Jeg har jo skrevet om på bloggen, om at min farmor, bestemor Ågot Mogan Olsen, var nesten som en mor for meg, på 80-tallet, da jeg bodde hos faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger.
Og at hu var kristen og aldri drakk osv.
Så hu gikk vel for å være veldig snill, osv.
Men, jeg synes kanskje, når jeg tenker litt etter.
At hu kanskje var sånn, at det noen ganger gikk en liten djevel i henne(?)
Jeg mener, det med at hu stjal spritflaska til fabrikkeier Jebsen, under krigen, f.eks., og tok med den ned til ‘n Ola, som jeg har skrevet om på Facebook-sidene til Berger Museum blant annet.
Og hva med den gangen, på 80-tallet, (mens jeg fortsatt gikk på barneskolen vel), som hu begynte å lage et poeng av, at det fantes noe som het svarteboka?
Som jeg har skrevet om til prinsesse Märtha Lousie, (som jeg fant ut at jeg kanskje var i slekt med, jeg var ihvertfall i slekt med de danske kongene, siden jeg var etter kong Valdemar Seier, av Danmark, fant jeg ut), som det sies at kan prate med døde.
Så en ting hadde kanskje vært greit.
Men både stjeling av spritflaske og nevning av svarteboka.
Hm.
Det blir kanskje litt mye?
Tja, jeg er ikke sikker jeg, om andre er enig med meg.
Men litt rar må man vel kanskje si, at Ågot var.
Hu kunne plutselig si ting som, at ‘det er dama mi det’, om fontene-dama, som så ut som den lille havfrue vel.
Noe sånt ihvertfall.
Ellers så kunne hu si ‘dem var ikke noe snille mot tyskerjentene’.
Sånn helt ut av løse lufta.
Så om hun ikke var så fin, det vet jeg ikke.
Eller snill da.
Det vet jeg ikke helt.
Men litt rar og spesiell var hu ihvertfall.
Det må jeg vel få lov til å syntes, synes jeg.
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da passer det kanskje bra, å ta med den sangen her.
Siden de synger om en liten djevel i den.
Den sangen her, spilte kusina mi, Heidi Sundby f. Olsen, i ‘Ågot-huset’, (litt sermonielt vel), på begynnelsen av 90-tallet en gang.
Her er mer om dette:
PS 2.
Mer enn ti år tidligere.
Helt på slutten av 70-tallet, var det vel.
Så spilte broren til Heidi, Ove.
Han spilte en sang, (også litt sermonielt vel, på en kassettspiller vel, på rommet sitt), hvor det også synges om en djevel, for meg.
Nemlig denne, en gang jeg var med faren min, og besøkte ‘Jehovas-vitner-familien’, (min onkel Runar og filletante Ingers familie), som da bodde på et byggefelt, utafor Vestby.
Her er mer om dette:
PS 3.
Så kanskje ‘Jehovas-vitner-familien’, har blanda litt på hvem, som er mest djevel osv.
Og skal ha det til at jeg er en djevel?
Hvem vet.
Et råd ihvertfall.
Har dere noen i familien, eller blant venner, (eller lignende), som er i Jehovas Vitner.
Så bare kutt de ut, og ha aldri noe mer med de å gjøre.
De er litt skrudde, frykter jeg ihverfall.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Noe mer jeg husker fra kusina mi Heidi, som har skjedd i ‘Ågot-huset’.
Jeg tror det må ha vært en av sommerne, som jeg plukka jordbær.
Da satt hu bare og spilte kort, med bestemor Ågot, med ei Spenol-flaske, foran seg på bordet, (som var spisebordet), halve sommeren omtrent, (virker det som nå, når jeg tenker tilbake på det ihvertfall).
Ove, han plukka jordbær en sommer, på Sand, (det er flere jordbæråkre man kan plukke i, både på Sand, (som ‘Ågot-huset’ ligger helt nord i), og også på Høyen, hos Anette Eknes og dem vel, hvor søstera mi Pia og stesøstera hennes Christell, plukka ihvertfall en sommer), Høyen ligger nord for Sand, og Ågot-huset ligger nesten på grensa mellom Sand og Høyen da, men akkurat innafor grensa til Sand vel). men ikke Heidi, (ikke såvidt jeg veit ihvertfall).
Men det jeg egentlig kom på nå.
Det var noe annet av Heidi’s rare oppførsel.
En gang var både Heidi og halvbroren min Axel, i ‘Ågot-huset’.
Det må vel ha vært like før eller etter at jeg flytta til Oslo.
For Axel var med til Ågot-huset, sommeren 1991, husker jeg.
Så det kan ha vært da.
Men Axel var også og besøkte meg og søstera mi, da jeg bodde i Leirfaret.
Og sov på det gamle rommet mitt der, tror jeg.
Og det var vel kanskje i 1988, eller noe.
Jeg tror han var der to ganger, før jeg flytta til Oslo.
Kanskje i 1986 eller 87, og i 1988.
Om sommeren da.
Noe sånt.
Og jeg og søstera mi, Pia, vi var også to ganger inne i Oslo, (to helger vel), og besøkte Axel og faren og stemora hans og Kirsten og Erik Ancona osv., (selv om vi ikke visste at dem het Ancona da), i Oslo.
I Parkveien, (hvor de først bodde), og senere på Vestre Haugen, i Groruddalen, når vi gikk og shoppa på Furuset Senteret, en lørdag, hele gjengen av oss.
Jeg og Pia og Axel da, og Mette Holter og Arne Thormod Thomassen.
Og vi spiste vel burger da, eller noe, på burger-baren der.
Som vel var litt kulere da, midt på 80-tallet.
Enn på begynnelsen av 90-tallet, da jeg leide et rom av dem, i Høybråtenveien, (som lå enda nærmere Furuset-senteret).
Men men.
Så sånn var det.
Men det Heidi gjorde da.
Det var at hu var like ved spisestuebordet igjen da.
Like ved der hu spilte den sangen, seinere vel.
Også kalte hu broren min for ‘Axa’, av en eller annen grunn.
Dem kjente vel ikke hverandre så bra.
For broren min var jo der bare noen få ganger.
Tre sommere kanskje, og da bare i en snau uke kanskje, av gangen.
Så jeg vet ikke om broren min hadde truffet Heidi Sundby, (som da het Olsen), før.
Før hu plutselig kalte han Axa da.
Av en eller annen merkelig grunn, som vel bare guder og djevler og Jehovas Vitner forstår kanskje.
Det er mulig.
Så hu er nok også litt spesiell, vil jeg nok kanskje advare for.
Hu Heidi Sundby f. Olsen.
Og da har jeg ikke tatt med om, hvordan hu oppførte seg, en gang jeg var invitert til henne og Ove, da de bodde i Schweigårdsgate.
I en leilighet som eies av faren deres, Runar Mogan Olsen.
Det her var vel på midten av 90-tallet, vil jeg tippe på.
Jeg hadde blitt invitert dit, på en slags fest kanskje.
Og det var en nesten uvirkelig opplevelse.
Heidi prata om at hu var ‘bimbo’.
Hu spurte meg om jeg hadde hatt noen kvinnelige venner.
Og jeg sa vel ‘ja’.
Og da var jeg homo, skjønte jeg.
Så den oppførselen der.
Også dansa hu og broren, Ove, heftig, (nesten ‘dirty dancing’), til Gypsy Kings.
Og så skulle vi gå ut og ta en øl.
Vi havnet på Grønland vel.
Men så ble ikke det noe av.
Muligens fordi det var i romjula tror jeg.
Det var mulig at typen hennes Steinar også var med.
Men det skal jeg ikke si sikkert.
Men men.
Så hu Heidi, hu skeia fælt ut, og ble veldig rar, synes jeg.
Så hu er jeg skeptisk til nå, må jeg si, når jeg tenker tilbake.
Hu jobba også på DNB, på St. Hanshaugen, like ved der jeg bodde.
På slutten av 90-tallet.
Uten at hu stakk innom for å besøke meg eller noe.
Jeg bodde like rundt kvartalet fra der hu jobba i en del måneder ihvertfall vel.
Men det er mulig at Ove ikke hadde fortalt henne hvor jeg bodde.
Det er mulig.
En av dem kunne jo ha fortalt meg at hu jobba der.
Så kunne jeg ha stikki innom og besøkt henne, på DNB der.
(Hvor de vel en gang brukte lang tid på å slippe meg inn en rans-sluse-dør vel.
Kanskje det var Heidi som gjemte seg?).
Så jeg har heller ikke hatt noe særlig god kontakt med ‘Jehovas-vitner-familien’.
Det var vel i begravelsen til Ågot vel, at jeg hørte det, at hu jobba på DNB, like rundt hjørnet, fra Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate, hvor jeg bodde, i åtte år vel, fra 1996 til 2004.
Gmail – Spørsmål om tidligere Raufoss Ammunisjonsfabrikk
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Spørsmål om tidligere Raufoss Ammunisjonsfabrikk
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, Oct 2, 2010 at 2:32 PM
To:
info@nammo.com
Hei,
jeg har en blogg, hvor jeg skriver om alt mulig.
Jeg har også vært i Geværkompaniet.
Og derfra lærte jeg en del om deres ammunisjon, 'multi-purpose', til 12.7.
Og også om M72, de bazokaene, som dere lager.
Siden jeg var geværmann 1, så bar jeg på to sånne.
Jeg har siden lest/tenkt mer på, at dette er inhumane våpen.
Ettersom at M72, dreper de inne tanksen, på den måten, at de brenner opp, uten å miste bevisstheten.
For M72 har ikke sjokk-granat-virkning, så ofrene mister ikke bevisstheten.
(Hvis jeg har skjønt det riktig).
Og multi-purpose-ammunisjonen, til 12.7, som er i bruk av Forsvaret, i Norge og i Afganistan.
Den inneholder jo høy-eksplosiver, osv.
Så den bryter vel mot Haag-kommisjonens forbud, mot eksploderende kuler, som jeg har lest såvidt om, på Wikipedia?
Dessuten, så ligger vel Raufoss, i Toten.
Og dere er halvt finsk-eid.
Er dere i Finnskog-distriktet?
Det sies litt fleipete, noen gang, blant folk i Oslo, at alle i Oslo-politiet er fra Toten.
Jeg blir tullet med av Oslo-politiet og har måttet flykte til England.
Er det noe link mellom inhumane våpen/ammunisjon hos Raufoss Ammunisjonsfabrikk/Nammo, og tullingen med de som har vært i Geværkompaniet, og lært om disse våpnene/ammunisjonen, (som meg?).
Er dette linket til skogfinner, f.eks.?
Eller er det amerikanere, som står bak, (denne eventuelle tullingen)?
Bare lurte.
Beklager hvis noe av dette ble litt utenom Nammo, og var mer fokusert på Toten.
Men hvis dere kan svare på noe av dette, (f.eks. det med Haag-kommisjonens forbud mot eksploderende kuler), så på forhånd takk for svar, isåfall!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det var Dag Anders Rougseth, aka. ‘Dagga’.
Tidligere vokalist, i Hamar-bandet Autopulver.
Og som også har vært med å regissere en film, sammen med en av Wam og Vennerød.
Det var han som fortalte meg denne halvveis fleipen.
Mens vi studerte sammen, og var studiekamerater da, (må man vel nesten si, siden vi samarbeidet om gruppeoppgavene, og siden han ofte var hjemme hos meg, i Waldemar Thranes gate, for å jobbe på skoleoppgaver, og jeg var en gang, hjemme hos han og dama hans, i Uelands gate, hvor han også var vaktmester, deltid, i en bygning litt opp mot Sagene fra Kiellands Plass der).
Så fortalte han meg denne halvveis fleipen, at ‘alle’ i Oslo-politiet var fra Toten.
Og vi studerte sammen, fra høsten 2002, til våren 2004.
Så det må ha vært i løpet av den tida, at han sa det.
Sannsynligvis før desember 2003, da jeg var overhørte, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, og fikk ødelagt trynet, på en hudpleiesalong, på St. Hanshaugen, når jeg bare prøvde å dempe noen rynker, som jeg begynte å få i trynet, etter å liggi for mye i sola vel, da jeg var i Syden, sommeren 1998.
Så sånn var det.
Rougseth sa også, at han skulle klare å få seg en bachelor-grad, i IT, fra HiO IU, uten å lære seg programmering.
(For han var vel litt for opptatt med vaktmesterjobb og musikken sin osv., kanskje.
Eller kanskje han ga opp?).
Så jeg er litt skeptisk til Rougseth nå.
For f.eks., når vi hadde et kjempesvært programmerings-prosjekt, i 2. semester vel.
Så ble det meg, som måtte lage hele det programmet, (eiendomsmegler-firma, i Java/objekt-orientert programmering, (som var nytt for meg, for jeg kjente godt til Basic og Pascal, fra før militæret, i 1992, som var strukturerte programmeringsspråk.
Så jeg kunne programmering, men sleit, for jeg tok det litt lett, dette med HiO IU, (for jeg var litt overarbeida, etter å ha jobba som butikksjef i Rimi, i fire år, i tre forskjellige butikker, og jeg hadde jo studert to år, på NHI, fra før, som også var data-studier da, hovedsakelig), og dette med objekt-orientert programmering, det var nytt for meg da.
Men men).
Så han Rougseth, han utnytta kanskje meg litt da.
Siden jeg måtte gjøre en god del mer jobb, enn han vel, vil jeg nesten si.
På gruppe-oppgavene.
Siden han ikke kunne programmering.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så jeg skjønte at det var et eller annet, med Toten da, antagelig.
Uten at jeg skjønte nøyaktig hva.
Men jeg tenkte vel det da, at Rougseth mente at Oslo-politi-folka var litt enkle/dumme, siden de var fra landsbygda da, (eller ihvertfall fra distriktet da), ute på Toten.
Så sånn var det.
Så dette, med at folk i Oslo sa at alle i Oslo-politiet var fra Toten, det medvirket vel til, at jeg ikke har hatt full tillit, til Oslo-politiet, og at de er helt på høyden, når det gjelder å takle sånne problemer, som jeg fikk, i 2003, da jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av noe de kalte ‘mafian’, i Oslo.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man høre nevnte ‘Dagga’, (Dag Anders Rougseth), som vokalist, i Hamar-bandet Autopulver da:
PS 3.
Jeg lurer på om han ‘Dagga’, er illuminist.
Siden han liksom nesten litt ‘egla’ seg innpå meg, etter at han dukka opp på HiO IU, andre skoledag, eller noe vel.
(Hvis jeg husker det riktig).
(Eller om det var litt seint, første skoledag.
Noe sånt).
Kanskje han visste det, gjennom illuminati-nettverket, at jeg var god i programmering?
Også skulle illuminati utnytte meg, under studiene også, kanskje etter å ha utnytta meg i Rimi, bl.a. ved å bruke Glenn Hesler, som noe ‘kamerat-agerende’ spion?
Hvem vet.
Navnet på bandet, ‘Autopulver’.
Det er jo litt rart.
Men jeg husker at Rougseth også jobba med en sang, på HiO IU, som het ‘Ramsund’.
Så spurte jeg om det navnet da, på skolen, i et av data-rommene da.
Og da sa Rougseth det, at ‘har du hørt om Rammstein’.
Så ‘Ramsund’, det var et tysk-inspirert navn da.
Og Autopulver.
Er det fra ‘auto’, som i det tyske ordet for bil?
Da blir det litt mye tysk, synes jeg.
Altså tysk, det er jo det språket de prater, i Bayern.
Hvor illuminati jo er fra.
Illuminati het jo opprinnelig ‘det bayeriske illuminati’.
Bare noe jeg tenkte på.
Men det er mulig at jeg tar feil og altså.
Det er ikke umulig det.
Men jeg får prøve å tenke mer på det her.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Og Rougseth holdt med Liverpool da.
Og jeg holdt med Everton.
Så Rougseth skulle vedde da, hver sesong, (i to sesonger), om hvem av Everton og Liverpool, som kom høyest på tabellen.
Vi vedda en kasse øl da.
Og hvert år kom Liverpool høyest da.
(Kanskje ikke så rart, siden de har/hadde bedre økonomi, enn Everton da).
Men, det siste året, av bachelor IT-studiene våre.
Skoleåret, (og sesongen), 2004/05.
Den sesongen, så kom Everton før Liverpool, på tabellen.
(Men Liverpool fikk klaget seg til å være med i Champions League, likevel.
Ved å få laget en slags ny regel, må man vel si.
Om at fjorårets vinner, i Champions League, må få være med året etter.
Noe jeg jeg synes at kanskje virker litt rart nå.
At FIFA godtok dette.
Men men).
Mer da.
Jo, men det året, så hadde jo jeg flykta til Sunderland.
For jeg hadde jo overhørt, i desember 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
Så jeg fikk aldri noe kasse øl av ‘Dagga’ da.
Men han fikk en kasse øl, (eller ihvertfall fire six-pack-er), to ganger.
Våren 2003 og våren 2004.
Så sånn var det.
Så hvis jeg hadde blitt i Oslo, også skoleåret 2004/05.
Så kunne det ha hendt da, at jeg fikk noen øl tilbake også, fra han Dagga da.
Våren 2005, siden Everton endte foran Liverpool, på tabellen, den sesongen.
Men akkurat den våren/forsommeren, så jobba jeg på gården til samboeren, til min onkel Martin, i Kvelde.
Og der var det også jeg som betalte nesten all ølen.
For jeg hadde dårlig samvittighet da, siden jeg hadde med dårlig nyheter.
At jeg var forfulgt av ‘mafian’, osv.
Og siden studielånet mitt, i Sunderland, var fire måneder forsinket.
Så gikk studiene mine i Sunderland i vasken.
Og som jeg har skrevet om, på bloggen, flere ganger, så endte jeg da opp i Kvelde, til slutt, på gården til min onkel Martin sin samboer da, Grete Ingebrigtsen.
Og der var aldri han Dag Anders Rougseth.
Ihvertfall ikke mens jeg var der.
Og jeg studerte jo i Sunderland, og ikke på HiO IU, høsten 2004.
Så derfor ble det ikke sånn, at vi vedda om en kasse øl, det skoleåret, eller den sesongen da.
Jeg har faktisk ikke sett han Dagga aka. Dag Anders Rougseth da, siden våren 2004 da, på noen forelesninger på HiO IU osv.
Så sånn var det.
Men jeg kunne nesten ikke si fra, at jeg dro til Sunderland.
Siden jeg var forfulgt.
Så jeg fikk en e-post av han da, som jeg svarte på fra Sunderland da.
Men det var vel en av de få e-postene jeg svarte på, etter at jeg flykta til utlandet, i 2004.
jeg er i en tvist med Jensen Møbler, som har bygget på et jorde, som jeg hadde hevd på, på Sand, i Svelvik kommune, (som jeg har sendt om til Svelvik kommune da, og til dere i Tingretten i Drammen).
Men mens jeg tenker på det, så har jeg også bruksretten til jordet til Gøril og dem, som bodde på den andre sida, av huset til farmora mi.
For der sa farmora mi, Ågot Mogan Olsen, at jeg kunne gå på ski.
Dette var da jeg som ni-åring, flytta fra mora mi i Larvik, til faren min på Bergeråsen.
Så var jeg hos min fars foreldre på Sand, hver dag, for å spise middag.
Og jeg hadde fått et par gule glassfiberski, av min stefar i Larvik, på den tida jeg flytta fra Larvik, (merkelig nok).
Og farmora mi, ba meg gå på ski på det jordet til naboen da, som var en gård, på Høyen, hvor jeg tror at hu Gøril, som jobba på CC Storkjøp, sommeren 1989, bor.
(Jeg var ikke nede på den gården så mye, etter det, for jeg var ikke sikker på om dem likte at jeg gikk på ski der, osv).
Men jeg hørte aldri noe klage, på den ski-gåinga mi der, (som jeg farmora mi oppfordra meg til).
Jeg satte opp en blink, som jeg lagde på verkstedet til farfaren min, som var ved siden av det jordet, og onkel Håkon, oppfordret meg til å lage et sånt gevær, som de hadde lagd, av en trelist med syltestrikk på.
For å skyte spikere, var det vel.
Men jeg fikk ikke til, å lage spor, i den 'armbrøsten' da.
Så jeg bare skøyt syltestrikk, med det tre-geværet.
Og en klesklype, fungerte som avtrekker.
Og jeg hadde sett ski-skyting, på TV, så jeg prøvde det, på det her jordet til Gøril og dem da.
Jeg gikk ned og opp en bakke, og skøyt på blink da.
(Det var et A4 ark, som var festa foran en treramme, med hull i da).
Sånn at syltestrikken gitt gjennom A4-arket, hvis jeg traff hullet i tre-blinken da.
Og den blinken stod der ganske fast, vinteren 1979/80, mener jeg.
På det jordet til Gøril og dem da.
Og jeg tror også at jeg gikk litt på ski der, året etter, osv.
Så jeg gikk nok på ski der, en 10-20, (eller kanskje 30?), ganger, kanskje, i løpet av 2-3 år.
Så jeg mener at jeg har bruksretten til det jordet nå.
Så jeg vil ha det formalisert, siden jeg er inne i konflikter om huset til farmora mi, som jeg har sendt om til dere, at jeg hadde bruksretten til, siden jeg disponerte to skuffer i reolen der.
Og 'Jordet til Lersbryggen', hvor Jensen Møbler har bygget nå, mens jeg har bodd i Oslo og England.
Og verkstedet, har jeg også bruksretten til, mener jeg, siden jeg pleide å leke der, og pleide å sitte å tegne på kontoret, på skrivebordet der, og jeg pleide å leike der, etter at faren min og onkelen min hadde jobba ferdig.
Jeg kjørte rundt med jekketralle, og hadde 'racer-løp' der.
Og jeg skøyt med spiker-pistoler, og leika cowbow da, eller krig, siden det var automat-funksjon, på noen av de letteste spiker-pistolene, ihvertfall.
(Til og med kamerater var med å lekte krig med spikerpistolene på verkstedet der).
Men ingen kamerater var med på skigåinga, på det nevnte jordet, for da var jeg ny på Berger, og kjente ingen, den første vinteren, (etter at jeg flytta fra Larvik til Bergeråsen/Sand da).
Så på forhånd takk for hjelp med å ordne opp i dette!
Mvh.
Erik Ribsskog
gikk på ski.JPG 170K
PS 2.
Det her er forresten favorittsangen, til hu Gøril, som familien til eier, (eller eide), det jordet.
(Ihvertfall var det favorittsangen hennes, i 1989).
For jeg pleide å sitte på meg hu Gøril, tilbake til Sand/Bergeråsen, siden hu også jobba på CC Storkjøp, (hvor jeg begynte å jobbe, høsten 1988), sommeren 1989.
Så slapp jeg å vente på bussen, på Drammen Rutebilstasjon.
(For den bussen, fra Drammen til Berger, den gikk bare annenhver time ofte.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Og da spolte hun tilbake, til den sangen her da.
På kassetten, i bil-stereoen.
For å høre den sangen her på nytt.
Så satt hu og digga i bilen da, mens jeg satt ved siden av.
Så sa hu sånn, ‘jeg må bare høre den sangen her igjen jeg’.
Så hu var litt sånn lidenskapelig av seg, (blir det vel), hu Gøril-dattera, til nabo-bonden, borte på Høyen der da.
Så sånn var det.
Her er mer om dette:
PS 3.
Så jeg lurte på det, om hu Gøril egentlig var litt lur, og egentlig prøvde å tulle med meg, å si, at jeg oppførte meg som om jeg var mora hennes, eller noe?
Siden jeg ikke prøvde å sjekke henne opp.
Siden hu hadde type, og var nabojenta, (til familie-eiendommene våre da), borte på Sand.
Så jeg tok igjen litt med henne.
Et par uker kanskje, før vi begge skulle slutte der.
Jeg skulle flytte til Oslo, for å studere på NHI.
Og hu Gøril skulle et eller annet da.
Hu hadde bare sommerjobb der.
Men men.
Så jeg tenkte at jeg måtte oppføre meg litt tøffere, for jeg syntes det var som at hu klagde på meg, at jeg oppførte meg som mora hennes, eller noe.
Og jeg hadde også sett på henne, fra hvordan hu så på en kar hu kjente, fra skolen, eller noe, som hu møtte på bensinstasjonen på Rundtom.
Og på hvordan hu og søstra hennes og venninna hennes, fra Høyen, så på meg, den første våren vel, etter at jeg flytta tilbake til Berger.
At hu Gøril, hu var litt gutte-gæern, virka det som for meg.
Så jeg bare tok en spansk en.
Og bare gikk rett inn i felles-garderoben, på CC Storkjøp, etter å ha telt kassa.
Og da stod hu Gøril der, i bare tanga-trusa da.
Så da fikk jeg tatt igjen litt, syntes jeg.
Så spurte jeg da, om hu ville at jeg skulle gå ut.
Så sa hu bare, ‘ser du noe du ikke liker, eller?’.
Men det gjorde jeg vel egentlig ikke.
For hu Gøril, hu var veldig slank og elegant og smekker da, (og deilig vel), må man vel nesten si.
Så hu tok seg pent ut, der hu stod i bare tanga-trusa, husker jeg, at jeg syntes.
Jeg tolka det, som at jeg ikke behøvde å gå ut.
Så da slutta hu kanskje å tulle med meg sånn, med å spille spesielle sanger i bilen osv., tenkte jeg.
Jeg skylder dem egentlig litt bensinpenger, det er sant men.
Men jeg hadde så dårlig råd, etter å ha kommet tilbake, fra Brighton, den sommeren der, 1989.
Så jeg måtte ofte haike tilbake til Sand.
Det var vel noe med at feriepengene kom seinere i ferien, eller noe.
Sikkert noe sånt.
Det var den første sommeren, som jeg jobba i en vanlig jobb, det her, så jeg var litt amatør, på sånne ting.
Men jeg kunne kanskje fått lånt penger av bestemor Ågot, eller faren min.
Men det var kanskje anstrengt.
Jeg hadde lånt noen hundrelapper, av bestemor Ågot, i russetida.
Så hu hadde kanskje ikke så mye penger.
Og faren min hadde jo nettopp gått konkurs, med et byggeprosjekt, i Sandsveien.
Og søstera mi var med Cecilie Hyde, til Spania.
Men søstera mi hadde sjelden noen penger heller da.
Så jeg fikk kanskje penger til bussen av Ågot.
Men så kjøpte jeg kanskje noe cola eller røyk eller noe.
Også måtte jeg haike tilbake.
Fra Drammen til Sand, som er tre-fire mil.
Hvem vet.
Dette er jo over 20 år sida nå, så jeg husker ikke helt hvordan dette var.
Men jeg hadde dårlig råd, den sommeren.
Jeg husker at den eneste gangen, på de 15 årene, som jeg jobba i butikk, som jeg stjal penger.
Det var en ti-krone mynt, som jeg stjal, for å få råd til å ta bussen hjem, en gang, som jeg stod alene, og solgte ti-kroners tilbud varer, i Hallen, på CC Storkjøp der.
