Det va ettermiddag oppi Ulvilla å æ va urvin i haue Æ va oli i kroppen, det kribla i magan æ va furåt på håret
Å får æ itj pøls så hoppe æ i elva, får æ itj pøls så hoppe æ i elva, får æ itj pøls så hoppe æ i elva i Ulvilla
Mutter og fatteren i ei høtt oppi Sul, dit kan æ fårrå, plokk moltkart te jul Etterpå koinn æ ta bussen tebakers te Ulvilla.
Å får æ itj pøls så hoppe æ i elva, får æ itj pøls så hoppe æ i elva, får æ itj pøls så hoppe æ i elva i Ulvilla
Skull ha firri på jobben te ein bonde på Stekstad, å hårva å hyppa med ein eldgammel Dexta, men æ ha vårti gælin, æ får itj nå betaling hos Stekstad’bon
Får æ itj pøls så hoppe æ i elva, får æ itj pøls så hoppe æ i elva, får æ itj pøls så hoppe æ i elva i Ulvilla
Å syndan så ska æ opp på Ælnes-høgda å hei på Helgådal, beste laget i bygda, men koffer æ ska dit , det veit berre ei i frå Sjækerfoss.
Å får æ itj pøls så hoppe æ i elva, får æ itj pøls så hoppe æ i elva, får æ itj pøls så hoppe æ i elva i Ulvilla
Det va ettermiddag oppi Ulvilla å æ va urvin i haue Æ va oli i kroppen, det kribla i magan æ va furåt på håret
Får æ itj pøls så hoppe æ i elva, får æ itj pøls så hoppe æ i elva, får æ itj pøls så hoppe æ i elva i Ulvilla
Får æ itj pøls så hoppe æ i elva, får æ itj pøls så hoppe æ i elva, får æ itj pøls så hoppe æ i elva i Ulvilla
(Jeg mener at jeg såvidt møtte ei dame fra Ørebro, i Brighton, sommeren 1988, (da tremenningen min Øystein var med, på språkreise), som kalte seg Madde, eller noe vel.
Ulvika er jo en vik, og ikke en elv også, dessuten.
Kanskje Christell mente Fossekleiva, en elv som går fra Blindvann vel, og forbi Berger-fabrikkene og ut i Drammensfjorden.
Men, Fossekleiva høres ikke ut som Ulvika.
Så her rota nok Christell.
Christell var litt dum, må jeg nok nesten si, som ville ha det til at de sang om Ulvika, i den sangen, siden Ulvika er del av Drammensfjorden, og ikke noen elv.
Men men.
Hvis man tråkker rundt en hel dag, så finner man kanskje en bekk, eller noe, nedi der, rundt Ulvika.
Hvem vet.
Det er mulig.
Vi får se.
Mer da.
Jo, så det her viser at neanderthaler, (som Christell), er (litt) dumme, vil jeg si.
Så dette var nok antagelig noe Cecilie Hyde kjøpte i plateforretningen på varemagasinet Lyche, i Drammen, (eller et annet sted), før hun ble ‘fjortiss’, til og med.
(For jeg fylte 13 år i 1983, og Cecilie Hyde gikk i parallellklassen min, første året på videregående, så hun var nok også født i 1970, vil jeg tippe, som meg).
Så hvorfor Cecilie Hyde dro med noe av Ole I’Dole, til Sand, (hvor jeg bodde hos farmora mi), i 1989, som hun antagelig kjøpte, (eller ihvertfall ble gitt ut), i 1983, altså seks år tidligere.
Det kan man kanskje lure på.
Var dette noe lureri av noe slag fra Cecilie Hyde, lurer jeg på nå.
Vi får se om det er mulig å skjønne mer av dette senere.
Hvorfor jeg og søstra mi skulle ha samme rom, (det gamle rommet til farmora og farfaren min), det veit jeg ikke.
Det var farmora mi Ågot, som hadde vært husmor i det huset, siden 60-tallet, som styrte nesten litt myndig med sånt.
Da farfaren min, Øivind, døde, så flytta farmora mi, Ågot, inn på et annet rom, så det gamle soverommet deres ble stående tomt.
Og da faren min solgte leiligheten som jeg hadde bodd i fra 1981, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, i mai 1989 vel.
Så ble jeg og søstra mi innlosjert i det gamle rommet til Ågot og Øivind, på Sand.
Hvorfor vi måtte dele rom, da jeg var 18 og søstra mi var 17, det veit jeg ikke.
Men sånn var søstra mi, og venninna hennes, Cecilie Hyde også, at dem pleide å ligge ved siden av meg, i vannsenga mi, på soverommet som liksom var faren min sitt, men som han aldri brukte, og som jeg hadde tatt over, siden det var vannseng der, og større plass til skrivebord, (jeg monterte om skrivebordsplata fra det første soverommet mitt, på veggen på det soverommet mitt, som liksom var faren min sitt), og data med TV, osv., (med klær på da, med Cecilie Hyde i midten), en del ganger, det halve året søstra mi bodde sammen med meg i Leirfaret, (fra jula 1988 ca., til faren min solge leiligheten i mai 1989 da).
Før jula 1988, så bodde søstra mi nede hos Haldis Humblen, fra 1983, (da hu rømte fra mora si i Larvik), til ca. rundt juletider 1988, som sagt.
Jeg var veldig travel det skoleåret, 1988/89, for jeg gikk siste året på videregående, (i Drammen, med lang skolevei), var russ, jobba deltid på CC Storkjøp i Drammen, og tok kjøretimer.
Og så flytta pluteslig søstra mi, (og delvis Cecilie Hyde), inn hos meg, midt i det travle skoleåret.
Og da hadde jeg bodd aleine fra jeg var ni år.
Så jeg var ikke så vant til å bo sammen med jenter og sette grenser osv.
Jeg var nedtrykt etter å ha bodd i nesten ti år alene, som barn, så jeg bare lot de jentene ligge i vannsenga mi, og gjøre nesten hva de ville.
For jeg var litt sånn nedfor, og var bare glad for at jeg slapp å bo aleine lenger.
Så jeg protesterte ikke på det, at jeg måtte bo på samme rom som søstra mi, eller at søstra mi og hennes venninne Cecilie Hyde, flytta inn og var mye hos meg, i leiligheten i Leirfaret, det siste halve året, som jeg bodde der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men da sa ikke jeg det, som jentene i klassen min på Gjerdes VGS. i Drammen sa.
(Jeg tror det var hun Lise).
Etter at Cecilie Hyde, maste seg til vel, å bli med meg på en russekro i Hokksund, i mai 1989, (mens mormora til Cecilie Hyde, var på ferie vel, så Cecilie sa at jeg og søstra mi kunne bo hos henne da, (i et hus ikke langt fra båthavna i Svelvik, eller hva det heter der), en god del ihvertfall, siden hu hadde bodd så mye hos meg, i månedene før).
Så jeg bodde mye hos Cecilie Hyde, i russetida, (ihvertfall noen dager), og sov i senga til mormora hennes, (som hu kalte for ‘mor’).
Men men.
Og da, på den russekroa, så ble jentene i klassen min, i Drammen, var på hun Cecilie Hyde.
Så da jeg kom inn i klasserommet, en gang i mai 1989 vel, så sa hu Lise vel, høyt, så alle hørte det, (inkludert meg), at hu Cecilie Hyde hadde hatt tre aborter, (og dette var skoleåret 1988/89, og jeg og Cecilie Hyde, gikk på samme skoletrinn, så vi var begge 18-19 år).
Så hvordan søstra mi fikk så ‘dårlige’ venninner, som Cecilie Hyde, som visstnok hadde hatt tre aborter, allerede da hu var 18 år gammel, det veit jeg ikke.
Men det er kanskje noen andre som veit det.
Det er mulig.
PS 3.
Det er også mulig at det var en kassett med den sangen på, som hun Cecilie Hyde la igjen, på Sand.
Hu spilte ihvertfall den sangen for meg, husker jeg.
(For jeg var vel også litt musikk-fan, selv om jeg ikke var like mye musikk-fan som henne vel).
Og så la hu igjen den sangen på kassett, var det kanskje da.
Noe sånt.
Og hu lot meg også få låne Martin Gore, (fra Depeche Mode)-plata, med litt depressive versjoner, som han hadde av noen sanger han hadde covret.
‘Counterfeit’, het vel den plata.
Men det var sånn at jeg lå på en madrass på gulvet der, tror jeg.
Ihvertfall så hadde jeg ikke så mye møbler og sånn, på det rommet jeg delte med søstra mi.
Så jeg ble litt sånn daff der, den sommeren jeg bodde der.
Og da hadde jeg ikke tatt på coveret, på den plata med Martin Gore.
Og da Cecilie så det, noen uker seinere, så eksploderte hun da, siden jeg ikke tok vare på plata like fint som en platesamler ville ha gjort det.
For jeg lot plata stå på gulvet, lent mot stereoanlegget, uten å ta på coveret.
Og da tilta Cecilie, for da kom det støv på plata osv. da.
Mens jeg var litt mer ‘laid back’, når det gjaldt sånne ting, for det var jo bare å børste støvet av plata, jeg hadde vel en sånn plate-børste osv., f.eks.
Men jeg var litt deprimert osv. den sommeren.
Jeg hadde møtt en finsk dame i Brighton osv., og hadde vært i bråk der og jobba i Drammen, på CC, men jeg kjeda meg i sommerferien i Drammen, og traff ingen jeg gikk bra med der, etter jobben osv.
Men men.
Så det var vel litt uvant å ikke bo på Bergeråsen vel.
Noe sånt.
Hvem vet.
Det var ganske kjedelig den sommeren vel.
Kanskje det var det, at jeg bodde hos farmora mi, som kunne være myndig, og også til og med gjøre seg morsk.
Og som alltid lagde mat for meg, og vekka meg osv.
Men jeg hadde ikke noe kontakt med noen kamerater den sommeren, 1989.
Og var bare en uke på ferie vel, i Brighton, allerede i juni.
Så juli og august ble litt kjedelige og tomme.
Så jeg var ikke helt på topp, den sommeren, husker jeg.
Det var ikke sånn som sommerne før, at jeg var en måned på ferie i Brighton, eller nærmere to uker i Sveits, f.eks.
Det kan ha vært fordi at denne sommeren jobbet jeg heltid, på CC Storkjøp, i Drammen, i kassa for det meste vel.
Og jeg bodde som sagt hos farmora mi.
Og hadde søstra mi og Cecilie Hyde veldig nærme innpå.
Unntatt når dem var på ferie, i mange uker i Spania da.
(Da de vel også var i Amsterdam og jobba med noe greier, mener jeg de prata om, og virker det som for meg, nå i ettertid).
Søstra mi var så sur på meg, da hu kom tilbake fra Spania, fordi jeg ikke hadde sendt henne penger.
Men det var noe hu tok med faren min.
Og jeg betalte et gebyr, på nesten 150 kroner, (av mine egne penger).
Men hu var sur på meg, fordi at faren vår bare ville sende henne 300 kroner.
Men det var vel mellom faren min og henne, mener jeg.
Så hu søstra mi er ikke helt god, vil jeg si.
Og da var hu 17 og et halvt, så hu var nesten myndig da.
Så hu har vel ikke så mye unnskyldning, vil jeg si.
Kanskje hun tror at jeg og faren min er den samme personen?
Klarer hun ikke å skille?
Hva vet jeg.
Hun har kanskje noen problemer.
Det er mulig.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Det hører vel med til historien, at jeg satt på den sangen, på full guffe, på stereoanlegget mitt, da tanta mi, Inger, fra Sande og i Jehovas Vitner, (som nå bor i Son), var på besøk, og skulle plukke plommer fra plommetreet til Ågot, med hennes velsignelse vel.
(Rett utafor vinduet til meg og søstra mi).
Jeg vet ikke hvorfor jeg satt på den sangen så høyt da.
Men jeg bodde jo der, den sommeren, så jeg reagerte kanskje på å få tanta mi på besøk.
For det ble kanskje for mange mennesker for meg.
For jeg var jo vant til å bo alene.
(Eller, det var vel kanskje det at hu tanta mi oppførte seg som om hu var hjemme der, som jeg reagerte på.
Jeg bodde liksom der, også plutselig dukka det opp ei tante, fra ingensteder, som oppførte seg som om hu bodde der da.
Så jeg kræsja nok litt med hu tanta mi Inger, fra Son, den sommeren.
Så sånn var det.
Hu gikk også for nærme, synes jeg.
Hu gikk liksom mellom meg og Ågot.
Og Ågot hadde nesten vært som en mor for meg, på 80-tallet.
Så begynner pluselig Inger å gå mellom oss, og spørre meg om ikke jeg er glad i Ågot osv.
For Ågot var så trist og lei seg, for ingen brydde seg om henne, sa Inger, at Ågot hadde sagt.
Men jeg ble litt fornærma over at Inger gikk så nærme.
For det var nesten som at hu gikk imellom en mor og en sønn da.
Og det skjønte nok ikke hu Inger, at hu fornærma meg da.
Så jeg bare svarte noe, mens huet mitt ble varmt da, litt av sinne, eller noe, at jeg ikke brydde meg noe om Ågot.
Men det var pga. måten hu spurte på, og at hu, tante Inger, gikk mellom meg og Ågot.
Og vi var vel ganske nærme, tror jeg, siden Ågot var nesten som en mor for meg, på 80-tallet.
Mens jeg ikke kjente hu Inger så bra.
Men det skjønte hu kanskje ikke selv.
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Vi får se).
Og de plommene, de var det noe galt med.
Ågot hadde fortalt meg at de var sure, så de burde jeg ikke spise av, eller noe.
(Jeg mener hu, eller noen andre, sa det var victoria-plommer?
Men det er mulig jeg husker feil).
Og hu pleide sjelden å plukke de vel.
Det samme med ripsen der, det var ikke sånn at jeg gikk og spiste av ripsen og plommene til Ågot.
Selv om jeg var vant til å spise moreller, (og noen ganger epler og vel også pærer vel), i hagen, da jeg bodde hos mora mi i Jegersborggate i Larvik, noen år før jeg bodde i Svelvik da.
Så det var liksom som at det var noe galt med de plommene og ripsen til Ågot.
(Ågot hadde ikke epler eller pærer f.eks., kun rips og plommer).
Seinere har jeg tenkt, om de hadde noen sex-slaver i kjelleren der, eller noe, og at det sluket som var i kjelleren der, at vannet som gikk i det sluket, gikk under det plommetreet, f.eks.
Hva vet jeg.
Men ting som min fars brødre sa og gjorde og reagerte, har fått meg til å lure på det, om de hadde sex-slaver i kjelleren der, på 60-70 tallet f.eks.
Men det skal jeg ikke si sikkert altså.
Dette har jeg skrevet om i ‘Kjeller’-tråden på VGD, som også er på bloggen.
Så sånn er det det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 5.
Og hu tante Inger.
Hu er ikke dattera til Ågot altså, bare for å få med om det.
Ågot hadde tre sønner.
Og Inger er gift med den yngste sønnen til Ågot, Runar.
Så det var ikke sånn at det var dattera til Ågot, som gikk mellom meg og Ågot.
Nei, det var svigerdattera til Ågot, som gikk mellom meg og Ågot.
Filletanta mi, blir det vel.
Så filletanta gikk nærmere enn farmora.
Da er det noe gæernt, mener jeg.
Ihvertfall når farmora mi, Ågot, nesten var som ei mor for meg, siden jeg bodde hos faren min.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 6.
De plommene og ripsbuskene til Ågot, de var også på nordsia av huset, forresten.
Det var kanskje litt rart?
Det var vel ikke der hekken rundt huset vokste best, for å si det sånn.
Eller husker jeg feil?
Hm.
Det var like ved det plommetreet, at Petter og Christian Grønli skulle ha meg til å gå inn i en trang snøhule, med hue først, en vinter på begynnelsen av 80-tallet.
(Men det ønska ikke jeg).
Det var sånn en annen gutt fra Bergeråsen, (sønn’ til Ruth Furuheim), døde i hagen til Petter og Christian forresten, et par år før vi leika og bygde snøhule, i hagen til Ågot.
Losby Arbeiderforening – Tore, Fogden og episoden på Østby gård (Buer/Fargerlid/Tønnesen)
Prolog: På den tida da det lakk for Unionen Ut i Leireskogen levde det en mann av Østby bondeætt med rykte for å gjør rett Han gikk god for 75 tønneland
Noen sier han en dag gikk fra forstanden Andre sier om ham han en dag gikk lei Man kan kall ham idiot, i blant mange andre navn, men man kan aldri kalle Tore Østby feig
Vers: Fogden kom til vanlig tid midt i Desember til et frostlagt juleforberedt Østbytun Før han fikk sitt øk steget av, en stemme til seg kjenne gav “Her ønskes ei velkommen fogd eller fut”
Fogden svarte uten å se en tilhører; “Jeg har her kommet i Unionens navn Jeg er Kongens representant, og vil Dem gi en reprimand, hvis De, min herre, ikke snart trer fram”
Tore Østby steg frem fra en låves skygge med sin velsmurte Krag-Jørgensen i sin favn Ropte: “Du taler gjevt, min venn, men du virker å ha glemt at du er på mitt, ikke Oscar den annens land”
“Min Herre, jeg vet godt hvis land jeg har ankommet Spørsmål er nok heller vet De hvor De bor?” Fogden spyttet og fortsatt: “De har utestående skatt Noe fra forrige halvår og i fjor”
Refreng: Mens vi legger våre kvinner, mens vi legger våre barn, ber vi om den dag de våkner opp i eget land Vi gravlegger våre brødre Vi gravlegger tapre menn Selvom de feilet oss så ga de oss en drøm Selvom de feilet oss så ga de oss en drøm
Vers: Fogden trakk pusten og begynte på ny setning Men ingen vet hvordan den setning ville ha lydt Gjennom hans øye kula fór Sendte ham englenes kor Et skudd mang en jeger siden på seg skrytt
Tore senket byttet sitt og så sin rifle Siden kalte han på sin lojale mann; “En kilde til irritasjon, den mannen var endestasjon for mitt samarbeid med Oscar den annen”
Med hjelp fra flere fikk Tore løftet opp fogden Spente han over den hest som han med ankom Hang fogden som en sekk med mel, ba til Vårherre for hans sjel, før Tore Østby ville sette punktum
“Min døde fogd, du gjorde mang en drittsekks ærend Ditt siste oppdrag skal du utføre for meg” Tok grep i luggen og sitt blad, rykket til, og inn i pannen skar initialene T.Ø og ordet “Nei!”
Refreng: Mens vi legger våre kvinner, mens vi legger våre barn, ber vi om den dag de våkner opp i eget land Vi gravlegger våre brødre Vi gravlegger tapre menn Selvom de feilet oss så ga de oss en drøm Selvom de feilet oss så ga de oss en drøm
Vers: Tore fikk svar, men først rakk vinter bli til sommer I mellomtiden levde han med sine menn Han var på jordet med sin sønn Marken ga løfter om sin lønn Et halvår rant fort bort i optimismens brønn
En julidag skulle bli Tore Østbys siste Han våknet av sitt fjøs som i full flamme sto Til lyden av kyras dødssang, skjenket han en siste dram før han befalte: “Sønn, ta løp mot Hammer bro!”
Tore tok stilling, siktet rifla mot skogslinja, tok ut to i Kongens klær med Kragens ild Et sted fra trærne ut det sang: “Gi opp, gi opp i Kongens navn, du er en, vi er tredve og flere til”
“Det var da faen til et leven lørdagsmorgen men til din oppfordring har jeg følgende svar: Jeg har samme tilbud til deg; snu dem rundt og gå din vei Hvis du vil leve, må du gi alt du har”
Refreng: Mens vi legger våre kvinner, mens vi legger våre barn, ber vi om den dag de våkner opp i eget land Vi gravlegger våre brødre Vi gravlegger tapre menn Selvom de feilet oss så ga de oss en drøm Selvom de feilet oss så ga de oss en drøm
Epilog: Skulle du en gang befinne deg i Lørenskog, kikk sør-øst der grensa mot Rælingen skrår Der ligg et staselig gårdsbruk, hvor man lev godt av jordens buk og den heter fortsatt Østby gård
Her er noen musikkvideoer jeg tok opp på the Jacaranda:
PS 2.
Det var litt blandet kvalitet kanskje, men den Dido-coveren, i video nr. 417 vel, den syntes jeg var ganske fin.
Men men.
Smaken er jo forskjellig.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det koster forresten bare £1 for en halvlitter bitter der, (altså ca. 9 kroner).
Også koster det £1.40 vel, for en halvliter Guiness, (altså ca. 13 kroner).
Men jeg er ikke så glad i bitter og mørkt øl, så jeg kjøpte en pint med Fosters som kosta £1.80 vel, som også er billig, det blir bare 16-17 kroner, eller noe.
Og da rakk jeg å høre mye musikk, for 16-17 kroner, vil jeg si.
For man må nesten ha en øl å drikke på, mens man sitter der, synes jeg.
Absolutt et sted som kan anbefales, spesielt hvis man liker live musikk, eller er f.eks. student eller arbeidsledig, og vil kjøpe billig øl.
Jeg tror ikke det er så mange steder som man får så (tildels) bra musikk og så god øl, for 16-17 kroner.
Så det stedet kan jeg anbefale.
Hvis man vil prate, så kan man sitte i 2. etasje, i noen sånne båser nesten.
Og så er det bardisk og biljard muligens og noen bord da, i første etasje.
Så det stedet, (som jeg leste om på nettet), ble jeg positivt overrasket over.
Jeg skal se om jeg finner mer om den klubben, på nettet.
En gang jeg var i Brighton, på språkreise, den sommeren jeg fylte 15.
Da klarte jeg å knuse en sånn melkeflaske.
En gang på kvelden da det var mørkt, og jeg hadde drukket litt.
Jeg så ut som jeg var 12 år, sa hun ene engelske hjelpelærerinna, hos STS, i Hove.
(Så hun trodde ikke noe på at jeg pleide å gå ut på byen, med noen svensker).
Men, jeg var på byen med noen svenske folk, (Fredrik fra Gøteborg, som jeg måtte dele rom med, som også var 15 vel), og noen andre svensker, som var 16-17 vel.
(For de svenskene hadde vært i Brighton, i en uke eller to allerede, og de dro meg med på byen, allerede fra første kvelden, som jeg var i England.
Og jeg ville jo være med de andre språkstudentene, (og ikke bare sitte hjemme hos vertsfamilien, og se på at han faren i vertsfamilien, satt og leste the Guardian), så jeg oppførte meg som de gjorde da, og ble med de og drakk og gikk på puber og barer osv.).
De spurte om jeg var ‘syntare eller hårdrockare’.
Jeg var ingen av delen, jeg hørte på listepop.
Men men.
Og da fikk vi kjøpt drinker.
(De svenskene kjøpte for meg).
Så skulle jeg ha mer og drikke.
Så hadde jeg ikke mer penger.
Så gikk jeg halvfull hjem for å hente penger, var det vel.
Og sang ‘God save the queen’, med the Sex Pistols, som jeg hadde hørt på TV, og lest om i Vi Menn vel.
Så knuste jeg noen flasker da, (en eller to), da jeg skulle hente penger.
For de flaskene stod på trappa, og det var mørkt, (så jeg bare hørte at de knuste).
Men jeg fikk høre det dagen etter, av hun indiske mora i vertsfamilien, (faren var britisk og leste the Guardian).
Og på den tida, så var de flaskene av glass, og ikke av plast, som det ser ut som om de er lagd av nå.
Så sånn var det.
Og hvordan smaker sånn melk?
Jo, den er lunka, så den passer ganske bra å ha på frokostblandinga, sånn som Weetabix, som vi fikk der.
(Og som jeg ikke skjønte hvordan jeg skulle spise, de første gangene).
Og den har et lag av snerk, eller fløte, eller hva man skal kalle det, på toppen.
Men engelskmenna drikker melka til frokost, og får ny melk dagen etter.
Men hvis dette hadde vært i Rimi, så hadde man nok strøket på intern-kontrollen.
For matvarene skal være kjølt ned også under transport.
Og det ser det ikke ut som at er tilfelle her.
(Og det husker jeg også, fra Brighton, fra 80-tallet, at om sommeren, så er den melka, som melkemannen kommer med, ganske halvvarm).
Her er den sangen som Espen Melheim, fra klassen min, på Berger skole og Svelvik ungdomsskole, ikke likte:
Dette var en sang jeg hadde hørt på Super Channel, som vi fikk på Bergeråsen, rundt 1988 vel, og dette var vel i 1989.
Så om jeg blir tullet med av noen fascist-mob i Norge, som ikke liker folk, som hører på musikk, som ikke er høyt nok på VG topp-20 lista?
Noe sånt.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det var ikke så høyt under taket, kan man se, på Bergeråsen.
Ihvertfall ikke på 80-tallet.
Men Espen Melheim, hadde ei søster, Trine Melheim, som holdt tale, for at vi skulle få Super Channel, på Bergeråsen.
Og det ble vel ca. 2/3 flertall, hos Bergeråsen Vel, for at vi skulle få Super Channel.
(Og vi hadde også Sky Channel i begynnelsen, men den ble kutta ut).
(Dette var det eneste vel-møte jeg var med på.
Som var et par år før vi fikk parabolantenne vel.
For det tok litt tid.
Og faren min betalte ikke vel-avgifta.
Så noen prøvde å få omvalg, siden jeg hadde vært der og stemt, hvis jeg skjønte noe jeg leste i Svelvikavisa vel, riktig.
Fra noen kommunister da antagelig).
Så jeg ble jo da påvirka av Super Channel.
Som et flertall på Bergeråsen ville ha.
Men ‘fascist-Espen’, (som jeg tror han må ha vært), reagerte, husker jeg, på musikken som jeg hadde hørt på Super Channel da, og så forstyrra ut, (han fikk liksom sjokk, og ‘frøys’ litt, som om han tenkte, at dette var noe alvorlig ‘synd’, som han måtte legge på hukommelsen, (og kanskje si videre seinere), men ikke si noe om til meg).
Jeg tror han kan være sånn, at han tror at musikken sniker seg inn i hodet ditt, og får deg til å stemme et eller annet parti?
Jeg vet ikke helt.
Men jeg tror at han er litt som en nerd og.
Og han skulle også ha meg med på en joggetur i skogen.
For han drev med orientering.
Men han var også sånn, at han var helt taus.
Han bare skulle ha meg med å løpe i skogen, men han sa ikke hvorfor.
Og jeg kunne se at han reagerte på den sangen, men han forklarte ikke hvorfor.
Så på Bergeråsen, så kunne du bare høre på VG-lista sanger, tror jeg.
Og knapt nok det.
Ihvertfall hvis Espen Melheim hørte det.
Så han tror jeg er fascist.
Og han kjenner Christell og Annika Horten og Anne Uglum osv.
Og det virka litt som at han kontrollerte de to siste en gang.
Hvem vet.
Det er mulig jeg tar feil og, og at han ikke er fascist, bare litt som en nerd, eller ‘dork’.
Litt kjedelig må man nok si at han var, ihvertfall.
Men jeg tenker på det her da.
For jeg har prøvd å sende e-poster dit Espen Melheim jobber, men jeg har ikke fått noe svar.
Det var vel et sted i Asker.
Og lillesøstra hans, (ikke Trine, men ei som var yngre, som kontakta meg en gang, på et utested på Berger), har heller ikke svart.
Så det kan kanskje være noe tull fra Melheim-familien.
Vi får se.
PS 2.
Så Bergeråsen er nok litt som en sånn veldig kristen bygd på Sørlandet eller Vestlandet, når man ikke får lov å høre på den sangen, som var på Super Channel.
Men dette var noe som bare skjedde en gang, som jeg kan huske.
At Espen Melheim gura sånn.
Det var etter at vi fikk Super Channel.
Og noen måneder etter at dette skjedde, så flytta jeg til Oslo.
Og faren min solgte leiligheten ‘min’.
Så jeg fant aldri ut av hva denne rare oppførselen til Espen Melheim kom av.
Det kan ha vært at Espen Melheim var under kontroll av Christell Humblen også, (min fars stedatter).
Det skal man vel ikke se bort fra.
Vi får se.
PS 3.
Jeg prøvde å kontakte Espen Melheim på nytt, gjennom firmaet han jobber i:
Google Mail – Espen Melheim/Fwd: Hei
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Espen Melheim/Fwd: Hei
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Mar 31, 2010 at 3:45 AM
To:
office@miros.no
Hei,
jeg prøver å få kontakt med en gammel klassekamerat av meg, og kamerat, eller 'kamerat', fra Bergeråsen, men han svarer ikke på em@miros.no, Espen Melheim.
Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe om Viggo Snowhill, eller Snoghøj, på bloggen.
Men nå har jeg jo skrevet en del om Berger, i det siste.
Og jeg flytta jo til Bergeråsen, i 1979, fra mora mi i Larvik.
Og min far ble sammen med Haldis Humblen, i 1980, og flytta ned til henne, i Havnehagen.
Så jeg var mye alene under oppveksten.
Og jeg ble litt mobba av Haldis sine to sønner.
Viggo Snoghøj/Snowhill, bodybuilderen, som var kanskje 10 år eldre enn meg.
Og Jan Snoghøj, naturmedisineren, som var kanskje 7-8 år eldre enn meg.
Jeg var jo en tynn gutt fra Larvik, og disse var veltrente klyser, vil vel kanskje noen ha kalt dem.
Men men.
Men Viggo flytta til Danmark, rundt 1981 eller 82 kanskje.
Så det var bare et par år, som jeg bodde på Bergeråsen, mens han bodde der.
Men han var ganske støtt tilbake på Bergeråsen.
Men jeg så jo ikke han så ofte, siden jeg bodde i Leirfaret, og ‘Haldis-familien’, bodde i Havnehagen.
Men en gang, så satt jeg på med Jan og Viggo, hjem fra Drammen, til Bergeråsen, var det vel.
Og da fortalte Viggo om sex-livet sitt, til Jan, mens jeg satt i baksetet, eller noe da.
Og jeg var kanskje 15-16 år da.
Noe sånt.
Så hørte jeg at Viggo sa at sex-livet med Grethe, (den danske flyvertinnen han bodde sammen med i Køge, i Danmark), var helt annerledes, enn hvordan sex-livet hans hadde vært på Bergeråsen.
På Bergeråsen, så hadde det visst vært sånn, at han bare sa ‘sug!’, til jentene, sa han til Jan, overhørte jeg, og så måtte de suge da.
Men sånn var det visst ikke med Grethe da.
Så jeg lurer på om Viggo kanskje var litt ufin mot jentene på Bergeråsen, da han bodde der?
Det tenkte jeg såvidt på nå.
Hvem vet.
Men Jan var nok også litt av en rundbrenner, for han hadde så mange kondomer under senga, på gutterommet sitt, da han var sånn 16-17 år, som Christell viste meg, da hu var sånn 8-9 år.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så disse tre barna til Haldis, de er alle ganske sånne morsomme typer, vil jeg si, som man kanskje kunne ha lagd tegneserie, eller noe, om.
De tror jeg kanskje hadde passa litt til det, muligens.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Den første jula, som faren min var sammen med Haldis.
(Det må vel ha vært jula 1980).
Så kjøpte jeg en Shakin’ Stevens-plate, til Jan, i platebutikken, i 2. etasje, på CC, i Drammen.
(For Haldis jobba i butikken ved siden av, dvs. el-butikken, og jeg var med faren min dit da).
Fordi jeg syntes at Jan og Shakin’ Stevens, de var litt av den samme, kule typen da.
De var begge liksom litt som Casanova, da.
Litt som Elvis.
Siden Jan hadde så masse damer og kondomer under senga.
Og han Shakin’ Stevens hadde så masse kvinnelige fans da.