Stikkord: Musikk
-
Flashback til år 2006. (In Norwegian).
Nå fikk jeg flashback til år 2006.
Hun Lise Mikkelsen, som jobba på Arvato, fra Tønsberg.
Hun var alltid blid og hyggelig på jobben.
Hun jobba der, i litt over et halvt år vel.
Og jeg husker jeg hørte hun prata om, at hun pleide å være venninne med datteren til Jahn Teigen osv.
Selv om det var sikkert da hun var snørrunge, eller noe.
Men men.
Hun var alltid blid og hyggelig, som sagt.
Men siste dagen, da sa hun, at jeg måtte besøke henne i Tønsberg osv.
Hun sa også en av de siste dagene, at nå fikk jeg klare meg alene, (på den norske linjen, med mange danske samtaler), for nå dro hun hjem.
Hun klagde mye på de danske samtalene.
Men jeg holdt kjeft på den tida, for jeg ville ta det på min måte, som jeg hadde lært på Rimi osv.
Og da, var det ikke så ille, da hun jobba der.
Men alt i firma ble værre, da hun og Marianne Hoeksaas osv., dro hjem.
Ukjent for meg nøyaktig hva det var som gjorde det.
Men alt ble mye strengere osv., fra ca. juli 2006.
Og hun Charlotte Liljeblad, fra Sverige, hun bare slutta.
Jeg var på fest hos henne og søsterne hennes, og noen venninner av dem.
Det var Margrethe Augestad, fra Drammen, som dro meg med dit.
Jeg spurte de om de kjente noen i familien min, for de var fra Gullskogen.
Men de svarte ikke.
Så sånn var det.
Da ble hu venninna fra Gullskogen stille.
Hm.
Men men.
Men de Liljeblad-søsterne, de lukket ikke opp porten, fra eiendommen dems.
Så jeg måtte hoppe over et høyt gjerde, med pigger osv., da jeg skulle hjem.
I fylla.
Så det var litt risikabelt egentlig.
Men sånn var det.
Så derfor prata jeg ikke så mye med hun Charlotte Liljeblad, da hun jobba der.
Jeg prata ikke med noen der omtrent.
Untatt hvis det var ting med jobb.
For jeg ville holde de damene der litt på avstand, siden jeg hadde overhørt i Norge, i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.
Så ville jeg ikke blande noen damer inn i det.
Og jeg merka at jeg ble spionert på, av noen av ‘house-mates’-ene mine, i huset jeg bodde i, i Walton, osv.
Så jeg skjønte at det var noe som foregikk.
Så derfor prata jeg aldri til de damene på jobben, etter de to første månedene ca.
For da begynte jeg å merke den her spioneringa i huset i Mandeville St., i Walton, for alvor.
Så sånn var det.
Men hun Lise Mikkelsen, hun prata alltid til meg.
Så da måtte jeg jo svare da.
Så hun oppførte seg vanlig mot meg.
Men jeg prata aldri til hu, omtrent.
Det var bare sånn vane jeg fikk der.
Jeg var vel litt fucka opp og, siden jeg ikke skjønte hvorfor hverken politiet i Norge eller England, ville hjelpe, når jeg fortalte dem, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.
Så jeg gikk nesten inn i en tilstand, eller noe sjokk, eller noe.
For jeg har alltid trodd, at politiet skulle hjelpe folk, mot kriminelle osv.
Men det mener visst ikke politiet.
Jeg mener folk har rett til å få vite hva som foregår osv., i sånne og andre situasjoner.
Det er min mening i hvertfall.
Men men.
Men hun Lise Mikkelsen.
Da hun dro tilbake til Norge.
Den siste dagen.
Så var hun piss-nervøs, vil jeg si.
Og hun sa at jeg måtte besøke henne i Tønsberg.
Hun oppførte seg, som om hun holdt på å pisse på seg.
Eller, i hvertfall, så oppførte hun seg kjemperart.
Så hva som var grunnen til det.
For hun oppførte seg på en måte, i et halvt år.
Også plutselig, siste dagen, så oppførte hun seg helt rart.
På en måte som jeg tolka som kjempenervøs.
Men jeg kan ha tolka det feil.
Men jeg tolka det som at hun var så nervøs at hun holdt på å pisse på seg omtrent.
Noe rart var det i hvertfall.
Så hva det kan ha vært, det er vanskelig å si.
Men man kan ikke vite alt.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg husker på 80-tallet, da jeg nettopp hadde flytta til Berger og Sand, fra Larvik.
Da hadde jo Anita Skorgan og Jahn Teigen, en sang, som het Sara, eller noe, tror jeg.
Så det må antagelig ha vært hun barndomsvenninna til hun Lise Mikkelsen da.
Som nå er gift med en brite vel.
Som hun bodde sammen med i London RD., her i Liverpool, tror jeg.
Men men.
Sara Teigen, eller Sara Skorgan da.
Noe sånt, hvis jeg husker riktig, fra da jeg bodde på Sand osv.
Farmora mi hadde alle tre ukebladene.
Så jeg begynte å lese i de, når jeg hadde lest ferdig Donald og Fantomet og Aftenposten og Drammens Tidende.
Etter middagen osv.
For det var ordentlige vintre, på den tiden.
Med snøføyke osv.
Så det var ikke så artig å være ute alltid.
Så da leste jeg aviser og sånn etter middagen da.
For da var det ennå ikke internett.
Så sånn var det.
Jeg fant ikke noe sånn sang.
Kanskje jeg husker feil.
Men jeg fant en annen sang av de her to da.
Fra 80-tallet.
Selv om kanskje engelsk-uttalen ikke høres så bra ut nå.
Men jeg er kanksje litt snobbete, etter å ha bodd mange år i England.
Det er mulig.
PS.
Grunnen til at jeg kom på det her.
Det var fordi jeg husker hun Lise Mikkelsen fortalte fra da hun var snørris.
At da hadde datteren til Jahn Teigen, løpt rundt og ropt.
Vet dere hvem pappaen min er, vet dere hvem pappaen min er, Jahn Teigen!
Så hadde hun Lise gjort det samme da.
Vet dere hvem pappaen min er, vet dere hvem pappaen mine er, et eller annet Mikkelsen.
Så det var litt så dum historie, så det husker jeg enda da, når jeg leste om Jahn Teigen, på noe nettavis osv.
Så sånn var det.
-
Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).
Den her sangen, er fra 1984, stod det på YouTube.
Så det var vel i 1984 eller 85, som det her skjedde.
Stesøstra mi, eller dattra til Haldis, Christell Humblen, hun hadde en storebror, Viggo Snoghøj, som var norsk og nordisk bodybuilding-mester, for junior vel, og som hadde flytta til Køge i Danmark, for han hadde truffet en dansk flyvertinne der.
Viggo var også halvt dansk, han hadde en dansk far, men samme mor som Christell, Haldis Humblen.
På den tida her, så prata ikke jeg så mye med Christell, av en eller annen grunn.
Søstra mi bodde også der nede, Pia.
Og da prata jeg ikke så mye med henne heller.
Men, Viggo Snoghøj, (Nå Viggo Snowhill, som bor i USA, og søstra mi sier er en som en gigolo for en dame der).
Han bodde jo i Køge.
Og i Køge så hadde de MTV, på kabelnettet.
På Bergeråsen, så fikk vi jo ikke satellitt-tv inn på fellesanlegget, som de ble kallt, før i 1987, eller 88, var det vel.
Så sånn var det.
Og da fikk vi bare Sky og Super-channel.
Jeg fikk ikke MTV, før jeg flytta til Oslo, i 1989.
Men men.
Og det her var i 1985.
Så da var det gjevt, med en tretimers-kassett, med musikkvideoer, fra MTV.
Så da skulle Christell og Pia opp til meg da, for å se på den kassetten, for jeg hadde videospiller.
Det er mulig de hadde videospiller der nede, eller om den hadde blitt ødelagt.
Det var en episode rundt det og.
Men men.
Så så vi på musikkvideoene da, så syntes vi den Rock Steady Crew-videoen var kul.
For Hip-hop var nytt i 1985 da.
Så var det en annen gang, et par uker seinere, eller noe.
Da var Ulf Havmo, fra klassen, på besøk.
Også kallt ‘tømmerstokken’, av Geir Arne i klassen osv.
Nok om det.
Pia og Christell var det også.
(Ulf Havmo, lånte 300 kroner, av meg, før han slutta å være kamerat med meg, så han skylder meg noen penger fortsatt, fra 1986, eller noe.
Så det blir nok mye penger 300 kroner, med renter og renters rente, fra 1986.
Det er jo 22 år.
Men men.).
Og da så digga vi den sangen igjen da.
Rock Steady Crew.
Og da begynte Ulf å drite ut meg i klassen, for at vi hørte på den samme sangen flere ganger.
Men men.
Jeg husker at Hans Martin Fallan, dreit meg ut for at jeg bare satt hjemme.
Jeg gjorde vel ikke det, jeg spillte fotball og skøyt med luftgevær og dro ut med båten til Haldis, som hadde fatterns motor osv.
Men jeg var en del borte på Sand også, på ettermiddagene, hos farmora mi, og på jobben til fattern.
Så da jeg kom hjem til Bergeråsen, på kvelden, så hadde jeg vel fått dagens dose av gåing osv., så da satt jeg vel og så på TV, og spiste digg og leste avisa, og gjorde lekser, noen ganger.
Jeg skjønte ikke hva han mente.
Skulle jeg gå rundt på Bergeråsen og leike da?
Det var vel ikke noe gøy, når man var tenåring.
Det var mindre folk borte på Sand, så da kunne man gå å skyte med luftgevær der, når det var midt i uka, for da var hyttefolka i Drammen, eller hvor dem var.
Så skulle jeg gå ut, av leiligheten min, for å henge på Bergeråsen, når jeg hadde en hel leilighet selv, med TV, video, og stereoanlegg osv.
Og jeg syntes de folka var kjedelige på Bergeråsen.
Nei, det gadd jeg selvfølgelig ikke.
Det var jo ikke noe å finne på, på Bergeråsen.
Det var bare kjedelig, annet enn å dra på fjorden med båten da.
Det var jo ikke engang en butikk, eller en kiosk, på Bergeråsen.
Det er ikke så gøy å henge i gatene på Bergeråsen, hva er det man kan gjøre der.
Ikke lett å si.
Jeg så noen som skøyt måker med hagle på Ulvikfjellet en gang.
Jeg nevnte det for Karl Fredrik i klassen, han mente det kunne ha vært Hans Martin.
Det var ganske rart å stå nede på Ulvikstranda, og se på måkene seile halvdøde i sirkel ned ned mot vannet.
Men men.
Sånn var det.
Jeg lurer på om Christell og Hans Martin, som gikk i samme klasse, da kan ha baksnakka noe om meg.
For jeg tror Hans Martin må ha snakka med noen, om meg da.
Siden han begynte å bable, på en nesten hatsk måte, om at jeg bare satt hjemme.
Hvem vet.
Noe var det nok i hvertfall.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog