johncons

Stikkord: Monica Lyngstad (Fra Røyken)

  • Mer om min søster Pia

    Nå fant jeg jo, (når jeg søkte, om min lillesøsters venninne Monica Lyngstad).

    Noe om min lillesøster Pia, i Aftenposten.

    Og det var at hu pleide, å sitte, i Botsparken, (ved Politihuset på Grønland vel).

    (Istedet for å være, i Frognerparken, (for eksempel), hvor ‘vanlige’ folk går.

    Må man vel si).

    Så Pia er rimelig sær da, (må man vel si).

    Og hu gjør også et poeng av, at det ikke er så mange ‘trend-folk’, i Botsparken.

    Så min søster stigmatiserer ‘englebarn’/’goyim’, da.

    (Noe sånt).

    Så min lillesøster er fascist, (må man vel si).

    Det er mulig at hu er nazist.

    Og at den SU-plakaten, som hu hadde, på rommet sitt/vårt, (hos bestemor Ågot), da hu gikk, på videregående.

    Var noe slags gateteater/spill.

    Hm.

    For jeg kjenner igjen, det om ‘trend-folk’.

    Blant annet, fra da Pia satt på med meg, til begravelsen, til vår grandonkel Gunnar Bergstø, i 2001.

    Da henta jeg Pia, i Tromsøgata.

    Og så kjørte jeg ved Rådhuset, (mens jeg prøvde å finne veien, til Drammen, vel).

    Og da, så sa Pia, (mens ei tynnkledd dame, gikk foran bilen, i et gangfelt).

    At klærna hadde blitt så små, ‘i våre dager’.

    Så Pia er nedlatende mot ‘main-stream’/middelklasse-folk da, (kan det virke som).

    Og min stesøster Christell var også sånn, at hu ikke likte ‘englebarn’, husker jeg, (fra oppveksten vår, på Bergeråsen).

    Så det er mulig, at Christell og Pia, er nazister.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    trendfolk stigmatiseres

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/monica-lyngstad-er-min-sster-pia-sin_14.html

    PS 2.

    Og da jeg studerte IT, ved ingeniørhøyskolen, (HiO IU), fra 2002 til 2004.

    Så var det noen, (som ofte satt på bakerste rad der), som sa om meg, (og som muligens var fargeblinde), at jeg alltid gikk, med samme skjorte, (enda jeg bytta skjorte/trøye, hver dag).

    Så jeg ble altså skvisa, mellom noen ‘fargeblinde idioter/nerder’, på ingeniørhøyskolen og ei fascistisk/nazistisk søster, som ikke kunne fordra moteklær.

    (Noe sånt)

    Så jeg brukte nok, for mye tid/penger, på klær, (på 00-tallet).

    Siden at det da, ble vanskelig, å finne klær, i klesbutikkene, (husker jeg, at jeg syntes).

    (Og jeg hadde også, en yngre halvbror, (nemlig Axel), som hadde bodd, på Vestkanten, (Røa), og som var veldig opptatt, av klær, (og som blant annet gikk med sossete/snobbete Gant-klær, (som han hadde kjøpt, på salg, på Egertorget), fra han var, i midten, av tenårene, vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Svigermora til Monica Lyngstad er død, (kan det virke som)

    svigermor død

    PS.

    Monica Lyngstad bor like ved Blakstad, (i Asker), hvor jeg ble tvangsinnlagt, ifjor:

    like ved blakstad

    PS 2.

    Monica Lyngstad sin samboer, er skuespiller, (kan det virke som):

    skuespiller

    PS 3.

    Monica Lyngstad sin samboer, er visst også gullsmed, (på Majorstua), kan man se, på mobilnummeret:

    gullsmed majorstua mobilnummeret

    http://bjaarstad.no/kontakt/

    PS 4.

    Monica Lyngstad sin samboer, har visst gått konkurs, (eller noe i den duren), kan det virke som:

    samboer konkurs hm

    PS 5.

    Monica Lyngstad sin samboer, har visst designet smykker, for Bertine Zetlitz:

    smykker zetlitz

    PS 6.

    Monica Lyngstad sin svigerfar, er visst også død:

    svogerfar også død

  • Monica Lyngstad er min søster Pia sin ‘bohem-aktige’ venninne, (og personen som har gitt meg ideen, til å skrive, Min Bok-bøkene, må man vel si)

    monica lyngstad

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html

    PS.

    Mer om Monica Lyngstad, (som solgte hasj osv., på begynnelsen av 90-tallet, (husker jeg), men som nå har blitt mer, som en ‘mainstream-person’, kan det virke som):

    solgte hasj osv på begynnelsen av 90-tallet

    PS 2.

    Min søster Pia, (her med feilstavet etternavn), fikk visst ikke lov til, å være med, på bildet:

    pia fikk ikke være med på bildet

    PS 3.

    Hvem hu Carina Dahl er, (som er nevnt, i PS-et ovenfor).

    Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).

    På begynnelsen av 90-tallet, (og også seinere vel).

    Så var det Siv, (fra Røyken/Hurum), som var den tredje venninna liksom, (sammen med min søster og Monica Lyngstad).

    Det var min søster Pia, Monica Lyngstad og Siv (fra Røyken/Hurum), som bodde sammen, i et bofelleskap, i Christies gate, (på Øvre Grunerløkka), det året, som jeg var, i militæret, (studieåret 1992/93), husker jeg.

    Og der bodde det ingen Carina Dahl, (såvidt jeg kan huske, ihvertfall).

    (Selv om de hadde andre venninner, på besøk der.

    Som ei Elisabeth, (eller noe sånt), var det vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Norge

    I dag, så var jeg og klipte meg, på St. Hanshaugen.

    Jeg fikk liksom, så mange ‘antenner’, i håret, da jeg klipte meg forrige gang, (på Grunerløkka), syntes jeg.

    Så nå bytta jeg frisør.

    Jeg har ikke så god råd, som arbeidsledig, ellers hadde jeg kanskje gått, til Alex frisørsalong, på Oslo City,  (for eksempel), hvor jeg pleide å klippe meg, rundt årtusenskiftet, (hvis den frisøren fortsatt finnes).

    Men jeg gikk, til den frisør-salongen, i Waldemar Thranes gate, som ligger like ved ‘Rimi-bygget’, (i Waldemar Thranes gate 5), hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004, (mens jeg jobba, som butikkleder, i Rimi).

    Det var noen nye folk, som jobba der.

    (To utlendinger.

    En mann og en dame).

    Så jeg spurte etterhvert, om det var den samme frisørsalongen, som jeg hadde klippet meg i, rundt årtusenskiftet.

    For jeg varierte litt, (hver måned), hvor jeg klipte meg.

    På den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Rundt 1997, så klipte jeg meg, ovenfor Tranen der cirka, ved Alexander Kiellands plass.

    Og jeg klipte meg også, en del ganger, på Østbanehallen og på Gunerius, (var det vel).

    (Det var samme frisør-firma, som hadde begge disse frisør-salongene, (på Østbanehallen og Gunerius), sånn som jeg husker det.

    Og etter at jeg ble butikksjef, i 1998.

    (Var det vel).

    Så begynte jeg, å klippe meg, hos frisører, hvor det kosta cirka 500 kroner, å klippe seg.

    Det var Alex frisørsalong, på Oslo City, (som nevnt).

    Og Adam og Eva, i Arkaden, på Aker Brygge og vel også på Bislett.

    (Noe sånt).

    Og jeg klipte meg også, andre steder, for jeg ble liksom aldri fornøyd, når jeg klipte meg, i Norge.

    I England, så sier de ‘number 4’ osv., når det gjelder lengden, på sidene.

    Men her i Norge, så sier man bare: ‘Kort’.

    Og da blir det opp til frisøren, å bestemme, (må man vel si).

    Og noen ganger, så var jeg fornøyd, (med klippen).

    Men så gikk jeg dit, neste gang.

    Og så ble det ikke like bra da, (ofte), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Hu frisør-dama, (på St. Hanshaugen), som jeg huska, fra rundt årtusenskiftet.

    Hu var fra Latin-Amerika, sa han pakistanske frisøren, (som hadde tatt over denne frisør-salongen, i Waldemar Thranes gate, virka det som), i dag.

    Og hu har jeg skrevet om, i Min Bok 5.

    For kanskje den tredje eller fjerde gangen, som jeg klipte meg der, (rundt årtusenskiftet).

    Så spurte hu: ‘Er du Erik?’, (eller noe i den duren).

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så jeg var nesten, litt som en slags kjendis, før jeg flytta til England, (må man vel si).

    For en gang, (som jeg vel også har skrevet om, i Min Bok 5), så var det noen, ved bussholdeplassen, utafor regjeringsbygget, (på den tida, som jeg studerte, ved HiO IU, hvor jeg studerte, fra høsten 2002 til våren 2004), som prata om det, at jeg jobba, på Rimi Bjørndal, (husker jeg, at jeg overhørte).

    Men det var jo ved siden av studiene.

    (Og det var fordi, at folk, på Rimi sitt hovedkontor, (nemlig distriktsjef Anne-Katrine Skodvin), spurte meg, om jeg kunne jobbe der.

    Og ikke fordi, at jeg var så fan, av stedet Bjørndal, liksom.

    For å si det sånn).

    Og dette var en ung mann og en ung dame, (på den bussholdeplassen).

    (Som var i begynnelsen av 20-årene, (eller noe sånt), vel).

    Så jeg ble liksom baksnakket da, av folk som jeg ikke hadde sett før engang, (husker jeg).

    Så jeg var nok ganske kjent, (siden at jeg hadde jobbet, i så mange matbutikker, og siden at jeg hadde vært ganske mye, ute på byen, osv.), også før, jeg begynte, å blogge.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og da jeg skulle ta bussen, (nemlig Rykkinn-bussen), tilbake til Høvik.

    (Etter å ha vært på Ikea og Kiwi, osv.).

    Så gikk jeg på bussen, og ‘scannet’ reisekortet.

    Men det lyste ikke grønt.

    Og jeg hørte ingen lyd.

    Men det stod noe tekst, på skjermen, til sjåføren, (som var en pakistaner, (eller noe sånt), i 50-60-åra).

    Og jeg spurte om det var greit.

    Og da måtte jeg lese av kortet på nytt, (sa sjåføren).

    Og så sa sjåføren noe om validering, (på sitt gebrokne norsk).

    Men jeg gjorde jo unna, det validerings-greiene, i går, (onsdag), etter at jeg hadde ‘ladet’ opp kortet, med penger og reisetid, liksom.

    Så buss-sjåføren ‘kvema’, må jeg si.

    Og jeg sa det, at vanligvis, så lyser det grønt.

    (Når man scanner reisekortet, på bussen).

    Og da sa buss-sjåføren, at det hadde lyst grønt.

    Og da sa jeg det, at: ‘Da har du sett noe, som jeg ikke har sett’.

    (For dette grønne lyset, er ganske stort, da.

    Dette er et lys, som kan sees, rundt hele leseplaten, liksom.

    Så det er vanskelig, å unngå å se det lyset, når det først lyser, (vil jeg si)).

    Så den personen, som hadde den ideen, å gå bort fra, de gamle busskortene.

    Og heller ha disse digitale reisekortene.

    Den personen, må nok ha vært mindre begavet, (mistenker jeg).

    Og de norske folka, aksepterer alt tullet, (rundt disse reisekortene), uten å klage, i avisa, for eksempel.

    (Akkurat som de aksepterer, å bli hånet, (som kunder), på Kiwi Mølla.

    Siden at den butikken, har sett ut, som noe fra en krigssone, i flere uker, under en såkalt ‘ombygging’).

    Min morfars onkel Asbjørn Dørumsgaard sa, i et intervju, med NRK radio, (det var vel Herbjørn Sørebø, som intervjuet han).

    At: ‘Mye av ulykka i verden, skyldtes det, at folk ikke turte, å si fra’.

    Og sånn er det nok enda, (virker det som).

    (Selv om dette kanskje høres litt rart ut, at ‘alle’ nordmenn, liksom er sånn, at de ikke tørr å si fra, hvis noe er galt.

    Men man kan lure ihvertfall, mener jeg.

    På hva grunnen kan være, til at ingen liksom rydder opp i noe, i dette landet.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og det som skjedde så, var at broren til buss-sjåføren, (eller noe sånt).

    Han satt seg, på setet ved siden av meg, (på bussen), mens han leste om Trumf-kort, på sin smart-telefon.

    Og han utlendingen, (tror jeg at han var, selv om jeg ikke så, så nøye på han), var nesten like stor, som meg.

    Så det ble veldig trangt og intimt, (må man vel si), på den trange bussen.

    (Ikea-bussen virka mye mindre trang, må jeg si.

    Det var en ny type Ikea-buss i dag, virka det som).

    Og selv om det ble ledig, på de andre setene, (når folk gikk av bussen, her og der).

    Så ble han klamme utenlanske gubben, bare sittende, ved siden av meg.

    Så dette var som noe klamt og ekkelt, må jeg si.

    Så heia Bærum, må jeg si da.

    Og heia Norge, som ser på, at jeg ikke får rettighetene mine.

    Og det er det.

    Nordmenn sitter og ser på.

    Min søsters venninne Monica Lyngstad, sa en gang det, på den tida, som hu bodde, sammen med min søster Pia, i et bofelleskap, i Christies gate, at: ‘Dykk sit og glor’.

    Og det er det visst flere i Norge, som gjør, virker det som.

    Men at folk ikke får rettighetene sine, og blir tulla med, på noe slags forskrudd sharia/vendetta-aktig måte, når de går ut døra.

    Skal det være underholdning, liksom?

    Da er det sånn, at folk, lider av, at de er avstumpede, (som vi vel lærte om på skolen, at betydde kynisk, eller noe i den duren), vil jeg si.

    Har nordmenn blitt et avstumpet folkeslag?

    (Eller har de vært det, hele tiden.

    Og er alt pratet om demokrati osv., bare noe tomt snakk, her i landet?).

    Det kan man lure på, mener jeg.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg lurer på om det var i Iduns gate, at Christell bodde, da hu bodde, på Grunerløkka, (eller i Oslo 1, som det het, i gamle dager), fram til sommeren 1993, (var det vel)

    iduns gate

    http://kart.gulesider.no/?q=iduns%20gate%2C%20oslo

    PS.

    Jeg husker det, at da jeg hjalp min søster Pia, med å flytte, fra Christies gate, sommeren 1993.

    Så var det sånn, at storebroren, til Pia sin ‘Christies gate flat-mate’ Monica Lyngstad, kjørte Pia sine ting, til Iduns gate, (hvor Christell bodde, og nesten falt ut av vinduet, da vi dukka opp der, husker jeg).

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

    Og Pia dro meg med, ned til Christell, (i Iduns gate), en god del, sommeren 1993, (husker jeg).

    (Etter at Pia, hadde flytta inn, hos meg, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen).

    Og det var sånn, at Pia ville, at hu og jeg, skulle ta over Christell sin leilighet, i Iduns gate, (sommeren/høsten 1993), husker jeg.

    Så Pia og jeg, var på visning der da, (husker jeg).

    Men vi hadde ikke penger, til depositumet.

    Og det har jeg tenkt mer på, seinere.

    At Pia hadde kanskje forestilt seg det, at Christell ville si, (til husverten), at han ikke trengte, å sende tilbake, Christell sitt depositum.

    (Noe sånt.

    Altså, at Christell lot Pia og meg, få låne, sitt depositum, da).

    For Pia pleide å si, at Christell hadde ganske mange tusen, i banken, (mener jeg, å huske), på den her tida.

    Men Christell sa ikke noe sånt, da Pia og jeg var der, på visning, (husker jeg).

    Og det endte med, at noen andre, (som var der, samtidig med Pia, meg og husverten), fikk ta over, den nevnte leiligheten.

    (For jeg mener å huske det, at Christell sa til en ung mann, (som jeg ikke kjente), at han og hans kamerater, kunne få ta over fasttelefon-abonnementet, til Christell, (og dem, for hu bodde vel muligens der, sammen med hu Hege, som seinere fikk etternavnet Snoghøj, da hu gifta seg, med Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj, (i Hallingdal), sommeren år 2000).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Han som tok over leiligheten, til Christell og dem, i Iduns gate.

    (Sommeren 1993).

    Det tenker jeg nå.

    At kan muligens ha vært, lillebroren til Hege, (som ble gift, med Christell sin storebror Jan Snoghøj, i år 2000).

    For jeg husker det, at han lillebroren, holdt tale, i Hege og Jan sitt bryllup, (i Hallingdal), sommeren år 2000.

    Og han som holdt den talen, (som handla en del om Christell vel, men han snakka ikke så høyt), ligna vel litt, på han som tok over leiligheten, til Christell, (i Iduns gate), syv år tidligere, (tenker jeg nå).

    (Noe sånt).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Så jeg lurer på, om han som tok over, etter Christell, (i Iduns gate), muligens kan ha vært, Morten Lund:

    morten lund hm

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/10/jeg-sendte-en-facebook-melding-til-en.html

  • Min Bok 5 – Kapittel 60: Nyttårsaften 1998

    Nyttårsaften 1998, (altså den siste dagen i 1998), så ble jeg vel først invitert til å møte Pia og Siv fra Røyken, hjemme hos Pia, i Tromsøgata vel.

    Pia og Siv var begge unge mødre, på den her tida.

    Og begge hadde fått barn med fargede fedre, da.

    Jeg husker best at Siv fra Røyken var sammen med en kjempesvær neger, da hu, Pia og Monica Lyngstad bodde i Christies gate.

    På den samme tiden som jeg var i Geværkompaniet.

    (Som jeg har skrevet om i Min Bok 3).

    Men jeg lurer på om det er en annen farget kar, som er faren, til hennes sønn Dennis.

    For Dennis er vel halvt asiatisk, tror jeg muligens.

    (Og ikke halvt afrikansk, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siv fra Røyken var forresten veldig nærtagende, når det gjaldt Dennis, som var litt kalvbeint, (eller noe sånt), vel.

    For jeg husker det, at i mora mi sin 50-års dag.

    Ute i Holterveien, i Drøbak.

    (Som var sommeren 1998, da.

    Altså cirka et halvt år før det her.

    Noe sånt).

    Så ble det dramatikk.

    For Siv fra Røyken, hu ble plutselig vonbråten, da.

    Fordi at noen hadde sagt noe stygt om sønnen hennes Dennis, som var kalvbeint, (eller noe sånt), da.

    (Noe sånt).

    Så Siv fra Røyken hu lagde nesten skandale, i mora mi sin 50-års dag, da.

    For hu rømte bare plutselig med den første bussen, tilbake igjen til Oslo, da.

    Uten å vente på Pia og meg, som hu vel hadde dratt dit sammen med, (hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er mulig at den nyttårsaftenen, hos Pia i Tromsøgata, var nyttårsaftenen, i 1997.

    Det var ihvertfall en nyttårsaften, som jeg først var innom Pia, i Tromsøgata.

    (Det andre stedet hu bodde, i den gata).

    Og så dro jeg videre derfra, og til David Hjort, som bodde noen få kvartaler unna søstera mi, litt nærmere Sofienbergparken og litt nærmere Akerselva, enn der søstera mi bodde, da.

    Bare et steinkast unna cirka, da.

    (Like ved Freia sjokoladefabrikk der, var det vel at David Hjort bodde).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Eller, David Hjort, han bodde jo på Bjørndal også.

    Så det er kanskje riktigere å si, at det var mora til David Hjort, som bodde ved Freia sjokoladefabrikk der.

    På Sofienberg.

    Eller Grunerløkka, som David Hjort vel kalte det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den første gangen, som jeg var på fest, i leiligheten til mora til David Hjort der.

    (Må det vel ha vært).

    Det var mens jeg fortsatt jobba på Rimi Bjørndal, husker jeg.

    David Hjort ba blant annet Hava, (fra Rimi Bjørndal), og meg, på en fest, husker jeg.

    (Rundt årskiftet 1997/98 en gang, må vel det her ha vært).

    Og jeg var litt sliten, etter mye jobbing.

    Så jeg kom meg ikke på den her festen, før et stykke ut på kvelden, da.

    Og da hadde hu Hava gått hjem allerede, husker jeg.

    Men hu Hava, hu fortalte meg en gang på jobben, (eller på bussen hjem fra jobben, eller noe sånt).

    At hjemme hos mora til David Hjort, så hadde det vært ‘veldig rotete’, da.

    Da hu selv hadde dukka opp der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og David Hjort, han hadde en kamerat, som het Roger, som jobba i et firma, som dreiv med utleie, av diskotek-utstyr.

    Så jeg fikk prøve meg litt som DJ og, (husker jeg), på en fest, hjemme hos David Hjort, en gang, (på den her tida), da.

    Og Roger, (må det vel ha vært), han mente at jeg så ganske kul ut, som DJ da, (eller noe sånt).

    (Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den nyttårsaftenen, hjemme hos mora til David Hjort.

    Så husker jeg det, at det ikke var utrolig mange folk der.

    Men noen hadde tatt med ei femti år gammel dame dit, husker jeg.

    Som oppførte seg ganske ungdommelig, da.

    Og jeg husker at jeg begynte å dra hjem, mens vi gikk oppe i Sannergata der, (eller noe).

    For jeg ble litt fornærmet, over noe, tror jeg.

    Men at noen folk, (et par vel), som var på festen, fikk overtalt meg, til å bli med å feire mer, (eller noe sånt).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det må vel ha vært en annen gang, som jeg husker det, at David Hjort dro meg med, hjem til Roger, (han som jobba i det diskotek-utstyr-firmaet), på Sagene, på nyttårsaften.

    Det må nok ha vært nyttårsaften 1998, mener jeg å huske.

    Jeg husker at Heidi, (fra Nord-Norge), også var hjemme hos Roger fra Sagene.

    Og at hu vel sa til David Hjort at jeg hadde kule bukser, (eller noe sånt).

    (For jeg brukte det kredittkortet jeg fikk av DNB, (da jeg ble butikksjef), da.

    For å prøve å liksom få meg en garderobe, da.

    Men det ble til at jeg kjøpte mye ‘kule’ klær, liksom.

    (Ihvertfall en god del).

    For jeg syntes at det var vanskelig å finne klassiske klær, i Oslo, da.

    For det gikk mest i moteklær, i klesbutikkene i Oslo, husker jeg, at jeg syntes).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tror at foreldrene til Roger, også var på den her festen.

    Som var rimelig sivilisert, vel.

    Og jeg husker at Roger hadde noen dyre after-shave-flasker eller deo-spray-flasker, på badet sitt.

    For på slutten av 90-tallet, så var det liksom moderne, å ha dyre merkeklær og sånn, da.

    Omtrent som det var midt på 80-tallet.

    Da Ball og Poco Loco var to av de store merkene, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at når klokka begynte å nærme seg 24.

    Så var vi, i en park, på Sagene der.

    (For å sende opp og se på raketter og sånn, da.

    Som ihvertfall David Hjort hadde, sikkert).

    Og da sa David Hjort det, (husker jeg), at årets sitat, det måtte være Bill Clinton, som hadde sagt: ‘I did not have sex with that woman’.

    Og en bil, som stod parkert, like ved den her parken.

    (Med noen unge pakistanske menn i, var det vel).

    Den spilte Prince, med sangen ‘1999’, ganske høyt, på bilstereoen da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 4 – Kapittel 15: Pia sine venninner kommer på besøk på Ungbo

    Pia hadde også noen venninnebesøk, den tida, som hu bodde, på Ungbo.

    Blant annet, så var Monika Lyngstad der, og rappa en ost, på Torgbua, en søndag, (som jeg var med søstera mi og Lyngstad ned til Torgbua), husker jeg.

    Lyngstad røyka også hasj, før hu skulle sove i stua der, husker jeg.

    Og hu sa til Glenn Hesler og meg, at vi skulle få ‘alt unntatt sex’.

    I et forsøk på å få oss ut på terrassen sammen med henne og Pia.

    For de satt på terrassen og spiste mat og drakk vin vel.

    (En gang sommeren 1994, må det vel ha vært).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det virka også som at søstera mi, prøvde å få Monika Lyngstad og meg, til å bli et par.

    En gang nede i Oslo sentrum, (på den her tida), så fikk hu Monika Lyngstad og meg, til å gå arm i arm, husker jeg.

    En gang vi skulle ut på byen, eller noe.

    Men jeg syntes egentlig at Pia sin andre venninne, Siv Hansen, var søtere, enn Lyngstad, som var veldig tynn og som et beinrangel da, (må man vel si).

    Men dette skjønte nok Lyngstad, (tror jeg), for hu fikk et raseriutbrudd, mot Siv Hansen, en gang, som både Siv og Monika var på besøk hos Pia, på Ellingsrudåsen, og jeg kanskje kastet et blikk på Siv, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, da jeg satt på T-banen, ned til byen, sammen med søstera mi og Monika Lyngstad.

    Så fortalte Lyngstad det, til søstera mi og meg, da.

    At hu hadde sett på et program om apekatter, på TV.

    Og da hadde hunn-apekattene sitti og ‘dratt seg i fitteleppene’, osv., sa Lyngstad, da.

    (For å få oppmerksomhet, fra de hannlige apekattene, vel).

    Men da sa jeg ikke noe, husker jeg.

    For jeg syntes at dette var et litt spesielt tema, å prate om, på T-banen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg må også innrømme det, at Pia hadde et brev, fra Monika Lyngstad, liggende i stua, på Ungbo der.

    Og da må jeg innrømme det, at jeg leste litt i det brevet, en gang, som jeg kjeda meg.

    (For jeg hadde jo for eksempel ikke internett, på den her tida, i 1994, deromkring, da.

    For å fleipe litt).

    Og da var dette et brev, som Lyngstad hadde skrevet til søstera mi, fra Spania.

    Og Lyngstad hadde skrevet noe om at hun for første gang i sitt liv, hadde hatt god sex, osv.

    Og jeg husker også at Lyngstad fortalte fra den her Spania-turen.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Ihvertfall så fortalte hun fra en eller annen Spania-tur, en gang, da.

    Og spanjolene, de hadde visst ikke trodd at det, at Monica Lyngstad var norsk, sa hu.

    For spanjolene, de trodde visst at alle i Norge hadde blondt hår, (sa Lyngstad), og Lyngstad var brunette, da.

    Og ei spansk dame hadde visst også knust et ølglass, i trynet, på Monika Lyngstad, nede i Spania der, siden hu hadde blitt sjalu på Lyngstad da, (var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siv, (fra Røyken), hu var også aleine, på besøk, hos Pia, på Ungbo, et par ganger.

    Den ene gangen, så syntes hu at jeg brukte for mye chillisaus, på Pizza Grandiosa-en min, (mener jeg å huske).

    Men hu likte en sang, som var på MTV, (eller noe), da, som var Smashing Pumpkins, med ‘Disarm’.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    En annen gang, som Siv var der, et års tid seinere, kanskje.

    Så prata hu dritt om Dr. Alban, (husker jeg), og sa at han var så døv da, (eller noe).

    Og Siv sa også det, at Snoop Doggy Dogg var mye kulere, enn Dr. Alban, da.

    (Jeg selv, jeg likte hverken Snoop Doggy Dogg, eller Dr. Alban, (må jeg si).

    Og jeg syntes vel kanskje at Siv var litt umoden, siden hu var så opptatt av de her rap-artistene, enda hu vel da var godt over 20 år).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siv fortalte også det en gang, (hvis jeg ikke har skrevet om det tidligere), at faren hennes, han var oppfinner.

    Og Siv pleide også å jobbe, i elektronikk-firmaet, til faren sin, noen ganger, i ferier, osv.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så kom også Christell på besøk, hos Pia, på Ungbo.

    Så Christell satt plutselig i stua, på Ungbo der, en søndag da, da jeg våkna.

    Og da dro Glenn Hesler og jeg, (og muligens Axel vel), og leide en videofilm, på en videosjappe, på Rasta, (for Glenn hadde bil da), husker jeg.

    Og det var ‘The Last Action Hero’, med Arnold Schwarzenegger, mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke sånn, at Pia noen gang hadde med seg noen venninner, fra barnehagen, hvor hu jobba, i Oslo Vest, nemlig Tussebo barnehage.

    Men en gang som han i Fremskrittspartiet, med lapp over øye, (nemlig Henning Holstad), var om på nyhetene, på TV, så fortalte Pia, at det var sjefen hennes.

    (Eller eieren av barnehagen hu jobba i, mente hu vel).

    Og Pia fortalte også det en gang, at noen barn, var veldig slemme mot en gutt, i barnehagen der hu jobba, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    En gang, som Monika Lyngstad, var på besøk, hos søstera mi, på Ungbo, forresten.

    (Og de satt i stua der da).

    Så skulle jeg på personalmøte, på Rimi Nylænde.

    Og da hadde jeg på meg en t-skjorte, som jeg hadde fått, siden jeg var med Rimi Munkelia, på Manpower-stafetten, høsten 1993.

    Også hadde jeg en blå-rutete tømmerhuggerskjorte, (må man vel kalle det), fra JC, i Karl Johan, over den t-skjorta igjen, da.

    (Uten å kneppe igjen skjorta da.

    Sånn som dem gikk i Beverly Hills vel, som søstera mi pleide å se på).

    Og da spurte jeg søstera mi og Pia, om jeg kunne gå sånn, på personalmøtet.

    (For jeg hadde vel fri den dagen, som personalmøtet var da.

    Siden jeg bare hadde tre vakter i uka, på Rimi Nylænde, fram til januar 1995).

    Og da sa Monika Lyngstad, at jeg så ut, som at jeg skulle på ‘date’, (husker jeg).

    (Litt sur i tonen vel).

    Så da svarte jeg ikke noe, husker jeg, siden hu Monika Lyngstad virka litt sur da.

    Kanskje hu var litt sjalu på jobben min?

    Hm.

    Hvem vet.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    En annen gang, som Monica Lyngstad, var på besøk, hos søstera mi, på Ungbo.

    Så husker jeg at jeg overhørte det, at Monica Lyngstad sa det, at jeg så så sunn ut, (eller noe), til søstera mi da.

    Men det må nok antagelig ha vært et unntakstilfelle, tror jeg.

    For jeg jobba ganske hardt på Rimi Nylænde, hvor jeg fikk ansvaret for ostedisken, blant annet, en gang på slutten av 1993 eller begynnelsen av 1994, vel.

    For hu Hilde, (som hadde jobba på Rimi Hellerud), hu sa det, at ostedisken det var et bra ansvarsområde, å begynne med, hvis man ville lære, å ta bestillinger, osv.

    For da lærte man vel det å rullere, og det å sjekke lager før man bestilte, og tenke på hvor mye det solgte, av hver enkelt vare, (for man måtte prøve å unngå det, at varene gikk ut på dato, samtidig mens man også måtte prøve å unngå det, at man ble utsolgt), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så oftest, så så jeg nok ganske bleik ut, på den her tida.

    Og jeg hadde sikkert ringer under øya.

    Men ihvertfall en dag, på Ungbo der, så var jeg litt uthvilt da.

    (Sånn som jeg skjønte det, på Monica Lyngstad, ihvertfall).

    Så det var sånn, at jeg kunne sove ut der, noen ganger, da.

    (På søndager og sånn, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg tok også noen jernpiller forresten, (som het Hemojern vel), på den her tida.

    For det første året jeg bodde på Ungbo, (var det vel), så gikk jeg innom et legesenter, på Ellingsrudåsen.

    Fordi jeg var syk til en eksamen, (på NHI), kanskje, (eller noe).

    Også hadde kanskje Inger Lise eller Wenche rådet meg til å gå på det legesenteret, da.

    (Noe sånt).

    Og hu legedama der, hu syntes at jeg virka så sliten, (eller noe), vel.

    Så hu tok noen blodprøver av meg.

    Og så skreiv hu et brev til meg, om at jeg hadde jernmangel, eller noe.

    Og at jeg måtte ta tre sånne jerntabletter, (av et spesielt merke da, som het Hemojern), en eller flere ganger hver dag.

    Sammen med juice, eller noe.

    Og ikke sammen med cola, (som jeg drakk mye av), fordi at noe i colaen gjorde at blodet ikke tok opp alt jernet da, (eller noe), skreiv hu.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.