Her kan man se noe av det som Frode (som ble kalt ‘Flode’ og ‘Frode Kommode’) holder på med:
PS 2.
Frodes med-gründer Håkon Holhjem har visst vunnet Microsoft Hackathon:
PS.
Her er mer om dette:
PS 3.
Kjetil (som var fra Heggedal, ifølge Magne Winnem) har blitt henta av mannen med ljåen, kan det virke som (fra Drammens Tidende 22. juni 2023):
Her er mer om dette (fra Budstikka 22. september 2020):
Det var vel sånn, at det var bare tredje-klassingene (og noen få av første/andre-klassingene) på Gjerdes videregående, som fikk lov å gå, på skolen, i Drammen/Bragernes sentrum.
Gjerde hadde egne ‘distrikts-skoler’, for første/andre-klassingene, her og der.
(Noe sånt).
Og en av disse skolene lå vel i/ved Røyken-distriktet (eller noe lignende).
Og derfor begynte kanskje Kjetil på Gjerde.
For å si det sånn).
(Selv om han bodde i Asker kommune, da.
For å si det sånn.
Og datalinjer (på handel og kontor) var ikke så vanlig, på den tida.
Så det var muligens ikke, noen lignende linjer, i Asker.
Hm).
Det er jeg ikke sikker på.
Hm.
Kjetil satt ved siden av Magne Winnem, i klasserommet.
(Dette var russe-året, på datalinja, på Gjerdes videregående (hvor jeg var utvekslings-elev fra Sande videregående/Berger/Nordre Vestfold).
For å si det sånn).
Og jeg husker at Kjetil en gang trygla meg, om å bytte plass med han.
(For han var så lei av å krangle med Magne Winnem.
Var det vel).
Men jeg gadd ikke det.
For det ville kanskje ha blitt som noe ‘drama-queen-aktig’, å bytte plasser sånn (midt i skoleåret) må man vel si.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Her er mer om dette (fra Drammens Tidende 20. februar 2020):
PS 8.
Her er mer om dette:
Men hvem kona (eller eks-kona) til Kjetil var.
Jeg har ikke snakka med Kjetil, siden det nevnte skoleåret.
(Sånn som jeg husker det).
Og det står på Facebook, at Kjetil er singel.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kjetil fikk fart på bowling-talentene i Buskerud (fra Drammens Tidende 31. desember 2006):
Kjetil og søstera, pleide å dra på cruise sammen, med Stena Saga (for å fleipe litt):
PS 12.
Mer om Kjetil Johansen (fra DT/BB 19. mai 1995):
Kjetil fikk visst en sønn med ei av spillerne i bowling-klubben han ledet (fra Drammens Tidende 12. mai 2006):
Sønnen har vært med i Hotell Cæsar:
PS 15.
Man kan kanskje lure på, om Kjetil var en luring, som stod i med dattera (Mariann Haugerud) og så fikk han mora (Tove-Mette) til å si, at det var hu som hadde fått ungen (fra Drammens Tidende 3. februar 2003):
PS 16.
Kjetil sine spillere, skjønte det til slutt:
Sånn som jeg husker min tidligere klassekamerat (fra russe-året) Kjetil Johansen.
Så var han en staut og velfødd kar.
Så at han skulle dø (på en stille/rolig måte) som 50-åring.
Det var det vel få, som ville ha tippet, på den tida (skoleåret 1988/89).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som jeg har blogget om tidligere, så er det også sånn (ettersom jeg har forstått det) at hu Stavås Skistad (som er minst like flink) er datter, av min tidligere klassekamerat Ole Skistad (fra Gjerdes videregående i Drammen) sin fetter:
Ole Skistad er nevnt femten ganger i ‘Min Bok’:
Stig Melling er nevnt 20 ganger, i den samme boka:
Som jeg har blogget om tidligere.
Så har jeg også en lillesøster som heter Pia.
For å si det sånn).
Og Axel gikk bortimot ti år, på spesialskole, på 80/90-tallet.
Og grunnen til det, lurer jeg fortsatt på.
Og det er vel sånt en bror burde vite.
Så det er vanskelig for meg, å være en storebror, for Axel.
Sommeren 2017, så kontaktet Axel meg, og sa at han hadde noe av min arv, etter min mormor (dette var snakk om (deler av) min morsarv, siden at min mor døde cirka ti år før min mormor).
Men så fikk han et slags anfall, da jeg skulle ta med noe fra de eskene, som Axel sa at tilhørte meg.
(Dette var 2-3 esker med kjøkken-ting.
Så det var greit for meg (å få kjøkken-ting istedet for malerier, for eksempel).
For min mormor var etter dansk adel/overklasse.
Så selv kjøkken-tingene hennes (dette var antikviteter osv.) er muligens verdt en formue.
For å si det sånn).
Så Axel (som er kampsport-ekspert og også hadde en stor hund der) nektet meg å ta med disse tingene, som da skulle være mine.
Så etter dette, så har jeg ikke hatt noe med Axel å gjøre.
Så Axel får ikke noe bursdag-gave.
For han har ikke vært snill gutt.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om ‘Min Bok’:
Axel er nevnt 145 ganger i ‘Min Bok’ (og han er også nevnt mye, i Min Bok 2-5):
Det var vel sånn, at det som liksom var mitt arvegods.
Det lå i to banan-kasser.
Og det var ikke sånn at Axel tok ned banan-kassene, og lot meg se alt som var oppi de.
(Må man vel si).
Så det var bare sånn, at han viste meg noen få ting, som lå øverst i den ene esken.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
(En leilighet som han nå har solgt.
Ettersom jeg har forstått det).
Noe av kunsten var visst etter hans far Arne Thormod Thomassen (som døde i 2010).
Men det var også en del kunst/arvegods, etter min mormor og morfar.
Og det var ikke sånn, at jeg tok bilde, av all kunsten, som Axel hadde.
For Axel har som nevnt ‘Groruddalen-ramp-lynne’.
Og det var også en stor/gal hund der (som jeg seinere fant ut om, at tilhørte Axel sin amerikanske samboer-dame Ann Southworth, som han tullet om, og sa at var fra Texas, selv om hu visst er fra Minnesota, kan det virke som).
Så det var sånn, at jeg bare tok noen få bilder.
Og mens jeg tok disse bildene, så var det sånn, at jeg lurte litt på, om Axel (eller hunden) ville klikke.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
Treskjærer-kunsten overfor.
Er det vel).
Det er nok laget av min morfar Johannes.
(Da han var pensjonist, i Nevlunghavn (på 70/80-tallet).
Etter at han haddet jobbet, som rådmann i Hadsel kommune (i Vesterålen) blant annet).
Mens det maleriet (av en dame (er det vel) og en fugl).
Det er sikkert noe, som min mormor Ingeborg, hadde arvet, av sine slektninger (fra adelen/overklassen) i Danmark.
Og hvor mye det maleriet er verdt.
Det er vanskelig for meg å si.
Og det var også mange malerier, av våre forfedre i Heegaard-slekten der, osv.
Så dette er også snakk om slekts-klenodier.
Så disse tingene, har verdi, både i kroner og øre og som slekts-klenodier, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Mer om Ann Southworth (tidligere gift Vestgren):
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Det var forresten sånn.
(Jeg synes det var vanskelig å sovne.
Og at det var vanskelig å stå opp).
På den tida min far (og hans samboer Haldis) tvang meg til å bo aleine (i en firma-leilighet) på Bergeråsen (fra 1980 til 1989).
Og skoleåret 1987/88.
På Sande videregående).
Så husker jeg at jeg sa til hu Heidi Gulbrandsen (som satt på plassen bak meg i klasserommet, og som visst dreiv et parfymeri i Sande, før hu havna i en bilulykke, og måtte omskolere seg).
At jeg hadde sovet så godt, en bestemt natt.
Og det var fordi, at jeg hadde funnet en lignende pille, i veska til min fars samboer Haldis.
(Som bodde et steinkast unna meg.
På Bergeråsen).
For jeg var i opposisjon, til min far og Haldis.
Og siden at jeg bodde aleine (og ikke alltid hadde mat i huset) så pleide jeg noen ganger å raide huset deres (når de ikke var hjemme).
(De pleide ikke å låse døra.
Av en eller annen grunn).
For iskrem og andre ting.
(Nå og da).
Så det kan muligens ha vært samme type pille.
Og det trodde jeg (på 80-tallet) at var en sove-pille.
(For jeg var så lei av, å ikke få sove.
Husker jeg).
Men nå lurer jeg på om det var en pille, som Haldis fikk, på grunn av smerter i armen (som hu nesten fikk revet av, da hennes eksmann Oddbjørn banket henne opp, på 70-tallet).
Og så har kanskje min far fått sånne piller av Haldis.
Og så har han gitt noen av de til min mor (i Larvik).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Jeg har nevnt denne episoden i ‘Min Bok’ (som jeg skrev i 2011):
Det kan kanskje være onkel Håkon som driver og troller (på nettet).
(Tenker jeg nå).
For det er jo sånn (som jeg har blogget om tidligere) at jeg er eldste av eldste sønn.
Og det kan kanskje være vanskelig, for Håkon, å godta.
(At jeg liksom er grommere, da.
For å si det sånn).
For Håkon var visst (ifølge min farmor Ågot) veldig kjekk og populær (blant damene osv.) under oppveksten.
Det var visst sånn (ifølge Ågot).
At ei jente (visstnok ei Mona Hansen, som seinere flytta til København).
Var så betatt av onkel Håkon, at hu hadde klatra opp i et tre, og sitti der hele natta (i et anfall av kjærlighetssorg).
(Dette var noe min farmor sa til meg (og min lillesøster Pia) på den tida jeg gikk i barnehagen vel (og var på feriebesøk hos min far på Berger).
Så det er mulig at hu forklarte dette, på en litt barnslig måte.
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):
PS.
Reto er nevnt 27 ganger i ‘Min Bok’:
PS 2.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så har Reto (i sine kortfilmer) en slags lignende humor, av Harald Eia.
Reto går inn i en butikk (i den tysk-talende delen av Sveits).
Og så spørr han masse ‘tulle-spørsmål’ om et film-kamera.
(Han later som at han er veldig fasinert av film-kameraet.
Men egentlig så har han studert film (eller noe) og er ekspert på kameraer.
Noe sånt).
Og det minner litt om den Harald Eia/Bård Tufte Johansen-sketsjen, som handler om teleks.
(Mens det egentlig er håpløst gammeldags.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette:
Nå har ikke jeg sett hele denne filmen (‘Stella da Falla’) til Reto.
Så det er mulig, at Reto spiller en som er veldig bondsk/dum.
(Nesten som Forrest Gump.
Eller noe lignende).
Og at dette liksom ikke er ment, som utdriting, av butikk-mannen.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Reto spiller visst en gjeter, som egentlig snakker alvespråk og som liksom er fra middelalderen:
PS 6.
Det er visst også sånn, at Reto nylig har vært, på en litt lite politisk korrekt reise til Russland:
Reto er kjærringa mot strømmen, og mener at det er Kiev/Kyiv som er skurken, i Ukrania-krigen:
PS.
Som jeg har skrevet om i Min Bok.
Men det kunne sikkert Harald Eia ha gjort og.
(For å si det sånn).
Så hvor seriøst dette var ment (fra Sevvi).
Det veit jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
Det var sånn, at Sevvi er fra Svelvik.
Så derfor så kjente ikke egentlig vi hverandre.
Og da pleide Sevvi og jeg å spille bordtennis (i gymsalen/aulaen) husker jeg.
(For jeg hadde spilt en del bordtennis (med Carl Fredrik Fallan osv.) på Tirsdagsklubben/Onsdagsklubben (eller hva det het igjen) på Berger skole (noen år tidligere).
(Samt på leirskole, på Barnas Gård.
Da Carl og jeg spilte mot noen Grünerløkka-gutter.
Husker jeg).
Så jeg hadde bordtennis-racket fra før, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som jeg har skrevet om i Min Bok 2.
Så gikk Sevvi på folkehøyskole (i Bærum) mens jeg gikk det første året på NHI.
Og i den forbindelse, så har visst Sevvie vært ildsjel, og arrangert reunion.
(Det var forresten sånn, at Sevvi og jeg begge gikk på handel og kontor (fra 1986 til 1989).
Men Sevvie gikk på noe litt ‘klamt/ekkelt’ (må man vel nesten si) som het KA (kontor og administrasjon).
Mens jeg gikk data/økonomi-linje.
Og jeg hadde matte som valgfag det siste året, og da fikk jeg generell studiekompetanse.
Men det fikk ikke Sevvi (for KA hadde færre timer med allmennfag).
Så for å komme inn på NHI, så måtte Sevvi liksom gå et slags ‘strafferunde-år’ på folkehøyskole, da.
(Noe sånt).
Og da (på folkehøyskolen) bodde han visst i lag, med ei kvisete KA-dame (som han sa) fra Sande videregående.
Og det var vel sånn (for denne folkehøyskolen er vandrerhjem om sommeren, så jeg har bodd der en del, i forbindelse med at jeg har flytta tilbake til Norge, fra Danmark og England).
At denne folkehøyskolen er kristen (baptistisk).
Så det er mulig at Sevvi skøyer, når han går med Lenin-pins (i England).
For kommunister hater religion.
Mener jeg å huske, fra 80-tallet (da det var veldig fokus på den kalde krigen og Sovjet/kommunisme).
For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
Så gikk visst både Sevvi og jeg, på NHI.
(Sevvi gikk første-året.
Og jeg gikk andre-året.
For å si det sånn).
Men jeg kan ikke huske Sevvi derfra.
(Selv om vi kjente hverandre bra.
Vi bodde jo blant annet, på samme rom (hos en britisk vertsfamilie) i tre uker, i Weymouth, sommeren 1986).
Så jeg fikk nesten sjokk, da jeg så (på Facebook) at Sevvi hadde gått, på NHI.
Da trodde jeg at Sevvi tulla (når jeg leste dette) må jeg innrømme.
Og jeg har fortsatt ikke fått bekreftet, at Sevvi faktisk gikk på NHI.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Nå var det sånn.
Så var han en gang innom klasserommet vårt (for å låne en videofilm av meg, eller for å gi informasjon om Weymouth-språkreisen, eller noe lignende).
Og da lo min firemenning (og klassekamerat) Linda Moen (av Sevvi) husker jeg.
Må man vel si).
Men hva hu lo av.
(Og det skjønner jeg fortsatt ikke.
Må jeg innrømme).
Men på den tida, så hadde Sevvi helt lyst hår (og nesten noen slags afro-krøller).
(Husker jeg).
Men på 90-tallet.
Så hadde han kanskje fått mye mørkere hår, osv.
Sånn at jeg ikke kjente han igjen, i gangene, på NHI.
(Han gikk kanskje mye i ‘to-spann’ med andre.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var også sånn.
Så var det inkludert to weekend-turer til London.
Og en kveld, så gikk Sevvi og jeg, på McDonalds (for vi hadde vel noen mat-kuponger, som vi ikke hadde fått brukt, eller noe lignende).
Og på veien tilbake til hotellet.
(Dette var i Bayswater-området.
Sånn som jeg husker det).
Så hadde Sevvi funnet fram en lommekniv.
Som han gikk og fekta med.
(For han syntes at London-folk var skumle.
Noe sånt).
Og da var det sånn, at en gjeng, med 3-4 negre, begynte å krangle med oss (på gata).
De lurte på hvorfor Sevvi hadde kniv.
Og dette kan muligens ha vært noe tull, fra Sevvi (tenker jeg nå).
For det minner om en episode, det siste året, på Svelvik ungdomsskole.
(Noen måneder før Weymouth-turen).
Da ble jeg utsatt for mobbing, fra min klassekamerat Odd Einar Pettersen (som satt seg oppå fanget mitt, i bortimot halve storefri, mens han oppførte seg/flørtet, som en dame (han var svær som fullvoksen mann, allerede i sjuende klasse, så det var umulig å få den svære kjøttklumpen/gorillaen, til å flytte seg, uansett hvor mye jeg kjempet imot)).
Sånn som jeg husker dette).
Og da tok jeg første buss hjem (som en slags protest).
Og så måtte jeg ned på lærerværelset, for å snakke med klasseforstander Jan Aakvåg, dagen etter (eller om det var uka etter).
Og da forklarte jeg om hva som hadde skjedd.
Og da sendte Aakvåg meg til ‘mobbing-ekspert-lærer’ Marit Enger.
Men etter dette, så var det vel sånn, at mobbingen ble enda værre.
Så jeg klikka litt (må jeg innrømme).
Og jeg tok med min morfar (Johannes Ribsskog) sin lommekniv (som jeg hadde fått av min mormor, etter at min morfar døde) på skolen (husker jeg).
Og så stod jeg med den, i vindfanget, til hoved-inngangen (på ungdomsskolen) i et friminutt.
For jeg var lei av å bli hersja med.
Og jeg gjorde dette i et slags desperat forsøk, på å få litt respekt/fred, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han indiske karen til Birgitte Ribsskog, er visst en Brighton-basert regnskapsfører med ekspertise innen eiendomsutvikling (fra Grimsby Evening Telegraph 13. juni 1984):
Her er mer om dette:
Enda mer om dette:
Ray/Raymond er visst mer enn 20 år eldre enn Birgitte (og han bor visst nå i Belfast, mens Birgitte har flytta tilbake til Norge, med deres sønn Rufus):
PS 5.
Som jeg har skrevet om i Min Bok, så var det sånn, den første gangen jeg dro på språkreise til Brighton (sommeren 1985) at jeg da bodde hos en vertsfamilien (i Lancaster Road) hvor foreldrene bestod av en britisk mann og en indisk dame, og da holdt STS-språkreiser-skolen til, i en kirke (var det vel) i Hove (hvor hu Birgitte Ribsskog visst har bodd, sammen med han inderen):
PS 6.
Det var forresten sånn.
At Birgitte sin far.
Det var min mors fetter Ola Ribsskog.
Og han var rektor i Bærum.
Og han hadde også en rolle, innen bestyringen, av en norsk språkreise-geskjeft.
Var det vel).
(Jeg var på språkreise tre ganger.
To ganger i Brighton (sommeren 1985 og sommeren 1988).
Og en gang i Weymouth (sommeren 1986).
For å si det sånn).
Og så har hu kanskje møtt han eldre inderen, på et utested (eller noe) om kvelden.
Eller om hu ble kjent med han, gjennom sin far.
Eller om hu (nesten som meg) har hatt Brighton som sitt andre hjemsted.
Og så har hu fortsatt å reise dit, i voksen alder.
Og så har hu på en eller annen måte møtt han inderen, da.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette (fra Asker og Bærums Budstikke 4. februar 1980):
PS 8.
Det er også noe jeg har dobbeltsjekka nå.
Og hu mener visst også, at Leirsund/Skedsmo-farfaren Øivin/Øyvin/Øivind/Øivinn Ribsskog (som var lensmann i Aurskog, blant annet) ble født i Ullensaker (ved Gardermoen).
Men (som jeg har blogget om tidligere) så har hu Samasati Margrete mista en forlovede (eller noe lignende) på grunn av narkotika-overdose.
Så hu har kanskje blitt litt rar etter det.
(Bare navnet hennes er jo rart.
Det navnet (Samasati) er kanskje et navn, som hu selv har kontaktet Folkeregisteret angående (i voksen alder) om at hu ønsket å hete.
Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Enger (fra PS-et overfor) er forresten et stedsnavn.
Så da er det ikke kanskje ikke så dumt.
Men det med Averstad, hva kan det være.
I dødsannonsen står det ihvertfall Lauten.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her kan man se at min grandonkel Øyvin Ribsskog var fra Skedmo (og ikke fra Ullensaker) og at han også hadde en stafett oppkalt etter seg, i sin tid (noe som var nytt for meg, selv om jeg har lest at han også startet skikonkurransen Raumerløpet, var det vel):
Mer om at Christina, Birgitte og (Samasati) Margrete sin farmor hadde pikenavnet Lauten (fra Indre Akershus Blad 31. desember 1983):
Mer om at min tremenning (Samasati) Margrete Ribsskog hadde en kjæreste som døde av narkotikamisbruk (fra Asker og Bærums Budstikke 14. november 2001):
https://www.nb.no/items/868fb35b9e016d29dfe5f9839d3f07d0?page=5&searchText=%22margrete%20ribsskog%22
PS 14.
Mer om at min tremenning Margrete Ribsskog visst også har fornavnet Samasati (av en eller annen grunn):
