PS.
Broren min var ikke så vant til å drikke, så mens jeg satt og drakk ved pianobaren, hvor det også var mange flyvertinner som stod like ved, husker jeg.
Så kom en dame bort til meg og sa at broren min var på do.
Ikke vet jeg hvorfor hu sa det.
Men han spøy regner jeg med.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
johncons123 – Video removed – Copyright Infringement
|
YouTube <no_reply@youtube.com> |
Wed, Mar 10, 2010 at 12:27 AM | |||||||
|
To: johncons123 <eribsskog@gmail.com> | ||||||||
| ||||||||
PS.
Fredløs er også en cover-versjon, oversatt til norsk.
Her er er originalen vel, med Johnny Cash:
PS.
Noe av det samme temaet som i denne sangen vel, (som jeg husker vi lærte på Torstrand skole, i Larvik, i 2. eller 3. klasse):
http://www.dagbladet.no/2010/01/12/nyheter/rokke/innenriks/9884289/#comments
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg mener å huske at Glenn Hesler en gang nynna på den sangen, i PS-et ovenfor, (da vi bodde på Ungbo).
(Og det ligna ikke han i det hele tatt, for han hørte ellers bare på utenlandsk heavy, mener jeg ganske sikkert å huske).
Og en annen gang, så sa Glenn Hesler ‘capiche’, på en megetsigende måte.
Kan det være noe Røkke/Vestlands-mafian.
Med Røkke og Gjeldsten og Glenn Hesler og stesøstra mi Christell Humblen og broren min Axel Thomassen osv.
Kan det være noe sånt som foregår?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er originalen, eller sorry, cover-versjonen, til Johnny Cash, av Nine Inch Nails sin sang ‘hurt’:
PS 2.
Onkel Martin og Grethe, som hadde den gården jeg jobba på, i 2005, Løvås gård, i Kvelde, de pleide å spille den sangen her, hele tida, så det er derfor jeg begynte å filme, for da kjente jeg igjen den sangen da.
Så sånn var det.
Så det er mye rart, det sikkert.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg måtte nesten også finne Nine Inch Nails sin versjon, sånn at folk ikke tror jeg tuller, når jeg skriver at Johnny Cash sin versjon, er en coverversjon, (selv om jeg ikke skal påstå at jeg har hørt Nine Inch Nails sin versjon så mange ganger før, akkurat):
PS 4.
Den enesten sangen jeg har hørt noe særlig på av Nine Inch Nails, er ‘Head like a hole’, som pleide å gå på MTV, den første tiden jeg bodde på Ungbo, på Skansen Terrasse.
De andre folka som bodde der, (Anne Lise, Per, Wenche og Jan-Arild (typen til Wenche), osv), de syntes ikke at jeg var noe tøff, siden jeg ikke digga heavy.
Men da vi satt i stua og jeg sa at jeg syntes den sangen var litt kul, så sa hu Wenche at jeg var den råeste av alle som bodde i Skansen Terrasse, på Ungbo der.
(Selv om jeg vel var den yngste av de som bodde på Ungbo da, og ihvertfall den tynneste, (jeg veide vel rundt 62 kilo, på den tida her, rundt skoleåret 1991/92, siden jeg bodde alene siden jeg var ni år, så klarte jeg aldri å bli noe kraftig, på Bergeråsen. Og jeg var vel 1.85 høy. Nå veier jeg vel rundt 100 kg, etter mange års jobbing i Rimi, med mye løfting, infanteriet og trening på helsestudio, etter at kneet mitt ble skada, da jeg spilte fotball, i 1995).
Her er den sangen, (selv om jeg ikke klarte å finne videoen, bare sangen):
Nå husker jeg at Christell bare likte en the Cure-sang, eller om det var en Nirvana-sang.
Det var visst ikke bra å like sånn musikk.
Det var vel da vi var på ferie på Geilo, jula 1989, vel, at jeg husker at hu sa det til søstra mi.
Men, sommeren 1988, så var jeg og tremenningen min Øystein Andersen, på språkreise i Brighton.
Og Christell og Pia, de var på språkreise i Bournemouth, samme sommeren.
Og da syntes jeg at house-musikk var artig, så jeg kjøpte en kassett(!), som var et samlealbum med house-musikk.
Og da sa søstra mi, (da vi alle fire var tilbake i Norge), at jeg måtte ikke si til Christell at jeg hørte på house-musikk, for Christell hadde blitt så forelska i en norsk gutt i Bournemouth, som hørte på house-musikk.
Så Christell var ikke sånn at hun bare syntes at mainstream-musikk var fint.
Neida, house-musikk var også fint.
Men ikke annen alternativ musikk, som the Cure, eller Nirvana.
Neida, bare house-musikk og mainstream-musikk og en Nirvana eller the Cure-sang, var fint.
Så jeg skjønner ikke helt det her, med at house-musikk var ok, men the Cure eller Nirvana, det var styggdom.
Men Christell har vel aldri vært kjent for å være så veldig smart heller.
Det er mulig.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Så av musikk jeg har hørt på, så hørte jeg på 70-tallet mye på faren min sin musikk, som var Beatles og Elvis og også noe 70-talls Bee Gees og Grease og alt sånt.
Og også Beach Boys.
Beatles og Beach Boys og The Kids og sånn, hørte jeg mye på rundt begynnelsen av 80-tallet.
Og da LP-plater mest.
Og så hørte jeg på Ti i skuddet-musikk og Radio 1-musikk, og Radio Luxembourg-musikk, (det siste noen ganger om natta).
Da pleide jeg å ta opp artige, eller ‘artige’ kasetter, som jeg hørte på, på walkman eller noen ganger i bilen til faren min, f.eks. da vi dro til Fredrikshavn og Skagen, jeg og Christell og Pia, og faren min, rundt 1984 kanskje, i faren min sin ganske nye, blå Mercedes, kjøpt ny i Tyskland, av faren min sjøl.
Så sånn var det.
Så hørte jeg på Hip-hop, dvs. Rock Steady Crew.
For Viggo Snoghøj/Snowhill, hadde tatt opp en hel 3 timers VHS-kassett, med musikkvideoer, fra MTV, i Køge i Danmark.
Og Christell og dem hadde ikke video.
Så Christell og Pia kom opp til meg, så så vi på tre timer med kule MTV-musikk videoer da.
I 1983 kanskje.
Noe sånt.
Og da var det en sang jeg syntes var kul, som het ‘Hey you the Rock Steady Crew’, som var hip-hop da, som var nytt da.
Skal jeg se om jeg finner den:
Og sommeren etter dette, som vel var sommeren 1984 da.
Så måtte jeg og søstra mi dra ned til Larvik, og bli med mora vår på camping-tur, sa faren vår.
For mora vår hadde truffet en italiener(!), som hadde en ‘campingbil’, dvs. en folkevognbuss.
Det var rundt bursdagen min, 25. juli 1984, kan jeg tenkte meg, og da fikk jeg Rock Steady Crew-kassetten, i gave av mora mi.
Den første natta, så lå vi alle fire, i folkevognbussen til han italieneren, i 40-åra vel.
(Han kjørte til et sted rundt Tønsberg vel, hvor man ikke kunne gjøre særlig annet enn å beskue danskebåten som kjørte til eller fra Oslo.
En fotograf tok bilder, mener jeg å huske).
Og mora mi ville ikke ligge ved siden av han italieneren, i folkevognbussen, om natta.
Så jeg måtte ligge ved siden av han.
(Dette er hovedgrunnen til at jeg ikke likte mora mi).
Så det endte med at han italieneren, begynte å ta meg på rompa der jeg lå i underbuksa, mellom han og søstra mi, (for å beskytte søstra mi. Mora mi lå lengst unna).
(Jeg gjorde ikke noe, for jeg tenkte at da beskytta jeg ihvertfall søstra mi, som bare var 12 år da.
Men mora mi var som ‘Quisling’.
Hu hadde bedt oss med på campingtur med en italiener, og så lot hu han italieneren misbruke ungene sine, og lot ungene sine ligge i mellom henne selv, en 35 år gammel dame, og en ganske feit og nok sikkert kåt italiener, som var godt oppi 40-åra vel.
Fy faen for en mor).
Også spurte han italieneren, om jeg spilte fotball, (for jeg var anspent og irritert på mora mi, så jeg spente muskla mine).
(Eller han sa at han kunne merke at jeg spilte fotball).
(Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, for jeg hadde aldri opplevd noe sånn her beføling før.
Og mora mi hadde jo svikta oss.
Så jeg prøvde å tenke på hva jeg skulle gjøre.
Men han slutta etter noen sekunder, så det var ikke så alvorlig.
Men det var kvalmende, og jeg likte ikke mora mi eller han italieneren, eller den her ferien.
Men jeg tenkte mest på å ikke la søstra mi ligge ved siden av han, for hu var ikke i puberteten enda engang da, sånn som jeg kan huske det.
Hun var fortsatt en liten jente da, sånn som jeg kan huske det.
Hun var mindre enn meg da liksom, eller hvordan jeg skal forklare det.
Lavere og litt tynnere og spedere vel.
Enda jeg var ganske tynn og spe selv, etter å ha bodd for meg selv, siden jeg var ni år.
Og han italieneren var en kraftig og fullvoksen mann da.
Og jeg veide kanskje 35-40 kilo, eller noe.
Så det var ikke så mye jeg kunne gjøre av motstand akkurat.
Jeg var litt redd for han her italieneren og, siden han var så svær og sikkert sterk da.
Så sånn var det).
Dette var nok avtalt med faren min, for han insisterte på at jeg skulle dra på den her turen.
Så sa jeg ikke noe, så slutta han italieneren å beføle rompa og låra mine.
Dagen etter, så kjørte vi til Lekeland, tror jeg det heter, i Skien vel.
Og vi kjørte altså innom en platebutikk, øverst til venstre, ved Torget i Larvik, hvor jeg spurte om de hadde Rock Steady Crew-kassetten, og det hadde de.
Så skulle vi absolutt til Lekeland.
Og jeg var 14 år, og søstra mi 12 og et halvt år.
Og vi var da vant til å være i Liseberg og Jugoslavia, og Tivoli i København og Legoland, og alt mulig sånt, mange år før.
Så det var jo helt idiotisk.
Jeg hadde jo bodd for meg selv, siden jeg var ni år.
Men jeg fikk ikke lov å gå for meg selv, i Lekeland.
Neida.
Jeg ville se på datamaskinene, alene.
Men da kom han italieneren, og dro meg med seg.
Så jeg og søstra og mora vår, måtte gå i en flokk da, pent ved siden av han italieneren.
Enda det var noe jeg og Christell osv., vel aldri gjorde, når det gjaldt foreldra våre.
Så det her var helt merkelig.
Så man kan lure på om foreldra mine var i noe italiensk mafia(?)
Jeg og søstra mi, vi så også han italieneren, en gang seinere, etter at mora vår ikke var sammen med han.
(Vi hata han italieneren).
Da så vi han, på en kafeteria, i Larvik, ved Torget, ovenfor en Narvesen kiosk der.
Vi bare spilte kronespillet vel.
Så spurte han om noe, men vi svarte vel knapt.
Vi fikk nesten litt hevn da, for vi var ikke noe hyggelige vel.
Det er mulig at jeg og søstra mi satt og spiste eller drakk brus der, også så vi han italieneren, at han satt ved et annet bord, en god del meter unna.
Så bare gikk vi ut da, og da han snakka til oss, da vi gikk ut, så spurte han om mora vår.
Men vi svarte vel ikke noe, vi bare gikk ut.
Vi bare dreit i han, må man vel si.
Så da fikk jeg vel kanskje litt hevn for den her rompe-befølinga hans, for jeg tror muligens at de andre voksne i kafeterian der, merka det.
Det er mulig.
Vi kryp ihvertfall ikke for han italieneren da, for da var han ikke sammen med mora vår lengre.
Så da var vi ikke noe høflig mot han, for vi likte han ikke da han var sammen med mora vår engang.
Så vi svarte vel ikke noe om hvordan det gikk med mora vår, vi bare gikk ut vel, uten å snakke med han italieneren som reiste seg fra bordet sitt og hasta bort til oss da, for å prate.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Når vi var i Larvik, hvor vi hadde bodd i mange år, så følte vi oss mer hjemme da, enn i en trang folkevognbuss, om natta, imellom Tønsberg og Sandefjord et sted vel.
Så det var nok ikke sånn at han turte å beordre oss, som var fra Berger, og på besøk i vår gamle hjemby Larvik.
Han satt ved et kafeteria-bord, og skravla med en annen mann vel.
Den gangen vi møtte han italieneren igjen, kanskje et år etter at vi så han den første gangen da.
Vi så han bare to ganger.
Ihvertfall så jeg han bare to ganger.
Og før vi dro på Lekeland, (den gangen vi var på campingtur, eller ‘campingtur’), så skulle han på do, eller på ‘do’, og ble borte ihvertfall en halv time, vil jeg si, som jeg og mora mi og søstra mi, måtte stå å vente, før vi skulle inn på Lekeland.
Så han italieneren var nok på en eller annen do for å ta ‘en stille Anders’, vil jeg tippe på.
Så sånn var nok det.
Så etter det så har jeg aldri egentlig likt Italia eller italienere så mye.
Men men.
Så sånn er nok det.
Så derfor holdt jeg heller med Tyskland, da det var VM-finale mellom Tyskland og Italia, en gang, husker jeg.
Enda den finalen var kjedelig, så jeg og Christian Grønli, som var på besøk vel, vi spilte heller fotball ute i hagen, i Leirfaret 4B.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart.
PS 2.
‘Italiensk campingbil’ med soveplass til to voksne og to barn i bredden, (barna har soveplass i midten, mellom de voksne som ligger på hver sin side):
PS 3.
Den Rock Steady Crew-kassetten var ikke så lang, tror jeg.
Så vi hørte på den mange ganger, i bilen, fra Larvik til Lekeland i Skien, og tilbake vel.
Jeg hadde sagt til søstra mi, at jeg likte ikke den her sangen, for jeg syntes den var døv, siden de sang om ‘baby brother’, osv., altså som i baby.
Og søstra mi virka enig.
Men da den sangen ble spilt i folkevognbussen, (eller ‘campingbilen’), for tredje gang vel, så proklamerte han italieneren, at han likte den her sangen best vel.
Og da vi kom hjem til Bergeråsen, så hørte jeg og søstra mi på kassetten igjen, hjemme hos meg, i Leirfaret, og så kom Christell opp, akkurat når den her sangen var på, som jeg ikke likte og som italieneren likte, og hun likte også den her sangen, sa hu da.
Så da så jeg vel bare litt rart på søstra mi, tror jeg.
Her er mer om dette, for den her sangen hadde jeg og søstra mi blitt enig at var den dårligste/treigeste sangen på Rock Steady Crew-kassetten:
