Men fetteren min Ove, han likte bedre den sangen her, som han dreiv og sang på, (og gjorde et nummer av vel), i ‘Ågot-huset’, en helg familien hans, (faren hans Runar, osv.), var på et ganske vanlig helgebesøk der, på begynnelsen av 80-tallet:
Så hun var kanskje litt umoden, hun der Janine England, fra Mandeville St., i Walton.
Hun var sånn, at en gang, så bare kasta hun klærna mine, som var nettopp ferdige i vaskemaskinen, utover gulvet, på kjøkkenet, der hvor vaskemaskinen stod.
En gang hu kom hjem seint på kvelden, etter å ha vært på byen vel, (med en kavaler da).
Mens jeg hadde sitti og sett på TV, i lounge-en, og drukket noen ølbokser og spist pizza da, som jeg ofte gjorde i begynnelsen der.
(For å kompansere for at trynet mitt så litt feminint ut da, siden jeg hadde fått ødelagt trynet, på den hudpleiesalongen, på St. Hanshaugen, i 2003, så prøvde jeg å oppføre meg litt ‘ikke-homo’, etter at jeg endte opp her i Liverpool, i 2005, siden jeg ikke ønsket å ha noe sånt på meg, at jeg skulle være homo, eller noe sånt.
Spesielt ikke etter at politiet ikke ville gi meg rettighetene mine, noen uker før, i 2005.
Men men).
I stedet for å spørre meg, om jeg gadd å tømme vaskemaskinen.
Men men.
Så hu var kanskje litt for ung til å bo aleine, så langt fra hjemstedet sitt, som vel var Dover, (hun Janine England).
Det var nye eiere, og desperasjonen, etter å klare de nye, høye lønnsomhetskravene, fra Ahold, spredde frykt og kaos, og det som var, gjennom hele firmaet, må man vel nesten si.
Og det var forrandringer hele tida, i kjedenavn, og måten vi skulle drive på.
Og nesten fullstendig kaos da.
På toppen av det, så ble jeg fanget i noe jeg har kalt for ‘Rimi-fella’, av noen distriktsjefer osv., (Per Øivind Fjellhøy, osv.), som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
Det virket som at jeg ble fanget i en slags krig, mellom forskjellige politiske(?) fraksjoner, som var representert, (som spioner?), i Rimi?
Var det Johanniterordenen eller CIA eller muslimsk mafia kanskje?
Hvem vet.
Det virka som at jeg ble fanga mellom to sånne grupperinger ihvertfall.
(Det var ihvertfall sånn det virka som for meg).
Så etterhvert, så syntes jeg ikke at jeg ville fått så mye ut av livet mitt.
Annet enn å bli veldig sliten og overarbeida.
Hvis jeg hadde blitt i Rimi.
Så det var ikke noe fremtid, for meg, syntes jeg.
Så derfor begynte jeg å studere igjen, på bachelor i IT, på HiO IU, høsten 2002, etter å ha jobbet bare fire år, som butikksjef.
Så sånn var det.
Men dette var nok ikke så lett, for folk i min omgangskrets, som familie og venner, å skjønne.
Hvor mye kaos og krig, som det var i Rimi.
Og hvor tøft det var, for en selvstendig person, (uten tilknytning til noen politisk spion-fraksjon), å bare jobbe som vanlig butikksjef, i det firmaet.
Så det ble litt tøft for meg å slutte.
Siden jeg ikke trodde at jeg klarte å forklare ordentlig, hvorfor jeg slutta som butikksjef, til familie og venner.
For da måtte de nesten ha kjent bra til hvordan det egentlig stod til i Rimi.
Selv om det Coldplay tribute-bandet, (som jeg syntes var veldig bra).
De spilte også en fin sang, (husker jeg), mens jeg gikk på vei til konserten.
(For jeg var litt seint ute).
De hadde også andre tribute-band der, som Killers og mange andre, (som jeg gikk glipp av da).
Men jeg var litt seint ute da.
Men men.
For jeg var kanskje litt sliten, fra å ha skrevet mye på blogg, osv.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg lurer på om det var den Coldplay-sangen her, (‘Clocks’), som jeg gikk glipp av, (men hørte sånn halvveis da), mens jeg gikk, på vei til den konserten:
PS 3.
Som en kuriositet, rundt dette, så kan jeg jo ta med det, at Managing Director, hos Arvato, i Liverpool, som jeg har en arbeidssak mot.
Ian Carrel, heter han.
Han var så gammeldags, at han hadde ikke hørt om Coldplay.
Han trodde at navnet på det bandet, ble skrevet ‘Cold Play’.
Så han var kanskje for gammeldags, til å jobbe i et firma, som har med moderne media osv., å gjøre(?)
Ihverfall, så synes jeg at han håndterte den mafia/arbeids-saken min, mot Arvato, dårlig.
Han sa at de skulle ringe, (etter at han sendte meg hjem, med lønn, for min egen sikkerhets skyld).
Men de ringte ikke.
Og han satt Sarah Rushby, (fra HR), til å lede undersøkingen, av denne saken, enda hun var involvert, på den måten, at hun var en av de, som jeg hadde klaget på(!)
Og jeg fikk bare et ‘rart’ brev, levert på døra, av en av sjefene i Arvato, tror jeg.
Seint en kveld.
Og jeg hadde klaget på, at sjefer i Arvato, fulgte etter meg hjem.
Så jeg syntes bare at trakasseringen fra Arvato, fortsatte.
Som jeg også fortalte politiet, her i byen.
Så jeg syntes at Arvato og Managing Director, Ian Carrel, håndterte den arbeidssaken min, mot Arvato, dårlig.
Men men, når man er så lite oppdatert, at man tror, at et av de største bandene, i firmaet ens, sin portefølje, heter ‘Cold Play’.
Da må det kanskje bare bli sånn?
Hva vet jeg.
Her er ihvertfall mer om dette, (mens jeg først skriver om Coldplay, mener jeg), fra Arvato sin personalhåndbok:
En gang på midten av 90-tallet, så satt jeg og søstra mi, og Monica Lyngstad, fra Røyken, og så på video, hos Ungbo, på Ellingsrudåsen.
Det var min TV og min video vel, som jeg hadde satt ut i stua.
For de soveromma der var ganske små.
På kassetten vi tilfeldigvis så på, så var det noen musikkvideoer, som jeg hadde tatt opp mye før jeg flyttet til Ungbo.
Men så kjøpte jeg meg to nye VHS-videospillere, like godt, (to ganske billige), når den videospilleren, som jeg lånte bort, til Magne Winnem, mens jeg var i militæret, slutta å virke, (for han hadde brukt den så mye, virka det som, mens jeg var i militæret. Så den ga dårlig bilde, etter at jeg fikk den tilbake, av Magne Winnem. Den var som et vrak nærmest, vil jeg si. Så advarsel mot å låne bort ting til han. Men men).
Så kopierte jeg masse videoer etter hverandre da, på en ny kassett.
Og da satt jeg vel og så på musikkvideoer da.
Så dukka søstra mi og Monica Lyngstad opp der.
De var kanskje pussa av rødvin, som de pleide å drikke.
Og tjall da.
Monica Lyngstad, sov over på sofaen, i stua på Ungbo, en gang, og da måtte hu røyke sånn ‘natta-hasj’, eller hva de kaller det, før hu skulle legge seg.
Så sånn var det.
Men men.
Så så vi på den kassetten.
Og da hadde jeg tatt opp et U2-program, fra svensk TV.
Og de viste bare ca. halve den U2-musikkvideoen ovenfor, ‘Gloria’.
Så hele den videoen var ikke på video-kassetten, som vi så på.
Men hun Monica Lyngstad var så glad i den sangen da.
(Hvis det ikke var Cecilie Hyde, som var der.
Det går ann å blande de, for begge dem gikk alltid med svarte klær, for eksempel.
Og begge var i den samme gjengen, (Depeche Mode/Lyche-gjengen), i Drammen.
Selv om søstra mi, hu hadde vel kutta ut Cecilie Hyde, på den her tida, mener jeg.
Så det var nok hu Monica Lyngstad, som det her er om.
Men men).
Så skreik hu Monica Lyngstad ut da.
Og klagde og hylte, fordi jeg ikke hadde tatt opp hele den U2 musikkvideoen da.
Men det her var jo musikk jeg tok opp mange år tidligere.
(Mens jeg bodde på Abildsø, var det vel.
For det var vel ikke helt tilbake til da jeg bodde på Bergeråsen?
Hm.
Eller var den Utah Saints-videoen f.eks., fra da jeg bodde på Bergeråsen tro.
Hm.
Vi får se).
Før jeg hadde jobba på OBS Triaden i Lørenskog, og før jeg hadde vært i militæret i Elverum osv.
Så jeg syntes bare at hu der Monica Lyngstad, var ganske dum og litt plagsom.
Så jeg gadd ikke å si noe i det hele tatt.
Men jeg kom på det her da, når jeg tilfeldigvis så at den U2-videoen, var på YouTube nå, mens jeg egentlig så gjennom noen Coldplay-videoer, (med noen sanger, som jeg pleide å høre på, da jeg studerte i Sunderland, osv).
Men men.
Bare noe jeg tilfeldigvis kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og nå kom jeg på noe mer og.
Og det var at Monica Lyngstad, hu var ikke så snill, når hu var på besøk hos søstra mi, på Ellingsrudåsen.
Vi tre gikk ned til Torgbua.
Og der stjal Monica Lyngstad, en gauda-ost, var det vel.
Norvegia-ost, da sikkert, til 30-40 kroner sikkert.
Det er greit at det var dyrt der, på Torgbua.
Men da kunne dem kanskje heller ha gått på Prix eller Rema da.
Istedet for å stjæle.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så en advarsel for hu Monica Lyngstad.
Ihvertfall hvis dere har hvit-ost, (som mora mi kalte det), i kjøleskapet.
Her er også noen videoer jeg tok opp, fra Matthew St.-festivalen, det er blant annet videoer fra noen ‘tribute’-band, som kopierer Coldplay, Arctic Monkeys og Lady Gaga: