusi (som var en norsk skogkatt, som min mor hadde fått, av noen naboer (Pål Andre Larsen og de, som visst hadde fått en vill hunn-skogkatt sine kattunger i kjelleren) da vi bodde i Mellomhagen (hvor vi bodde fra 1976 til 1978)).
Og da Pusi forsvant/døde, rundt 1981 (jeg måtte passe på Susi, i juleferien 1980 (der jeg bodde aleine, i Hellinga 7B) og Pusi ville da ut (etter noen timer) og etter dette, så var aldri Pusi i Hellinga 7B noe mer).
Men min lillesøster Pia flytta etter meg til Berger, våren 1982.
Og da hadde hu (som flytta inn hos Haldis Humblen i Havnehagen) en gammel katt, som het Pusi.
Så det er mulig, at det var den samme katten (har jeg tenkt ganske nylig).
Men på de to vinterene, så hadde Pusi (som var fra Larvik-området, nesten ti mil lenger sør, hvor det er litt varmere) forfalt så mye, at jeg ikke kjente den igjen (hvis det var den samme katten).
Og da Pusi forsvant.
Så fikk jeg etterhvert (dette var mens jeg bodde i Leirfaret 4B, som var en leilighet, som min farfars firma Strømm Trevare kjøpte, våren 1981) en av Susi sine kattunger, som så nesten akkurat ut som Pusi (kanskje Pusi var faren).
Og da var det sånn (muligens sommeren 1981).
At min far mente, at Pusi 2, kunne være ute (i Leirfaret) mens vi var på Roksvold (hvor vår møbelfabrikk lå, den dagen).
For Susi sine kattunger (Pusi 2 sine søsken) var utendørs hele dagen, sa min far.
Men de hadde jo Susi til å passe på seg.
Så da vi kom hjem, den dagen.
Så var Pusi 2 forsvunnet.
(Husker jeg).
Og ingen så noe mer til den.
Og gudene vet hva som skjedde med den.
(For å si det sånn).
Og så var det sånn, at jeg da istedet fikk en bror av Pusi 2, som het Tiger.
Og den hadde jeg, i X antall måneder.
(Husker jeg).
Før den også forsvant (uten et spor).
For dette var ute-katter.
Og hva som skjedde med de, mens jeg var på skolen og andre steder.
Det var ikke så lett å holde oversikten over.
Det var for eksempel sånn, at den naboen, som bodde, ved siden av Odd Arne ‘Lille-Oddis’ Larsen og de (i Leirfaret) de mente (da Kitty var noen måneder gammel) at Kitty var deres katt.
Så det kan ha vært sånn, at noen fant Pusi 2 og/eller Tiger (et navn som skulle sies med engelsk uttale, ifølge Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj).
Og at de beholdt disse, som inne-katter.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Så på grunn av, at jeg hadde mista tre katter, før jeg fikk Kitty.
Så var jeg nesten besatt av (sommeren 1984) å ikke miste en katt til.
(Husker jeg).
Så det var sånn, at jeg fulgte med på Kitty, nesten hele tida.
(Selv om Ingeborg ville låne katten, til en slags ‘photo shoot’.
Og da tok Pia kvelertak på den.
Kan det se ut som, på et annet bilde, i linken overfor).
Og Kitty sov på rommet ‘mitt’ (min mors yngre bror Martin sitt gutterom der) husker jeg.
Og det var også problemer, i en påske/pinse-ferie (eller noe lignende).
(I 1982.
Må det vel ha vært.
Siden at min lillesøster Pia (som da fortsatt bodde hos vår mor i Larvik) ikke var med på den ferien (kun Christell).
Sånn som jeg husker det).
Angående Kitty.
For da dro min far (og Haldis) meg med, til Pers Hotell, i Gol.
Og da skulle min farmor Ågot (og farfar Øivind) passe på Kitty.
Men da vi ringte de, fra Gol.
Så mjaua Kitty, i et sett (under hele telefonsamtalen).
Og min farmor klagde/led, på grunn av at hu måtte passe katten (av en eller grunn, så fiksa visst ikke min farmor dette, for å si det sånn).
Og Kitty ble tilslutt overkjørt av moped (eller noe).
Og min far kjørte Kitty og meg, til en gammel dyrlege, i Sande, som avlivet katten (som hadde fått knust kjeven, og det var også sånn, at en tarm (må det vel ha vært) hang en del centimeter ut).
Dyrlegen fortalte, at vi kunne få lagt Kitty inn på et dyresykehus.
Men det var ganske hardt miljø, på skolen.
(Svelvik ungdomsskole).
Så jeg tenkte, at folk ville ha ledd, av min far og meg, hvis vi skulle kjøre til et dyresykehus (hele tida) for å besøke Kitty.
Og de ville ha sagt, at det var dumt, å bruke 20-30.000 (som var mye penger på den tida) på en katt sitt sykehus-opphold/operasjon.
Når man kunne få en ny katt gratis.
(For å si det sånn).
Og katten ville kanskje ikke ha blitt helt bra.
(Hva vet jeg).
Så jeg sa (til dyrlegen) at han skulle avlive/skyte katten.
For jeg ble litt mobba, på skolen, fra før.
(Og jeg ble frosset ut hjemme, av mine slektninger.
Som tvang meg til å bo aleine).
Og det var jo dette styret (med katten) i feriene.
På en campingferie (muligens sommeren 1983) så var min far (med familie) og min fars yngre bror Runar (med familie) på en campingplass, ved Stavern.
Og det var sånn, at jeg var eldste sønn av eldste sønn.
Og jeg var som en far nesten, for mine yngre søsken/søskenbarn.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Så når jeg skulle liksom aktivere/lede mine yngre søsken/søskenbarn.
Så var dette vanskelig å kombinere, med å passe på Kitty.
(Husker jeg).
Så jeg prøvde å binde Kitty (som vel seinere fikk halsbånd) et sted på camping-plassen (litt unna min far og de).
Og da dramatiserte onkel Runar (som fant ut om dette) og sa at katten da kvelte seg, i tauet sin løkke.
Min Runar var ofte sånn teatralsk/manisk/’tater-aktig’, overfor meg.
(Vil jeg si.
Han ville for eksempel en gang ha det til, at jeg hadde skiti, på dolokket, til min farmor.
Noe jeg aldri har gjort (hverken før eller siden).
For å si det sånn).
Og etter det Linda Myrberg sa (om at Kitty lukta vondt).
Så begynte jeg, å dusje Kitty, hver søndag (husker jeg).
Og det var i forbindelse med at jeg selv dusja.
(Sånn som jeg huske det).
For det var vel sånn, at det var vanskelig å bade katten, uten å få vann på klærna.
(For å si det sånn).
Og etter dette, så ble Kitty litt rar, og pleide å ligge for seg selv (på vegg til vegg-flise-teppet) der det manglende spisestue-bordet skulle ha stått liksom, i leiligheten ‘min’.
(Bak et hjørne.
Sånn at jeg ikke kunne se katten, fra min faste plass i sofaen/sofa-gruppen).
Så Kitty ble litt anti-sosial nesten (de siste månedene) må jeg nesten si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Forresten.
Når den nevnte Gol-ferien (på Pers Hotell) vel må ha vært, vinteren 1982.
(Som nevnt i PS-et overfor).
Så stemmer det nok, det bestemor Ingeborg skriver, i linken overfor.
At bildet i PS 8, er tatt, sommeren 1983.
(For å si det sånn).
For Kitty er fortsatt ganske ung, på det bildet.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Jeg husker at Pia og jeg, fikk hvert vårt russiske foto-kamera (som lå på loftet, i ‘nazi-huset’ i Nevlugnhavn) på den nevnte ferien (som bildet i PS 8 er fra).
Og så var det sånn, at etter at vi var hos Ingeborg og Johannes (min mors foreldre).
Så dro min far med Pia og meg (og sin partner Haldis) på ferie, til Gøteborg (hvor Pia og jeg, gikk ‘berserk’, med hvert vårt ‘kjempe-billett-hefte’, på Liseberg (mens min far og Haldis, hadde en slags orgie (må man vel si) på hotell-rommet, en taxi-tur unna).
Og sommeren etter.
Så var jeg på Liseberg, med Berger IL.
(For vi spilte noen kamper, mot det svensk laget Floda BOIF.
For trener Skjelsbek kjente en svensk fotball-trener.
Muligens fordi at Skjelsbek-slekten tradisjonelt jobbet for Jebsen-slekten.
Som hadde tekstil-fabrikker på Berger og utafor Gøteborg (eller noe i den duren) blant annet.
Noe sånt.
Så det er mulig at vi liksom var med på ‘Jebsen-cup’, da.
For å si det sånn).
Så da må den andre Liseberg-turen (den med Berger IL) ha vært sommern/høsten 1984.
(Og da hadde jeg med det russiske kameraet (fra det nevnte ‘nazi-huset’, som min morfar vel må ha kjøpt, på en slags ‘katta i sekken-måte’, hvis jeg skulle tippe, siden at min morfar jobbet med nettopp landsvik-saker, i årene etter krigen) husker jeg.
Men min morfar hadde gitt meg feil foto-apparat-veske (det lå en haug av russiske kameraer på loftet, muligens fra mannskapet på en russisk ubåt, som ifølge noen seinere tilbakeviste avis-rykter, hadde forlist, utafor Nevlunghavn/Gurvika/Oddane Sand, under krigen).
Og da falt det kameraet ut, av foto-apparat-vesken, mens jeg prøvde en sånn ‘sentrifuge-karusell’ (sammen med min klassekamerat Tom Ivar Myrberg (og muligens min klassekamerat Ulf Egil Havmo)) husker jeg.
Og kameraet knuste.
Og en albansk(?) Liseberg-ansatt (eller om det var en gjest) skjønte at det var mitt kamera (og ga meg dette).
Men kameraet var så knust/ødelagt, at jeg kasta det, i den nærmeste søppelkassa.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Pusi forsvant siste gang, fra Tagvedt, våren 1984, under Pia, Axel og meg sitt påskeferie-besøk (var det vel) hos vår mor (fra Østlands-Posten 17. april 1984):
Det var forresten sånn, at det var litt besynderlig/mistenkelig, det som skjedde, da jeg fant katten Kitty skadet (i 1983 eller om det var i 1984).
Det var sånn, at dette vel var en søndag.
Og så hadde jeg ropt på katta, hele dagen.
(Den pleide å komme (for å få mat) når man ropte på den.
For å si det sånn).
Og så skulle jeg ta meg en dusj.
(Ihvertfall så var jeg på badet.
Husker jeg).
Og så mener jeg, at jeg hørte, at min far nærmest trampa, gjennom leiligheten.
Og jeg lurer på om han gikk rett ut på kjøkkenet, og så videre ut på verandaen/terrassen.
(Og han muligens bar på den skadede katten).
For min far bodde jo nede hos Haldis Humblen (i Havnehagen).
(Som jeg har blogget om tidligere).
Og han pleide ikke å være oppe hos meg, i helgene.
(For å si det sånn).
Og plutselig så var han, i leiligheten ‘min’, og sa at katta var på verandaen/terrassen.
(Mens jeg stod i dusjen.
Var det vel).
Så det var kanskje litt rart/besynderlig.
(Må man vel si).
Og katta hadde fått knust kjeven (underkjeven hang ned, kanskje en centimeter under tanngarden).
Og får katter en sånn skade, av å bli overkjørt av moped.
(Noe min far mente, at måtte ha skjedd).
Hm.
Og det ble også dumt/rart hos dyrelegen.
Jeg la katten (som lå i en eske vel, oppå et rødt Berger-pledd) på en stol.
(Hos dyrlegen (som min far hadde ringt).
Som var en gammel gubbe (som holdt til i Sande).
For å si det sånn).
Og dylegen sa, at dette kom til å gå bra.
(Noe sånt).
Dyrlegen undersøkte ikke hele katten.
Så jeg måtte peke, på kattens tarm (eller hva det var) som hang og slang, på baksida/undersida av katten.
(Denne tarmen (eller hva det var).
Var kanskje ti centimeter lang.
Noe sånt).
Og da rista dyrlegen på hodet.
Og da syntes jeg, at det ble som noe dumt.
For først så sa dyrlegen at dette kom til å gå bra.
Og så sa dyrlegen at det ikke kom til å gå bra.
(Noe sånt).
Så da syntes jo jeg, at det ikke var det helt store, med denne ‘gubbe-dyrlegen’, som ikke var helt med.
(For å si det sånn).
Nå hadde ikke jeg vært hos dyrlegen før.
Men jeg syntes at dette ble som noe tull, da.
(Må jeg si).
Og da sa dyrlegen, at det han kunne gjøre, var å skyte katta (med en rifle/hagle han hadde hjemme).
(Dette var muligens en pensjonert dyrlege.
Som ikke hadde alt av medisiner, osv.
Som man trengte for å avlive dyr.
Hva vet jeg).
Og dyrlegen sa også, at vi kunne prøve dyre-sykehus.
Men det var det ingen som hadde hørt om (annet enn fra TV/ukeblader kanskje) på den tida.
Og å bruke noe lignende av 100.000 (i dagens penge-verdi) på en katt.
(Eller hvor mye dette ville ha kosta).
Det ville kanskje folk ha ledd av (på den tida).
(For å si det sånn).
Og det ville kanskje blitt sånn, at jeg nesten måtte ha bodd på dyre-sykehuset (siden at katten for eksempel ikke klarte, å være hos min farmor, en helg engang (da vi var på Pers Hotell, på Gol)).
Og så tenkte jeg vel, at det med dyre-sykehus kunne gå ut over skolen, osv.
Og det var meningen at jeg skulle komme inn på en videregående-linje, som ga generell studiekompetanse.
Siden at jeg var bundet, at et slags slektsråd (en samtale mellom min far og farfar, i huset ved siden av min farfars møbelfabrikk) hvor det ble bestemt, at jeg skulle prøve å få meg en karriære, innenfor næringslivet, i Oslo-gryta.
Så var det sånn, at min mor, stefar Arne Thomassen, lillesøster Pia, yngre halvbror Axel og jeg, dro på sommerferie, til Kristiansand, sommeren 1979.
(Var det vel).
Og Axel ble født i november 1978.
Så han var ikke et år gammel engang.
(For å si det sånn).
Og jeg har bursdag 25. juli.
(Jeg er født i 1970.
Så jeg fylte ni år den sommeren.
For å si det sånn).
Og bursdag-gaven var en fotball.
Og det var noe tull med den fotballen (vil jeg si).
Min stefar kjøpte den i en butikk/landhandel, i/ved Kristiansand.
(Husker jeg).
Men jeg så ikke at den fotballen lå framme, noe sted.
(Min stefar fikk den muligens bare av butikk-folka.
Noe sånt).
Og den fotballen var ekstremt tung (til å være en fotball) vil jeg si.
Og så hadde vi leid en hytte (på området til en bondegård).
Og så var det sånn, at Pia og jeg, skulle kaste ballen til hverandre, og så være keeper, og redde ballen.
(Dette var noe Pia ville (sånn som jeg husker det).
Noe sånt).
Og plutselig så kasta Pia ballen dumt.
Sånn at den hadde retning, rett mot hue til Axel (som surra rundt, noen meter bak meg, og til sia).
Så det vanlige var vel da (fra hagen vår i Jegersborggate i Larvik) å klage på, at ballen gikk utafor.
(Jeg fikk en fotball av min morfar, da vi bodde i Mellomhagen (hvor vi bodde fra 1976 til 1978).
Husker jeg).
Men jeg skjønte faren, og klarte såvidt å bokse/slå ballen bort.
Sånn at den rulla bort mot der min mor var (en del meter bak Axel igjen).
Og min mor hylte/skreik (husker jeg).
(Selv om hu dramatiserte litt.
For det var vel bare sånn, at ballen rulla/spratt bortover, noen meter unna der hu var.
Noe sånt).
Og den ballen, var muligens tulla med av KGB (eller noe) for å si det sånn.
Siden at den var tyngre, enn vanlige fotballer, da.
(Må man vel si).
Og det samme med noen smørefrie ski, som jeg fikk seinere samme år (var det vel) fikk av Arne Thomassen (etter at jeg hadde flytta til min far på Berger).
Det er mulig at mønsteret under skiene, stod feil vei (har jeg seinere tenkt).
(Spetnaz har/hadde visst vinter-støvler, som fikk det til å se ut som at de gikk motsatt vei i snøen.
Lærte vi under førstegangstjenesten.
Husker jeg).
For de skiene var veldig tråe, da.
(For å si det sånn).
Så jeg må si at jeg redda livet til Axel.
For hvis han hadde fått den tunge lær-ballen i hue (da han var cirka et halvt år gammel).
Så kunne det kanskje ha gått galt.
(For å si det sånn).
Og jeg redda også livet til min lillesøster Pia (noen år før Axel ble født).
Min stefar kunne ikke svømme.
Men han hadde likevel båt.
Og i havnebassenget, på Østre Halsen, så var det sånn, at min lillesøster Pia, absolutt skulle se på havbunnen (som 4-5-åring).
Og hu begynte da å rutsje, over rekka på båten.
Så hvis jeg ikke hadde tatt tak i jakka hennes.
(Jeg lurer på om det kan ha vært en regnjakke.
Noe sånt).
Så hadde hu forsvunnet ned i vannet.
(For å si det sånn).
Og hverken Arne Thomassen eller jeg (som ikke hadde begynt på skolen enda) kunne svømme.
Så det kunne kanskje ha gått galt (selv om Arne Thomassen vel antagelig, ville ha prøvd å redde Pia, ved å hoppe uti etter henne).
(For ingen av oss hadde redningsvest.
Og dette var før båt-sesongen tok av noe særlig.
Muligens i april-måned, eller noe.
Så det var ganskje kjølig, både i lufta og i vannet.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og jeg redda Arne Thomassen sitt liv en gang og.
For han hadde dratt meg med, for å jobbe, hos Forsvarets overkommando.
(Arne Thomassen jobbet da for et sjaue-firma.
Som hadde fått i oppdrag, å rydde et lager, hos Forsvarets Overkommando, før da og da.
For å si det sånn).
Dette var mens jeg leide et rom, av hans samboer Mette Holter (på Furuset) det andre året jeg bodde i Oslo (så jeg bodde i lag med Mette, Arne Thomassen og Axel da, for å si det sånn).
Og så jobba jeg heltid (for jeg fikk et halvt års vikariat først) på Matland/OBS Triaden (i et friår fra NHI).
Og så etter å ha jobba en full arbeidsuke (og vel så det).
Så kom jeg hjem fra jobb, en fredag ettermiddag.
(Og var klar for å slappe av litt i helgen.
Og muligens ta en tur (eller to) på byen.
Eller noe i den duren).
Og ble dratt med på Forsvarets Overkommando.
(Jeg turte ikke å nekte.
Arne Thomassen og noen yngre kolleger (fra Tønsberg) jaget meg inn på rommet til Axel (hvor jeg prøvde å gjemme meg, for denne ‘jobb-masinga’) husker jeg.
Og så dro de meg nærmest med, ned til Oslo sentrum (Forsvarets Overkommando holdt til like ved SAS-hotellet der, og dette var den helgen Sentrumsløpet (i 1991) var, eller noe i den duren).
Og det var sånn, at Arne Thomassen og de, syntes synd på seg selv (må man vel si).
For de hadde så mye å gjøre.
Og de måtte bli ferdig, iløpet av helgen, da.
For å si det sånn).
Og vi jobba, til godt over midnatt var det vel (på fredagen) med å sjaue.
(Jeg fant et kunstverk (en tegning av en brannkonstabel, fra 1800-tallet, eller noe) som jeg kunne beholde, sa Arne Thomassen.
Ramma på bildet var litt knust.
Og derfor hadde Forsvarets Overkommando visst stuet bort tegningen på et lager (som vi hadde fått i oppdrag, å hive mesteparten av tingene i, for å rydde plass, til en ny avdeling, eller noe lignende).
Men jeg syntes likvel at dette var som noe som var vedt å ha på veggen (da jeg bodde på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004).
Og Arne Thomassen dro oss med til restauranten på Savoy hotell (var det vel).
Hvor vi de hadde norsk husmannkost (som kjøttkaker og poteter/grønnsaker) husker jeg.
Og det var Arne Thomassen, meg og 2-3 Tønsberg-karer, som var et par år eldre enn meg vel).
Og så på lørdagen (eller om det var søndagen) så kjørte en Tønsberg-karene en truck.
Og Arne Thomassen og jeg, stod oppå lasten (av en eller annen grunn).
Men i dette rommet, så var det en del ‘betong-bjelker’ i taket.
Og Arne Thomassen så ikke bjelken.
Og sjåføren stoppa ikke.
Så jeg måtte dunke Arne Thomassen oppå huet (noe som vel må sies, å være litt ekkelt) for å få han til å dukke.
Og så måtte jeg dukke selv (noe jeg bare såvidt rakk, før bjelken kom).
Så det var en ekkel opplevelse (og en slags nær døden-opplevelse).
På mandag 8. mai, så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Som jeg har blogga om mange ganger tidligere, så har de holdt på med flere store bygge/veiarbeids-prosjekter (uten opphold) i mange år nå (fra cirka starten av pandemien) rundt der Bekkestua Senter og Coop Torget ligger:
PS 2.
På Extra Bekkestua Nord (i Coop Torget-senteret) så var det rot:
PS 3.
Som vanlig i mai-måned, så hadde Extra tilbud på krone-is (av eget merke) men de hadde bestilt for lite, av den med sjokolade-smak (og de var også nesten utsolgt, for den med jordbær-smak):
PS 4.
Jeg er ikke så glad i jordbær-is.
(Jeg jobba et par somre, med å plukke jordbær, som tenåring (noe jeg har skrevet om i ‘Min Bok’).
Og da forspiste jeg meg litt på jordbær.
For å si det sånn).
Så selv om det muligens var varmt, så kjøpte jeg ikke iskrem denne dagen.
(Selv om EMV-krone-is var på tilbud).
Men på en seinere handletur.
Så var det sånn, at jeg kjøpte en pakke billig krone-is (med sjokolade) i denne butikken (husker jeg).
Og da var det sånn, at jeg vel spiste denne iskremen, når jeg kom hjem.
Og det smakte som om melka/fløten (i iskremen) hadde slått seg (husker jeg).
(Iskremen hadde en sur ettersmak/bi-smak.
For å si det sånn).
Og det stod: ‘Ny resept’, på pakken.
(Istedet for: ‘Ny oppskrift’).
Så det var som at det var en slags aprilsnarr på etterskudd (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så jeg gikk tilbake igjen, til Extra Bekkestua Nord, og kjefta på de.
(Noe jeg skal skrive mer om, i en seinere skildring.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Mer om da jeg plukka jordbær som tenåring (fra ‘Min Bok’):
Det var også sånn, at Extra Bekkestua Nord (den gamle Mega-butikken) hadde fjernet halvparten av sine seks selvbetjenings-kasser.
(Sånn at ble sånn (mer eller mindre).
At folk måtte stå som sild i tønne der.
Når de handla i selvbetjeningsavdelingen).
Og under en seinere handletur (det var muligens da jeg kjøpte den nevnte iskremen).
Så spurte jeg ei kassadame der (ei som minna litt om Anita fra Nav Bærum) om dette.
Og hu sa at de manglende selvbetjeningskassene, hadde blitt flytta, til Extra Haslum.
(Noe sånt).
Noe jeg syntes, at hørtes rimelig rart ut.
(For å si det sånn).
Man skulle vel heller tro, at de den butikken da ville kjøpt seg nye selvbetjeningskasser.
(Istedet for å lage helvete, for Extra Bekkestua Nord sine kunder.
Men Extra Bekkestua Nord, er visst en slags ‘tulle-butikk’ (som har erstattet den gamle Mega-butikken, etter at de bygde ny Mega-butikk, i Meglergården, like ved).
Og denne Extra-butikken (Extra Bekkestua Nord) skal de visst bare ha, i X antall måneder (før de river senteret, eller noe i den duren).
Det var vel sånn, at det var bare tredje-klassingene (og noen få av første/andre-klassingene) på Gjerdes videregående, som fikk lov å gå, på skolen, i Drammen/Bragernes sentrum.
Gjerde hadde egne ‘distrikts-skoler’, for første/andre-klassingene, her og der.
(Noe sånt).
Og en av disse skolene lå vel i/ved Røyken-distriktet (eller noe lignende).
Og derfor begynte kanskje Kjetil på Gjerde.
(Siden at Heggedal ikke ligger så langt unna Røyken, da.
For å si det sånn).
Og da måtte han gå det siste året, i Drammen sentrum (for at det skulle stå det samme skole-navnet, øverst på alle årskurs-vitnemålene).
(Selv om han bodde i Asker kommune, da.
For å si det sånn.
Og det var forresten sånn, at vi gikk på datalinja.
Og datalinjer (på handel og kontor) var ikke så vanlig, på den tida.
Så det var muligens ikke, noen lignende linjer, i Asker.
Hm).
Men hvorfor Kjetil var et år eldre, enn de andre i klassen.
Det er jeg ikke sikker på.
Men han hadde kanskje vært på high school i Amerika (som vår klassekamerat Fred Bing) da.
Hm.
Kjetil satt ved siden av Magne Winnem, i klasserommet.
(Dette var russe-året, på datalinja, på Gjerdes videregående (hvor jeg var utvekslings-elev fra Sande videregående/Berger/Nordre Vestfold).
For å si det sånn).
Og jeg husker at Kjetil en gang trygla meg, om å bytte plass med han.
(For han var så lei av å krangle med Magne Winnem.
Var det vel).
Men jeg gadd ikke det.
For det ville kanskje ha blitt som noe ‘drama-queen-aktig’, å bytte plasser sånn (midt i skoleåret) må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 6.
Her er mer om dette (fra Drammens Tidende 20. februar 2020):
Man kan kanskje lure på, om Kjetil var en luring, som stod i med dattera (Mariann Haugerud) og så fikk han mora (Tove-Mette) til å si, at det var hu som hadde fått ungen (fra Drammens Tidende 3. februar 2003):
Som jeg har blogget om tidligere, så er det også sånn (ettersom jeg har forstått det) at hu Stavås Skistad (som er minst like flink) er datter, av min tidligere klassekamerat Ole Skistad (fra Gjerdes videregående i Drammen) sin fetter:
Og vi tre (Pia, Axel og meg) vokste opp, mye hver for oss (hos forskjellige foreldre/på forskjellige adresser).
(Noe jeg har skrevet om, i ‘Min Bok’.
For å si det sånn).
Og Axel gikk bortimot ti år, på spesialskole, på 80/90-tallet.
Og grunnen til det, lurer jeg fortsatt på.
Og det er vel sånt en bror burde vite.
Så det er vanskelig for meg, å være en storebror, for Axel.
(Må jeg si).
Sommeren 2017, så kontaktet Axel meg, og sa at han hadde noe av min arv, etter min mormor (dette var snakk om (deler av) min morsarv, siden at min mor døde cirka ti år før min mormor).
Men så fikk han et slags anfall, da jeg skulle ta med noe fra de eskene, som Axel sa at tilhørte meg.
(Dette var 2-3 esker med kjøkken-ting.
Men jeg var glad for å få saken ut av verden.
Så det var greit for meg (å få kjøkken-ting istedet for malerier, for eksempel).
For min mormor var etter dansk adel/overklasse.
Så selv kjøkken-tingene hennes (dette var antikviteter osv.) er muligens verdt en formue.
For å si det sånn).
Så Axel (som er kampsport-ekspert og også hadde en stor hund der) nektet meg å ta med disse tingene, som da skulle være mine.
Så etter dette, så har jeg ikke hatt noe med Axel å gjøre.
Noe av kunsten var visst etter hans far Arne Thormod Thomassen (som døde i 2010).
Men det var også en del kunst/arvegods, etter min mormor og morfar.
Og det var ikke sånn, at jeg tok bilde, av all kunsten, som Axel hadde.
For Axel har som nevnt ‘Groruddalen-ramp-lynne’.
Og det var også en stor/gal hund der (som jeg seinere fant ut om, at tilhørte Axel sin amerikanske samboer-dame Ann Southworth, som han tullet om, og sa at var fra Texas, selv om hu visst er fra Minnesota, kan det virke som).
Så det var sånn, at jeg bare tok noen få bilder.
Og mens jeg tok disse bildene, så var det sånn, at jeg lurte litt på, om Axel (eller hunden) ville klikke.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 7.
Treskjærer-kunsten overfor.
(Med Jomfru Maria og Jesus-barnet som motiv.
Er det vel).
Det er nok laget av min morfar Johannes.
(Da han var pensjonist, i Nevlunghavn (på 70/80-tallet).
Etter at han haddet jobbet, som rådmann i Hadsel kommune (i Vesterålen) blant annet).
Mens det maleriet (av en dame (er det vel) og en fugl).
Det er sikkert noe, som min mormor Ingeborg, hadde arvet, av sine slektninger (fra adelen/overklassen) i Danmark.
Og hvor mye det maleriet er verdt.
Det er vanskelig for meg å si.
Men det kan jo være verdt en formue.
(For alt hva jeg vet).
Og det var også mange malerier, av våre forfedre i Heegaard-slekten der, osv.
Så dette er også snakk om slekts-klenodier.
Så disse tingene, har verdi, både i kroner og øre og som slekts-klenodier, osv.
