Stikkord: Mogan-slekten
-
Enda mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
-
Det her er min oldefar, som visst også ble kalt Nils i Dalen. (Fra Buskeruds Blad 6. januar 1932)
https://www.nb.no/items/55457b6370853d20646c970144997908?page=5&searchText=”mogan”
PS.
Man kan se at min oldemor, visst begynte å kalle seg Mogen, etter at min oldefar døde.
Og det var litt rart, (må man vel si).
For etter å ha drevet med slekts/Rollag-forskning.
Så har jeg tidligere blogget om, at Mogan, det var ‘oss’.
Og Mogen, det var Lensmanns-Mogen, (som vel lå, på den andre sida, av Lågen).
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mine oldeforeldre, (det vil si min farmor Ågot sine foreldre), er visst gravlagt, utafor Flesberg Stavkirke:
https://billiongraves.com/grave/Nils-T-Mogan/15095029?referrer=myheritage
PS 3.
På Dis Gravminner, så står det, at mine oldeforeldre, visst er begravet, i Rollag, (så da kan man kanskje lure litt, for å si det sånn):
-
Min farmor Ågot, ville enkelte ganger nevne ‘a Rigmor’, (som hu sa), på 80-tallet. Og min farmor dro noen ganger med rutebilen, (som hu sa), for å besøke a Rigmor, (hvis jeg ikke tar helt feil). Men jeg skjønte egentlig ikke hvem Rigmor var. (Fra Drammens Tidende 5. mars 2020)
PS.
Rigmor var vel forresten min grandtante, (eller fille-grandtante), som var gift med min farmors yngre bror Gullik Mogan.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Det her må være min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen og dem sitt sted, på Sand/Bergeråsen, antagelig etter at de har pussa opp. (Fra DT/BB 2. oktober 1993)
https://www.nb.no/items/edb2cdea3147c48c14714f60be586aee?page=25&searchText=”77%2035%2082″
PS.
Sist jeg var, på Ulviken, (som eiendommen til Øystein og dem, visst heter).
Det var vel våren/sommeren 1989.
Da Øystein sine adoptivforeldre, (Kai og Reidun), hadde et slags slektstreff, for Reidun sin slekt, (hu var min farmors niese), fra Rollag.
Så det er mulig, at de har pussa opp/bygd nytt, siden den tid.
For sånn som jeg husker det stedet, så var det litt traust/gammeldags.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det kan forresten være sånn, at boligen i annonsen overfor, er en annen bolig, (også med strandlinje), som Kai har leid, (på sine eldre dager).
For jeg søkte på Kai Billy Andersen, og fant da det telefonnummeret overfor, (33 77 35 82).
(For å si det sånn).
Men hvis jeg søker på 66 84 90 40.
(Som også står i annonsen øverst i bloggposten).
Så dukker det opp noe om en Jo Lien.
(Og ikke noe om Kai og dem sitt hus i Marcus Thranes vei, i Lørenskog).
Så det kan være sånn, at Kai leier, av en Jo Lien, (mens Øystein har arvet Ulviken), da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette, (fra Drammens Tidende 21. februar 2000):
https://www.nb.no/items/c380f2962399183f8cf8c88e5a49c49e?page=9&searchText=”84%2090%2040″
PS 4.
Når jeg søker på Jo Lien, så finner jeg blant annet mye om min tidligere kamerat Magne Winnem, (men det kan jo være en annen Jo Lien):
PS 5.
Bjørn Håvard er sønnen til Magne Winnem og Elin fra Skarnes, (jeg passa på deres unge datter Hanne Kristine, da Bjørn Håvard ble født):
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Bjørn Håvard ble visst født, med hjertefeil, (ifølge Magne Winnem, rundt årtusenskiftet).
Så det er kanskje derfor, at han må gå tur, med ‘gamlisene’.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Magne Winnem er nesten ikke til å kjenne igjen, (på pratinga), fra 80/90/00-tallet, synes jeg, (han høres nesten ut som faren til Frode Kølner nå, men det kan muligens være kun i denne videoen):
PS 9.
Når det gjelder væskebalanse.
Så lærte vi i infanteriet, at hvis pisset var gult, så var man dehydrert.
(For å si det sånn).
Så man burde drikke mye væske, (og gjerne forskjellige slag væsker, som vann, saft, juice, brus, og kanskje til og med øl), til pisset ble klart, (ifølge blant annet kompanisjef Isefjær).
(Noe sånt).
Og man skulle også variere, hva man drakk/kjøpte, innenfor hver enkelt ‘væske-genre’, (sånn som jeg forstod kaptein Isefjær).
(Sånn at man for eksempel noen ganger, kjøper seg en ny/’rar’ brus, saft, øl, kaffe/te, rusbrus eller drink, for eksempel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Jeg kan også ta med om.
At vi i militæret lærte om, at man skulle ha med seg, en pose med såkalt ‘koma-blanding’, når vi var på marsjer, osv.
Og koma-blanding.
Det var at man hadde, en gjennomsiktig brødpose, i lomma.
Og oppi den posen, så skulle det ligge en blanding, med for eksempel sukkerbiter, sjokolade, hasselnøtter og rosiner.
(Noe sånt).
Og denne blandingen, skulle man da gå og gomle på, mens man gikk.
Og da gikk man ikke inn i koma, (lærte vi).
Og vi drakk kun vann, mens vi marsjerte/løp/konkurrerte.
(Sånn som jeg husker det).
Vi hadde en vannflaske, som vi fylte opp selv, om morgenen, (og så etterfylte, utover dagen).
(Når det var lunsj, så fikk vi enten saft eller kakao.
Vannflaska hadde også slags innebygd kopp, (nederst på vannflaska), som vi da kunne drikke av, (og som vi prøvde å holde rein, med litt vann, fra vannflaska, for eksempel)).
Så man trenger visst både ‘koma-blanding’ og vann, når man går tur/marsjer.
Ihvertfall ifølge Forsvaret.
Men Magne Winnem var hovedtillitsvalgt, (for hele Forsvaret vel), under førstegangstjenesten.
Så han slapp kanskje å være med på, så mange utmarsjer/turer, osv.
(For å si det sånn).
Og det var muligens bare på øvelser, (og tre-mila osv.), som vi hadde med oss denne koma-blandingen.
Til hverdags, så tok vi vel oss ikke råd til dette.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Dette er hytta til Magne Winnem kan det virke som, (da jeg flytta til England, i 2004, så hadde de ikke hytte, såvidt meg bekjent):
PS 12.
Sjusjøen, (hvor familien Winnem har hytte), var forresten der jeg fikk frostskade på øret, under en førstegangstjeneste-vinterøvelse, i 1993.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Magne Winnem sin kone Elin, er jo fra Skarnes, (som ligger i Innlandet, som Sjusjøen).
Så det er mulig at de har arva hytta, av Elin sine foreldre.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Dette er meg, (og mine klassekamerater), i forbindelse med konfirmasjon. Jeg kalte meg Olsen, på begynnelsen/midten av 80-tallet, ettersom at dette var min farfar, (og resten av min fars slekt), sitt ønske, (sånn som jeg forstod det)
PS.Da vi hadde et slags improvisert slektsråd, (det var jeg som tok opp dette), på Roksvold, (muligens i middagspausen til min farfars familiebedrift Strømm Trevareindustri), høsten 1979.
Så spurte jeg min far og hans slektninger, om jeg skulle hete: ‘Erik Mogan Olsen’.
(For dette var like etter at jeg hadde flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger.
Og min mor hadde bytta navn på meg, fra Olsen til Ribsskog, 3-4 år tidligere.
For å si det sånn).
Men da sa onkel Håkon, at: ‘Mogan det er oss det’.
Så Håkon klagde da, (sånn som jeg forstod det).
Han mente muligens at Mogan, (som var min farmors pikenavn), var de med mørkt hår, (eller om man skal si ‘taterne’ eller samene).
Og så skulle de med lyst/blondt/fint hår, hete Olsen.
(Og ikke Mogan Olsen, som taterne/samene, da.For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men etter dette slektsrådet, (eller hva man skal kalle det).
Så sendte visst ikke min far noe skjema, til folkeregisteret.
(Eller om det var en sånn tiårs karantene, når det gjaldt å bytte navn på nytt.
Også på den tida.
Hm).
Så hos folkeregisteret, så ble jeg fortsatt hetende Erik Ribsskog.
Men min farfar hadde insistert på, at jeg skulle hete Erik Olsen.
(Etter ‘anfallet’ til onkel Håkon).
Så jeg kalte meg Olsen, på skolen.
I alle årene på Berger skole og Svelvik ungdomsskole.
(Jeg måtte ofte krangle med lærere, som mente at det riktige vel skulle være Ribsskog.
Men jeg ga meg ikke.
For å si det sånn).
Helt fram til det andre året, (på handel og kontor), på Sande videregående.
Da syntes jeg, at jeg burde oppføre meg, litt voksent.
Og derfor begynte jeg ikke å kjegle, da den nye klasseforstanderen, kalte meg Ribsskog, (den første skoledagen).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Men det var også sånn.
At noen år før Håkon sa: ‘Mogan det er oss det’.
(Han mente muligens bare at Mogan var Ågot og hennes tre sønner, (min far, Håkon og Runar).
Noe sånt).
Så åpnet min far, en bankkonto for meg, i Svelvikbanken, i navnet Erik Mogan Olsen.
Og det var vel før min mor bytta navn på meg, til Erik Ribsskog.
(Men far glemte kanskje, at jeg het Erik Olsen, (i folkeregisteret da), og ikke Erik Mogan Olsen).
Og sommeren 1991.
(Da jeg dro med min yngre halvbror Axel, til Roksvold, på sommerferie).
Så lå det et brev fra Svelvikbanken, på kjøkkenet, til bestemor Ågot.
(Noe bestemor Ågot viste meg.
Som vanlig).
Og det brevet var til Erik Mogan Olsen.
Og det hadde kommet fram.
Men Svelvikbanken var ikke fornøyd.
Dette var ikke et navn som de klarte å finne, i folkeregisteret.
Så de ønsket at jeg skulle ta med brevet, til Svelvikbanken.
Noe jeg gjorde, (med Pia og Axel på slep), en dag.
For jeg hadde ikke fått feriepenger enda, fra OBS Triaden.
(De hadde en ‘russisk’ ordning, den sommeren).
Og derfor ville jeg ta ut, de pengene, som var, på denne kontoen min.
Men mora til Anders Røkås, (var det vel), jobba i banken.
Og da jeg ga henne brevet.
Så jubla hu, som om hu hadde vunnet i Lotto.
Og så nekta hu, å gi meg pengene, på kontoen.
Så jeg måtte ringe det sjaue-firmaet, som Axel sin far Arne Thomassen hadde shanghaiet meg til, å jobbe for, noen måneder tidligere.
Og så ba jeg de om feriepenger.
(Jeg tjente vel cirka 4.000 – 5.000 på en helgs sjaue-arbeid, hos Forsvarets Overkommando.
Ledet av min tidligere stefar Arne Thomassen.
Så da fikk jeg 400-500 kroner inn på kontoen, (denne sommeren), i feriepenger.
Nok til å kjøpe togbillett tilbake til Oslo, (hvor jeg leide av min tidligere stefar og Mette Holter), osv.
For min far ga meg ikke noen penger, for å jobbe, på hans byggeprosjekt i Sandsveien, (noe han shanghaiet meg til å gjøre, under dette feriebesøket).
Og min farmor Ågot, ga meg ikke noen penger.
Hu var sur, fordi at jeg lot min yngre halvbror Axel tigge til seg, en myntsamling, som jeg hadde fått av min farmor, (det var ikke så veldig sjeldne mynter, kun utgåtte et-øringer osv.), noen år tidligere.
Så min tidligere stefar Arne Thomassen sin samboer Mette Holter, som jeg leide et rom av, på Furuset, (en avtale som min lillesøster Pia egentlig hadde inngått, men hu trakk seg).
Hu fikk meg til å klage, til OBS Triaden, da jeg kom tilbake til Oslo.
(Noe sånt).
Sånn at jeg fikk noen feriepenger, før jeg skulle på guttetur, til Gøteborg, (hvor jeg ferierte den sommeren, siden at det var så mye fotball-opptøyer, i Brighton, sommeren før).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det med at de med mørkt hår, i slekta, heter Mogan.
Det stemmer med min kusine Susanne.
(Som er en av døterene til min fars yngste bror Runar).
Hu heter Susanne Mogan Eskildsen, (som gift).
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og Mogan er vår farmor Ågot sitt pikenavn.
Det vanlige er vel, å bruke sitt eget pikenavn, som mellomnavn.
(Når det gjelder gifte kvinnfolk).
Men Susanne sitt pikenavn var Olsen.
Og hennes mors pikenavn var Larsen.
Så hvorfor Susanne har beholdt sin fars mellomnavn Mogan.
Men ikke har beholdt farens etternavn Olsen.
Det er litt rart, (vil jeg si).
Hu burde vel ha hett Susanne Larsen Olsen.
Før hu ble gift.
(Eventuelt bare Susanne Olsen).
Så at hu da bruker farmora vår sitt pikenavn som mellomnavn.
Da forbigår/fornærmer hu både Larsen og Olsen, (må man vel si).
Men så har hu vel også mørkt hår, (som den eneste av ‘ungane til Runar’, (muligens med unntak av Runar sin yngste datter Benedicte, som forresten også kaller seg Mogan)).
Så det passer jo med ‘tater/same-teorien’, (i det øverste PS-et), for å si det sånn.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det er mulig, at det ikke er så bra navn-skikk, å bruke to sen-navn.
Susanne Larsen Olsen, for eksempel.
Det høres vel litt rart ut.
Mens Mogan Olsen.
Det klinger kanskje bedre.
Fra gammelt av, så kalte man seg vel opp, etter både sin fars navn og etter hjemstedet.
(For eksempel så husker jeg min oldemor, (min farmor Ågot sin mor), sin fosterfar og onkel Gullik Gulliksrud Gulliksen.
Han kalte seg Gulliksrud etter bostedet.
Og Gulliksen etter faren.
Og seinere het han Gullik Tråen, (etter gården Tråen, som han vel kjøpte en del av), og fant Tråen-skatten, (en kjent viking-skatt)).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mens faren min åpna en konto for meg, i Svelvikbanken.
En sommer, (var det vel), på midten av 70-tallet.
Så stakk han, til Terian, (som de sier), og tok seg, en halvliter.
(Promillegrensen var høyere på den tida).
Og så lot han meg bli stående igjen aleine, i banken.
Men jeg mener å huske, at min far sa, (før han stakk til Terian), at kontoen min skulle være i navnet Erik Mogan Olsen.
Og det er mulig at jeg gjentok det, (ovenfor bankfolka), mens min far satt på Terian.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min døve kusine Lene er visst født utenfor ekteskap, (kan det virke som). Noe sånt
PS.Her er mer om dette:
https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#PS 2.
Min mor Karen, babla om, da vi bodde, i Mellomhagen, (hvor vi bodde fra 1976 til 1978), på Østre Halsen.
At Tone var for ung, da hu fikk Lene.
(Noe sånt).
Så Håkon og Tone kunne kanskje ikke gifte seg før.
Siden at Tone så så ung ut.
(Hva vet jeg).
Eller, Tone var nok en ‘hippie-chic’.
Litt som hu Heidi, (fra parfymeriet i Sande), som satt bak meg, i klasserommet, det andre året, på handel og kontor.
(Hu som jeg kontakta, på Facebook, for noen dager/uker siden.
Noe jeg blogga om).
Hu fortalte om, (i klasserommet), at de gikk med slengbukser, (da hu var tenåring), og kalte vanlige olabukser for: ‘Pølsebukser’, osv.
(Noe sånt).
Og det at Håkon og Tone hadde perleforheng, (mellom stua og gangen), på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
(Noe jeg blogga om, for noen uker siden).
Det passer jo med det, at Håkon og Tone, var litt hippier/blomsterbarn, (som liksom var i tidens ånd, på den tida, for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Onkel Runar gikk visst på tannlegehøyskole, da han gifta seg.
(Kan man se øverst i bloggposten).
Runar kalte seg visst: ‘Stud. odont’, da han gifta seg.
(Ifølge DT/BB 4. desember 1972).
Min fetter Ove ble født i 1973.
(Ifølge min MyHeritage-konto).
Så de gifta seg nok fordi at Inger var på tjukka.
(Noe sånt).
Og det at Runar kalte seg ‘Stud. odont’, istedet for tannlegehøyskole-student, (for eksempel).
Det er kanskje litt sånn ‘Erasmus Montanus-aktig’.
Hm.
Inger fikk seg vel forresten ikke noen egen utdannelse/karriere.
Hu har vært husmor for Runar, i alle år, og født fem barn for han.
Og hu har også jobba litt, som kontordame/tannlege-assistent, for onkel Runar, på hans tannlege-geskjeft, i Ås.
(Noe sånt).
Og Håkons kone Tone, fikk seg heller aldri noen utdannelse.
Men hu ble seinere opptatt av oppussing, (og slørhale-gullfisker), på 80-tallet, (husker jeg).
(Og hu har til tider slitt, med sin døve datter Lene.
Vil jeg si at det noen ganger kunne se ut som.
For Tone måtte noen ganger gestikulere veldig raskt, med døvespråk-tegn og ‘grimaser’.
For å få Lene til å slutte å være sta/vanskelig, (eller hva man skal si).
Sånn som jeg husker det, fra 80-tallet, osv).
Og både Håkon og Runar, er yngre enn min far.
Så jeg er gromgutten, (på Roksvold/i slekta), da.
Siden at jeg er eldste sønn av eldste sønn, (etter min farfar Øivind).
Og det er ingen andre som er.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var forresten sånn.
At da jeg var fire år.
Så bodde jeg, sammen med min mor, stefar og lillesøster Pia.
I Storgata, på Østre Halsen.
(Vi bodde vel der fra våren 1974 til sommeren 1975.
Noe sånt).
Og da dro min mor meg med til tannlegen, (husker jeg).
Og tannlegen ga meg, et sånt tannlege-speil, (et sånt instrument, med et lite speil på enden), mener jeg å huske.
(Av en eller annen grunn).
Og det tannlege-instrumentet tok jeg vel med, til Roksvold/Sand.
(En gang min lillesøster Pia og jeg var på besøk der).
Så det er mulig, at onkel Runar, (som er tannlege), ikke likte det.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
