johncons

Stikkord: Min Bok

  • Mer fra Facebook




    PS.

    Her er mer om dette:




    PS 2.

    Enda mer om dette:




    PS 3.

    Det var forresten sånn.

    At jeg hadde søvn-problemer.

    (Jeg synes det var vanskelig å sovne.

    Og at det var vanskelig å stå opp).

    På den tida min far (og hans samboer Haldis) tvang meg til å bo aleine (i en firma-leilighet) på Bergeråsen (fra 1980 til 1989).

    Og skoleåret 1987/88.

    (Da jeg gikk på økonomi-linja (på handel og kontor).

    På Sande videregående).

    Så husker jeg at jeg sa til hu Heidi Gulbrandsen (som satt på plassen bak meg i klasserommet, og som visst dreiv et parfymeri i Sande, før hu havna i en bilulykke, og måtte omskolere seg).

    At jeg hadde sovet så godt, en bestemt natt.

    Og det var fordi, at jeg hadde funnet en lignende pille, i veska til min fars samboer Haldis.

    (Som bodde et steinkast unna meg.

    På Bergeråsen).

    For jeg var i opposisjon, til min far og Haldis.

    Og siden at jeg bodde aleine (og ikke alltid hadde mat i huset) så pleide jeg noen ganger å raide huset deres (når de ikke var hjemme).

    (De pleide ikke å låse døra.

    Av en eller annen grunn).

    For iskrem og andre ting.

    (Nå og da).

    Så det kan muligens ha vært samme type pille.

    Og det trodde jeg (på 80-tallet) at var en sove-pille.

    (For jeg var så lei av, å ikke få sove.

    Husker jeg).

    Men nå lurer jeg på om det var en pille, som Haldis fikk, på grunn av smerter i armen (som hu nesten fikk revet av, da hennes eksmann Oddbjørn banket henne opp, på 70-tallet).

    Og så har kanskje min far fått sånne piller av Haldis.

    Og så har han gitt noen av de til min mor (i Larvik).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Jeg har nevnt denne episoden i ‘Min Bok’ (som jeg skrev i 2011):



  • Her kan man se at min fars yngre bror Håkon er data-interessert



    PS.

    Det kan kanskje være onkel Håkon som driver og troller (på nettet).

    (Tenker jeg nå).

    For det er jo sånn (som jeg har blogget om tidligere) at jeg er eldste av eldste sønn.

    Og det kan kanskje være vanskelig, for Håkon, å godta.

    (At jeg liksom er grommere, da.

    For å si det sånn).

    For Håkon var visst (ifølge min farmor Ågot) veldig kjekk og populær (blant damene osv.) under oppveksten.

    Det var visst sånn (ifølge Ågot).

    At ei jente (visstnok ei Mona Hansen, som seinere flytta til København).

    Var så betatt av onkel Håkon, at hu hadde klatra opp i et tre, og sitti der hele natta (i et anfall av kjærlighetssorg).

    (Dette var noe min farmor sa til meg (og min lillesøster Pia) på den tida jeg gikk i barnehagen vel (og var på feriebesøk hos min far på Berger).

    Så det er mulig at hu forklarte dette, på en litt barnslig måte.

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):




  • Min avdøde tante Ellen sin eksmann Reto, har utgitt en bok på engelsk (som kan bestilles fra Norli)



    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

    PS 2.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så har Reto (i sine kortfilmer) en slags lignende humor, av Harald Eia.

    Reto går inn i en butikk (i den tysk-talende delen av Sveits).

    Og så spørr han masse ‘tulle-spørsmål’ om et film-kamera.

    (Han later som at han er veldig fasinert av film-kameraet.

    Men egentlig så har han studert film (eller noe) og er ekspert på kameraer.

    Noe sånt).

    Og det minner litt om den Harald Eia/Bård Tufte Johansen-sketsjen, som handler om teleks.

    Da later de som at teleks er så interessant (overfor et intervju-objekt).

    (Mens det egentlig er håpløst gammeldags.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Nå har ikke jeg sett hele denne filmen (‘Stella da Falla’) til Reto.

    Så det er mulig, at Reto spiller en som er veldig bondsk/dum.

    (Nesten som Forrest Gump.

    Eller noe lignende).

    Og at dette liksom ikke er ment, som utdriting, av butikk-mannen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Reto spiller visst en gjeter, som egentlig snakker alvespråk og som liksom er fra middelalderen:



    https://www.imdb.com/title/tt7146090/

    PS 6.

    Det er visst også sånn, at Reto nylig har vært, på en litt lite politisk korrekt reise til Russland:

    PS 7.

    Reto er kjærringa mot strømmen, og mener at det er Kiev/Kyiv som er skurken, i Ukrania-krigen:



  • Mer om Kenneth Sevland (som dro meg med på en litt kjedelig språkreise til Weymouth, sommeren 1986, etter at jeg hadde vært på språkreise til Brighton, sommeren før). Fra Fremtiden 22. mars 1993



    Så gikk Kenneth ‘Sevvi’ Sevland rundt med Lenin-pins osv., på jakka (eller om han hadde frakk/trenchcoat) i Weymouth.

    Men det kunne sikkert Harald Eia ha gjort og.

    (For å si det sånn).

    Så hvor seriøst dette var ment (fra Sevvi).

    Det veit jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var sånn, at Sevvi er fra Svelvik.

    Mens jeg er fra Berger.

    Så derfor så kjente ikke egentlig vi hverandre.

    Men vi hadde samme valgfag (sjakk/bordtennis) i åttende klasse (på Svelvik ungdomsskole).

    Og da pleide Sevvi og jeg å spille bordtennis (i gymsalen/aulaen) husker jeg.

    (For jeg hadde spilt en del bordtennis (med Carl Fredrik Fallan osv.) på Tirsdagsklubben/Onsdagsklubben (eller hva det het igjen) på Berger skole (noen år tidligere).

    (Samt på leirskole, på Barnas Gård.

    Da Carl og jeg spilte mot noen Grünerløkka-gutter.

    Husker jeg).

    Så jeg hadde bordtennis-racket fra før, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Som jeg har skrevet om i Min Bok 2.

    Så gikk Sevvi på folkehøyskole (i Bærum) mens jeg gikk det første året på NHI.

    Og i den forbindelse, så har visst Sevvie vært ildsjel, og arrangert reunion.

    (Det var forresten sånn, at Sevvi og jeg begge gikk på handel og kontor (fra 1986 til 1989).

    Men Sevvie gikk på noe litt ‘klamt/ekkelt’ (må man vel nesten si) som het KA (kontor og administrasjon).

    Mens jeg gikk data/økonomi-linje.

    Og jeg hadde matte som valgfag det siste året, og da fikk jeg generell studiekompetanse.

    Men det fikk ikke Sevvi (for KA hadde færre timer med allmennfag).

    Så for å komme inn på NHI, så måtte Sevvi liksom gå et slags ‘strafferunde-år’ på folkehøyskole, da.

    (Noe sånt).

    Og da (på folkehøyskolen) bodde han visst i lag, med ei kvisete KA-dame (som han sa) fra Sande videregående.

    Og det var vel sånn (for denne folkehøyskolen er vandrerhjem om sommeren, så jeg har bodd der en del, i forbindelse med at jeg har flytta tilbake til Norge, fra Danmark og England).

    At denne folkehøyskolen er kristen (baptistisk).

    Så det er mulig at Sevvi skøyer, når han går med Lenin-pins (i England).

    For kommunister hater religion.

    Mener jeg å huske, fra 80-tallet (da det var veldig fokus på den kalde krigen og Sovjet/kommunisme).

    For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:



    At studieåret 1991/92.

    Så gikk visst både Sevvi og jeg, på NHI.

    (Sevvi gikk første-året.

    Og jeg gikk andre-året.

    For å si det sånn).

    Men jeg kan ikke huske Sevvi derfra.

    (Selv om vi kjente hverandre bra.

    Vi bodde jo blant annet, på samme rom (hos en britisk vertsfamilie) i tre uker, i Weymouth, sommeren 1986).

    Så jeg fikk nesten sjokk, da jeg så (på Facebook) at Sevvi hadde gått, på NHI.

    Da trodde jeg at Sevvi tulla (når jeg leste dette) må jeg innrømme.

    Og jeg har fortsatt ikke fått bekreftet, at Sevvi faktisk gikk på NHI.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Nå var det sånn.

    At da Sevvi gikk i min parallell-klasse, på ungdomsskolen.

    Så var han en gang innom klasserommet vårt (for å låne en videofilm av meg, eller for å gi informasjon om Weymouth-språkreisen, eller noe lignende).

    Og da lo min firemenning (og klassekamerat) Linda Moen (av Sevvi) husker jeg.

    (På sin mer eller mindre ufordragelige måte.

    Må man vel si).

    Men hva hu lo av.

    Det skjønte jeg ikke.

    (Og det skjønner jeg fortsatt ikke.

    Må jeg innrømme).

    Men på den tida, så hadde Sevvi helt lyst hår (og nesten noen slags afro-krøller).

    (Husker jeg).

    Men på 90-tallet.

    Så hadde han kanskje fått mye mørkere hår, osv.

    (Og han slutta vel muligens, å vokse litt, i høyden).

    Sånn at jeg ikke kjente han igjen, i gangene, på NHI.

    (Han gikk kanskje mye i ‘to-spann’ med andre.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var også sånn.

    At når det gjaldt den nevnte Weymouth-språkreisen.

    Så var det inkludert to weekend-turer til London.

    Og en kveld, så gikk Sevvi og jeg, på McDonalds (for vi hadde vel noen mat-kuponger, som vi ikke hadde fått brukt, eller noe lignende).

    Og på veien tilbake til hotellet.

    (Dette var i Bayswater-området.

    Sånn som jeg husker det).

    Så hadde Sevvi funnet fram en lommekniv.

    Som han gikk og fekta med.

    (For han syntes at London-folk var skumle.

    Noe sånt).

    Og da var det sånn, at en gjeng, med 3-4 negre, begynte å krangle med oss (på gata).

    (Husker jeg).

    De lurte på hvorfor Sevvi hadde kniv.

    (For å si det sånn).

    Og dette kan muligens ha vært noe tull, fra Sevvi (tenker jeg nå).

    For det minner om en episode, det siste året, på Svelvik ungdomsskole.

    (Noen måneder før Weymouth-turen).

    Da ble jeg utsatt for mobbing, fra min klassekamerat Odd Einar Pettersen (som satt seg oppå fanget mitt, i bortimot halve storefri, mens han oppførte seg/flørtet, som en dame (han var svær som fullvoksen mann, allerede i sjuende klasse, så det var umulig å få den svære kjøttklumpen/gorillaen, til å flytte seg, uansett hvor mye jeg kjempet imot)).

    (Dette var noe han gjorde i samarbeid med Geir Arne Jørgensen og Ditlev Castelan (mine Sand-uvenner, som jeg pleide å holde et øye med).

    Sånn som jeg husker dette).

    Og da tok jeg første buss hjem (som en slags protest).

    Og så måtte jeg ned på lærerværelset, for å snakke med klasseforstander Jan Aakvåg, dagen etter (eller om det var uka etter).

    Og da forklarte jeg om hva som hadde skjedd.

    Og da sendte Aakvåg meg til ‘mobbing-ekspert-lærer’ Marit Enger.

    Men etter dette, så var det vel sånn, at mobbingen ble enda værre.

    Så jeg klikka litt (må jeg innrømme).

    Og jeg tok med min morfar (Johannes Ribsskog) sin lommekniv (som jeg hadde fått av min mormor, etter at min morfar døde) på skolen (husker jeg).

    Og så stod jeg med den, i vindfanget, til hoved-inngangen (på ungdomsskolen) i et friminutt.

    For jeg var lei av å bli hersja med.

    Og jeg gjorde dette i et slags desperat forsøk, på å få litt respekt/fred, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette er visst en indisk kar (Ray Charmak) som min tremenning Birgitte Ribsskog (fra Bærum) har vært gift/samboer med, i England. (Fra Scunthorpe Evening Telegraph 25. juni 1984)



    PS.

    Han indiske karen til Birgitte Ribsskog, er visst en Brighton-basert regnskapsfører med ekspertise innen eiendomsutvikling (fra Grimsby Evening Telegraph 13. juni 1984):



    PS 2.

    Her er mer om dette:



    PS 3.

    Enda mer om dette:



    PS 4.

    Ray/Raymond er visst mer enn 20 år eldre enn Birgitte (og han bor visst nå i Belfast, mens Birgitte har flytta tilbake til Norge, med deres sønn Rufus):


    http://www.checkcompany.co.uk/director/6397724/MR-RAYMOND-CHARMAK

    PS 5.

    Som jeg har skrevet om i Min Bok, så var det sånn, den første gangen jeg dro på språkreise til Brighton (sommeren 1985) at jeg da bodde hos en vertsfamilien (i Lancaster Road) hvor foreldrene bestod av en britisk mann og en indisk dame, og da holdt STS-språkreiser-skolen til, i en kirke (var det vel) i Hove (hvor hu Birgitte Ribsskog visst har bodd, sammen med han inderen):



    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

    PS 6.

    Det var forresten sånn.

    At Birgitte sin far.

    Det var min mors fetter Ola Ribsskog.

    Og han var rektor i Bærum.

    Og han hadde også en rolle, innen bestyringen, av en norsk språkreise-geskjeft.

    (Har jeg lest på ‘Bokhylla’.

    Var det vel).

    Så det kan godt være, at Birgitte Ribsskog (som jeg forresten aldri har møtt) var enda mer på språkreise, enn meg.

    (Jeg var på språkreise tre ganger.

    To ganger i Brighton (sommeren 1985 og sommeren 1988).

    Og en gang i Weymouth (sommeren 1986).

    For å si det sånn).

    Og så har hu kanskje møtt han eldre inderen, på et utested (eller noe) om kvelden.

    Eller om hu ble kjent med han, gjennom sin far.

    Hm.

    Eller om hu (nesten som meg) har hatt Brighton som sitt andre hjemsted.

    Og så har hu fortsatt å reise dit, i voksen alder.

    Og så har hu på en eller annen måte møtt han inderen, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette (fra Asker og Bærums Budstikke 4. februar 1980):



    Og det er angående Ola Ribsskog sin mor.

    Birgitte Ribsskog sin lillesøster (Samasati) Margrete Ribsskog (som jeg heller aldri har har møtt) mener visst, at hennes farmor, hadde pikenavnene Averstad og Enger.

    Og hu mener visst også, at Leirsund/Skedsmo-farfaren Øivin/Øyvin/Øivind/Øivinn Ribsskog (som var lensmann i Aurskog, blant annet) ble født i Ullensaker (ved Gardermoen).

    Men (som jeg har blogget om tidligere) så har hu Samasati Margrete mista en forlovede (eller noe lignende) på grunn av narkotika-overdose.

    Så hu har kanskje blitt litt rar etter det.

    (Bare navnet hennes er jo rart.

    Det navnet (Samasati) er kanskje et navn, som hu selv har kontaktet Folkeregisteret angående (i voksen alder) om at hu ønsket å hete.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:




    PS 10.

    Enger (fra PS-et overfor) er forresten et stedsnavn.

    Så da er det ikke kanskje ikke så dumt.

    Men det med Averstad, hva kan det være.

    Hm.

    I dødsannonsen står det ihvertfall Lauten.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her kan man se at min grandonkel Øyvin Ribsskog var fra Skedmo (og ikke fra Ullensaker) og at han også hadde en stafett oppkalt etter seg, i sin tid (noe som var nytt for meg, selv om jeg har lest at han også startet skikonkurransen Raumerløpet, var det vel):



    PS 12.

    Mer om at Christina, Birgitte og (Samasati) Margrete sin farmor hadde pikenavnet Lauten (fra Indre Akershus Blad 31. desember 1983):



    PS 13.

    Mer om at min tremenning (Samasati) Margrete Ribsskog hadde en kjæreste som døde av narkotikamisbruk (fra Asker og Bærums Budstikke 14. november 2001):




    https://www.nb.no/items/868fb35b9e016d29dfe5f9839d3f07d0?page=5&searchText=%22margrete%20ribsskog%22

    PS 14.

    Mer om at min tremenning Margrete Ribsskog visst også har fornavnet Samasati (av en eller annen grunn):

  • Mer fra Facebook




    PS.

    Her er mer om dette:




    PS 2.

    Enda mer om dette:




    PS 3.

    Og enda mer om dette:




    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:



    PS 5.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):



  • Hun som var nabo med min stemor Haldis på 80-tallet er død. Kondolerer



    PS.

    Som jeg vel har skrevet om i Min Bok.

    Så var det en merkelig episode, på begynnelsen av 80-tallet.

    Jeg syntes at det var så artig med jul.

    Så på julaften (ett år) så dro jeg inn til Svelvik (med bussen).

    For jeg syntes at timene var så lange, før sjølve gave-utdelinga, osv.

    Og så stod jeg i gangen inn til hotellet og kafeterian (i Svelvik) og spilte på kronespill.

    Og så var det sånn, at en Thomas, som var X antall år eldre enn meg.

    Han sa til hu Tove (som nå er død) at: ‘Der er Erik’.

    Og så overtalte han hu Tove, sånn at jeg fikk sitte på med de, tilbake til Berger/Sand.

    (Selv om jeg egentlig hadde tenkt til å ta bussen.

    For å si det sånn).

    Og hu Tove stoppa, på toppen av en bakketopp.

    (Øverst på Roksvolden.

    Som det vel heter).

    For jeg skulle til min farmor (hvor jeg/vi pleide å feire jul, på den tida).

    Og hu Tove ville ikke svinge av hovedveien, for å slippe meg av.

    Så det ble til at hu stoppa oppå toppen av bakken.

    Selv om det ble litt skummelt.

    (Må man vel si.

    Noe hu Tove også gjorde et poeng av.

    Sånn som jeg husker det).

    Og det var også litt skummelt, å gå over veien, akkurat der.

    For det var en sving, akkurat på toppen av bakken.

    Så det var litt uoversiktelig, da.

    Men jeg hadde egentlig ikke bedt om å få sitte på med de.

    Så det ble litt dumt, da.

    (For å si det sånn).

    Men hu Tove visste muligens, at jeg visste, at Haldis sin sønn Jan, brukte ei av Tove sin døtre, som elskerinne.

    (En gang jeg var på besøk hos Haldis (hvor min far også bodde, fra våren 1980).

    Så kom Jan (som da var i tenårene) ut av rommet sitt.

    Og så sa han (han hadde ei av døtrene til Tove på rommet sitt, for de var et slags kjærestepar, selv om det muligens var kun et seksuelt forhold, hva vet jeg).

    At han skulle ønske, at det fantes, en slags pille.

    Som han kunne ha tatt, sånn at det ikke kom ut sæd-celler.

    For det ble så grisete, når han hadde sex med hu Gjelseth-dattera.

    Forklarte Jan).

    Så hu Tove var kanskje litt sur på meg, da.

    (Siden at jeg visste at en av døtrene hennnes, hadde et seksuelt fohold til Jan.
    Og Jan sin yngre halvsøster Christell, hadde visst meg, at Jan hadde noe sånt som hundre kondomer, i en stor kasse, under senga si.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Han mannen (Tor) til den eldste dattera (Yvonne).

    Det er muligens kameraten til Ari Behn.

    (Han var i samme kunstner-gjeng som Ari Behn.

    Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Tove Erna Gjelseth var visst gift med en Åsmund Gjelseth (så det var nok sånn, at Tove sitt pikenavn var Raael):



    https://www.facebook.com/photo/?fbid=112465115539602&set=ecnf.100003283430306

    PS 4.

    Tove Erna Gjelseth kalte seg muligens Emma Tove Raael tidligere (fra Akershus Arbeiderblad 24. mars 1961):



    https://www.nb.no/items/7182cd0add6ca09612d77be3e040b628?page=1&searchText=tove

    PS 5.

    I Arbeiderbladet så kalte hu seg visst Erna Tove Raael (fra Arbeiderbladet 23. mars 1961):



    https://www.nb.no/items/ee9f1a6674c6d060165402e5f429f9fc?page=9&searchText=%22tove%20raael%22~5

    PS 6.

    Jeg tror at dette må være Haldis sin nabo sin eldste datter (Yvonne) og han kameraten/kollegaen til Ari Behn (for de nevner Svelvik osv., i intervjuet):



    https://www.tv2.no/video/underholdning/god-morgen-norge/jeg-maler-for-aa-forstaa-verden-bedre-tor-rafael-raael/1200918/

    PS 7.

    Det kan virke som at Tor Rafael Raael egentlig heter Tor-Åge Bråthen (fra Fremtiden 29. april 1986):



    https://www.nb.no/items/85637a462d6dcd0b44c77549fbfeeb31?page=3&searchText=%22yvonne%20raael%22~1

    PS 8.

    Han er visst fra Berger (fra Tønsbergs Blad 6. juni 1978):




    https://www.nb.no/items/afb6698c83f7b1d2d9456d60ffa4902e?page=1&searchText=%22tor-%C3%A5ge%20br%C3%A5then%22~1

    PS 9.

    Da lurer jeg på.

    Om han Tor Rafael Raael aka. Tor Åge Bråthen er en i slekta til Tom Bråthen.

    (Han som råflørta med min lillesøster Pia.

    I bryllupet til Jan (og Hege f. Lund).

    I Hallingdal.

    Sommeren 2000).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her kan man se at Yvonne Raael er dattera til Tove Gjelseth (som døde nylig):



    PS 11.

    Ari Behn sin kamerat (Tor Rafael Raael aka. Tor Åge Bråthen) sine malerier, har visst blitt mer eller mindre ødelagt av brann, et par ganger (fra Sande Avis 11. februar 2021):



    https://eavis.sandeavis.no/titles/sandeavis/6112/publications/875/pages/2 (bak betalingsmur)

    PS 12.

    Det kan virke som at Tom Bråthen og Ari Behn sin kunstner-kamerat er brødre (fra Sande Avis 12. mars 2020):



    PS 13.

    Tom Bråthen er med i Min Bok 5:



    https://johncons.net/minbok5_jub.pdf

    PS 14.

    Dette er fra Yvonne Raael sin MyHeritage-konto, og det kan virke som at Tove Erna Gjelseth hadde svensk mor (Anna Kristina Nilsson):



    PS 15.

    Faren (Sigurd Monrad Raael) var visst evangelist (fra Glommen 6. november 1928):



    https://www.nb.no/items/a9d9a92d755212131d14c189e13c39e4?page=1&searchText=%22Anna%20Kristina%20Nilsson%22

    PS 16.

    Da er naboene til Haldis (på 80-tallet) også i slekt med min tidligere bestekamerat (i Larvik, på 70-tallet) Frode Kølner.

    For hans far heter Hans Monrad Kølner.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Svenskene husker fortsatt mora:



    https://forum.arkivverket.no/topic/230916-anna-kristina-nilsdotter-till-kristiania-1924/#comment-1967010

    PS 18.

    Jeg lurer på om det var hu til venstre (Elisabeth Gjelseth) som Jan stod i med (på begynnelsen av 80-tallet, da de var i slutten av tenårene):



    https://www.facebook.com/photo/?fbid=355685109983&set=ecnf.500249983&locale=nb_NO

    PS 19.

    Det var forresten sånn.

    At det rommet, hvor Jan besudlet hu Elisabeth Gjelseth, på begynnelsen av 80-tallet.

    Det rommet fikk etterhvert min lillesøster Pia.

    For hu flykta (ble det sagt) fra min mor i Larvik/Tagvedt, til Berger, våren 1982.

    (To-tre år etter at jeg flytta fra min mor i Larvik.

    Til min far (og de) på Berger).

    Og da delte Pia først rom med Christell, i noen år.

    (De hadde først et pikeværelse (må man vel kalle det) på deling.

    Og så hadde de (fra 1983 til 1984 kanskje) det største soverommet (‘the master bedroom’, som britene sier) på deling (og det rommet hadde en slags ‘walk in garderobe-del’ (hvor Jan sin storebror Viggo hadde hatt bodybuilder-treningsapparater vel) som aller først hadde vært en slags bod muligens, og derfor hadde de sin egen utgangsdør, rett ut fra rommet sitt).

    Og så flytta Jan hjemmefra, rundt 1984 (til Ila-komplekset i Oslo, hvor Haldis hadde kjøpt en leilighet).

    Og da fikk Pia Jan sitt rom, og Christell fikk tilbake det nevnte pikeværelset, og Haldis og min far bytta fra pikeværelset til hoved-soverommet igjen.

    Og høsten 1988 (var det vel) så flytta/flykta Pia opp til meg, i Leirfaret (i min farfars slekt sin firmaleilighet).

    Etter å ha bodd nede hos ‘ludder-folka’ (som jeg har begynt å kalle dem, siden at Haldis ble kalt ‘ludder’ av sin eksmann Oddbjørn Humblen, i avisa, i forbindelse med en rettsak) i 6-7 år).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Det kan forresten ha vært sånn.

    At det var hu Vigdis Gjelseth/Raael (den nest yngste dattera) som Jan besudla.

    For hu er det vanskelig å finne noen bilder av, på Facebook, osv.

    (Må jeg si).
    Så hu er kanskje flau enda.

    Hm.

    Og han sønnen som jeg har lurt på om het Thomas.

    (Fra PS 2).

    Det var kanskje svigersønnen Tor (Ari Behn sin kamerat) som muligens pleide å være mye hos Gjelseth-familien, siden at han var sammen med eldste-dattera Yvonne.

    Og så var det kanskje hos Haldis at disse traff hverandre.

    (At disse ble kjent gjennom Jan.

    Noe sånt).

    Og da huska han Tor meg kanskje derfra.

    (For jeg pleide å gå ned til min far (og de) ganske ofte.

    De første årene, som han bodde hos Haldis (noe han gjorde våren 1980).

    Mest før Pia også flytta inn der (våren 1982).

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Mer om Vigdis Stang f. Gjelseth (som Jan besudlet rundt 1981, kan det vel ha vært):



    Det var også sånn, at Christell mente (i 1988 vel) at Pia hadde tatt abort, på det rommet hvor Jan tidligere hadde besudlet Vigdis Gjelseth.

    (Noe sånt).

    Det hadde visst vært blod over hele senga.

    (Sa Christell).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Unni fra Mellomhagen/Min Bok, sa mye rart til meg, på 70-tallet. (Fra Østlands-Posten 3. mars 2020)



    PS.

    Unni hadde lyst/blondt hår, på 70-tallet (husker jeg).

    Og jeg/vi bodde i Mellomhagen, fra våren 1976 til våren 1978.

    (Var det vel).

    Og det første året (kan det vel ha vært) så var Unni en vittig/morsom jente.

    (Sånn som jeg husker det).

    Jeg/vi pleide å leke/henge i gata (utafor huset vårt, i Mellomhagen 15B).

    Og det gjorde Unni ganske ofte og.

    (For å si det sånn).

    Og jeg vet ikke hva som foregikk i huet hennes.

    Men hu pleide å si masse rare ting.

    Som: ‘Første aprilsnarr’.

    ‘Hadet på badet din gamle sjokolade’.

    ‘Det er såklabert’.

    Og: ‘Det skulle ikke fordundre meg’.

    Men det andre året, som vi bodde i Mellomhagen, så ble Unni muligens mobbeoffer.

    (Sånn som jeg husker det).

    Min lillesøster Pia (eller om hu ble bytta ut, da vi ble kidnappa av min far og hans yngste bror Runar, og jeg ble sendt tilbake til min mor, noen uker før min søster).

    Hu leda en slags ‘mobbe-gjeng’ der.
    Og jeg mener å huske, at Unni begynte å grine, en gang vi lekte sisten.

    (Dette var etter at noen vanna asfalten, nede ved Skreppestad-blokkene.

    Så jeg slo huet, da jeg (og Pia) var med min mor og besøkte hennes venninne.

    Og da kjeda jeg meg alltid, så jeg pleide å løpe til bilen, når vi skulle hjem.

    Og da var det så glatt, at jeg mista fotfestet og slo huet i asfalten.

    Og jeg måtte legge meg tidlig (på grunn av besvimelse/hjernerystelse) husker jeg.

    Og så lekte ungene i gata sisten, når jeg gikk ut av huset, dagen etter.

    Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ruth Furuheim er visst død. Kondolerer



    https://johncons.net/minbok4_jub.pdf

    PS 2.

    Ruth er også med i ‘Min Bok 5’:



    https://johncons.net/minbok5_jub.pdf

    PS 3.

    I 1980, så var Ruth leder for Bergeråsen sin St. Hans-komite, men ettersom at Ruth sin yngste sønn Thor hadde dødd vinteren før (i en snøhule-ulykke hjemme hos Petter og Christian Grønli og dem) så ble det for mye for Ruth, og St. Hans-feiringen (som jeg hadde vært med på året før, selv om jeg da egentlig bodde hos min mor i Larvik) ble avlyst (fra ‘Min Bok’):



    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

    PS 4.

    Ruth (eller hennes arbeidsgiver) spanderte også pizza, på hele fotball-laget (Berger IL) en gang (fra ‘Min Bok’):



    (Samme link som overfor).
    PS 5.

    Noe som kanskje er litt rart.

    Det er at Ruth sin ektemann Erik Furuheim (som døde i 1986).

    Han ble begravet i sin heimbygd Drangedal (i Telemark).

    Mens Ruth visst skal begraves på Berger (i nåværende Viken).

    Hm.

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 6.

    Det er forresten sånn (noe jeg har blogget om tidligere) at en del av tettstedet Berger ligger i Holmestrand kommune.

    Og Holmestrand kommune ligger i nåværende Vestfold og Telemark fylke.

    (Selv om det fylket visst skal deles opp igjen.

    Mener jeg å ha lest et sted.

    Kanskje det går et par år.

    Og så slår de fylkene sammen igjen, og kaller stor-fylket for Nisseland (har jeg tenkt).

    Oppkalt etter kommunen Nissedal (Drangedal sin nabo i vest) som vel ligger ganske sentralt i det aktuelle stor-fylket.

    For å fleipe litt).

    Så de mener kanskje, at det er det samme stedet (Berger og Drangedal).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette (fra Aftenposten 30. oktober 1986):